Samferdselsdata for Bergen Oversikt over et utvalg innsamlede data som har betydning for, og som beskiver, trafikkutviklingen i Bergen.

Transkript

1 Samferdselsdata for Bergen 2009 Oversikt over et utvalg innsamlede data som har betydning for, og som beskiver, trafikkutviklingen i Bergen. Dato: Utgave: Rev.dato:

2 Forord Denne rapporten inneholder samferdselsdata for 2008, med tilbakeblikk til historiske data fra og med 1990 der det har vært mulig. Noen tabeller er av plasshensyn redusert i forhold til å vise historisk utvikling. I de tilfeller kan en finne eldre data i utgavene fra tidligere år. Det er i liten grad gjennomført egne analyser og sammenligninger, eller knyttet konkluderende tekst til dataene som presenteres. Dette skyldes at brukerne av denne rapporten i de fleste tilfeller søker de konkrete tallene, og ikke bestemte delkonklusjoner der ett av flere mulige fokus er premissleverandør. Sammenligninger og tekstlige beskrivelse av det innsamlede datamaterialet er derfor begrenset til et minimum. Tallmaterialet er forsøkt presentert på en lettfattelig og selvforklarende måte, slik at leseren selv kan trekke sine egne konklusjoner. Vi henviser til rapportens kildehenvisninger dersom det skulle være behov for utdypende informasjon. SSB er i stor grad brukt som kilde. Det er å bemerke at nyeste tilgjengelig statistikk er brukt. Hensikten med rapporten er å samle samferdselsdata, som kan være nyttige i en planleggingssammenheng, på ett sted. Målgruppen vil først og fremst være planleggere av ulike typer samferdselstiltak innen offentlig og privat virksomhet, samt beslutningstakere på høyere nivå. Rapporten revideres årlig, og er utgitt fra I denne utgaven er det manglende data for noen tabeller. Dette gjelder antallet uformelle p- plasser for innfartsparkering, passasjertall for busstrafikken i Bergen og drosjetilbudet. Det er ikke gjort fremkommelighetsmålinger for kollektivtrafikken eter Fra 2008 er det derimot etablert en rekke nye tellepunkt for sykkel. Rapporten er utarbeidet av Faglig Koordineringsgruppe i Bergensprogrammet (FKG). Bergen kommune Byutvikling Hordaland Fylkeskommune Statens vegvesen Region Vest 2

3 INNHOLDSLISTE 1. Demografiske data Befolkningsutvikling Befolkningsutvikling for Bergen Befolkningsutvikling fordelt på bydeler Boligtall Sysselsettingsdata Arbeidsreiser/pendling Pendling Bergen og omegn Inn-/utpendling til/fra Bergen Biltrafikk Personbiler og biltetthet Veinettet Trafikktellinger i Bergen Bygrensen Trafikk til sentrum Trafikk i de gamle bomsnittene Trafikk i sentrum Trafikk utenfor sentrum Reisevaner Parkering Antall offentlig tilgjengelige parkeringsplasser Antall parkeringsplasser i P-hus Parkering på gategrunn Parker og reis- innfartsparkering Kollektivtransport Ansvar Kollektivtrafikk i Bergen Trafikkutvikling Beinvegen Trafikkutvikling NSB Trafikkutvikling for buss Sammenheng bil, buss, befolkning Framkommelighet Autoriserte drosjer i Bergen Sykkel Sykkeltellinger i Bergen Årsgjennomsnitt Sommergjennomsnitt Trafikksikkerhet Ulykkesutvikling Bergen Skadde og drepte fordelt på trafikantgruppe Ulykker fordelt på veikategori Skadde fordelt på skadegrad Luftforurensning Definisjoner og begrepsavklaring Måleresultater NO 2 Nitrogendioksid PM 10 Svevstøv Benzen Karbonmonoksyd

4 6.3 Helsevarsel Danmarksplass Rådhuset Piggfriandel Piggfriandel i Bergen

5 FIGURLISTE Figur 1 Befolkningsutvikling i Bergen, Kilde: Bergen kommune og SSB Figur 2 Relativ befolkningsvekst i bydelene i Bergen = Figur 3 Pendlingsandeler til Bergen kommune Figur 4 Pendling fra nabokommuner inn til Bergen. Kilde: SSB Figur 5 Pendling fra Bergen til nabokommuner. Kilde:SSB Figur 6 Utviklingen i bilhold/biltetthet i Bergen. Kilde: SSB. og Vegdirektoratet Figur 7 Antall personer per personbil Figur 8 Trafikkutvikling over kommunegrensen til Bergen. Kilde Vegdatabanken Figur 10 Relativ trafikkutvikling i de ulike bomsnittene. Kilde: Vegdatabanken Figur 11 Parkeringsplassene i Tabell 17 ligger innenfor disse avgrensingen Figur 12 Trafikkutvikling Beinvegen mellom Askøy og Bergen sentrum. Kilde: Hordaland fylkeskommune Figur 13 Trafikkutvikling NSB lokal. Kilde: NSB Figur 14 Registreringer av antall busspassasjerer i Bergen. Kilde: Bergen kommune Figur 16 Linjer der det er utført kjøretidsmålinger uke Figur 17 Gjennomsnittlig kjørehastighet inklusiv stopp, hele ruter morgenrush. Kilde: Statens vegvesen Region Vest Figur 18 Gjennomsnittlig kjørehastighet inklusive stopp, hele ruter ettermiddagsrush. Kilde: Statens vegvesen Region Vest Figur 19 Oversikt over sykkeltellepunkt i Bergen Figur 20 Ulykkesutviklingen i Bergen i perioden Kilde: Vegdatabanken Figur 21 Utvikling i antall skadde og drepte i perioden i Bergen. Kilde: Vegdatabanken Figur 22 Antall skadde og drepte fordelt på trafikantgruppe, i Bergen. Kilde: Vegdatabanken Figur 23 NO2 nitrogendioksid årsmiddel Rådhuset Figur 24 NO2 nitrogendioksid årsmiddel Danmarksplass Figur 25 PM10 svevestøv forurensingsepisoder Rådhuset Figur 26 PM10 svevestøv forurensingsepisoder Danmarksplass. Overskridelser av døgnverdi ved Danmarksplass er innenfor tillatte verdier av Forskriften for lokal luftkvalitet i sonen. Nasjonale mål vil fra 2010 ikke være nådd, dersom tiltak ikke settes Figur 27 PM10 svevestøv årsmiddel Rådhuset Figur 28 PM10 svevestøv årsmiddel Danmarksplass Figur 29 Piggfriandel i Bergen

6 TABELLISTE Tabell 1 Folketall i Bergen pr 31.12, Kilde: Bergen kommune og SSB Tabell 2 Befolkning fordelt på bydeler i Bergen. Kilde: Bergen kommune og SSB Tabell 3 Antall boliger i Bergen. Kilde: SSB Tabell 4 Personer per bolig i Bergen. Kilde SSB og Bergen kommune Tabell 5 Sysselsatte mellom 16 og 74 år pr 4. kvartal. F.o.m er nedre aldersgrense 15 år. Kilde SSB Tabell 6 Registrerte personbiler og biltetthet i Bergen. Kilde: SSB. Fra 2005, 2008 og 2009 er kilde Vegdirektoratet Tabell 7 Antall el-biler i Bergen og omegnskommuner Tabell 8 Vegnettet i km i Bergen pr Kilde: KOSTRA Tabell 9 Registrert ÅDT for snitt som representerer kommunegrensen til Bergen. *)Tall for Vallaheiene i 2004 og 2009, er beregnet. Kilde Vegdatabanken Tabell 10 Trafikktall i bompengeringen, retning MOT sentrum. Fra 2000 er det usikkerhet om tellesløyfene har fungert etter hensikten. Den store reduksjonen i sentrumsrettet trafikk fra 1999 til 2000 har derfor en usikker forklaring. Åpning av Nygårdshøydetunnelen kan også være en forklaring her. Kilde: Vegdatabanken Tabell 11 Trafikkutviklingen i bompengesnittene Tabell 12 Registrert ÅDT fra snitt i Bergen sentrum. Kilde vegdatabanken Tabell 13 Registrert ÅDT fra tellesnitt utenfor sentrum. Kilde Vegdatabanken Tabell 14 Reisevanedata for personer over 13 år. Kilde: RVU Bergen Tabell 15 Parkeringstilbud i Bergen sentrum. Korrigert fra tidligere rapporter Tabell 16 Antall offentlig tilgjengelige plasser i parkeringshus Tabell 17 Oversikt over offentlig tilgjengelige P-plasser på gategrunn i Bergen pr Tabell 18 Antall P & R plasser i Bergen pr Tabell 19 Antall uformelle P & R plasser Tabell 20 Trafikkutvikling Beinvegen i 1000 passasjerer. Kilde: Hordaland Fylkeskommune Tabell 21 Trafikkutvikling NSB Bergen lokal. Kilde: NSB Tabell 22 Millioner årlige busspassasjerer i Bergen. Fra 2008 har det ikke vært mulig å få trafikktall for antall kollektivpassasjerer Kilde: Bergen kommune Tabell 23 Noen nøkkeltall for den autoriserte drosjenæringen i Bergen. Kilde: Hordaland fylkeskommune Tabell 24 Registrerte syklister. Daglig gjennomsnitt hele året. Kilde: vegdatabanken Tabell 25Registrerte syklister månedene mai-september. Noen nye tellepunkt har bare tellinger for 3 og 4 mnd i Kilde: Vegdatabanken Tabell 26 Antall ulykker i Bergen i perioden Kilde: Vegdatabanken Tabell 27 Antall drepte og skadde i Bergen i perioden Kilde: vegdatabanken. 29 Tabell 28 Antall skadde og drepte fordelt på trafikantgruppe. Kilde: Vegdatabanken Tabell 29 Antall ulykker fordelt på vegkategori i Bergen. Kilde: Vegdatabanken Tabell 30 Antall skadde i Bergen fordelt på skadegrad. Kilde: Vegdatabanken Tabell 31 Måleresultater for NO2 nitrogendioksid i forhold til forskriftskravet om tiltak.. 31 Tabell 32 Måleresultater for PM10 - svevestøv i forhold til forskriftskravet om tiltak Tabell 33 Målt årsmiddel for Benzen på målestasjonene ved Rådhuset og på Danmarksplass Tabell 34 Målt årsmiddel for CO på målestasjonene ved Rådhuset og på danmarksplass Tabell 35 Antall dager/timer med ulik grad av forurensing. Kilde: Bergen kommune Tabell 36 Antall dager/timer med ulik grad av forurensing. Kilde: Bergen kommune

7 Tabell 37 Varslingsklasser som er benyttet i Bedre Byluft ved ulike midlingstider. Konsentrasjonsnivåene for alle komponenter er i µg/m Tabell 38 Piggfriandel trafikkarbeid i Bergen Tabell 39 Piggfriandel trafikkarbeid i Bergen sammenlignet med noen andre byområder

8 Bydeler i Bergen frem til Bydel 1 Bydel 2 Bydel 3 Bydel 4 Bydel 5 Bydel 6 Bydel 7 Bydel 8 Bydel 9 Bydel 10 Bydel 11 Bydel 12 Åsane Eidsvåg/Salhus Sandviken Arna Loddefjord Sentrum Laksevåg Landås Fyllingsdalen Fana Løvstakken Ytrebygda 8

9 Bydelene i Bergen fra Bydel 1 Bydel 2 Bydel 3 Bydel 4 Bydel 5 Bydel 6 Bydel 7 Bydel 8 Arna Bergenhus Fana Fyllingsdalen Laksevåg Ytrebygda Årstad Åsane 9

10 1. Demografiske data Kapitlet gir en beskrivelse av demografiske data for Bergen. I tillegg til å presentere data for befolkningsutvikling på kommunalt- og bydelsnivå. Her presenteres også sysselsettingsdata. 1.1 Befolkningsutvikling Befolkningsutvikling for Bergen Som vist i tabell 1 og figur 1 har det i perioden vært en generell og årlig befolkningsvekst i Bergen. År Folkemengde Tabell 1 Folketall i Bergen pr 31.12, Kilde: Bergen kommune og SSB Folkemengde i Bergen Folkemengde År Figur 1 Befolkningsutvikling i Bergen, Kilde: Bergen kommune og SSB 10

11 1.1.2 Befolkningsutvikling fordelt på bydeler Frem til hadde Bergen 12 bydeler, men har i dag åtte. I tabellen under er derfor befolkningen i dagens bydeler beregnet ut fra grunnkrets for årene frem til og med Arna Bergenhus Fana Fyllingsdalen Laksevåg Ytrebygda Årstad Åsane Ufordelt SUM Tabell 2 Befolkning fordelt på bydeler i Bergen. Kilde: Bergen kommune og SSB Arna Bergenhus År Fana Fyllingsdalen Laksevåg Ytrebygda Årstad Åsane SUM Figur 2 Relativ befolkningsvekst i bydelene i Bergen = Boligtall Arna Bergenhus Fana Fyllingsdalen Laksevåg Ytrebygda Årstad Åsane Ufordelt 57 SUM Tabell 3 Antall boliger i Bergen. Kilde: SSB 11

12 Arna 2,5 Bergenhus 1,7 Fana 2,6 Fyllingsdalen 2,4 Laksevåg 2,2 Ytrebygda 2,7 Årstad 1,8 Åsane 2,5 SUM 2,2 2,04 2,03 2,03 2,04 Tabell 4 Personer per bolig i Bergen. Kilde SSB og Bergen kommune 1.2 Sysselsettingsdata I dette kapitelet presenteres sysselsettingsstatistikk fra Bergen Sysselsatte Bergensere Arbeidsplasser i Bergen Tabell 5 Sysselsatte mellom 16 og 74 år pr 4. kvartal. F.o.m er nedre aldersgrense 15 år. Kilde SSB 1.3 Arbeidsreiser/pendling En arbeidsreise er en reise mellom bosted og arbeidssted. Pendling refererer her til at reiseavstanden mellom bosted og arbeidssted er relativt lang, og overskrider kommunegrensene Pendling Bergen og omegn 50,0 % 45,0 % 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Samnanger Os Sund Fjell Askøy Vaksdal Osterøy Meland Øygarden Radøy Lindås Austrheim Figur 3 Pendlingsandeler til Bergen kommune 12

13 1.3.2 Inn-/utpendling til/fra Bergen Pendling INN til Bergen fra nabokommuner Samnanger Os Sund Fjell Askøy Vaksdal Osterøy Meland Øygarden 0 Radøy År Lindås Austrheim SUM Figur 4 Pendling fra nabokommuner inn til Bergen. Kilde: SSB Pendling UT fra Bergen til nabokommuner År Samnanger Os Sund Fjell Askøy Vaksdal Osterøy Meland Øygarden Radøy Lindås Austrheim SUM Figur 5 Pendling fra Bergen til nabokommuner. Kilde:SSB 2. Biltrafikk Kapitlet gjengir blant annet utdrag av de årlige trafikktellingene som gjennomføres i Bergen. Videre presenteres resultater fra reisevaneundersøkelsene som ble gjennomført i 1992, 2000 og Det er kun resultater med høy relevans for en planleggingssituasjon som er tatt med i rapporten. Data om parkerings-situasjonen er også tatt med. 2.1 Personbiler og biltetthet Antall personbiler Bilhold pr Tabell 6 Registrerte personbiler og biltetthet i Bergen. Kilde: SSB. Fra 2005, 2008 og 2009 er kilde Vegdirektoratet 13

14 Personbilhold i Bergen pr innbyggere Personbilhold pr Bilhold hele landet Figur 6 Utviklingen i bilhold/biltetthet i Bergen. Kilde: SSB. og Vegdirektoratet Bergen Samnanger Os Sund Fjell Askøy Vaksdal Osterøy Meland Øygarden Radøy Lindås Austrheim Tabell 7 Antall el-biler i Bergen og omegnskommuner 3,0 Bergen Samnanger Os 2,5 Sund Fjell Askøy Vaksdal 2,0 Osterøy Meland Øygarden 1,5 Radøy Lindås Austrheim Figur 7 Antall personer per personbil 14

15 2.2 Veinettet Vegtype Kommunal veg Fylkesveg Riks- og europaveg Privat veg GS-veger kommunalt ansvar Tabell 8 Vegnettet i km i Bergen pr Kilde: KOSTRA 2.3 Trafikktellinger i Bergen Det gjennomføres tellinger på ulike nivåer i Bergen. Noen tellinger registreres automatisk og kontinuerlig gjennom hele året (nivå 1-tellinger), mens de periodiske tellingene som gjennomføres ved enkelte stasjoner går over 4 uker (nivå 2-tellinger). Med ÅDT menes den gjennomsnittlige døgntrafikk gjennom året, eller også summen av alle kjøretøy som passerer et tellepunkt i løpet av et år, delt på antall dager i året. 15

16 2.3.1 Bygrensen Det utføres ikke tellinger direkte på kommunegrensene. Det har derfor vært nødvendig å benytte tellinger som i størst mulig grad er representative. For de fleste retninger er dette uproblematisk. I sør er det benyttet tall fra Vallaheiene. Dette er ikke helt tilfredsstillende, siden det også er trafikk over Fanafjellet til Bergen. I tillegg er det fergetrafikk som ikke er medregnet her. År Rv 555 Harafjellstunn elen Rv 555 Sotra broen Rv 562 Askøy broen E 39 Nordhordlands broen Rv 566 Osterøy broen E 39 Valla-heiene E 16 Herland * Tabell 9 Registrert ÅDT for snitt som representerer kommunegrensen til Bergen. *)Tall for Vallaheiene i 2004 og 2009, er beregnet. Kilde Vegdatabanken Trafikkutvikling kommunegrensen ÅDT År Sotra broen Askøy broen Nordhordlands broen Osterøy broen Vallaheiene Herland Harafjellstunnelen Figur 8 Trafikkutvikling over kommunegrensen til Bergen. Kilde Vegdatabanken 16

17 2.3.2 Trafikk til sentrum Bomringen totalt Sentrumsrettet, totalt Figur 9 Trafikkutvikling i bompengeringen, retning MOT sentrum. Kilde: Vegdatabanken Bompengeringen er i denne sammenheng ringen rundt sentrum Bomringen totalt Sentrumsret tet, totalt Tabell 10 Trafikktall i bompengeringen, retning MOT sentrum. Fra 2000 er det usikkerhet om tellesløyfene har fungert etter hensikten. Den store reduksjonen i sentrumsrettet trafikk fra 1999 til 2000 har derfor en usikker forklaring. Åpning av Nygårdshøydetunnelen kan også være en forklaring her. Kilde: Vegdatabanken Bomringen totalt viser antall kjøretøy som daglig passerer bomstasjonene i retning MOT sentrum. Den sentrumsrettede trafikken er trafikk som, etter passering av bomstasjonene, kjører inn mot sentrum. Det vil si ned mot Sandviken i nord, i stedet for å kjøre Fløyfjellstunnelen, og inn i retning Bygarasjen i sør i stedet for Fløyfjellstunnelen. I vest regnes trafikken som passerer Puddefjordsbroen og kjører inn mot Nøstet, og tilsvarende for trafikken i Nygårdshøydetunnelen som tar av mot Nøstet og Bygarasjen (avhengig av retning). All trafikk gjennom stasjonen i Kalfaret er sentrumsrettet. Det gjelder også trafikken over Gamle Nygårdsbro Trafikk i de gamle bomsnittene N. Nygårdsbro Gml Nygårdsbro Gyldenpris Løvstakken Gravdal Sandviken Kalfaret Tabell 11 Trafikkutviklingen i bompengesnittene 17

18 Trafikkutvikling i bompengesnittene 1993=1,0 2,00 1,80 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 Nye Nygårdsbro Gamle Nygårdsbro Gyldenpris Løvstakktunnelen Gravdal Sandviken Kalfaret Figur 10 Relativ trafikkutvikling i de ulike bomsnittene. Kilde: Vegdatabanken Trafikk i sentrum Torget Bryggen Øvregt Christiesgt Nøstegt. Strandkaien Tabell 12 Registrert ÅDT fra snitt i Bergen sentrum. Kilde vegdatabanken Fra 2008 er det kommet på plass permanente tellesnitt i sentrumsgatene, slik at utviklingen kan følges langt bedre enn før. 18

19 2.3.5 Trafikk utenfor sentrum Skjold skiftet Nettun Hop Flyplassv n Trollhau gtunnel Vågsbot n Rv 546 Fana Fjøsangervn Straume vn Indre Arna Tabell 13 Registrert ÅDT fra tellesnitt utenfor sentrum. Kilde Vegdatabanken 2.4 Reisevaner I tabellene presenteres data fra reisevaneundersøkelsene i 2000, 1992 og Reisevaneundersøkelsene omfatter alle typer personreiser. En reise er her definert som enhver forflytning utenfor egen bolig, skole, arbeidsplass eller fritidsbolig, og uavhengig av forflytningens lengde, varighet, formål eller hvilket transportmiddel som brukes. En reise er her avgrenset etter dens formål. Dette betyr at en reise anses for å være avsluttet i det man kommer frem til og oppfyller reisens mål. Datasettet fra alle tre reisevaneundersøkelsene er fritt tilgjengelig. Her gjengis bare et lite utvalg av resultater. Bergen Antall reiser daglige reiser, Bergen 3,67 3,66 3,59 Førerkortandel i hele området 79% 86% 86% Førerkortandel Bergen 80% 85% 84% Andel med rabattkort for kollektivtransport i Bergen 36% 30% 36% Kollektivreiser pr person og virkedag i Bergen 0,43 0,43 0,45 Bilreiser per person og virkedag i Bergen 2,07 2,37 2,19 Gang-/sykkelreiser per person og virkedag i Bergen 1,03 0,82 0,87 Total reisetid per person og virkedag i Bergen (minutter) 56,4 61,3 68,4 Kollektivandel alle reiser (Bergen) 12% 12% 13% Bilandel alle reiser (Bergen) 57% 65% 59% Sykkelandel alle reiser (Bergen) 3% 3% 4% Gangandel alle reiser (Bergen) 24% 19% 22% Tabell 14 Reisevanedata for personer over 13 år. Kilde: RVU Bergen 19

20 2.5 Parkering Antall offentlig tilgjengelige parkeringsplasser Parkeringstilbud i sentrum På gategrunn I p-hus Boligsoneplasser Handicap-plasser SUM Tabell 15 Parkeringstilbud i Bergen sentrum. Korrigert fra tidligere rapporter Antall parkeringsplasser i P-hus Parkeringshusene i Bergen er både offentlig eid og privat eid. Det foreligger ingen offentlig tilgjengelig oversikt som viser hvor stor andel av plassene som til en hver tid er bortleid, men noe er kjent. P-hus Antall plasser Bygarasjen Byporten (Jægerbygget) Klostergarasjen Rosenkransgaten City-parkering P-hus Nordnes Nygårdsgaten Paleet P-hus Kongressenteret SAS-hotellet Bryggen Grieg parkering SUM Tabell 16 Antall offentlig tilgjengelige plasser i parkeringshus. Rosenkrantsgaten har i tillegg utleide plasser. Kilde: Bergen kommune. 1 Bergen Parkering regner P-huset i Solheimsgaten (83 plasser) og Birkebeiner senter (28 plasser) som gateparkering. Det er ikke gjort her. 2 Vi har ikke oppdaterte tall for HC-plasser i

21 2.5.3 Parkering på gategrunn I tillegg til private og offentlige parkeringshus, disponerer parkeringsselskapene et stort antall plasser på gategrunn. Dette er både offentlige plasser og plasser som leies ut etter avtale. Det er flere aktører på markedet. I tabellen er avgiftsbelagt overflateparkering fordelt på de ulike parkeringssonene i sentrum. Sonenr Sone Sone Sone Sone Sone Sone Sone Sone Sum Tabell 17 Oversikt over offentlig tilgjengelige P-plasser på gategrunn i Bergen pr Figur 11 Parkeringsplassene i Tabell 17 ligger innenfor disse avgrensingen Parker og reis- innfartsparkering Innfartsparkering er parkering for bil og sykkel tilknyttet stasjon/holdeplass, for videre reise med et kollektivt transportmiddel. En etablering av god parkeringstilgjengelighet til kollektivtransportområdene er et ledd i arbeidet med å øke antall reisende med kollektivtransport. Dataene under viser kun til antall innfartsparkeringer for bil. 21

22 Parkeringsmuligheter for sykkel er ikke tatt med. Det er begrenset med materiell som viser konkret antall P-plasser for bil og sykkel i Bergen. I Bergen er det bare få klare innfartsparkeringsplasser: Arna terminal, Åsane terminal, Birkelandskrysset, Vestkanten, Nesttun og ved Storavatnet. I tillegg er det noen plasser som delvis fungerer som innfartsparkering, som ved Oasen i Fyllingsdalen. Det er også innfartsparkering ved Sartor senter i Fjell kommune. Sted Antall plasser Arna stasjon Åsane terminal Birkelandskrysset Vestkanten Lagunen Nesttun Nesttun Stasjon Hjalmar Brantingsvei Storavatnet Straume (Sartor) Tabell 18 Antall P & R plasser i Bergen pr I tillegg til disse er det rapportert om flere uformelle plasser(se fotnote 4). Sted Antall plasser Nygård 5 Bensinst. v/åsane terminal 80 Trengereid 15 Tabell 19 Antall uformelle P & R plasser 3. Kollektivtransport Kapitlet tar for seg utviklingen i kollektivtrafikken i Bergen. I tillegg til tallmateriale for buss, presenteres det også data for drosjenæringen. For NSB presenteres persontrafikk mellom Bergen og Arna og Bergen og Voss. 3.1 Ansvar I en forsøksperiode på fire år, fra 2004 til 2007, hadde Bergen kommune ansvaret for forvaltning av transportsystemet i egen kommune. I dette ansvaret har lagt: Tilskudd-, ruteløyve og takstansvar for kollektivtrafikken innenfor Bergen kommune. Prioritering av investeringsmidler til øvrige riksveger i Bergen. Prioritering av investeringsmidler til fylkesveger i Bergen. Initiere og iverksette planlegging på vegsiden. Planoppgavene skal utføres av Statens vegvesen. Det er bare det første punktet som har berørt kollektivtrafikken direkte, men investeringer på riks- og fylkesvegnettet vil også kunne gi viktige bidrag til kollektivtransporten. Hordaland fylkeskommune har hatt tilsvarende ansvar for Hordaland forøvrig. I tillegg har fylkeskommunen i perioden hatt ansvar for skoleskyss, transportordningen for bevegelseshemmede, transportberedskap og drosjeløyver. Fra 2008 er forsøksperioden 3 Oppdatert fra Rapporten Innfartsparkering i Bergensområdet datert januar Dette er uformelle parkeringsplasser, og er et ca-tall. 22

23 opphørt, og ansvaret tilbake slik det var før Dette har hatt konsekvenser for rapporteringen. 3.2 Kollektivtrafikk i Bergen Trafikkutvikling Beinvegen Trafikkutvikling Beinvegen 450,0 400,0 350, passasjere 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 0, År Figur 12 Trafikkutvikling Beinvegen mellom Askøy og Bergen sentrum. Kilde: Hordaland fylkeskommune Beinveien 384,6 423,9 363,5 345,0 322,2 347,9 375,5 338,1 274,2 225,5 252,1 260,6 Tabell 20 Trafikkutvikling Beinvegen i 1000 passasjerer. Kilde: Hordaland Fylkeskommune Trafikkutvikling NSB Trafikkutvikling NSB Bergen lokaltrafikk 1600,0 1400, passasjere 1200,0 1000,0 800,0 600,0 400,0 200,0 0, NSB Bergen - Arna - Bergen NSB Bergen - Voss - Bergen Figur 13 Trafikkutvikling NSB lokal. Kilde: NSB 23

24 NSB Bergen - Arna - Bergen 798,3 847,9 735,7 775,0 772,8 769,7 794,5 801,1 836,1 858,7 897,9 894,5 NSB Bergen - Voss - Bergen 591,2 612,0 551,9 495,6 491,2 475,7 494,0 502,0 507,5 511,2 507,8 489,4 SUM NSB lokal 1389,5 1459,9 1287,5 1270,6 1264,0 1245,4 1288,5 1303,1 1343,6 1369,9 1405,6 1384,0 Tabell 21 Trafikkutvikling NSB Bergen lokal. Kilde: NSB Trafikkutvikling for buss Antall passasjerer i Bergen 40 Mill. årlige passasjere År Figur 14 Registreringer av antall busspassasjerer i Bergen. Kilde: Bergen kommune ,6 36,1 37,1 36,4 35,1 35,3 34,5 33, ,9 32,9 33,1 32,5 33,1 33,5 34,0 34,9 Tabell 22 Millioner årlige busspassasjerer i Bergen. Fra 2008 har det ikke vært mulig å få trafikktall for antall kollektivpassasjerer Kilde: Bergen kommune Sammenheng bil, buss, befolkning Vegtrafikk Befolkning Kollektivpassasjerer Figur 15 Relativ vekst i befolkning, vegtrafikk og kollektivpassasjerer. Fra 2008 har det ikke vært mulig å få trafikktall for antall kollektivpassasjerer 24

25 3.3 Framkommelighet Figur 16 Linjer der det er utført kjøretidsmålinger uke I tillegg ble det gjennomført supplerende målinger på - linje 2 Strandkaiterminalen Birkelundstoppen - linje 23 Busstasjonen Lagunen Birkelandskrysset - linje 30 Busstasjonen Fyllingsdalen Birkelandskrysset Det er også gjort målinger mellom sentrum og Straume på Sotra. På grunn av usikkerhet i resultatene skal disse gjennomføres på nytt i I 2006 ble målingene utvidet i tid, slik at en periode i hver ende av rushet også er med i målingene. De gjennomsnittlige hastighetene som er vist i figuren er derfor litt høyere enn de ville vært dersom målingene hadde vært direkte sammenlignbare. Det er ikke gjort fremkommelighetsmålinger for kollektivtrafikken etter 2007 i Bergen. 25

26 Km/t Linje 2 mot sentrum Linje 20 mot Lagunen Linje 31 mot Varden Linje 50 mot Lagunen Linje 80 mot Flaktveit Linje 80 mot Oasen Linje 90 mot Sletten Figur 17 Gjennomsnittlig kjørehastighet inklusiv stopp, hele ruter morgenrush. Kilde: Statens vegvesen Region Vest Km/t Linje 2 mot sentrum Linje 20 mot Lagunen Linje 31 mot Varden Linje 50 mot Lagunen Linje 80 mot Flaktveit Linje 80 mot Oasen Linje 90 mot Sletten Figur 18 Gjennomsnittlig kjørehastighet inklusive stopp, hele ruter ettermiddagsrush. Kilde: Statens vegvesen Region Vest 3.4 Autoriserte drosjer i Bergen Bergen vil i denne sammenheng si drosjeløyvehavere tilknyttet enten Bergen Taxi, Norgestaxi eller Taxi 1. Konsesjonsområdet for disse selskapene er Bergen, Askøy, Fjell og Sund. År (pr 31.12) Antall ordinære løyver Reserve løyver Totalt antall løyver Av disse Maxi-taxi Tabell 23 Noen nøkkeltall for den autoriserte drosjenæringen i Bergen. Kilde: Hordaland fylkeskommune 26

27 4. Sykkel 4.1 Sykkeltellinger i Bergen Automatiske sykkeltellinger ble startet i Bergen i Det er etablert automatiske tellinger i Fløen, på gamle Nygårdsbro, i Åsanevegen i Sandviken og på Puddefjordsbroen. I juni 2006 ble det oppdaget flere feil ved telleopplegget, slik at de registrerte tallene ikke var til å stole på. For 2006 og 2007 var det derfor bare pålitelige tall for Fløen og Åsanevegen (Sandviken). I 2008 ble det etablert flere tellesnitt. Fra 2009 er det nå fungerende tellepunkt Årsgjennomsnitt Tellesløyfene har tidvis vært ute av funksjon. Gjennomsnittet for året er derfor bare gjennomsnitt for de dagene sløyfene har fungert Fløen Sandviken Håvardstun Skjoldskiftet Kråkenes Kanalveien Fjøsangerveien Bjørgeveien 223 Puddefjordsbroen 528 Tabell 24 Registrerte syklister. Daglig gjennomsnitt hele året. Kilde: vegdatabanken Sommergjennomsnitt Her vises gjennomsnittet for månedene mai-september. For de nyeste tellepunktene som ble montert sommeren 2008, er det tatt hensyn til at de ikke hadde full funksjon hele sommeren Fløen Sandviken Håvardstun Skjoldskiftet Kråkenes Kanalveien Fjøsangerveien Bjørgeveien 269 Puddefjordsbroen 689 Tabell 25Registrerte syklister månedene mai-september. Noen nye tellepunkt har bare tellinger for 3 og 4 mnd i Kilde: Vegdatabanken 27

28 Figur 19 Oversikt over sykkeltellepunkt i Bergen 28

29 5. Trafikksikkerhet Kapitlet beskriver ulykkesutviklingen i Bergen og fokuserer på antall ulykker og skadde, og ulike karakteristika ved disse. Bare politirapporterte personskadeulykker er med Ulykkesutvikling Bergen Ulykkesutvikling Bergen Antall ulykker År Figur 20 Ulykkesutviklingen i Bergen i perioden Kilde: Vegdatabanken Bergen Tabell 26 Antall ulykker i Bergen i perioden Kilde: Vegdatabanken Antall skadde og drepte Bergen Antall skadde og drepte År Figur 21 Utvikling i antall skadde og drepte i perioden i Bergen. Kilde: Vegdatabanken Antall skadde og drepte Tabell 27 Antall drepte og skadde i Bergen i perioden Kilde: vegdatabanken.

30 5.1.1 Skadde og drepte fordelt på trafikantgruppe Skadde og drepte fordelt på trafikantgrupper Bergen Antall skadde og drepte 2009 År Fotgjengerulykker Sykkelulykker Motorsykkel inkl. moped Motorkjøretøy ekskl MC Figur 22 Antall skadde og drepte fordelt på trafikantgruppe, i Bergen. Kilde: Vegdatabanken. Trafikantgruppe Fotgjengerulykker Sykkelulykker Motorsykkel inkl. moped Motorkjøretøy ekskl MC Tabell 28 Antall skadde og drepte fordelt på trafikantgruppe. Kilde: Vegdatabanken Ulykker fordelt på veikategori Vegkategori Europa og riksveg Fylkesveg Kommunal veg Privat veg Ukjent Tabell 29 Antall ulykker fordelt på vegkategori i Bergen. Kilde: Vegdatabanken Skadde fordelt på skadegrad Skadegrad Døde Meget alvorlig skadde Alvorlig skadde Lettere skadde Tabell 30 Antall skadde i Bergen fordelt på skadegrad. Kilde: Vegdatabanken 5 Fra 2009 er det ny inndeling. Har slått sammen alvorlig og hardt skadde 30

31 6. Luftforurensning 6.1 Definisjoner og begrepsavklaring Kapitlet omhandler luftforurensningssituasjonen i Bergen. Her presenteres luftforurensningsmålinger fra målestasjoner i Bergen holdt opp mot kartleggings- og tiltaksgrensen gitt i forurensningsloven. Avslutningsvis presenteres statistikk om andelen bilister som kjører med piggfrie vinterdekk. Veitrafikk er en hovedkilde til luftforurensing i Bergen. I tillegg kommer fyring med ved og olje, samt utslipp fra industri og avfallsanlegg. Luftforurensingen kommer av ulike grupper forurensende stoffer. Rapporten fokuserer på nitrogendioksid (NO 2 ) og svevestøv. Svevestøv er betegnelsen på små partikler som holder seg svevende i lufta over kortere eller lengre tid. Den engelsk betegnelsen for svevestøv er particulated matter og betegnes gjerne som PM. PM 10 er partikler som er mindre enn 10 mikrometer og PM 2,5 er partikler som er mindre enn 2,5 mikrometer. I Bergen er det to målestasjoner for luftforurensing, en på Danmarksplass og en ved Rådhuset. Det presenteres data fra begge. 6.2 Måleresultater For første gang på fire år er forurensingsnivå av NO 2 - nitrogendioksid på Danmarksplass gått litt ned, fra 47,7 µg/m 3 i 2007 til 46,1 µg/m 3 i 2008, dvs. ca. 3 % reduksjon. Men samtidig er kravet i Forurensingsforskriften gjort strengere, fra 46 µg/m 3 til 44 µg/m 3. For andre år har dermed Bergen en overskridelse av forskriften, ved at nitrogendioksidmiddel for året 2008 er over kravet i grenseverdiforskriften. Bergen kommune vedtok i 2008 en tiltaksplan som beskriver tiltak for å bedre luftkvaliteten slik at kravene i Forurensingsforskrift om lokal luftkvalitet skal bli innfridd. Forurensing av svevestøv, PM10, gikk også litt ned, både når det gjelder årsgjennomsnitt og forurensingsepisoder. Målet om piggfriandel ble nådd i 2008, etter at det ble innført piggdekkgebyr i Bergen. I 2008 var piggfriandelens trafikkarbeid steget til 90,1 %. Tallene for 2009 er ca. 85 %, og tyder på at Bergen ligger under målsettingen om at 90 % kjører piggfritt. I 2008 var målestasjonen ved Rådhuset i drift 8724 timer (driftsregularitet 99,3 %), og målestasjonen ved Danmarksplass i drift i 8724 timer (driftsregularitet 99,3 %). Driftsregulariteten ved Rådhuset og på Danmarksplass har dermed vært svært god. Årsaken til den gode driftsregulariteten er at prosjektet har skaffet reserveinstrumenter som sikrer tilnærmet kontinuerlig drift NO 2 Nitrogendioksid Tiltakskrav 2009 for NO 2. (årsmiddel) Rådhuset - 36,6 35,6 39,2 32,1 31,0 31,0 30,5 42 Danmarksplass 44,4 46,7 43,7 45,6 47,2 47,7 46,1 41,1 Tabell 31 Måleresultater for NO2 nitrogendioksid i forhold til forskriftskravet om tiltak 31

32 Figur 23 NO2 nitrogendioksid årsmiddel Rådhuset Figur 24 NO2 nitrogendioksid årsmiddel Danmarksplass PM 10 Svevstøv Tiltakskrav 2005 for PM 10 (årsmiddel) Rådhuset 17,8 17,7 16,8 18,6 19,1 16,5 16,6 17,4 40 Danmarksplass 25,5 31,0 22,9 27,6 30,6 24,2 23,6 21,2 Tabell 32 Måleresultater for PM10 - svevestøv i forhold til forskriftskravet om tiltak. 32

33 Figur 25 PM10 svevestøv forurensingsepisoder Rådhuset Figur 26 PM10 svevestøv forurensingsepisoder Danmarksplass. Overskridelser av døgnverdi ved Danmarksplass er innenfor tillatte verdier av Forskriften for lokal luftkvalitet i sonen. Nasjonale mål vil fra 2010 ikke være nådd, dersom tiltak ikke settes Måleresultat µg/m3 Titaksutredning/Forskriftskrav 1/ µg/m3 PM10 - µg/m ,8 43,2 41, ,7 17,8 16,8 18,6 19,1 16,5 16, År Figur 27 PM10 svevestøv årsmiddel Rådhuset 33

34 Figur 28 PM10 svevestøv årsmiddel Danmarksplass Benzen Rådhuset Danmarksplass Tiltakskrav 2010 for Benzen (årsmiddel) μg / m 3 3,4 4,6 2,8 2,3 2,4 2,4 2,1 2,4 Tabell 33 Målt årsmiddel for Benzen på målestasjonene ved Rådhuset og på Danmarksplass Karbonmonoksyd Rådhuset Danmarksplass Tiltakskrav 2005 for CO (timeverdi) μg / m 3 3,4 4,6 2,8 2,3 2,4 3,2 Tabell 34 Målt årsmiddel for CO på målestasjonene ved Rådhuset og på danmarksplass 6.3 Helsevarsel Det sendes daglig ut helsevarsel til media om luftkvaliteten i Bergen. Tabellene under viser antall dager med ulik grad av forurensing for de to målestasjonene i sentrum. Fra 2006 er en gått over til å måle i antall timer Danmarksplass Forurensingsgrad 2002* 2003** *** Lite forurenset t 7626 t 7748 t 7701 t Noe forurenset t 871 t 748 t 704 t Mye forurenset t 186 t 173 t 171 t Svært forurenset t 39 t 55 t 49 t *) 6 mnd. **) 11 mnd. ***) 10 mnd Tabell 35 Antall dager/timer med ulik grad av forurensing. Kilde: Bergen kommune 34

35 6.3.2 Rådhuset Forurensingsgrad 2002* 2003** *** Lite forurenset t 8423 t 8381 t 8295 t Noe forurenset t 253 t 293 t 331 t Mye forurenset t 36 t 37 t 60 t Svært forurenset t 1 t 13 t 16 t *) 11 mnd. **) 11 mnd. ***) 10 mnd Tabell 36 Antall dager/timer med ulik grad av forurensing. Kilde: Bergen kommune NO 2 timemiddel PM 10 døgnmiddel PM 10 timemiddel PM 2,5 døgnmiddel PM 2,5 timemiddel Varslingsklasse Fargekode > 200 > 100 > 150 > 60 > Tabell 37 Varslingsklasser som er benyttet i Bedre Byluft ved ulike midlingstider. Konsentrasjonsnivåene for alle komponenter er i µg/m3 6.4 Piggfriandel Piggfriandel i Bergen Det er i de fem største byene i Norge satt en målsetning om 80% piggfriandel på kjøretøyene. Fra og med vinteren 1999/2000 ble det innført piggdekkgebyr i Oslo. Bergen innførte tilsvarende gebyr for sesongen 2006/2007. Tabellen og figuren viser at andelen kjøretøy med piggfrie dekk i Bergen har økt de siste årene. Gebyrordningen for kjøring med piggdekk i Oslo kommune ble avviklet fordi den statlige målsetningen om 80 % kjøring med piggfrie dekk i kommunen var nådd. Målinger foretatt etter avgiftens avvikling viser en markant nedgang i andelen kjøretøy med piggfrie dekk. Målingene utføres i februar hvert år. Piggfriandel i Bergen 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % År Figur 29 Piggfriandel i Bergen 35

36 Bergen 62,9 % 70,6 % 72,1 % 68,9 % 67,6 % 72,8 % 70,0 % 72,2 % 78,8 % 90,1 % 85,3 % Tabell 38 Piggfriandel trafikkarbeid i Bergen Bergen 72,1 % 68,9 % 67,6 % 72,8 % 70,0 % 72,2 % 78,8 % 90,1 % 85,3% Drammen 50,9 % 59,9 % 58,7 % 66,4 % 70,6 % 74,7 % 73,8 % 73,4 % 70 % Grenland 42,6 % 45,1 % 46,2 % 51,8 % Lillehammer 36,7 % 45,8 % 42,9 % 44,8 % 47 % Oslo 79,4 % 68,0 % 71,5 % 72,0 % 76,2 % 80,7 % 80,5 % 83,8 % 83,5% Stavanger 72,3 % 71,2 % 70,9 % 65,6 % 69,9 % 69,2 % 72,4 % 66,6 % 72 % Tromsø 7,1 % 11,5 % 8,5 % 8,7 % 18 % Trondheim 37,2 % 55,5 % 58,9 % 60,6 % 62,3 % 65,1 % 69,6 % 79,5 % 79,6% Kristiansand 60,0 % 54,4 % 62,5 % 65 % Tabell 39 Piggfriandel trafikkarbeid i Bergen sammenlignet med noen andre byområder 36

37 37

38 38