Økonomiplan Årsbudsjett 2014

Transkript

1 Økonomiplan Årsbudsjett 2014 Vedtatt av bystyret

2 ØKONOMIPLAN ÅRSPLAN OG BUDSJETT 2014 Vedtatt av Drammen bystyre Dette dokumentet inneholder rådmannens forslag til økonomiplan og årsbudsjett 2014, supplert med bystyrets vedtak av 26. november I forhold til tidligere versjon er det foretatt følgende endringer og suppleringer: Utskrift av møteprotokollen fra bystyrets budsjettbehandling inkl. oppdaterte talloppstillinger i samsvar med bystyret vedtak. Utskrift av møteprotokollen er trykket på gule ark foran i boken. Vedlegg 1 Endringer i programområdenes driftsrammer , vedlegg 2 Drammen kommunes lånefond - budsjett og vedlegg 3 Hovedoversikter i hht. budsjettforskriftens 12 er oppdatert i henhold til bystyrets vedtak.

3 DRAMMEN KOMMUNE UTSKRIFT AV MØTEBOK / Bystyret Saksnr: 145/13 Saksbeh. Roar Paulsen Arkivsaksnr. 13/ Org.enhet Plan og økonomi Møtedato Utvalg Bystyret ØKONOMIPLAN /ÅRSBUDSJETT 2014 Vedtak: ØKONOMIPLAN /ÅRSBUDSJETT Bystyret godkjenner Drammen kommunes økonomiplan for perioden a) Driftsbudsjett 2014 for Drammen bykasse vedtas slik det fremgår av vedlegg I til innstillingen. Rådmannen gis disposisjonsfullmakt innenfor vedtatt netto driftsramme per programområde. b) Investeringsbudsjett 2014 for Drammen bykasse vedtas slik det fremgår av vedlegg II til innstillingen. c) Budsjettrammen for Kontrollutvalget for 2014 fastsettes kroner, - inkl. kjøp av revisjonstjenester. d) Driftstilskudd til Drammensregionens brannvesen IKS for 2014 fastsettes til kroner. I tillegg kommer driftstilskudd på kroner til Drammen brannstasjon. e) Driftstilskudd til Vestviken 110 IKS for 2014 fastsettes til kroner. f) Driftstilskudd til Legevakta i Drammensregionen IKS for 2014 fastsettes til kroner. g) Driftstilskudd til Drammen Kirkelige Fellesråd for 2014 fastsettes til kroner. Tilskuddet fordeles til følgende: Drift kirkeformål Tilskudd kapital (godkjente investeringer 2013): Drift gravferdsformål Sum I tillegg dekker Drammen kommune 100 % av Drammen Kirkelige Fellesråd sin reguleringspremie. (Jfr. samarbeidspartienes forslag 12) Side 1 av 27

4 Sak 145/13 3a) Styret for Drammen Eiendom KF gis fullmakt til å fastsette endelig budsjett for 2014 og forestå salg av eiendom innenfor de rammer og forutsetninger som fremgår av del b) Investeringsbudsjett 2014 for Drammen Eiendom KF vedtas slik det fremgår av vedlegg III til innstillingen. 4. Styret for Drammen Drift KF gis fullmakt til å fastsette endelig budsjett for 2014 innenfor de rammer og forutsetninger som fremgår av budsjettfremleggets del og vedlegg IV til innstillingen. 5. Styret for Drammen Kjøkken KF gis fullmakt til å fastsette budsjett for 2014 innenfor de rammer og forutsetninger som fremgår av budsjettfremleggets del Styret for Drammen Parkering KF gis fullmakt til å fastsette budsjett for 2014 innenfor de rammer og forutsetninger som fremgår av budsjettfremleggets del og vedlegg IV til innstillingen. 7. Styret for Drammensbadet KF gis fullmakt til å fastsette budsjett for 2014 innenfor de rammer og forutsetninger som fremgår av budsjettfremleggets del og vedlegg IV til innstillingen. 8. Budsjett 2014 for Drammen kommunes lånefond vedtas slik det fremgår av vedlegg 2 til økonomiplan I samsvar med forslag til investeringsbudsjett fastsettes en låneramme for 2014 til investeringsformål på kroner : a) Drammen bykasse kr b) Drammen Eiendom KF kr c) Drammen Drift KF kr d) Drammen Parkering KF kr e) Drammensbadet KF kr Rådmannen gis fullmakt til å godkjenne lånevilkårene for nye lån som ligger innenfor de vedtatte rammer. Rådmannen gis dessuten fullmakt til å godkjenne lånevilkårene ved refinansiering av tidligere opptatte lån. 10. Det settes en låneramme for Startlån (til videreutlån) på kroner Rådmannen gis i tillegg fullmakt til å refinansiere inntil kroner av lånerammen for 2013 i Husbanken. 11. For inntektsåret 2014 fastsettes den kommunale skattøren for inntekts- og formuesskatt i Drammen kommune lik de maksimalsatser Stortinget vedtar. Side 2 av 27

5 Sak 145/ Endringer i kommunale betalingssatser og gebyrer for 2014 vedtas i samsvar med spesifikasjonene i vedlegg V til innstillingen. Hvis ikke annet er spesifisert, justeres gebyrsatsene med 3,0 prosent. 13. Bystyret gir rådmannen fullmakt til å etablere samarbeidsprosjekter for byutvikling med offentlige og private utbyggere innenfor en ramme på 15 millioner kroner per år i perioden Prosjektene baseres på samfinansiering med aktuelle samarbeidspartnere, men midler kan også benyttes til forberedende planarbeid og eiendomserverv. De konkrete bevilgningene fastsettes i forbindelse med behandlingen av tertialrapportene. 14. Drammen kommune slutter seg til forslaget til justert gebyrregulativ for Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen fra , jfr. vedlegg 13 til økonomiplan Drammen kommune slutter seg til forslaget til justert selskapsavtale for Legevakta i Drammensregionen IKS, jfr. vedlegg 14 til økonomiplan Side 3 av 27

6 Sak 145/13 Tilleggsforslag fra samarbeidspartiene (Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig folkeparti) Programområde 01 Barnehage Vedtak 1: Kommentar: Med bakgrunn i suksessen med gratis kjernetid, og den høye andel barn i bydelene som går i barnehage, ønskes det å se på hvordan vi bruke erfaringene opparbeidet her for å øke antall barn i barnehagene i hele byen. Vedtak: Rådmannen bes fremme sak om tiltak som kan settes inn for å få flere barn i barnehagene i Drammen. Programområde 02 Oppvekst Vedtak 2: Kommentar: I Drammen er det mange ulike foreninger som på forskjellige måter gjør hverdagen lettere for familier som lever i fattigdom. Kommunen har og ulike forebyggende tiltak, det er tiltak for å støtte familien gjennom hverdagen og tiltak for å hjelpe de ut av situasjonene de befinner seg i. Det er viktig at Drammen bystyre sikrer at alle gode krefter jobber sammen for på best mulig måte å hjelpe familiene det gjelder. Vedtak: Rådmannen bes om å fremme sak som belyser hva som gjøres for å hjelpe familier i fattigdom og hvilke forbedringstiltak som kan settes inn. Saken skal bla. evaluere tiltak kommunen selv gjennomfører, tiltak de støtter økonomisk og hva frivillige organisasjoner gjør. Gode eksempler fra andre kommuner bør vurderes. Vedtak 3: Ressurskrevende tjenester redusert kompensasjonskrav. Rammen styrkes med kr 1 mill. for å kompensere for reduserte statlige bevilgninger slik at tjenesten opprettholdes. Vedtak 4 Det bevilges kr. 2,6 mill. for fortsatt å kunne ta i mot 15 enslige mindreårige flyktninger pr år. Rammen økes tilsvarende. Side 4 av 27

7 Sak 145/13 Vedtak 5: Barnas stasjon. Bidraget til Barnas stasjon økes med kr ,- ved styrking av rammen. Programområde 04 Byutvikling. Vedtak 6: Rådmannen bes fremme sak hvor kommunen utreder mulige kollektiv- og bybanetraseer som binder kommunene sammen i et Buskerudby-perspektiv. Hensikten er å holde progresjon i planene om bedre fremkommelighet for kollektivtrafikken. Det er ikke ønskelig å omgjøre viktige transportårer til egne kollektivfelt før et helhetlig alternativt veinett er på plass. Vedtak 7: Rådmannen bes om å legge fram en sak som viser hvordan kommunen aktivt kan drive strømbesparende tiltak. Saken skal vise hvordan etablerte og nye teknologier for strømsparing kan gjøre kommunen kostnadseffektiv og miljøvennlig. Det oppfordres til å bruke fylkets kompetanse i utviklingsavdelingen for å få innspill til utviklingen av ny teknologi, som for eksempel strømproduserende matter av typen Waydip. Programområde 05 Helse og omsorg. Vedtak 8: Kommentar: Fokus i Helse og omsorgspolitikken er livskvalitet og mestring for brukerne i vår kommune, og våre brukere skal ha en forsvarlig tjeneste fra kommunen. Et av målene med Samhandlingsreformen er at innbyggerne skal kunne bo hjemme lengre. Her er rehabilitering et viktig satsningsområde hvor vi må lykkes og som er et prioritert område i Vi skal ha fokus på rask og riktig rehabilitering for pasienter som blir skrevet ut av sykehuset slik at de kan flytte tilbake til hjemmet sitt etter opptrening. Drammen har en god omsorgssektor, og Drammen kommune leverer en effektiv tjeneste. For å oppnå gode tjenester er det viktig med fleksibel og riktige innsats til rett tid, og vi støtter rådmann i arbeidet med en løpende tjenestetilpasning slik at vi kan oppnå mer omsorg innenfor rammene. Brukerens behov skal alltid stå i sentrum. Tilpasning og god administrasjon betyr også mer brukerkontakt, og Rådmannen bes om å fortsette arbeidet med å styrke ledelse og organisasjonsutvikling i tjenesten. Vi ser behov for flere omsorgsboliger med og uten betjening, og som en hjelp til en mer effektiv arbeidsdag for de ansatte, er det viktig at Drammen Eiendom har fokus på å kjøpe boliger i nærheten av hverandre. Dette vil minske transporttiden mellom hver bruker. Side 5 av 27

8 Sak 145/13 Vi ser fram til et formalisert samarbeid med frivillige organisasjoner innenfor helse, sosial og omsorg. Velferdsteknologiske hjelpemidler er et egnet virkemiddel for å tilpasse omsorgstilbudet ut fra den enkeltes behov, hvor målet er å tilby gode kommunale helse- og omsorgstjenester. Foreslått investeringsramme dekker dette. Vedtak: 1. Gebyr for trygghetsalarm økes ikke i 2014 og blir derved samme gebyr som i Rammen økes med kr 10 mill. som reserve for å møte uforutsette hendelser. Vedtak 9. Rådmannen bes fremme sak om hvordan skape mer daglig aktivitet og deltagelse for brukere på sykehjem, omsorgsboliger og daghjem. Et vurderingsmoment er utvidet engasjement for aktivitetskoordinator. Vedtak 10: Rådmannen bes fremme sak om muligheter for hvordan pensjonister med fagutdanning, som ønsker å jobbe i kommunen, kan inkluderes i vikarordningen. Programområde 06 Kultur. Vedtak 11: Det bevilges kr ,- til 17. mai komiteen for ekstra aktiviteter i forbindelse med Grunnlovsjubileet som en engangsbevilgning. Vedtak 12: Følgende legges til grunn for driftstilskuddet til Drammen kirkelige fellesråd: 1. Driftstilskuddet skal i 2014 gjennomføres ihht. tab. 5 (Rådmannens tekstforslag). Uendret samlet ressursbruk religion og livssyn. Deflatorregulert. I tillegg dekkes 100 % av reguleringspremien for pensjon med økning av rammen. Forslag: (Justert forslag til vedtak pkt. 2g i rådmannens innstilling) Driftstilskudd til Drammen Kirkelige Fellesråd for 2014 fastsettes til kroner. Tilskuddet fordeles til følgende: Drift kirkeformål Tilskudd kapital (godkjente investeringer 2013): Drift gravferdsformål Sum ,- Side 6 av 27

9 Sak 145/13 I tillegg dekker Drammen kommune 100 % av Drammen Kirkelige Fellesråd sin reguleringspremie. 100 % dekning av reguleringspremie er beregnet å gi et salderingsbehov på kr I løpet av 2014 utredes ny ordning i samarbeid mellom kommunen og kirken. Saken behandles politisk gjennom komiteen til bystyret. 3. Drammen kommune inviterer Den norske kirke til å bli med og søke om å bli prøvekommune for prosjekt statlig finansiering. Vedtak 13: Megabandet gis en tilleggsstøtte på kr ,- til instruktørstøtte ved økning i rammen. Vedtak 14: SIF IFU gis en tilleggsbevilgning på kr ,- til instruktørstøtte ved økning i rammen. Programområde 10 Politisk styring. Vedtak 15 Bydelskonferanser: Rådmannen bes om å legges fram en sak hvor det utredes alternative modeller til bydelskonferansene, som kan gi et mer levende bydelsdemokrati. Programområde 11 Vei, natur og idrett Vedtak 16. Styrket veivedlikehold: Veivedlikeholdet styrkes med kr 3 mill. med samme prioritering som i Rådmannens forslag slik at noe av etterslepet blir tatt igjen. Vedtak 17: Rådmannen bes om å legge fram sak hvor kommunen utreder tiltak for å redusere veisalting. Vedtal 18: Det bevilges kr ,- ved økning i rammen for å sikre full utbetaling av refusjon hallleie for unge brukere. Side 7 av 27

10 Sak 145/13 Vedtak 19. Idrettsanlegg: Forutsetninger: Fremtidig utbygning av idrettshaller og andre anlegg som kan betjene skolene skal fortrinnsvis baseres på sambruk skole/idrett. Skolebehovene er prioritert. Anleggsutbygging må baseres på rimeligere prosjekter enn i dag, hvis ikke spesielle behov tilsier noe annet. Budsjetterte investerings rammer for idrettsanlegg må følge samme praksis som for øvrige kommunale investeringer i bygg og anlegg. Husleieberegning for idrettsanleggene skal følge samme praksis som for øvrige bygg og anlegg i kommunen. Rimeligere idrettsanlegg Rådmannen bes fremme sak om utvikling av modeller for om mulig å bygge rimeligere idrettsanlegg enn det Drammen gjør i dag. Utredning av IK/OFS investeringsmodell. Rådmannen bes fremme sak om OFS modell kan legges til grunn for samarbeid om finansiering og drift av enkelte utvalgte fremtidige idrettsanlegg. I saken må det legges til grunn at samarbeide skal baseres på bindene avtaler mellom partene og at det er Drammen kommune som i utgangspunktet står som eier av anlegget. Foreslått tillegg i investeringsbudsjettet. Investeringsbudsjettet i 2014 styrkes med kr 1 mill. for å sikre planlegging og oppstarts bevilgning til prioritet 1 anlegg. Øvrige investeringer legges inn i investeringsrammene ved behandlingen av Budsjett og økonomiplan basert på bystyrebehandlet Idretts- og friluftslivsplan, Skolebehovsanalyse 2014 og sak om OFS modell. Tilbakemelding gis i 1. tertial Prioriterte anlegg i Økonomiplanperioden. 1. Paralellplanlegging av de nye hallene ved skolene Brandengen, Øren og Fjell (del av Fjell 2020). Iverksetting først av den hallen som er klar til å startes opp først. Mål tas i bruk i løpet av Oppstarts midler i De øvrige hallene forutsettes åpnet i løpet av økonomiplanperioden. Ny Ørenhall forutsettes brukt både av Børresen og Øren skole. 2. Øren kunstgress og is. Mål: Tas i bruk i Oppstartsmidler i Fotballhall Åssiden. Forutsettes å kunne brukes som gymsal for skolen uten ekstra påbygg. Mål:Tas i bruk mot slutten av økonomiplanperioden. 4. Interkommunalt kunstgress/is på Konnerud. Mål: Oppstarts bevilgning i Side 8 av 27

11 Sak 145/13 5. Andre føringer: Treningshall for isidretter avklares i Planlegging av Nye Marienlyst skal skje i nært samarbeid med idretten representert ved DIR og Bik. Ny friidrettsbane må tas i bruk før den gamle nedlegges. Drammenshallen skal betjene skoler og idretten til ny hall er reist. Vedtak 20: Strømsgodset IF er en av byens beste omdømmebygger. Etter suksessen i eliteserien har Strømsgodset mulighet til å kvalifisere seg til Champion League-spill i Dette vil kreve en del tilpassing og tilrettelegging på Marienlyst stadion for å tilfredsstille kravene fra UEFA. Det er viktig for klubben og byen at Strømsgodsets hjemmekamper kan spilles på Marienlyst stadion. Rådmannen bes derfor å gå i dialog med Strømsgodset Toppfotball for å komme frem til løsninger så SIF kan spille sine hjemmekamper på Marienlyst Stadion. Eventuell sak om økonomisk støtte legges frem for Formannskapet. Vedtak 21: Videreføring av tilbudet til barn og unge på Killingen og fornyelse av leieavtalen Kirkens bymisjon, Drammen og Opland Turistforening og Buskerud Idrettskrets driver et godt arbeid for barn og unge, spesielt vanskeligstilte, på Killingen. Bystyret ber om at rådmannen i samarbeid med Drammen Eiendom KF legger til rette for å videreføre dette verdifulle opplegget for barn og unge. Vedtak 22: Under nærmiljøanlegg og lekeplasser skal det presiseres at midlene også kan disponeres til anlegg og lekeplasser i natur. Vedtak 23: Under sammenhengende turveier langs Drammenselva presiseres det at midlene også kan brukes til å styrke turtraseene fra elva og ut mot grønn struktur/markaområdene. Vedtak 24: Det legges fram en sak som viser planer for igangsetting av et kartleggingsarbeid som skal avdekke sårbare arter og naturtyper i kommunen. Kartleggingen skal danne grunnlag for en handlingsplan for ivaretakelse av sårbare arter og naturtyper. Side 9 av 27

12 Sak 145/13 Programområde 12 Grunnskole. Vedtak 25: Det legges til grunn til at statlige midler til Fjell 2020 benyttes til ulike tiltak på Galterud som leksehjelp, økt sosialpedagogisk innsats og fritidskoordinator. Det utredes og testes hvordan en fritidskoordinator kan fungere som et bindeledd mellom skolen og det frivillige til det beste for barn og unge på Fjell. Ordningen skal evalueres etter to år. Vedtak 26: Det settes av ,- til leksehjelp på Marienlyst ungdomsskole. Økt ramme. Vedtak 27: Rådmannen bes fremme sak om forsøk på nivådeling i basisfagene. Vedtak 28: Rådmannen bes fremme en sak om å vurdere mulighetene for å videreføre dialogforum for ungdom via ekstern finansiering. Vedtak 29: Rådmannen bes fremme sak om evaluering av dagens SFO-tilbud med forslag om tiltak for forbedringer. Programområde 13. Sosial. Vedtak 30. Videreføring av tjenestene frivillige organisasjoner står for i rusomsorgen: Tjenestene videreføres. Statsbudsjettet/prosjektmidler forutsettes å dekke videreføringen av det tilbudet som frivillige organisasjoner(frelsesarmeen, Kirkens bymisjon, Røde kors og Blå kors m.fl.) utfører. Vedtak 31. Betzy Krisesenter: Det bevilges kr ,- i utvidet støtte til senteret under forutsetning av at de andre kommunene følger opp med sine forpliktelser. Side 10 av 27

13 Sak 145/13 Saldering: Drammen bykasse - driftsbudsjettet Mill 2014-kroner Oppvekst 3,750 3,750 3,750 3, Helse og omsorg 10, Kultur 0,250 0,100 0,100 0, Samferdsel og fellesarealer 3,250 3,250 3,250 3, Grunnskole 0,250 0,250 0,250 0, Sosiale tjenester 0,500 0,500 0,500 0,500 Sum endringer P1-P14 18,000 7,850 7,850 7,850 Finansielle poster netto 0,242 1,218 1,874 2,717 Netto driftsresultat 18,242 9,068 9,724 10,567 (+ er forverring) Overføring til investeringsbud -18,300-9,068-9,724-10,567 Avsetning disposisjonsfond 0,058 - Årsresultat (til disposisjon) 0,000 0,000 0,000 0,000 Drammen bykasse -investeringsbudsjettet Mill 2014-kroner Anskaffelse av midler: Overføring fra driftsbudsjettet (reduksjon) 18,300 9,068 9,724 10,567 Eksterne låneopptak investeringer (økning) -18,300-9,068-9,724-10,567 Sum endringer P1-P14 0,000 0,000 0,000 0,000 Side 11 av 27

14 Sak 145/13 Tabeller til bystyrets vedtak I. Drammen bykasse driftsbudsjett (Jfr. vedtaket pkt. 2a) Side 12 av 27

15 Sak 145/13 II. Drammen Bykasse investeringsbudsjett (jfr. vedtaket pkt. 2b) Mill kroner Tidl. bevilget Sum Barnehager 2,0 4,0 4,0 4,0 4,0 16,0 Oppgradering inventar og utstyr 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 Oppgradering uteområder 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 Strømsø barnehage - inventar og utstyr 2,0 03 Samfunnssikkerhet - 2, ,0 Oppgradering tilfluktsrom 2,0 2,0 (Finansieres ved bruk av Tilfluktsromfondet) 04 Byutvikling 49,0 16,0 19,0 4,0 4,0 43,0 Knutepunktsutvikling 10,0 5,0 10,0 15,0 Samarbeidsprosjekt med andre utbyggere (tilsagnsramme 15 mill. kr pr. år) - Rehabilitering bybrua - sluttoppgjør 35,0 2,0 2,0 Bjørnstjerne Bjørnsonsgt. - tilgrensende veier 5,0 5,0 10,0 Fjell parker/lekeplasser/gangveier (foreløpige avsetninger - statlige midler kommer i tillegg) 4,0 4,0 4,0 4,0 4,0 16,0 05 Helse og omsorg - 12,4 12,2 12,0 12,0 48,6 Lokal luftkvalitet 0,1 0,1 0,1 0,1 0,4 Oppgradering av inventar og utstyr i institusjonene og hjemmetjenestene 2,3 2,1 1,9 1,9 8,2 Velferdsteknologi 10,0 10,0 10,0 10,0 40,0 06 Kultur og fritid - 1,4 1,4 1,4 1,4 5,6 Oppgradering av utstyr - samlepott kultur 0,9 0,9 0,9 0,9 3,6 Biblioteket - oppgradering av utstyr 0,5 0,5 0,5 0,5 2, Ledelse, org., styring - 27,9 23,0 21,4 23,9 96,2 Nye informasjons- og styringssystemer 11,0 11,0 11,0 11,0 44,0 Nytt lønn- og personalsystem (netto behov) 1,2 1,2 IKT Helse og omsorg 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 Oppgradering IKT-verktøy Oppvekst 1,5 1,5 PC-ordning politikere 0,1 0,9 0,1 0,1 1,2 Rullering av digitalt utstyr i skolene 7,5 7,5 7,5 10,0 32,5 IKT Kultur/Biblioteket 0,8 0,8 0,8 0,8 3,2 Digitalisering av gravplasser 0,8 0,8 1,6 Rådhuset som møteplass - inventar og utstyr 3,0 3,0 Side 13 av 27

16 Sak 145/13 Mill kroner Tidl. bevilget Sum Samferdsel og fellesarealer 3,0 50,5 45,0 44,0 43,5 183,0 Grunnerverv grøntarealer og friluftsområder 1,5 1,5 1,5 1,5 6,0 Oppgradering infrastruktur vei 21,0 21,0 21,0 21,0 84,0 Oppgradering infrastruktur park, natur og idrett 4,0 4,0 4,0 4,0 16,0 Sammenhengende turveier langs Drammenselva 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 Nærmiljøanlegg/lekeplasser 4,0 4,0 4,0 4,0 16,0 Kollektivtrafikk, sykkel og fotgjengere 5,0 5,0 5,0 5,0 20,0 Fellesprosjekter med vann og avløp 4,0 4,0 4,0 4,0 16,0 Planlegging idrettsanlegg prioritet 1 1,0 1,0 Dekkeutskifting kunstgressbaner 3,0 3,0 3,0 3,0 12,0 Oppgradering av gatelys - lavenergi 3,0 5,0 1,0 6,0 Overvannsstrategi 0,5 0,5 Skilting av gang-, sykkel- og turveier 0,5 0,5 0,5 1,5 12 Grunnskole - 22,0 5,0 5,0 5,0 37,0 Oppgradering inventar og utstyr 5,0 5,0 5,0 5,0 20,0 Åskollen skole - inventar og utstyr 5,0 5,0 Konnerud skole - inventar/utstyr nybygg 2,0 2,0 Frydenhaug skole - inventar og utstyr 10,0 10,0 14 Vann og avløp - 116,0 116,0 116,0 116,0 464,0 Tiltak vannforsyning 37,0 37,0 37,0 37,0 148,0 Avløp - oppgradering Solumstrand r.a. /sluttfin. - Tiltak avløp 73,0 73,0 73,0 73,0 292,0 Oppgradering av dammer i hht. ny hovedplan 6,0 6,0 6,0 6,0 24,0 Sum investeringer 54,0 252,2 225,6 207,8 209,8 895,4 Sum investeringer ekskl. vann/avløp 54,0 136,2 109,6 91,8 93,8 431,4 Side 14 av 27

17 Sak 145/13 Salderingsskisse Drammen bykasses investeringsbudsjett Mill kroner Tidl. bevilget Sum Anvendelse av midler: Brutto investeringsutgifter i programområdene 252,2 225,6 207,8 209,8 895,4 Videreutlån av Husbankmidler 120,0 120,0 120,0 120,0 480,0 Avdragsutgifter videreutlån 34,0 42,6 50,4 57,3 184,3 Avsetning ubundet investeringsfond 2,2 2,2 2,2 2,2 8,8 Egenkapitalinnskudd pensjon (DKP og KLP) 11,0 11,0 11,0 11,0 44,0 Sum anvendelse av midler 0,0 419,4 401,4 391,4 400, ,2 Anskaffelse av midler: Overføring fra driftsbudsjettet -54,0-70,0-80,3-79,5-283,8 Statstilskudd 0,0 Momskompensasjon investeringer -20,9-17,6-14,8-15,1-68,4 Mottatte avdrag utlån til Lindum AS -2,2-2,2-2,2-2,2-8,8 Mottatte avdrag videreutlån -34,0-42,6-50,4-57,3-184,3 Bruk av Tilfluktsromfond (bundet fond) -2,0-2,0 Bruk av ubundet investeringsfond -2,2-2,2-2,2-2,2-8,8 Eksterne låneopptak til videreutlån -120,0-120,0-120,0-120,0-480,0 Sum anskaffelse av midler ekskl. lån invest. -235,3-254,6-269,9-276, ,1 Eksterne låneopptak investeringer -184,1-146,8-121,5-124,0-576,4 Sum anskaffelse av midler -419,4-401,4-391,4-400, ,5 Side 15 av 27

18 Sak 145/13 III. Drammen Eiendom KF investeringsbudsjett (jfr. vedtaket pkt. 3b) Mill kroner Tidl. bevilget Sum Barnehager 16,0 16,0 40,0 50,0 30,0 136,0 Strømsø barnehage - inventar og utstyr 2,0 Strømsø barnehage - utvidelse 13,0 2,0 2,0 Fjellhagen erstatningsbarnehage (Fjell 2020) 1,0 4,0 25,0 20,0 49,0 Etablering nye barnehageplasser 5,0 20,0 20,0 45,0 Oppgradering av bygningsmassen 10,0 10,0 10,0 10,0 40,0 02 Oppvekst 4,0 20,0 14, ,3 Utvidelse av barnebolig (inntil 14 plasser) 4,0 20,0 14,3 34,3 05 Helse og omsorg 4,0 15,0 24,0 107,0 107,0 253,0 Drammen Helsehus 4,0 9,0 98,0 98,0 205,0 Kjøp av omsorgsboliger 5,0 5,0 5,0 5,0 20,0 Oppgradering av bygningsmassen 10,0 10,0 4,0 4,0 28,0-06 Kultur og fritid - 2,7 2,7 2,7 2,7 10,8 Oppgradering av bygningsmassen 2,7 2,7 2,7 2,7 10,8 07 Ledelse, org., styring - 0,5 0,5 0,5 0,5 2,0 Oppgradering av bygningsmassen 0,5 0,5 0,5 0,5 2,0 12 Grunnskole 218,6 234,1 110,0 110,0 100,0 554,1 Åskollen skole - utvidelse/ombygging 63,1 36,5 36,5 Frydenhaug skole - nybygg 142,5 110,6 110,6 Avsetning utbygging og rehabilitering skoler (Fjell skole og Brandengen skole) 8,0 40,0 100,0 100,0 100,0 340,0 Oppgradering - kapasitetsutvidelse 10,0 10,0 10,0 30,0 Konnerud skole - nybygg 5,0 28,0 28,0 Kjøsterud skole - ombygging mottakselever 9,0 9,0 13 Sosiale tjenester 41,0 51,0 26,0 26,0 26,0 129,0 Boliger for sosialt vanskeligstilte inkl. "Leie til eie" 20,0 20,0 20,0 20,0 80,0 Introduksjonssenteret - oppgradering 41,0 15,0 15,0 Christian Blomsgate gjenoppbygging 10,0 10,0 Oppgradering av boligmassen 6,0 6,0 6,0 6,0 24,0 Drammen Eiendom KF - Ufordelt myndighetskrav 55,0 15,0 10,0 5,0 5,0 35,0 Konvertering av oljekjeler - fornybar energi 33,5 6,5 5,0 11,5 Oppgraderinger tekniske anlegg 5,0 5,0 5,0 5,0 20,0 Andre enøk-tiltak 21,5 3,5 3,5 Drammen Eiendom KF - utvikling eiendomsmassen 25,0 65,9 35,0 5,0 5,0 110,9 Generell investeringsramme DEKF 5,0 5,0 5,0 5,0 20,0 Drammen Kjøkken KF - nye lokaler, avsetninger 20,0 40,0 30,0 70,0 Buskerudvn oppgradering (Glitrevannv.) 5,0 20,9 20,9 Sum investeringer 363,6 420,2 262,5 306,2 276, ,1 Side 16 av 27

19 Sak 145/13 Salderingsskisse Drammen Eiendom KF s investeringsbudsjett Mill kroner Tidl. bevilget Sum Anvendelse av midler: Brutto investeringsutgifter i programområdene 420,2 262,5 306,2 276, ,1 Sum anvendelse av midler 420,2 262,5 306,2 276,2 988,9 Anskaffelse av midler: Eiendomssalg (generell rammeforutsetning) -5,0-45,0-5,0-5,0-60,0 Salg boliger prosjekt "Leie til eie" -10,0-10,0-10,0-10,0-40,0 Statstilskudd -8,3-4,0-4,0-4,0-20,3 Momskompensasjon investeringer DEKF -66,1-47,7-48,8-37,1-199,7 Sum anskaffelse av midler ekskl. låneopptak -89,4-106,7-67,8-56,1-320,0 Eksterne låneopptak investeringer -330,8-155,8-238,4-220,1-945,1 Sum anskaffelse av midler -420,2-262,5-306,2-276, ,1 Side 17 av 27

20 Sak 145/13 IV. Øvrige kommunale foretak investeringsbudsjett 2014 (jfr. vedtaket pkt. 4-7) Mill kroner Tidl. bevilget 2014 Drammen Drift KF 0 2,5 Diverse utstyrsoppgraderinger 2,5 Drammen Parkering KF 1,5 1,1 Tilrettelegging for El-bil 0,2 Skilt - oppgradering 0,2 Oppgradering av automtaparken til EMV-standard 1,5 0,7 Drammensbadet KF 0,5 Oppgradering av utstyr 0,5 Sum investeringer 4,1 Finansiering: Låneramme Drammen Drift KF -2,5 Låneramme Drammen Parkering KF -1,1 Låneramme Drammensbadet KF -0,5 Sum finansiering -4,1 Side 18 av 27

21 Sak 145/13 V. ENDRINGER I KOMMUNALE BETALINGSSATSER OG GEBYRER 2014 Virkning fra (jfr. vedtak pkt. 12) Programområde 01 Barnehager Inntektsintervall: Satser 2013 Satser 2014 Inntil 2,5G kr 650 kr 670 Fra 2,5G til 4G (tidligere 6G) kr kr Over 4G (tidligere over 6G) kr kr * Søskenmoderasjon for barn nr % 30 % *) Vedtatt av bystyret i sak 167/13 Programområde 03 Samfunnssikkerhet Feie- og tilsynsgebyr *) Søskenmoderasjon fra og med barn nr % 50 % Satsene gjelder per måned. Prisliste feiing: Satser 2013 Satser 2014 Vanlig skorsteinsløp (per stk). Kr 545,00 Kr 558,75 Redusert pris for feiing av flere fyringsanlegg på samme boligenhet (per stk.). Kr 275,00 Kr 282,50 Tillegg for eier av boligenhet som ikke gir melding om at feiing ikke passer eller hvis fyringsanlegget ikke har vært ilgjengelig ved første fremmøte (pris uavhengig av antall fyrintgsanlegg). Dersom eier av boligenhet ved 2. gangs fremmøte av feier, ikke gir melding om at feiing ikke passer eller hvis fyringsanlegget fortsatt ikke er tilgjengelig (prisen er avhengig av antall fyringsanlegg). Skorsteinsløp tilknyttet større fyringsanlegg (per stk). Skorsteinsløp i fabrikkskorstein (per løpemeter). Røykrør/-kanal tilknyttet vanlig skorsteinsløp (per stk, <1 meter). Kr 350,00 Kr 358,75 Minimum Kr 545,00 Minimum Kr 558,75 Kr 950,00 Kr 973,75 Kr 117,50 Kr 120,00 Kr 107,50 Kr 107,50 Røykrør/-kanal tilknyttet vanlig skorsteinsløp (per stk, >1 meter, i tillegg per løpemeter). Kr 72,50 Kr 73,75 Røykrør/røykkanal fra større fyringsanlegg (per løpemeter). Kr 160,00 Kr 163,75 Røykrør/-kanal tilknyttet fabrikkskorstein (per løpemeter). Kr 263,75 Kr 270,00 Fjerning av beksot fresing av skorsteinsløp (per time). Kr 600,00 Kr 615,00 Side 19 av 27

22 Sak 145/13 Prisliste tilsyn: Satser 2013 Satser 2014 Vanlige fyringsanlegg - gjelder ett fyringsanlegg per boligenhet Kr 1 400,00 Kr 1 435,00 Redusert pris for tilsyn av flere fyringsanlegg på samme boligenhet (per stk.). Kr 707,50 Kr 706,25 Tillegg for eier av boligenhet som ikke gir melding om at tilsyn ikke passer ved første fremmøte (uavhengig av antall fyringsanlegg) Kr 475,00 Kr 487,50 Dersom feier ved 2. gangs fremmøte også møter stengt dør, faktureres det fullt ut, selv om tilsynet ikke er gjennomført (prisen er avhengig av antall fyringsanlegg). Større fyringsanlegg (per stk). Fabrikkfyringsanlegg (per stk). Minimum Kr 1 400,00 Minimum Kr 1 435,00 Kr 3 000,00 Kr 3 075,00 Kr 4 732,50 Kr 4 850,00 Ikke lovpålagte tjenester Satser 2013 Satser 2014 Feiing av ildsteder, fyrkjeler, kontroll av fyringsanlegg, m.v. (per time). (NB! kontroll av fyringsanlegg: i fritidsboliger, kontroll av skorstein som ikke er tilknyttet ildsted etter eiers eget ønske, rådgiving og veiledning, m. v.). Kr 900,00 Kr 922,50 *) Satsene er inkludert mva. Behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri Satser 2013 Satser 2014 Gebyr for behandling av søknad (inkludert administrative utgifter ved første tilsyn) kr 2 212,50 Kr 2278,75 Gebyr for 1. gangs tilsyn (reisetid, kjøring og tilsyn) kr 493,75 Kr 508,75 Gebyr for 2. gangs tilsyn kr 1 268,75 Kr 1306,25 Programområde 05 Helse og omsorg Egenbetalingssatser pleie- og omsorgstjenester Dagsenter per opphold * Trygghetsalarm per år Inntekt: Satser 2013 Satser 2014 Satser 2013 Satser 2014 Inntil 2 G kr 70 kr 72 kr kr G kr 70 kr 72 kr kr Over 3 G kr 70 kr 72 kr kr Side 20 av 27

23 Sak 145/13 Praktisk bistand per time Hjemmehjelp per time Korttidsopphold per døgn * Satser 2013 Satser 2014 Satser 2013 Satser 2014 Inntekt: Inntil 2 G kr 57 kr 59 kr 133 kr G kr 170 kr 175 kr 133 kr 137 Over 3 G kr 366 kr 377 kr 133 kr 137 G= grunnbeløpet i folketrygden som for tiden er (justeres årlig per 1. mai) Maksimalsats for praktisk bistand per mnd er kr 170,- for tjenestemottakere med inntekt inntil 2G * Regulert av sentrale forskrifter Dette gjelder også vederlag for langtidsopphold i institusjon Programområde 06 Kultur Satser 2013 Satser 2014 Kulturskolen Årsavgift *) kr kr G60: Øvingsrom per økt (2,5 timer) kr 175 kr 180 Langtidsleie per måned kr kr *) Søskenmoderasjon: 30 % for barn nr. 2 og 50 % for barn nr. 3. Barn med foreldre med en samlet skattbar nettoinntekt på kr eller mindre gis friplass. Begravelser, bisettelser mv (Fellesrådet) Satser 2013 Satser 2014 Festeavgift per år, utover fredningstiden på 20 år (kister) og 15 år (urner) kr 275 kr 290 Festeavgift, navnet minnelund kr kr Programområde 07 Ledelse, org., Kart og geodatatjenester Oppretting av matrikkelenhet Satser 2013 Satser Oppretting av grunneiendom og festegrunn Areal m2 Kr Kr Areal m2 Kr Kr Areal over 2001 m2- pris per påbegynt da. Kr Kr Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn Areal m2 Kr Kr Areal m2 Kr Kr Areal over 2001 m2- pris per påbegynt da. Kr Kr Side 21 av 27

24 Sak 145/ Oppmåling av uteareal på eierseksjon Satser 2013 Satser 2014 Areal 0-50 m2 Kr Kr Areal m2 Kr Kr Areal m2 Kr Kr Areal over 2001 m2- pris per påbegynt da. Kr 980 Kr Oppretting av anleggseiendom Volum m3 Kr Kr Volum over 2001 m3- økning per påbegynt 1000 m3 Kr Kr Oppretting av matrikkelenhet uten fullført Oppmålingsforretning Kr Kr Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Areal m2 Kr Kr Areal m2 Kr Kr Anleggseiendom Volum m3 Kr Kr Volum m3 Kr Kr Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Areal m2 Kr Kr Areal m2 Kr Kr Arealoverføring per nytt påbegynt 500 m2 - økning Kr Kr Anleggseiendom Volum m3 Kr Kr Volum m3 Kr Kr Volumoverføring per nytt påbegynt 500 m3 - økning Kr 980 Kr Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning For inntil 2 punkter 1 punkt Kr Kr punkter Kr Kr For overskytende grensepunkter per punkt Kr 720 Kr Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere ikke er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning/klarlegging av rettigheter For inntil 2 punkter 1 punkt Kr Kr punkter Kr Kr For overskytende grensepunkter per punkt Kr Kr Utstedelse av matrikkelbrev Inntil 10 sider Kr 175 Kr 175 Over 10 sider Kr 350 Kr Forenklet situasjonskart Gebyr for forenklet situasjonskart Kr 740 Kr 810 Side 22 av 27

25 Sak 145/13 Programområde 11 Samferdsel og fellesarealer Idrett Leiepriser per time: Satser 2013 Satser 2014 Drammenshallen per flate Trening (gjelder også Gulskoghallen) kr 345 kr 355 Gymsal kr 205 kr 210 Speilsal kr 205 kr 210 Møterom kr 205 kr 210 Styrkerom kr 205 kr 210 Bedrift kr 480 kr 495 Kamper/turneringer og lignende kr 480 kr 495 Pistolbane per leietaker kr kr Kommersielle arrangement Etter avtale Etter avtale Vegavgift Spiralen/Landfalltjern/Olsrud: - Enkel tur kr 35 kr 35 - Årskort Spiralen/Landfalltjern (felles kort) kr 600 kr 600 Parkeringspriser *) Satser 2013 Satser 2014 Sone 1 Bragernes og Strømsø sentrum Første time kr 23 kr 24 Andre time kr 27 kr 27 Fra og med tredje time kr 30 kr 30 Maks. 5 timer parkeringstid Avgiftsperiode: Mandag-fredag kl Lørdag kl Sone 2 Ytre del av Bragernes og Strømsø Sats per time kr 18 kr 19 Maks. 5 timer parkeringstid Avgiftssperiode: Mandag-fredag kl Lørdag kl Sone 3 Marienlyst/Drammensbadet Sats per time kr 18 kr 18 Maks. 5 timer parkeringstid Avgiftssperiode: Mandag-fredag kl Lørdag kl *) Satsene er inkl. mva. Side 23 av 27

26 Sak 145/13 Boligsoneparkering *) Satser 2013 Satser 2014 Parkeringstillatelser for beboere Første bil pr. måned Kr 150 Kr 250 Andre bil pr. måned Kr 170 Kr 300 Tredje bil pr. måned Kr 250 Kr 350 Parkeringstillatelse for næringsdrivende Første bil pr. måned Kr 700 Kr 700 Parkeringstillatelser for næringsdrivende 5-timers kort Kr 25 Kr 35 Dagskort Kr 50 Kr 70 Ukeskort Kr 200 Kr 280 *) Satsene er inkl. mva. Utleie av kommunal gategrunn A. Riggplass, container o.l. Satser 2013 Pris per enhet Satser 2014 Pris per enhet Riggplass per kvm kr 4,25 kr 4,40 Gebyr tidsoverskridelse: Gjeldende fra første dag etter avtaleperiodens utløp. Ved bruk av kommunal grunn i større utbygginger kan egne priser avtales i en utbyggingsavtale. Gebyr i indre byområde per kvm kr 18,50 kr 19,00 Container per dag (fri leie 1 uke) kr 47,50 kr 48,90 Gebyr i ytre byområde per kvm kr 10,25 kr 10,55 Ved plassering av container på avgiftsbelagt parkeringsplass betales leie i form av parkeringsavgift fra første dag. B. Uteservering Med skjenkeløyve per kvm kr 4,00 kr 4,10 Uten skjenkeløyve < 50 kvm kr 0,75 kr 0,75 Uten skjenkeløyve > 50 kvm kr 1,25 kr 1,25 C. Torgplass Halv-/helårsavtaler (Blomst/grønnsak) per kvm kr 1,20 kr 1,20 Kortvarig/dagleie, Standard areal 9 kvm kr 175,00 kr 175,00 D. Arrangementer og stands Ikkekommersielle / idelle arrangementer kr 0,00 kr 0,00 Ideelle arrangement med sponsor/kommersiell deltaker halv/heldagsleie kr 510/1 020 kr 520/1 040 Kommersielt arrangement; per halv- eller heldags kr 1 250/2 050 kr 1 300/2 100 E. Mobile salgsvogner (kun små vogner) elårsavtaler (per kvm/år) kr12 900,00 kr13 300,00 F. Gatesalg og fortausalg Kortvarig/dagleie, 7 kvm per plass kr 180,00 kr 185,00 G. Juletresalg kr 0,00 kr 0,00 Side 24 av 27

27 Sak 145/13 Leie av strømuttak inkl. energi Satser 2013 Satser 2014 Salgsbod gågate/torg per dag kr 26,00 kr 27,00 Strømsats dagleie kr 52,00 kr 54,00 Arrangement per dag kr 258,00 kr 265,00 Gebyrsatser graveinstruks Satser 2013 Satser 2014 Per gravetillatelse kr 3 150,00 kr 3 250,00 Gebyr for forringelse per kvm etter oppmålt areal kr 155,00 kr 160,00 Programområde 12 Grunnskoleopplæring SFO Ordinær pris Moderert pris (inntekt < 2,5 G) Satser 2013 Satser 2014 Satser 2013 Satser 2014 Plasstype: 1 dag per uke (20 %) Kr 620 Kr 640 Kr 200 Kr dager per uke (40 %) Kr Kr Kr 330 Kr dager per uke (60 %) Kr Kr Kr 470 Kr dager per uke (80 %) Kr Kr Kr 630 Kr dager per uke (100 %) Kr Kr Kr 780 Kr 805 Kun formiddag 5 dager per uke (40 %) Kr Kr Kr 330 Kr 340 Kun ettermiddag 5 dager pr uke (60 %) Kr Kr Kr 470 Kr formiddag per uke Kr 240 Kr 245 Kr 115 Kr ettermiddag per uke Kr 390 Kr 400 Kr 115 Kr tilfeldig dag (enkelt dager) Kr 200 Kr 205 Kr 115 Kr 120 Søskenmoderasjon: 30 % for barn nr. 2 og 50 % fra og med barn nr. 3. Dette gjelder kun 100 % plasser. Utleie av gymsaler og skolelokaler: Utleie av: Satser 2013 Satser 2014 Gymsal per time kr 230 kr 235 Klasserom per kveld kr 340 kr 350 Side 25 av 27

28 Sak 145/13 Programområde 14 Vann og avløp Vann og avløpsgebyr *) Prognose Satser 2013 Satser 2014 Satser 2015 Satser 2016 Satser 2017 Fastledd per år: Vann kr 500 kr 500 kr 500 kr 500 kr 500 Avløp kr 838 kr 838 kr 838 kr 838 kr 838 Kr per m3: Vann kr16,88 kr 18,40 kr 20,05 kr 21,05 kr 22,11 Avløp kr 30,68 kr 32,52 kr 34,47 kr 35,85 kr 36,92 Gebyutvikling i % Vann 9% 9% 9% 5% 5% Avløp 6% 6% 6% 4% 3% *) Satsene er inkl. mva. Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen - gebyrsatser*) Generell bestemmelser (Kap. 1) Tilsynskontorets personell, arbeid etter medgått tid jfr. 920,- 920,- gebyrregulativets punkt 1.2 Beløpsgrense for overføring av utestående beløp jfr 500,- 500,- gebyrregulativets punkt 1.8 Gebyr for slamtømming (Kap. 2) Tankvolum mindre enn 3 m ,- 1766,- Tankvolum fra og med 3 m 3 til og med 6 m ,- 2864,- Tankvolum større enn 6 m 3 til og med 12 m ,- 4494,- Tankvolum større enn 12 m 3 + behandling av volum over 12 m3 5095,- 250,-/ m ,- 258,-/ m 3 Gråvannsrenseanlegg uansett størrelse 1710,- 1766,- Ekstraarbeid ved tømming, pris per time 1340,- 1384,- Utedo / tørrtoalett, pris per tømming 3190,- 3295,- Oppmøte uten å få tømt, pris per gang 1190,- 1229,- Gebyr for tilsyn (Kap. 3) Tilsyn av avløpsanlegg, pris per år 750,- 750,- Gebyr for utslippstillatelser (Kap. 4) Søknad om utslipptillatelse, pris per sak 6733,- 6733,- *) Satsene er inkl. mva. Side 26 av 27

29 Sak 145/13 Husholdningsreneovasjon gebyrsatser *) Standard renovasjon kr kr Samarbeid renovasjon kr kr Stor familie renovasjon kr kr Standard renovasjon m/hjemmekompostering kr kr Samarbeid renovasjon m/ hjemmekompostering kr kr Stor familie m/hjemmekompostering kr kr Hytterenovasjon standard sommer kr kr Hytterenovasjon samarbeid sommer kr kr Hytterenovasjon standard helårs kr kr Hytterenovasjon samarbeid helårs kr kr Tillegg for nedgravd/brannsikret løsning kr 625 kr 625 Gangtillegg standard renovasjon per 10 m kr 475 kr 475 Gangtillegg storfamilie renovasjon per 10 m kr 475 kr 475 Gangtillegg samarbeid renovasjon per 10 m kr 238 kr 238 Gangtillegg samarbeid renovasjon per 5 m kr 238 kr 238 Ekstrasekker renovasjon kr 75 kr 75 *) Satsene er inkl. mva. Side 27 av 27

30 Leserveiledning Rådmannens forslag til økonomiplan for perioden er bygget opp i seks deler: o Del 1 Oppsummering og rådmannens forslag til vedtak med tilhørende tabeller for drifts- og investeringsbudsjettet, gebyrer og betalingssatser o Del 2 Driftsbudsjettet o Del 3 Investeringsbudsjett o Del 4 Omtale av programområdene o Del 5 Selskaper o Del 6 Menneskelige ressurser i Drammen kommune I tillegg er det tatt med 14 vedlegg. Det vises også til følgende vedlegg som ble lagt fram i 2. tertialrapport Disse er også tilgjengelige under vedlegg til økonomiplan i budsjettportalen på kommunens hjemmeside: o ASSS Kommunerapport Drammen for 2012 o ASSS Hovedrapport for 2012 o Kostra-analyse 2012 rapport fra Agenda Kaupang AS For å få en oversikt over hovedtrekkene i budsjettforslaget skal det være tilstrekkelig å lese del 1. Rådmannen har lagt vekt på å bygge opp dokumentet på en slik måte at man får fokus på hele budsjettet. Det er lagt vekt på å utarbeide statusbeskrivelser som underbygges gjennom relevante nøkkeltall, for å gi et godt beslutningsgrunnlag for de folkevalgte. De angitte mål styrer utviklingen av tjenestene. Det er rådmannens intensjon at dette skal gjøre det lettere å prioritere både mellom og innenfor programområdene. 2

31 Innholdsfortegnelse Del 1 Økonomiplan oppsummering Vekst med kvalitet Rådmannens forslag til vedtak Del 2 Driftsbudsjett Forslag til driftsbudsjett for Drammen bykasse Kommuneopplegget i statsbudsjettet for Sentrale inntekter Gjeld og finansposter Fellesutgifter/ufordelte poster Driftsresultat og årsoppgjørsdisposisjoner Budsjettekniske forutsetninger Del 3 Investeringsbudsjett Del 4 Programområdene Programområde 01 Barnehager Programområde 02 Oppvekst Programområde 03 Samfunnssikkerhet Programområde 04 Byutvikling Programområde 05 Helse og omsorg Programområde 06 Kultur Programområde 07 Ledelse, organisering og styring Programområde 08 Kompetanse, markedsføring og næring Programområde 10 Politisk styring Programområde 11 Samferdsel og fellesarealer Programområde 12 Grunnskole Programområde 13 Sosiale tjenester Programområde 14 Vann og avløp Del 5 Selskaper Kommunale foretak Øvrige selskaper Del 6 Menneskelige ressurser

32 Vedlegg 1. Endringer i programområdenes driftsrammer Drammen kommunes lånefond budsjettforslag Hovedoversikter 2014 i henhold til budsjettforskriftens Drammen Eiendom KF økonomiplan Drammen Drift KF økonomiplan Drammen Kjøkken KF - økonomiplan Drammen Parkering KF - økonomiplan Drammensbadet KF - økonomiplan Kontrollutvalgets budsjettforslag Drammen Kirkelige Fellesråd budsjettforslag Drammensregionens Brannvesen IKS forslag til gebyr for feiing og fyrverkeri Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS forslag til renovasjonsgebyrer Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen forslag til justert gebyrregulativ per Legevakta i Drammensregionen IKS forslag til justert selskapsavtale 4

33 Del 1 Økonomiplan oppsummering 1.1 Vekst med kvalitet Drammen kommune fortsetter investeringene i bysamfunnet for å skape en bedre by for flere. Rådmannen foreslår investeringer for i overkant av 2 milliarder kroner i perioden 2014 til Slik sikres bedre skoler, flere barnehageplasser, opprusting av sykehjem og flere boliger for vanskeligstilte, samt investeringer i bysamfunnet som bygger opp under fysisk aktivitet. Dette er i tråd med bystrategien: Drammen større, smartere og sunnere. Rammene i budsjettet videreføres på samme nivå som opprinnelig vedtatt budsjett for Budsjettet er i tråd med bystyrets forventninger, et stramt budsjett, som vil kreve effektiv drift og strenge prioriteringer innenfor alle områder. En undersøkelse KS har foretatt de to siste årene viser at Drammen får mest tjenester igjen for pengene, sammenlignet med de andre store bykommunene. Et driftsoverskudd på om lag 70 millioner kroner settes av til egenfinansiering av investeringer. Reservene opprettholdes i tråd med handlingsregelen vedtatt av bystyret. Dette er nødvendig for å sikre et fortsatt økonomisk handlingsrom. De største budsjettmessige utfordringene vil være innenfor oppvekst, helse og omsorg og sosiale tjenester. Helse og omsorg får samme ramme som i opprinnelig budsjett for I tillegg styrkes budsjettet med 23,7 millioner kroner. Engangsbevilgninger i 2013 videreføres ikke. Nye satsingsområder i 2014 er hverdagsrehabilitering, velferdsteknologi og opprusting av sykehjem. Det avsettes i alt 26 millioner kroner til kompetanseheving for ansatte i kommunen, i skoler, barnehager og helse og omsorg. Alle barn får plass i barnehage Kobbervik gård barnehage ble tatt i bruk i september, og når Strømsø barnehage er ferdig rehabilitert i 2014, vil dette til sammen ha gitt 140 nye barnehageplasser. Ledige barnehageplasser gjør det mulig å ha et løpende opptak hele året. Arbeidet med å etablere nettbasert bestilling av barnehageplasser starter opp. Gratis kjernetid videreføres. Dette gir barn på Fjell og i deler av Strømsø et tilbud om 20 timers kostnadsfritt opphold per uke i barnehage. 5

34 Gradert foreldrebetaling og søskenmoderasjon videreføres, og satsene justeres for prisstigning. Det foreslås avsatt 6 millioner kroner per år til kompetanseheving og kvalitetsarbeid for ansatte i kommunale og ikke-kommunale barnehager i regi av Norges Beste Barnehage. Det skal utarbeides gode rutiner for overgangen mellom skole og barnehage. Ny praksis innarbeides fra høsten Rådmannen foreslår investeringer for i alt 152 millioner kroner i løpet av perioden til flere barnehageplasser, og oppgradering av eksisterende barnehager. Tidligere hjelp til utsatte barn Hovedutfordringen i 2014 er å hjelpe barn med omsorgssvikt tidligere. Siste år har flere barn hatt så store og akutte behov for hjelp at barna må tas ut av hjemmet. Målet for Senter for oppvekst er å nyttiggjøre ressursammen på 201,6 millioner kroner på en best mulig måte på tvers av avdelingene. Virksomheten vil styrke det forebyggende arbeidet i familiene og utføre flere av tiltakene for barna i egen regi. Dermed kan kjøp av kostbare eksterne tjenester reduseres. Helsestasjon og skolehelsetjenesten foreslås styrket med 2,6 millioner kroner, under forutsetning av økt statlig tilskudd. PPT vil styrke veiledningsarbeidet ute i skolene og barnehagene for å forebygge behov for spesialundervisning. Det foreslås 34,3 millioner kroner til utvidelse av Bekkevollen barnebolig, som gir 14 ekstra avlastningsplasser for barn med funksjonsnedsettelser. Kravet i forslaget til statsbudsjett om 10 prosent egenadel for utgifter til enslige mindreårige flyktninger vil koste Drammen kommune cirka 3 millioner kroner i året. Dersom dette forslaget blir vedtatt, vil rådmannen komme tilbake til bystyret med en sak om hvorvidt tjenestetilbudet skal videreføres på samme nivå som i dag. Byvekst krever forsterket planinnsats For å følge opp bystrategien vil hovedfokus i 2014 være på utredning av, medvirkning og behandling av kommuneplanens arealdel. En helhetlig transportpakke for Buskerudbyen vil være avgjørende for å kunne møte forventet befolkningsvekst. Målet er å få en bindende avtale mellom staten og de deltagende kommunene så snart som mulig. Det haster å få videreført belønningsordningen, som utløp i Tilskudd fra belønningsmidlene bidrar, sammen med kommunale midler, til bedring av transporttilbudet. Områdesatsingen på Fjell videreføres med investeringer på 16 millioner kroner i planperioden, pluss cirka halvparten av det statlige tilskuddet på 15 millioner kroner som er foreslått i statsbudsjettet for

35 Muligheten for å investere inntil 15 millioner kroner til samarbeidsprosjekter med utbyggere videreføres. Utviklingsarbeidet i byggesak pågår, og i 2014 forventes bedre service til utbyggere og befolkning. Endret organisering av byggesak forventes å gi balanse mellom inntekter og utgifter. Grunnet flere store prosjekter vil det være behov for forsterket innsats i planarbeidet. Rådmannen vil fremme en sak om økt plangebyr for å få gebyrsatsene mer i tråd med sammenlignbare kommuner. Økte inntekter fra nytt plangebyr og byggesak skal brukes til å styrke planarbeidet. Ved vedtak om bygging av nytt sykehus i Drammen, vil rådmannen komme tilbake med forslag om midler til ekstra plankapasitet for å sikre rask utbygging. Omstilling, kompetanseheving og velferdsteknologi Det er en hovedutfordring å omstille tjenestene innen helse og omsorg slik at brukerne med de største behovene får de beste tjenestene. For å sikre brukerne god og forutsigbar behandling av søknader, styrkes forvaltningskompetansen. Engangsmidler bevilget i 2013 trekkes inn i 2014, og kapasitetstilpasning vil bli utredet for å sikre et forsvarlig tjenestetilbud innenfor vedtatte økonomiske rammer. Tjenestene styrkes med 23,7 millioner kroner, hvorav den største økningen kommer på drift av sykehjem, med 14,3 millioner kroner. For å ruste opp sykehjemmene settes det av 20 millioner kroner de neste to årene. Innenfor psykisk helse foreslås det 20 millioner kroner til kjøp av omsorgsboliger og økt fokus på tjenester i hjemmet. Hverdagsrehabilitering blir nytt satsingsområde fra Det settes av 40 millioner kroner i perioden til økt bruk av velferdsteknologi. Velferdsteknologi vil gjøre det lettere for brukerne å mestre hverdagen og å kommunisere med familie og venner. Økt bruk av velferdsteknologi vil også gi ansatte en enklere arbeidshverdag. For å sikre ansatte målrettet kompetanseheving settes det av nær 10 millioner kroner i året gjennom utviklingsenheten Skap Gode Dager, rettet mot alle grupper av ansatte innenfor helse, sosial og omsorg. Samarbeidet med frivillige skal styrkes. Stramme økonomiske rammer gjør det nødvendig å tenke nytt. Forslag til helse-, sosial og omsorgsplan vil bli fremmet for bystyret i Drammen har større utfordringer innenfor folkehelse enn landsgjennomsnittet, og rådmannen vil legge frem forslag til folkehelsestrategi våren

36 Flere opplevelser til flere mennesker Rådmannen foreslår et lokalt kulturløft, som styrker frivillig kulturarbeid, bibliotek, regionteater og interkultur. Det foreslås en gradvis økning til disse kulturaktivitetene fra 0,9 til 2,2 millioner kroner i løpet av fire år. Tilskuddene til religion og livssyn trappes ned tilsvarende. I forslaget til statsbudsjett foreslås det at Brageteatret får status som regionteater. Drammen kommune vil følge opp med økte tilskudd. Drammensbiblioteket skal utvikles til et regionalt litteraturhus, en regional arena for debatt, læring og møte mellom mennesker. Det vil bli inngått ny samarbeidsavtale om Drammensbiblioteket. Økt satsing på kunst i kommunale bygg og offentlige uterom vil gi brukere, ansatte og befolkningen flere kunstopplevelser. Det vil i 2014 bli gjort en gjennomgang av kulturskolens tilbud med tanke på å rekruttere flere elever, særlig innvandrerbarn, for bedre å speile mangfoldet i befolkningen. Digitalt løft for bedre service og økt effektivitet For å sikre enklere og mer effektive tjenester foreslås 93,2 millioner kroner til IKTinvesteringer i planperioden. Nye digitale selvbetjeningsløsninger etableres for å gjøre det lettere å bestille plass i barnehage, skolefritidsordning og kulturskole. Det innføres nytt lønns- og personalsystem. IKT-verktøy ved Senter for oppvekst oppgraderes, og fornyelse av PC-parken innenfor drammensskolen går etter planen. For å redusere utgiftene til innkjøp styrkes det sentrale innkjøpsarbeidet, og bruken av elektroniske anskaffelser og rammeavtaler videreføres. Målet er å spare 20 millioner over en treårs periode. Det er iverksatt evaluering av D-IKT (Drammensregionens interkommunale IKTtjeneste). Rapporten vil foreligge ved årsskiftet, og anbefalinger vil følges opp Økt bybruk og mer fysisk aktivitet For å bidra til økt bybruk og mer fysisk aktivitet foreslår rådmannen investeringer for i alt 182 millioner kroner i neste økonomiplanperiode. Det forslås investert 55,5 millioner kroner de neste fire årene for å tilrettelegge for fysisk aktivitet. Viktige prosjekter er utskifting av kunstgress, nærmiljøanlegg og lekeplasser, samt oppgradering av anlegg og skilting av turmuligheter. Til rehabilitering og oppgradering av veier foreslås 84 millioner kroner slik at veikvaliteten opprettholdes og forfall unngås. Det foreslås 5 millioner kroner årlig til bedre kollektivtrafikk, trafikksikkerhet, sykkelanlegg og tiltak for gående. 8

37 Drammen kommune bygger idrettsanlegg ved skolene, i skolenes regi og med idretten som leietakere. I tillegg til idrettsanlegg ved skolene bruker kommunen om lag 37 millioner kroner til drift og tilskudd til idretten årlig. Friidrettsbanen på Marienlyst vil bli avviklet. Ny friidrettsbane planlegges i samarbeid med idretten. Moderne skolebygg og høy kompetanse Det foreslås 591 millioner kroner til investeringer i skole de neste fire årene. Åskollen skole vil være ferdig ombygd og klar til skolestart i august Nye Frydenhaug skole vil kunne ta imot 100 til 110 elever fra Rehabiliteringen av Konnerud skole fortsetter. Driften i drammensskolen opprettholdes på samme nivå som i Satsingen på kompetanseheving lærere, ledere og andre ansatte fortsetter. Det settes av 10 millioner kroner til kompetanseheving årlig. Fokus på grunnleggende ferdigheter, ledelse og resultater videreføres. Det legges til rette for at elever som ønsker det fortsatt kan følge undervisning på høyere nivå. I inneværende skoleår gis dette tilbudet til 18 elever i engelsk og 38 elever i matematikk. Arbeidet for å bedre elevenes trivsel videreføres, og målet om en times fysisk aktivitet innarbeides i skoledagen for å gi bedre læringsresultater. Det er i statsbudsjettet foreslått 15 millioner kroner til områdesatsing på Fjell. Dersom dette blir vedtatt i Stortinget, vil rådmannen fremme en egen sak om fordeling av midlene. Det utredes ulike tiltak for å styrke læringsresultatene i Fjell bydel gjennom prosjektet Fjell 2020, eksempelvis sommerskole. Målrettet hjelp gir størst effekt Det foreslås 104 millioner kroner til kjøp og oppgradering av boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet i planperioden. Nye tiltak tas i bruk for å fremskaffe boliger i samsvar med brukerens egne ønsker og behov. For å hjelpe flere over i egen bolig foreslås det å søke Husbanken om en startlånramme på 120 millioner kroner i Hovedutfordringen i 2014 er å snu veksten i sosialhjelpsutgifter. NAV viderefører strakstiltak fra 2013 som blant annet endret organisering og praksis, eller at det stilles vilkår om aktivitetsplikt. Det vil være økt fokus på tiltak for ungdom mellom 18 og 24 år. Som del av områdesatsingen Fjell 2020 videreføres Jobbsjansen, som er et kvalifiseringstilbud til innvandrerkvinner. For å møte utfordringer knyttet til levekår og fattigdom legges det frem en Levekårsplan høsten

38 Bortfall av statlige midler til rusfeltet reduserer kommunens mulighet til kjøp av tjenester og tilskudd til frivillige. Dette innebærer en strengere prioritering av tjenester og samarbeidstiltak. Bystyret har vedtatt å øke mottaket av flyktninger til 130 per år i perioden Kompensasjon for økt mottak videreføres i perioden. Store investeringer i ledningsnettet Det foreslås investert 464 millioner kroner i perioden til vann, avløp og oppgradering av dammer. De viktigste investeringene er knyttet til oppgradering av ledningsnett, for å tette lekkasjer og fjerne fremmedvann. Pris per kubikkmeter vann foreslås økt med 9 prosent for vann i 2014 og 2015, deretter med 5 prosent per år i 2016 og For avløp foreslås en gebyrøkning på 6 prosent per kubikkmeter i 2014 og 2015, deretter 3-4 prosent per år i 2016 og Fastleddet endres ikke. Renovasjonsgebyret foreslås uendret fra 2013 til

39 1.2 Rådmannens forslag til vedtak 1. Bystyret godkjenner Drammen kommunes økonomiplan for perioden a) Driftsbudsjett 2014 for Drammen bykasse vedtas slik det fremgår av vedlegg I til innstillingen. Rådmannen gis disposisjonsfullmakt innenfor vedtatt netto driftsramme per programområde. b) Investeringsbudsjett 2014 for Drammen bykasse vedtas slik det fremgår av vedlegg II til innstillingen. c) Budsjettrammen for Kontrollutvalget for 2014 fastsettes kroner, - inkl. kjøp av revisjonstjenester. d) Driftstilskudd til Drammensregionens brannvesen IKS for 2014 fastsettes til kroner. I tillegg kommer driftstilskudd på kroner til Drammen brannstasjon. e) Driftstilskudd til Vestviken 110 IKS for 2014 fastsettes til kroner. f) Driftstilskudd til Legevakta i Drammensregionen IKS for 2014 fastsettes til kroner. g) Driftstilskudd til Drammen Kirkelige Fellesråd for 2014 fastsettes til kroner. Tilskuddet fordeles til følgende: Drift kirkeformål Tilskudd kapital (godkjente investeringer 2013): Drift gravferdsformål Sum I tillegg dekker Drammen kommune 70 % av Drammen Kirkelige Fellesråd sin reguleringspremie. 3a) Styret for Drammen Eiendom KF gis fullmakt til å fastsette endelig budsjett for 2014 og forestå salg av eiendom innenfor de rammer og forutsetninger som fremgår av del b) Investeringsbudsjett 2014 for Drammen Eiendom KF vedtas slik det fremgår av vedlegg III til innstillingen. 4. Styret for Drammen Drift KF gis fullmakt til å fastsette endelig budsjett for 2014 innenfor de rammer og forutsetninger som fremgår av budsjettfremleggets del og vedlegg IV til innstillingen. 5. Styret for Drammen Kjøkken KF gis fullmakt til å fastsette budsjett for 2014 innenfor de rammer og forutsetninger som fremgår av budsjettfremleggets del

40 6. Styret for Drammen Parkering KF gis fullmakt til å fastsette budsjett for 2014 innenfor de rammer og forutsetninger som fremgår av budsjettfremleggets del og vedlegg IV til innstillingen. 7. Styret for Drammensbadet KF gis fullmakt til å fastsette budsjett for 2014 innenfor de rammer og forutsetninger som fremgår av budsjettfremleggets del og vedlegg IV til innstillingen. 8. Budsjett 2014 for Drammen kommunes lånefond vedtas slik det fremgår av vedlegg 2 til økonomiplan I samsvar med forslag til investeringsbudsjett fastsettes en låneramme for 2014 til investeringsformål på kroner : a) Drammen bykasse kr b) Drammen Eiendom KF kr c) Drammen Drift KF kr d) Drammen Parkering KF kr e) Drammensbadet KF kr Rådmannen gis fullmakt til å godkjenne lånevilkårene for nye lån som ligger innenfor de vedtatte rammer. Rådmannen gis dessuten fullmakt til å godkjenne lånevilkårene ved refinansiering av tidligere opptatte lån. 10. Det settes en låneramme for Startlån (til videreutlån) på kroner Rådmannen gis i tillegg fullmakt til å refinansiere inntil kroner av lånerammen for 2013 i Husbanken. 11. For inntektsåret 2014 fastsettes den kommunale skattøren for inntekts- og formuesskatt i Drammen kommune lik de maksimalsatser Stortinget vedtar. 12. Endringer i kommunale betalingssatser og gebyrer for 2014 vedtas i samsvar med spesifikasjonene i vedlegg V til innstillingen. Hvis ikke annet er spesifisert, justeres gebyrsatsene med 3,0 prosent. 13. Bystyret gir rådmannen fullmakt til å etablere samarbeidsprosjekter for byutvikling med offentlige og private utbyggere innenfor en ramme på 15 millioner kroner per år i perioden Prosjektene baseres på samfinansiering med aktuelle samarbeidspartnere, men midler kan også benyttes til forberedende planarbeid og eiendomserverv. De konkrete bevilgningene fastsettes i forbindelse med behandlingen av tertialrapportene. 14. Drammen kommune slutter seg til forslaget til justert gebyrregulativ for Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen fra , jfr. vedlegg 13 til økonomiplan

41 15. Drammen kommune slutter seg til forslaget til justert selskapsavtale for Legevakta i Drammensregionen IKS, jfr. vedlegg 14 til økonomiplan

42 Tabeller til rådmannens innstilling II. Drammen bykasse forslag til driftsbudsjett (Jfr. innstilling pkt. 2a) 14

43 III. Drammen Bykasse forslag til investeringsbudsjett (jfr. innstilling pkt. 2b) Mill kroner Tidl. bevilget Sum Barnehager 2,0 4,0 4,0 4,0 4,0 16,0 Oppgradering inventar og utstyr 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 Oppgradering uteområder 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 Strømsø barnehage - inventar og utstyr 2,0 03 Samfunnssikkerhet - 2, ,0 Oppgradering tilfluktsrom 2,0 2,0 (Finansieres ved bruk av Tilfluktsromfondet) 04 Byutvikling 49,0 16,0 19,0 4,0 4,0 43,0 Knutepunktsutvikling 10,0 5,0 10,0 15,0 Samarbeidsprosjekt med andre utbyggere (tilsagnsramme 15 mill. kr pr. år) - Rehabilitering bybrua - sluttoppgjør 35,0 2,0 2,0 Bjørnstjerne Bjørnsonsgt. - tilgrensende veier 5,0 5,0 10,0 Fjell parker/lekeplasser/gangveier (foreløpige avsetninger - statlige midler kommer i tillegg) 4,0 4,0 4,0 4,0 4,0 16,0 05 Helse og omsorg - 12,4 12,2 12,0 12,0 48,6 Lokal luftkvalitet 0,1 0,1 0,1 0,1 0,4 Oppgradering av inventar og utstyr i institusjonene og hjemmetjenestene 2,3 2,1 1,9 1,9 8,2 Velferdsteknologi 10,0 10,0 10,0 10,0 40,0 06 Kultur og fritid - 1,4 1,4 1,4 1,4 5,6 Oppgradering av utstyr - samlepott kultur 0,9 0,9 0,9 0,9 3,6 Biblioteket - oppgradering av utstyr 0,5 0,5 0,5 0,5 2, Ledelse, org., styring - 27,9 23,0 21,4 23,9 96,2 Nye informasjons- og styringssystemer 11,0 11,0 11,0 11,0 44,0 Nytt lønn- og personalsystem (netto behov) 1,2 1,2 IKT Helse og omsorg 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 Oppgradering IKT-verktøy Oppvekst 1,5 1,5 PC-ordning politikere 0,1 0,9 0,1 0,1 1,2 Rullering av digitalt utstyr i skolene 7,5 7,5 7,5 10,0 32,5 IKT Kultur/Biblioteket 0,8 0,8 0,8 0,8 3,2 Digitalisering av gravplasser 0,8 0,8 1,6 Rådhuset som møteplass - inventar og utstyr 3,0 3,0 15

44 Mill kroner Tidl. bevilget Sum Samferdsel og fellesarealer 3,0 49,5 45,0 44,0 43,5 182,0 Grunnerverv grøntarealer og friluftsområder 1,5 1,5 1,5 1,5 6,0 Oppgradering infrastruktur vei 21,0 21,0 21,0 21,0 84,0 Oppgradering infrastruktur park, natur og idrett 4,0 4,0 4,0 4,0 16,0 Sammenhengende turveier langs Drammenselva 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 Nærmiljøanlegg/lekeplasser 4,0 4,0 4,0 4,0 16,0 Kollektivtrafikk, sykkel og fotgjengere 5,0 5,0 5,0 5,0 20,0 Fellesprosjekter med vann og avløp 4,0 4,0 4,0 4,0 16,0 Dekkeutskifting kunstgressbaner 3,0 3,0 3,0 3,0 12,0 Oppgradering av gatelys - lavenergi 3,0 5,0 1,0 6,0 Overvannsstrategi 0,5 0,5 Skilting av gang-, sykkel- og turveier 0,5 0,5 0,5 1,5 12 Grunnskole - 22,0 5,0 5,0 5,0 37,0 Oppgradering inventar og utstyr 5,0 5,0 5,0 5,0 20,0 Åskollen skole - inventar og utstyr 5,0 5,0 Konnerud skole - inventar/utstyr nybygg 2,0 2,0 Frydenhaug skole - inventar og utstyr 10,0 10,0 14 Vann og avløp - 116,0 116,0 116,0 116,0 464,0 Tiltak vannforsyning 37,0 37,0 37,0 37,0 148,0 Avløp - oppgradering Solumstrand r.a. /sluttfin. - Tiltak avløp 73,0 73,0 73,0 73,0 292,0 Oppgradering av dammer i hht. ny hovedplan 6,0 6,0 6,0 6,0 24,0 Sum investeringer 54,0 251,2 225,6 207,8 209,8 894,4 Sum investeringer ekskl. vann/avløp 54,0 135,2 109,6 91,8 93,8 430,4 Salderingsskisse Drammen bykasses investeringsbudsjett Mill kroner Tidl. bevilget Sum Anvendelse av midler: Brutto investeringsutgifter i programområdene 251,2 225,6 207,8 209,8 894,4 Videreutlån av Husbankmidler 120,0 120,0 120,0 120,0 480,0 Avdragsutgifter videreutlån 34,0 42,6 50,4 57,3 184,3 Avsetning ubundet investeringsfond 2,2 2,2 2,2 2,2 8,8 Egenkapitalinnskudd pensjon (DKP og KLP) 11,0 11,0 11,0 11,0 44,0 Sum anvendelse av midler 0,0 418,4 401,4 391,4 400, ,2 Anskaffelse av midler: Overføring fra driftsbudsjettet -72,3-79,0-90,3-90,3-331,8 Statstilskudd 0,0 Momskompensasjon investeringer -20,9-17,6-14,8-15,1-68,4 Mottatte avdrag utlån til Lindum AS -2,2-2,2-2,2-2,2-8,8 Mottatte avdrag videreutlån -34,0-42,6-50,4-57,3-184,3 Bruk av Tilfluktsromfond (bundet fond) -2,0-2,0 Bruk av ubundet investeringsfond -2,2-2,2-2,2-2,2-8,8 Eksterne låneopptak til videreutlån -120,0-120,0-120,0-120,0-480,0 Sum anskaffelse av midler ekskl. lån invest. -253,6-263,6-279,8-287, ,1 Eksterne låneopptak investeringer -164,8-137,8-111,6-113,2-527,4 Sum anskaffelse av midler -418,4-401,4-391,4-400, ,5 16

45 III. Drammen Eiendom KF forslag til investeringsbudsjett (jfr. innstilling pkt. 3b) Mill kroner Tidl. bevilget Sum Barnehager 16,0 16,0 40,0 50,0 30,0 136,0 Strømsø barnehage - inventar og utstyr 2,0 Strømsø barnehage - utvidelse 13,0 2,0 2,0 Fjellhagen erstatningsbarnehage (Fjell 2020) 1,0 4,0 25,0 20,0 49,0 Etablering nye barnehageplasser 5,0 20,0 20,0 45,0 Oppgradering av bygningsmassen 10,0 10,0 10,0 10,0 40,0 02 Oppvekst 4,0 20,0 14, ,3 Utvidelse av barnebolig (inntil 14 plasser) 4,0 20,0 14,3 34,3 05 Helse og omsorg 4,0 15,0 24,0 107,0 107,0 253,0 Drammen Helsehus 4,0 9,0 98,0 98,0 205,0 Kjøp av omsorgsboliger 5,0 5,0 5,0 5,0 20,0 Oppgradering av bygningsmassen 10,0 10,0 4,0 4,0 28,0-06 Kultur og fritid - 2,7 2,7 2,7 2,7 10,8 Oppgradering av bygningsmassen 2,7 2,7 2,7 2,7 10,8 07 Ledelse, org., styring - 0,5 0,5 0,5 0,5 2,0 Oppgradering av bygningsmassen 0,5 0,5 0,5 0,5 2,0 12 Grunnskole 218,6 234,1 110,0 110,0 100,0 554,1 Åskollen skole - utvidelse/ombygging 63,1 36,5 36,5 Frydenhaug skole - nybygg 142,5 110,6 110,6 Avsetning utbygging og rehabilitering skoler (Fjell skole og Brandengen skole) 8,0 40,0 100,0 100,0 100,0 340,0 Oppgradering - kapasitetsutvidelse 10,0 10,0 10,0 30,0 Konnerud skole - nybygg 5,0 28,0 28,0 Kjøsterud skole - ombygging mottakselever 9,0 9,0 13 Sosiale tjenester 41,0 51,0 26,0 26,0 26,0 129,0 Boliger for sosialt vanskeligstilte inkl. "Leie til eie" 20,0 20,0 20,0 20,0 80,0 Introduksjonssenteret - oppgradering 41,0 15,0 15,0 Christian Blomsgate gjenoppbygging 10,0 10,0 Oppgradering av boligmassen 6,0 6,0 6,0 6,0 24,0 Drammen Eiendom KF - Ufordelt myndighetskrav 55,0 15,0 10,0 5,0 5,0 35,0 Konvertering av oljekjeler - fornybar energi 33,5 6,5 5,0 11,5 Oppgraderinger tekniske anlegg 5,0 5,0 5,0 5,0 20,0 Andre enøk-tiltak 21,5 3,5 3,5 Drammen Eiendom KF - utvikling eiendomsmassen 25,0 65,9 35,0 5,0 5,0 110,9 Generell investeringsramme DEKF 5,0 5,0 5,0 5,0 20,0 Drammen Kjøkken KF - nye lokaler, avsetninger 20,0 40,0 30,0 70,0 Buskerudvn oppgradering (Glitrevannv.) 5,0 20,9 20,9 Sum investeringer 363,6 420,2 262,5 306,2 276, ,1 17

46 Salderingsskisse Drammen Eiendom KF s investeringsbudsjett Mill kroner Tidl. bevilget Sum Anvendelse av midler: Brutto investeringsutgifter i programområdene 420,2 262,5 306,2 276, ,1 Sum anvendelse av midler 420,2 262,5 306,2 276,2 988,9 Anskaffelse av midler: Eiendomssalg (generell rammeforutsetning) -5,0-45,0-5,0-5,0-60,0 Salg boliger prosjekt "Leie til eie" -10,0-10,0-10,0-10,0-40,0 Statstilskudd -8,3-4,0-4,0-4,0-20,3 Momskompensasjon investeringer DEKF -66,1-47,7-48,8-37,1-199,7 Sum anskaffelse av midler ekskl. låneopptak -89,4-106,7-67,8-56,1-320,0 Eksterne låneopptak investeringer -330,8-155,8-238,4-220,1-945,1 Sum anskaffelse av midler -420,2-262,5-306,2-276, ,1 18

47 IV. Øvrige kommunale foretak forslag til investeringsbudsjett 2014 (jfr. innstilling pkt. 4-7) Mill kroner Tidl. bevilget 2014 Drammen Drift KF 0 2,5 Diverse utstyrsoppgraderinger 2,5 Drammen Parkering KF 1,5 1,1 Tilrettelegging for El-bil 0,2 Skilt - oppgradering 0,2 Oppgradering av automtaparken til EMV-standard 1,5 0,7 Drammensbadet KF 0,5 Oppgradering av utstyr 0,5 Sum investeringer 4,1 Finansiering: Låneramme Drammen Drift KF -2,5 Låneramme Drammen Parkering KF -1,1 Låneramme Drammensbadet KF -0,5 Sum finansiering -4,1 19

48 V. ENDRINGER I KOMMUNALE BETALINGSSATSER OG GEBYRER 2014 Virkning fra (jfr. vedtak pkt. 11) Programområde 01 Barnehager Inntektsintervall: Satser 2013 Satser 2014 Inntil 2,5G kr 650 kr 670 Fra 2,5G til 4G (tidligere 6G) kr kr Over 4G (tidligere over 6G) kr kr Søskenmoderasjon for barn nr % 30 % Søskenmoderasjon fra og med barn nr % 50 % Satsene gjelder per måned. Programområde 03 Samfunnssikkerhet Feie- og tilsynsgebyr *) Prisliste feiing: Satser 2013 Satser 2014 Vanlig skorsteinsløp (per stk). Kr 545,00 Kr 558,75 Redusert pris for feiing av flere fyringsanlegg på samme boligenhet (per stk.). Kr 275,00 Kr 282,50 Tillegg for eier av boligenhet som ikke gir melding om at feiing ikke passer eller hvis fyringsanlegget ikke har vært tilgjengelig ved første fremmøte (pris uavhengig av antall fyringsanlegg). Dersom eier av boligenhet ved 2. gangs fremmøte av feier, ikke gir melding om at feiing ikke passer eller hvis fyringsanlegget fortsatt ikke er tilgjengelig (prisen er avhengig av antall fyringsanlegg). Skorsteinsløp tilknyttet større fyringsanlegg (per stk). Skorsteinsløp i fabrikkskorstein (per løpemeter). Røykrør/-kanal tilknyttet vanlig skorsteinsløp (per stk, <1 meter). Kr 350,00 Kr 358,75 Minimum Kr 545,00 Minimum Kr 558,75 Kr 950,00 Kr 973,75 Kr 117,50 Kr 120,00 Kr 107,50 Kr 107,50 Røykrør/-kanal tilknyttet vanlig skorsteinsløp (per stk, >1 meter, i tillegg per løpemeter). Kr 72,50 Kr 73,75 Røykrør/røykkanal fra større fyringsanlegg (per løpemeter). Kr 160,00 Kr 163,75 Røykrør/-kanal tilknyttet fabrikkskorstein (per løpemeter). Kr 263,75 Kr 270,00 Fjerning av beksot fresing av skorsteinsløp (per time). Kr 600,00 Kr 615,00 20

49 Prisliste tilsyn: Satser 2013 Satser 2014 Vanlige fyringsanlegg - gjelder ett fyringsanlegg per boligenhet Kr 1 400,00 Kr 1 435,00 Redusert pris for tilsyn av flere fyringsanlegg på samme boligenhet (per stk.). Kr 707,50 Kr 706,25 Tillegg for eier av boligenhet som ikke gir melding om at tilsyn ikke passer ved første fremmøte (uavhengig av antall fyringsanlegg) Kr 475,00 Kr 487,50 Dersom feier ved 2. gangs fremmøte også møter stengt dør, faktureres det fullt ut, selv om tilsynet ikke er gjennomført (prisen er avhengig av antall fyringsanlegg). Større fyringsanlegg (per stk). Fabrikkfyringsanlegg (per stk). Minimum Kr 1 400,00 Minimum Kr 1 435,00 Kr 3 000,00 Kr 3 075,00 Kr 4 732,50 Kr 4 850,00 Ikke lovpålagte tjenester Satser 2013 Satser 2014 Feiing av ildsteder, fyrkjeler, kontroll av fyringsanlegg, m.v. (per time). (NB! kontroll av fyringsanlegg: i fritidsboliger, kontroll av skorstein som ikke er tilknyttet ildsted etter eiers eget ønske, rådgiving og veiledning, m. v.). Kr 900,00 Kr 922,50 *) Satsene er inkludert mva. Behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri Satser 2013 Satser 2014 Gebyr for behandling av søknad (inkludert administrative utgifter ved første tilsyn) kr 2 212,50 Kr 2278,75 Gebyr for 1. gangs tilsyn (reisetid, kjøring og tilsyn) kr 493,75 Kr 508,75 Gebyr for 2. gangs tilsyn kr 1 268,75 Kr 1306,25 Programområde 05 Helse og omsorg Egenbetalingssatser pleie- og omsorgstjenester Dagsenter per opphold * Trygghetsalarm per år Inntekt: Satser 2013 Satser 2014 Satser 2013 Satser 2014 Inntil 2 G kr 70 kr 72 kr kr G kr 70 kr 72 kr kr Over 3 G kr 70 kr 72 kr kr Inntekt: Praktisk bistand per time Hjemmehjelp per time Korttidsopphold per døgn * Satser 2013 Satser 2014 Satser 2013 Satser

50 Inntil 2 G kr 57 kr 59 kr 133 kr G kr 170 kr 175 kr 133 kr 137 Over 3 G kr 366 kr 377 kr 133 kr 137 G= grunnbeløpet i folketrygden som for tiden er (justeres årlig per 1. mai) Maksimalsats for praktisk bistand per mnd er kr 170,- for tjenestemottakere med inntekt inntil 2G * Regulert av sentrale forskrifter Dette gjelder også vederlag for langtidsopphold i institusjon Programområde 06 Kultur Satser 2013 Satser 2014 Kulturskolen Årsavgift *) kr kr G60: Øvingsrom per økt (2,5 timer) kr 175 kr 180 Langtidsleie per måned kr kr *) Søskenmoderasjon: 30 % for barn nr. 2 og 50 % for barn nr. 3. Barn med foreldre med en samlet skattbar nettoinntekt på kr eller mindre gis friplass. Begravelser, bisettelser mv (Fellesrådet) Satser 2013 Satser 2014 Festeavgift per år, utover fredningstiden på 20 år (kister) og 15 år (urner) kr 275 kr 290 Festeavgift, navnet minnelund kr kr Programområde 07 Ledelse, org., Kart og geodatatjenester Oppretting av matrikkelenhet Satser 2013 Satser Oppretting av grunneiendom og festegrunn Areal m2 Kr Kr Areal m2 Kr Kr Areal over 2001 m2- pris per påbegynt da. Kr Kr Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn Areal m2 Kr Kr Areal m2 Kr Kr Areal over 2001 m2- pris per påbegynt da. Kr Kr

51 5-3 Oppmåling av uteareal på eierseksjon Satser 2013 Satser 2014 Areal 0-50 m2 Kr Kr Areal m2 Kr Kr Areal m2 Kr Kr Areal over 2001 m2- pris per påbegynt da. Kr 980 Kr Oppretting av anleggseiendom Volum m3 Kr Kr Volum over 2001 m3- økning per påbegynt 1000 m3 Kr Kr Oppretting av matrikkelenhet uten fullført Oppmålingsforretning Kr Kr Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Areal m2 Kr Kr Areal m2 Kr Kr Anleggseiendom Volum m3 Kr Kr Volum m3 Kr Kr Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Areal m2 Kr Kr Areal m2 Kr Kr Arealoverføring per nytt påbegynt 500 m2 - økning Kr Kr Anleggseiendom Volum m3 Kr Kr Volum m3 Kr Kr Volumoverføring per nytt påbegynt 500 m3 - økning Kr 980 Kr Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning For inntil 2 punkter 1 punkt Kr Kr punkter Kr Kr For overskytende grensepunkter per punkt Kr 720 Kr Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere ikke er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning/klarlegging av rettigheter For inntil 2 punkter 1 punkt Kr Kr punkter Kr Kr For overskytende grensepunkter per punkt Kr Kr Utstedelse av matrikkelbrev Inntil 10 sider Kr 175 Kr 175 Over 10 sider Kr 350 Kr Forenklet situasjonskart Gebyr for forenklet situasjonskart Kr 740 Kr

52 Programområde 11 Samferdsel og fellesarealer Idrett Leiepriser per time: Satser 2013 Satser 2014 Drammenshallen per flate Trening (gjelder også Gulskoghallen) kr 345 kr 355 Gymsal kr 205 kr 210 Speilsal kr 205 kr 210 Møterom kr 205 kr 210 Styrkerom kr 205 kr 210 Bedrift kr 480 kr 495 Kamper/turneringer og lignende kr 480 kr 495 Pistolbane per leietaker kr kr Kommersielle arrangement Etter avtale Etter avtale Vegavgift Spiralen/Landfalltjern/Olsrud: - Enkel tur kr 35 kr 35 - Årskort Spiralen/Landfalltjern (felles kort) kr 600 kr 600 Parkeringspriser *) Sone 1 Bragernes og Strømsø sentrum Satser 2013 Satser 2014 Første time kr 23 kr 24 Andre time kr 27 kr 27 Fra og med tredje time kr 30 kr 30 Maks. 5 timer parkeringstid Avgiftsperiode: Mandag-fredag kl Lørdag kl Sone 2 Ytre del av Bragernes og Strømsø Sats per time kr 18 kr 19 Maks. 5 timer parkeringstid Avgiftssperiode: Mandag-fredag kl Lørdag kl Sone 3 Marienlyst/Drammensbadet Sats per time kr 18 kr 18 Maks. 5 timer parkeringstid Avgiftssperiode: Mandag-fredag kl Lørdag kl *) Satsene er inkl. mva. 24

53 Boligsoneparkering *) Satser 2013 Satser 2014 Parkeringstillatelser for beboere Første bil pr. måned Kr 150 Kr 250 Andre bil pr. måned Kr 170 Kr 300 Tredje bil pr. måned Kr 250 Kr 350 Parkeringstillatelse for næringsdrivende Første bil pr. måned Kr 700 Kr 700 Parkeringstillatelser for næringsdrivende 5-timers kort Kr 25 Kr 35 Dagskort Kr 50 Kr 70 Ukeskort Kr 200 Kr 280 *) Satsene er inkl. mva. Utleie av kommunal gategrunn A. Riggplass, container o.l. Satser 2013 Pris per enhet Satser 2014 Pris per enhet Riggplass per kvm kr 4,25 kr 4,40 Gebyr tidsoverskridelse: Gjeldende fra første dag etter avtaleperiodens utløp. Ved bruk av kommunal grunn i større utbygginger kan egne priser avtales i en utbyggingsavtale. Gebyr i indre byområde per kvm kr 18,50 kr 19,00 Container per dag (fri leie 1 uke) kr 47,50 kr 48,90 Gebyr i ytre byområde per kvm kr 10,25 kr 10,55 Ved plassering av container på avgiftsbelagt parkeringsplass betales leie i form av parkeringsavgift fra første dag. B. Uteservering Med skjenkeløyve per kvm kr 4,00 kr 4,10 Uten skjenkeløyve < 50 kvm kr 0,75 kr 0,75 Uten skjenkeløyve > 50 kvm kr 1,25 kr 1,25 C. Torgplass Halv-/helårsavtaler (Blomst/grønnsak) per kvm kr 1,20 kr 1,20 Kortvarig/dagleie, Standard areal 9 kvm kr 175,00 kr 175,00 D. Arrangementer og stands Ikkekommersielle / idelle arrangementer kr 0,00 kr 0,00 Ideelle arrangement med sponsor/kommersiell deltaker halv/heldagsleie kr 510/1 020 kr 520/1 040 Kommersielt arrangement; per halv- eller heldags kr 1 250/2 050 kr 1 300/2 100 E. Mobile salgsvogner (kun små vogner) Ηelårsavtaler (per kvm/år) kr12 900,00 kr13 300,00 F. Gatesalg og fortausalg Kortvarig/dagleie, 7 kvm per plass kr 180,00 kr 185,00 G. Juletresalg kr 0,00 kr 0,00 25

54 Leie av strømuttak inkl. energi Satser 2013 Satser 2014 Salgsbod gågate/torg per dag kr 26,00 kr 27,00 Strømsats dagleie kr 52,00 kr 54,00 Arrangement per dag kr 258,00 kr 265,00 Gebyrsatser graveinstruks Satser 2013 Satser 2014 Per gravetillatelse kr 3 150,00 kr 3 250,00 Gebyr for forringelse per kvm etter oppmålt areal kr 155,00 kr 160,00 Programområde 12 Grunnskoleopplæring SFO Ordinær pris Moderert pris (inntekt < 2,5 G) Satser 2013 Satser 2014 Satser 2013 Satser 2014 Plasstype: 1 dag per uke (20 %) Kr 620 Kr 640 Kr 200 Kr dager per uke (40 %) Kr Kr Kr 330 Kr dager per uke (60 %) Kr Kr Kr 470 Kr dager per uke (80 %) Kr Kr Kr 630 Kr dager per uke (100 %) Kr Kr Kr 780 Kr 805 Kun formiddag 5 dager per uke (40 %) Kr Kr Kr 330 Kr 340 Kun ettermiddag 5 dager pr uke (60 %) Kr Kr Kr 470 Kr formiddag per uke Kr 240 Kr 245 Kr 115 Kr ettermiddag per uke Kr 390 Kr 400 Kr 115 Kr tilfeldig dag (enkelt dager) Kr 200 Kr 205 Kr 115 Kr 120 Søskenmoderasjon: 30 % for barn nr. 2 og 50 % fra og med barn nr. 3. Dette gjelder kun 100 % plasser. Utleie av gymsaler og skolelokaler: Utleie av: Satser 2013 Satser 2014 Gymsal per time kr 230 kr 235 Klasserom per kveld kr 340 kr

55 Programområde 14 Vann og avløp Vann og avløpsgebyr *) Prognose Satser 2013 Satser 2014 Satser 2015 Satser 2016 Satser 2017 Fastledd per år: Vann kr 500 kr 500 kr 500 kr 500 kr 500 Avløp kr 838 kr 838 kr 838 kr 838 kr 838 Kr per m3: Vann kr16,88 kr 18,40 kr 20,05 kr 21,05 kr 22,11 Avløp kr 30,68 kr 32,52 kr 34,47 kr 35,85 kr 36,92 Gebyutvikling i % Vann 9% 9% 9% 5% 5% Avløp 6% 6% 6% 4% 3% *) Satsene er inkl. mva. Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen - gebyrsatser*) Generell bestemmelser (Kap. 1) Tilsynskontorets personell, arbeid etter medgått tid jfr. 920,- 920,- gebyrregulativets punkt 1.2 Beløpsgrense for overføring av utestående beløp jfr 500,- 500,- gebyrregulativets punkt 1.8 Gebyr for slamtømming (Kap. 2) Tankvolum mindre enn 3 m ,- 1766,- Tankvolum fra og med 3 m 3 til og med 6 m ,- 2864,- Tankvolum større enn 6 m 3 til og med 12 m ,- 4494,- Tankvolum større enn 12 m 3 + behandling av volum over 12 m3 5095,- 250,-/ m ,- 258,-/ m 3 Gråvannsrenseanlegg uansett størrelse 1710,- 1766,- Ekstraarbeid ved tømming, pris per time 1340,- 1384,- Utedo / tørrtoalett, pris per tømming 3190,- 3295,- Oppmøte uten å få tømt, pris per gang 1190,- 1229,- Gebyr for tilsyn (Kap. 3) Tilsyn av avløpsanlegg, pris per år 750,- 750,- Gebyr for utslippstillatelser (Kap. 4) Søknad om utslipptillatelse, pris per sak 6733,- 6733,- *) Satsene er inkl. mva. 27

56 Husholdningsreneovasjon gebyrsatser *) Standard renovasjon kr kr Samarbeid renovasjon kr kr Stor familie renovasjon kr kr Standard renovasjon m/hjemmekompostering kr kr Samarbeid renovasjon m/ hjemmekompostering kr kr Stor familie m/hjemmekompostering kr kr Hytterenovasjon standard sommer kr kr Hytterenovasjon samarbeid sommer kr kr Hytterenovasjon standard helårs kr kr Hytterenovasjon samarbeid helårs kr kr Tillegg for nedgravd/brannsikret løsning kr 625 kr 625 Gangtillegg standard renovasjon per 10 m kr 475 kr 475 Gangtillegg storfamilie renovasjon per 10 m kr 475 kr 475 Gangtillegg samarbeid renovasjon per 10 m kr 238 kr 238 Gangtillegg samarbeid renovasjon per 5 m kr 238 kr 238 Ekstrasekker renovasjon kr 75 kr 75 *) Satsene er inkl. mva. 28

57 Del 2 Driftsbudsjett 2.1 Forslag til driftsbudsjett for Drammen bykasse Det er gjennom de fire siste årene arbeidet med å skape en bedre balanse mellom bykassens driftsutgifter og driftsinntekter. Økte lønns- og pensjonskostnader, sterk vekst i bruk av tjenester, overføring av statlige oppgaver og befolkningsvekst er noe av bakgrunnen for at kommunen har måtte gjennomføre tiltak for å bremse utgiftsveksten på om lag 285 millioner kroner de siste 4 årene. Ved behandlingen av økonomiplan fastsatte bystyret nye finansielle og økonomiske mål for Drammen kommune: 1. Drammen Kommune skal ha en fondsreserve som til enhver tid er på 3 prosent av bykassens brutto driftsinntekter (disposisjonsfondet) 2. Drammen kommune skal ha et rentesikringsfond som til enhver tid utgjør 1 prosent av kommunens samlede gjeld. 3. Drammen kommune skal ha en egenfinansiering av bykassens investeringer på minst 40 prosent (eksklusiv vann og avløp)) Tiltakene har gitt kommunen bedre kontroll over utviklingen og bidratt til å øke kommunens handlingsrom. Ut fra prognose i 2. tertialrapport vil målene om reserveoppbygging være oppfylt pr. utgangen av Målet om egenfinansiering av investeringer vil imidlertid ikke bli nådd i Kommunen har behov skape handlingsrom til å møte fremtidig befolkningsvekst, økning i driftsutgifter og investeringer i teknisk og sosial infrastruktur, til egenfinansiering av tjenester, nye lovpålagte tjenester og politiske prioriteringer og opprettholde nivået på infrastruktur Forslaget til årsbudsjett 2014 og økonomiplan for årene legger i utgangspunktet opp til en videreføring av programområdenes budsjettrammer på samme reelle nivå som i Det er kompensert for lønns- og prisvekst samt utgifter som følger av avsluttede investeringsprosjekter i 2013 og 2014 (for eksempel økt husleie). Dette innebærer et stramt budsjett, som vil kreve effektiv drift og strenge prioriteringer innenfor alle områder. Det er således ikke rom for nye større tiltak i driftsbudsjettet den kommende perioden. Det legges heller ikke opp til nye generelle kutt i budsjettrammene. De største budsjettmessige utfordringene vil, som i 2013, være innenfor programområdene oppvekst, helse og omsorg og sosiale tjenester. Budsjettet for helse og omsorg tilføres nesten 24 millioner utover videreføring av opprinnelig budsjettramme for Engangsbevilgninger på til sammen 68,3 millioner kroner i 2013 videreføres ikke. Budsjettforslaget legger opp til et driftsoverskudd på nesten 70 millioner kroner i Dette tilsvarer 1,7 prosent av driftsinntektene. Videre utover i planperioden øker netto driftsresultat gradvis opp mot 112 millioner kroner, tilsvarende 2,6 prosent av driftsinntektene i I 2014 foreslås driftsoverskuddet i sin helhet disponert til egenfinansiering av investeringene. For planperioden samlet legges det opp til egenfinansiering på 331,8 millioner. Dette tilsvarer en årlig egenfinansieringsgrad i henhold til handlingsregelen mellom 53 og 98 prosent. Årlig egenfinansiering av investeringer gir etter hvert betydelige besparelser i 29

58 finanskostnadene. Dermed frigjøres midler som alternativt kan bli brukt til tjenesteproduksjon. Fra og med 2015 er driftsbudsjettet saldert med en årlig avsetning til disposisjonsfondet. For hele planperioden samlet legges det opp til en netto styrking av disposisjonsfondet med 31,4 millioner kroner. Avsetningene bidrar til at handlingsreglenes mål om oppbygging av fondsreserver vil være nådd ved utgangen av planperioden. Tabellen nedenfor viser hovedstørrelser i Drammen bykasses driftsbudsjett for planperioden: Hovedstørrelser i Drammen bykasses driftsbudsjett Mill. kroner Revidert budsjett 2013 Forslag Driftsinntekter , , , , ,28 Driftsutgifter ekskl. avskrivninger 4 008, , , , ,58 Brutto driftsresultat -44,0-126,0-143,6-174,1-190,7 Netto finanskostnader 102,0 107,7 114,9 121,5 129,9 Utbytte -62,0-51,0-51,0-51,0-51,0 Netto driftsresultat -4,0-69,2-79,7-103,6-111,8 Overføring til investeringsbudsj. 13,7 72,3 79,0 90,0 90,0 Øvrige årsoppgjørsdisp. (netto) -9,7-3,1 0,7 13,6 21,8 Årsresultat 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Lånegjeld (ekskl. videreutlån) Kommuneopplegget i statsbudsjettet for 2014 Statsbudsjettet for 2014 ble lagt frem av regjeringen Stoltenberg 14. oktober i år. I forbindelse med regjeringsskiftet etter høsten stortingsvalg har regjeringen Solberg varslet en tilleggsproposisjon som legges frem 8. november i år. Hvis tilleggsproposisjonen innebærer større endringer for Drammen kommune vil rådmannen følge opp dette på egnet måte. Den avgåtte regjeringen har i forslaget til statsbudsjett 2014 lagt opp til en vekst i kommunesektorens frie inntekter på 5,2 milliarder kroner neste år. Det tilsvarer en realvekst på 1,7 prosent, regnet fra anslått nivå i revidert nasjonalbudsjett Veksten fordeles med 4,3 milliarder kroner på kommunene og 900 millioner kroner på fylkeskommunene. Veksten i frie inntekter må ses i sammenheng med økte utgifter for kommunesektoren knyttet til befolkningsutviklingen. Beregninger utført av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) i februar i år tilsier at kommunene vil kunne få merutgifter i 2014 på om lag 3 milliarder kroner knyttet til den demografiske utviklingen. Regjeringen legger til grunn at 2,5 milliarder av demografikostnadene må dekkes av de frie inntektene. I tillegg vil kommunene få økte pensjonskostnader på anslagsvis 1,4 milliarder kroner i Sammenliknet med revidert nasjonalbudsjett er kommunenes anslåtte skatteinntekter i 2013 oppjustert med 1,45 milliarder kroner. De ekstra skatteinntektene får kommunesektoren beholde i 2013, men de videreføres ikke til Ved beregning av vekst fra nåværende 30

59 anslag på regnskap blir den reelle veksten i frie inntekter i 2014 på om lag 3,3 milliarder kroner. Nominell vekst i frie inntekter 2014 blir på 4,1 prosent, regnet fra anslag på regnskap Den kommunale deflatoren 1 er for 2014 satt til 3,0 prosent. Reell vekst i frie inntekter i 2013 blir etter dette på 1,1 prosent. Stortinget har tidligere besluttet at skatteandelen av kommunenes frie inntekter skal utgjøre om lag 40 prosent av de samlede inntektene. For å opprettholde denne forutsetningen legges det opp til høyere vekst i rammetilskuddet enn i skatteinntektene i Vekst i kommunenes frie inntekter i 2014 Milliarder kroner Pst. endr. Skatter i alt ,2 Herav skatt på inntekt og formue ,3 Rammetilskudd ,2 Sum frie inntekter ,1 Kommunalt skattøre Den kommunale skattøren for personlige skattytere settes ned med 0,2 prosentpoeng til 11,4 prosent i 2014: Kommunalt skattøre 2013 og 2014 Kommune Skattøre ,60% Forslag skattøre ,40% Andre tiltak innenfor veksten i frie inntekter Av veksten i frie inntekter til kommunene er 180 mill. kroner begrunnet i behovet for en særskilt styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Videre er 27 mill. kroner av veksten knyttet til etterutdanning av deltids brannpersonell. Oppgaveendringer mv. Det foreslås ingen endringer i kostnadsnøklene eller andre tekniske forhold i inntektssystemet i Ved pålegg om nye eller utvidede oppgaver for kommunesektoren, avvikling av oppgaver eller regelendringer som har økonomiske konsekvenser, skal kommunesektoren kompenseres eller trekkes i frie inntekter på grunnlag av beregnet endring i økonomisk belastning. Disse endringene holdes utenom veksten i frie inntekter. I 2014 utgjør dette knapt 1 mrd. kroner. Nedenfor vises de endringene som gjelder kommunene: o Diverse forhold innenfor barnehageområdet 1 Vektet indikator for lønns- og prisvekst i kommunesektoren. I statsbudsjettet for 2014 legges til grunn lønnsvekst på 3,5 prosent (vekt 65 prosent) og prisvekst på 2,0 prosent (vekt 35 prosent) 31

60 Det kompenseres for diverse forhold innenfor barnehageområdet med til sammen 744 millioner kroner.. Dette gjelder følgende forhold som påvirker kommunens økonomiske rammebetingelser i 2012: - Maksimalprisen for foreldrebetaling i barnehager øker med 1,3% fra kroner til kroner per måned - Økning av minimumstilskuddet for private barnehager fra 92 til 96 prosent fra 1. august 2013 (helårseffekt) - Opptrapping mot to barnehageopptak pr. år. Alle barn som fyller 1 år innen 1. november 2014 sikres plass o Valgfag på 9. og 10. trinn i grunnskolen 164 millioner kroner - Kompensasjon for helårsvirkningen av innføring av valgfag på 9. trinn høsten Innføring av valgfag på 10. trinn fra høsten o Kulturskoletilbud i skole/sfo 106 millioner kroner - Fra høsten 2013 ble det innført en uketime frivillig og gratis kulturskoletilbud i SFO-tiden for trinn i grunnskolen helårsvirkning i 2014 o Barnevern diverse tiltak 165 millioner kroner - Økt kommunal egenandel i statlige institusjoner ny sats ca. kroner pr. måned - Sterkere krav til kommunenes tilsyn med barn i fosterhjem - Kommunalt ansvar for samvær tilsyn (foreldre barn) o Utrekk fra rammetilskuddet på 284 millioner kroner - Uttrekk i rammetilskuddet til kommunene på 86 millioner kroner i forbindelse med frigjorte midler ved utbygging av tilbud om øyeblikkelig hjelp gjennom samhandlingsreformen. - Vergemålsreformen - overføring av overformynderiet til staten fra 1. juli 2013 uttrekk på 66,4 millioner kroner - Skjønnsmidler til psykososial oppfølging etter 22. juli 2011 avvikles uttrekk 51,5 millioner kroner - Flere elever i statlige og private skoler avlaster rammetilskuddet uttrekk 80,2 millioner kroner Andre forhold i statsbudsjettet som påvirker kommuneøkonomien I statsbudsjettet for 2014 foreslås følgende tiltak som vil gi en belastning for kommunenes økonomi: o Refusjonsordningen for barneverntiltak for enslige mindreårige asylsøkere Det foreslås å innføre en kommunal medfinansiering på 10 prosent av utgiftene over innslagspunktet (foreslått satt til kr per mnd. i 2014) for statlig refusjon av utgifter til barneverntiltak for enslige mindreårige asylsøkere. Det anslås at dette vil kunne innebære en reduksjon i refusjonsutbetalingene på 120 mill. kroner i 2014 o Ressurskrevende tjenester redusert kompensasjonsgrad I 2013 dekker staten 80 pst. av kommunenes netto lønnsutgifter til helse- og omsorgstjenester ut over et innslagspunkt på kroner per person. Regjeringen 32

61 foreslår en innstramming i ordningen. I 2014 får kommunene kompensert 77,5 pst. av netto lønnsutgifter over innslagspunktet (som prisjusteres til kroner). Reduksjonen i kompensasjonsgraden til 77,5 pst. innebærer at utgifter på om lag 215 mill. kroner som staten hittil har dekket, heretter må dekkes av kommunene selv. Statens tilskudd i 2014 dekker kommunenes utgifter i Innstrammingen vil dermed påvirke kommunenes økonomi allerede i Sentrale inntekter Tabellen nedenfor viser utviklingen i bykassens sentrale inntektsposter i planperioden. Disse inntektene omfatter skatt og rammetilskudd, som utgjør omlag 75 prosent av bykassens samlede driftsinntekter, og øvrige sentralt førte statstilskudd. Momsrefusjon fra investeringer er til og med 2013 inntektsført i driftsregnskapet, men skal fra og med 2014 føres direkte i investeringsregnskapet. Utvikling i sentrale inntekter Hovedoversikt Budsjett 2013 Økonomiplan Mill kroner Vedtatt budsjett 2013 Revidert budsjett pr Sentrale inntekter , , , , , ,5 Skatt , , , , , ,3 Selskapsskatt 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Rammetilskudd , , , , , ,2 Integreringstilskudd -75,0-80,0-96,3-98,0-98,9-97,9 Vertskommunetilskudd asylmottak -1,2-1,2-1,2-1,2-1,2-1,2 Komp. merverdiavg. Bykassen invest. -11,1-19,1 0,0 0,0 0,0 0,0 Komp. merverdiavg. Drm. Eiendom KF -16,0-16,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Komp. merverdiavg. Drm. Kirk. Fellesråd -0,6 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Kompensasjonstilskudd -24,6-24,6-23,2-22,9-22,4-22, Skatt og rammetilskudd Anslagene for Drammen kommunes inntekter fra skatt og rammetilskudd tar utgangspunkt i de forutsetninger som regjeringen har lagt til grunn i statsbudsjettet for I tillegg er det korrigert for anslått befolkningsvekst i perioden. Følgende beregningstekniske forutsetninger er lagt til grunn: Prognose for lokal skatteinngang pr. 2. tertial 2013 benyttes som basis Prognose for nasjonal skatteinngang 2013 basert på anslag i statsbudsjettet 2014 Reell vekst i frie inntekter i 2014 som fordeles gjennom inntektssystemet er 3,3 milliarder kroner etter oppjusteringen av skatteanslaget for Regjeringen har ikke gitt signaler om realveksten utover i perioden, men rådmannen har foreløpig lagt til grunn en realvekst på 3 milliarder kroner (+1,1 prosent) for hvert av årene Skatteandelen av kommunenes samlede inntekter videreføres på 40 prosent i perioden. Det er korrigert for endringer i oppgavefordelingen mellom stat og kommune. Ut fra den senere tids erfaringstall er det lagt til grunn en befolkningsvekst i Drammen på 1,5 prosent per år, mens den nasjonale befolkningsveksten er anslått til 1,3 prosent per år. 33

62 Skatteanslaget Som nevnt har regjeringen ved fremleggelsen av statsbudsjettet for 2014 oppjustert kommunenes skatteinntekter i 2013 med 1,45 millioner kroner, tilsvarende en oppjustering av den nasjonale skatteutviklingen fra 5,0 til 6,2 prosent. Ved behandlingen av 2. tertialrapport har bystyret sluttet seg til rådmannens forslag om å oppjustere vekstanslaget for Drammen kommunes skatteinngang i 2013 fra 5,3 til 8,0 prosent. Regnskapsstatus per utgangen av september i år viser at Drammen kommune har en skatteutvikling på 8,7 prosent, mens den nasjonale skatteutviklingen er på 6,7 prosent. Den gode skatteinngangen i Drammen hittil i år må ses i forhold til ekstraordinær innbetaling av eldre restskatt samt positiv avregning av RAFT-ordningen 2 for Dette er inntekter som ikke kan påregnes videreført i For 2014 legger regjeringen opp til en nasjonal skattevekst på 3,3 prosent. Som følge av ekstraordinære skatteinntekter i 2013 finner ikke rådmannen det tilrådelig å legge til grunn en tilsvarende vekst for Drammen kommune neste år. Rådmannen legger derfor til grunn at Drammen kommunes skattenivå målt i forhold til landsgjennomsnittet per innbygger vil opprettholdes på om lag samme nivå som i 2012 på cirka 98 prosent. For 2014 tilsvarer dette en nominell skattevekst på 1,9 prosent. Utover i planperioden opprettholdes forutsetning om uendret skattenivå per innbygger på 98 prosent. Dette tilsier en reell skattevekst for Drammen kommune på 1,4 prosent per år i perioden Dette er 0,2 prosentpoeng høyere enn anslått nasjonal skattevekst. Drammen kommunes skatteanslag Mill kroner Vedtatt budsjett 2013 Revidert budsjett pr Skatt , , , , , ,3 Rammetilskuddet Som tidligere nevnt er det ikke foreslått endringer i inntektssystemets kostnadsnøkler i Det innebærer at rammetilskuddet for 2014 beregnes etter de samme kriterieforutsetninger som for Basert på oppdaterte kriteriedata, viser inntektssystemets utgiftsbehovsindeks for Drammen en marginal nedgang fra 0,9776 til 0,9772 for Det innebærer at utgiftsindeksen fortsatt ligger en del under landsgjennomsnittet, og indikerer dermed at Drammen kommune er rimeligere å drive enn gjennomsnittskommunen. Dette kommer til uttrykk ved at kommunens rammetilskudd for 2014 reduseres med et trekk gjennom utgiftsutjevningen på 55,4 millioner kroner (53,9 millioner kroner i 2013). I gjennomsnitt økes inntektene fra rammetilskuddet, korrigert for oppgaveendringer, med 5,2 prosent i Drammen kommunes rammetilskudd for 2014 er etter de angitte forutsetninger beregnet til 1 444,3 millioner kroner. Dette inkluderer videreføring av 3,0 millioner kroner i ordinært skjønn fra Fylkesmannen i Buskerud. I forhold til revidert budsjett 2013 øker rammetilskuddet med 96,7 millioner kroner neste år. Som følge av oppgaveendringer mv. er det foretatt betydelige beregningstekniske korreksjoner i rammetilskuddet for Tabellen nedenfor viser at 14,3 millioner kroner av veksten i Drammen kommunes rammetilskudd for 2014 skyldes oppgaveendringer og andre føringer i det økonomiske opplegget for neste år. Programområdenes rammer er i hovedsak 2 Regnskapsføring Av ForskuddsTrekk fordeler inntekt mellom kommunene i henhold til arbeidsgivers innberetning 34

63 korrigert for virkningen av oppgaveendringene, med unntak av kompensasjon for opptrapping mot to årlige barnehageopptak. Siden Drammen kommune allerede praktiserer løpende opptak i barnehagene antas ikke dette forslaget å påføre kommunen ytterligere kostnader. Rammetilskuddet 2013 korreksjon for oppgaveendringer mv. Mill kroner Korr. oppgaveendringer mv. i 2014 Rammetilskudd Reell reduksjon i maksimalpris barnehager 3,005 Komp. opptrapping likeverdig behandl. ikke- kommunale barnehager fra 92 til 96% fra (helårsvirkn.) 2,084 Opptrapping mot to barnehageopptak i året høsten ,963 Barnevern - økt kommunal egenandel i statlige institusjoner 1,969 Barnevern - forsterket kommunalt tilsyn av barn i fosterhjem 0,184 Barnevern - samvær under tilsyn 0,028 Innføring av valgfag 9. og 10. klassetrinn i grunnskolen 2,016 Kulturskoletilbud i SFO fra høsten helårsvirkning 1,306 Uttrekk besparelse medfinansiering ved innføring av øyeblikkelig hjelp plasser Uttrekk vergemålsreformen - 1,057-0,817 Sum korreksjon oppgaveendringer mv. i ,681 Korr. saker med særskilt fordeling 2014: Styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten 2,134 Utdanning av deltidsbrannpersonell - 0,491 Korrigert rammetilskudd ,306 Drammen kommune anslag rammetilskudd Mill kroner Vedtatt budsjett 2013 Revidert budsjett pr Rammetilskudd , , , , , ,2 Frie inntekter under landsgjennomsnittet Drammen kommune hadde i 2012 frie inntekter (inkludert eiendomsskatt) på 94 prosent av landsgjennomsnittet, når det korrigeres for forskjeller i utgiftsbehov. Dette er lavere enn de andre ASSS-kommunene. 3 Dette innebærer naturlig nok at Drammen i utgangspunktet har strammere rammer enn de andre større byene, og enn landsgjennomsnittet. Dette bildet modereres imidlertid hvis inntekter fra eiendomsskatt holdes utenfor beregningsgrunnlaget. Drammen kommune har da et inntektsnivå på 98 prosent av landsgjennomsnittet, og ligger høyere enn Fredrikstad og Kristiansand. 3 ASSS- samarbeidet omfatter de 10 største kommunene i landet. 35

64 Frie inntekter i prosent av landsgjennomsnittet 2012 (ASSS-kommunene) Frie inntekter 2012 korrigert for variasjoner i utgiftsbehov (I prosent av landsgjennomsnittet) Prosent Inkl. eiendomsskatt Eksl. eiendomsskatt Kilde: KRD Andre statlige tilskudd Integreringstilskudd Satsene i integreringstilskuddet justeres i gjennomsnitt med 8-9 prosent i forslaget til statsbudsjett Dette er betydelig høyere enn den kommunale deflatoren på 3 prosent, og bidrar til at inntektene fra integreringstilskuddet vokser noe mer enn forutsatt. I inntekstprognosen for den kommende fireårsperioden er det tatt hensyn til bystyrets vedtak om utvidet mottak på 124 personer i 2012 samt økt årlig mottak på 130 personer i perioden I samsvar med bystyrets vedtak er det lagt til grunn at bosetting av 15 enslige mindreårige inngår i denne rammen. Inntektene fra integreringstilskuddet er i revidert budsjett 2013 anslått til 80 millioner kroner. Inntektene forventes å øke til om lag 96 millioner kroner i 2014, og vil øke noe utover i planperioden. Beregningsteknisk er det lagt til grunn årlig mottak av 130 flyktninger i hele planperioden. Som nærmere omtalt under programområde 13 Sosiale tjenester i del 4.12 er programområdet kompensert for virkningene av økt mottak av flyktninger. Kompensasjonstilskudd Ordningene med kompensasjonstilskudd knyttet til etablering av omsorgsboliger og sykehjemsplasser og rehabilitering av skoleanlegg videreføres i 2014 for prosjekter det tidligere er gitt tilsagn om. Det er i tillegg tatt hensyn til de nye rentekompensasjonsordningene for skolebygg/svømmehaller og kirkebygg som er innført fra Ordningene omfatter både nybygg og rehabilitering. Av en samlet investeringsramme for skolebygg og svømmehaller på 15 mrd. kr, er Drammen kommune tildelt en investeringsramme på 123,3 mill. kr som er knyttet opp til byggingen av Marienlyst skole. Drammen kommune er også 36

65 innvilget rentekompensasjon basert på en investeringsramme på 30 millioner kroner for ehabiliteringen av Bragernes kirke. Husbankens flytende rente ligger for tiden i underkant av 2,1 prosent. Det forventes at den vil holde seg på tilsvarende nivå i Samlet kompensasjonstilskudd er for 2014 beregnet til 23,2 millioner kroner, som er om lag 3 millioner kroner lavere enn forutsatt i gjeldende økonomiplan. Mindreinntekten skyldes i sin helhet lavere rentenivå. Som følge av simulert avdragseffekt vil kompensasjonsgrunnlaget og dermed kompensasjonsbeløpet avta noe utover i perioden. 2.4 Gjeld og finansposter Renteforutsetninger De kortsiktige rentene har holdt seg på et svært lavt nivå i Pr. utgangen av oktober i år er gjennomsnittet for 3 måneders NIBOR på 1,77 prosent. For september og oktober er gjennomsnittsrenten på 1,70 prosent, og de seneste ukene har 3 måneders NIBOR ligget rundt 1,69 prosent. På Norges Banks rentemøte 24. oktober i år ble det besluttet å holde styringsrenten uendret på 1,5 prosent, og det signaliseres også at det forventes at rentene vil holde seg lave i På dette grunnlag har rådmannen valgt å legge til grunn en lavere budsjettrente i planperioden enn hva som var lagt til grunn i gjeldende økonomiplan. For 2014 er det lagt til grunn et gjennomsnitt for 3 måneders NIBOR på 2,0 prosent. Ut fra de marginpåslag markedet for tiden krever tilsvarer dette en forventet lånerente på 2,45 prosent for lån med kortsiktige vilkår. Det innebærer at budsjettforutsetningene tar høyde for en viss økning i rentenivået i løpet av Utover i planperioden er det stor usikkerhet knyttet til renteutviklingen, ikke minst i forhold til utviklingen i internasjonal økonomi. Basert på de foreliggende signaler legger rådmannen til grunn at rentenivået vil holde seg lavt i hele perioden, men med en gradvis stigende kurve. For årene er budsjettforslaget basert på at 3 måneders NIBOR ligger i intervallet 2,19 til 2,84 prosent. Internrenten for Lånefondets utlån til Drammen bykasse og de kommunale foretakene er for hele perioden forutsatt videreført med dagens nivå på 3,5 prosent. For å unngå for store svingninger er det forutsatt at internrenten over tid skal tilsvare rentenivået for lån med 3-5 års sikring. Også byggelånsrenten som belastes kommunale investeringsprosjekter videreføres med 3,5 prosent i planperioden. Lånefondets gjeld Lånefondet fungerer som en internbank for kommunen, og står for alt innlån til bykassen og de kommunale foretakene. Låneopptak gjøres når det er behov for finansiering av vedtatte investeringer. Lånefondets lånegjeld er stipulert til millioner kroner pr. utgangen av Dette er i tråd med forutsetningen i gjeldende økonomiplan. Lånefondets resultatbudsjett for perioden er basert på de omtalte renteforutsetninger samt de lånerammer som fremgår av forslaget til investeringsbudsjett i del 3. Blant annet som følge av befolkningsveksten er det nødvendig å gjennomføre betydelige investeringer innenfor de tunge tjenesteområdene barnehage, skole og helse og omsorg de 37

66 nærmeste årene. Til tross for at rådmannen legger opp til en betydelig egenfinansiering av bykassens investeringer med 331,8 millioner kroner i planperioden, innebærer dette en fortsatt vekst i kommunens lånegjeld. Per utgangen av 2014 er den samlede lånegjelden anslått å øke til millioner kroner, mens det anslås en lånegjeld på om lag millioner kroner ved utgangen av Til tross for at lånegjelden fortsatt vil vokse er det grunn til å understreke at den vokser med en noe lavere vekstrate enn forutsatt i gjeldende økonomiplan. Lånefondets langsiktige lånegjeld, anslag utgangen av 2013 og budsjettforslag Langsiktig gjeld i Lånefondet Utviklingen i Drammen kommunes lånegjeld Langsiktig lånegjeld Millioner kroner Figuren nedenfor viser fordelingen av Drammen kommunes totale gjeld per utgangen av Korrigert for vann og avløp er gjelden på millioner kroner. Av dette utgjør Drammen bykasses andel 920 millioner kroner, hvorav 515 millioner kroner kan knyttes til utlån til Energiselskapet Buskerud AS med flere. Fordeling av Drammen kommunes gjeld pr Drammen kommunes gjeld pr Aksetittel Andre EB VA DEKF Bykassa Gjeld Utlån

67 Rentefølsomhet i låneporteføljen Med en høy gjeld er kommunen sårbar for økninger i renten. I henhold til finansreglementet skal gjeldsporteføljen til en hver tid ha en rentesikring i intervallet prosent. Rådmannen søker å oppnå en godt tilpasset renteprofil basert på utvikling i kortesiktige og langsiktige renter. Rentesikringen er holdt stabil sammenlignet med foregående år og per utgangen av 2013 er det anslått en fordeling av lånegjelden med 49 prosent på kortsiktig rente og 51 prosent med rentebinding. Anslag andel lånegjeld med fast og flytende rente per utgangen av 2013 Flytende rente Rentesikring 51 % 49 % Rentesikring gir mer forutsigbare fremtidige renteutgifter, men har samtidig en kostnad i form av høyere rente enn de flytende (kortsiktige) rentene. I tillegg til den direkte rentesikringen av låneporteføljen må det også tas hensyn til at kommunen har renteavhengige inntekter som reduserer den reelle rentefølsomheten. Dette gjelder for eksempel kommunens utlån til Energiselskapet Buskerud AS, Lindum AS og Drammen kommunale pensjonskasse. I tillegg er en betydelig del av låneporteføljen knyttet opp til investeringer innenfor vann- og avløpsområdet som er gebyrfinansiert. Kommunen mottar dessuten kompensasjonstilskudd fra Husbanken knyttet til investeringer i omsorgsboliger og sykehjem, skolebygg og kirker, som baseres på Husbankens flytende rente. Tabellen nedenfor illustrerer kommunens rentefølsomhet når det også tas hensyn til disse forholdene. Basert på anslag per utgangen av 2013 viser tabellen at kommunen har millioner kroner i rentebaserte inntekter. Når dette ses i sammenheng med den direkte rentesikringen er det om lag 340 millioner kroner av kommunens samlede låneportefølje som mangler rentesikring eller ikke motsvares av rentebaserte inntekter. Dette innebærer at en renteøkning på 1 prosentpoeng på kort sikt vil gi merutgifter på om lag 3,4 millioner kroner per år. 39

68 Rentefølsomhet i Drammen kommunes låneportefølje anslag pr Grunnlag Mill. kr Rentesikret andel 51% Flytende rente 49% Lånegjeld Rentebasert innt.grunnlag Utlån mv. 515 Vann og avløp (selvkost) Kompensasjonstilskudd 483 Sum - renteinnt.grunnlag Lånegjeld uten sikring Mill. kr Gjeld flytende rente Gr.lag rentefølsomme innt Usikret del av gjelden 341 Lånefondets resultatbudsjett Renteutgiftene er beregnet ut fra dagens låneportefølje, justert for planlagte låneopptak resten av året, samt rådmannens forslag til lånerammer i økonomiplanperioden. I 2014 er lånefondets renteutgifter beregnet til 170,3 millioner kroner. Utover i planperioden stiger renteutgiftene, både som følge av økt lånegjeld og stigende rentenivå. I løpet av perioden øker renteutgiftene med om lag 33,9 millioner kroner. I samme periode øker avdragsutgiftene med nesten 22 millioner kroner, fra 162,3 millioner kroner i 2014 til 184,3 millioner kroner i Avdragene er som i gjeldende økonomiplan basert på en nedbetalingstid på 30 år. Lånefondets inntekter er som nevnt basert på en rente på interne utlån på 3,5 prosent. I 2014 viser resultatbudsjettet for Lånefondet et positivt kontantresultat (overskudd) på 8,8 millioner kroner. Forklaringen på overskuddet er lavere rente på innlån enn utlån. Gjennomsnittsrenten for Lånefondets lån med rentesikring er for 2014 beregnet til 4,3 prosent, og med en flytende budsjettrente på 2,45 prosent blir vektet gjennomsnittsrente for låneporteføljen på 3,37 prosent. Som følge av stigende budsjettrente utover i perioden snur Lånefondets kontantresultat til underskudd fra og med I henhold til gjeldende regnskapsforskrift skal både over- eller underskudd i Lånefondet tilbakeføres bykassens driftsregnskap. Lånefondets kontantresultat Mill. kroner Renteinntekter 165,6 181,4 190,1 195,2 201,0 Avdragsinntekter 152,8 160,0 172,7 176,8 182,6 Sum rente og avdragsinntekter 318,4 341,4 362,7 372,0 383,6 Renteutgifter 157,1 170,3 180,5 190,3 204,2 Avdragsutgifter 152,8 162,3 174,5 178,5 184,3 Sum renter og avdragsutgifter 309,9 332,6 355,0 368,8 388,4 Kontantresultat lånefondet 8,5 8,8 7,7 3,2-4,9 Et mer detaljert oppsett finnes i budsjettforslaget for Drammen kommunes lånefond, jamfør vedlegg 2 om lånefondets budsjett Drammen bykasses finansielle poster Finanspostene er knyttet til eiendeler og gjeld. Samlet øker bykassens utgifter fra disse postene med 5,83 millioner kroner fra revidert budsjett 2013 til forslag Utgiftene består i hovedsak av rente- og avdragsbelastning på bykassens lån i Lånefondet. Forklaring til økningen skyldes i all hovedsak økte renter til lånefondet. 40

69 Renteinntektene genereres fra innestående midler i bank og utlån til kommunalt eide selskaper. Det er forventet noe høyere renteinntekter i 2014 som følge av høyere utlån. Forslaget til investeringer gir økt gjeld utover i perioden. Økt låneopptak øker også utgiftene til renter og avdrag utover i planperioden. I 2017 forventes bykassens netto finansutgifter å være 27,88 millioner kroner høyere enn i revidert budsjett Som tabellen nedenfor viser er Lånefondets kontantresultat godskrevet/belastet bykassens finansbudsjett i perioden. Budsjettpostene inkluderer også renteinntekter og utgifter knyttet til kommunens bruk av startlån fra Husbanken. Budsjetteknisk er imidlertid forutsatt at inntekter og utgifter balanserer. Overføringer fra bedrifter i form av eieruttak fra kommunale foretak og utbytte fra aksjeselskap selskap er budsjettert med en inntekt på 113,3 millioner kroner i Inntektene forventes å øke svakt utover i perioden. Det vises til nærmere omtale av forutsetningene for utbytte og eieruttak i del 5. Drammen bykasse finansielle poster (eksklusive avskrivinger) Hovedoversikt Økonomiplan Mill kroner Revidert budsjett pr Finansielle poster 101,9 107,73 114,87 121,40 129,78 Renteutgifter 74,7 83,85 89,39 94,16 97,58 Rente inntekter - 29,1-32,2-35,7-40,8-45,1 Avdrag på lån = Netto avdrag 64,3 64,88 68,94 71,24 72,48 Kontantresultat i lånefondet - 8-8,82-7,74-3,23 4,85 Utbytte og eieruttak fra kommunens bedrifter - 116,8-114,3-115,6-116,9-117,9 Bykassens lånegjeld Bykassens lånegjeld er i hovedsak knyttet til investeringer i VA-sektoren, vedlikehold av gater, veier og annen teknisk infrastruktur i tillegg til utlån til egne selskaper. Per utgangen av 2013 forventes bykassen å ha en gjeld til Lånefondet på millioner kroner. Dette tilsvarer 40 prosent av kommunens samlede lånegjeld. Basert på rådmannens forslag til investeringsbudsjett for Drammen bykasse i perioden anslås gjelden å øke med 275 millioner kroner, og vil utgjør millioner kroner ved utgangen av Gjeld til Husbanken vedr. startlån er ikke inkludert i beløpene. Bykassens lånegjeld - anslag for perioden Langsiktig lånegjeld (lån i Lånefondet) Fellesutgifter/ufordelte poster Pensjonskostnader og premieavvik I virksomhetenes regnskap utgiftsføres betalt pensjonspremie til kommunens tre pensjonsordninger i Drammen kommunale pensjonskasse, KLP (sykepleiere) og Statens pensjonskasse (pedagogisk personale). I henhold til den kommunale regnskapsforskriftens 13 er det imidlertid aktuarberegnet netto pensjonskostnad 4 som skal belastes driftsresultatet. 4 Beregnes av aktuar på grunnlag av pensjonskassens medlemsbestand og forpliktelser pr og parametre for lønnsvekst, diskonteringsrente mv. som fastsettes av Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) 41

70 Dette innebærer at driftsresultatet korrigeres for differansen mellom betalt pensjonspremie og beregnet netto pensjonskostnad. Dette benevnes som premieavvik 5 og føres mot balansen, slik at bokførte premieinnbetalinger resultatmessig jevnes ut over flere år. Balanseførte premieavvik amortiseres (tilbakeføres) med like store beløp over 10 år 6. Dersom premieavviket har oppstått som følge av at betalt pensjonspremie for eksempel er 100 millioner kroner høyere enn netto pensjonskostnad, skal premieavviket belastes fremtidige regnskap med 10 millioner kroner per år. Den årlige belastningen i kommuneregnskapet består av netto pensjonskostnad og amortisering av tidligere års premieavvik. Drammen kommunes pensjonskostnader har økt kraftig de senere årene. I 2013 blir belastningen høyere enn tidligere antatt, og kostnadene antas å øke med 13,2 prosent. I 2014 forventes kostnadsveksten å bli noe svakere, foreløpig anslått til 7,4 prosent. Siden 2007 og fram til anslag 2014 har pensjonskostnadene økt med 177 millioner kroner. Dette innebærer at pensjonskostnadene de siste sju årene har steget med nesten 150 prosent. Til sammenligning ville en utvikling i samsvar med kommunal deflator gitt en kostnadsvekst på om lag 35 millioner kroner i den samme perioden. Utviklingen i Drammen bykasses pensjonskostnader Utvikling i pensjonskostnader ,7 275,2 Mill. kr ,6 134,3 164,2 175,3 243,1 208,5 Sum pensjonskostnad + amortisering Netto pensjonskostnad 100 Amort. tidl. års premieavvik (E) 2014 (E) Høye reguleringskostnader Forholdsvis høy lønns- og G-vekst har de senere årene ført til høye reguleringskostnader innenfor kommunens pensjonsordninger. I 2012 var samlet reguleringskostnad inklusiv arbeidsgiveravgift på millioner kroner. Som følge av stort overheng og små lønnstillegg 5 Premieavvik er forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet netto pensjonskostnad. Hvis betalt premie er større enn nettopensjonskostnad inntekstføres differansen i kommuneregnskapet, mens differansen utgiftsføres hvis betalt premie er lavere enn beregnet netto pensjonskostnad. 6 I henhold til revidert forskrift pr skal balanseførte premieavvik som oppstår f.o.m. regnskapsåret 2011amortiseres over 10 år. Premieavvik som har oppstått tom. regnskapsåret 2010 amortiseres over 15 år. I høringsforslag fra Kommunal- og regionaldepartementet foreslås at amortiseringstiden reduseres til5 eller 7 år for premieavvik som oppstår fra og med

71 i årets mellomoppgjør forventes årets reguleringskostnad å bli vesentlig lavere på om lag 88 millioner kroner. Foreløpige signaler for 2014 indikerer en vesentlig høyere reguleringspremie neste år. I forslaget til økonomiplan legger rådmannen til grunn en reguleringspremie inklusiv arbeidsgiveravgift på nesten 134 millioner kroner neste år. Det legges foreløpig til grunn en årlig reguleringskostnad på samme nivå i resten av planperioden. Høyere pensjonskostnader For å begrense veksten i de akkumulerte premieavvikene har Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har lagt til grunn en viss innstramming i parameterverdiene for beregning av netto pensjonskostnad de senere årene. Dette har over tid bidratt til en økning i kommunens pensjonskostnader utover normal lønnsvekst. På grunnlag av mottatte aktuarberegninger anslås netto pensjonskostnad å øke fra 199 til 220 millioner kroner i Dette tilsvarer en vekst på 10,4 prosent. For 2014 er netto pensjonskostnad foreløpig beregnet til 235 millioner kroner, tilsvarende en vekst på 6,8 prosent. Stigende amortiseringskostnader Til tross for økende pensjonskostnad har høy reguleringspremie bidratt til store årlige premieavvik. Som nevnt bidrar premieavvikene til forbedring av regnskapsresultatene, men må tilbakeføres over senere års regnskap. Lavere reguleringspremie kombinert på kraftig vekst i netto pensjonskostnad bidrar imidlertid til et mer moderat premieavvik i år. Foreløpig anslag viser et premieavvik på 55,6 millioner kroner. For 2014 er premieavviket anslått til 91,2 millioner kroner. Amortiseringskostnaden i 2013 er beregnet til 55,2 millioner kroner, mens den i 2014 vil stige til 60,7 millioner kroner. Premieavvik oppstått fra 2011 og senere amortiseres over 10 år. Kommunal- og regionaldepartementet har nylig sendt ut høringsforslag om endret amortiseringsperiode for nye premieavvik fra og med Det er skissert to alternativer, med henholdsvis 5 og 7 års nedbetalingstid. Beregningsteknisk har rådmannen i for årene lagt til grunn en amortiseringsperiode på 5 år. Med forventning om årlig premieavvik på 2014-nivå i resten av planperioden, vil årlig amortisering ut fra de nevnte forutsetninger stige med 18 millioner pr. år. Ut fra disse forutsetningene vil årlig amortiseringskostnad være høyere enn premieavviket fra og med Drammen kommune forventes å ha et akkumulert premieavvik på nesten 587 millioner kroner ved utgangen av I løpet av 2014 forventes det akkumulerte premieavviket å stige til 618 millioner kroner. Et så høyt akkumulert premieavvik representerer en kraftig svekkelse av kommunens likviditet. Det akkumulerte premieavviket forventes å øke ytterligere i 2015, men vil bygges ned fra og med Avsetning pensjonspremier mv. Det foreslås satt av totalt 15 millioner kroner i 2014 til dekning av pensjonsrelaterte forhold. Bevilgningen skal dekke følgende forhold: Tilskudd til private barnehager Kunnskapsdepartementet har i samråd med Kommunal- og regionaldepartementet slått fast at betalt pensjonspremie skal inngå i grunnlaget for tilskudd til private barnehager. Årlig reguleringskostnad fra pensjonskassene gir økte utgifter i de kommunale barnehagene, og øker grunnlaget for tilskudd til de private barnehagene. Det er i årets 43

72 budsjett satt av 16 millioner kroner til dette. Avsetningen videreføres i perioden Lavere pensjonspremie i 2014 Endrede satser for ordinær pensjonspremie i 2014 vil påføre virksomhetene en netto mindreutgift på om lag 5 millioner kroner i DKP har varslet redusert premiesats fra 12,7 til 12,0 prosent i 2014, mens SPK øker sin premie fra 11,31 til 12,2 prosent. Beløpet forutsettes fordelt mellom virksomhetene ved utarbeidelsen av årsbudsjett Det legges til grunn at satsene for ordinær pensjonspremie vil ligge på samme nivå i resten av planperioden. Det vises til nærmere omtale av premiesatsene for 2013 under del 2.7 Budsjettekniske forutsetninger. Avregning AFP Det innbetales løpende en premie til finansiering av utgifter til AFP år på 0,6 prosent av pensjonsgivende inntekt. Utgiftene til AFP skal i sin helhet dekkes av arbeidsgiver, og tilleggsbeløp til årlig avregning av ordningen videreføres med 4 millioner kroner per år Lønnsreserve I samsvar med forutsetningene i statsbudsjettet er det lagt til grunn en årslønnsvekst på 3,5 prosent i Dette tilsvarer en merkostnad på om lag 79,4 millioner kroner. Kjente virkninger av årets lønnsoppgjør (overheng) er lagt inn i budsjettrammene for programområdene med 7,9 millioner kroner. Resterende beløp på 71,5 millioner kroner er foreløpig avsatt til den sentrale lønnsreserven. Overhenget fra 2013 til 2014 er på landsbasis anslått til 0,4 prosent. Innenfor den angitte lønnsvekstrammen gis det da rom for tillegg tilsvarende en årslønnsvekst på 3,1 prosent i Budsjettforutsetning fellesposter Sentral inntektsføring av refusjon sykelønn av feriepenger - anslag økes fra 5,5 til 6,0 millioner kroner fra

73 2.6 Driftsresultat og årsoppgjørsdisposisjoner Drammen bykasses driftsresultat Drammen bykasse disponering av netto driftsresultat Mill kroner Vedtatt budsjett 2013 Revidert budsjett pr Netto driftsresultat (før årsoppgjørsdisp.) -71,3-4,0-69,2-79,7-103,6-111,8 Årsoppgjørsdisposisjoner 71,3 4,0 69,2 79,7 103,6 111,8 Tidligere års regnskapsresultat 0,0-5,8 0,0 0,0 0,0 0,0 + avsetning til disposisjonsfond 0,0 5,8 0,5 6,3 13,5 17,1 + avsetning til bundne fond 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 + overf. til invest.regnskapet (driftsmidler) 64,1 13,7 72,3 79,0 90,0 90,0 + overf. til invest.regnskapet (mva.komp) 8,9 15,3 0,0 0,0 0,0 0,0 - bruk av disposisjonsfond 0,0-2,3-2,0-2,0-2,0 0,0 - bruk av bundne fond (overf. fra i fjor) 0,0-21,1 0,0 0,0 0,0 0,0 - bruk/avsetning VA fond -1,7-1,7-1,6-3,5 2,1 4,8 Netto resultat 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Budsjettforslaget viser positivt netto driftsresultat i hele perioden. I budsjettet for 2014 er netto driftsresultat på 69,2 millioner kroner, tilsvarende 1,7 prosent av bykassens brutto driftsinntekter. I resten av perioden ligger årlig netto driftsresultat i størrelse 80 til 112 millioner kroner, tilsvarende 2,6 prosent av brutto driftsinntekter i Budsjettforslaget legger opp til følgende årsoppgjørsdisposisjoner: Det legges opp til å overføre totalt 331,8 millioner kroner til investeringsbudsjettet (egenfinansiering) i planperioden. I kommunens handlingsregel er det forutsatt at minst 40 prosent av bykassens investeringer eksklusiv vann og avløp skal finansieres med driftsmidler. Rådmannen har valgt å opprettholde overføringene til investeringsbudsjettet på samme nivå som i gjeldende økonomiplan. Dette innebærer at årlig egenfinansiering ligger mellom 53 og 98 prosent. På sikt vil egenfinansiering av investeringer i denne størrelse gi betydelig besparelser i kommunens finanskostnader.. Budsjettforslaget salderes med netto avsetning til disposisjonsfond på 31,4 millioner kroner i planperioden. Det er imidlertid foreslått netto bruk av disposisjonsfondet med 1,5 millioner kroner i 2014, før det foretas årlige avsetninger i årene Foreslått bruk av disposisjonsfondet med totalt 6 millioner kroner for årene er knyttet til bystyrets tidligere vedtak om midler til Omdømmeprosjektet. Bruk av vann og avløpsfond er på et forholdsvis beskjedent nivå i perioden. For 2014 foreslås bruk på 1,6 millioner kroner, mens det for hele planperioden forutsettes netto avsetning av VA-fond på 1,8 millioner kroner. 45

74 Disposisjonsfondet Ved behandlingen av økonomiplan vedtok bystyret følgende handlingsregler for størrelsen på bykassens disposisjonsfond: Drammen Kommune skal ha en fondsreserve som til enhver tid er på 3 prosent av bykassens brutto driftsinntekter (disposisjonsfondet) Drammen kommune skal ha et rentesikringsfond som til enhver tid utgjør 1 prosent av kommunens samlede gjeld I 2. tertialrapport 2013 ble det lagt til grunn at begge handlingsreglene vil være oppfylt ved utgangen av året. Som tabellen nedenfor viser vil det ikke være tilstrekkelige avsetninger til disposisjonsfondet i 2014 til å dekke opp veksten i reservekravene. Disposisjonsfondet anslås derfor å være 9 millioner kroner lavere enn handlingsreglene tilsier ved utgangen av Gjennom økte avsetninger utover i perioden vil fondsreservene ved utgangen av 2017 ligge nesten 14 millioner høyere enn handlingsreglenes mål. Prognose for bykassens disposisjonsfond Mill. kroner Saldo disposisjonsfond pr ,9 Justeringer pr. 2. tertial 2013: + Overskudd ,8 - Bruk til Omdømmeprosjektet ,0 - Bruk til Kulturoasen (fra "eldremilliarden") - 0,3 = Anslag dispoisjonsfond pr ,5 Forutsatte disponeringer 2014: - Rest avsetning eldretiltak ("eldremilliarden") - 5,4 - Bruk av depositumfond (Boligsosial handl.plan) - 1,0 - Foreslått bruk (netto) i økonomiplan ,5 = Anslag "korrigert" disposisjonsfond pr ,6 Generell reserve (tilsv. 3% av bto. driftsinntekter) 125,7 "Rentesikringsfond" (1% av brutto lånegjeld) 52,3 Anslått underdekning i fht. målsetting - 9,4 Foreslått avsetning (netto) ,9 Anslag disposisjonsfond pr ,5 Generell reserve (tilsv. 3% av bto. driftsinntekter) 130,9 "Rentesikringsfond" (1% av brutto lånegjeld) 56,8 Anslått overdekning i fht. målsetting 13,8 46

75 2.7 Budsjettekniske forutsetninger Her gjøres det nærmere rede for diverse budsjettekniske forutsetninger som er lagt til grunn ved utarbeidelsen av økonomiplan Dette gjelder forhold som pris- og lønnskompensasjon, pensjonspremier og foreslåtte endringer i kommunale priser og gebyrer. Pris- og lønnskompensasjon Budsjettrammene er i utgangspunktet omregnet til 2014-kroner i samsvar med de forutsetninger for lønns- og prisvekst som regjeringen har lagt til grunn i forslaget til neste års statsbudsjett. Regjeringen legger til grunn en kommunal deflator på 3,0 prosent i 2014, basert på følgende forutsetninger: Prisvekst: 2,0 prosent (vekt 35 prosent) Lønnsvekst 3,5 prosent (vekt 65 prosent) Programområdene er foreløpig kompensert for helårsvirkningene av de lønnstillegg som hittil er gitt i 2013 (overheng beregnet til 0,4 prosent). Forventet lønnsvekst utover dette er avsatt til sentral lønnsreserve med om lag 71,5 millioner kroner. Den sentrale lønnsreserven vil bli fordelt mellom virksomhetene etter hvert som resultatene av neste års lønnsoppgjør foreligger. Pensjonspremier Drammen kommunale Pensjonskasse (DKP) har varslet reduksjon i neste års pensjonspremie fra 12,7 til 12,0 prosent. Statens pensjonskasse (SPK) har varslet en økning i premien fra 11,31 til 12,2 prosent, mens KLP s premie er tilnærmet uendret. Redusert premie i DKP er beregnet å gi en mindreutgift på 8,4 millioner kroner i programområdene, mens økt premie i SPK gir en merutgift på 3.4 millioner korner. Dette innebærer en netto inndragning på cirka 5 millioner kroner, foreløpig budsjettert på sentralt ansvar. Pensjonspremier (arbeidsgivers andel) 2013og 2014 Premiesatser (inkludert AFP-tillegg) Drammen kommunale pensjonskasse (DKP) 12,70 % 12,00 % Kommunal landspensjonskasse (KLP) 10,42 % 10,43 % Statens Pensjonskasse (SPK) 11,31% 12,20% De endrede premiesatsene er tatt hensyn til i beregningen av premieavviket for Det vises til nærmere omtale under Fellesutgifter/ufordelte poster (del 3.5). Endringer i betalingssatser Forslag til betalingsregulativ for de kommunale tjenestene i 2014 fremgår av vedlegg IV til innstillingen. Som hovedregel justeres kommunens priser og gebyrer i samsvar med den kommunale deflatoren som er lagt til grunn i statsbudsjettet. For 2014 er denne satt til 3,0 prosent. Rådmannen legger også opp til at dagens sosiale profil med inntektsgradering og søskenmoderasjon innenfor de tunge tjenesteområdene videreføres neste år. Nærmere om enkelte av de foreslåtte endringer i betalingssatsene: - Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2014 at maksimalprisene for opphold i barnehager økes fra kroner til kroner videreføres med samme beløp som i 2012 på kroner per måned. Dette tilsvarer en økning på 1,3 prosent. Rådmannen 47

76 foreslår at kommunens graderte satser for inntekter inntil 2,5 G og mellom 2,5 og 4G oppjusteres med deflator i Inntektene fra parkeringsavgifter forutsettes i gjennomsnitt oppjustert med 3 prosent. Styret for Drammen Parkering KF foreslår at dette gjøres gjennom å oppjustere prisen for første time i sone 1 (Bragernes og Strømsø sentrum) med én krone per time, til henholdsvis 24 kroner og 2timeprisen i sone 2 (ytre del av Bragernes og Strømsø) til 28 kroner. Øvrige satser holdes uendret. Satsene for boligsoneparkering økes for første gang siden 2010, og tilpasses i forhold til selvkost. Ordningen går i dag med underskudd. - Festeavgiften ved kirkegårdene i Drammen foreslås økt med 5 prosent i Inntekter etter matrikkelloven (kart- og geodatatjenester) foreslås tilpasset i forhold til sammenlignbare kommuner (ASSS-kommunene), og foreslås i gjennomsnitt oppjustert med om lag 10 prosent i Årsgebyrene for vann og avløp foreslås justert utover kommunal deflator. Prisøkningene er tilpasset selvkostregimet innenfor disse ordningene. For 2014 foreslås vanngebyret justert med 9 prosent og avløpsgebyret med 6 prosent. Det tas sikte på tilsvarende økninger i 2015, mens satsene vil øke mindre i 2016 og Det vises forøvrig til nærmere omtale i del 4.14 Programområde 14 Vann og avløp. Renovasjonsgebyrene innkreves av Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD) på vegne av eierkommunene. Gebyrene innkreves innenfor et selvkostregime. Styret for RfD foreslår at gebyrsatsene i Drammen videreføres på samme nivå som i Med en slik justering forventer Rfd at Drammen kommunes renovasjonsfond vil reduseres fra 26 til 21,4 millioner kroner ved utgangen av Det vises til nærmere omtale i vedlegg

77 Del 3 Investeringsbudsjett Rådmannen legger frem et investeringsbudsjett for perioden , med en samlet investeringsramme på millioner kroner. Dette tilsvarer et gjennomsnittlig investeringsnivå på om lag 541 millioner kroner per år i perioden. Som følge av igangsatte og planlagte prosjekter er investeringsrammen særlig høy i 2014 med 676 millioner kroner. For resten av planperioden ligger den årlige investeringsrammen mellom 443 og 504 millioner kroner. For å nå kommunens mål og ivareta den demografiske utviklingen er det nødvendig med en aktiv investeringsstrategi også i den kommende planperioden. De tyngste investeringene i fysisk byutvikling ligger bak oss, og de kommende fire årene vil kommunen særlig investere innenfor de tunge tjenesteproduserende områdene barnehager, helse og omsorg og grunnskole. I tillegg er det stort investeringsbehov for å i vareta den tekniske infrastrukturen innenfor områdene samferdsel og fellesarealer og vann og avløp. Det er også lagt vekt på investeringer som bygger opp under fysisk aktivitet. Investeringer i barnehager og skolebygg vil sikre tilstrekkelig kapasitet til å møte veksten i de yngre aldersgruppene, samtidig som det også avsettes midler til nødvendig oppgradering av den eksisterende bygningsmassen. Nye omsorgsboliger for personer med psykiske lidelser og bygningsmessig oppgradering av institusjonene gir økt kapasitet og bedre tilbud innenfor pleie og omsorgstjenestene. Mot slutten av planperioden er det også satt av midler til etablering av Drammen helsehus. Investeringene innenfor vann og bidrar til nødvendig oppgradering av ledningsnettet, samt pumpestasjoner og andre installasjoner i avløpsnettet. Innenfor budsjettet for samferdsel og fellesarealer settes det av investeringsmidler som skal sikre at veikvaliteten opprettholdes og forhindre at det kommunale veinettet forfaller. Det foreslås også investeringsmidler som skal tilrettelegge for økt fysisk aktivitet. Rådmannen legger opp til et digitalt løft for å bedre kommunens service og effektivitet. For å sikre enklere og mer effektive tjenester foreslås totalt 93 millioner kroner til IKTinvesteringer i planperioden. I tillegg settes det av 40 millioner kroner i perioden til økt bruk av velferdsteknologi innenfor helse- og omsorgstjenestene. Som omtalt tidligere i budsjettforslaget er et av kommunens finansielle styringsmål at det skal være minst 40 prosent egenfinansiering av bykassens investeringer eksklusiv vann og avløp. I forslaget til driftsbudsjett har rådmannen lagt opp til en årlig overføring fra driftsbudsjettet på mellom 72 og 90 millioner kroner. Dette innebærer at egenfinansiering av bykassens investeringer i planperioden samlet er på nesten 77 prosent når vann og avløp holdes utenfor. Som følge av det forholdsvis høye investeringsnivået fortsetter likevel kommunens lånegjeld å øke i den kommende fireårsperioden, men den vokser langsommere enn tidligere. I løpet av planperioden forventes lånegjelden å øke med 809 millioner kroner, fra millioner kroner ved utgangen av 2013 til millioner ved utgangen av

78 Investeringskostnader i perioden Oversikten på neste side viser samlet investeringsforslag for Drammen bykasse og Drammen Eiendom KF fordelt per programområde. I tillegg er det tatt med foreslåtte investeringsrammer i 2014 for de kommunale foretakene som ikke rettes direkte mot programområdene. Investeringsutgifter bykassen og kommunale foretak Mill kroner Sum Barnehage 20,0 44,0 54,0 34,0 152,0 02 Oppvekst 20,0 14, ,3 03 Brannvern 2,0 2,0 04 Byutvikling 16,0 19,0 4,0 4,0 43,0 05 Helse og omsorg 27,4 36,2 119,0 119,0 301,6 06 Kultur 4,1 4,1 4,1 4,1 16,4 07 Ledelse, org., styring 28,4 23,5 21,9 24,4 98,2 10 Politisk styring Samferdsel 49,5 45,0 44,0 43,5 182,0 12 Grunnskoleoopplæring 256,1 115,0 115,0 105,0 591,1 13 Sosiale tjenester 51,0 26,0 26,0 26,0 129,0 14 Vann og avløp 116,0 116,0 116,0 116,0 464,0 Sum programområde ,5 443,1 504,0 476, ,6 20 Interkommunalt samarbeid Drammen Eiendom KF 80,9 45,0 10,0 10,0 145,9 Drammen Drift KF 2,5 2,5 Drammen Parkering KF 1,1 1,1 Drammensbadet KF 0,5 0,5 Sum investeringer 675,5 488,1 514,0 486,0 2163,6 De foreslåtte investeringsprosjektene er nærmere spesifisert i vedleggene II, III og IV til rådmannens forslag til vedtak i del 1.2 i dokumentet. Forøvrig vises til nærmere omtale av de enkelte prosjektene i programområdeomtalen i del 4 samt i budsjettforslaget fra Drammen Eiendom KF, jfr. vedlegg 4. Finansiering av investeringene Av totale investeringer for konsernet Drammen kommune på 2 392,4 millioner kroner foreslås 1 143,2 millioner kroner finansiert ved bruk av lån. Resterende finansiering skjer i hovedsak gjennom overføring fra driftsbudsjettet (egenfinansiering), momsrefusjon fra investeringene samt eiendomssalg og tilskudd/refusjoner. Økningen i Drammen bykasses lånegjeld medfører økte rente- og avdragsbetalinger i driftsregnskapet, mens Drammen Eiendom KF s låneopptak i hovedsak finansieres av bykassen gjennom økt husleie. Det vises for øvrig til nærmere omtale av kommunens gjeldsutvikling i del

79 Finansiering av samlet investeringsbudsjett Mill kroner Sum Investeringer bykassa *) 262,2 236,6 218,8 220,8 938,4 Investeringer Drammen Eiendom KF 420,2 262,5 306,2 276, ,1 Investeringer Drammen Drift KF 2,5 2,5 Investeringer Drammen Parkering KF 1,1 1,1 Investeringer Drammensbadet KF 0,5 0,5 Sum investeringer 686,5 499,1 525,0 497, ,6 Finansiering bykassa Overføring fra driftsbudsjettet -72,3-79,0-90,3-90,3-331,8 Momskompensasjon investeringer -20,9-17,6-14,8-15,1-68,4 Statstilskudd 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Bruk av ubundet investeringsfond -2,2-2,2-2,2-2,2-8,8 Bruk av Tilfluktsromfond (bundet fond) -2,0-2,0 Låneopptak -164,8-137,8-111,6-113,2-527,4 Sum finansiering bykassa -262,2-236,6-218,8-220,8-938,4 Finansiering Drammen Eiendom KF Eiendomssalg ekskl. boliger -5,0-45,0-5,0-5,0-60,0 Salg av boliger -10,0-10,0-10,0-10,0-40,0 Momskompensasjon investeringer -66,1-47,7-48,8-37,1-199,7 Statstilskudd -8,3-4,0-4,0-4,0-20,3 Låneopptak -330,8-155,8-238,4-220,1-945,1 Sum finansiering Drammen Eiendom KF -420,2-262,5-306,2-276, ,1 Låneopptak Drammen Drift KF -2,5-2,5 Låneopptak Drammen Parkering KF -1,1-1,1 Låneopptak Drammensbadet KF -0,5-0,5 Lsum finansiering øvrige foretak -4,1 0,0 0,0 0,0-4,1 Sum finansiering -686,5-499,1-525,0-497, ,6 *) Inkl. egenkapitalinnskudd Drammen kommunale pensjonskasse og KLP med 11 mill. kr pr. år Nærmere om bykassens investeringsbudsjett Tabellen på neste side viser en oppsummering av Drammen bykasses investeringsbudsjett for perioden For spesifisert investeringsoversikt per programområde vises til vedlegg II til forslag til vedtak. Når det gjelder oppsummering av Drammen Eiendom KF s investeringsbudsjett, vises til omtale under eierstyring i del Som det fremgår av tabellen har bykassen et samlet investeringsvolum på 894,4 millioner kroner i perioden. Hvis investeringer innenfor vann- og avløpsområdet holdes utenfor, er bykassens investeringsvolum på 430,4 millioner kroner. Som tidligere omtalt legger rådmannen opp til en betydelig egenfinansiering på 331,8 millioner kroner i løpet av perioden. Dette innebærer at årlig egenfinansiering eksklusiv vann- og avløpsinvesteringer ligger mellom 53 og 98 prosent i planperioden. Fra og med 2014 skal momsrefusjon fra investeringsprosjektene føres direkte i investeringsregnskapet. I følge uttalelse fra Foreningen for God Kommunal RegnskapsSkikk (GKRS) skal investeringene fortsatt føres inklusiv merverdiavgift, mens momsrefusjonen inngår som en generell investeringskilde. I løpet av planperioden forutsettes momsrefusjon å finansiere 68,4 millioner kroner av bykassens investeringer. 51

80 Bykassens investeringsbudsjett for perioden er saldert med bruk av lån på totalt 527,4 millioner kroner. Drammen bykasse oppsummering av investeringsbudsjettet Mill kroner Sum Anvendelse av midler: Brutto investeringsutgifter i programområdene 251,2 225,6 207,8 209,8 894,4 Videreutlån av Husbankmidler 120,0 120,0 120,0 120,0 480,0 Avdragsutgifter videreutlån 34,0 42,6 50,4 57,3 184,3 Avsetning ubundet investeringsfond 2,2 2,2 2,2 2,2 8,8 Egenkapitalinnskudd pensjon (DKP og KLP) 11,0 11,0 11,0 11,0 44,0 Sum anvendelse av midler 418,4 401,4 391,4 400, ,2 Anskaffelse av midler: Overføring fra driftsbudsjettet -72,3-79,0-90,3-90,3-331,8 Statstilskudd 0,0 Momskompensasjon investeringer -20,9-17,6-14,8-15,1-68,4 Mottatte avdrag utlån til Lindum AS -2,2-2,2-2,2-2,2-8,8 Mottatte avdrag videreutlån -34,0-42,6-50,4-57,3-184,3 Bruk av Tilfluktsromfond (bundet fond) -2,0-2,0 Bruk av ubundet investeringsfond -2,2-2,2-2,2-2,2-8,8 Eksterne låneopptak til videreutlån -120,0-120,0-120,0-120,0-480,0 Sum anskaffelse av midler ekskl. lån invest. -253,6-263,6-279,8-287, ,1 Eksterne låneopptak investeringer -164,8-137,8-111,6-113,2-527,4 Sum anskaffelse av midler -418,4-401,4-391,4-400, ,5 Startlån I tillegg til investeringsutgiftene føres også videreutlån av Husbankmidler (startlån) i bykassens investeringsbudsjett. Kommunen har de to seneste årene gjort aktiv bruk av startlån for å hjelpe vanskeligstilte i boligmarkedet med å skaffe egen bolig. Etterspørselen etter startlån har vært stor hittil i år, og ved behandlingen av 1. tertialrapport vedtok bystyret å utvide årets låneramme fra 80 til 110 millioner kroner. Som følge av rammebegrensninger i Husbanken har bystyret ved behandlingen av 2. tertialrapport i år vedtatt at inntil 50 millioner kroner av årets låneramme kan finansieres av annen lånekilde enn Husbanken. Det har i 2012 blitt arbeidet for å møte økende etterspørsel og en mer aktiv bruk av ordningen. Utlånt beløp hittil i år ligger betydelig høyere enn på samme tid i fjor. Lånerammen foreslås videreført med 80 millioner kroner per år i planperioden. Det vises for øvrig til nærmere omtale under programområde 13 Sosiale tjenester (del 4.13). Egenkapitalinnskudd i pensjonsordningene Drammen kommunale pensjonskasse (DKP) har over lengre tid vurdert kassens egenkapitalbehov. For å kunne opprettholde en hensiktsmessig porteføljesammensetning 52

81 legger DKP s styre til grunn et økt egenkapitalbehov på 10 millioner kroner pr. år i perioden Rådmannen foreslår derfor at det settes av 10 millioner kroner årlig i planperioden til egenkapitalinnskudd i DKP. Egenkapital som ikke innbetales gjennom pensjonspremien er unntatt fra arbeidsgiveravgift. Også KLP har varslet innkalling av egenkapital for sykepleierordningen med 1 million kroner i Rådmannen legger til grunn et tilsvarende behov i resten av planperioden. 53

82 Del 4 Programområdene 4.1 Programområde 01 Barnehager Det tas i bruk 140 nye plasser i barnehageåret 2013/2014. Drammen vil dermed kunne gi plass til alle barn som fyller ett år i løpet av kalenderåret. Gradert foreldrebetaling videreføres. Pris per plass justeres innenfor prisstigningen. Prosjektet gratis kjernetid for barn på Fjell og deler av Strømsø videreføres. Det foreslås 6 millioner kroner til kompetanseheving av ansatte og kvalitetsarbeid i kommunale og private barnehager gjennom prosjektet Norges Beste Barnehage. Kommende år starter arbeidet med å utvikle nettbasert bestilling av barnehageplass og utvikling av gode rutiner for overgang barnehage/skole. Det foreslås 152 millioner kroner til investeringer i barnehager i planperioden. I. Fakta om programområdet Det er per 1. november 2013 totalt 3552 barn fordelt på 24 kommunale og 40 private barnehager i kommunen. Barnehagedekning i 2012 var 87,3 %, det samme som i Alle med rett til plass har fått tilbud om en barnehageplass fra høsten 2013, og det tilbys plasser fortløpende til barn som ikke har rett til plass. Nøkkeltall Tabell 1. Utvalgte nøkkeltall for programområdet Indikator Andel barn 1-5 år med barnehageplass 86,9 87,3 87,3 Andel 0-2 åringer med barnehageplass 5,6 2,7 2,0 Andel minoritetsspråklige barn 77,3 77,5 84,7 Andel ansatte med barnehagelærerutdannelse 36,8 34,9 36,1 Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager (kr) Sammenligning med andre store bykommuner Drammen kommune har lavest brutto utgifter per barn i kommunale barnehager målt mot kommunene i utvalget. Drammen kommune er den kommunen som får mest igjen for pengene på barnehageområdet. Kommunen har 7 prosentpoeng lavere dekningsgrad enn gjennomsnittet, mens andelen barnehagelærere er over gjennomsnittet (Handlingsrom Agenda Kaupang rapport og Kommunerapport ASSS-nettverket). 54

83 II. Mål og resultatstyring Målskjema Mål- og resultatstyring Barnehage Norges beste barnehage et tilbud der hvert enkelt barn oppfyller sitt fulle potensial og blir et trygt, aktivt og selvstendig menneske. Mål fra Bystrategien Mål i økonomiplan og indikator Ønsket resultat Akseptabelt resultat Ikke godkjent Barna skal utvikle seg i barnehagene slik at de ved skolestart er trygge og kan mester utfordringene som skolen byr på Barnehagene skal dokumentere og utvikle systemer for arbeid med språk, sosial kompetanse og motorikk tilpasset barnegruppa. - Språk: Dokumentert i PULS % % < 90 % - Sosial kompetanse: Dokumentert i PULS % % < 90 % Alle barn skal ha tilbud om barnehageplass i ønsket bydel. Barnehagedriften i Drammen skal ivaretas av kommunale- og private barnehager Barnehagedekningen øker ett prosentpoeng hvert år i økonomiplanperioden. - - Økning fra 87,3 prosent til 91 prosent for 1-5 åringer Alle barn som fyller ett år i løpet av kalenderåret, skal tilbys barnehageplass innen utgangen av samme år. Har fått tilbud om barnehageplass innen utgangen av året Alle barn skal få tilbud om barnehageplass Har fått tilbud om barnehageplass ved fylte ett år % 88-87,3 % < 87,3 % % % < 90 % % % < 90 % Alle barn skal kunne norsk ved skolestart Minoritetsspråklige barn skal kunne følge vanlig norskundervisning i 1. klasse. - Andel minoritets-språklige barn som får særskilt norsk % % < 39 % Kommentar Mål som omhandler dekningsgrad, og at alle skal få tilbud om barnehageplass ved fylte ett år, videreføres. Mål om personalets kompetanse i forhold til barnehagens samfunnsmandat utgår. Det har vært gjennomført skolering av barnehagepersonalet innenfor dette tema (barnehagens lovverk og styringsdokumenter) i hele Kompetansen vedlikeholdes ved nettverksarbeid for styrere gjennom Norges Beste Barnehage. Det er utarbeidet kvalitetskjennetegn i barnehage for å dokumentere og utvikle systemer for arbeid med språk og sosial kompetanse (PULS barnehage Pedagogisk utviklings- og læringsspeil). Det er utarbeidet nytt mål om barnas språkkunnskaper ved overgang til skole. 55

84 III. Hovedaktiviteter Nye barnehageplasser Det tas i bruk ca.140 nye barnehageplasser barnehageåret 2013/2014 når Strømsø barnehage er ferdig rehabilitert, og Kobbervik gård barnehage har fylt opp alle plassene. Læringsverkstedet avd. Skoger utvider med 40 plasser. Videre planlegger Bekkevollen barnehage å utvide med 50 plasser, forventet ferdig august Begge er private barnehager. SiBu planlegger ny barnehage Nye barnehager, og oppgradering av eksisterende, må planlegges med sikte på gode forhold for barn og ansatte både inne og ute. Samtidig må driften være effektiv. Det tilsier noe større barnehager og gradvis utfasing av uhensiktsmessige lokaler. Store barnehager er mer robuste i forhold til drift, og det er et større fagmiljø. Ved etablering av nye barnehager skal det satses på barnehager med plass til 100 barn eller flere. Dette blir også anbefalt i rapporten fra Agenda Kaupang. Det skal utarbeides ny skole/barnehagebehovsanalyse i For å nå målet om barnehageplass på ettårsdagen må det til enhver tid være ledige barnehageplasser. Det må planlegges med ledig kapasitet fra august måned. Det skal være en god balanse mellom kommunale og private barnehager. Gratis kjernetid i barnehage Gratis kjernetid til 3-, 4- og 5 åringer i barnehager videreføres. Dette er med på å nå målet om økt barnehagedekning. Prosjektet omfatter barn som er bosatt i bydelene Fjell og deler av Strømsø. Prosjektet finansieres av statlige midler. 93 prosent av barna i målgruppen har plass i barnehage fra august Gratis kjernetid utgjør 20 timer i uken og tilbud om norskopplæring og fysisk aktivitet til foreldrene, særlig mødrene. I perioden skal det gjennomføres et aktivt rekrutteringsarbeid av barn i målgruppen for å øke antall minoritetsspråklige barn som går i barnehage. Videre skal det arbeides for at språkopplæring og deltakelse i aktiviteter for foresatte til barn i gratis kjernetid blir forpliktende. Norges beste barnehage Prosjektet Norges Beste Barnehage (NBB) har vært i drift siden juni NBB er et utviklingsprosjekt for barnehagene i Drammen. Prosjektet omfatter kommunale og private barnehager. Fokus for kvalitetsarbeidet er språk, sosial kompetanse og motorikk. Ansatte i kommunale og private barnehager tilbys opplæring. Overgang barnehage skole Norges beste barnehage og Norges beste skole skal sammen utarbeide gode rutiner for overgang barnehage/skole. Ny praksis gjennomføres barnehageåret 2014/2015. Kvalitetssystemer For å dokumentere/måle systematisk arbeid med språk og sosial kompetanse skal verktøyet PULS for barnehage tas i bruk i løpet av I 2016 skal det tas i bruk i forhold til motorikk. Egnede kartleggingsverktøy skal vurderes tatt i bruk. Kartleggingsverktøy er ikke et mål i seg selv, men skal gi grunnlag for det pedagogiske arbeidet i barnegruppen og støtte til oppfølging av det enkelte barn. 56

85 Nettbasert bestilling av barnehageplass. Utvikling av nettbasert bestilling av barnehageplass starter i Tjenesten skal gi oversikt over ledige plasser og gjøre det lett for foreldre å bestille barnehageplass. IV. Forslag til driftsbudsjett Tabell 2. Forslag til driftsbudsjett (tall i mill kr) Regnskap 2012 Justert budsjett 2013 Forslag til økonomiplan Tekst Driftsutgifter 556,9 529,6 549,8 555,3 560,8 565,8 Driftsinntekter -99,1-96,3-95,7-95,7-95,7-95,7 Netto ramme 457,7 433,3 454,2 459,7 465,2 470,2 Driftstiltak i økonomiplan Tabell 3. Forslag til driftsbudsjett - endringer (tall i mill kr) Tiltak Husleieøkning "nye" Strømsø barnehage 1,2 1,2 1,2 1,2 Husleieøkning Kobbervik gård 1,9 1,9 1,9 1,9 Alternative lokaler Fjellhagen barnehage 0,5 1,0 1,0 Spesialpedagogiske tiltak 1,0 1,0 1,0 1,0 Økt dekningsgrad 5,0 10,0 15,0 20,0 Økt minstesats private barnehager - helårseffekt endring 2013 (96%) 1,9 1,9 1,9 1,9 Reell reduksjon i maksimalpris på foreldrebetaling 3,0 3,0 3,0 3,0 Sum driftstiltak 14,0 19,5 25,0 30,0 Husleieøkning Strømsø barnehage blir utvidet og rehabilitert. Det må settes av kr 1,2 millioner kroner for å dekke opp for økt husleie. Husleie for Kobbervik gård barnehage ble høyere enn først antatt. Det må derfor avsettes ytterligere 1,9 millioner kroner. Det settes av til sammen 2,5 millioner kroner i perioden til alternative lokaler for Fjellhagen barnehage. Spesialpedagogiske tiltak Det er lagt inn en styrking på 1 million kroner hvert år i perioden. Antall barn som har vedtak etter opplæringsloven 5.7, holder seg stabilt. Økt dekningsgrad Det er anslått en merkostnad på 5 millioner kroner i 2014 som følge av flere barn i kommunen og flere barn som benytter barnehageplass. Økt minstesats til private barnehager - helårseffekt Fra 1. august 2013 økte minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager fra 92 til 96 % av det kommunale barnehager i gjennomsnitt får i offentlig finansiering. For å dekke opp helårseffekten av denne opptrappingen må det settes av kr 1,9 millioner kroner hvert år i perioden. Drammen kommune blir kompensert gjennom økt rammetilskudd. 57

86 Reell reduksjon i maksimalpris på foreldrebetaling Maksimalprisen fastsettes til kr pr måned fra 1. januar Drammen kommune blir kompensert gjennom økt rammetilskudd. Rådmannen foreslår at den inntektsregulerte foreldrebetalingen i Drammen kommune videreføres, og at satsene prisjusteres (deflator). Tabell 4. Satser foreldrebetaling pr Sats per måned 2013 Sats per måned 2014 Under 2,5 G kr. 650,- kr. 670,- 2,5 G 4 G kr. 1900,- kr. 1960,- Over 4 G kr. 2330,- kr. 2360,- Søskenmoderasjon 30 prosent barn nr. 2, 50 prosent barn nr prosent barn nr. 2, 50 prosent barn nr. 3 Opptrapping mot to barnehageopptak Det vil, i forbindelse med statsbudsjettet 2014, sendes et høringsforslag vedrørende endring i barnehageloven. I forslaget foreslås det å utvide den lovfestede retten til barnehageplass slik at barn som fyller et år i september eller oktober 2014 blir sikret barnehageplass. I 2013 har kommunen kapasitet til løpende opptak som dekkes innenfor rammen. Tiltaket om to opptak i året er derfor innenfor rammen til programområdet. Kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager Satser for driftstilskudd til ikke-kommunale barnehager beregnes av gjennomsnittlig budsjetterte driftskostnader per heltidsplass i kommunale barnehager. Basert på foreløpige tall per oktober ser det ut til at satsene for 2014 blir på tilnærmet samme nivå, eller litt lavere, enn det som opprinnelig ble vedtatt for Det er imidlertid stor usikkerhet rundt dette da endelig budsjett for 2014 ikke er vedtatt, og satsene bygger på barnetall i de kommunale barnehagene per Tilskuddssatser ikke-kommunale barnehager for 2013 Barn under 3 år kr ,- Barn over 3 år kr ,- For å sikre mer stabile rammevilkår for de ikke-kommunale barnehagene, og gjøre beregningene for kommunen enklere, har det kommet et forslag om å endre grunnlaget for beregningen fra budsjett til regnskap. Forlaget sendes på høring høsten 2013, og det er tatt sikte på at endringen skal settes i verk fra 1. januar Rådmannen tilrår at nasjonal sats for kapitaltilskudd legges til grunn. Satsen i 2013 var på kr ,-. Satsen for 2014 blir gjort kjent gjennom rundskriv fra Utdanningsdirektoratet senere i høst. Det er forventet å ligge på samme nivå. 58

87 V. Forslag til investeringsbudsjett Tabell 5. Forslag til investeringstiltak (tall i millioner 2014-kroner) Tiltak Tidl. bevilget Sum Investeringstiltak bykassen: 4,0 4,0 4,0 4,0 16,0 Oppgradering inventar og utstyr 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 Oppgradering av uteområdet 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 Investeringstiltak Drm. Eiendom KF: 14,0 16,0 40,0 50,0 30,0 136,0 Fjellhagen erstaningsbarnehage (Fjell 2020) 1,0 4,0 25,0 20,0 49,0 Etablering nye barnehageplasser 0,0 5,0 20,0 20,0 45,0 Oppgradering av bygningsmassen 10,0 10,0 10,0 10,0 40,0 Rehabilitering av Strømsø barnehage 13,0 2,0 2,0 Sum investeringstiltak 14,0 20,0 44,0 54,0 34,0 152,0 Nye barnehageplasser Nyrenoverte Strømsø barnehage blir overtatt 1. januar 2014 og tatt i bruk 1. februar For å sikre fullfinansiering av rehabiliteringen settes det av 2 millioner kroner til dette formålet. Befolkningsveksten er ikke like stor som forventet. Neste år øker antall plasser med 140. Ytterligere utbygging av barnehageplasser kan derfor utsettes noe. Det foreslås å avsette 45 millioner kroner, hvorav 20 millioner kroner i 2016 og 20 millioner kroner i 2017, til etablering av nye barnehageplasser. Oppgradering av eksisterende barnehager Eksisterende bygningsmasse består av flere gamle bygninger hvor det er behov for rehabilitering. I sak Fremtidig struktur for barnehagetilbudet i Drammen kommune er alle barnehager kartlagt for rehabilitering/utbygging/sanering. Det foreslås totalt 40 millioner kroner til bygningsmessig oppgradering i perioden. Flere av uteområdene/lekeplassene i barnehagene har behov for oppgradering. Det avsettes 2 millioner kroner hvert år i perioden. 59

88 4.2 Programområde 02 Oppvekst Hovedutfordringen i 2014 er å redusere utgifter til plasseringer og tiltak i barnevernet med 10 millioner kroner. Senter for oppvekst vil styrke det forebyggende arbeidet i familiene og utføre flere av tiltakene for barna i egen regi. Dermed kan kjøp av kostbare eksterne tjenester reduseres. Helsestasjon og skolehelsetjenesten foreslås styrket med 2,6 millioner kroner under forutsetning av økt statlig tilskudd. Kravet i forslag til statsbudsjett om 10 % egenadel for utgifter til enslig mindreårige vil koste Drammen kommune ca 3 millioner kroner i året. Dersom dette forslaget blir vedtatt, vil rådmannen komme tilbake til bystyret om tjenestetilbudet skal videreføres på samme nivå som i dag. PPT vil styrke veiledningsarbeidet ute i skolene og barnehagene for å forebygge behov for spesialundervisning. Det foreslås 34,3 millioner kroner til utvidelse av Bekkevollen barnebolig, som gir 14 ekstra plasser for barn med funksjonsnedsettelser. Målet for senter for oppvekst er å nyttiggjøre ressursammen på 201,6 millioner kroner på en best mulig måte på tvers av avdelingene. I. Fakta om programområdet Programområdet 02 Oppvekst omfatter tjenester for barn og unge samlet i "Senter for oppvekst." Tjenestene består av barneverntjenesten, habiliteringstjenesten for barn og unge, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), avdeling for enslig mindreårige flyktninger og helsestasjon for barn og unge/skolehelsetjenesten. Nøkkeltallstabell Tabell 1. Brukertall for programområdet Avdeling Pr 3. tertial 2013 Barnevernet (barn med tiltak) PPT (nye klientsaker) Habilitering (antall brukere) Helsestasjon (barn i oppfølging) Enslige mindreårige 561 (pr ) 727 (i løpet av året) 605 (pr ) 828 (i løpet av året) 590 (pr ) 781 (i løpet av året) 582 pr (skoleåret 09/10) 368 skoleåret (10/11) 351skoleåret(11/12) 381 skoleåret (12/13) (pr )

89 Sammenligning med andre store bykommuner Sammenlignet med de andre store bykommunene har Drammen stort behov og høye utgifter til barnevern. Barneverntjenesten i Drammen kjennestegnes ved høy andel barn med tiltak og mange barn med plasseringer utenfor hjemmet. Barnevernet har kort behandlingstid, og høy andel klienter som har utarbeidet tiltaksplan. II. Mål og resultatstyring Målskjema Mål- og resultatstyring Oppvekst Alle barn skal ha trygge og gode oppvekstvilkår Mål fra Bystrategien Mål i økonomiplan og indikator Ønsket resultat Akseptabelt resultat Ikke godkjent o Fysiske og psykiske lidelser blant barn, unge og deres familier skal reduseres o Bedre folkehelse blant barn og unge Forebyggende mål: Barn gis gode oppvekstvilkår gjennom tverrfaglig samarbeid på forebyggende arenaer. Barnevern: Økt antall anonyme drøftninger før - en potensiell melding fra barnehage, helsestasjon og skole Habilitering: Økt forebyggende arbeid og - veiledning i hjemmet, slik at familien i større grad skal mestre egen hverdag - PPT: Økt rådgivnings - og veiledningsarbeid i barnehager og skoler for å redusere antall barn med behov for spesialundervisning/ spesialpedagogisk hjelp Økning med 5 % - poeng per år Økt veiledning med 5 % -poeng Redusert antall henvisninger med > 3 % poeng Økning med 2,5 % - poeng per år Økt veiledning Opp 2,5 % -poeng pr år Redusert antall henvisninger med 0-3 % poeng Reduksjon fra dagens nivå Ingen endring Økning i antall henvisninger o Redusere behovet for langvarige eller permanente tilbud fra barnevernet o Færre barn skal vokse opp i lavinntektsfamilier og dermed hindre at dårlige levekår reproduseres Mål for barn med spesielle behov: Barn som har behov for tjenester, får hjelp til rett tid gjennom gode, tverrfaglige og effektive tjenester Barnevern: Saker avsluttet der det er oppnådd - positiv endring hos barnet eller i familien Enslig mindreårige: Flere enslig mindreårige flyktninger fullfører og består vg skolegang innen 5 år Habilitering: tilfredshet med utførelse av tjenestene, omfang og medvirkning Pedagogisk psykologisk tjeneste: Gjennomføring av sakkyndig vurdering av førskolebarn innen 3 mnd >60 % % <50 % > 50 % gjennomfører % gjennomfører < 30 % gjennomfører 80 % % Under 60 % 100 % % Under 80 % III. Hovedaktiviteter Hovedaktivitetene i økonomiplanperioden er gode og effektive tverrfaglige tjenester for barn, unge og deres familier. Senter for oppvekst har fokus på effektiv ressursforvaltning, levekår, økt systemarbeid og forebyggende arbeid. 61

90 Barnevernet Det har i 2013 vært økt behov for barneverntjenester. Tabell 3 viser at barneverntjenesten per 2. tertial har plassert 194 barn mot 174 barn på samme tid i fjor. Alle plasseringsvedtak utenfor hjemmet godkjennes av fylkesnemd. Flere barn er under omsorg, flere barn får tiltak og barnevernet mottar flere meldinger. Barneverntjenesten er opptatt av å levere riktige tjenester innenfor budsjett. Det er derfor i 2013 jobbet med kostnadsreduserende tiltak som får helårsvirkning i 2014: Mindre kjøp av tjenester: Tiltaksavdelingen er styrket. Dette er gjort gjennom flere stillinger fra fylkesmannen samt omprioriteringer i barnevernet. Dette vil gi innsparinger, ved at barnevernet reduserer kjøp av kostbare eksterne tjenester. Evaluering av tiltak: Tiltak utarbeides i samarbeid med familien og evalueres jevnlig. Dette, sammen med økt fokus på evaluering av tiltak, forventes å gi bedre tjenester til familien til en lavere kostnad. Evalueringsmetoder utvikles i samarbeid med KS. Forebyggende barnevern: Senter for oppvekst skal videreutvikle hensiktsmessige tverrfaglige møteplasser for å øke foreldrekompetansen i utsatte familier. Dette er i tråd med å redusere behovet for framtidige plasseringer. Tabell 2. Plasseringer sortert etter plasseringshjemmel Under omsorg totalt (4-12 og 4-8,2. og 3.ledd) Tertial 2.Tertial 3.Tertial 1.Tertial 2.tertial Frivillig plasserte 4-4, Barn i midlertidige tiltak TOTALT PLASSERINGER Styrking av barneverntjenesten Drammen kommune har søkt om tilskudd til økt bemanning i barnevernet årlig. Ordningen er foreslått videreført, og rådmannen vil søke om tilskudd til økt bemanning og økt kompetanse for IV. Forslag til driftsbudsjett Tabell 3. Forslag til driftsbudsjett (tall i mill kr) Regnskap 2012 Justert budsjett 2013 Forslag til økonomiplan Tekst Driftsutgifter 279,6 263,8 269, ,3 271,3 Driftsinntekter -63,8-65,8-67,5-67,5-67,5-67,5 Netto ramme 215, ,6 202,5 203,8 203,8 62

91 Driftstiltak i økonomiplan Tabell 4. Forslag til driftsbudsjett - endringer (tall i mill kr) Tiltak Husleieøkning, utvildelse av barnebolig 1,5 1,5 1,5 Husleieøkning utvidet påbygg -0,6 0,7 0,7 Økt egenandel statlige insitusjoner 2,0 2,0 2,0 2,0 Forsterket tilsyn barn i fosterhjem 0,2 0,2 0,2 0,2 Endrede rammebetingelser ressurskrevende tilskudd 0,3 0,3 0,3 0,3 Styrking av helsestasjon og skolehelsetjeneste 2,6 2,6 2,6 2,6 Egenandel barneverntiltak enslig mindreårige Sum driftstiltak 5,1 6,0 7,3 7,3 Husleieøkning, påbygg Bekkevollen barnebolig Bekkevollen barnebolig foreslås utvidet med 14 nye plasser, som gir økt husleie. Økt egenadel for statlige institusjoner Staten har i statsbudsjettet foreslått at den kommunale egenadelen for plasser i statlige institusjoner øker med en tredjedel, fra pr. mnd. pr. plassering til kroner per måned per plassering. Staten kompenserer kommunen med 2 millioner kroner per år. Tilsyn av barn i fosterhjem Regjeringen foreslår å øke rammetilskuddet til kommunene med 15 millioner kroner i 2014 som kompensasjon for en endring i barnevernloven. Endringen innebærer at dagens ordning for tilsyn med barn i fosterhjem erstattes med et mer profesjonalisert og tydeligere kommunalt forankret tilsyn. For Drammen kommune innebærer dette en økning i rammen på 0,2 millioner kroner. Ressurskrevende tjenester redusert kompensasjonsgrad Kompensasjonsgraden for ressurskrevende brukere reduseres fra 80 % til 77, 5 %. I forslaget til statsbudsjettet kompenseres Drammen kommune med 0,3 millioner kroner for tjenester for aldersgruppen 0-18 år. Foreløpige beregninger tyder på at Drammen kommune vil få et inntektstap på ca 1 millioner kroner for 2014, som rådmannen ikke har funnet dekning for. Styrking av helsestasjon og skolehelsetjenesten Regjeringen foreslår å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten ved å anbefale kommunene å bruke en andel av rammen til dette formålet. Rådmannen foreslår å styrke helsestasjon og skolehelsetjenesten med 2,6 millioner kroner per år. Egenandel barneverntiltak enslige mindreårige Regjeringen foreslår at kommunene skal dekke 10 % av kostnadene til enslige mindreårige utover et nivå på kroner pr måned. Det gis ingen kompensasjon for kommunenes mindreinntekter. For Drammen kommune vil dette innebære et inntektstap på nærmere 3 millioner kroner per år. Forslaget vil påføre kommunene ekstrakostnader ved å ta inn enslige mindreårige, og dermed begrense kommunenes mulighet til å påta seg denne oppgaven. Rådmannen til komme tilbake til bystyret dersom dette forlaget blir vedtatt. 63

92 V. Forslag til investeringsbudsjett Tabell 5. Forslag til investeringstiltak (tall i millioner 2014-kroner) Tiltak Tidl. bevilget Sum Investeringstiltak bykassen: 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Investeringstiltak Drm. Eiendom KF: 4,0 20,0 14,3 0,0 0,0 34,3 Utvidelse av barnebolig 4,0 20,0 14,3 34,3 Sum investeringstiltak 4,0 20,0 14,3 0,0 0,0 34,3 Bekkevollen barnebolig utvides med 14 plasser Bekkevollen barnebolig bygges ut med 14 plasser innenfor en totalramme på 38,3 millioner kroner. Det er tidligere bevilget 4 millioner kroner, og rådmannen foreslår at det bevilges ytterligere 34,3 millioner kroner for 2014 og

93 4.3 Programområde 03 Samfunnssikkerhet Hovedutfordringen er at Drammensregionens Brannvesen IKS vil få en utgiftsvekst på 11,9% i Dette er vesentlig over lønns- og prisstigningen, og vil kreve økte tilskudd fra eierkommunene utover det som er forutsatt i gjeldende økonomiplan. I hht selskapsavtalen skal kostnadsfordelingsnøkkelen i DRBV IKS evalueres i I løpet av 2014 skal Vestviken 110 IKS få Nordre Buskerud og Vestfold politidistrikt inn på Nødnett. I løpet av året vil det bli iverksatt tiltak for å utbedre noen av de offentlige tilfluktsrommene. I. Fakta om programområdet Programområdet omfatter tilskudd til Drammensregionens Brannvesen(DRBV) IKS med åtte eierkommuner, Vestviken 110-sentral med 32 eiere som dekker 35 kommuner i Buskerud og Vestfold, samt Sivilforsvaret og interkommunalt samarbeid om oljeberedskap. Tabell 1. Utvalgte nøkkeltall for programområdet Prioritering Brutto driftsutgifter til brann- og ulykkesvern i prosent av totale brutto driftsutgifter Dramme n 2010 Drammen 2011 Drammen 2012 Fredrik- stad 2012 Kristian- sand 2012 Sandnes 2012 Snitt ASSS Snitt Buskeru d 2012 Snitt landet ex. Oslo ,1 1,1 1,0 1,4 1,1 1,0 1,0 1,4 1,3 Netto driftsutgifter til beredskap mot branner og andre ulykker Sammenligning med andre kommuner Agenda Kaupang har gjennomgått kommuneøkonomien i Drammen i 2012 med sikte på mulig resultatforbedring. Rapporten viser at utgiftene til brann- og ulykkesvern i Drammen har hatt en nedgang i netto driftsutgifter pr innbygger fra 2011 til 2012 fra 618 til 607 kroner per innbygger. Dette er en kostnadsreduksjon i faste priser på ca. 5,2 %. Men utgiftene i Drammen er likevel relativt store i forhold til kommunene det sammenlignes med, men lavere enn gjennomsnittet for Buskerud og marginalt mindre enn gruppe 13. Det er derfor mulig at gjeldende kostnadsfordelingsnøkkel gir Drammen en forholdsvis større andel av utgiftene per innbygger enn øvrige medeiere, Lier, Nedre Eiker og Øvre Eiker som til sammen har like mange innbyggere som Drammen. 65

94 II. Mål og resultatstyring Målskjema Mål- og resultatstyring Samfunnssikkerhet Drammen er en robust og trygg kommune med god samfunnssikkerhet. Mål fra Bystrategien Mål i økonomiplan og indikator Ønsket resultat Akseptabelt resultat Ikke godkjent Innbyggernes behov for profesjonell hjelp ved brann, ulykker, akutt forurensning og andre kriser, skal være ivaretatt gjennom et effektivt samarbeid med brannvesen og andre nødetater. Tjenestetilbudene innen alarmering, redning og forebygging er kostnadseffektive, med god responstid og tilgjengelighet - Kostnad per innbygger i forhold til andre Tjenestetilbudene er beredt til å forebygge og håndtere kriser Bedre enn snittet av ASSS Likt med snittet av ASSS Under snittet av ASSS - Alle virksomheter har oppdaterte ROS-analyseser 100 % 90 % 80 % - Virksomhetene har gjennomført øvelser 80 % 70 % 60 % III. Hovedaktiviteter Kommuneorganisasjonen Det er svært viktig at kommuneorganisasjonen til enhver tid kan håndtere de utfordringer et komplisert bysamfunn kan bli utsatt for. Både uforutsette hendelser og endringer i klima gir nye utfordringer i samfunnssikkerhetsarbeidet på alle nivå. Alle virksomheter i kommunen skal ha en oppdatert risiko og sårbarhetsanalyse med tilhørende beredskapsplan. Virksomhetene skal øve på de hendelsene som fremheves i slike analyser. Øvelser er et sentralt virkemiddel for å forberede seg på å håndtere uønskede hendelser. Det er igangsatt et arbeid for å vurdere kommunens tilfluktsrom. I løpet av året vil det bli iverksatt tiltak for å utbedre noen av kommunens offentlige tilfluktsrom. Drammensregionens Brannvesen IKS (DRBV) I tråd med selskapsavtalen for DRBV skal det foretas evaluering i Representantskapet i DRBV behandlet 24. oktober budsjett for virksomheten for 2014 som danner grunnlaget for tilskudd fra eierne. Budsjettet synes å være høyere enn det som er forutsatt fra Drammen kommune. Rådmannen vil komme tilbake til dette i 1. tertialrapport. Vestviken 110 IKS I løpet av 2014 skal Vestviken 110 IKS få Nordre Buskerud og Vestfold politidistrikt inn på Nødnett. Dette blir et stort prosjekt for 110-sentralen. Det vil ha en positiv effekt at alle kommuniserer innenfor samme plattform, og det vil gjøre hverdagen mye enklere for operatørene. 66

95 Pilotprosjektet felles 112 er et prosjekt som kan påvirke hele nødmeldetjenesten nasjonalt. Prosjektet er lagt til Drammen og Søndre Buskerud politidistrikt. Det er forutsatt at kostnadene til prosjektet dekkes av staten. IV. Forslag til driftsbudsjett Tabell 2. Forslag til driftsbudsjett (tall i mill kroner) Regnskap Justert budsjett Tekst Driftsutgifter 40,7 40,8 44,7 47,7 47,7 47,7 Driftsinntekter -0,3-0,3-0,3-0,3-0,3-0,3 Netto ramme 40,4 40,5 44,4 47,4 47,4 47,4 Driftstiltak i økonomiplan Forslag til økonomiplan Tabell 3. Forslag til driftsbudsjett - endringer (tall i mill kr) Tiltak Avvik forebyggende 0,8 0,8 0,8 0,8 Avsetning minimumsberedskap 3,0 3,0 3,0 Økt eiertilskudd 1,4 1,4 1,4 1,4 Opplæring av deltidsbrannpersonell 0,5 0,5, 0,5 0,5 Sum driftstiltak 2,2 5,2 5,7 5,7 Avvik forebyggende avdeling DRBV DRBV har et avvik fra DSB på 3 årsverk knyttet til forebyggende avdeling. Dette avviket må lukkes i 2014, noe som medfører økning i eierbidraget. Avsetning minimumsberedskap i DRBV Oppgradering av minimumsstyrken i tettstedet Drammen som følge av at tettstedet Drammen overstiger krever økning i beredskap fra to til tre kasernerte vaktlag. DRBVs andel av tettstedet Drammen (definert av SSB) vil overstige innbyggere i Dette betyr at statlige minimumskrav krever oppgradering av minimumsstyrken i beredskap fra to til tre kasernerte vaktlag. Neste terskel for dimensjonering er anslått å komme i Representantskapet i DRBV legger til grunn at eierbidraget tilpasses statlige beredskapskrav i budsjett Økt eiertilskudd DRBV har hatt større utgifter enn tilskuddet fra eierne ga rom for i For å dekke underskuddet må Drammen kommune øke tilskuddet til DRBV i Opplæring av deltidsbrannpersonell I årets statsbudsjett har Drammen kommune blitt tilført økte midler til opplæring av deltidsbrannpersonell. Drammen kommune har som vertskommune blitt tildelt hele beløpet på vegne av alle kommunene som er eiere i DRBV IKS. Midlene blir i sin helhet overført DRBV. 67

96 V. Forslag til investeringsbudsjett Tabell 4. Forslag til investeringstiltak (tall i millioner 2014-kroner) Tiltak Sum Investeringstiltak bykassen: 2,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Investeringstiltak Drm. Eiendom KF: 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum investeringstiltak 2,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Tilfluktsrom I løpet av 2014 vil det bli iverksatt tiltak for å utbedre utvalgte offentlige tilfluktsrom. Utgiftene til dette finansieres av et fond som er opprettet for dette formål. 68

97 4.4 Programområde 04 Byutvikling For å følge opp Bystrategien (Drammen 2036 Vekst med kvalitet) er hovedfokus i 2014 utredning, medvirkning og behandling av kommuneplanens arealdel. For å møte veksten vil helhetlig transportpakke for Buskerudbyen (Buskerudbypakke 2) være avgjørende. Målet er å få en bindende avtale mellom staten og deltagende kommunene / fylkeskommunen snarest. Det haster å få videreført belønningsordningen, som utløp i Tilskudd fra belønningsmidlene bidrar, sammen med kommunale midler, til bedring av transporttilbudet. Områdesatsingen på Fjell videreføres med investeringer på 16 millioner kroner i planperioden, pluss ca halvparten av det statlige tilskuddet på 15 millioner kroner som foreslått i statsbudsjettet for Ved vedtak om bygging av nytt sykehus i Drammen, vil rådmannen komme tilbake med forslag om midler til ekstra plankapasitet for å sikre rask utbygging. Utviklingsarbeidet i byggesak pågår, og i 2014 forventes bedre service til utbyggere og befolknin, og høyere selvfinansiering. Muligheten for å investere inntil 15 millioner kroner til samarbeidsprosjekter med utbyggere videreføres. I. Fakta om programområdet Programområdet omfatter både myndighetsutøvelse etter plan- og bygningsloven og rollen som samfunnsaktør i byutviklingsspørsmål, særlig innenfor fysisk planlegging og byform. Programområdet favner kommuneplanlegging, reguleringsplanlegging, kulturminnevern, trafikksikkerhet, byggesak og skjenke- og serveringsbevillinger, samt gjennomføring av kommunale byutviklingsprosjekter. Programområdet dekkes av virksomhetene Byplan og Byprosjekter. Utgiftene til Byprosjekter belastes investeringsprosjekter i programområdene byutvikling, samferdsel og fellesarealer og vann og avløp. Tabell 1. Utvalgte nøkkeltall for byggesak Drammen 2010 Drammen 2011 Drammen 2012 Drammen pr 2.tert 2013 Antall byggesaker Antall klagesaker innkommet (ferdig (10) behandlet av Fylkesmannen) Antall klagesaker omgjort av Fylkesmannen Andel av byggesaker som overskrider lovpålagt frist om saksbehandling 5 % 2 % 2 % 7,2 % 69

98 Det har skjedd endringer i sentralt lovverk når det gjelder hvilke tiltak som er melde- og søknadspliktige. Sammenligning av antall byggesaker fra år til år gir derfor ikke nødvendigvis et korrekt bilde av byggeaktivitet i byen, og belastning på byggesaksavdelingen. Sammenligning med andre store bykommuner Brutto driftsutgifter pr innbygger til fysisk tilrettelegging og planlegging i Drammen kommune, ligger noe over gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner (788 kr pr innbygger i Drammen, mot 636 kr pr innbygger i gruppe 13 ). Tallene samsvarer godt med kommunens ambisjoner i bystrategien, om vekst med kvalitet. Tabell 2. Gebyrnivå for plan-, bygge- og oppmålingssaker Når det gjelder gebyrnivå, ligger Drammen kommune høyere enn gjennomsnittet når det gjelder byggesaksgebyrer, men langt lavere når det gjelder gebyrer for innsendte (private) reguleringsplaner. Det foreslås et nytt gebyrregime for innsendte, private reguleringsplaner, slik at gebyret bedre gjenspeiler faktisk ressursbruk i kommunen. 70

99 II. Mål og resultatstyring Målskjema Mål- og resultatstyring Byutvikling Drammen skal mestre veksten og skape et bedre bymiljø Mål fra Bystrategien Mål i økonomiplan og indikator Ønsket resultat Akseptabelt resultat Ikke godkjent Drammen skal være en vakker, ren og trygg by Det skal være et mangfold av boliger i Drammen og Drammensregionen når det gjelder pris, størrelse, beliggenhet og utforming. Nye boliger skal være energieffektive - - Økt boligbygging skal bidra til god bokvalitet og omgivelseskvalitet. Antall nye boliger som svarer til SSBs bef. prognose Etablere kriterier for vurdering og styring av kvalitet og mangfold gjennom kommuneplan-arbeidet Drammen sentrum styrker sin posisjon som regionens viktigste sted for handel, service, kontorarbeidsplasser og kulturanlegg. Antall nye boliger tilsvarer >1,4% bef.vekst Utviklet verktøy Antall nye boliger tilsvarer 1-1,4% bef.vekst Verktøy under arbeid Antall nye boliger tilsvarer <1% bef.vekst Ikke igangsatt - Omsetning innen detaljhandel i sentrum Økt Uendret Reduksjon Bragernes og Strømsø sentrum skal være hovedsenter for handel, service, kontorarbeidsplasser og kulturanlegg. Lokalt betjenende tilbud kan fortrinnsvis etableres i bydelssentrene - Omsetningstall for utelivsbransjen i sentrum (uten redusert trygghet Hovedandelen av veksten i boliger og arbeidsplasser skal skje i bybåndet. Økt Uendret Reduksjon Drammen skal ha et enkelt, trygt, raskt og miljøvennlig transportsystem som er tilpasset alle innbyggernes og næringslivets behov for mobilitet - - Andel nye boliger i bybåndet (Bragernes, Strømsø/Danvik, Åssiden, Gulskogen, Tangen Nøsted). Kommunen skal ha høy og jevn kvalitet i plan- og byggesaksbehandlingen Andel klagesaker omgjort av fylkesmannen >70% 40-70% <40% <30 % % >60 % - Andel saker som overskrider lovpålagt behandlingsfrist Markant økning Noe reduksjon Markant reduksjon III. Hovedaktiviteter Befolkningsvekst Høy aktivitet innen programområdet er en premiss for at bystrategiens mål om vekst med kvalitet skal kunne nås. En rekke områder i Drammen står foran regulering, utbygging og innflytting. Planinnsatsen vil få effekt i form av ønsket befolkningsvekst på nyregulerte områder, men denne effekten vil komme flere år senere. Buskerudbyen Buskerudbysamarbeidet er et langsiktig, forpliktende samarbeid om areal, transport og miljø. Med nye innbyggere de nærmeste 20 årene, vil samarbeidet jobbe for å få til en klimavennlig areal- og transportutvikling i området fra Lier til Kongsberg, et område kalt Buskerudbyen. Felles areal- og transportplan for Buskerudbyen er vedtatt. Buskerudbyen er tildelt 280 millioner kroner i perioden

100 I 2014 er det 2 hovedmål for Buskerudbyen: 1. Få en ny avtale med staten ved Samferdselsdepartementet om belønningsmidler på samme nivå. 2. Inngå avtale med staten om transportpakke (Buskerudbypakke 2) som møter transportutfordringene i Buskerudbyen. Belønningsmidler er i Drammen brukt til å gjennomføre tiltak for et bedre kollektivtrafikk, og investeringer i gang- og sykkelveier. Hovedfokus i 2014 vil være å fullføre prosjekter som støttes av Buskerudbyen. Nytt sykehus i Drammen Per oktober 2013 er status at tomtealternativ i Drammen skal inngå i Vestre Vikens utredning. Deretter vil styrets forslag sendes på høring, og vedtak ventes våren Det overordnede målet er rask byggestart. Ved valg av tomt i Drammen er det derfor avgjørende at Drammen kommune setter av tilstrekkelig plankapasitet for å sikre raskest mulig byggestart. Rådmannen vil komme tilbake med forslag om utvidelse av plankapasiteten når vedtak foreligger. Økt områderegulering Det er de nærmeste årene en rekke tunge planprosesser som skal gjennomføres i Drammen og Drammensregionen. Ulike private interessenter har over en periode gitt signaler om igangsetting av planarbeid på en rekke ulike områder. Samarbeidet med utbyggere følges opp, og rådmannen vil løpende vurdere behovet for økt plankapasitet. Økt plangebyr Det vil bli fremmet en egen sak om endring av gebyr for plansaker. Gebyret vil bli mer i tråd med plangebyr i sammenlignbare kommuner. Gebyrinntektene vil kunne øke med i størrelsesorden 1 millioner kroner per år, men dette vil kunne variere sterkt fra år til år. Inntektene fra økt plangebyr nyttes til å styrke områdeplanleggingen. Netto ramme for programområdet endres derfor ikke som følge av økt plangebyr. Byggesaksbehandling Det har over en periode vært en utfordring å sikre jevn kvalitet og effektivitet i kommunens byggesaksbehandling. Det er igangsatt en prosess for rutineforbedring, hvor viktige tiltak er: - Bedre oversikt og jevnere arbeidsbelastning - Frigjøre og skjerme tid til saksbehandling - Mer effektive og målrettede samhandlingsrutiner - Bedre veiledningsmateriell til søkere Det er en målsetting at Byggesak skal drives etter selvkostprinsippet fra 2014, og bruttobudsjettet for programområdet vil derfor ikke bli endret. 72

101 IV. Forslag til driftsbudsjett Tabell 2. Forslag til driftsbudsjett (tall i mill kr) Regnskap 2012 Justert budsjett 2013 Forslag til økonomiplan Tekst Driftsutgifter 58,3 56,3 55,1 51,9 51,9 51,9 Driftsinntekter -39,9-38,3-38,9-38,9-38,9-38,9 Netto ramme 18,4 18,0 16,3 13,1 13,1 13,1 Driftstiltak i økonomiplan Tabell. Forslag til driftsbudsjett - endringer (tall i mill kr) Tiltak Uttrekk styrking av planressurs -1,0-1,0-1,0 Uttrekk kommuneplanens arealdel -1,0-1,0-1,0 Uttrekk plansamarbeid Lierstranda-Brakerøya -1,2-1,2-1,2 Sum driftstiltak 0,0-3,2-3,2-3,2 Uttrekk styrking av planressurs Plankapasiteten er styrket i 2013, og foreslås videreført i Det er usikkert om behovet fra Rådmannen foreslår foreløpig å trekke ut ekstraressursen fra 2015, men vil komme tilbake til dette senest i budsjettforslaget for Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel skal legges frem i løpet av Behovet vil derfor utgå fra Plansamarbeid Lierstranda-Brakerøya Gjennom avtale mellom Lier og Drammen kommuner om plansamarbeid for Lierstranda - Brakerøya, har Drammen kommune forpliktet seg til å bidra med 30 % av planleggingsutgiftene i 2013 og 2014, d.v.s. 1,2 millioner kroner per år. Fremdriften i plansamarbeidet er forsinket. V. Forslag til investeringsbudsjett Tabell 4. Forslag til investeringstiltak (tall i millioner 2014-kroner) Tidl. Tiltak Bevilget Knutepunktsutvikling 10,0 5,0 10,0 Samarbeid byutvikling - offentlige og private utbyggere Bjørnstjerne Bjørnsonsgt. - tilgrensende veier 5,0 5,0 Fjell parker/lekeplasser/gangveier 4,0 4,0 4,0 4,0 4,0 Rehabilitering av bybrua - sluttoppgjør 35,0 2,0 Sum investeringstiltak 49,0 16,0 19,0 4,0 4,0 Knutepunktsutvikling Det foreslås videreført en bevilgning til knutepunktutvikling, med 5 millioner kroner i 2014 og 10 millioner kroner i Avsatt beløp er ikke tilstrekkelig til å fullfinansiere ønskede prosjekter, og det søkes samfinansiering med Buskerudbymidler. Aktuelle tiltak vil være bl.a.: 73

102 Tiltak på buss-knutepunkt, der Bragernes torg og de nærmeste gatene er prioritert i Tiltak som bygger opp under jernbanestasjonene ved Brakerøya, Strømsø og Gulskogen. Videreføring av kommunal andel til samfinansiering etter 2015 må vurderes i lys av ferdigforhandlet Buskerudbypakke 2. Samarbeid byutvikling - offentlige og private utbyggere Den videre aktiviteten i fysisk byutvikling må i større grad baseres på samarbeid mellom kommune, næringsliv og andre aktører. Kommunale investeringer skal primært bidra til å stimulere andres investeringsvilje. Eventuelle partnerskapsløsninger kan ikke programmeres på forhånd. Rådmannen anbefaler derfor at det ikke bevilges penger til slike tiltak i form av årlige rammebevilgninger, men gjennom fullmakt til å inngå avtaler med samarbeidspartnere innenfor en årlig ramme på 15 millioner kroner. Avtalene rapporteres løpende til formannskapet, og de økonomiske konsekvensene innarbeides i de ordinære tertialrapportene. Kommunens investeringer retter seg i første rekke mot offentlig infrastruktur, som fortau, gang- og sykkelveier, plasser, parker, m.m. Det kan imidlertid også dreie seg om strategiske eiendomskjøp, eller andre type tiltak for å frigjøre arealer for utbygging. Bj. Bjørnsons gate tilgrensende veier I forbindelse med fylkeskommunens og Statens vegvesens utbygging av Bjørnstjerne Bjørnsons gate til firefelts gate i , vil det også være behov for å gjøre tiltak på det tilgrensende kommunale veinettet. Det er skissert ombygging av Tamburgata mellom Tordenskiolds gate og Bj. Bjørnsons gate til gågate fram til nytt gangfelt over Bj. Bjørnsons gate. Knoffsgate skal også rehabiliteres i forbindelse med nye VA-ledninger fra veianlegget. Fjell 2020 parker/lekeplasser/gangveier Som oppfølging av parallelloppdragene er det i første omgang behov for fysisk investering i parker, lekeplasser og gangveier. Beløpene er foreløpige, og vil bli justert når prosjektene konkretiseres. Statlige bidrag vil komme i tillegg. Rådmannen vil komme tilbake til hvordan kommunen disponerer statlig tilskudd til områdesatsing Fjell Rehabilitering av bybrua - sluttoppgjør Rehabilitering av Bybrua ble billigere enn antatt og prosjektet ble tatt ned med 15 millioner kroner i 2.tertial Det vil komme et sluttoppgjør, og størrelsen på dette er per i dag ikke kjent. Det foreslås derfor å sette av 2 millioner kroner til dette. 74

103 4.5 Programområde 05 Helse og omsorg Omstilling av tjenestene innen Helse og omsorg slik at brukerne med de største behovene får de beste tjenestene, er en hovedutfordring. For å sikre brukerne god og forutsigbar behandling av søknader styrkes forvaltningskompetansen. Kapasitetstilpasning utredes for å sikre et forsvarlig tjenestetilbud innenfor vedtatte økonomiske rammer. Det foreslås 20 millioner kroner til kjøp av omsorgsboliger og økt fokus på tjenester i hjemmet. Hverdagsrehabilitering blir nytt satsingsområde fra Det settes av 40 millioner kroner i planperioden til økt bruk av velferdsteknologi. Dette for at brukerne lettere skal mestre hverdagen og kunne kommunisere med familie og venner. Økt bruk av velferdsteknologi vil også gi ansatte en enklere arbeidshverdag. For å sikre ansatte målrettet kompetanse settes det av nær 10 millioner kroner i året gjennom utviklingsenheten Skap gode dager. For å ruste opp sykehjemmene settes det av 20 millioner kroner de neste to årene. Forslag til helse-, sosial og omsorgsplan fremmes for bystyret i Samarbeidet med frivillige styrkes. I. Fakta om programområdet Helse- og omsorg yter tjenester til omlag 6500 brukere med vedtak årlig. Helse og omsorgstjenestene i Drammen kommune er organisatorisk inndelt i åtte helse- og omsorgsdistrikt, helsehus, helsetjenester, psykiske helsetjenester, tilrettelagte tjenester til funksjonshemmede og tjenestetildeling og samordning. Programmet har i 2013 et nettobudsjett på 1 014,8 millioner kroner med årsverk. Nye tjenestetilbud siste år: - 16 heldøgnsplasser for demente i Schwartzgate - 16 boliger for voksne med funksjonsnedsettelser på Blentenborg - 8 plasser for øyeblikkelig hjelp døgnopphold ved Drammen helsehus Drammen kommune har en dekningsgrad på sykehjemsplasser på 17,7 %. 75

104 Figur 1 Ulike boformer innen eldreomsorgen Kommunen er ansvarlig for drift av omsorgsboliger med heldøgnsbemanning: - 78 for funksjonshemmede - 64 for personer med psykiske lidelser - 24 for personer med rusavhenghet Sammenligning med andre store bykommuner ASSS-samarbeidet mellom de 10 største kommunene i landet gjør årlige sammenligninger av tjenestene. Resultatene fra 2012 viser at samlet ressursbruk i Drammen til pleie- og omsorgstjenester er blant de laveste av de store bykommunene. Ressursbruksindikatoren viser at kommunen har 9 % lavere ressursinnsats til pleie- og omsorgstjenester enn gjennomsnitt for de øvrige bykommunene, etter korreksjon i behov og forutsetninger. Kommunens behov lå i ,7 % av landsgjennomsnittet. Drammen kommune bruker stor andel ressurser på institusjonsbaserte tjenester i forhold til de andre. Brutto driftsutgifter per institusjonsplass ligger 4 % høyere enn gjennomsnitt for ASSS. Dette skyldes den høye andelen korttidsplasser og høy dekning av demensplasser. Det er rom for vurdering av antall, og type, plasser i sykehjem. Tabell1. Utvalgte nøkkeltall for programområdet Utvalgte nøkkeltall (konserntall fra KOSTRA i faste kroner) Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens Drammen ,0 29,8 30,5 totale netto driftsutgifter Netto driftsutgifter pr. innbygger, pleie- og omsorg *) Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Mottakere av hjemmetjenester, pr innb. 80 år og over Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over 17,4 17,2 17,7 (Dekningsgrad) *) Økningen fra 2011 til 2012 skyldes blant annet samhandlingsreformen med ca 1000,- per innbygger. 76

105 II. Mål og resultatstyring Målskjema Mål- og resultatstyring Helse og omsorg Drammen skal være en trygg, inkluderende og helsefremmende by der den enkelte opplever mestring og kan leve og bo selvstendig. Mål fra Bystrategien Mål i økonomiplan og indikator Ønsket resultat Akseptabelt resultat Ikke godkjent Folkehelse i Drammen skal være på nivå med, eller over, sammenlignbare byer Innbyggerne tar ansvar for egen helse, mestrer sykdom og eget liv - Tilgang på fastlege i Drammen Reservekapasiteten er mellom % Reservekapasiteten er mellom % Reservekapasiteten er under 102 % - Lærings- og mestringstilbud for innbyggerne i Drammen kommune Mottakere av omsorgstjenester skårer > 2,5 på brukerundersøkelsene på kjennskap til kurs og nettverksgrupper Mottakere av omsorgstjenester skårer < 2,5 på brukerundersøkelsene på kjennskap til kurs og nettverksgrupper Kurs og nettverksgrupper er etablert for brukere av omsorgstjenester. Andelen vet ikke på brukerundersøkelsen er >2,5 Brukerne skal oppleve verdighet, frihet og trygghet i det kommunale tjenestetilbudet. Drammen skal ha høye ambisjoner til kvalitet i tjenestetilbudet enn hva nasjonale krav legger opp til, spesielt innenfor eldreomsorg Innbyggerne mottar en forutsigbar og helhetlig tjeneste - Brukerne har i stor grad innflytelse på eget tjenestetilbud og opplevelse av medbestemmelse Medbestemmelse og innflytelse skårer > 3 i brukerundersøkelsen Medbestemmelse og innflytelse skårer mellom 3-2,5 i bruker- Medbestemmelse og innflytelse skårer >2,5 i brukerundersøkelsen undersøkelsen - Effektueringstid sykehjem langtid Mindre enn 28 dager dager Mer enn 35 dager Boliger og infrastruktur skal legge til rette for at flest mulig skal klare seg selv og ha aktive og meningsfulle dager - Effektueringstid hjemmehjelp Mindre enn 14 dager dager Mer enn 21 dager Brukerne er godt Brukerne er mindre Brukerne er fornøyd fornøy d med fornøy d med med informasjonen de informasjonen de får fra informasjonen de får får fra helse- og helse- og fra helse- og - Informasjon omsorgstjenesten og omsorgstjenesten og omsorgstjenesten og resultatet i brukerundersøkelsen er 3,5 resultatet i brukerundersøkelsen er undersøkelsen er resultatet i bruker- 3,0 høyere enn 3,5 lavere enn 3,0 - Generell brukertilfredshet med tjenestetilbudet Opplevd brukertilfredshet er mer enn 3,5 i brukerundersøkelsen Opplevd brukertilfredshet er mer enn 3,5 3,0 i brukerundersøkelsen Opplevd brukertilfredshet er lavere enn 3,0 i brukerundersøkelsen Drammen skal være en foregangskommune innen bruk av velferdsteknologi Velferdsteknologiske løsninger er et integrert virkemiddel i tjenesten - Andel kartlagte brukere med behov som benytter velferdsteknologiske løsninger 90 % av målgruppen Mellom % av målgruppen Under 60 % av målgruppen 77

106 III. Hovedaktiviteter Demografiutvikling Antall personer i de eldste aldersgruppene vil være stabilt i planperioden. Det gir kommunen tid til å planlegge det fremtidige tjenestetilbudet. Figur 2. Befolkningsfremskrivning aldergrupper over 67 år Innbyggere Befolkningsfremskrivning for utvalgte aldersgrupper i Drammen frem til Kilde SSB år over 80 år Helse-, sosial og omsorgsplan Drammen vil på lang sikt oppleve en betydelig befolkningsvekst, og andelen over 67 år vil øke mer enn andre aldersgrupper. Veksten i åringene kommer fra 2019 og utover, med en spesielt kraftig vekst i årene Veksten i aldersgruppen over 90 år vil skje mellom 2026 og Figur 3. Befolkningsfremskrivning aldergrupper over 67 år Befolkningsfremskrivning for utvalgte aldersgrupper. Kilde SSB Innbyggere år over 80 år Arbeidet med en helse-, sosial og omsorgplanen er i gang. Planen skal legge føringer for utvikling av helse-, sosial- og omsorgstjenester i årene fram mot Det legges til rette for bred medvirkning. Planen legges frem for bystyret høsten

107 Omsorgstrapp for eldreomsorgen I Drammen kommune prioriteres tjenestene etter BEON-prinsippet (Beste Effektive OmsorgsNivå). BEON-prinsippet kan illustreres gjennom en omsorgstrapp. Jo høyere opp i omsorgstrappen desto mer inngripende tjenester. Figur 4. Omsorgstrappen - eldreomsorg Omsorgstrappen - Eldreomsorg BEON- prinsippet (beste effektive omsorgsnivå) Lindrende/palliativ Øyeblikkelig hjelp døgntilbud Sykehjem langtid, psykogeriatri Sykehjem langtid, demens Sykehjem langtid, somatikk Sykehjem korttid, forsterket (USK) Sykehjem ordinær korttid, rullerende Sykehjem korttid, rehabilitering Sykehjem korttid, demens Sykehjem kortid, avlastning Omsorgsbolig med heldøgnsbemanning Omsorgsbolig med service Hjemmesykepleie, fysio/ergoterapi i hjemmet Omsorgslønn til pårørende Dagsenter for eldre Hjemmehjelp Hjelpemiddelteam, lager med hjelpemidler Trygghetsalarmer Forebyggende tiltak, herunder oppsøkende virksomhet for de over 75år og matombringing Hjemmeboende eldre uten behov for kommunale tjenester I Bystrategien er hovedmålet for helse- og omsorgstjenestene at Drammen skal være en trygg, inkluderende og helsefremmende by der den enkelte opplever mestring og kan leve og bo selvstendig. I dette arbeidet er fokuset på livskvalitet og mestring fremhevet og er således føringer for videreutvikling av tjenestetilbudet. Folkehelse Folkehelseinstituttets oversikt (Folkehelseprofilen) viser at Drammen kommune har større utfordringer enn landsgjennomsnittet. Kommunen har opprettet en folkehelsekoordinator som trer i kraft fra årsskiftet 2013/14. Våren 2014 vil en folkehelsestrategi legges frem for bystyret. Tjenesteutvikling Hverdagsrehabilitering nytt satsingsområde fra 2014 Mange har et stort funksjonstap når sykehjemsplass blir en langvarig tjeneste. Ved å arbeide målrettet med å gjøre brukeren mest mulig selvhjulpen, kan behovet for varige og omfattende tjenester i mange tilfeller reduseres, og behovet for institusjonsplass utsettes. Dette realiseres ved at brukeren tidlig mottar et tverrfaglig tilbud med fokus på rehabilitering og mestring. Den enkelte vil få økt livskvalitet, lengre levetid og større mulighet til å mestre hverdagen i eget hjem. Ved hjelp av aktiv rehabiliteringstankegang og nødvendig tverrfaglig bistand kan økt andel av brukerne raskere komme tilbake til eget hjem. Dette krever en tett dialog mellom tjenestetildeling, helsehus og den aktuelle hjemmesykepleie. Dialogen er opprettet i 2013 og forsterkes inn i

108 Velferdsteknologi og ehelse Schwartzgate bofellesskap benytter velferdsteknologiske hjelpemidler for å tilpasse omsorgstilbudet ut fra den enkeltes behov. Velferdsteknologi er et egnet virkemiddel i arbeidet med å tilby gode kommunale helse- og omsorgstjenester. Brukere, pårørende og ansatte vil inviteres til å delta i planlegging og utbygging av velferdsteknologiske løsninger. Et av de første tiltakene vil være å sikre nødvendig infrastruktur for videre satsing på e-helse og velferdsteknologi. Det vil sikre at brukerne i kommunale boformer har mulighet til å kommunisere med familie, venner og andre, samt ta i bruk nye former for teknologi. Satsing på velferdsteknologi innebærer investeringskostnader, og det legges inn forslag om en investeringsramme på 40 millioner kroner til formålet. Innovasjon Bruk av innovasjon i helse- og omsorgssektoren skal bidra til å skape merverdi. Innovasjon er kunnskap tatt i bruk på en ny måte eller sammenheng. Det legges frem en innovasjonsstrategi for HSO våren Drammen helsehus Konseptutredning for Drammen Helsehus er i prosess og blir forelagt bystyret Behov for omstilling og økt fleksibilitet i tjenestetilbudet I økonomiplanperioden vil det bli nødvendig å fortsette det påbegynte arbeidet med å vurdere kapasitet i heldøgnsomsorgen for å fortsatt kunne ha et tilfredsstillende tilbud innenfor vedtatte økonomiske rammer. Endringer i sammensetning av tjenestetilbudet vil bli forelagt komiteen. Fortsatt satsing på demens Arbeidet med å utvikle tjenestetilbudet for demente videreføres. Erfaringer tilsier at tilbudet bedre kan tilpasses behovet, og fremover sikre erfaringsutveksling mellom tjenestene. Dagtilbudet ved Villa Fredrikke videreføres, og erfaringene derfra implementeres i resten av tjenesten. Psykisk helse Det foreslås 20 millioner kroner til kjøp av omsorgsboliger og økt fokus på tjenester i hjemmet. Kompetansesatsing - Skap Gode Dager Utviklingsenheten, Skap gode dager, bidrar til helhetlige kvalitetsforbedringer og kompetanseutvikling i samtlige av virksomhetene innen HSO. Kompetansetiltakene rettes mot alle ansattegrupper. Fokusområder 2014: Hverdagsmestring, hjemmerehabilitering og hverdagsrehabilitering Klinisk kompetanse, blikk og ansvar Legemiddelhåndtering Motiverende intervju som metode for psykisk helse- og rusarbeid Kognitiv terapi som metode i lærings- og mestringsarbeidet Målrettet miljøarbeid og funksjonell analyse som metoder i arbeidet med funksjonshemmede 80

109 Metoder for å forebygge, håndtere og følge opp vold og trusler mot ansatte Skap Gode Dager har også ansvaret for den overordnede nærværssatsingen, og det vil i 2014 bli implementert et eget nærværskonsept som ledere i HSO kan benytte. Konseptet vil bestå av følgende elementer: Teoretisk forankring og grunnlag for medarbeidersatsing Faktagrunnlag per virksomhet Prosessopplegg for møter med ledere og medarbeidere Idébank for mulige tiltak Erfaringsutveksling på felles arenaer på tvers av virksomheter I tillegg vil HSO-satsingen på LEAN-metodikk ta form og implementeres i løpet av Det er valgt å kalle satsingen i HSO for DREAM. DREAM står for Etikk Arbeidsflyt Medarbeiderskap i DRammen kommune. DREAM er et system for kontinuerlig forbedringsarbeid i HSO. Interkommunalt samarbeid om Samhandlingsreformen Samhandling med helseforetaket og høgskolen videreføres i perioden i form av Kommunehelsesamarbeid Drammensområdet. Aktiviteten i kommunehelsesamarbeidet ivaretas innenfor eksisterende rammer, samt med statlige prosjektmidler. 81

110 IV. Forslag til driftsbudsjett Tabell 2. Forslag til driftsbudsjett (tall i mill kr) Regnskap 2012 Justert budsjett 2013 Tekst Driftsutgifter 1 247, , , , , ,6 Driftsinntekter -213,3-169,3-173,9-173,9-173,9-173,9 Netto ramme 1 033, , , , , ,6 Driftstiltak i økonomiplan Forslag til økonomiplan Tabell 3. Forslag til driftsbudsjett - endringer (tall i mill kr) Tiltak Bofellesskap Blentenborg - husleie 1,3 1,3 1,3 1,3 Blentenborg 4 nye stillinger helårseffekt 1,8 1,8 1,8 1,8 Omsorgsboliger demente i Schw artsgate driftsmidler og husleie 3,0 3,0 3,0 3,0 Demograf ikostnader 0,4 0,9 1,5 2,1 Utskiftning av inventar og utstyr i sykehjem og hjemmetjenesten 0,1 0,3 0,5 0,5 Base ved Drammen sykehus (netto) tom ,4-0,4-0,4 HiBu doktorgradstipendiat -0,3-0,3-0,3-0,3 Flere brukere tilrettelagte tjenester 3,8 6,3 7,6 11,8 Tjenestetilbud psykisk helse til flere brukere 5,0 5,0 5,0 5,0 Styrking av sykehjemsbudsjett - helårseffekt 14,3 14,3 14,3 14,3 Økt behov for eksterne kjøp 4,5 4,5 4,5 4,5 Endrede f orutsetninger ressurskrevende tilskudd 1,2 1,2 1,2 1,2 Uttrekk frigjorte midler øyeblikkelig hjelp -1,1-1,1-1,1-1,1 Tilpasning av tjenestetilbudet -30,3-32,8-34,1-38,3 Sum driftstiltak 3,7 4,0 4,8 5,4 Kommentar til driftsrammen Programområde 05 Helse og omsorg er i løpet av året tilført engangsmidler på 48,3 millioner kroner. I tillegg til engangsmidler (buffer) på 20 millioner kroner som var innarbeidet i opprinnelig budsjett Rådmannen har lagt til grunn at programområdenes budsjettrammer for 2013, etter uttrekk av engangsbevilgninger, videreføres i For programområdet foreslås i tillegg at det tilføres varige driftsmidler på til sammen 23,7 millioner kroner, blant annet til styrking av sykehjemsbudsjettene i forhold til budsjettnivået for Det er også innarbeidet midler til helårsvirkning av nye tiltak som er startet opp i 2013 (nye Blentenborg og omsorgsboliger i Schwartzgate) samt enkelte nye tiltak i planperioden (jfr. omtale nedenfor). Helse- og omsorgstjenestene i Drammen kommune er vurdert som en av de mest effektive av de store kommunene i Norge. Omstilling av helse- og omsorgstjenestene for å tilpasse produksjonen til vedtatte budsjettrammer er krevende, men nødvendig. Dagens produksjonsnivå er ikke i et langsiktig perspektiv bærekraftig. Antall brukere i gruppen over 80 år er stabil, og økonomiplanperioden må benyttes til å skaffe handlingsrom for fremtidig utvikling av nødvendige tjenester. I 2014 vil utfordringen være å styrke de hjemmebaserte tjenestene og redusere institusjonsbruken. Bystyrekomite helse, sosial og omsorg vil bli løpende orientert om tiltak av prinsipiell art. 82

111 Omsorgsboliger Økonomiske rammer relatert til lønn, husleie og daglig drift av Blentenborg videreføres, og økonomiske rammer relatert til helårseffekt driftsmidler og husleie Schwartzgate innarbeides. Demografikostnader Det er beregnet demografikostnader med utgangspunkt i utviklingen i kommunens befolkning i planperioden. Demografijusteringer er basert på en forventet vedtaksvekst i perioden og korrigert for befolkningsutvikling fra 2014 til Utskifting av inventar og utstyr i sykehjem og hjemmetjeneste Jevnlig utskifting av inventar og utstyr i sykehjem og hjemmetjeneste er viktig for trivsel og pasientsikkerhet. Utgiftene skal ikke lenger belastes investeringsbudsjettet, og det foreslås derfor en styrking av driftsbudsjettet. HiBu doktorstipendiat Finansiert i fire år og er nå avsluttet. Flere brukere tilrettelagte tjenester Programområdet Helse- og omsorg overtar brukere som fyller 18 år i planperioden fra programområdet Oppvekst. Behov for helse- og omsorgstjenester er beregnet ut fra enkeltbrukere. Tjenestetilbud psykisk helse til flere brukere Det opprettes fra 2014 tilbud til personer med psykiske lidelser. Tilbudet skal ivareta brukere fra Seilmakerstua og nye brukere fra spesialisthelsetjenesten som det i 2013 har vært kapasitetsutfordringer å håndtere. Styrking av sykehjemsbudsjett Det er utarbeidet en ny budsjettsmodell for hjemmesykepleie og sykehjemmene, med hensikt om å skape like driftsutfordringer for lik type drift, og bidra til budsjettmessig balanse totalt for området. For å opprettholde sykehjemstilbudet på et akseptabelt nivå foreslår rådmannen å tilføre programområdet 14,3 millioner kroner. Økte behov for eksterne kjøp Det er økt behov for eksterne kjøp av tjenester, på 4,5 millioner kroner utover vedtatt budsjettramme for Dette relateres til blant annet privat forpleining, privat BPA, varig tilrettelagte arbeidsplasserplasser. Endrede forutsetninger ressurskrevende tilskudd Endrede forutsetninger i statsbudsjettet medfører en forventet inntektssvikt på 1,3 millioner kroner. 83

112 V. Forslag til investeringsbudsjett Tabell4. Forslag til investeringstiltak (tall i millioner 2014-kroner) Tiltak Tidl. bevilget Investeringstiltak bykassen: 2,4 2,2 2,0 2,0 Lokal luftkvalitet 0,1 0,1 0,1 0,1 Oppgradering av inventar og utstyr 2,3 2,1 1,9 1,9 Investeringstiltak Drm. Eiendom KF: 4,0 25,0 34,0 117,0 117,0 Drammen helsehus 4,0 9,0 98,0 98,0 Kjøp av omsorgsboliger 5,0 5,0 5,0 5,0 Oppgradering av bygningsmasse på sykehjem 10,0 10,0 4,0 4,0 Velferdsteknologi og ehelse 10,0 10,0 10,0 10,0 Sum investeringstiltak 4,0 27,4 36,2 119,0 119,0 Lokal luftkvalitet Miljørettet helsevern har ansvar for overvåkning av lokal luftkvalitet. Arbeidet krever en årlig investering til anskaffelse av utstyr. Oppgradering av inventar og utstyr På bakgrunn av nye regnskapsregler foretas en gradvis overgang fra investeringsbudsjett til driftsbudsjett for midler til nyanskaffelser av inventar, hjelpemidler og medisinsk utstyr. Drammen helsehus Tilpasning av tjenestene fra å være et geriatrisk kompetansesenter til å bli et helsehus vil kreve en gradvis ombygning av eksisterende bygningsmasse. Det vil bli lagt frem en utredning om mulige fremtidig tjenestetilbud ved helsehuset som grunnlag for eventuell investering til nytt Helsehus. Kjøp av omsorgsboliger Det er behov for å etablere tilbud til personer under 67 år med psykiske helseproblemer i omsorgsboliger fremfor eksisterende tilbud i institusjonsplasser. Årlig avsetning på 5 millioner kroner til kjøp av boliger som kan egne seg til etablering av omsorgsboliger videreføres. Oppgradering av bygningsmasse sykehjem Det er behov for mindre oppgraderinger og tilpasninger av eksisterende bygg for å redusere driftsulemper og for å kunne foreta forbedringer i innemiljøet på sykehjemmene. Dette vil gjøre sykehjemmene til et enda triveligere sted å bo. Velferdsteknologi og ehelse Velferdsteknologi kan gi brukerne økt trygghet, mestring og trivsel i hverdagen. Ansatte kan frigjøre tid til faglig bistand og pasientkontakt. Rådmannen foreslår å sette av 40 millioner kroner til investeringer i velferdsteknologi og ehelse i planperioden. I første fase prioriteres investeringer i grunnleggende infrastruktur som trådløse nettverk ved sykehjem, heldøgns omsorgsboliger m.v. slik at brukerne lettere kan kommunisere med familie og venner. 84

113 4.6 Programområde 06 Kultur Rådmannen foreslår et lokalt kulturløft, som styrker frivillig kulturarbeid, bibliotek, regionteater, og interkultur. Det foreslås en gradvis økning til disse kulturaktivitetene fra 0,9 til 2,2 millioner kroner i løpet av fire år. Tilskuddene til religion og livssyn trappes ned tilsvarende. Det presenteres to alternativer. Dersom Drammen kirkelig fellesråd skulle kompenseres for utgiftsøkning til pensjon og kapitalkostnader og videreføre samme drift som i 2013, ville det medføre et kutt til kulturformål på 1,9 millioner kroner neste år. Alternativet er å holde den samlede ressursbruken til religion og livssyn uendret. Dette vil ikke frigjøre midler til et lokalt kulturløft, og vil samtidig redusere tilskuddet til Drammen kirkelige fellesråd og øke tilskuddet til andre tros- og livssynssamfunn. I forslaget til statsbudsjett foreslås det at Brageteatret får status som regionteater. Drammen kommune vil i samarbeid med Buskerud fylkeskommune følge opp med økte tilskudd. Drammensbiblioteket skal utvikles til et regionalt litteraturhus. Det vil bli inngått ny samarbeidsavtale om Drammensbiblioteket. Økt satsing på kunst i kommunale bygg og offentlige uterom vil gi brukere, ansatte og befolkningen flere kunstopplevelser. I. Fakta om programområdet Programområdet omfatter kommunens bibliotek, kulturskole, interkultur, fritidstilbud, tilskudd og annen tilrettelegging for kulturlivet, religion og livssyn. Nøkkeltall Tabell 1. Utvalgte nøkkeltall for programområdet Kommunale kulturaktører År 2010 År 2011 År 2012 År mnd Drammen bibliotek Antall besøk Kulturskolen Elevplasser, egenaktivitet Elevplasser, tilbud i skoler mv Nøstedhallen Antall besøk G60 / klubbene Fjell Antall besøk Interkultur Antall publikum Sum besøkende / publikum / plasser Eksterne kulturaktører År 2010 År 2011 År 2012 År mnd Brageteatret Antall publikum Drammen kino Antall publikum Union Scene / Drammens Teater Antall publikum kulturarrangementer Antall besøkende konferanser/møter Drammens Museum Antall besøkende Kunstnersenteret Buskerud Antall besøk Den kulturelle skolesekken, elever Sum besøkende / publikum Religion og livssyn År 2010 År 2011 År 2012 År 2013 Den norske kirke Antall medlemmer Andre tros- og livssynssamfunn Antall medlemmer Sum m edlemm er

114 Sammenlikning med andre store bykommuner Folkebiblioteket har høyere besøk, men mindre utlån, enn gjennomsnittet av de ni andre største kommunene i landet. Kulturskolen har lavere dekningsgrad, men da er ikke elever ved kulturskoletilbud i skoler og skolefritidsordning regnet med. Sammenliknet med gjennomsnittet for de ni andre største kommunene bruker Drammen kommune mer ressurser pr innbygger på folkebibliotek, tilskudd til kulturhus og husleie kommunale kulturtjenester, og mindre ressurser pr innbygger på aktivitetstilbud til barn og unge, museer, kunstformidling og kulturskole. Andelen av befolkningen som er medlem i Den norske kirke er klart lavere enn i gjennomsnittet av de andre kommunene. Det samme gjelder antall døpte, konfirmerte, kirkelig gravlagte, deltakere i gudstjenester mv. Derimot er antall kirkelige handlinger omtrent på samme nivå, men antall gudstjenester per 1000 innbyggere er høyere. II. Mål og resultatstyring Målskjema Mål- og resultatstyring Kultur Befolkningen skal stimuleres til flere og bedre opplevelser og økt aktivitet i byens kulturliv Mål fra Bystrategien Mål i økonomiplan og indikator Ønsket resultat Akseptabelt resultat Ikke godkjent o Kulturutvikling og opplevelser skal være bærebjelker i byutviklingen Drammensbiblioteket er regionalt litteraturhus; arena for debatt, læring og møter mellom mennesker - Antall debatter, kurs/forelesninger, arrangementer Mer enn 2 % økning fra % økning Reduksjon o Øke antall besøkende ved kulturinstitusjoner og arrangementer i Drammen o Kunst- og kulturopplevelser av høy kvalitet i nasjonal sammenheng Kulturinstitusjoner og arrangementer i Drammen har flere besøkende - Antall besøkende Biblioteket, Interkultur, Museet, Drammen Scener, Brageteatret, Kunstnersenteret, Drammen Sacred Music Festival Mer enn 2 % økning fra % økning Reduksjon o Kulturarrangementer av nasjonal interesse hvert år Interkultur presenterer kunst- og kulturopplevelser av høy kvalitet i nasjonal sammenheng. o Opplevelse og aktivitet for alle grupper av befolkningen o Brageteateret har status som regionteater Triztan Vindtorn poesipris er godt etablert på nasjonalt nivå - Omtale i nasjonale media registrert via medie overvåkning Mer omtale enn i 2013 Like mye omtale Reduksjon o Høyt aktivitetsnivå innen frivillig arbeid o Nasjonal foregangskommune for dialog mellom ulike religioner og livssyn Kommunens tilbud til barn og unge har flere aktive deltakere - Antall deltakere G60, Fjell, Nøsted-hallen, Kulturskolen Mer enn 5 % økning fra % økning Reduksjon 86

115 III. Hovedaktiviteter Utvikling av Drammensbiblioteket Videre utvikling av trepartssamarbeidet om Drammensbiblioteket, og tilpasning av bibliotektilbudet til den teknologiske og samfunnsmessige utviklingen, vil stå sentralt i økonomiplanperioden. Lokalene på Papirbredden skal utvikles til litteraturhus en regional arena for debatt, læring og møter mellom mennesker. Større bredde og bedre kvalitet må til for å favne bredere. Det er et nasjonalt mål i ny biblioteklov at folkebibliotekene skal fungere som møteplasser. I Drammensbiblioteket ligger forholdene spesielt godt til rette for dette. Samordning og styrking av kommunale kulturtilbud på Fjell Den nye flerbrukshallen og Fjell skole blir de sentrale arenaene for kulturtilbudene på Fjell. Samordning av bydelsbiblioteket og Fjell skoles bibliotek vil bli utredet som del av prosjekt Fjell Samarbeid internt og mellom kommunen og andre aktører blir nøkkelfaktoren i utvikling av tiltak som kan gi barn og unge i bydelen utfordringer, mestring, trygghet og arenaer for å kommunisere på norsk også utenom klasserommet. Se for øvrig egen omtale av Fjell Kultur for å delta kulturbruk hos ungdom I samarbeid med Telemarksforskning gjennomfører Interkultur et forskningsprosjekt om kulturell opplevelse og deltagelse som kilde til utvikling og integrering blant barn og unge. Alle byens niendeklassinger deltar i en spørreundersøkelse. Svarene vil få stor betydning for hvordan kommunale og eksterne aktører utformer sine tilbud og tjenester til barn og unge. Bredere rekruttering til kulturskolen vil få spesielt fokus, med sikte på bedre avspeiling av mangfoldet i befolkningen. Kommunal kunst til glede for flere Ny finansierings- og forvaltningsordning for kunst i kommunale bygg og offentlige uterom realiseres i regi av Drammen Eiendom KF, for prosjekter som igangsettes etter Ordningen vil gi brukere, ansatte og befolkningen for øvrig verdifulle kunstopplevelser, blant annet gjennom digital formidling. Samtidig får kommunen et robust regime for forvaltning av kunstverkene. IV. Forslag til driftsbudsjett Tabell 2. Forslag til driftsbudsjett (tall i mill kr) Regnskap 2012 Justert budsjett 2013 Forslag til økonomiplan Tekst Driftsutgifter 168,7 159,0 159,3 158,7 158,7 158,7 Driftsinntekter -30,3-27,0-27,6-27,6-27,6-27,6 Netto ramme 138,4 132,0 131,7 131,1 131,1 131,1 87

116 Driftstiltak i økonomiplan Tabell 3. Forslag til driftsbudsjett - endringer (tall i mill kr) Tiltak Ef f ektivisering kulturvirksomheten -0,6-1,2-1,2-1,2 Kulturskoletilbud i skole / SFO 1,3 1,3 1,3 1,3 Helårseffekt - fellesrådets kapitalutgifter 0,7 0,7 0,7 0,7 Et lokalt kulturløft - styrket tilrettelegging for kulturlivet 0,9 1,3 1,7 2,2 Reduksjon tilskudd til religion og livssyn -0,9-1,3-1,7-2,2 Sum driftstiltak 1,4 0,8 0,8 0,8 Effektivisering Som forutsatt i forrige økonomiplan er det innarbeidet en rammereduksjon på 0,6 millioner kroner per år i planperioden. Kulturskoletilbud i grunnskole og skolefritidsordning I tråd med tidligere vedtak og statlige signaler gir kommunen et kulturskoletilbud til 800 elever i grunnskolen. Det forutsettes at tiltaket fullfinansieres gjennom økt rammetilskudd fra staten. Dekning av fellesrådets kapitalutgifter helårseffekt Ansvaret for låneopptak til kirkelige investeringer ble i 2013 overført fra kommunen til Drammen kirkelige fellesråd. Kommunen dekker rente- og avdragsutgifter. I 2013 ble driftskonsekvensene av den vedtatte investeringsramme i underkant av 0,1 millioner kroner, siden låneopptaket skjedde seint på året. For 2014 anslås helårseffekten av rente- og avdragsutgiftene å ligge i størrelse 0,8 millioner kroner, og dermed styrkes programområdet med 0,7 millioner kroner. Lokalt kulturløft Rådmannen foreslår et lokalt kulturløft, som styrker frivillig kulturarbeid, bibliotek, regionteater, og interkultur. Det foreslås en gradvis økning til disse kulturaktivitetene fra 0,9 til 2,2 millioner kroner i løpet av fire år. Forslaget er i tråd med bystrategien og behovet for å styrke grunnmuren i kulturlivet. Forslaget inviterer til en prioritering av fellesskapets midler. Rådmannen tilrår en retning som gir økt støtte til aktivitet og opplevelse og redusert ressursbruk til medlemstilskudd. Kirkene har en viktig rolle i byens kulturtilbud. Reduksjonen gjelder ikke kommunale tilskudd til festivaler og allment kulturarbeid i regi av kirken eller organisasjoner med tilknytning til kirken. Tilskudd til slike formål ytes over andre budsjettposter. Et lokalt kulturløft vil innebære økte ressurser til kulturarrangementer, frivillighet og barne- og ungdomsarbeid. Både tilskudd per medlem, og kommunens samlede ressursbruk til religion og livssyn har økt gjennom flere år. Utviklingen preges av automatiske økninger i utgiftene til religion og livssyn og stramme rammer for kulturlivet. Dermed er det vanskelig å stimulere til aktivitet og opplevelse for alle. Rådmannen foreslår at kommunen justerer ned ressursbruken over fire år. Forslaget er oppsummert i tabell 3. 88

117 Tabell 4. Økonomiske effekter av rådmannens forslag, ekskl. deflatorjustering B 2013 B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 Endring Den norske Tilskudd i alt, kr ,6 % kirke Medlemmer ,3 % Alle Tilskudd pr medlem, kr ,5 % Andre Medlemmer ,4 % t/l-samfunn Tilskudd i alt, kr ,6 % Drammen Tilskudd i alt, kr ,6 % kommune Frigjorte midler Den norske kirke: Redusert tilskudd til driftsformål Tabellen viser samlet effekt av økninger og reduksjoner i rådmannens forslag. Forslaget gir redusert tilskudd til Den norske kirke, redusert tilskudd pr medlem og frigjør midler til et lokalt kulturløft. Utdyping: Rente- og avdragsutgifter knyttet til fellesrådets låneopptak til kirkelige investeringer etter godkjent investeringsplan dekkes fullt ut, i samsvar med kirkelovens regler. Det legges ikke opp til nye kirkelige investeringer i økonomiplanperioden. Rådmannen minner om at det i løpet av noen år er gjennomført betydelige oppgraderinger av kirkens bygningsmasse. Reguleringspremie pensjon dekkes med 70 %, som i Det ytes ikke tilleggsbevilgning til dekning av reguleringspremie i første tertial. Tilskudd til øvrige kirkelige driftsformål reduseres gradvis i forhold til Tilskuddet deflatorjusteres for 2014 (3 %). Av hensyn til sammenlikning med år 2013 er pris- og lønnsjusteringen ikke inkludert i tabellen. Medlemsutvikling er anslått lik gjennomsnittlig endring fra 2010 til 2013, jfr. nøkkeltallstabellen. Rådmannen har i samsvar med bystyrets vedtak henvendt seg til Bispedømmerådet med sikte på avvikling av kommunens ansvar for presteboliger, men foreløpig ikke mottatt svar på henvendelsen. Dagens nivå for kommunale utgifter til presteboliger er derfor videreført i forslaget. Kommunens forpliktelser overfor Den norske kirke framgår av kirkelovens 15. Bystyret fattet i møte vedtak om Drammen kommunes tros- og livssynspolitiske plattform. Rådmannens forslag til redusert driftsramme for kirken står ikke i strid med verken lovverket eller prinsippene i plattformen. Kommunen finansierer brorparten av kirkens aktivitet gjennom rammetilskudd, men har små muligheter for å påvirke innretningen av kirkens drift. Hvilke omstillingstiltak kirken velger å foreta for å tilpasse driften til ressursrammene, medlemsoppslutning og etterspørsel etter kirkelige funksjoner, er opp til kirken selv. Andre tros- og livssynssamfunn: Redusert tilskudd pr medlem Tilskuddene til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn er like store, regnet pr medlem. Forslaget innebærer at tilskuddet pr medlem gradvis reduseres med 7 %. Medlemsveksten medfører likevel økte utgifter for kommunen. Medlemsutvikling er anslått lik gjennomsnittlig endring fra 2010 til 2013, jfr. nøkkeltallstabellen. Alternativer til rådmannens forslag Rådmannen har vurdert to alternativer til forslaget om lokalt kulturløft og redusert tilskudd til religion og livssyn. De samme forutsetningene om kapitalutgifter, investeringer, reguleringspremie, medlemsutvikling mv er lagt til grunn. 89

118 Tabell 5. Effekter av uendret samlet ressursbruk religion og livssyn, ekskl. deflatorjustering B 2013 B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 Endring Den norske Tilskudd i alt, kr ,3 % kirke Medlemmer ,3 % Alle Tilskudd pr medlem, kr ,0 % Andre Medlemmer ,4 % t/l-samfunn Tilskudd i alt, kr ,1 % Drammen Tilskudd i alt, kr ,0 % kommune Frigjorte midler Alternativet frigjør ingen midler til styrking av tilskudd til Brageteatret og andre kulturinstitusjoner og kulturarrangementer, frivillighet, barne- og ungdomsarbeid eller annet allment kulturarbeid (derunder arbeid i regi av kirke-, tros- og livssynsorganisasjoner). Mulighetene til å videreutvikle biblioteket, kulturskolen og andre elementer i den kulturelle grunnmuren blir også begrenset. Tabell 6. Effekter av uendret driftstilskudd til Den norske kirke, ekskl. deflatorjustering B 2013 B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 Endring Den norske Tilskudd i alt, kr ,9 % kirke Medlemmer ,3 % Alle Tilskudd pr medlem, kr ,3 % Andre Medlemmer ,4 % t/l-samfunn Tilskudd i alt, kr ,2 % Drammen Tilskudd i alt, kr ,4 % kommune Utgiftsøkning Alternativet innebærer årlig økning av kommunens ressursbruk på religion og livssyn, og tilsvarende reduksjon av innsatsen for andre kulturformål. Den generelle samfunnsutviklingen, kombinert med den demografiske utviklingen i lokalsamfunnet, gjør det ikke urimelig å forvente at de siste års mønster for medlemsutvikling vil fortsette i årene som kommer. Uendret tilskudd til Den norske kirke vil i så fall nødvendiggjøre årlig reduksjon av kommunens innsats for tilrettelegging for det allmenne kulturlivet, mens religion og livssyn får en stadig større andel av det samlede kulturbudsjettet. Gravplasser og krematorium: Uendret ressursramme Rådmannen foreslår ingen reduksjon i årlig bevilgning til forvaltning og drift av gravplasser og krematorium. Forutsetningene om 70 % dekning av reguleringspremie pensjon og deflatorjustering av overføringen i 2014 gjelder også her. I tråd med fellesrådets forslag legger rådmannen opp til at festeavgiften økes med 5 %. Overføringer til Drammen kirkelige fellesråd Av formelle grunner gir bystyret separate bevilgninger til henholdsvis kirkelig virksomhet og forvaltning/drift av gravplasser, og til driftsformål og dekning av rente- og avdragsutgifter. Bevilgningen til kirkelig virksomhet har betydning for bevilgning til andre tros- og livssynssamfunn. Drammen kirkelige fellesråd kan ikke omdisponere midler mellom formålene. Budsjettinnspill fra Drammen kirkelige fellesråd følger vedlagt. Fellesrådet legger opp til nye investeringer og økt driftsnivå både når det gjelder kirkelige formål og gravferdsformål. 90

119 V. Forslag til investeringsbudsjett Tabell 7. Forslag til investeringsbudsjett - endringer (tall i mill kr) Tiltak Sum Investeringstiltak bykassen: 1,4 1,4 1,4 1,4 5,6 Oppgradering utstyr - samlepott kultur 0,9 0,9 0,9 0,9 3,6 Biblioteket - oppgradering av utstyr 0,5 0,5 0,5 0,5 2,0 Investeringstiltak Drm. Eiendom KF: 2,7 2,7 2,7 2,7 10,8 Oppgradering av bygningsmassen 2,7 2,7 2,7 2,7 10,8 Sum investeringstiltak 4,1 4,1 4,1 4,1 16,4 Oppgradering av utstyr Stor brukeraktivitet og teknisk utvikling medfører fortsatt behov for løpende oppgradering av utstyr innenfor kultur. Oppgradering av bygningsmassen Det avsettes fortsatt midler til generell oppgradering av kommunens bygningsmasse innenfor kultur. 91

120 4.7 Programområde 07 Ledelse, organisering og styring For å sikre enklere og mer effektive tjenester foreslås 93,2 millioner kroner til IKT i planperioden. Nye digitale selvbetjeningsløsninger etableres de neste fire år for å gjøre det lettere å bestille plass i barnehage, skolefritidsordning og kulturskole. Det innføres nytt lønns og personalsystem for alle ansatte. IKT-verktøy ved Senter for oppvekst oppgraderes. Det foreslås en ombygging av rådhuset for at rådhuset skal være en bedre møteplass for befolkning og ansatte. For å redusere utgiftene til innkjøp, styrkes det sentrale innkjøpsarbeidet, og bruken av elektroniske anskaffelser og rammeavtaler videreføres. Målet er å spare 20 millioner kroner fra I. Fakta om programområdet Programområdet 07 omfatter Drammen kommune som administrativ organisasjon og styringssystemene som benyttes for å kunne levere de tjenester som er vedtatt. Utvikling av Drammen kommune som servicekommune og effektivisering av anskaffelsesprosesser er fortsatt viktige satsningsområder. Tabell 1. Faktatall for programområdet Pr. 2. tertial 2013 Antall besøk på kommunens nettsted Antall besøk på nettsiden Kontakt kommunen Antall besøk på skjemasidene Chat servicetorget Varslingstjenesten for veier/brøyting Kundehenvendelser servicetorget Telefonhenvendelser servicetorget CRM Kundeoppfølgingssystem (Oppstart 2012) Rammeavtaledekning i % * ,5 Omsetning på e-handel i mill kr - 15, *Tallmateriale for 2011 har ikke tilstrekkelig kvalitet til å kunne rapporteres 92

121 II Mål og resultatstyring Målskjema Mål- og resultatstyring Ledelse, organisering og styring Drammen skal være blant de beste kommunene i landet når det gjelder kvalitet i tjenestene og effektiv ressursbruk Mål fra Bystrategien Mål i økonomiplan og indikator Ønsket resultat Akseptabelt resultat Ikke godkjent Utvikle gode mål for tjenestekvalitet og levere i forhold til fastlagte mål Drammen kommune skal være en effektiv og moderne servicekommune - Servicetorget ferdigbehandler flere kundehenvendelser 55 % 55-50% <50% - Antall nye selvbetjeningsløsninger på nett Regelmessig måle kvaliteten på tjenesten og gjennomføre tiltak for å heve kvaliteten Drammen skal være blant de mest effektive bykommunene Drammen kommune skal ha en bærekraftig økonomi som sikrer vekst med kvalitet for byens innbyggere Arkiv- og kildemateriale er fysisk og digitalt tilgjengelig - - Dokumenter og foto knyttet til byens historie er gjort tilgjengelig for publikum på internett Gjøre dokumentene i offentlig postjournal tilgjengelig på internett Administrative arbeidsprosesser er digitalisert og tatt i bruk > < 600 Tilgjengelig Under arbeid Ikke tilgjengelig - Prosesser som er digitalisert pr år Drammen kommune gjennomfører sine anskaffelser effektivt og profesjonelt,slik at kostnader reduseres - Omsetningen over e-handel øker (fra anslag 200 mill. i 2013). >350 mill. kr mill. kr < 210 mill. kr - Antall innkjøpsordre gjennom e-handel øker (fra anslag i 2013) > < Omsetningen på rammeavtaler øker (fra anslag 55 % i 2013) > 64 % % < 60 % Drammen kommune skal ha kompetente og fornøyde ansatte med lavt sykefravær Leverandørfakturaer mottas og behandles elektronisk - Andelen mottatte elektroniske fakturaer øker (fra anslag 5 % i 2013) >75 % % < 65 % III. Hovedaktiviteter Fra manuelle til digitale løsninger For å yte innbyggerne bedre service, må det bygges flere selvbetjeningsløsninger. Sosiale medier er tatt i bruk for å styrke kontakten med og servicen overfor byens innbyggere og næringsliv. Investeringene i elektroniske informasjons- og styringssystemer gir effektive arbeidsmetoder og økonomiske besparelser i kommuneorganisasjonen som helhet. Det er iverksatt en ekstern evaluering av 27-samarbeidet D-IKT (fra : kommunene Nedre Eiker, Røyken, Sande, Svelvik og Drammen). Rapport vil foreligge ved årsskiftet, og anbefalinger følges opp i

122 Anskaffelser og effektivisering i kommuneadministrasjonen Tiltakene som er skissert i kommunens anskaffelsesstrategi, er estimert til å gi en resultateffekt for kommunen i størrelsesorden 20 millioner kroner over en treårs periode. Elektronisk innkjøpssystem (e-handel) er nå tatt i bruk. Hovedaktiviteten for innkjøpsavdelingen vil i 2014 være å realisere anskaffelsesstrategien for perioden Dette innebærer blant annet å sentralisere en større del av kommunens anskaffelser. Hensikten er å sikre mer profesjonelle anskaffelser og derigjennom å redusere kommunens innkjøpskostnader. En realisering av anskaffelsesstrategien innebærer at det frigjøres midler/årsverk tilsvarende totalt 4 millioner kroner. Arbeidet med e-handel forutsettes styrket med tre årsverk, tilsvarende 2,5 millioner kroner når e-handel er satt i drift fra høsten Drift (i hovedsak lisenser) og support av e-handel er estimert til 1,5 millioner kroner. Den nødvendige styrkingen av innkjøpsavdelingen vil skje gjennom omstilling innen virksomhetens ramme. De store tjenesteområdene styrkes ved at de får beholde frigjorte ressurser som til nå har vært brukt på innkjøpsarbeid. IV. Forslag til driftsbudsjett Tabell 2. Forslag til driftsbudsjett (tall i mill kr) Regnskap 2012 Justert budsjett 2013 Tekst Driftsutgifter 221,6 203,6 203,6 204,9 205,6 205,6 Driftsinntekter -34,6-34,5-35,7-35,7-35,7-35,7 Netto ramme 187,0 169,1 167,9 169,2 169,9 169,9 Driftstiltak i økonomiplan Forslag til økonomiplan Tabell 3. Forslag til driftsbudsjett - endringer (tall i mill kr) Tiltak Økte inntekter service og administrasjon -0,2-0,2-0,2 Vergemålsreformen -0,8-0,8-0,8 Økte driftskostnader nytt lønns- og personalsystem 0,0 0,5 0,5 Husleie - arealutvidelse byarkivet 0,2 0,2 0,2 Rådhuset som møteplass 0,8 1,5 Sum driftstiltak -0,8 0,5 1,2 1,2 Økte inntekter service og administrasjon Gebyrene for matrikkelsaker økes med 10 %. Dette er den siste opptrappingen i en vedtatt 3- års plan for heving av disse gebyrene, og gebyrene vil dermed være tilnærmet på snittet for storkommunene. Infoland er en døgnåpen tjeneste på kommunens internettsider, hvor alle kan kjøpe informasjon om bygninger og eiendommer på nett. Denne benyttes i stor grad av byens eiendomsmeglere. Prisene for produkter som selges gjennom Infoland, økes med 20 % etter at de har stått stille siden Med denne økningen er nivået fortsatt ikke over gjennomsnittsnivå sammenlignet med nabokommuner og storkommunene. -0,2-0,8 0,5 0,2 1,5 94

123 Vergemålsreformen I statsbudsjettet blir det trukket ut 0,8 millioner kroner siden overformynderiet er overført til staten fra og med Økte driftskostnader nytt lønns- og personalsystem Investering i nytt lønns- og personalsystem i Agresso vil medføre økte driftskostnader på 0,5 millioner kroner årlig fra Dette er mer omtalt under investeringer. Husleie arealutvidelse byarkivet Kommunens krav til arkivlokaler for historiske arkiver (eldre og avslutta arkiver) fremgår av arkivforskriftens kapittel IV og V. Pr. i dag mangler kommunen godkjente arkivlokaler for en del av sine historiske arkiver, noe som flere ganger er påpekt av statlige tilsynsmyndigheter. Byarkivet har derfor bedt gårdeier igangsette et arbeid med å bygge om lokaler på Gamle Kirkeplass 7, der kommunen siden 2010 har hatt godkjente arkivlokaler og lesesal for publikum. Fra medio november vil byarkivet disponere ca 1200 hyllemeter med godkjente arkivlokaler på Gamle Kirkeplass 7. Programområdet foreslås tilført 0,2 millioner kroner per år til dekning av økte leiekostnader. Rådhuset som møteplass I tillegg til digital innbyggerkontakt skal publikum møtes i rådhusets 1. etasje. I 2014 vil det bli arbeidet med å videreutvikle rådhusets publikumsmottak som felles møteplass for innbyggere og ansatte. En ny, moderne caféløsning vil gjøre det mulig for alle å nyte et raskt måltid i arealet. Ny café skal være rådhusets kantine. Kaféområdet vil bli brukt til samarbeid, kompetansedeling og oppgaveløsning for ansatte i rådhuset. Arealet vil bli utformet på en slik måte at det vil ivareta ulike publikumsbehov, så som byggesaksrådgivning, hjelp til å fylle ut søknader og generell innbyggerrådgivning. Arbeidet vil bli avsluttet sommeren 2015 og vil innebære en årlig husleieøkning med 0,8 millioner kroner i 2015 og deretter på 1,5 millioner kroner fra V. Forslag til investeringsbudsjett Tabell4. Forslag til investeringstiltak (tall i millioner 2014-kroner) Tiltak Sum Investeringstiltak bykassen: 27,9 23,0 21,4 23,9 96,2 Nye inf ormasjons- og styringssystemer 11,0 11,0 11,0 11,0 44,0 Digitale løsninger for folkevalgte 0,1 0,9 0,1 0,1 1,2 Rullering av digitalt utstyr i skolene 7,5 7,5 7,5 10,0 32,5 IKT i helse og omsorg 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 IKT kultur/bibliotek 0,8 0,8 0,8 0,8 3,2 Digitalisering av gravplasser 0,8 0,8 0,0 0,0 1,6 Nytt lønns- og personalsystem 1,2 0,0 0,0 0,0 1,2 IKT-verktøy oppvekst 1,5 0,0 0,0 0,0 1,5 Rådhuset som møteplass 3,0 0,0 0,0 0,0 3,0 Investeringstiltak Drm. Eiendom KF: 0,5 0,5 0,5 0,5 2,0 Oppgradering av bygningsmassen 0,5 0,5 0,5 0,5 2,0 Sum investeringstiltak 28,4 23,5 21,9 24,4 98,2 95

124 Nye informasjons- og styringssystemer I planperioden foreslås det et årlig investeringsnivå til nye informasjons- og styringssystemer på 11 millioner kroner. En vesentlig del av investeringene er kjerneinvesteringer som omhandler nødvendige anskaffelser til teknisk infrastruktur. Digitale løsninger for folkevalgte I kommunevalgår er det erfaringsmessig behov for utskifting av digitale løsninger til politikere som følge av at nye politikere blir valgt inn i styrende organer. Det foreslås derfor avsatt 0,9 millioner kroner i For øvrige år foreslås det avsatt 0,1 millioner kroner til nødvendige oppgraderinger, tilpasninger og utskiftninger av utstyr. Rullering av digitalt utstyr i skolene Fra og med skoleåret er det innført en livssyklusordning for PC-er i drammensskolen. Den innebærer at det kjøpes inn nye PC-er til alle åttendeklassinger, og elevene beholder dem når de går ut av 10. klasse. Det er tidligere besluttet en dekningsgrad på 1:3 på mellomtrinnet. I tillegg til dette, er det innført en ordning med utskifting av PC-er til lærerne hvert fjerde år. IKT i helse og omsorg I tilknytning til KS-planen ekommune 2012 er det utviklet en sektorplan for helse og omsorg. Sentralt i planen ligger målet om et sømløst helsevesen, hvor første- og andrelinjetjenesten samhandler elektronisk. Det legges opp til en felles investeringsramme på 2 millioner kroner hvert år i planperioden for helse- og omsorgstjenester. IKT kultur/bibliotek Det foreslås avsatt 0,8 millioner kroner hvert år i planperioden til utskifting av IKT-utstyr på biblioteket. Digitalisering av gravplasser Digitalisering av gravplasser handler om å sikre fullstendig oversikt over belegg på kommunens gravplasser og grunnlag for planlegging av ny utnyttelse. Kostnadene med registrering av samtlige gravplasser er anslått til 1,6 millioner kroner. Det vises for øvrig til omtale i programområde 06 Kultur. Nytt lønns- og personalsystem Anskaffelsesprosessen av nytt lønnssystem ble gjennomført i 2012 i regi av D-IKT for alle kommunene i D-IKT-samarbeidet. Valget falt på Agresso lønn ved Evry AS. Drammen har ifølge avtalen opsjon på alle modulene fram til Det foreslås å starte arbeidet med implementeringen i 2014, og dette arbeidet skal avsluttes i Estimerte investeringskostnader er 5,4 millioner kroner, men etter fratrekk av midler på fond samt ubrukte midler til nytt lønnssystem, er det nødvendige nye investeringsbehovet 1,2 millioner kroner. IKT-verktøy for Senter for oppvekst Senter for oppvekst har behov for å oppgradere IKT-verktøy. Dette er for å effektivisere driften, sikre datalagring av sensitive opplysninger, samt redusere bruk av papir med nærmere 50 %. Det er behov for følgende verktøy: Elektronisk arkiv Oppdatering av fagapplikasjoner Nytt IKT verktøy ifm oppdatering av fagapplikasjoner 96

125 Det foreslås avsatt 1,5 millioner kroner til oppgradering av IKT-verktøy. Rådhuset som møteplass Det foreslås avsatt 3 millioner kroner til inventar og utstyr i Oppgradering bygningsmassen Det foreslås avsatt 0,5 millioner kroner i året til bygningsmessig rehabilitering av rådhusets tårnbygning. 97

126 4.8 Programområde 08 Kompetanse, markedsføring og næring Omdømmearbeidet videreføres med en årlig ramme på 2 millioner kroner. Det foreslås 3 millioner kroner årlig til samarbeid med Høgskolen i Buskerud og Vestfold(HBV) for å styrke Drammen som studiested og bidra til at høgskolen blir universitet. For å styrke regionen som reiselivsmål er Drammen kommune andelseier i selskapet Visit Drammensregionen. Turistkontoret videreføres. I. Fakta om programområdet Programområdet 08 omfatter kommunens arbeid med næringsutvikling, økonomiske ressurser til støtte av næringsutviklingsprosjekter, kjøp av sentrumstjenester, kjøp av etablerertjeneste og Omdømmeprosjektet. Programområdet har ingen ansatte. Omdømmearbeidet er finansiert gjennom egen bevilgning fra bystyret. Programområdet omfatter også kjøp av turist- og reiselivstjenester. Nøkkeltall Tabell 1. Utvalgte nøkkeltall for programområdet Sysselsatte per 4. kvartal. Pendlingsstrømmer etter arbeidsstedskommune, tid ogstatistikkvariabel 0602 Drammen Sysselsatte personer Sysselsatte personer Sysselsatte personer Sysselsatte per 4. kvartal, etter region, tid og statistikkvariabel 0602 Drammen Personer som pendler inn i regionen Personer som pendler inn i regionen Personer som pendler inn i regionen Personer 16 år og over etter region, kort universitets- og høgskolenivå Drammen 12,2 17,3 21,7 22,1 22,5 Kongsberg 14,9 20,4 24,8 25,2 25,4 Buskerud 11,0 15,7 19,8 20,3 20,7 Landet 12,3 17,2 21,3 21,7 22,1 98

127 Personer 16 år og over etter region, lang universitets- og høgskolenivå Drammen 2,9 4,1 6,0 6,4 6,9 Kongsberg 4,0 6,3 8,5 9,2 9,7 Buskerud 2,5 3,7 5,2 5,5 5,8 Landet 3,2 4,8 7,1 7,4 7,7 II. Mål og resultatstyring Målskjema Mål- og resultatstyring Kompetanse, markedsføring og næring Drammen og regionen skal ha vekst i antall arbeidsplasser som over tid tilsvarer én arbeidsplass pr to nye innbyggere Mål fra Bystrategien Mål i økonomiplan og indikator Ønsket resultat Akseptabelt resultat Ikke godkjent Flere lønnsomme bedrifter og flere arbeidsplasser Drammen skal opprettholde egendekning av arbeidsplasser - SSB/antall arbeidsplasser/antall innbyggere Egendekning av arbeidsplasser er opprettholdt Mindre endring i egendekning av arbeidsplasser Reduksjon i egendekning av arbeidsplasser Utdanningstilbud og forskningsaktivitet på universitetsnivå Utdanningstilbudet skal søke samarbeid med lokalt næringsliv Økt utdanningsnivå blant byens innbyggere Utvikle Drammen som studiested - Antall studenter Økning Lik Nedgang Økt utdanningsnivå blant byens innbyggere - SSB Økt Lik Nedgang Innledning Kommunens rolle er å være en tilrettelegger innenfor kommunens ansvarsområder på måter som legger til rette for og stimulerer til entreprenørskap og næringsetablering. Kommunen er avhengig av at samarbeidsparter og enkeltbedrifter tar initiativ og eierskap for prosesser og gjennomføring av prosjekter/tiltak både i egen regi og sammen med andre for å gjennomføre strategier og oppnå målene i økonomiplanen. Et godt samarbeidsklima med aktuelle partnere er derfor av avgjørende betydning. Drammen har et fortettingspotensial når det gjelder næringsutvikling i sentrum og sentrumsnære områder. Dette gir muligheter for å tiltrekke seg kompetansearbeidsplasser. Utfordringen er å gjøre aktuelle aktører oppmerksom på Drammens fortrinn og kvaliteter. På dette området er omdømmeprosjektet et viktig virkemiddel. 99

128 III. Hovedaktiviteter Kompetanse Bedre samspill mellom forskning, innovasjon og utdanning er nødvendig. Drammen kommune vil være en aktiv pådriver med sikte på å utløse midler til forsknings-, innovasjonsog utviklingsarbeid gjennom å søke om regionale midler, søknader til det regionale forskningsfondet samt andre aktuelle finansielle kilder. Kommunens hovedstrategi er knyttet til videre utbygging av Papirbredden - Drammen Kunnskapspark der Papirbredden Innovasjon AS spiller en sentral rolle for å styrke koplingen mellom kunnskapsmiljøer og det regionale næringslivet. Markedsføring I løpet av 2013 har Omdømmeprosjektet iverksatt ny strategi, etter en omfattende prosess. Målsettingene for Omdømmeprosjektet er fortsatt økt befolkningsvekst, økt næringsetablering og bedret omdømme. I 2014 vil næringslivet få høyere prioritet enn tidligere, med tanke på å trekke flere bedrifter til byen. Omdømmeprosjektet vil arbeide særskilt for å rekruttere flere partnere, slik at forankringen i bysamfunnet blir enda bredere. Det er per november 2013 i alt 81 partnere i Omdømmeprosjektet. Næring Drammen kommunes mål er å bidra til at kommunens næringsliv utvikles, og at det skapes flere arbeidsplasser. Tiltak skal gjennomføres i nært samarbeid med næringslivets organisasjoner, aktuelle kommunale og regionale utviklingsaktører, virkemiddelapparatet, regionens høyskoler og byens næringsliv. Sammen kan disse aktørene bidra til at kommunens næringsliv hevder seg i konkurranse med næringslivet i andre byer på Østlandet. Det er igangsatt prosjekter for å bedre servicefunksjonen for næringslivet. Prosjekt: digitalt servicetorg for næringslivet Det er søkt om midler til et utviklingsprosjekt som skal bidra til en enklere inngang for næringslivet til utvalgte kommunale tjenester. I et første generasjons digitalt servicetorg er det viktig å velge ut noen spesifikke områder for næringslivet, slik at løsningen er attraktiv å bruke. Prosjektet er tenkt gjennomført i samarbeid med Drammen næringslivsforening. Etablererveiledning Etablerere i Drammen kan få opplæring og rådgivning gjennom Drammen Næringslivsforening(DNF) som får tilskudd fra Drammen kommune. Tjenesten videreføres i I 2013 mottok kommunene i Drammensregionen og DNF tilskudd til kartlegging og forprosjekt for et helhetlig system for gründere/etablerere. Det er søkt om midler til et hovedprosjekt i Byen Vår Drammen Drammen kommune fortsetter sitt samarbeid med Byen Vår Drammen om arrangementer og fokus på sentrumstiltak. 100

129 IV. Forslag til driftsbudsjett Tabell 2. Forslag til driftsbudsjett (tall i mill kr) Regnskap 2012 Justert budsjett 2013 Tekst Driftsutgifter 7,8 9,1 9,5 9,5 9,5 7,5 Driftsinntekter -0,7-0,2-0,9-0,9-0,9-0,9 Netto ramme 7,1 8,9 8,6 8,6 8,6 6,6 Driftstiltak i økonomiplan Forslag til økonomiplan Tabell 3. Forslag til driftsbudsjett - endringer (tall i mill kr) Tiltak Uttrekk tilskudd "Studentenes Hus" -0,1-0,1-0,1-0,1 Avsluttet omdømmeprosjekt -2,0 Sum driftstiltak -0,1-0,1-0,1-2,1 Uttrekk tilskudd Studentenes hus Studentsamfunnet den lille legende fikk 0,1 millioner kroner i tilskudd i Dette tilskuddet er nå trukket ut av rammen. Omdømmeprosjektet I tråd med Bystyrets vedtak fra 1. tertial 2011 videreføres overføring til omdømmeprosjektet med 2 millioner kroner årlig til og med

130 4.9 Programområde 10 Politisk styring Til gjennomføring av kommunestyrevalget i 2015 foreslås 4 millioner kroner. Avsetning på 0,3 millioner kroner til utarbeidelse av Drammen kommunes fremtidige frivillighetspolitikk foreslås videreført i Avviklingen av Rådet for Drammensregionen gir en årlig besparelse på 0,3 millioner kroner som følge av bortfall av deltakerkontingent. I. Fakta om programområdet Programområde 10 Politisk styring omfatter Drammen kommune som politisk organisasjon og systemene som benyttes i den politiske styringen av kommunen. Programområdet har ansvar for tilrettelegging og avvikling av politisk møtevirksomhet, folkevalgtes arbeidsvilkår, utlegging av politiske saker, samt kontakten mellom de folkevalgte og administrasjonen. Programområdet har også ansvar for forberedelse til og avvikling av stortingsvalg, kommunestyre- og fylkestingsvalg. Tabell 1. Politiske møter og saker i Drammen kommune Pr Antall møter bystyret Antall møter bystyrekomiteene Antall møter formannskapet Antall behandlede saker i bystyret Antall behandlede saker i formannskapet Antall behandlede saker i bystyrekomiteene Sammenligning med andre kommuner Tabell 2. Kostra-tall 2012 Indikator Bto.driftsutg. til politisk styring i kroner per innbygger Bto.driftsutg. til kontroll og revisjon i kroner per Dramme n 2012 Fredrikst ad 2012 Kristians and 2012 Sandn es 2012 Snitt ASSS 2012 Snitt Buskeru d 2012 Snitt landet ex. Oslo innbygger Tallene viser at Drammen nå er ned mot nivå til sammenlignbare kommuner og godt under snittet for ASSS, Buskerud og landet for øvrig. 102

131 Hovedmål i Bystrategi 2036 Drammen skal ha et aktivt lokaldemokrati med bred medvirkning. Vedtatte mål i Bystrategi Høy valgdeltakelse 2. Åpen kommune med gode muligheter for innsyn og medvirkning i politiske prosesser Innledning Drammen kommune har siden hatt en komitemodell, med bystyrekomiteer uten vedtaksmyndighet, men med innstillende myndighet overfor bystyret. Formannskapet er beslutningsorgan på de mer driftsorienterte områdene, og har blant annet oppgaver tilsvarende formannskapets oppgaver etter kommuneloven og planutvalg etter plan- og bygningsloven. Det er bystyret og bystyrekomiteene som står for den overordnede politiske styringen av kommunen. Bystyret vedtok i sak 112/10 Gjennomgang av politisk styringsstruktur blant annet å redusere antall medlemmer i formannskapet fra 15 til 11 for valgperioden Høy valgdeltakelse er et vedtatt mål. Ved stortingsvalget i 2013 var valgdeltakelsen på 76,2 prosent, mot 75,1 prosent ved valget i 2009, noe som er en økning på 1,1 %. Åpen kommune med gode muligheter for innsyn og medvirkning i politiske prosesser er et vedtatt mål. Det at protokoller og sakslister ligger på internett gjør at flere kan følge med i lokalpolitikken. At innbyggerne kan følge bystyrets forhandlinger direkte på nett, gir større innsyn i den politiske beslutningsprosessen. III. Hovedaktiviteter Programområdets hovedaktiviteter omhandler løpende politisk møtevirksomhet og de aktiviteter som gjennomføres for å understøtte dette. Videre er valgavvikling annet hvert år en sentral aktivitet som krever ekstraordinær innsats av kommuneorganisasjonen. IV. Forslag til driftsbudsjett Tabell 3. Forslag til driftsbudsjett (tall i mill kr) Regnskap 2012 Justert budsjett 2013 Forslag til økonomiplan Tekst Driftsutgifter 20,4 21,3 17,2 20,9 16,9 20,9 Driftsinntekter -0,8-0,2-0,2-0,2-0,2-0,2 Netto ramme 19,6 21,1 17,0 20,7 16,7 20,7 103

132 Driftstiltak i økonomiplan Tabell 4. Forslag til driftsbudsjett - endringer (tall i mill kr) Tiltak Kommunestyre- og stortingsvalg -4,0 0,0-4,0 0,0 Handlingsrom - avvikling av Rådet for Drammensregionen -0,3-0,3-0,3-0,3 Frivillighetsarbeid 0,0-0,3-0,3-0,3 Sum driftstiltak -4,3-0,6-4,6-0,6 Kommunestyre- og stortingsvalg 2015 og 2017 Kommunen har ansvaret for gjennomføring av kommunevalget i 2015 og stortingsvalget i Budsjettrammen til gjennomføring av valg er i gjeldende økonomiplan 4,0 millioner kroner og skal blant annet dekke administrativ bemanning i valglokalene. I de årene det ikke gjennomføres valg trekkes midlene ut av rammen. Handlingsrom - avvikling av Rådet for Drammensregionen Kommunene i drammensregionen besluttet å avvikle Rådet for Drammensregionen med virkning fra For 2013 vil besparelsen være omlag 1,1 millioner kroner knyttet til personalkostnader. Ytterligere besparelse på 0,3 millioner kroner legges inn i rammen i økonomiplanen. Frivillighetsarbeid Bystyret har vedtatt en økt satsing på samhandling mellom kommunen og frivillige organisasjoner hva gjelder oppgaveløsning i drammenssamfunnet. Eget frivillighetsutvalg er etablert. Avsatte ressurser på 0,3 millioner kroner videreføres i Etter at frivillighetsutvalget har lagt frem sin rapport i løpet av 2014 avvikles arbeidet. Det vises for øvrig til omtale i programområde 06 Kultur. 104

133 4.10 Programområde 11 Samferdsel og fellesarealer For å bidra til økt bybruk og mer fysisk aktivitet, foreslås investeringer for 182 millioner kroner i neste økonomiplanperiode. Til rehabilitering og oppgradering av veier foreslås 84 millioner kroner slik at veikvaliteten opprettholdes og forfall unngås. Det foreslås 5 millioner kroner årlig til bedre kollektivtrafikk, trafikksikkerhet, sykkelanlegg og tiltak for gående. I tillegg til idrettsanlegg ved skolene bruker kommunen om lag 36 millioner kroner til drift og tilskudd til idretten årlig. For å tilrettelegge for fysisk aktivitet forslås investert 55,5 millioner kroner de neste fire årene. Viktige prosjekter er utskifting av kunstgress, nærmiljøanlegg og lekeplasser, oppgradering av anlegg og skilting av turmuligheter. I. Fakta om vei, natur og idrett Tjenestene omfatter forvaltning, drift og vedlikehold av veier, gater, plasser, parker, idrettsanlegg og friluftsområder. Tabell 1. Utvalgte nøkkeltall for programområdet Anlegg Mengde Kunstgressbaner (antall) 11 Balløkker (antall) 47 Lekeplasser (antall) 55 Kommunale veier (km) 227 Kommunale gang- og sykkelveier (km) 68 Naturmark i friområder (m2) Plenarealer (m2) Turveier (km) 24 Skiløyper (km)

134 Figur 1. Nøkkeltall - vinterdrift Vinterdri7 Kroner 500,0 400,0 300,0 200,0 100,0 0, kr/m veg kr/m veg kr/pr innb Fredrikstad 20,9 20,6 124,1 Drammen 72,4 85,7 299,9 KrisUansand 98,5 86,6 392,0 Sandnes 18,6 11,2 55,1 Vinterdrift utgjør en stor del av utgiftene på veibudsjettet. Her er en sammenstilling av vinterdriften for 4 kommuner med sammenlignbare data. Figur 2. Trafikktall utfartssteder i perioden januar september r g e rin g istre l re ta n A Trafikktall utfartssteder Jan- Sep Søylene viser at utfarten øker til utvalgte utfartsmål. Statistikken viser en jevn vekst for årene Tabellen viser trafikken for månedene januar-september for å få sammenlignbare data. Sammenligning med andre store bykommuner Drammen har høyere kostnader til vinter og gaterenhold enn sammenlignbare bykommuner grunnet høyere standard. 106

135 II. Mål og resultatstyring Målskjema Mål- og resultatstyring Samferdsel og fellesarealer Øke bruken av fellesarealer, idrettsanlegg og turområder Mål fra Bystrategien Mål i økonomiplan og indikator Ønsket resultat Akseptabelt resultat Ikke godkjent Drammen skal ha et enkelt, trygt, raskt og miljøvennlig transportsystem som er tilpasset alle innbyggernes og næringslivets behov for mobilitet Tilrettelegge for et bærekraftig transportmønster for å redusere utslippene av klimagass. - Bruk av sykkel 5 % økning i perioden 0-5 % økning i perioden Nedgang - - Biltrafikkvekst lavere Lavere vekst i bilbruk enn gjeldende trafikkprognose enn nasjonal trafikkvekst 5 % økning i Kollektivbruk perioden Biltrafikkvekst som ellers i landet 0-5 % økning i perioden Biltrafikkvekst høyere enn nasjonal trafikkvekst Nedgang Drammens innbyggere skal være fysisk aktive og ha god helse Innbyggerne gis gode muligheter til å utøve idrett Sentrumsområder skal være attraktive for bruk og aktivitet. - Sentrumsområder:Utleiegrad av offentlig grunn og parkeringsstatistikk Idrettsanlegg, grøntområder og byens mark innbyr til økt bruk. 5 % økning i perioden 0-5 % økning i perioden Nedgang - Idrettsanslegg:Utleie av idrettsanlegg Økning Lik Nedgang - Byens mark: Trafikktall på utfartssteder Økning Lik Nedgang Rekruttering til aktivitet i organisert idrett - Antall aktive medlemmer Økning Lik Nedgang III. Hovedaktiviteter Vei Vegnettet er kartlagt, og vedlikeholdsetterslepet er dokumentert. Faste investeringer i vegnettet gjør at etterslepet i sum ikke øker. Utfordringen er å frigjøre drift og vedlikeholdsmidler som kan benyttes til å heve standarden. Det skal utformes nye tilbudsgrunnlag for nye driftskontrakter og gjennomføre tilbudskonkurranse i Ny driftskontrakt skal være operativ mot slutten av Idrett Det vil bli prosjektert, rehabilitert og ferdigstilt flere idrettsanlegg i perioden. I tråd med temaplanen for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv, vil kommunen sammen med frivillige lag og organisasjoner jobbe for at tiltakene tilpasses de lokale behovene best mulig. Tilskuddsordningene til idretten vil bli gjennomgått i samarbeid med idrettens organer. Gjennom nødvendig utvidelse og oppgradering av skolene vil det søkes å etablere idrettshaller som i størst mulig grad fyller både skolens og idrettens behov. Det vil tas initiativ til dialog 107

136 om samarbeid med nabokommuner, for å kartlegge hvilke regionale idrettsanlegg det kan være aktuelt å samarbeide om. Ny friidrettsbane Friidrettsbanen på Marienlyst vil bli avviklet. Ny fridrettsbane planlegges i samarbeid med idretten. Rådmannen vil komme tilbake med forslag til investeringsmidler når beslutningsgrunnlaget foreligger. Natur I samarbeid med frivilligheten arbeides det med å etablere utfartsmål som Blektjern, Landfalltjern og Goliaten. Dette arbeidet vil videreføres og utvikles. IV. Forslag til driftsbudsjett Tabell 2. Forslag til driftsbudsjett (tall i mill kr) Regnskap 2012 Justert budsjett 2013 Tekst Driftsutgifter 139,8 135,7 136,7 136,8 136,8 136,8 Driftsinntekter -26,1-22,0-22,6-22,6-22,6-22,6 Netto ramme 113,7 113,7 114,1 114,2 114,2 114,2 Tabell 3.Utgiftsfordeling mellom vei, natur, idrett og park. Tekst Drifts utgifter: Regnskap 2012 Justert budsjett 2013 Vei Natur Idrett Park VNI s entralt VNI s amlet Forslag til økonomiplan Driftstiltak i økonomiplan Tabell 4. Forslag til driftsbudsjett - endringer (tall i mill kr) Tiltak Driftsutgifter ny infrastruktur 1,6 1,7 1,7 1,7 Sum driftstiltak 1,6 1,7 1,7 1,7 Driftsutgifter ny infrastruktur Driftsutgiftene foreslås økt i 2014 med til sammen 1,6 millioner kroner. Nye arealer og anlegg bidrar til utgiftsøkning. Driftsutgifter på vei øker med 1,3 millioner kroner, grunnet nye veier i bydelene som skal overtas av kommunen, og drift av nye gatevarmeanlegg på forplass NSB, ved P-hus Strømsø, Bybrua og ved Pir 7 på Grønland. Driftsutgifter knyttet til nye nærmiljøanlegg, turveier, belysning og parkanlegg øker med ca 0,2 millioner kroner. 108

137 Driftsutgifter innen natur øker med 0,1 millioner kroner, knyttet til toalettanlegg ved damanlegg rehabilitert for friluftsformål og skjøtsel av nyervervet skog. V. Forslag til investeringsbudsjett Tabell 5. Forslag til investeringstiltak (tall i millioner 2014 kroner) Tiltak Sum Grunnerverv grøntarealer og friluftsområder 1,5 1,5 1,5 1,5 6,0 Rehabilitering/oppgradering vei 21,0 21,0 21,0 21,0 84,0 Rehabilitering/oppgradering infrastruktur Park, Natur og 4,0 Idrett 4,0 4,0 4,0 16,0 Sammenhengende turveier langs Drammenselva 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 Nærmiljøanlegg/lekeplasser 4,0 4,0 4,0 4,0 16,0 Kollektivtrafikk, sykkel og fotgjengere 5,0 5,0 5,0 5,0 20,0 Fellesprosjekter med vann og avløp 4,0 4,0 4,0 4,0 16,0 Dekkeutskif ting kunstgressbaner 3,0 3,0 3,0 3,0 12,0 Oppgradering av gatelys - lavenergi 5,0 1,0 6,0 Overvannsstrategi 0,5 0,5 Skiltstrategi 0,5 0,5 0,5 1,5 Sum 49,5 45,0 44,0 43,5 182,0 Grunnerverv grøntarealer og friluftsområder Rådmannen foreslår å avsette 1,5 millioner kroner årlig til kjøp av eiendommer for å bedre befolkningens tilgang til frilufts- og rekreasjonsområder. Rehabilitering/oppgradering vei Det foreslås 21 millioner kroner årlig til rehabilitering og oppgradering av kommunale veier. Aktuelle tiltak er reasfaltering og masseutskifting av veier og fortau, samt utskifting av veielementer som eksempelvis sluk og stikkrenner mv. Gang-/sykkelveier foreslås prioritert først, samt samleveier (veier og gater med fortau). Rehabilitering/oppgradering infrastruktur park, natur, idrett Det foreslås 4 millioner kroner avsatt til rehabilitering og oppgradering av idrettsanlegg, parker og friluftsområder. Sammenhengende turveier langs Drammenselva Det settes av 4 millioner kroner i perioden til bygging av planlagt turvei på begge sider langs Drammenselva. Nærmiljøanlegg/lekeplasser Det foreslås 4 millioner kroner årlig til tilrettelegging av anlegg for fysisk aktivitet og lek i hele byen, med hensikt på å øke fysisk aktivitet blant barn og unge. Kollektivtrafikk, sykkel og fotgjengere Det foreslås 5 millioner kroner årlig til tiltak for kollektivtrafikk, sykkelanlegg og tiltak for gående i tråd med målsettingene i Buskerudbyen. Eksempler på tiltak: oppgradering av bussholdeplasser, framkommelighetstiltak for buss, sykkelfelt, sykkelparkering og viktige gangakser. I tillegg dekkes viktige trafikksikkerhetstiltak. Fellesprosjekter med Vann og avløp Når det gjennomføres større gravearbeider i kommunale veier, for eksempel grunnet utskifting av VA-anlegg, er det generelt sett ønskelig å samordne ulike behov best mulig.

138 Eksempelvis er det ofte rasjonelt å asfaltere i full bredde når aktører allikevel er forpliktet til å asfaltere deler av veien. Dette har hatt god effekt fra , og det er fortsatt betydelig rehabilitering innenfor V/A. Det avsettes 4 millioner kroner årlig fra 2013 til dette. Dekkeutskifting kunstgressbaner Det anslås et behov på 4 millioner kroner per år for utskifting av dekker på kunstgressbanene. Banen må normalt være minst 10 år før det kan søkes om tilskudd til rehabilitering. Siden banene som er aktuelle vil være over 10 år, anslås kommunens andel til å være ca 3 millioner kroner per anlegg. Oppgradering av gatelys-lavenergi Forbud mot kvikksølvarmatur fra 2015 gjør at det skjer en gradvis utskifting til nye lavenergilamper. Dette skjer nå kun ved feilrettinger og lampeskift, men ikke som en systematisk målrettet del. Det er foreslått i økonomiplan å skifte ut alle armaturer innen Dette reduserer energiforbruket i takt med utskiftingen. Den budsjettmessige konsekvensen er imidlertid også avhengig av energiprisen og nettleie. Prosjektet avsluttes i april Overvannsstrategi Det avsettes 0,5 millioner kroner i 2014 til ferdigstillelse av overvannsstrategi for Drammen. Skiltstrategi Det foreslås 0,5 millioner kroner de neste tre årene for å skilte gang-, sykkel- og turveier. Arbeidet er i tråd med nasjonale standarder og utføres i samarbeid med frivillige. Målet er å bedre tilgjengeligheten og øke bruken. 110

139 4.11 Programområde 12 Grunnskole Det foreslås 591 millioner kroner til investeringer i skole de neste fire år. Driften opprettholdes på 2013-nivå. Til kompetanseheving av ansatte i skolene settes det av 10 millioner kroner årlig. Fokus på grunnleggende ferdigheter, ledelse og resultater videreføres. En times fysisk aktivitet innarbeides i skoledagen for å gi bedre læringsresultater. Det legges til rette for at elevene kan følge undervisning på høyere nivå. Arbeidet for å bedre elevenes trivsel videreføres. Det utredes ulike tiltak for å styrke læringsresultatene i Fjell bydel gjennom prosjektet Fjell I. Fakta om programområdet Det er 19 skoler i Drammen fordelt på 13 barneskoler, en kombinert skole og 5 ungdomsskoler. Det er elever per 1. oktober I tillegg kommer en interkommunal spesialskole, Frydenhaug skole, og Nøsted skole som er en alternativ læringsarena for elever på 10. trinn. Det er skolefritidsordning ved 15 av skolene. Grunnskoleundervisning og spesialundervisning utenfor kommunen, skoleskyss, særskilt norskopplæring og grunnleggende norsk, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring inngår også i programområdet. Nøkkeltall Tabell 1. Nøkkeltall for programområdet Indikator Netto driftsutgifter til grunnskolesektor per elev 6-15 år Drammen 2010 Drammen 2011 Drammen tertial Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning * 6,7 % * 8,3 % 8,1 % 7,7 % Antall elever Andel timer spesialundervisning av totalt andel timer 10,8 % * 18,2 % 18,8 % 17,9 % Ressurskrevende elever 61* Grunnskolepoeng 39,6 40,3 40,5 Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning *) Frydenhaug skole er ikke med i disse tallene i

140 Sammenligning med andre store bykommuner Drammen har den laveste ressursbruk på grunnskole og bruker ca 10 % mindre enn gjennomsnittet for de andre bykommunene etter korreksjon for utgiftsbehov. Målingen viser at Drammen får mye læring igjen for pengene, hele 8,9 % over snitt. Drammen skårer noe under snitt på læringsresultater (eksamen og nasjonale prøver), men høyest blant de store byene på spørsmål om trivsel med lærer og elevenes tilfredshet med faglig veiledning. Elevenes grunnskolepoeng har økt de siste tre årene og ligger nå over snitt. Kommunen har en høy andel elever med spesialundervisning. Grunnskolen i Drammen har særlig utfordringer med en høyre andel minoritetsspråklige elever og generelt lavere utdanningsnivå i befolkningen enn de andre store bykommunene. II. Mål og resultatstyring Målskjema Mål- og resultatstyring Grunnskole Norges beste skole. En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske. Mål fra Bystrategien Elevenes resultater skal være bedre enn landsgjennomsnittet og alle skal være kvalifisert for å gjennomføre skoleløpet. Alle skoler skal jobbe mot konkrete faglige mål med utgangspunkt i skolens og elevens egne forutsetninger Elevene skal kunne velge mellom ulike pedagogiske skoletilbud Spesialskoletilbud skal sørge for at elever med nedsatt funksjonsevne oppfyller sitt faglige potensial og blir trygge, aktive og selvstendige mennesker Det skal være nok skoleplasser til alle elever i nærmiljøet Mål i økonomiplan og indikator Andel elever med høy skolemotivasjon og trivsel øker Ønsket resultat Akseptabelt resultat Ikke godkjent - Elevundersøkelsen 7. trinn % % < 60 % - Elevundersøkelsen 10. trinn % % < 50 % Elevenes faglige resultater skal være over landsgjennomsnittet - Eksemensresultater - Nasjonale prøver Mobbing flere ganger ukentlig er redusert Over landsgjennomsnitt Over landsgjennomsnitt På landsgjennomsnitt På landsgjennomsnitt Under landsgjennomsnitt Under landsgjennomsnitt - Elevundersøkelsen 7.trinn 3,0 0,0 % 6,0 3,1 % > 6,0 % - Elevundersøkelsen 10.trinn 2,5 0,0 % 5,0 2,6 % > 5,0 % Skoleplasser bygges ut i takt med elevtallsveksten - Antall elever Nye bygg er ferdige til skolestart Innflytting inntil seks mndr. etter frist Innflytting mer enn seks mndr. etter frist 112

141 III. Hovedaktiviteter Utviklingsbasen Norges beste skole Satsingen på kompetanseheving av lærerne fortsetter. Lærernettverk, fagnettverk, opplæring av nytilsatte samt skolering i vurdering for læring er sentrale elementer i kompetansehevingen. 19 rektorer og avdelingsledere går på rektorskole, og 13 lærere deltar i den statlige videreutdanningen. Skolene har tatt i bruk kvalitetssystemet Kommune-PULS og anser dette som et svært nyttig redskap for videreutvikling og målstyring av skolene. Det jobbes med å lage gode kvalitetsindikatorer på alle områder slik at både elever, foreldre og lærere er omforent med skolens mål og standard på de ulike områder. Overgang barnehage - skole I samarbeid med Norges beste barnehage skal det utarbeides en felles praksis for overgangen mellom barnehage og skole. Rutinene skal være etablert og innarbeidet fra skoleåret 2014/15. Fysisk aktivitet i skolen Målet om en times fysisk aktivitet innarbeides i skoledagen for å gi bedre læringsresultater. Aktivitetsledere skoleres og jobber aktivt på alle skolene for å fremme fysisk aktivitet og bedre sosialt miljø. I tillegg legger stadig flere lærere fysisk aktivitet inn i fagene. Skolene inspirerer hverandre og dokumenterer aktivitetene på skolenes hjemmesider og på Facebook. Elevenes psykososiale miljø Alle skolene i Drammen har innført verktøyet PALS (Positiv Atferd, støttende Læringsmiljø og Samhandling). Noen barnetrinnsskoler starter dette året med modul 2 som innbefatter fire dagers kurs i regi av Atferdssenteret. Fokuset i modulen er på elever som trenger en ekstra oppfølging. Flere skoler har allerede startet sinnemestringsgrupper. Skolene samarbeider tett med PPT. Satsing på ungdomstrinnet Buskerud fylkeskommune inviterte forrige skoleår Drammen kommune til å delta i prosjektet Forsering av fag i videregående opplæring. Av 100 elever som startet i matematikk eller engelsk, var det 34 som fikk standpunktkarakter i faget på vg1. Med nåværende organisering, hvor hver gruppe uansett størrelse får to timer med egen forseringslærer hver uke, koster dette ca 0,7 millioner kroner hvert år. Forsering av fag i videregående opplæring fortsetter skoleåret 2013/14. Dette skoleåret forserer 18 elever i engelsk og 38 elever i matematikk. Fjell 2020 Den forrige regjeringen foreslo i statsbudsjettet for millioner kroner til områdesatsingen, Fjell Dersom Stortinget bevilger midlene, vil rådmannen fremme egen sak om fordeling. Utgangspunktet vil være at halvparten av midlene går til tjenesteutvikling og halvparten til områdeutvikling. 113

142 IV. Forslag til driftsbudsjett Tabell 2. Forslag til driftsbudsjett (tall i mill kr) Regnskap 2012 Justert budsjett 2013 Tekst Driftsutgifter 793,8 796,6 811,1 830,7 836,7 843,2 Driftsinntekter -160,2-134,8-138,5-138,5-138,5-138,5 Netto ramme 633,6 661,7 672,6 692,2 698,2 704,8 Driftstiltak i økonomiplan Forslag til økonomiplan Tabell 3. Forslag til driftsbudsjett - endringer (tall i mill kr) Tiltak Elevtallsvekst/elever med spesielle behov 4,8 10,9 17,0 23,1 Videre opptrapping valgfag u-trinnet, 9. og 10. klasse 2,0 3,2 3,2 3,2 Økte husleier skolebygg (sum) 8,4 20,7 21,3 21,7 Brandengen skole - prosjekt leksehjelp 0,6 0,6 Forsering av fag i videregående skole 0,7 0,7 0,7 0,7 Rammekorreksjon 0,2 0,2 0,2 0,2 Sum driftstiltak 16,7 36,3 42,4 48,9 Elevtallsvekst/elever med spesielle behov Det foreslås en økning i rammen på grunn av elevtallsvekst (demografivekst) på 4,8 millioner kroner for Dette tilsvarer en elevtallsøkning på ca 60 elever pr år. Dette er lavere enn tidligere og skyldes at Drammen Montesorriskole startet høsten Elevtallet øker fremdeles mest ved Øren og Brandengen skole, med tilhørende ungdomsskoler, mens ved Fjell skole fikk man en reduksjon på 40 elever denne høsten. For resten av planperioden er det lagt inn kompensasjon for elevtallsvekst med 6,1 millioner kroner per år. Andelen elever med spesielle behov har økt hvert av de siste årene. I tillegg til elevene ved Frydenhaug skole, var det 55 elever i de ordinære skolene i Drammen med så store spesielle behov at de av PP-tjenesten er definert til å ha behov for ekstra høy voksentetthet. I 2013 er det 95 elever som har dette behovet. Antall elever i mottaksgruppene (nyinnflyttede innvandrerbarn) øker. Mottaksgruppene består i dag av 95 elever som har svært kort botid i Norge. Mange av disse elevene har store læringsutfordringer. Ved en av skolene som har mottaksgrupper er det blitt opprettet alfabetiseringsgruppe i tillegg til den ordinære gruppen. Opptrapping valgfag på ungdomstrinnet. Valgfag på ungdomstrinnet ble innført på 8. trinn i 2012 og utvides til 9.trinn i 2013 og 10.trinn i Økt timetall medfører økte kostnader på 2 millioner kroner i 2014 og gir en helårseffekt på 3,2 millioner kroner per år fra og med Økt husleie Utbyggingen av Åskollen skole og bygging av ny Frydenhaug skole vil medføre økt husleie. Utvidet leksehjelp og foreldreveiledning ved Brandengen skole Brandengen skole har mange elever med kort botid i Norge og søker derfor om prosjektmidler for å kunne gi 30 elever på 3. og 4. trinn utvidet leksehjelp tre timer pr uke. I tillegg skal de veilede elevenes foreldre slik at de får økt kompetanse i å hjelpe barna til å lære og mestre. 114

143 Forsering av fag i videregående skole Forsering av fag i videregående opplæring krever ekstra læremateriell og lisenser til pedagogisk programvare for elevene. V. Forslag til investeringsbudsjett Tabell 4. Forslag til investeringstiltak (tall i millioner 2014 kroner) Tiltak Tidligere bevilget Sum Investeringstiltak bykassen: 22,0 5,0 5,0 5,0 37,0 Åskollen skole - inventar og utstyr 5,0 5,0 Frydenhaug skole - inventar og utstyr 10,0 10,0 Konnerud skole - inventar og utstyr 2,0 2,0 Oppgradering - inventar/utstyr 5,0 5,0 5,0 5,0 20,0 Investeringstiltak Drm. Eiendom KF: 218,6 234,1 110,0 110,0 100,0 554,1 Åskollen skole- utvidelse og ombygging 63,1 36,5 36,5 Frydenhaug skole - nybygg 142,5 110,6 110,6 Avsetning utbygging og rehabilitering skoler 8,0 40,0 100,0 100,0 100,0 340,0 Oppgradering kapasitetsutvidelse 10,0 10,0 10,0 30,0 Konnerud skole - nybygg (foreløpig anslag) 5,0 28,0 28,0 Kjøsterud skole - ombygging for mottakselever 9,0 9,0 Sum investeringstiltak 218,6 256,1 115,0 115,0 105,0 591,1 Åskollen skole Utbyggingen av Åskollen skole er i gang og vil stå ferdig til skolestart i Dette er en utbygging som erstatter bygg som rives, og tar hensyn til elevtallsveksten i området. Frydenhaug skole Bygging av ny Frydenhaug skole pågår slik at den nye skolen skal kunne ta imot elever fra Skolen har i byggeperioden tilhold på gamle Strømsø skole. Konnerud skole Rehabiliteringen av Konnerud skole fortsetter. 1. etg. er midlertidig utbedret, men må bygges om i Høsten 2014 skal et nytt bygg med 6 klasserom stå klart. Arealer til ansatte samt kontorer skal bygges opp i løpet av Drammen Eiendom arbeider med en tilstandsrapport på resten av bygningsmassen ved skolen. Avsetning og rehabilitering av skoler Det avsettes midler til rehabilitering og utbygging av Brandengen og Fjell skole. I tillegg vil det være behov for kapasitetstilpasninger på andre skoler. Rådmannen foreslår på dette grunnlag å avsette henholdsvis 40 millioner kroner i 2014 og 100 millioner kroner hvert år i resten av perioden. Ny barnehage- og skolebehovsanalyse fram til 2030 fremmes våren Mottakselever ved Kjøsterud skole I løpet av de to siste år er antallet elever i mottaksgruppene mer enn fordoblet. Marienlyst skole har tatt imot elevene som hører til ungdomstrinnet, men har ikke lenger plass til dem. Gruppa er i dag på 34 elever, og det forventes en ytterligere økning. Etter at voksenopplæringen flyttet ut av Kjøsterud skole, kan lærernes arbeidsrom flyttes dit og mottakselevene kan få egnede undervisningslokaler. 115

144 4.12 Programområde 13 Sosiale tjenester Det foreslås 104 millioner kroner til kjøp og oppgradering av boliger til vanskeligstilte i planperioden. Nye tiltak tas i bruk for å fremskaffe boliger i samsvar med brukerens egne ønsker og behov. Satsingen dokumenteres gjennom følgeforskning i samarbeid med Høgskolen Buskerud Vestfold (HBV). For å hjelpe flere over i egen bolig foreslås det å søke Husbanken om en startlånramme på 120 millioner kroner i Hovedutfordringen i 2014 er å snu veksten i sosialhjelpsutgifter. NAV viderefører strakstiltak fra 2013 som blant annet bruk av vilkår, endret organisering og praksis, og økt fokus for tiltak for ungdom mellom 18 og 24 år. Som del av områdesatsingen Fjell 2020 videreføres Jobbsjansen, som er et kvalifiseringstilbud til innvandrerkvinner. For å møte utfordringer knyttet til levekår og fattigdom legges det frem en Levekårsplan i Bortfall av statlige midler til rusfeltet reduserer kommunens mulighet til kjøp av tjenester og tilskudd til frivillige. Dette innebærer en strengere prioritering av tjenester og samarbeidstiltak. I. Fakta om programområdet Sosialtjenestene i Drammen kommune omfatter Introduksjonssenteret, Senter for rusforebygging og NAV. Programområdets tjenestetilbud er viktige premissleverandører for alle de fire velferdspilarene: helse, utdanning, bolig og arbeid. Tabell 1. Nøkkeltall for programområdet Indikator Andel arbeidsledige år 3 % 2,1 % 2,2 % Andel arbeidsledige år 2,3 % 2,4 % 2,4 % Andel sosialhjelpsmottakere år av 4,8 % 4,5 % 4,5 % innbyggere år Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbygger Antall barn som lever i familie med inntekt under * foreligger fattigdomsgrensen (60 % av medianinnt. i landet) Andel husstander i midlertidig botilbud med varighet 0 3 måneder av alle med midlertidig botilbud Netto driftsutgifter til tilbud til personer med rusproblemer per innbygger år Andel innvandrere og flyktninger som går over i arbeid eller utdanning etter avsluttet introduksjonsprogram 116 ikke pt. 85 % 92 % 90 % % 53 % 58 % Sammenligning med andre store bykommuner Innbyggerne i Drammen har et større behov for sosiale tjenester enn i sammenlignbare kommuner. Dette har blant annet sammenheng med lavt utdanningsnivå, høy andel av befolkningen i alderen 16 til 66 år, høy andel innvandrere, høyt frafall fra videregående skole

145 og mange uføre. Samlet ressursbruk til sosiale tjenester er blant de laveste sammenlignet med de store bykommunene. Men Drammen tilbyr allikevel sosiale tjenester nær gjennomsnittet. II. Mål og resultatstyring Målskjema Mål- og resultatstyring Sosiale tjenester Sosiale tjenester skal være et sikkerhetsnett for de av kommunens innbyggere som har et særlig behov for slike tjenester Mål fra Bystrategien Mål i økonomiplan og indikator Ønsket resultat Akseptabelt resultat Ikke godkjent Flere i arbeid og aktivitet Flere av kommunens innbyggere er i arbeid - Innvandrere og flyktninger i arbeid eller utdanning ett år etter avsluttet introduksjonprogram Høyere enn 65 % - Sysselsetting Høyere enn 69 % Flere mottakere av økonomisk sosialhjelp skal være i aktivitet Andel sosialhjelps-mottakere hvor det er satt vilkår om aktivitet 70 % av mottakerne har vilkår om aktivitetsplikt Mellom 45 og 65 % Mellom 66,2 og 68,9 % % av mottakerne har vilkår om avtaleplikt Under 45% Under 66,1 % Under 50 % av mottakerne har vilkår om aktivitetsplikt Forebygge rusmisbruk Færre rusmisbrukere har et misbruk som medfører alvorlige konsekvenser - Andel rusmisbrukere med alvorlige konsekvenser av misbruket (scorer rødt på kartleggingsmetode Brukerplan) Færre enn 30% av de kartlagte rusmisbrukerne scorer rødt etter en samlet vurdeirng (Brukerplan) 30-45% av de kartlagte rusmisbrukerne scorer rødt etter en samlet vurdeirng (Brukerplan) Flere enn 45% av de kartlagte rusmisbrukerne scorer rødt etter en samlet vurdeirng (Brukerplan) Reduksjon av levekårsforskjeller Flere av kommunens innbyggere tar ansvar for egen økonomi, egen helse og eget liv - Sosialhjelpsmottakere i prosent av befolkningen Mindre enn 3,5 % 3,5-4,9% 5 % eller høyere - Antall sosialhjelpsmottakere med forsørgerplikt Færre enn eller flere - Bostedsløse Færre enn Flere enn Bruker-tilfredshet 4,5 eller høyre% 3,6-4,4 Lavere enn 3,5 Færre barn lever i husstander med inntekt under < > fattigsomsgrensen Det vil fra skoleåret 2013/2014 innføres obligatoriske digitale norskprøver for voksne innvandrerne. I tillegg skal det gjennomføres prøver i samfunnskunnskap på et språk som deltakerne forstår. Introduksjonssenteret i Drammen deltar i et nasjonalt samarbeid på hvordan kommuner skal kunne sammenligne resultatene. Når indikatorer for dette foreligger, vil det bli en del av mål og resultatstyring. Mål om å forebygge individuelle og samfunnsmessige negative konsekvenser av rusmisbruk er nytt. Den nye indikatoren vil måle hvor mange av kommunens rusmisbrukere som mottar tjenester, har et rusmisbruk med alvorlige konsekvenser. Ved hjelp av kartleggingen er det 117

146 mulig å følge utviklingen av hvorvidt tjenestene lykkes med å forebygge alvorlige negative konsekvenser av rusmisbruk. Mål og indikatorer som er knyttet til levekårsutfordringer, videreføres. III. Hovedaktiviteter Boligsosialt utviklingsprogram evalueres Boligsosialt utviklingsprogram, som startet i 2010, skal avsluttes ved utgangen av Programmet har bidratt til delprosjektene : Etablering av Boligtjenesten, Leie til eie, Forebygging av utkastelse og Ditt valg Bolig først. Boligsosial handlingsplan ( ) ble vedtatt av Bystyret i 2012, og skal rulleres høsten 2014 sammen med evaluering av det boligsosiale utviklingsprogrammet. I evalueringen vil det fremmes anbefalinger om hvilke av tiltakene som bør implementeres i ordinær drift. Behov for økt startlånramme Bruk av startlån vil hjelpe flere til å kunne bli boligeiere. Startlån videreformidles fra Husbanken til kommunen, og kommunen behandler søknadene. Lånerammen brukes til vanskeligstilte i boligmarkedet. I snitt mottas det 60 søknader i året, og totale utbetalinger har økt fra ca. 35 millioner kroner i 2010 til 101 millioner kroner i Ved behandling av 1. tertialrapport 2013 vedtok bystyret å utvide årets låneramme for startlån fra 80 til 110 millioner kroner. I den kommende planperioden foreslår rådmannen at det settes av en årlig låneramme på 120 millioner kroner. Økonomisk sosialhjelp Utgiftene til økonomisk sosialhjelp har økt kraftig i Det gjennomføres en rekke kortsiktige og langsiktige tiltak for å redusere sosialhjelpsutgiftene, og regnskap for september måned i 2013 viser utgiftsreduksjon. Det er et mål at utgiftsnivået på utbetalt økonomisk sosialhjelp skal ytterligere reduseres i NAV vil ha fokus på videreføring av igangsatte tiltak og vil foreta en årsaksanalyse. Avklaring av mottakere av arbeidsavklaringspenger Arbeidsavklaringspenger (AAP) ble innført 1.mars AAP var samordning av tidligere tidsbegrenset uførestønad, rehabiliteringspenger og attføringspenger. Om lag 3200 av innbyggerne i Drammen fikk konvertert sine tidligere ytelser til den nye ytelsen i AAP. Arbeidsavklaringspenger skal sikre inntekt i en overgangsperiode hvor bruker på grunn av sykdom eller skade har behov for arbeidsrettede tiltak, medisinsk behandling eller annen oppfølging fra NAV for å komme i arbeid. Ytelsen har en makstid på 4 år, med mulighet for unntak i særlige tilfeller utover denne perioden. NAV Drammen vurderer at om lag 600 brukere vil fylle vilkår om unntak utover 4-års regelen. Det foregår et arbeid med å avklare en stor mengde saker som når makstid , i tråd med oppsatt plan. Det er en risiko for at en andel innbyggere i en overgangsfase vil ha behov for økonomisk sosialhjelp. Det er imidlertid usikkerhet om omfanget. Rådmannen vil holde komiteen orientert om utviklingen. Fjell 2020 Den forrige regjeringen foreslo i statsbudsjettet for millioner kroner til områdesatsingen, Fjell Dersom Stortinget bevilger midlene, vil rådmannen fremme egen sak om fordelig. Utgangspunktet vil være at halvparten av midlene går til tjenesteutvikling og halvparten til områdeutvikling. 118

147 Jobbsjansen Jobbsjansen ble igangsatt i august 2013 som et av tiltakene for å nå hovedmålet for Fjell 2020, som er økt sysselsetting. Jobbsjansen har 15 deltagere og er en statlig ordning. Målet er å øke sysselsettingen blant innvandrere som står langt fra arbeidsmarkedet, og som ikke fanges opp av andre ordninger. Prioritert målgruppe for ordningen er hjemmeværende kvinner. Deltagerne tilbys et heltidsprogram som skal føre til kvalifisering til arbeid eller utdanning. Deltagerne mottar stønad på 1G ved deltagelse i programmet. Ordningen er organisert under NAV Drammen, og det er tilsatt prosjektleder for tiltaket. Drammen kommune mottar 1,2 mill kr i tilskudd fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet i Dette kommer i tillegg til bevilgningen på 15 millioner kroner. Det er forventet at tilskuddet videreføres i 2014, med årseffekt ( 2,4 millioner kroner). Drammen kommune vurder å øke antallet deltakere til 30, under forutsetning av at statlige bevillinger økes tilsvarende. Levekårsplan I løpet av 2014 skal det utarbeides en egen levekårsplan for å redusere levekårsforskjellene i Drammen. Planen legges frem til politisk behandling høsten Strengere prioriteringer innen rusfeltet Den statlige opptrappingsplanen for rusfeltet ble innlemmet i ordinært rammetilskudd fra 2013, og dette medførte en betydelig reduksjon i statlige overføringer. Drammen kommune var innvilget ca 7 millioner kroner til rusarbeid i Rammetilskuddet ble fra 2013 beregnet til 4,5 millioner kroner til rusfeltet. På grunn av at noe av tilskuddet for 2012 ble overført til 2013, har det reduserte statlige tilskuddet ikke hatt full konsekvens for driften i rustjenesten før i Bortfall av statlige midler til rusfeltet reduserer kommunens mulighet til kjøp av tjenester og tilskudd til frivillige. Dette innebærer en strengere prioritering av tjenester og samarbeidstiltak. Kirkens bymisjon i Drammen driver flere tilbud for rusavhengige. Blant disse er Nybyen aktivitetkafe, Egenutviklingsskolen og FRI. Disse tiltakene ble frem til 2013 finansiert av statlige midler. Kirkens bymisjon har varslet et behov på 1,3 millioner kroner i 2014 for å kunne opprettholde tilbudene. Rådmannen ser ikke mulighet til å kunne finansiere dette økte behovet innenfor programområdets rammer. SFR vil gå i dialog med Kirkens Bymisjon i forhold til hvilke aktiviteter som fra kommunens side har førsteprioritet ved tildeling av tilskudd for Kompetansesatsing gjennom utviklingsenheten, Skap Gode Dager Utviklingsenheten, Skap gode dager, bidrar til helhetlige kvalitetsforbedringer og kompetanseutvikling i samtlige av virksomhetene innen HSO. HSO yter mange forskjellige tjenester til ulike målgrupper, og har ansatte med variert fagbakgrunn. Den vil i 2014 samarbeide tett med Senter for rusforebygging om kompetansehevende tiltak for flere av tjenestene i HSO. Det er utarbeidet følgende plan for kompetansehevingstiltak med relevans for de sosiale tjenestene i regi av Skap Gode Dager for 2014: Hverdagsmestring, hjemmerehabilitering og hverdagsrehabilitering Metoder for arbeid med hjemmeboende eldre med alkohol- og legemiddelavhengighet (ALA) Nye metoder for kompetanseheving innen medikamenthåndtering Motiverende intervju som metode for psykisk helse- og rusarbeid 119

148 Kognitiv terapi som metode i lærings- og mestringsarbeidet Metoder for å forbygge, håndtere og følge opp vold og trusler mot ansatte Skap Gode Dager har også ansvaret for den overordnede nærværssatsingen, og det vil i 2014 bli implementert et eget nærværskonsept som ledere i HSO kan benytte. Konseptet vil bestå av følgende elementer: Teoretisk forankring og grunnlag for medarbeidersatsing Faktagrunnlag per virksomhet Prosessopplegg for møter med ledere og medarbeidere Idébank for mulige tiltak Erfaringsutveksling på felles arenaer på tvers av virksomheter I tillegg vil HSO-satsingen på LEAN-metodikk ta form og implementeres i løpet av Det er valgt å kalle satsingen i HSO for DREAM. DREAM står for Etikk Arbeidsflyt Medarbeiderskap i DRammen kommune. DREAM er et system for kontinuerlig forbedringsarbeid i HSO. IV. Forslag til driftsbudsjett Tabell 2. Forslag til driftsbudsjett (tall i mill kr) Regnskap 2012 Justert budsjett 2013 Tekst Driftsutgifter 335,9 317,1 304,6 303,6 301,1 301,1 Driftsinntekter -94,0-63,4-63,0-63,0-63,0-63,0 Netto ramme 241,9 253,7 241,6 240,6 238,1 238,1 Driftstiltak i økonomiplan Forslag til økonomiplan Tabell 3. Forslag til driftsbudsjett - endringer (tall i mill kr) Ti l tak LAR/LAR videreføring av tilbud 0,1 0,1 0,1 0,1 Boligtilskudd - nedtrapping (kostnadsdekkende leie) -1,5-3,0-5,0-5,0 Kjøp av plasser til rusavhengige 1,8 1,8 1,8 1,8 Økt mottak av ekstra flyktninger 3,7 3,7 3,7 3,7 Boligsosialt utviklingsprogram 0,1 0,1 0,1 0,1 Tilpasning av tjenestetilbudet -1,8-1,8-1,8-1,8 Sum driftstiltak 2,4 0,9-1,1-1,1 Videreført tilskudd til LAV ( feltsykepleie) og LAR ( legemiddelassistert rehabilitering) Tjenestene har vært finansiert av statlige midler frem til Bevilgningsnivået ble foreslått videreført i økonomiplan 2013 med en opptrapping på 0,4 millioner kroner fra 2013 og en ytterligere styrking på 0,1 millioner kroner fra Boligtilskudd Kostnadsdekkende husleie innføres over 3 år fra januar Boligtilskuddet har vært overført til Drammen Eiendom KF og brukt til finansiering av differansen mellom faktiske

149 kostnader og fakturert husleie. Tilskuddet trappes ned i takt med innføring av kostnadsdekkende husleie. Fra 2016 vil det ikke være behov for tilskuddet, og dette trekkes inn. Kjøp av plasser til rusavhengige Ved avvikling av kortidsplasser til rusavhengige i Seilmakerstua er det behov for eksternt kjøp av plasser til rusavhengige som har behov for kartlegging eller utredning for vurdering av tjenestebehov. Økt mottak av flyktninger Etter anmodning fra IMDi vedtok bystyret ved behandlingen av økonomiplan å motta inntil 130 flyktninger pr. år i perioden I 2. tertialrapport 2013 er programområdet kompensert for økt mottak av flyktninger med 3,7 millioner kroner. Styrkingen foreslås videreført i økonomiplanperioden Boligsosialt utviklingsprogram I henhold til avtale med Husbanken økes kommunens egenfinansiering ved gjennomføring av boligsosialt utviklingsprogram fra 0,7 millioner kroner til 0,8 millioner kroner i Tilpasning av tjenestetilbudet Den statlige opptrappingsplanen for rusfeltet ble innlemmet i ordinært rammetilskudd fra 2013, og dette medførte en betydelig reduksjon i statlige overføringer. Drammen kommune var innvilget ca. 7 millioner kroner til rusarbeid i 2012 og 4,5 millioner kroner i På grunn av at noe av tilskuddet for 2012 ble overført til 2013, har det reduserte statlige tilskuddet ikke hatt full konsekvens for driften i rustjenesten i På grunn av reduksjonen i statlige overføringer og driftsendring i 2013 vil det derfor være nødvendig med ytterligere driftstilpasninger i LAR og LAV-satsingen videreføres. V. Forslag til investeringsbudsjett Tabell 4. Forslag til investeringstiltak (mill kroner) Tiltak Sum Investeringstiltak bykassen: 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Investeringstiltak Drm. Eiendom KF: 51,0 26,0 26,0 26,0 129,0 Oppgradering boligmassen 6,0 6,0 6,0 6,0 24,0 Introduksjonssenteret - oppgradering 15,0 15,0 Boliger for sosialt vanskeligstilte inkl. "Leie til eie" 20,0 20,0 20,0 20,0 80,0 Christian Blomsgate Boligprosjekt 10,0 10,0 Sum investeringstiltak 51,0 26,0 26,0 26,0 129,0 Oppgradering av boligmassen Kommunen disponerer i dag om lag 1200 kommunale utleieboliger. Mange av boligene er utsatt for betydelig slitasje, og det er behov for jevnlig oppgradering av boligene. Introduksjonssenteret oppgradering av klasseromsfløyen Det gjennomføres en større oppgradering av bygningsmessige forhold ved Introduksjonssenteret. Det er forventet ferdigstillelse av alle planlagte tiltak sommeren

150 Boliger for sosialt vanskeligstilte I samsvar med føringer i boligsosial handlingsplan foreslår rådmannen at det avsettes 10 millioner kroner per år til kjøp av boliger for vanskeligstilte. Beløpet er et anslag. Rådmannen vil fortløpende vurdere behovet for å anskaffe flere utleieboliger. Det foreslås at rådmannen fortsatt gis fullmakt til å reinvestere inntekter fra salg av utleieboliger. Leie til eie Rådmannen anslår at salg av utleieboliger til leietakere i prosjektet leie til eie fortsatt vil utgjøre 10 millioner kroner per år. Dette er et anslag som forutsetter at rammene til Startlån opprettholdes på minst samme nivå som i Inntekter fra salg av kommunale boliger til tidligere leietakere reinvesteres uavkortet i nye utleieboliger så lenge det er behov. Prosjektet bidrar til at flere gjøres selvhjulpne på boligmarkedet ved at de får mulighet til å kjøpe egen bolig. Christian Bloms gate boligprosjekt Bygningen med 8 boenheter ble totalskadet i brann i Drammen Eiendom KF har kommet til enighet med forsikringsselskapet om en erstatningssum på ca. kr. 9,5 mill. og har til hensikt å bygge opp nye boliger på tomta. Det er utarbeidet en mulighetsstudie som belyser tomtas potensial for utvikling. Ut fra gjeldende bestemmelser i kommuneplanen er det mulig å få en bedre utnyttelse av tomta og bygge flere leiligheter enn det som var der før. Det forberedes konkurranse om utvikling av boliger på eiendommen som kan legge til rette for flere nye utleieboliger i 2 byggetrinn. For å kunne realisere byggetrinn 1 med 16 boliger foreslås at det settes av 10 millioner kroner i 2014 i tillegg til forsikringssummen. 122

151 4.13 Programområde 14 Vann og avløp Pris pr kubikkmeter vann foreslås økt med 9 % for vann i 2014 og 2015, deretter med 5 % per år i 2016 og For avløp foreslås en gebyrøkning 6 % per kubikkmeter i 2014 og 2015, deretter 3-4 % pr år i 2016 og Fastleddet endres ikke. Det foreslås investert 464 millioner kroner i perioden til vann, avløp og oppgradering av dammer. De viktigste investeringene er knyttet til oppgradering av ledningsnett, for å tette lekkasjer og fjerne fremmedvann. Renovasjonsgebyret foreslås uendret fra 2013 til I. Fakta om programområdet Basistjenestene skal tilby rent vann til befolkningens behov, og behandle avløpsvann på miljømessig forsvarlig vis. I tillegg skal tjenestene bidra til å unngå at regn og oversvømmelser skader bygninger og bymiljø. Abonnentene har i dag et godt tjenestetilbud innen programområdet, men det er et økende vedlikeholds- og investeringsbehov for å opprettholde denne kvaliteten. Det viktigste behovet er å fornye ledningsnettet for å unngå lekkasjer på vannledningene og hindre tilførsel av fremmedvann til avløpsrenseanleggene. Sammenligning med andre store bykommuner Drammen kommune ligger litt høyere enn sammenlignbare kommuner når det gjelder vanngebyrene. Avløpsgebyrene i Drammen ligger betydelig høyere enn i sammenlignbare kommuner. Drammen har gjennomført forholdsvis store investeringer i renseanlegg og utskifting av avløpsledninger de siste årene, og årsaken til høye gebyrer er i stor grad knyttet til avskrivning av investeringer (Handlingsrom Agenda Kaupang rapport og kommunerapport ASSS-nettverket). Tabell 1- Sammenligningstall årsgebyr vann, avløp og renovasjon 123

152 II. Mål og resultatstyring Målskjema Mål- og resultatstyring Vann og avløp Befolkning og næringsliv skal tilbys nok vann og godt vann. Mål fra Bystrategien Mål i økonomiplan og indikatormål og indikator Ønsket resultat Akseptabelt resultat Ikke godkjent Vann- og avløpssystemet skal takle en byvekst på innbyggere, gjennom intensivert vedlikehold og utvikling av ledningsnettet, før det utløses behov for å ta i bruk nye vannkilder eller utvidelse av renseanlegg Nok vann - Vanntrykk > 2 bar i tilknytningspunktet Ikke planlagte avbrudd<0,5 timer/person, totale avbrudd<1 time/ person per år Ikke planlagte avbrudd mellom 0,5 og 1,0 timer/person Ikke planlagte avbrudd>1 time/ person pr år - Tilgang til vann fra alternativ kilde Godt vann 100 % av tilknyttede innbyggere har alternativ forsyning med tilstrekkelig tilknyttede innbyggere har alternativ forsyning uten tilstrekkelig >5000 tilknyttede innbyggere har alternativ forsyning uten tilstrekkelig tilknyttede - Innhold av fysisk-kjemiske stoffer og bakterier 100 % av tilknyttede innbyggere har hygienisk betryggende og bruksmessig tilfredsstillende vann innbyggere har ikke hygienisk betryggende drikkevann og/eller har ikke bruksmessig tilfredsstillende vannkvalitet >1000 tilknyttede innbyggere har hygienisk betryggende drikkevann og > 5000 har dårlig bruksmessig vannkvalitet Ren elv og ren fjord skal opprettholdes med et sunt plante- og dyreliv - God beredskap Tilfredsstillende badevannskvalitet - Innhold av TKB Oppdatert og godkjent beredskapsplan i 2014 > 95 % av alle prøver har innhold av TKB<1000 Oppdatering av beredskapsplanen er igangsatt, men ikke fullført % av alle prøver har innhold av TKB<1000 Oppdatering av beredskapsplanen er ikke startet <90 % av alle prøver har innhold av TKB<1000 Overholdelse av fylkesmannens krav i utslippstillatelsen - Renseresultat Muusøya RA Renseeffekt totalfosfor mer enn 95 % (fylkesmannens krav) Renseeffekt totalfosfor % Renseeffekt totalfosfor mindre enn 85 % - Renseresultat Solumstrand RA Renseresultatet tilfredsstiller fylkesmannens krav Renseresultatet er Inntil 5 % dårligere enn fylkesmannens krav Renseresultatet mer enn 5 % dårligere enn fylkesmannens krav Lekkasjene på vannlednings-nettet reduseres Byens fysiske struktur skal være robust mot flommer og ekstremvær som følge av klimaendringer - Tilstrekkelig kildekapasitet Vannkjøp på nivå (GVDs definisjon) eller mindre Vannkjøp på inntil 5 % over nivåforventes i løpet av 2.halvår Vannkjøp mer enn 5 % over Tilførselen av regn- og drensvann til avløpslednings-nettet reduseres. Dermed reduseres også behovet for overløpsdrift. - Tilføringsgrad Muusøya rensedistrikt Tilføringsgraden er mer enn 95 % Tilføringsgraden er % Tilføringsgraden er mindre enn - Tilføringsgrad Solumstrand rensedistrikt Tilføringsgraden er mer enn 95 % Avløpsmodell er operativ i løpet av første halv år 2014 Avløpsmodell er operativ senere enn første halv år

153 Kommentar VA-virksomheten forvalter, drifter og fornyer et av Drammens største sammenhengende byggverk. De kommunale vann og avløpsledningene er til sammen over 800 km. I tillegg kommer kummer med til dels avansert utstyr, pumpestasjoner og renseanlegg. Noe av utfordringen er at mesteparten av dette er usynlig og lite tilgjengelig for inspeksjon, siden det er gravd ned i bakken. Vanskeligheter med tilstandskartlegging gjør det derfor krevende å prioritere prosjektene med størst behov for vedlikehold og utskifting. III. Hovedaktiviteter Rehabilitering av ledningsnett Det pågår et langsiktig arbeid med rehabilitering av ledningsnettet i Muusøya rensedistrikt. Dette vil bli videreført i Samtidig vil det bli utarbeidet en plan for tilsvarende rehabilitering og utvikling i Solumstrand rensedistrikt. Det vil også være fokus på vannledningsnettet, der kommunen ved hjelp av målekummer tilkoplet datautstyr nylig har blitt bedre i stand til å vurdere lekkasjesituasjonen i hvert område. Driftsoptimalisering renseanlegg Det er utfordringer knyttet til å tilfredsstille myndighetskrav til renseeffekt, spesielt ved Muusøya renseanlegg. Anlegget har imidlertid hatt god renseeffekt i store deler av 2013, noe som tyder på at arbeidet med driftsoptimalisering av renseprosessen sammen med fjerning av fremmedvann fra avløpsnettet, begynner å gi resultater. Det vil bli arbeidet videre med driftsoptimalisering i Rehabilitering av dammer Det pågår et systematisk arbeid for å sikre at kommunens tidligere vannverksdammer (nå friluftsdammer) skal tilfredsstille nye myndighetskrav. Antall dammer (18) innebærer at dette er en betydelig utfordring som tar mange år. Klimatilpasning Det er varslet at klimaendringer vil føre til økte nedbørsmengder og mer flom. Det er derfor i 2013 utviklet en strategi for hvordan dette skal håndteres. Strategien må politisk forankres og implementeres i Dette arbeidet er et fellesprosjekt med programområde 04 og 11. IV. Forslag til driftsbudsjett Tabell 1. Forslag til driftsbudsjett (tall i mill kr) Regnskap 2012 Justert budsjett 2013 Forslag til økonomiplan Tekst Driftsutgifter 135,8 134,4 136,9 137,9 137,9 138,9 Driftsinntekter -214,7-217,6-224,3-232,9-242,8-252,1 Netto ramme -78,8-83,2-87,4-95,0-104,9-113,2 125

154 Driftstiltak i økonomiplan Tabell 2. Forslag til driftsbudsjett - endringer (tall i mill kr) Tiltak Kjøp av vann fra Glitrevannverket 0,0 1,0 1,0 2,0 Arbeid etter vannforskriften 0,2 0,2 0,2 0,2 Gebyrinntekter vann -3,5-7,9-12,0-16,3 Gebyrinntekter avløp -2,9-7,1-12,9-17,9 Sum driftstiltak -6,2-13,8-23,7-32,0 Befolkningsvekst Vann- og avløpssystemene i Drammen er relativt robuste når det gjelder muligheten for å forsyne flere mennesker. Vannledningene er i stor grad bygget for å kunne ta ut store mengder vann ved brann, og dette gir en generelt stor overkapasitet med hensyn på forsyning av vann til husholdningsbruk. Ved nye større utbygginger er det i hovedsak utbygger som bekoster nye ledninger eller forsterkninger av ledningsnettet. Når det gjelder kildekapasitet, er det ingen nær forestående mangel på vann selv med dagens raske befolkningsvekst. Det jobbes dessuten med å redusere lekkasjeprosenten, som for tiden er på ca. 50 %. Målet er at all økning i konsum av vann skal dekkes opp med reduksjon i lekkasjer. For øvrig arbeider Glitrevannverket med langsiktige strategier hva angår nye kilder og samkjøring av eksisterende kilder i regionen. Når det gjelder avløpsrensing, er strategien blant annet fjerning av fremmedvann, dvs. regnvann og drensvann. Mer enn halvparten av det vannet som i dag tilføres renseanleggene er slikt vann. Når avløpsledninger skiftes ut, legges det som regel separate ledninger for regnvann/drensvann og forurenset spillvann. Dette gjør at mindre og mer konsentrert avløpsvann når renseanleggene. Renseeffekten kan derfor opprettholdes på nåværende renseanlegg, selv med høyere befolkning og dermed mer spillvann tilknyttet. Kjøp av vann fra Glitrevannverket Foreløpige signaler tilsier at Glitrevannverket ikke øker prisen pr. kubikkmeter vann i Det antas derfor at det ikke blir behov for å øke budsjettet til kjøp av vann i Glitrevannverket planlegger de kommende årene å øke prisen moderat, gitt gjeldende rammebetingelser. Arbeid etter Vannforskriften Kommunene er pålagt å arbeide for å opprettholde eller gjenopprette god økologisk tilstand i vannforekomstene. Dette innebærer i første omgang kartlegging og utarbeidelse av tiltaksplaner. Det arbeides tverrsektorielt, og temaer som berøres, omfatter blant annet privat og kommunalt avløp, landbruk, fysiske inngrep (oppdemminger, bekkelukkinger) og forurensning med miljøgifter (fra søppelfyllinger, gruveavfall og sedimenter). Arbeidet er organisert i vannområder (med mange kommuner i hvert vannområde), og det er engasjert konsulent gjennom fylkeskommunen. Finansiering av kartleggings og planarbeidet er et spleiselag der Drammens andel er beregnet til å være ca. 0,45 millioner kroner per år i 2014 og Det antas at av dette er Vann- og avløpsvirksomhetens andel ca. 0,2 millioner kroner. 126

155 Gebyrinntekter vann På grunnlag av selvkostberegninger med de rammebetingelser som foreligger, forslås at det mengdeavhengige leddet i vannprisen økes med 9 % i Dette er som vedtatt i fjorårets økonomiplan. Deretter foreslås en økning på 9 % i 2015 og 5 % pr år i 2016 og Fastleddet er forutsatt uendret. Gebyrinntekter avløp På grunnlag av selvkostberegninger med de rammebetingelser som foreligger, forslås at det mengdeavhengige leddet i vannprisen økes med 6 % i Dette er som vedtatt i fjorårets økonomiplan. Deretter foreslås en økning på 6 % i 2015, 4 % i 2016 og 3 % i Fastleddet er forutsatt uendret. V. Forslag til investeringsbudsjett Tabell 3. Forslag til investeringstiltak (tall i millioner 2014-kroner) Tiltak Sum Investeringer (gebyrregimet) 116,0 116,0 116,0 116,0 464,0 Tiltak vannforsyning 37,0 37,0 37,0 37,0 148,0 Tiltak avløp 73,0 73,0 73,0 73,0 292,0 Oppgradering av dammer - ny hovedplan 6,0 6,0 6,0 6,0 24,0 Sum investeringstiltak 116,0 116,0 116,0 116,0 464,0 Tiltak vannforsyning og tiltak avløp Investeringsbudsjettet nyttes til rehabilitering og utskifting av ledningsnettet, samt oppgradering av eksisterende avløpspumpestasjoner. Oppgradering av dammer - ny hovedplan Arbeidet med å sikre og oppgradere gamle vannverksdammer til friluftsformål videreføres. I 2014 og 2015 er det dammer i Solbergvassdraget som skal rehabiliteres. VI. Vann-, avløps- og renovasjonsgebyr Selvkost vann og avløp Tabell 4. Utvikling selvkost vannforsyning Selvkost vann (tusen kr) Direkte driftskostnader Indirekte kostnader til støtte- og fellestjenester Kalkulerte kapitalkostnader Salgs- og overføringsinntekter Sum selvkostgrunnlag Gebyrinntekter Netto årsresultat (minus er overdekning) ,5 100,9 Selvkostdekning 97,4 % 100,5 % 98,7 % 98,3 % % % Akkumulert fond m/renter

156 Tabell 5. Utvikling selvkost avløp Selvkost avløp (mill kr) Direkte driftskostnader Indirekte kostnader til støtte- og fellestjenester Kalkulerte kapitalkostnader Salgs- og overføringsinntekter Sum selvkostgrunnlag Gebyrinntekter Netto årsresultat (minus er overdekning) Selvkostdekning 103,7 % 102,9 % 99,6 % 98,5 % 101,2 % 102,7 % Akkumulert fond m/renter Tabell 6. Gebyrutvikling (alle gebyr er inkl. mva) Fastledd pr år Kr pr kubikkmeter Gebyrutvikling i % Vann Avløp Vann Avløp Vann Avløp 2013, vedtatte gebyrer kr 500 kr ,88 30,68 9 % 6 % 2014, prognose økonomiplan kr 500 kr ,40 32,52 9 % 6 % 2015, prognose økonomiplan kr 500 kr ,05 34,47 9 % 6 % 2016, prognose økonomiplan kr 500 kr ,05 35,85 5 % 4 % 2017, prognose økonomiplan kr 500 kr ,11 36,92 5 % 3 % VII. Separate avløpsanlegg Det foreslås et nytt gebyrregulativ og nye gebyrer for små, separate avløpsanlegg. Ordningen administreres av Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen, som er organisert under Lier kommune. Nytt regulativ ligger som vedlegg til økonomiplanen. VIII. Renovasjon Kommunal renovasjon utføres av Renovasjonsselskapet for Drammensregionen (RfD). Kostnadene til renovasjon har gjennom flere år gått noe ned, og selvkostfondet har økt. Styret i RfD har vurdert at det ikke er behov for å øke renovasjonsgebyrene i 2014, og heller ikke indeksregulere gebyrene. Satsene fremgår av vedlegg til økonomiplanen. 128

157 Del 5 Selskaper Sum aksjeutbytte og eieruttak foreslås økt med 15,6 millioner kroner til 114,3 millioner kroner i Inntekten vurderes som realistisk i forhold til forventede resultater for Kommunens eierportal viser nøkkeldata for selskap og foretak og kommunens eierstrategi for disse virksomhetene. Drammen Eiendom KF vil ha et investeringsnivå på nesten 1,3milliarder kroner i planperioden. Drammen Drift KF har vært gjennom en snuoperasjon og forventes å gå med overskudd på 1,5 millioner kroner i 2014, forutsatt at foretaket skaffer seg flere oppdrag i vinterhalvåret. Drammen Kjøkken KF skal investere i nye produksjonslokaler og nye produksjonsmetoder. Rådmannen forutsetter at investeringen gjennomføres innenfor vedtatt budsjett med en total ramme på 90 millioner kroner. Parkeringsavgiftene økes i tråd med prisstigning, og Drammen Parkering KF får et lavere utbyttekrav enn tidligere forutsatt som følge av underskudd i driften av det nyet parkeringshuset i Blichs gate. Tilskuddet til Drammensbadet KF opprettholdes med 17,5 millioner kroner i 2014 og driften forventes å gå i balanse. Utbyttet fra Lindum AS forventes økt med 6 millioner kroner i tråd med oppnådd resultat siste år. Utbyttet fra Energiselskapet Buskerud AS forventes å være 40 millioner kroner årlig i planperioden. Vedtektene til Drammen Kino AS er endret slik at selskapet nå er i utbytteposisjon, og det forventes et årlig utbytte på 1 millioner kroner. Tabel 1. Oversikt over kommunens eierposter fordelt på selskapsform pr. 2. tertial 2013 Aksjeselskap (AS) Interkommunale selskap (IKS) Kommunale foretak (KF) Eierandel Energiselskapet Buskerud AS 50% Lindum AS 100% Drammen Scener AS Glitrevannverket IKS Drammensregionens Brannvesen IKS Renovasjonsselskapet i Drammensregionen IKS Legevakta i Drammensregionen IKS Drammen Eiendom KF Drammen Drift KF Drammen Parkering KF Drammen Kjøkken KF Drammensbadet KF 100% Brageteateret AS 50% Drammen Kino AS 33% Byen Vår Drammen AS 32,9% Papirbredden Eiendom AS 40% Buskerud Kommunerevisjon IKS Kommunenes opplæringskontor i Buskerud IKS Vestviken 110 IKS Papirbredden Innovasjon AS 10,65% Enter Kompetanse AS 30,8% Vinn Industri AS 65% Thamsgatens Parkeringshus AS Grev Wedels Parkeringshus AS Marienlyst Utvikling AS 50% E 134 Haukelivegen AS 27-samarbeid Øvrige selskap Stiftelser m.v. Drammensregionens IKT Kemneren i Drammensregionen Kommuneadvokaten i Drammensregionen Drammensregionens interkom.krisesenter Drammen Havn Vestregionen Visit Drammensregionen SA Motorvegfinans SA Buskerudregionens incestsenter IKV Osloregionen Osloregionens Europakontor Stiftelsen Drammens Museum Stiftelsen Drammens teater og kulturhus Stiftelsen Åssiden eldresenter Drammen kommunes utleieboliger Erik Børresen stiftelse Drammen kommunale pensjonskasse 129

158 Tabellen viser forventet eieruttak og utbytte i økonomiplanperioden: Tabell 2. Utbytte og eieruttak Mill kroner Vedtatt budsjett 2013 Revidert budsjett pr Overføring til/fra komm. bedrifter -98,8-116,8-114,3-115,6-116,9-117,9 Lindum AS -4,0-8,0-10,0-10,0-10,0-10,0 Drammen Eiendom KF - eieruttak -38,5-38,5-46,7-46,7-46,7-46,7 Energiselskapet Buskerud AS -40,0-54,0-40,0-40,0-40,0-40,0 Drammen Kjøkken KF - eieruttak -2,1-2,1-2,2-2,2-2,2-2,2 Drammen Parkering KF - eieruttak -13,6-13,6-13,6-14,6-15,6-16,6 Drammen Drift KF - eieruttak -0,6-0,6-0,9-1,2-1,5-1,5 Drammen Kino AS - utbytte 0,0 0,0-1,0-1,0-1,0-1,0 5.1 Kommunale foretak Drammen Eiendom KF Resultatbudsjett Styret har lagt frem et budsjett med en forventet omsetning på om lag 513 millioner kroner i 2014 mot om lag 471 millioner kroner i For 2014 forventer foretakets styre et resultat før eiendomssalg på 46,7 millioner kroner, som er 8,2 millioner kroner høyere enn revidert budsjett Etter salg av eiendom forventes et årsresultat på 66,7 millioner kroner. Drammen kommune henter ut avkastning fra Drammen Eiendom KF gjennom årlige eieruttak. Eieruttak kan sammenliknes med utbytte i et aksjeselskap. Eieruttaket er i 2013 budsjettert til 38,5 millioner kroner. Deflatorjustering tilsier et eieruttak på 39,7 millioner kroner neste år. I tillegg foreslås at eieruttaket økes med 7 millioner kroner i forbindelse med innføringen av kostnadsdekkende husleie. Forutsatt eieruttak for 2014 blir etter dette 46,7 millioner kroner. Innføringen av kostnadsdekkende husleie er anslått å gi 9 millioner kroner i merinntekter i Det foreslås at 2 millioner kroner av merinntektene disponeres av Drammen Eiendom KF til styrket vedlikehold av kommunens utleieboliger, mens 7 millioner kroner disponeres til økt eieruttak. Investeringsbudsjett De fleste investeringene Drammen Eiendom KF gjennomfører innebærer at Drammen kommune ved den aktuelle virksomhet belastes husleie for investeringen. Husleiene er beregnet ut fra en rentekostnad på 3,5 prosent og avskrivninger på 2,5 prosent (40 år). Dessuten tilkommer en kostnad til FDV (forvaltning, drift og vedlikehold) på cirka 300 kroner per m2. Investeringsbudsjettet til Drammen Eiendom KF gjenspeiler behovet Drammen kommune har for investeringer i fast eiendom. Investeringene blir i hovedsak initiert etter bestillinger fra basisorganisasjon og bystyret. I den kommende planperioden legges opp til et fortsatt høyt investeringsnivå i regi av Drammen Eiendom KF. Totalt foreslås investeringer i størrelse millioner kroner i løpet av perioden Investeringene skjer i stor grad 130

159 innenfor de tunge tjenesteområdene som grunnskole (554 millioner kroner), helse og omsorg (253 millioner kroner), barnehage (135 millioner kroner) og sosiale tjenester (129 millioner kroner). Foretakets investeringer forutsettes i stor grad finansiert gjennom låneopptak. Samlet låneramme for hele planperioden er på 945 millioner kroner, det vil si at om lag 75 prosent av investeringskostnadene finansieres gjennom bruk av lån. Resterende finansiering kommer fra følgende kilder: Eiendomssalg det legges opp til salg for 100 millioner kroner i perioden. Av dette gjelder 40 millioner kroner salg av boliger ( leie til eie-prosjektet ), mens salg av andre eiendommer er budsjettert med 60 millioner kroner. Dette omfatter blant annet planlagt salg av Strømsø skole. Statstilskudd det er budsjettert med totalt 24,3 millioner kroner. Dette gjelder i hovedsaktilskudd fra Husbanken ved etablering av nye utleieboliger. Momsrefusjon fra investeringene. Fra og med 2014 skal momsrefusjonen i sin helhet benyttes til finansiering av investeringsbudsjettet. Totalt forventes momsrefusjon på nesten 200 millioner kroner i planperioden. Hovedtallene i investeringsforslaget er gjengitt i tabellen nedenfor. For nærmere omtale av de konkrete investeringsprosjektene vises til programområdeomtalene i del 3.1. Drammen Eiendom KF oppsummering av investeringsbudsjettet Mill kroner Sum Anvendelse av midler: Brutto investeringsutgifter i programområdene 420,2 262,5 306,2 276, ,1 Sum anvendelse av midler 420,2 262,5 306,2 276,2 988,9 Anskaffelse av midler: Eiendomssalg (generell rammeforutsetning) -5,0-45,0-5,0-5,0-60,0 Salg boliger prosjekt "Leie til eie" -10,0-10,0-10,0-10,0-40,0 Statstilskudd -8,3-4,0-4,0-4,0-20,3 Momskompensasjon investeringer DEKF -66,1-47,7-48,8-37,1-199,7 Sum anskaffelse av midler ekskl. låneopptak -89,4-106,7-67,8-56,1-320,0 Eksterne låneopptak investeringer -330,8-155,8-238,4-220,1-945,1 Sum anskaffelse av midler -420,2-262,5-306,2-276, , Drammen Drift KF Resultatbudsjett Ved utgangen av 2. tertial har foretaket et overskudd på 2,3 millioner kroner. Dette er cirka 2,8 millioner kroner bedre enn budsjettert underskudd på 0,5 millioner kroner. Foretaket anslår et overskudd på 2,1 millioner kroner for Anslaget forutsetter at foretaket sikrer 131

160 forholdsmessig budsjetterte anleggsoppdrag for vinterperioden i størrelsesorden 4 millioner kroner. Drammen Drift KF legger for 2014 opp til et årsoverskudd på 1,5 millioner kroner, som er en 10% forbedring sammenlignet med budsjett for Den overgripende forutsetning for budsjettet er at foretaket sikrer seg tilgang på egnede anleggsoppdrag i løpet av vinterperioden i størrelsesorden 4 millioner kroner. Rådmannen forventer at foretaket vil komme i posisjon til å utbetale eieruttak i planperioden, og opprettholder forutsetningen fra gjeldende økonomiplan om eieruttak på 0,9 millioner kroner i Det forventes en gradvis opptrapping av eieruttaket utover i perioden, stigende til 1,5 millioner kroner i Investeringer Foretaket legger i budsjettet for 2014 opp til investeringer i størrelsesorden 2,5 millioner kroner. Dette er basert på planlagt anskaffelse av gravemaskin, to servicebiler og diverse småverktøy Drammen Kjøkken KF Bystyret har vedtatt at Drammen Kjøkken KF skal legge om produksjonssystemet fra dagens kok/server til kjøl/server. Dagens lokaler og utstyr kan ikke benyttes til ny produksjonsmetode. Det ble høsten 2012 ervervet tomt til nytt produksjonslokale i Tømmerkrana på Gulskogen innenfor en budsjettert ramme på 10 millioner kroner. I gjeldende økonomiplan er det avsatt 80 millioner til bygging av nytt produksjonslokale. Dette inkluderer kjøkkenbygg, produksjonsutstyr samt etablering av mottakslagre i helse, sosial og omsorg. Resultatbudsjett På grunnlag av resultatutviklingen pr. 2. tertial 2013 nedjusterte styret for Drammen Kjøkken KF prognosen for årsresultat 2013 fra 2,8 til 2,1 millioner kroner. Dette tilsvarer budsjettert eieruttak i Driftsinntekter og kostnader inkl lønn for 2014 og 2015 er satt med utgangspunkt i driftskonsept for 2012 og Tall for 2016 og 2017 er satt opp i forhold til nytt driftskonsept. Disse tallene er beregnet ut fra en husleie på kr 6,0 millioner kroner pr år. Det forutsettes at foretaket kommer til enighet med helse- og omsorgstjenesten om prisene for internleveranser i Øvrige priser kan økes i samsvar med kommunal deflator med inntil 3%. Fra programområde 05 Helse og omsorg ytes et årlig tilskudd til foretakets kafeteriadrift. Tilskuddet for 2014 justeres i samsvar med kommunal deflator. Investeringer Det ble i økonomiplan avsatt 80 millioner kroner til etablering av nytt produksjonslokale. Det pågår en prosess mellom Drammen Eiendom KF, Drammen Kjøkken KF og helse- og omsorgstjenestene med sikte på å tilpasse nytt sentralkjøkken med utstyr samt nødvendig ombygging og utrustning av institusjoner og mottakssteder innenfor den 132

161 avsatte rammen. Prosjektgruppe og styringsgruppe er opprettet og jevnlige møter er avholdt. Det er fremmet en prosjektplan på ca 2 år internt i prosjektgruppen. Rådmannen forutsetter at vedtatt budsjettramme på 80 millioner til nytt produksjonslokale, produksjonsutstyr samt etablering av mottakslagre i helse, sosial og omsorg holdes Drammen Parkering KF Resultatbudsjettet Vedtatt eieruttak fra Drammen Parkering KF for 2013 er på 13,6 millioner kroner. Basert på resultatprognose pr. 2. tertial i år forventes at eieruttaket delvis må finansieres fra foretakets egenkapital. For 2014 forventer foretakets styre et positivt årsresultat på 12,6 millioner kroner. Det er da tatt hensyn til at Blichs gate p-hus forventes å gå med 4,3 millioner kroner i underskudd, noe som påvirker virksomhetens resultatmuligheter og størrelsen på eieruttaket. Drammen Parkering KF hadde ved inngangen til 2013 en egenkapital på 6,7 millioner kroner. Denne forventes noe redusert i løpet av Rådmannen foreslår at eieruttaket for 2014 opprettholdes med samme beløp som i år med 13,6 millioner kroner. Dette er 1 million kroner lavere enn forutsatt i gjeldende økonomiplan. Foreslått eieruttak tilsier at egenkapitalen vil bli ytterligere redusert i Eieruttaket foreslås oppjustert etter hvert som resultatet forventes forbedret utover i planperioden. Takstendringer i 2014 Parkeringsavgifter Parkeringsavgiftene foreslås i gjennomsnitt økt i samsvar med kommunal deflator på 3 prosent fra 1. januar Satsen for første parkeringstime i indre sone (Sone 1 Bragernes og Strømsø sentrum) og timesatsen for parkering i ytre sone (Sone 2 Ytre del av Bragernes og Strømsø) foreslås økt med 1 krone. For øvrig foreslår Drammen Parkering KF å videreføre eksisterende takster og innkrevingstider. Parkeringsavgifter takstendringer pr Sone 1 Bragernes og Strømsø sentrum (første time) Takst 2013 Påslag per Ny takst 2014 Kr. 23 Kr. 1 Kr. 24 Sone 2 Ytre del av Bragernes og Strømsø (pr. time flat sats) Kr. 18 Kr. 1 Kr

162 Bolig- og beboersoneparkering Som rådmannen varslet i 2. tertialrapport 2013, er det behov for å øke betalingssatsene for ordningen med bolig- og beboersoneparkering. Dette for å sikre at ordningen finansierer seg selv. Selvkostregnskapet viser at ordningen per i dag går med underskudd. Rådmannen foreslår at følgende satser for boligsone og beboersone innføres fra for å oppfylle bystyrets forutsetning om selvfinansiering (sak 120/08). Boligsoneparkering nye satser pr Betalingssatser Forslag til betalingssatser bil/mnd 2. bil/mnd 3. bil/mnd 1. bil/mnd 2. bil/mnd 3. bil/mnd Parkeringstillatelser for beboere 150,- 170,- 250,- 250,- 300,- 350,- Parkeringstillatelser for næringsdrivende 700,- 700,- 5- timerskort Dagskort Ukeskort 5- timerskort Dagskort Ukeskort Parkeringstillatelser for besøkende 25,- 50,- 200,- 35,- 70,- 280,- (priser er inkl. mva) Investeringsbudsjettet Foretaket varsler et investeringsbehov i 2014 på totalt 2,6 millioner kroner til kjøp og oppgradering av billettautomater, skilt og tilrettelegging for EL-bilparkering. Foretaket legger i den sammenheng til grunn at ubenyttede midler fra 2013 på 1,5 millioner kroner til oppgradering av automatparken videreføres. Rådmannen foreslår en investeringsramme for Drammen Parkering KF på 1,1 millioner kroner i I tillegg forutsettes at udisponerte investeringer fra 2013, anslagsvis 1,5 millioner kroner, rebevilges i Foretakets låneramme for 2014 settes til 1,1 millioner kroner Drammensbadet KF Resultatbudsjett Drammensbadet KF mottar i 2013 et tilskudd fra Drammen kommune på 17,0 millioner kroner. Foretakets styre har lagt fram et forslag til årsbudsjett som legger til grunn et deflatorjustert tilskudd fra Drammen kommune på 17,5 millioner kroner i Billettprisene er foreslått økt noe mer enn kommunal deflator med et påslag på cirka 4 prosent for alle priskategorier. Rådmannen støtter styrets forslag. Drammensbadet har de siste årene stabilisert besøkstallet på et høyt nivå. Det forventes ikke flere besøkende hvert år, men styret ser det som mulig å øke utnyttelsesgraden i anlegget spesielt på dagtid. Det er også et mål å øke omsetningen pr. besøk. Investeringer I 2014 er det lagt opp til en investeringsramme på 0,5 millioner kroner til oppgradering av treningssenteret samt utbedring av trapp til vannsklier, utvikling av lekeparken m.v. 134

163 5.2 Øvrige selskaper Lindum Ressurs og Gjenvinning AS Drammen kommune eier 100 prosent av aksjene i Lindum AS. Det er i år mottatt 8,0 millioner kroner i utbytte i fra selskapet for regnskapsåret Revidert eierstrategi for Lindum AS ble vedtatt av bystyret i desember Denne legger opp til at selskapet som hovedregel betaler et årlig utbytte på minimum 50 prosent av årsresultatet etter skatt. Rådmannen foreslår at utbytteforventning fra Lindum AS i den kommende fireårsperioden oppjusteres til 10 millioner kroner pr. år. Det legges da til grunn at selskapet vil oppnå et resultat på minimum 20 millioner kroner pr. år. Sett i forhold til selskapets resultat de senere år vurderes dette som en moderat utbytteforventning. Energiselskapet Buskerud AS Drammen kommune eier 50 prosent av aksjene i Energiselskapet Buskerud AS, og har i inneværende år mottatt 54 millioner kroner i utbytte fra selskapet for regnskapsåret I gjeldende økonomiplan er årlig utbytte budsjettert med 40 millioner kroner, og rådmannen har foreløpig valgt å videreføre forventet utbytte med samme beløp i planperioden. Drammen Kino AS Drammen Kino AS ble stiftet i Drammen kommune eier 33,3 prosent av aksjene i selskapet, mens resterende aksjer eies av Egmont AS. Selskapet har over flere år oppnådd gode resultater, men kan i henhold til gjeldende vedtekter ikke selskapet utbetale utbytte til eierne. Det har over lengre tid vært jobbet med sikte på å endre vedtektene, slik at selskapet skal kunne utbetale utbytte til sine eiere. Basert på de senere års resultater legger rådmannen i økonomiplan til grunn en forventning om et årlig utbytte i størrelse 1 million kroner. Forutsetningene for fastsettelse av årlig utbytte må avklares i samråd med den andre eieren. Drammen Scener AS Drammen kommune eier 100 prosent av aksjene i Drammen Scener AS. Selskapet står for driften av Drammens Teater og Union Scene. Drammen Scener AS mottar driftstilskudd fra Drammen Kommune, som for 2013 utgjør kroner Tilskuddet for 2014 korrigeres med kommunal deflator på 3,0 prosent, og foreslås etter dette satt til kroner I tillegg dekker kommunen husleiekostnader for Drammen Scener AS med om lag 8,5 millioner kroner pr. år. Legevakta i Drammensregionen IKS I forbindelse med flytting av Legevakta til nye lokaler tidligere år oppsto behov for finansiering av nytt inventar og medisinsk utstyr. I dagens selskapsavtale gis representantskapet kun adgang til å ta opp lån til likviditetsformål. For å sikre en langsiktig finansiering har representantskapet foreslått at selskapsavtalen endres slik at selskapet også skal ha mulighet til å kunne ta opp inntil 4 millioner kroner i lån til kapitalformål. Rådmannen slutter seg til den foreslåtte endringen i selskapsavtalen. Forslag til justert selskapsavtale fremgår av vedlegg

164 Del 6 Menneskelige ressurser For å tilby kommunens medarbeidere en god, helsefremmende og meningsfull arbeidsplass satses det på kompetanse, ledelse, arbeidskultur og rekruttering (KLARstrategien). I 2014 skal fokus på arbeidskultur fremme arbeidsmåter og samarbeid som gir god måloppnåelse og attraktive arbeidsplasser. Det settes totalt av 26 millioner kroner for å kunne tilby omfattende medarbeideropplæring innen de store områdene. Inkluderende arbeidsplass Målet i 2013 var å redusere sykefraværet med 0,5 prosentpoeng. Sykefraværet er redusert de tre første kvartalene i Målet for 2014 er fortsatt reduksjon av sykefraværet og fokus på nærvær. Særlig viktig er det å redusere fraværet i virksomheter hvor det er høyt sykefravær. Derfor fastsettes konkrete mål for hver enkelt virksomhet og foretak hvert år. Rådmannen forventer at det vil bli foretatt en betydelig avbyråkratisering av regelverket for rapportering til NAV knyttet til oppfølging av sykemeldte arbeidstakere. Avgangsalderen har økt i tråd med målene. Det er viktig at den utviklingen fortsetter. Samarbeid med tillitsvalgte og vernetjenesten Godt samarbeid er vesentlig, og det drøftes løpende hvordan samarbeidet kan forbedres både sentralt og lokalt. Arbeidsgiver har fokus på å sikre tillitsvalgte og vernetjenesten gode arbeidsvilkår, samt god opplæring av ledere i alle forhold som berører medbestemmelse. Arbeidsgiverpolitikk Arbeidsgiverpolitikken skal bidra til å realisere kommunens mål. For å sikre riktig og nok kompetanse nå og i fremtiden er Drammen kommune en attraktiv, inkluderende og helsefremmende arbeidsplass. De vedtatte satsingsområdene i den reviderte arbeidsgiverpolitikken er: Kompetanse Ledelse Arbeidskultur Rekruttering Kompetanse Målet er at alle medarbeidere skal være del av den fremtidige kompetanseutviklingen. I 2014 legges det opp til å tilby omfattende medarbeideropplæring, og det er i budsjettet satt av 26 millioner kroner som er øremerket ulike kompetansehevende tiltak innen de store områdene. I tillegg til dette planlegger den enkelte virksomhet kompetanseheving for sine ansatte som en del av sin virksomhetsplanlegging. Tilbud om etter- og videreutdanning for alle ansatte i de store områdene videreføres i 2014 gjennom Norges beste skole, Norges beste barnehage og Skap gode dager. I tillegg videreføres lederskolen og introduksjonsdag for nyansatte. I Norges beste skole fortsetter satsingen på kompetanseheving av lærerne. Det arrangeres også en årlig kick off for alle skolens 985 ansatte, og det tilbys ulike kompetansehevende tiltak 136

165 med omfattende aktivitet knyttet til blant annet åpne kurs og nettverkssamlinger for ulike grupper. Prosjektet Norges beste barnehage er et utviklingsprosjekt for både kommunale og private barnehager i Drammen. Basen har blant annet startet opp en medarbeiderskole hvor det tilbys 360 plasser til pedagogiske medarbeidere og fagspesifikke kurs for alle medarbeidere. I planperioden vil det blant annet bli arbeidet med sosial kompetanse og en fortsatt utvikling av personalets kompetanse. Utviklingsenheten, Skap gode dager, skal bidra til kompetanseutvikling for ansatte innen helse og sosial. Målet er å ha tilbud rettet mot alle ansatte på alle nivå. Det vil blant annet bli fokusert særskilt på tiltak rettet mot hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi. Oversikt over aktivitetsnivå: Område Kort om innhold Budsjett Mill kr Norges beste skole Norges beste barnehage Skap gode dager Lederskolen Kick off for alle ansatte, skoleledermøter for rektorer og avdelingsledere, skolelederseminar, nettverkssamlinger, forum, åpne kurs og pedagogiske middager Samling for alle ansatte, medarbeiderskole, lederopplæring, styrersamlinger, kurs, foredrag og nettverkssamlinger Kurs i ulike fagområder og andre kompetansehevende tiltak og særskilt lederutvikling Samlinger for alle ledere, lederutviklingsprogram for nye ledere og talentprogram Kompetanseutvikling totalt i konsernet 26,6 Ledelse Rådmannen vil videreføre samlinger og kurs for alle lederteam, særskilt opplæring for nye ledere og talentprogram for potensielle ledere. Det vil i 2014 gjøres et tydeligere skille på lederutviklings- og opplæringstiltak. Arbeidskultur Det pågående arbeidet med å forbedre, forsterke og forandre arbeidskulturen på den enkelte arbeidsplass vil fortsette i Rekruttering For å sikre kvalitet og effektivisering av rekrutteringsprosessen i alle ledd vil nytt rekrutteringssystem bli innført i Systemet vil profesjonalisere og forenkle søkeprosessen, og søkerne vil dermed oppleve høyere grad av service. Lærlinger Rådmannen har avsluttet plan med å reorganisere lærlingarbeidet. Roller, ansvar og strategi for framtidig arbeid med lærlingordning i Drammen kommune er synliggjort. Som følge av uttreden av Kommunenes opplæringskontor i Buskerud fra , får Drammen kommune økt tilskudd fra Buskerud fylkeskommune. Rådmannen foreslår å øke antall lærekontrakter med fem lærlinger i løpet av Totalt vil Drammen kommune da ha 52 lærekontrakter i Avhengig av rekrutteringsbehovet vil rådmannen vurdere en ytterligere opptrapping ,0 6,0 9,6 1,6

166 Økonomiplan Vedlegg 1. Endringer i programområdenes driftsrammer Drammen kommunes lånefond budsjettforslag Hovedoversikter 2014 i henhold til budsjettforskriftens Drammen Eiendom KF økonomiplan Drammen Drift KF økonomiplan Drammen Kjøkken KF - økonomiplan Drammen Parkering KF - økonomiplan Drammensbadet KF - økonomiplan Kontrollutvalgets budsjettforslag Drammen Kirkelige Fellesråd budsjettforslag Drammensregionens Brannvesen IKS forslag til gebyr for feiing og fyrverkeri Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS forslag til renovasjonsgebyrer Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen forslag til justert gebyrregulativ per Legevakta i Drammensregionen IKS forslag til justert selskapsavtale

167 Vedlegg 1 Endringer i programområdenes driftsrammer (Alle tall i tusen 2014-kroner) Oppdatert etter bystyrets vedtak

168 01 - Barnehage Inntekter Fremskrevet budsjett 14/basis Budsjettekniske justeringer Deflator Prisvekst Sykelønn Rådmannens forslag Reell reduksjon i maksimalpris på foreldrebetaling Sum inntekter Utgifter Fremskrevet budsjett 14/basis Budsjettekniske justeringer Deflator Helårsvirkning kap.4 tillegg Prisvekst Kap helår Helårsvirkning kap. 4 dkp Helårsvirkning kap.3 virksomhetsledere Uttrekk over-/underskudd Rådmannens forslag Husleieøkning "nye" Strømsø barnehage Husleieøkning Kobbervik Gård Alternaive lokaler Fjellhagen barnehage Spesialpedagogiske tiltak Økt dekningsgrad Økt minstesats private barnehager - helårseffekt endring 2013 (96%) Husleie Austadgata barnehage - bortfall husleie fra Sum utgifter Sum inntekter Sum utgifter Netto ramme

169 02 - Oppvekst Inntekter Fremskrevet budsjett 14/basis Budsjettekniske justeringer Sykelønn Prisvekst Deflator Rådmannens forslag Endrede forutsetninger ressurskrevende tilskudd Sum inntekter Utgifter Fremskrevet budsjett 14/basis Budsjettekniske justeringer Sykelønn Prisvekst Lønnsvekst Helårsvirkning kap. 4 dkp Helårsvirkning kap. 4 klp Helårsvirkning kap. 4 spk Helårsvirkning kap. 4 tillegg Kap helår Uttrekk bundne midler fra Uttrekk 1. tertial Deflator Rådmannens forslag Husleieøkning - utvidelse barnebolig Økt egenandel statlige institusjoner Forsterket tilsyn barn i fosterhjem Styrking av helsestasjon og skolehelsetjeneste Bystyrets vedtak Kompensasjon ressurskrevende tiltak Kompensasjon økt egenandel ensl.mindr Økt ramme barnas stasjon Sum utgifter Sum inntekter Sum utgifter Netto ramme

170 03 - Brannvern Inntekter Fremskrevet budsjett 14/basis Budsjettekniske justeringer Deflator Prisvekst Sum inntekter Utgifter Fremskrevet budsjett 14/basis Budsjettekniske justeringer Deflator Prisvekst Rådmannens forslag Lukke avvik forebyggende avdeling DRBV Minimumsberedskap Underdekning drift Utdanning av deltidsbrannpersonell Sum utgifter Sum inntekter Sum utgifter Netto ramme

171 04 - Byutvikling Inntekter Fremskrevet budsjett 14/basis Budsjettekniske justeringer Sykelønn Prisvekst Deflator Sum inntekter Utgifter Fremskrevet budsjett 14/basis Budsjettekniske justeringer Prisvekst Helårsvirkning kap 3 virkleder Kap helår Helårsvirkning kap. 4 dkp Deflator Uttrekk bundne midler Uttrekk 1.tertial sykehuslokalisering engang Uttrekk over-/underskudd Rådmannens forslag Uttrekk styrking av planressurs Uttrekk kommuneplanens arealdel Uttrekk plansamarbeid Lierstranda-Brakerøya Sum utgifter Sum inntekter Sum utgifter Netto ramme

172 05 - Helse og omsorg Inntekter Fremskrevet budsjett 14/basis Budsjettekniske justeringer Prisvekst Deflator Sykelønn Rådmannens forslag Uttrekk frigjorte midler ved tilskudd øyeblikkelig hjelp Endrede forutsetninger ressurskrevende tilskudd Sum inntekter Utgifter Fremskrevet budsjett 14/basis Budsjettekniske justeringer Prisvekst Helårsvirkning kapittel 4 tillegg Deflator Helårsvirkning kapittel Helårsvirkning kapittel Helårsvirkning kapittel 4 klp Helårsvirkning kapittel 4 dkp Uttrekk bundne midler fra Uttrekk 1. tertial Rådmannens forslag Bofellesskap Blentenborg husleie Blenteborg 4 nye stillinger helårseffekt Omsorgsboliger demente Schwartsgate, driftsmidler og husleie Demografikostnader Utskiftning av inventar og utstyr i sykehjem og hjemmetjenesten Base ved Drammen sykehus (netto) t.o.m HiBu doktorgradstipendiat Flere brukere tilrettelagte tjenester Tjenestetilbud psykisk helse til flere brukere Styrking av budsjett sykehjem Økte behov for eksterne kjøp Tilpasning av tjenestetilbudet Bystyrets vedtak Reserve uforutsatte hendelser Sum utgifter Sum inntekter Sum utgifter Netto ramme

173 06 - Kultur Inntekter Fremskrevet budsjett 14/basis Budsjettekniske justeringer Sykelønn Prisvekst Deflator Sum inntekter Utgifter Fremskrevet budsjett 14/basis Budsjettekniske justeringer Sykelønn Prisvekst Helårsvirkning kap.3 virksomhetsledere Helårsvirkning kap. 4 tillegg Helårsvirkning kap. 4 dkp Kap helår Uttrekk mindreforbruk Uttrekk engangsmidler Uttrekk bundne midler fra Deflator Rådmannens forslag Effektivisering kulturvirksomheten Kulturskoletilbud i skole/sfo Helårseffekt - fellesrådets kapitalutgifter Et lokalt kulturløft - styrket tilrettelegging for kulturlivet Reduksjon tilskudd til religion og livssyn Bystyrets vedtak Tilleggsbevilgning SIF IFU til instruktørstøtte Sum utgifter Sum inntekter Sum utgifter Netto ramme

174 07 - Ledelse, organisering og styring Inntekter Fremskrevet budsjett 14/basis Budsjettekniske justeringer Sykelønn Prisvekst Deflator Rådmannens forslag Økte inntekter service og administrasjon Sum inntekter Utgifter Fremskrevet budsjett 14/basis Budsjettekniske justeringer Sykelønn Prisvekst Helårsvirkning kap.3 virksomhetsleder Kap helår Helårsvirkning kap. 4 dkp Deflator Uttrekk bundne midler fra Uttrekk mindreforbruk Rådmannens forslag Økte driftskostnader nytt lønns- og personalsystem Økte husleie rådhusutvikling Økte inntekter service og administrasjon Husleie - arealutvidelse byarkivet Vergemålsreformen Sum utgifter Sum inntekter Sum utgifter Netto ramme

175 08 - Miljø, kompetanse og næring Inntekter Fremskrevet budsjett 14/basis Budsjettekniske justeringer Deflator Prisvekst Sum inntekter Utgifter Fremskrevet budsjett 14/basis Budsjettekniske justeringer Deflator Prisvekst Uttrekk bundne midler Uttrekk Byen Vår Drammen Rådmannens forslag Tilskudd til Studentenes hus Sum utgifter Sum inntekter Sum utgifter Netto ramme

176 10 - Politisk styring Inntekter Fremskrevet budsjett 14/basis Budsjettekniske justeringer Prisvekst Sum inntekter Utgifter Fremskrevet budsjett 14/basis Budsjettekniske justeringer Deflator Tiltak generert fra budsjettbilag Prisvekst Uttrekk bundne midler Rådmannens forslag Avvikling av Rådet for Drammensregionen Kommune og stortingsvalg Frivillighetsarbeid Bystyrets vedtakl 17 mai komiteen. Ekstra aktivitet i forbindelse med Grunnlovsjubileet Sum utgifter Sum inntekter Sum utgifter Netto ramme

177 11 - Samferdsel og fellesarealer Inntekter Fremskrevet budsjett 14/basis Budsjettekniske justeringer Prisvekst Deflator Sum inntekter Utgifter Fremskrevet budsjett 14/basis Budsjettekniske justeringer Prisvekst Helårsvirkning kap.3 virkleder Helårsvirkning kap Helårsvirkning kap. 4 dkp Uttrekk budne midler Uttrekk over/underskudd Uttrekk 1. tertial Deflator Rådmannens forslag Driftsutgifter ny infrastruktur Bystyrets vedtak Økt ramme til veivedlikehold Full utbetaling av refusjon hallleie unge brukere Sum utgifter Sum inntekter Sum utgifter Netto ramme

178 12 - Grunnskoleopplæring Inntekter Fremskrevet budsjett 14/basis Budsjettekniske justeringer Deflator Prisvekst Sykelønn Sum inntekter Utgifter Fremskrevet budsjett 14/basis Budsjettekniske justeringer Deflator Prisvekst Helårsvirkning kap. 4 dkp Helårsvirkning kap. 4 tillegg Helårsvirkning kap. 4 spk Helårsvirkning kap. 3 virksomhetsledere Utrekk bundne midler fra Uttrekk mermindreforbruk Rådmannens forslag Elevtallsvekst/elever med spesielle behov Videre opptrapping valgfag u-trinnet, 9.klasse Videre opptrapping valgfag u-trinnet, 10.klasse Økte husleier skolebygg Prosjekt leksehjelp Brandengen skole Forsering fag videregående skole Rammekorreksjon Bystyrets vedtak Prosjekt leksehjelp Marienlyst skole Sum utgifter Sum inntekter Sum utgifter Netto ramme

179 13 - Sosiale tjenester Inntekter Fremskrevet budsjett 14/basis Budsjettekniske justeringer Sykelønn Prisvekst Deflator Sum inntekter Utgifter Fremskrevet budsjett 14/basis Budsjettekniske justeringer Helårsvirkning kap. 4 dkp Sykelønn Prisjustering Helårsvirkning kap.4 klp Helårsvirkning kap.3 virksomhetsledere Helårsvirkning kap. 4 tillegg Helårsvirkning kap.4 spk Kap helår Lønnsvekst Uttrekk over-/underskudd Uttrekk 1. tertial rammestyrking engang Uttrekk bundne midler Deflator Rådmannens forslag Boligsosialt arbeid Kostnader ved økt mottak av flyktninger Boligtilskudd nye boliger LAV LAR videreføring av tilbud Kjøp av korttidsplasser til rusavhengige Tilpasning av tjenestetilbudet Bystyrets vedtak Betzy Krisesenter, utvidet støtte Sum utgifter Sum inntekter Sum utgifter Netto ramme

180 14 - Vann og avløp Inntekter Fremskrevet budsjett 14/basis Budsjettekniske justeringer Prisvekst Sykelønn Deflator Rådmannens forslag Gebyrinntekter vann Gebyrinntekter avløp Sum inntekter Utgifter Fremskrevet budsjett 14/basis Budsjettekniske justeringer Prisvekst Kap helår Helårsvirkning kap. 4 dkp Deflator Helårsvirkning kap.3 virksomhetsledere Rådmannens forslag Kjøp av vann fra Glitrevannverket Arbeid etter vannforskriften Sum utgifter Sum inntekter Sum utgifter Netto ramme

181 Vedlegg 2 Drammen kommunes lånefond Budsjett Oppdatert etter bystyrets vedtak

182 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen Eiendom KF som kommunalt foretak. Ved fastsettelse av åpningsbalansen for Drammen Eiendom KF, ble en vesentlig del av Bykassens gjeld per henført til foretaket. Lånefondets oppgave er å forestå felles opptak og betjening av langsiktige lån knyttet til Drammen Bykasse samt de kommunale foretakene, dvs. enheter som hører inn under Drammen kommune som juridisk enhet. Lånefondet fungerer derfor som en internbank ved finansiering av kommunens investeringer. Styring og koordinering av kommunens samlede lånebehov gjennom et slikt lånefond gir lavere finansieringskostnader for kommunen samlet sett. Låneporteføljen inneholder alle lån fra långivere, med unntak av startlånene i Husbanken. Renteforutsetninger De kortsiktige rentene har vært synkende gjennom 2013 og har holdt seg på et svært lavt nivå. Pr. utgangen av oktober i år er gjennomsnittet for 3 måneders NIBOR på 1,77 prosent. For september og oktober er gjennomsnittsrenten på 1,70 prosent, og de seneste ukene har 3 måneders NIBOR ligget rundt 1,69 prosent. På Norges Banks rentemøte 24. oktober i år ble det besluttet å holde styringsrenten uendret på 1,5 prosent, og det signaliseres også at det forventes at rentene vil holde seg lave i På dette grunnlag har rådmannen valgt å legge til grunn en lavere budsjettrente i planperioden enn hva som var lagt til grunn i gjeldende økonomiplan. For 2014 er det lagt til grunn et gjennomsnitt for 3 måneders NIBOR på 2,0 prosent. Ut fra de marginpåslag markedet for tiden krever tilsvarer dette en forventet lånerente på 2,45 prosent for lån med kortsiktige vilkår. Det innebærer at budsjettforutsetningene tar høyde for en viss økning i rentenivået i løpet av Utover i planperioden er det stor usikkerhet knyttet til renteutviklingen, ikke minst i forhold til utviklingen i internasjonal økonomi. Basert på de foreliggende signaler legger rådmannen til grunn at rentenivået vil holde seg lavt i hele perioden, men med en gradvis stigende kurve. For årene er budsjettforslaget basert på at 3 måneders NIBOR ligger i intervallet 2,19 til 2,84 prosent. Internrenten for Lånefondets utlån til Drammen bykasse og de kommunale foretakene er for hele perioden forutsatt videreført med dagens nivå på 3,5 prosent. For å unngå for store svingninger er det forutsatt at internrenten over tid skal tilsvare rentenivået for lån med 3-5 års sikring. Også byggelånsrenten som belastes kommunale investeringsprosjekter videreføres med 3,5 prosent i planperioden. Lånefondets gjeld Lånefondet fungerer som en internbank for kommunen, og står for alt innlån til bykassen og de kommunale foretakene. Låneopptak gjøres når det er behov for finansiering av vedtatte investeringer. Lånefondets lånegjeld er stipulert til millioner kroner pr. utgangen av Dette er i tråd med forutsetningen i gjeldende økonomiplan. Lånefondets resultatbudsjett for perioden er basert på de omtalte renteforutsetninger samt de lånerammer som fremgår av forslaget til investeringsbudsjett i del 1

183 4. Blant annet som følge av befolkningsveksten er det nødvendig å gjennomføre betydelige investeringer innenfor de tunge tjenesteområdene barnehage, skole og helse og omsorg de nærmeste årene.. Til tross for at rådmannen legger opp til en egenfinansiering av bykassens investeringer med 284,2 millioner kroner i planperioden innebærer dette en fortsatt vekst i kommunens lånegjeld. Per utgangen av 2014 er den samlede lånegjelden anslått å øke til millioner kroner, mens det anslås en lånegjeld på om lag millioner kroner ved utgangen av Til tross for at lånegjelden fortsatt vil vokse er det grunn til å understreke at den vokser med en lavere vekstrate enn forutsatt i gjeldende økonomiplan. Lånefondets langsiktige lånegjeld, anslag utgangen av 2013 og budsjettforslag Lånefondets lånegjeld lånegjeld Langsiktig gjeld i Lånefondet Utviklingen i Drammen kommunes lånegjeld Rentefølsomhet i låneporteføljen Med en høy gjeld er kommunen sårbar for økninger i renten. I henhold til finansreglementet skal gjeldsporteføljen til en hver tid ha en rentesikring i intervallet prosent. Blant annet som følge av forholdsvis lave langsiktige renter har rådmannen valgt å øke graden av rentesikring det siste året, og per utgangen av 2013 er det anslått en fordeling av lånegjelden med 49 prosent på kortsiktig rente og 51 prosent med rentebinding. Anslag andel lånegjeld med fast og flytende rente per utgangen av 2013 Flytende rente Rentesikring 51 % 49 % 2

184 Rentesikring gir mer forutsigbare fremtidige renteutgifter, men har samtidig en kostnad i form av høyere rente enn de flytende (kortsiktige) rentene. I tillegg til den direkte rentesikringen av låneporteføljen må det også tas hensyn til at kommunen har renteavhengige inntekter som reduserer den reelle rentefølsomheten. Dette gjelder for eksempel kommunens utlån til Energiselskapet Buskerud AS, Lindum AS og Drammen kommunale pensjonskasse. I tillegg er en betydelig del av låneporteføljen knyttet opp til investeringer innenfor vann- og avløpsområdet som er gebyrfinansiert. Kommunen mottar dessuten kompensasjonstilskudd fra Husbanken knyttet til investeringer i omsorgsboliger og sykehjem, skolebygg og kirker, som baseres på Husbankens flytende rente. Tabellen nedenfor illustrerer kommunens rentefølsomhet når det også tas hensyn til disse forholdene. Basert på anslag per utgangen av 2013 viser tabellen at kommunen har millioner kroner i rentebaserte inntekter. Når dette ses i sammenheng med den direkte rentesikringen er det om lag 340 millioner kroner av kommunens samlede låneportefølje som mangler rentesikring eller ikke motsvares av rentebaserte inntekter. Dette innebærer at en renteøkning på 1 prosentpoeng på kort sikt vil gi merutgifter på om lag 3,4 millioner kroner per år. Rentefølsomhet i Drammen kommunes låneportefølje anslag pr Grunnlag Mill. kr Rentesikret andel 51% Flytende rente 49% Lånegjeld Rentebasert innt.grunnlag Utlån mv. 515 Vann og avløp (selvkost) Kompensasjonstilskudd 483 Sum - renteinnt.grunnlag Lånegjeld uten sikring Mill. kr Gjeld flytende rente Gr.lag rentefølsomme innt Usikret del av gjelden 341 3

185 Lånefondets resultatbudsjett Renteutgiftene er beregnet ut fra dagens låneportefølje, justert for planlagte låneopptak resten av året, samt rådmannens forslag til lånerammer i økonomiplanperioden I 2014 er lånefondets renteutgifter beregnet til 170,5 millioner kroner. Utover i planperioden stiger renteutgiftene, både som følge av økt lånegjeld og stigende rentenivå. I løpet av perioden øker renteutgiftene med om lag 35,2 millioner kroner. I samme periode øker avdragsutgiftene med rett over 23 millioner kroner, fra 162,3 millioner kroner i 2014 til 185,5 millioner kroner i Avdragene er som i gjeldende økonomiplan basert på en nedbetalingstid på 30 år. Lånefondets inntekter er som nevnt basert på en rente på interne utlån på 3,5 prosent. I 2014 viser resultatbudsjettet for Lånefondet et positivt kontantresultat (overskudd) på 8,9 millioner kroner. Forklaringen på overskuddet er lavere rente på innlån enn utlån. Gjennomsnittsrenten for Lånefondets lån med rentesikring er for 2014 beregnet til 4,3 prosent, og med en flytende budsjettrente på 2,45 prosent blir vektet gjennomsnittsrente for låneporteføljen på 3,37 prosent. Som følge av stigende budsjettrente utover i perioden snur Lånefondets kontantresultat til underskudd fra og med I henhold til gjeldende regnskapsforskrift skal både over- eller underskudd i Lånefondet tilbakeføres bykassens driftsregnskap. Lånefondets kontantresultat Mill. kroner Renteinntekter 165,6 181,7 190,8 196,3 202,4 Avdragsinntekter 152,8 160,0 173,3 177,7 183,7 Sum rente og avdragsinntekter 318,4 341,8 364,1 374,0 386,2 Renteutgifter 157,1 170,5 181,1 191,3 205,7 Avdragsutgifter 152,8 162,3 175,1 179,4 185,5 Sum renter og avdragsutgifter 309,9 332,9 356,2 370,7 391,2 Kontantresultat lånefondet 8,5 8,9 7,9 3,3-5,0 Budsjettert lånebehov/utlån i Lånefondet Forslag til investeringsbudsjett for Drammen Bykasse, Drammen Eiendom KF og øvrige kommunale i perioden er som følger: Finansieringsramme/utlån fra Lånefondet Investeringsforslag Drammen Eiendom KF Drammen bykasse Låneramme Drammen Drift KF Låneramme Drammen Parkering KF Låneramme Drammensbadet KF Sum

186 I tabellen nedenfor, fremkommer Lånefondets samlede finansieringsbehov i planperioden Finansieringsbehov i Lånefondet MNOK Drammen Eiendom KF Gjeld per 1/ , , , , ,7 Ny finansiering 503,8 355,7 155,8 238,4 220,1 Beregnet avdrag 74,2 84,8 93,6 95,7 100,4 Gjeld per 31/ , , , , ,3 Gjeld eksterne leieforhold pr. 1/1 260,1 251,4 242,9 234,8 227,0 Beregnet avdrag 8,7 8,5 8,1 7,8 7,6 Gjeld per 31/12 251,4 242,9 234,8 227,0 219,4 Byggelån - Drammen Eiendom KF Gjeld per 1/1-126,4 101,3 101,3 101,3 Ny finansiering Beregnet avdrag 0,0 25 Gjeld per 31/12 126,4 101,4 101,3 101,3 101,3 Bykassen/VA-sektoren Gjeld per 1/ , , , , ,0 Ny finansiering 238,0 209,0 146,9 121,3 123,8 Beregnet avdrag 67,3 64,9 69,6 72,2 73,7 Gjeld per 31/ , , , , ,0 Renovasjonsselskapet Buskerud IKS Gjeld per 1/1 Ny finansiering Beregnet avdrag Gjeld per 31/12 Drammen Drift KF Gjeld per 1/1 5,6 5,0 6,4 5,3 4,18 Ny finansiering - 2,5 - - Beregnet avdrag 0,6 1,1 1,1 1,1 1,1 Gjeld per 31/12 5,0 6,4 5,3 4,2 3,1 Drammen Parkering KF Gjeld per 1/1 1,4 2,9 3,6 3,1 2,6 Ny finansiering 1,7 1,1 - - Beregnet avdrag 0,2 0,4 0,5 0,5 0,5 Gjeld per 31/12 2,9 3,6 3,1 2,6 2,1 Drammensbadet KF Gjeld per 1/1 3,2 3,4 3,5 3,2 2,8 Ny finansiering 0,5 0,5 - - Beregnet avdrag 0,3 0,3 0,4 0,4 0,4 Gjeld per 31/12 3,4 3,5 3,2 2,8 2,4 Drammen Kjøkken KF Gjeld per 1/1 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 Ny finansiering Beregnet avdrag 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Gjeld per 31/12 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 Total gjeld lånefondet 4 869, , , , ,8 5

187 Detaljert resultatbudsjett for Lånefondet Resultatbudsjett for Drammen kommunes lånefond MNOK Inntekter Avdragsinntekter fra: Bykassen 64,9 69,6 72,1 73,7 Drammen Eiendom KF 84,8 93,6 95,7 100,4 Drammen Eiendom KF- eksterne leier 8,5 8,1 7,8 7,6 Drammen Drift 1,1 1,1 1,1 1,1 Drammen Parkering 0,4 0,5 0,5 0,5 Renovasjonsselskapet Drammen Kjøkken KF 0,1 0,1 0,1 0,1 Drammensbadet KF 0,3 0,4 0,4 0,4 160,0 173,3 177,7 183,7 Renteinntekter fra: Bykassen 70,5 74,4 76,6 78,3 Drammen Eiendom KF 93,5 99,4 102,9 107,5 Drammen Eiendom KF- eksterne leier 14,8 14,3 13,9 13,4 Drammen Eiendom KF - byggelån 2,4 2,3 2,5 2,9 Drammen Drift 0,2 0,2 0,2 0,1 Drammen Parkering 0,1 0,1 0,1 0,1 Renovasjonsselskapet Drammen Kjøkken KF 0,0 0,0 0,0 0,0 Drammensbadet KF 0,1 0,1 0,1 0,1 181,7 190,8 196,3 202,4 Lånefondet: Inntekter totalt 341,8 364,1 374,0 386,2 Utgifter Avdragsutgifter Beregnet etter minsteavdragsforskriften 162,3 175,1 179,4 185,46 Renteutgift Til eksterne långivere 170,5 181,1 191,3 205,7 Lånefondet: Utgifter totalt 332,9 356,2 370,7 391,2 Resultat Lånefondet (- er underskudd) 8,90 7,93 3,34-4,97 6

188 Vedlegg 3 Hovedoversikter i hht. budsjettforskriftens 12 Oppdatert etter bystyrets vedtak Budsjettskjema 1A og 1B Budsjettskjema 2A og 2B Budsjettskjema 3 Budsjettskjema 4

189 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Opprinnelig budsjett 2013 Regnskap 2012 Tall i 1000 kroner FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger FORDELING Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig merforbruk (+) / mindreforbruk (-)

190 Budsjettskjema 1B Driftsbudsjettet fordelt pr. programområde Tall i 1000 kroner Budsjett 2014 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Nto. driftsutgifter pr. programområde 01 Barnehage Oppvekst Brannvern Byutvikling Helse og omsorg Kultur Ledelse, organisering og styring Miljø, kompetanse og næring Politisk styring Samferdsel og fellesarealer Grunnskoleopplæring Sosiale tjenester Vann og avløp Fellesutgifter/ufordelt Sentrale inntekter Overføringer kommunale bedrifter Finansielle poster Årsoppgjørsdisposisjoner /BRIS/Drammensregionen Sum fordelt på programområder

191 Budsjettskjema 2A Investeringsbudsjettet Tall i 1000 kroner Budsjett 2014 Budsjett 2013 Regnskap 2012 FINANSIERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Momskompensasjon investeringer Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket / Udisponert Budsjettskjema 2B Investeringsbudsjett fordelt pr. programområde Tall i 1000 kroner Budsjett 2014 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Investeringer i anleggsmidler P 01 Barnehager P 02 Oppvekst P 03 Brannvern P 04 Byutvikling P 05 Helse og omsorg P 06 Kultur P 07 Ledelse, organisering og styring P 08 Kompetanse, markesføring, næring P 09 Pleie og omsorg P 10 Politisk styring P 11 Samferdsel og fellesarealer P 12 Grunnskoleopplæring P 13 Sosiale tjenester P 14 Vann og avløp P 16 Sentrale inntekter P 18 Finansielle poster P20 Interkommunalt samarbeid Sum fordelt på programområder

192 Budsjettvedlegg 3 Økonomisk oversikt - Drift Opprinnelig budsjett 2014 Opprinnelig budsjett 2013 Regnskap 2012 Tall i 1000 kroner DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjensteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat BRUK AV AVSETNINGER Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserven Sum bruk av avsetninger AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk

193 Budsjettvedlegg 4 Økonomisk oversikt - Investering Opprinnelig budsjett 2014 Opprinnelig budsjett 2013 Regnskap 2012 Tall i 1000 kroner INNTEKTER Salg driftsmidler og fast eiendom 0 0 Andre salgsinntekter Momskompensasjon investeringer Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer 0 0 Andre overføringer 0 0 Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter UTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjenesteproduksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne fond Dekning merutgifter 0 0 Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån 0 0 Overført fra driftsbudsjettet Bruk av disposisjonsfond 0 0 Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserven 0 0 Sum finansiering Udekket / Udisponert 0 0 0

194 Vedlegg 4 Drammen Eiendom KF Økonomiplan

195 Drammen Eiendom KF ØKONOMIPLAN Styrebehandlet 30. september 2013

196 Drammen Eiendom KF Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING ØKONOMI DRIFTSBUDSJETT Husleie eksisterende leieforhold Leie fra nye investeringer Leieinntekter fra Bolig Tilskudd Andre inntekter DRIFTSKOSTNADER Lønnsutgifter Administrasjonskostnader Innleie av boliger og annen eiendom Salg renholdstjenester Eiendomsdrift Vedlikehold Renteinntekter Rentekostnader Avskrivninger Avdrag Eieruttak Energikostnader Driftsbudsjett INVESTERINGSBUDSJETT BYGGKOSTNADSINDEKS FINANSIERING Salg av eiendom Mva- kompensasjon OPPGRADERING AV BYGNINGSMASSEN BARNEHAGE Oppgradering bygningsmassen Etablering av nye barnehageplasser Fjell, erstatningsbarnehage (Fjell 2020) OPPVEKST Utvidelse av barnebolig HELSE OG OMSORG Oppgradering bygningsmassen Etablering av Drammen Helsehus KULTUR- FRITID Oppgradering bygningsmassen Garderobebygg Gulskogen idrettspark LEDELSE ORGANISASJON OG STYRING Oppgradering bygningsmassen Rådhuset, oppgradering servicetorg Engene 1 - Oppgradering kr. 3,0 mill. pr. år UNDERVISNING Åskollen skole (formalisering av tidligere beslutning) Frydenhaug skole (formalisering av tidligere beslutning) Konnerud skole, oppgradering fase Konnerud skole Nybygg Kjøsterud skole, oppgr. administrasjon og arealer nye mottaksklasser Oppgradering bygningsmassen kr. 16,0 mill Avsetning utbygging og rehabilitering av skoler og flerbrukshaller SOSIALE TJENESTER Økonomiplan Side 2 av 16

197 Drammen Eiendom KF Oppgradering bygningsmassen Kjøp av boliger for sosialt vanskeligstilte Christian Bloms gate boligprosjekt TEKNISK OPPGRADERING Ufordelt ramme til teknisk oppgradering kr. 5,0 mill Fornybar energi - Konvertering av oljekjeler UTVIKLING AV EIENDOM Generell investeringsramme Drammen Kjøkken KF - Nytt kjøkken (formalisering av tidl. bevilgning) Buskerudveien 17, oppgrad. kontor Glitrevannverket IKS Bevilgninger 2013 som ble overført til Investeringsbudsjett / oversikt Økonomiplan Side 3 av 16

198 Drammen Eiendom KF 1 Innledning De ytre rammebetingelsene for Drammen Eiendom KF og forventninger fra eier er i hovedsak på linje med det som gjelder for inneværende år. 2 Økonomi 2.1 DRIFTSBUDSJETT Husleie eksisterende leieforhold Husleieinntekten fra de kommunale leieinntektene justeres med 3 % som tilsvarer endringene i KPI fra til Dette gjelder både leieforhold i våre egne bygg og innleie-/fremleieforhold. Øvrige inntekter fra boliger og andre private leieforhold følger kontrakt, men har i all hovedsak også KPI-justering Leie fra nye investeringer Nye leieforhold baseres på en kalkulasjonsrente på 3,5 % og avskrivninger tilpasset investeringens økonomiske levetid, normalt på 2,5 % (40 år) på nye komplette bygg. Der hvor levetiden er lavere, f.eks. mye teknisk utstyr, øker avskrivningssatsen tilsvarende. I tillegg beregnes FDV (forvaltning, drift og vedlikeholdskostnad) på kr. 300 kr. pr. m². Ved innleie på vegne av kommunen beregner ikke DEKF noe påslag i leiesummen. For å dekke kostnadene knyttet til slik innleie beregnes et forvaltningshonorar på 1,0 % av leiebeløpet, begrenset oppad til kr ,- pr. leieforhold Leieinntekter fra Bolig Kostnadsdekkende husleie ble innført fra Dette innbar en økning av husleie på kommunale boliger med gjennomsnittlig 28 %. Kostnadsdekkende husleie beregnes ut fra at alle kostnader til eiendomsmasen skal dekkes. Nye husleier innføres gradvis og det er beregnet at merinntektene som følge av innføring av kostnadsdekkende husleie fra boliger vil øke med ca. kr. 9,0 mill. i Kostnadsdekkende husleie er forutsatt både å gi midler til dekning av økt behov for økonomisk sosialhjelp og til vedlikehold som sikrer god bygningsmessig standard. DEKF legger til grunn at hoveddelen av husleieøkningen i 2014 som følge av ny beregningsmodell blir overført eier gjennom økt eieruttak i Økt vedlikeholdsinnsats fases gradvis inn ved rullering av økonomiplanen, dog foreslås det at av inntektsøkningen på kr. 9,0 mill. som følgene av kostnadsdekkende husleie i 2014 går kr. 2,0 mill. til styrking av vedlikehold, og kr. 7,0 mill. overføres eier gjennom eieruttak. Kostnadsdekkende husleie beregnes ut fra at alle kostnader til kapital, forvaltning, drift og vedlikehold av boligene skal dekkes inn. Kapitalkostnader beregnes ut fra at verdiene i boligmassen skal ha en avkastning lik statsobligasjonsrenter med tillegg av 2 %. Det legges til grunn at husleier på nye leieforhold blir justert i samsvar med dette i Løpende leieforhold vil bli justert med konsumprisindeksen på ca. 3 % Tilskudd DEKF mottar tilskudd både fra Drammen kommune og staten. Fra Drammen kommune mottas boligtilskudd kr. 5,0 mill. Dette reduseres etter hvert som kostnadsdekkende husleie på de enkelte boligene innfases. For forvaltning og drift av presteboliger får DEKF ca. kr. 1,0 mill. i tilskudd fra bispedømmet, samt et kapitaltilskudd fra Drammen Økonomiplan Side 4 av 16

199 Drammen Eiendom KF kommune på kr. 0,3 mill. Utbedringstilskudd til boliger for vanskeligstilte fra Husbanken er redusert til kr. 0,- da vi er meddelt at vi ikke lenger er berettiget tilskuddet Andre inntekter Andre inntekter består hovedsaklig av inntekter fra byggherrefunksjonen med kr. 5,0 mill. og av salg av energi fra energisentralene på Marienlyst og Landfalløya med kr. 5,6 mill. 2.2 Driftskostnader Lønnsutgifter Lønnskostnadene budsjetteres med kr. 27,4 mill. I dette er inkludert en forventet generell lønnsvekst på 5,0 % i forhold til regulert lønnsnivå i 2013, samt styrking av organisasjonen med 1 årsverk i Administrasjonskostnader. Administrasjonskostnadene holdes på nåværende nivå justert for KPI Innleie av boliger og annen eiendom På vegne av kommunen leier DEKF inn en rekke eiendommer fra private utleiere som fremleies til kommunens virksomheter. Kostnadene må sees i sammenheng med leieinntektene. DEKF har begrenset risiko knyttet til disse fremleieforholdene, da innleiearealene i all vesentlighet er fremleiet med tilsvarende avtalevilkår til kommune og stat (NAV). DEKF beregner et forvaltningshonorar på 1,0 %, maks ,- av leiebeløpet Salg renholdstjenester. DEKF har ansvar for innkjøp av renhold i Drammen kommune. Renholdet er nå fordelt på en privat leverandør, på til sammen tre kontrakter. De siste anbudskonkurransene på renhold har gitt reduserte priser. Dette innebærer at vi selv om vi forventer en økning i prisene fra leverandørene på ca. 4 % i 2014, så vil DEKF ikke øke prisene ut til virksomhetene, utover det som følger av økte og nye arealer. DEKF kjøper inn renhold på vegne av kommunen for ca. kr. 36,7 mill. og budsjetterer med en margin mellom innkjøp og utfakturert salg på ca. kr. 1,1 mill. for å dekke kostnadene knyttet til gjennomføring og oppfølging av innkjøp og leverandører, samt usikkerhet knyttet til konkurranseutsetting av en av kontraktene Eiendomsdrift Det foreslås en økning av kostnader til eiendomsdrift med kr. 1,0 mill. utover prisveksten. Dette skyldes hovedsaklig ferdigstilling av nye byggeprosjekter som genererer både nye inntekter og kostnader til drift, og at det har vært et volum og en kostnadsutvikling utover prisveksten på blant annet energi, offentlige avgifter, mv Vedlikehold Vedlikehold av bygningsmassen forelås også økt med kr. 2,5 mill. i forhold til 2013 med tillegg av en forventet prisvekst kr. 1,2 mill. til kr. 30,1 mill Renteinntekter Det budsjetteres med renteinntekter på kr. 2,7 mill. i Rentekostnader DEKF opptar lån via kommunens lånefond. Renter og avdrag er beregnet ut fra beregnet gjeld pr , fratrukket avdrag gjennom året. Som følge av nye låneopptak vil rente Økonomiplan Side 5 av 16

200 Drammen Eiendom KF kostnadene øke med kr.10,1 mill. i forhold til prognose for 2014 slik at rentekostnadene blir på i alt kr. 110,7 mill Avskrivninger DEKF fører regnskap etter regnskapslovens prinsipper, og avskriver eiendelene lineært i henhold til forskrifter for kommunale foretak. Dette innebærer at bygningsmassen avskrives med 2,5 %, det vil si en levetid på 40 år. For 2014 er avskrivningene beregnet til kr. 95,4 mill., en økning på ca. kr. 9,7 mill. fra 2013 som skyldes nye ferdigstilte prosjekter Avdrag DEKF tar opp lån i kommunens lånefond som på sin side låner inn fra banker og kredittinstitusjoner. Lånefondet og dermed DEKF følger kommunelovens bestemmelser om minimumsavdrag på lån. I dette ligger at lånenes gjenværende løpetid ikke kan overstige gjenværende levetid på kommunens samlede eiendeler. DEKF beregner å nedbetale lån basert på en levetid på eiendelene på ca. 30 år, noe som innebærer beregnede avdrag på omkring kr. 93,0 mill. i Eieruttak Drammen kommune henter ut avkastning fra DEKF gjennom årlige eieruttak. Eieruttak kan sammenliknes med utbytte i et aksjeselskap. Eieruttaket er i 2014 budsjettert til kr. 45,5 mill., som består av samme nivå som i 2013 på kr. 38,5 mill. med tillegg av kr. 7,0 mill. fra økte husleier på boligområdet Energikostnader DEKF er faglig ansvarlig for innkjøp av elektrisk kraft til Drammen kommune. Kostnadene fordeles på den enkelte virksomhet etter forbruk. Det har vært diskutert om grensesnittet mellom DEKF og virksomhetene bør endres med hensyn til ansvar for risiko for volum og prisendringer. Det anbefales at nåværende ordning videreføres. En oppnår med denne løsningen at insitamenter til energisparende adferd fortsatt ligger i virksomhetene. DEKF har på vegne av Drammen kommune avtale om kraftforvaltning fra leverandøren LOS AS. Avtalen omfatter finansiell sikring, risikostyring, rådgiving og administrative tjenester, samt fysisk leveranse, avregning og rapportering av elektrisk kraft. Strategien er å utnytte svingninger i kraftmarkedet, men samtidig å prissikre neste års budsjett for å sikre forutsigbarhet. Pr. dato er 79 % av volumet i 2014 prissikret. Det utarbeides et eget notat om priser på energi for 2014 i løpet av september. Kraft prisen er forventet å stige med ca 2 øre/kwh og nettleien ca 6 øre/kwh. Nettleien er dermed tilbake på 2012 nivå, etter at lovverket som regulerer nettselskapenes lønnsomhet til å bygge opp fond for fremtidige investeringer førte til en reduksjon for Totalt utgjør dette en budsjettert kostnadsøkning fra 2013 til 2014 på ca 8 øre/kwh. Fra 64 øre/kwh til 72 øre /kwh. (12,5 %). For Drammen kommune som helhet utgjør økningen samlet ca. kr. 6 mill. på årsbasis. Det forventes pr. dato en relativt stabil prisutvikling i kraftmarkedet videre i økonomiplanperioden Økonomiplan Side 6 av 16

201 Drammen Eiendom KF Driftsbudsjett 2014 DRIFTSINNTEKTER Budsj Budsj Endring Kommunale husleieinntekter 302,8 329,4 26,5 Eksterne leieinntekter 45,6 47,1 1,4 Leieinntekt boliger 67,9 80,4 12,5 Salg renholdstjenester 36,8 37,8 1,0 Tilskudd 6,9 6,2 (0,7) Andre Inntekter 10,6 11,2 0,6 SUM DRIFTSINNTEKTER 470,6 512,1 41,5 DRIFTSUTGIFTER Lønnskostnader 26,0 27,4 1,5 Administrasjonskostnader 4,4 4,5 0,1 Innleiekostnader 108,4 113,9 5,5 Innkjøp renhold 35,3 36,7 1,4 Eiendomsdrift 47,7 49,4 1,7 Vedlikehold 26,4 30,1 3,7 Tap på fordringer 0,4 0,4 - Avskrivninger 85,6 95,4 9,7 SUM DRIFTSUTGIFTER 334,3 357,8 23,6 DRIFTSRESULTAT 136,4 154,3 17,9 Finansinntekter 2,7 2,7 0,0 Finansutgifter 100,6 110,7 10,1 SUM FINANS 97,9 108,0 10,1 RESULTAT før Eiendomssalg 38,5 46,3 7,8 Salg av eiendom 20,0 20,0 (0,0) Kostpris solgte eiendommer Kostnader ved salg av eiendom RESULTAT SALG EIENDOM 20,0 20,0 (0,0) - NETTO RESULTAT 58,5 66,3 7,8 Kontanstrøm Kontanstrøm før salg 141,7 Avdrag 93,1 Eieruttak 45,5 Netto kontantstrøm 3, Økonomiplan Side 7 av 16

202 Drammen Eiendom KF 3 INVESTERINGSBUDSJETT Investeringsbudsjettet til DEKF gjenspeiler det behov Drammen kommune har for investeringer i fast eiendom. Alle investeringer blir initiert etter bestillinger fra basisorganisasjon og bystyre. Noen av investeringsforslagene i herværende budsjett kan derfor bli endret i forbindelse bystyrets behandling og prioriteringer. Hovedtallene i investeringsforslaget er gjengitt i tabellen nedenfor. Investeringstiltakene gis en nærmere omtale nedenfor. Det er viktig å påpeke at planlegging og prosjektering kan være i forskjellige faser for de ulike investeringstiltakene. Noe er på skissestadiet, mens andre kan være grundigere gjennomgått og prosjektert. Investeringsbeløpene må derfor normalt kvalitetssikres og endelige rammer for utbyggingen er ikke endelig før etter at prosjektering er gjennomført. 3.1 Byggkostnadsindeks I tillegg til nye investeringstiltak er tidligere bevilgninger på ikke igangsatte prosjekter inflasjonsjustert med byggekostnadsindeksen på 4,6 %. Dette tar utgangspunkt i rapporten Byggekostnader Osloområdet som Prognosesenteret AS har utarbeidet. 3.2 Finansiering DEKF har i hovedsak 3 kilder til finansiering: låneopptak via kommunes lånefond, tilskudd, refusjon merverdiavgift eller egenfinansiering ved salg av eiendom. For DEKF vil salg av eiendom normalt innebære at leieinntekter knyttet til eiendommen bortfaller. Det er derfor avgjørende at midlene blir satt inn i prosjekter som kan gi samme avkastning som er nødvendig for å dekke rente og avdragsutgifter som fortsatt løper. Eiendomssalgene i kommende periode må sees i sammenheng med de store kravene til eiendomssalg som videreføres fra tidligere økonomiplaner Salg av eiendom Salg av eiendom er en kilde til egenfinansiering av investeringer. I gjeldende økonomiplan budsjetteres det med salg av eiendom ekskl. bolig på kr. 15,0 mill. i perioden. Det er knyttet stor usikkerhet til endelige salgsbeløp. Det foreslås dessuten at prosjekt Leie til Eie videreføres. Det innebærer at det blir gjennomført salg av boliger til beboere, men hvor forutsetningen vil være at salgsmidlene skal gå til nye kjøp. Det foreslås avsatt en ramme på kr. 10 mill. pr. år til dette formålet. Alt salg av eiendom som måtte gjennomføres går til finansiering av nye investeringer Mva- kompensasjon Det er på nåværende tidspunkt stor usikkerhet om hva kompensasjonsberettiget produksjon vil være i Dette avhenger både av nye investeringsbevilgninger og overføring av allerede bevilgede midler. Foreløpig prognose tilsier en total produksjon i 2014 på ca. kr. 440,0 mill., som vil kunne gi mva-kompensasjon fra investeringer for omkring kr. 66,1 mill. Fra 2014 vil alle opparbeidet mva-kompensasjon gå til finansiering av investeringene. I investeringsbudsjettet føres det fortsatt brutto investering, mens mva-kompensasjon føres opp som finansiering. 3.3 Oppgradering av bygningsmassen Eiendommene krever løpende investeringer for å opprettholde en tidsmessig standard som erstatning for avskrivninger for slit og elde. Det er derfor foreslått investeringsmidler til oppgradering av eiendomsmassen innenfor de ulike programområdene. Ettersom dette er mindre reinvesteringer som ikke er nye tiltak initiert fra leietakerne belastes ikke disse med nye husleier. Disse midlene prioriteres av DEKF ut fra faglige vurderinger. For Økonomiplan Side 8 av 16

203 Drammen Eiendom KF enkelte programområder innholder oppgraderingsposten i tillegg tiltak som initieres av leietakerne for ombygginger og endret funksjonalitet. Denne delen blir belastet med husleie. Det er i kommende økonomiplan foreslått en endring i rammene, ved at tidligere avsetninger til ENØK tiltak utgår, og at midlene innlemmes i de ordinære oppgraderingstiltakene. 3.4 Barnehage Oppgradering bygningsmassen Det avsettes kr. 3,5 mill. til generell oppgradering av barnehagene Etablering av nye barnehageplasser Det er i ØKP avsatt totalt kr. 52,0 mill. til bygging av nye barnehageplasser Fjell, erstatningsbarnehage (Fjell 2020) Tomt knyttet til ny flerbrukshall ved Fjell skole vil kunne berøre to eksisterende barnehager, og således utløse behov for bygging av en ny større barnehage. Foreløpige vurderinger tilsier et investeringsbehov på ca.kr. 52 mill. videreført fra forrige ØKP, men korrigert periodisering tilpasset pågående arealmessige og reguleringsmessige avklaringer. Dette fordeler seg på kr. 1,0 mill. i 2013, kr. 4,0 mill. i 2014, kr. 25,1 mill. i 2015 og kr. 22,2 mill. i Investeringen er korrigert med byggekostnadsindeks Økonomiplan Side 9 av 16

204 Drammen Eiendom KF 3.5 Oppvekst Utvidelse av barnebolig Det er igangsatt utredning av utvidelse av barneboligen på Åssiden. Utvidelse vil måtte skje ved påbygg av 2. etasje, enten delvis eller helt. I ØKP for ble det av satt en samlet ramme på kr. 23,0 mill. Bystyret vedtok i revidert årsbudsjett at det skal foretas full utbygging, ny 2.etasje innefor en økonomisk ramme på kr. 38,3 mill. Dette fordeler seg på kr. 4,0 mill. i 2013, kr. 20,0 (5 + 15) mill. i 2014 og kr. 14,3 mill. i 2015, korrigert i forhold til prosjektets status og forventet fremdrift. Investeringen er korrigert med byggekostnadsindeks. 3.6 Helse og Omsorg Oppgradering bygningsmassen Det avsettes kr. 6,0 mill. til generell oppgradering av bygningsmassen for å dekke slit og elde. Dette er midler som DEKF investerer uten at det medfører økt husleie Etablering av Drammen Helsehus Bystyret har bedt rådmannen om å legge frem sak som utreder mulighetene for å videreutvikle DGKS til å bli Drammen Helsesenter. Mottakere av kommunes helse- og omsorgstjenester gis mulighet for helhetlig pasientforløp innenfor rammen av helsesenteret. Det forutsettes at utredningen foregår i samarbeid med samarbeidende kommuner, Legevakta i Drammensregionen IKS, HIBU og VVHF. For å sikre at Drammen Helsesenter blir en realitet i løpet av økonomiplanperioden er det blitt avsatt kr. 218,6 mill. i. investeringsbudsjettet for , Avsetningen finansieres ved tilsvarende økning i Drammen Eiendom KF s låneramme. ØKP 2013 har forutsatt en periodisering av investeringsrammen med kr. 4,5 (11,5 7,0) mill. for for gjennomføring av mulighetsanalyse/skisseprosjekt og tilpasninger. Her har man arbeidet med prosjektutvikling, samt at 0,5 mill er overført til Virksomheten for innkjøp av inventar og utstyr i forbindelse med 1. tertial Korrigert for byggekostnadsindeks og med periodisering korrigert i forhold til prosjektets status og forventet fremdrift. 3.7 Kultur- fritid Oppgradering bygningsmassen Det avsettes kr. 3,0 mill. til generell oppgradering av bygningsmassen innenfor kultur og fritid Garderobebygg Gulskogen idrettspark Nåværende garderobebygg har store setningsgrader og bør erstattes med nytt garderobebygg. Foreslås kr. 0,5 mill i 2014 til utredning/prosjektering. Investeringsbehov mv. fremlegges ved behandling av ØKP for prioritering/beslutning. 3.8 Ledelse Organisasjon og Styring Oppgradering bygningsmassen Det avsettes kr. 0,5 mill. til generell oppgradering av bygningsmassen Rådhuset, oppgradering servicetorg Økonomiplan Side 10 av 16

205 Drammen Eiendom KF Oppgradering servicetorg foreslås med kr. 5,0 mill. i 2014 og et foreløpig estimat / avsetning på kr. 12 mill. i Prosjektering iverksettes med sikte på fremleggelse og beslutning av detaljert prosjekt/ambisjonsnivå/investeringsbehov i revidert årsbudsjett 2014 og innarbeides i ØKP Engene 1 - Oppgradering kr. 3,0 mill. pr. år Det er behov for løpende oppgraderinger av rådhuset. Drammen Kommunale Pensjonskasse har som eier signalisert at de vil kunne stille til disposisjon ca. kr. 3,0 mill. pr. år til ulike investeringstiltak. Ettersom Pensjonskassen skal forestå investeringen føres ikke beløpet opp i DEKF s investeringsbudsjett. DKP beregner husleie som må hensyntas i kommunens driftsbudsjett. 3.9 Undervisning Åskollen skole (formalisering av tidligere beslutning) Byggekostnader for bygging av nybygg på Åskollen skole er i tråd med tidligere vedtatte investeringsrammer. Byggeprosjektets rammer for ombyggingsdelen korrigeres for byggekostnadsindeks Frydenhaug skole (formalisering av tidligere beslutning) Byggekostnader for bygging av ny Frydenhaug skole er i tråd med tidligere vedtatte investeringsrammer. Investeringsrammen til DEKF reduseres med kr. 10 mill., som overføres bykassen/virksomhet til innkjøp av inventar/utstyr i Konnerud skole, oppgradering fase 2 Høsten 2012 ble det oppdaget inneklima og muggsopp problemer ved skolen. Som følge av det har man gjennomført flere sanerings- og oppgraderingstiltak på den delen av bygningsmassen som var utsatt. Det er blitt bevilget en investeringsramme på kr. 10,0 mill. til prosjektet og arbeidene har pågått for fullt i løpet av sommerferien. Det er bl.a. foretatt en utbedring av drenering og overvannsledninger samt en omfattende innvendig rehabilitering av toppetasjen i 1964 bygget og en delvis oppgradering av 1. etg. i samme bygg. For arealer i u.etg avventer man fullstendig avfukting av konstruksjoner før planlagte tiltak kan igangsettes, noe senere på høsten. Totalt er ca m2 i klasseromsfløyen på 1964 bygget blitt helt eller delvis fornyet innefor de første kr. 10,0 mill. Total bygningsmasse ved Konnerud skole er på ca m2 BTA og alder på byggene varierer fra 1934 til Hovedandelen av bygningsmassen, dvs m2, består av bygninger fra 1934/1954/ 1964 og 1997 som er sammenføyd i en sammenhengende bygningskropp. Sammenkoblingen medfører utfordringer iht. til å opprettholde gjennomgående god kvalitet og funksjonelle arealer over hele bygget. Forholdene undersøkes nå nærmere og en bygningsmessig og teknisk tilstandsvurdering fra eksterne eksperter er igangsatt. Foreløpige tilbakemeldinger angir at byggene er egnet til formålet. Det er også avdekket et rehabiliteringsbehov, som hovedsakelig gjelder de eldste byggene fra 1934/1954 og mellomfløy i 1964 bygget, totalt ca m2. Rehabilitering anbefales gjennomført med en videreføring av samme kvalitetsnivå som arbeider utført sommeren Grunnet tiltak som berører garderober/ toaletter/ inngangspartier og byggenes alder må imidlertid høyere kompleksitet og kostnader påregnes. Ut i fra skolens driftssituasjon vil videre oppgraderingsarbeider måtte foretas i etapper og igangsetting og prioriteringer må avtales nærmere med skolen. Det foreslås det en foreløpig bevilgning på kr. 17,0 mill. (inklusiv kr. 2 mill. for inventar og utstyr) i 2014 for å gjennomføre oppgradering av hele 1964 bygget. Det forutsetter at tiltakene kan gjennomføres uten vesentlige endringer av planløsning og det tas generell Økonomiplan Side 11 av 16

206 Drammen Eiendom KF forbehold pga. usikkerhet knyttet til kostnadsestimater som kan foretas på nåværende tidspunkt. Nærmere utredninger iht. øvrig bygningsmasse vil vi komme tilbake til i forbindelse med 1. tertial 2014 og øk.plan Konnerud skole Nybygg Praktiske spørsmål i den ovennevnte prosessen har også medført en helhetlig revurdering av skolens arealbehov. Her har man anbefalt interne arealomrokkeringer samt realisering av et tilbygg med undervisningsarealer for 2 trinn. I forbindelse med 1. tertial er det blitt bevilget kr. 5,0 mill. for igangsetting av nybygg prosjektet inkl. gjennomføring av anbudsprosessen. Kostnadsestimater etter avsluttet konkurranse angir en investeringsramme på totalt kr. 35,0 mill. Dette inkluderer kr. 2 mill. til inventar og utstyr Kjøsterud skole, oppgr. administrasjon og arealer nye mottaksklasser Det er behov for å få inn nye mottaksklasser på Kiøsterud skole. Tiltaket innebærer at en del av administrasjonen flytter ned i underetasjen som nå står ubrukt. Det estimeres en totalkostnad på ca kr. 9,0 mill. ekskl. inventar og utstyr for å gjennomføre tiltaket Oppgradering bygningsmassen kr. 16,0 mill. Beløpet er delt på 2 poster: 1. Det avsettes kr. 8,0 mill. til generell oppgradering av bygningsmassen for å dekke slit og elde. Dette er midler som DEKF investerer uten at det medfører økt husleie. 2. I tillegg er det behov for å gjøre tiltak som dekker tidligere etterslep og endret bruk. Det forelås for 2013 å avsette kr. 8 mill. som dekker tilpasning til elevtallsvekst. Disse investeringene medfører økt husleie og prioriteres i samråd med rådmannen Avsetning utbygging og rehabilitering av skoler og flerbrukshaller Det er behov for utbygging og rehabilitering av skoler og kroppsøvingsareal og flerbrukshaller. Planlegging pågår og det er foreløpig noe tidlig å materialisere dette i bevilgninger og beløp pr. enkeltprosjekt. Det foreslås derfor avsatt en samlet ramme på kr. 340,0 mill. i økonomiplan perioden, med en bevilging på kr. 40,0 mill. i 2014 som forutsettes benyttet til mulighetsstudier, prosjektutvikling og grunnerverv. Av mest aktuelle prosjekter kan nevnes: Fjell 2020 Flerbrukshall Det anbefales avsatt midler til planlagt flerbrukshall og oppgradering og utvidelse av Fjell skole i perioden. Prosjektet er under utvikling og foreløpig er det stor usikkerhet både om plassering, størrelse, funksjon og ambisjonsnivå. Det bør likevel gjøres en avsetning, og foreløpig antas det at en flerbrukshall med nærmiljø- og bydelsfunksjoner vil ha et investeringsomfang på kr. 100,0-150,0 mill. Fjell Fjell skole, oppgradering og nye arealer Rehabilitering av eksisterende bygningsmasse på skolen anslås til et investeringsomfang i størrelsesorden kr. 100,0 mill. og nødvendig utvidelse ca. kr. 130,0 mill. Samlet behov antas dermed å kunne utgjøre ca. kr. 230,0 mill., Utbygging vil måtte gjennomføres etappevis, og vil trolig ikke kunne ferdigstilles før i neste ØKP-periode ( ). Brandengen skole - utbygging med flerbrukshall Brandengen skole har behov for nye kroppsøvingsarealer og nye klasseromsarealer. Det estimeres foreløpig et investeringsomfang i perioden på kr. 100,0-130 mill., som skal dekke ny flerbrukshall og nye klasseromsarealer (6-8 nye klasserom), samt ombygging/ Økonomiplan Side 12 av 16

207 Drammen Eiendom KF rehabilitering av dagens gymsal til spesialromsfunksjoner. Det anbefales å starte prosessen med mulighetsstudier og skisseprosjektering i Sosiale tjenester Oppgradering bygningsmassen Det avsettes kr. 6,0 mill. til generell oppgradering av boligmassen Kjøp av boliger for sosialt vanskeligstilte Ny boligsosial handlingsplan gir føringer for Drammen Eiendoms investeringer og aktivitet innenfor boligområdet. Det er naturlig å forelå videreføring av en aktiv investeringsstrategi med kr. 20,0 mill. pr. år. Av dette forutsettes videreføring av prosjektet av boliger gjennom eie til leie å finansiere kr. 10,0 mill. Videreføring av prosjektet Leie til Eie frigjør betydelige midler for reinvesteringer. Anslått til kr. 10,0 mill. pr. år i perioden Christian Bloms gate boligprosjekt Bygningen med 8 boenheter ble totalskadet i brann i Drammen Eiendom KF har kommet til enighet med forsikringsselskapet om en erstatningssum på ca. kr. 9,5 mill. og har til hensikt å bygge opp nye boliger på tomta. Det er utarbeidet en mulighetsstudie som belyser tomtas potensial for utvikling. Ut fra gjeldende bestemmelser i kommuneplanen er det mulig å få en langt bedre utnyttelse av tomta og bygge mange flere leiligheter enn det som var der før. Det forberedes konkurranse om utvikling av boliger på eiendommen som kan legge til rette for flere nye utleieboliger. Konkurransen vil invitere til utvikling av boliger i 2 byggetrinn og til sammen opptil m2 boligareal. For å kunne realisere byggetrinn 1 med 16 boliger bør det avsettes kr. 10,0 mill. i investeringsmidler i tillegg til forsikringssummen 3.11 Teknisk oppgradering Ufordelt ramme til teknisk oppgradering kr. 5,0 mill. Denne rammen er ikke fordelt på programområder, ettersom den vil måtte kunne brukes ut fra de krav som måtte komme. Dette kan være brannkrav, el-krav, miljø og HMS tiltak etc. Disse tiltakene kan være av ulik art og ha ulike krav til gjennomføringshastighet. Det er derfor uhensiktsmessig å fordele disse på programområdene. Bruk av denne ramme medfører ikke husleiekorrigering Fornybar energi - Konvertering av oljekjeler Oppfølging av energistrategien samt allerede bevilgede midler i forrige økonomi planperiode. Flere store energikonverteringsprosjekter er nå i avslutning. Det er tidligere bevilget kr. 35,0 mill. I samsvar med opprinnelig plan foreslås det videreført en avsetning på kr. 10,0 mill. i ytterligere 2 år. Til sammen kr. 45,0 mill Utvikling av Eiendom Generell investeringsramme Denne rammen er ment å dekke investeringer hvor DEKF enten dekker kapitalkostnaden selv, eller inngår avtaler om økt husleie med eksterne leietakere eller kommunale virk Økonomiplan Side 13 av 16

208 Drammen Eiendom KF somheter som prioriterer tiltaket innenfor eksisterende ramme. Generell ramme er på kr. 5,0 mill. pr. år Drammen Kjøkken KF - Nytt kjøkken (formalisering av tidl. bevilgning) Bystyret har vedtatt at Drammen Kjøkken KF skal legge om produksjonssystem, fra dagens kok/server til kok/kjøl (kjøl/server). Dagens lokaliteter og utstyr er gammelt og slitt og kan ikke benyttes til denne kokemetoden. Det er kjøpt ny tomt for et nytt sentralkjøkken på Gulskogen, Tømmerkrana 16. Det er laget en kostnadskalkyle som viser en totalkostnad for bygget på ca. kr. 65,0 mill. I tillegg er det kalkulert at ombygging av institusjonene som får mat og kolonialvarer fra det nye kjøkkenet vil koste ca kr. 5,0 mill. Det er medgått ca kr. 10,5 mill. til kjøp av tomt og prosjektering så langt i prosjektet. Det er avdekket en mulig kostnadsøkning på inntil kr. 10,0 mill. i forhold til den økonomiske rammen på kr. 93,2 mill (tomt, nybygg, ombygginger av institusjoner, løst- og fast inventar og oppvarmingsvogner), men det er normalt at kostnadskalkylene har en usikkerhet på ca 20 % frem til gjennomført anbudskonkurranse. Byggeprosjektets rammer korrigeres for byggekostnadsindeks. Det foreslås avsatt kr. 41,8 mill. i 2014 og kr. 31,4 mill. i Buskerudveien 17, oppgrad. kontor Glitrevannverket IKS Prosjektet har tidligere vært fremme som vedtatt investering, men ble stilt i bero før realisering. Byggeprosjektet er nå aktualisert igjen, og en oppdatert investeringsvurdering tilsier behov for en ramme på kr. 25,9 mill. Husleie vil bli dekket av Glitrevannverket IKS. Byggeprosjektets rammer korrigeres for byggekostnadsindeks Økonomiplan Side 14 av 16

209 Drammen Eiendom KF Bevilgninger 2013 som ble overført til 2014 Det var behov for å periodisere investeringsbudsjettet mer presist 1. tertial Periodiseringene innebærer ingen realitetsendring for prosjektbudsjett totalt sett, men en forskyvning mellom årene. Grunnen til dette er sterkere fokus på krav til slik periodisering både av hensyn til forskriftskrav og prognoser for fremdrift og bruk av midler. Midlene blir tilbakeført i Prog. omr Prosj.nr Prosjekt navn Overført 1. tertial 2013 til Strømsø BH - utvidelse , Barnebolig, utvidelse , Drammen helsehus , Disponible midler Energikonvertering ,0 Sum , Økonomiplan Side 15 av 16

210 Drammen Eiendom KF Investeringsbudsjett / oversikt Investeringsbudsjett Drammen Eiendom KF Justering av Byggekostnadsindeks på 4,6 % 2013 Tidl.øk. overf. plan Sum Sum prosjekt 01 Barnehager 17,0 2,0 9,5 58,6 45,7 3,5 119,3 136,3 Oppgradering bygningsmassen 3,0 0,0 3,5 3,5 3,5 3,5 14,0 17,0 Strømsø barnehage, utvidelse 13,0 2,0 0,0 0,0 0,0 0,0 2,0 15,0 Fjell, erstatningsbarnehage (Fjell 2020) 1,0 0,0 4,0 25,1 22,2 0,0 51,3 52,3 Etablering av nye barnehageplasser 0,0 0,0 2,0 30,0 20,0 0,0 52,0 52,0 02 Oppvekst 4,0 5,0 15,0 14,3 0,0 0,0 34,3 38,3 Utvidelse av barnebolig (14 nye plasser) 4,0 5,0 15,0 14,3 0,0 0,0 34,3 38,3 05 Helse og omsorg 13,5 7,0 13,0 39,0 111,0 83,1 253,1 266,6 Oppgradering bygningsmassen 4,0 0,0 6,0 6,0 6,0 6,0 24,0 28,0 Kjøp av omsorgsboliger 5,0 0,0 5,0 5,0 5,0 0,0 15,0 20,0 Drammen Helsehus 4,5 7,0 2,0 28,0 100,0 77,1 214,1 218,6 06 Kultur og fritid 0,0 0,0 3,5 3,0 3,0 3,0 12,5 12,5 Oppgradering bygningsmassen 0,0 3,0 3,0 3,0 3,0 12,0 12,0 Garderobebygg Gulskogen idrettspark 0,0 0,5 0,0 0,0 0,0 0,5 0,5 07 Ledelse, organisasjon mv. 0,0 0,0 5,5 12,5 0,5 0,5 19,0 19,0 Oppgradering bygningsmassen 0,0 0,5 0,5 0,5 0,5 2,0 2,0 Rådhuset, oppgradering servicetorg 0,0 5,0 12,0 0,0 0,0 17,0 17,0 12 Skole 228,6 0,0 250,8 116,0 116,0 116,0 598,8 827,4 Åskollen skole - Utvidelse/ombygging 63,1 0,0 32,2 0,0 0,0 0,0 32,2 95,3 Frydenhaug skole - nybygg 142,5 0,0 120,6 0,0 0,0 0,0 120,6 263,1 Frydenhaug skole - inventar og utstyr 0,0 0,0-10,0 0,0 0,0 0,0-10,0-10,0 Avsetning utbygging/ rehabilitering av skoler og flerbrukshaller 8,0 0,0 40,0 100,0 100,0 100,0 340,0 348,0 Konnerud skole Nybygg 5,0 0,0 30,0 0,0 0,0 0,0 30,0 35,0 Konnerud skole Nybygg, inventar og utstyr 0,0-2,0 0,0 0,0 0,0-2,0-2,0 Konnerud skole, oppgradering fase 2 10,0 0,0 17,0 0,0 0,0 0,0 17,0 27,0 Konnerud skole, oppgradering fase 2 - inventar og utstyr 0,0-2,0 0,0 0,0 0,0-2,0-2,0 Kjøsterud skole, oppgr. administrasjon og arealer nye mottaksklasser 0,0 9,0 0,0 0,0 0,0 9,0 9,0 Oppgradering og tilpasninger pga. økt elevtall 0,0 16,0 16,0 16,0 16,0 64,0 64,0 13 Sosiale tjenester 41,0 0,0 51,0 26,0 26,0 26,0 129,0 170,0 Boliger for sosialt vanskeligstilte, inkl. Leie til eie 0,0 20,0 20,0 20,0 20,0 80,0 80,0 Introduksjonssenteret, oppgradering 41,0 0,0 15,0 0,0 0,0 0,0 15,0 56,0 Christian Bloms gate boligprosjekt 0,0 10,0 0,0 0,0 0,0 10,0 10,0 Oppgradering bygningsmassen 0,0 6,0 6,0 6,0 6,0 24,0 24,0 Ufordelt myndighetskrav 55,0 5,0 10,0 10,0 5,0 5,0 35,0 90,0 Konvertering av oljekjeler - fornybar energi 33,5 1,5 5,0 5,0 0,0 0,0 11,5 45,0 Andre Enøk- tiltak 21,5 3,5 0,0 0,0 0,0 0,0 3,5 25,0 Oppgraderinger tekniske anlegg 0,0 5,0 5,0 5,0 5,0 20,0 20,0 DEKF - utvikling av eiendommer 25,0 0,0 67,8 26,4 5,0 5,0 104,1 129,1 Drammen Kjøkken KF - Nytt kjøkken 20,0 0,0 41,8 31,4 0,0 0,0 73,2 93,2 Drammen Kjøkken KF - overføres til inv. og utstyr 0,0 0,0 0,0-10,0 0,0 0,0-10,0-10,0 Buskerudveien 17, oppgrad. kontor Glitrevannverket 5,0 0,0 20,9 0,0 0,0 0,0 20,9 25,9 Generell investeringsramme 0,0 5,0 5,0 5,0 5,0 20,0 20,0 Totalt 384,1 19,0 426,1 305,8 312,2 242,1 1305,1 1689,2 Finansiering Salg -13,0-15,0-55,0-15,0-15,0-113,0 - Tilskudd -4,0-8,3-4,0-4,0-4,0-24,3 - Momskompensasjon investeringer -2,5-66,1-47,7-48,8-37,1-202,3 Sum anskaffelse av midler ekskl. låneopptak -19,5-89,4-106,7-67,8-56,1-339,6 Rest finansieringsbehov/eksternt låneopptak 0,5-336,6-199,1-244,4-186,0-965,6 Sum anskaffelse av midler ekskl. låneopptak -19,0-426,1-305,8-312,2-242,1-1305, Økonomiplan Side 16 av 16

211 Vedlegg 5 Drammen Drift KF Økonomiplan

212 Årsplan og budsjett 2014 for Drammen Drift KF

213 Årsplan og budsjett 2014 Innledning Dette dokumentet oppsummerer Drammen Drifts strategiske mål, tiltak og budsjett for Foretaket vil videreføre sin eksisterende strategi med fokus på kvalitet, kompetanse og effektivitet. Budsjettet for 2014 legger opp til et årsoverskudd på 1,5 millioner kroner, som er en 10% forbedring sammenlignet med budsjett for Dette tilsvarer en resultatgrad på 2,5%. Det forventes ingen vesentlige endringer av organisasjonen i Som tidligere år legges det i budsjettet også for 2014 opp til en moderat utskiftingstakt for utstyr og materiell. Sentrale kilder for dette dokumentet er 2. Tertialrapport 2013 for Drammen Drift, Oppsummering av ledelsens gjennomgang per og Miljøprogram for Drammen Drift KF av Hovedmål, indikatorer, måltall og tiltak Hovedmål 1: Drammen Drift skal yte konkurransedyktige tjenester av høy faglig kvalitet. Indikator 1.1: Resultatgrad Måltall for resultatgrad opprettholdes på 2,5%. Indikator 1.2: Andel eksterne oppdrag Måltall for andel eksterne oppdrag er oppjustert fra 15% til 20%. Indikator 1.3: Kundetilfredshet Måltall for kundetilfredshet settes til 4,0. Dette er ned fra fjorårets måltall på 4,2, men 0,75 poeng høyere enn resultat fra måling i

214 Årsplan og budsjett 2014 Hovedmål 2: Drammen Drift skal utføre sine oppgaver på en trygg og positiv måte for foretakets ansatte og allmennheten forøvrig. Indikator 2.1: Ingen alvorlige skader på ansatte eller publikum Måltall som tilsier ingen alvorlige skader opprettholdes i Indikator 2.2: Merknader fra vernerunder om personlig verneutstyr Måltall om mindre enn to merknader opprettholdes i Indikator 2.3: Medarbeidertilfredshet Måltall om medarbeidertilfredshet økes fra 4,3 til 5,0 for Hovedmål 3: Drammen Drift skal drive en samfunnsansvarlig og bærekraftig virksomhet som begrenser negativ påvirkning av det ytre miljø. Indikator 3.1: Reduksjon av CO2- og NOx-utslipp fra maskiner og kjøretøy fra fjoråret Måltall som tilsier 2% reduksjon av klimagassutslipp opprettholdes i Hovedmål, indikatorer, måltall og strategiske tiltak vil følges rutinemessig opp av foretakets styre i hvert styremøte som ledd i behandlingen av status fra daglig leder. 2

215 Årsplan og budsjett 2014 Driftsbudsjett 2014 Den overgripende forutsetning for budsjettet er at foretaket sikrer seg tilgang på egnede anleggsoppdrag i løpet av vintersesongen i størrelsesorden 4 millioner kroner. Utover dette er øvrige forutsetninger kommentert i egne noter til budsjettet. Tall i hele 1000 kr. Budsjett 13 Prognose 13 Budsjett 14 Endring budsjett Driftsinntekter 1 Salgsinntekter ,8% Andre inntekter Sum driftsinntekter ,8% Driftskostnader Varekostnader og underentreprenører ,8% Personalkostnader ,8% Andre tilvirknings -salgs og adm. kostnader ,0% Avskrivninger ,3% Sum driftskostnader ,3% Driftsresultat ,7% Finansposter Finansinntekter Finanskostnader ,3% Sum finansposter ,3% Resultat ,6% Eieruttak for 2014 er vedtatt i økonomiplan for med 0,9 mill. 1) Inntekter Det legges til grunn en generell økning i priser på 4%. Fordelingen på de enkelte kundegrupper er som følger: Tall i kr Budsjett 14 i % VA, Drammen kommune % Byprosjekter, Drammen kommune % Kart og geodata, Drammen kommune % Andre kunder i Drammen kommune 760 1% Eksterne kunder % Inntekter % 3

216 Årsplan og budsjett ) Varekostnader og underentreprenører Bruken av underentreprenører forventes redusert sammenlignet med tidligere år som følge av forventet sammensetning av oppdragsporteføljen og ansettelse av egne medarbeidere. 3) Personalkostnader Det legges opp til større bruk av egne ansatte i 2014 på oppgaver som tidligere har vært utført av underentreprenører. Reell aktivitet i 2013 har også vært langt høyere enn budsjett både i forhold til overtidsbruk og innleie av ekstra personell. Forventet aktivitetsnivå for 2014 ligger på tilnærmet samme nivå som 2013 og medfører dermed en kraftig økning fra budsjett Det er lagt til grunn en lønnsøkning på 4,5% for hele året. Pensjonskostnader er som tidligere år beregnet med basis i 12% av lønn. Antall årsverk er budsjettert med en økning på 2 produksjonsmedarbeidere til 48 faste medarbeidere. 4) Andre tilvirknings -salgs og adm. kostnader De største postene omfatter husleie (2,5 MNOK), drivstoff (1,1 MNOK), vedlikehold av maskiner og utstyr (1,7 MNOK) og telefoni/ikt (0,7 MNOK). Foretakets satsning på kompetanse videreføres og opplæringsbudsjettet opprettholdes på tilnærmet samme nivå som 2013 med omlag ) Avskrivninger Planlagte investeringer i 2014 for totalt kroner 2,5 millioner kroner inngår i avskrivningsgrunnlaget for driftsbudsjett ) Finanskostnader Lånefondets internrente for 2014 er angitt til 3,5 %. Investeringsbudsjett 2014 Foretaket opprettholder en moderat utskiftingstakt for utstyr og materiell. Planlagte investeringer i 2014 består av følgende poster: Utstyr/materiell Estimert anskaffelseskost Gravemaskin +/- 16 tonn 1,6 MNOK 2 Servicebiler á ,5 MNOK Diverse småverktøy (vibroplater, asfaltskjærer, pigghammer mv) 0,4 MNOK Totalt 2,5 MNOK 4

217 1

218 Vedlegg 6 Drammen Kjøkken KF Økonomiplan

219 Sak: 32/12 DRAMMEN KJØKKEN KF Økonomiplan Styrebehandlet dato: 19. september 2013 Landfalløya 80, 3023 Drammen Tlf Faks Org.nr

220 ØKONOMI TEKST DRIFTSINNTEKTER LØNN DRIFTSKOSTNADER NETTO RESULTAT Kommentarer: Netto resultat skal dekke forventet eieruttak på kr. 1 mill. pr. år i økonomiplanperioden. I tillegg kommer Rådmannens bestilling på 2 % kostnadsbesparelser som også tas ut som eieruttak. Foretaket har store utfordringer i forhold til nåværende lokaliteter og vedlikehold. Nytt driftskonsept og nye produksjonslokaler er beregnet fra Rådmannen har lagt til grunn et eieruttak fra foretaket på kr 1 mill. i Samtidig er tilskudd til renter og avdrag i foretaket redusert med 0,3 mill kr fra 2012 til Som følge av forventet innsparing på 2 % tas dette ut som eieruttak, til sammen kr 2,1 mill for I følge rådmannens bestilling til kommunale foretak i økonomiplan er det lagt til grunn at kommunen går inn i en stram økonomisk situasjon i økonomiplanperioden. Driftsinntekter og kostnader inkl lønn for 2014 og 2015 er satt med utgangspunkt i driftskonsept for 2012 og Tall for 2016 og 2017 er satt opp i forhold til nytt driftskonsept. Disse tallene er beregnet ut fra en husleie på kr 6,0 mill pr år. Med bakgrunn økt husleie vil foretaket ikke makte å oppfylle rådmannens forventning om eieruttak på kr 2,1 mill. Ved en opprettholdelse av dette eieruttaket må foretaket vurdere opphør av kafeteriadrift, alternativt at DP-pris til HSO økes tilsvarende eiertuttaket. Resultatutvikling : 2008 (undersk) 2009 (undersk) 2010 (oversk) 2011 (oversk) 2012 (oversk) 2013 (oversk) 2014 (oversk Side nr. 2 Landfalløya 80, 3023 Drammen Tlf Faks sentralkjokken@drmk.no Org.nr

221 DRIFTSINNTEKTER. - Helse- og omsorgstjenesten: Det er vedtatt at driftskonsept vedrørende middagsleveranser til institusjonstjenesten skal endres fra kok/server til kok/kjøl. Inntekter fra internsalg vil påvirkes av hvilket driftskonsept som velges for leveranse av andre måltider enn middag. I tillegg vil inntektsgrunnlaget være avhengig av hvilke løsninger som legges til grunn for leveranser til hjemmeboende, kafeteria og dagsentra. Herunder kommer leveranser av varm, kjølt eller frossen middag og tørrmatleveranser til disse tjenestene som også er knyttet opp til Drammen Kommune. Valg av løsninger til disse tjenestene vil ikke i nevneverdig grad påvirke foretakets sluttresultat. Endringer av driftsinntekter vil endres proporsjonalt med driftskostnader. Økonomiplanen påvirkes også av i hvilket tidsrom institusjonstjenesten kan etablere mottaksapparat for nytt driftskonsept. - Kafeteria: Kafeteriadriften i Drammen Kommune er et underskuddsforetak som ble subsidiert med 6,491 mill i 2008 og med 4,491 millioner i Denne summen er ytterligere redusert med 1 mill. kroner i Driftstilskudd for kafeteriadrift justeres årlig med kommunal deflator og er pr på kr 3,85 mill. Dette har ført til og vil føre til videre omstrukturering av kafeteriadriften, blant annet med ubetjente kafeteriaer og forhåndsbestilling av middag i 4 kafeteriaer pr Kafeteriainntekter forventes å ligge på nivå med inntekter i 2013 så lenge rammene for dette forblir uendret. - Hjemmeboende: Som følge av økende antall eldre i Drammen forventes en økning i omsetning til denne gruppen. Pris for tjenesten reguleres årlig tilsvarende kommunal deflator. Driftskostnadene til disse tjenestene er fra 2016 avhengig av Drammen kommunes valg av konsept kok/server, kok/kjøl eller kok/frys. - Catering/eksterne leveranser: Det er en forutsetning i økonomiplanen og overgang til nytt driftskonsept, at foretaket kan beholde og videreutvikle det gode resultatet i forhold til intern og ekstern catering. Drammen Kjøkken KF har en positiv utvikling når det gjelder cateringsalg. Omsetning fra 2008 til og med 2012 viser en årlig økning på 11,7 %. Dette er et satsingsområde der det fortsatt forventes noe vekst i økonomiplanperioden. Samtidig er dette det eneste området Drammen Kjøkken KF kan hente frie inntekter i dagens situasjon. Eksisterende lokaler begrenser muligheten for denne veksten. Nye lokaliteter vil kunne øke veksten ytterligere. Side nr. 3 Landfalløya 80, 3023 Drammen Tlf Faks sentralkjokken@drmk.no Org.nr

222 Et samarbeid med andre kommuner vil gi inntekter og effektiviseringsgevinst. Det ser pr. i dag ut til at de fleste av de omkringliggende kommuner velger å beholde disse tjenestene internt, men det er et mål for foretaket å fortsette arbeidet for et slikt samarbeid i framtiden. Nye moderne produksjonslokaler vil gi større handlingsfrihet i forhold til leveranser til andre. DRIFTSKOSTNADER - Mat/drikke: Utgifter til mat og drikke reflekterer aktivitetsnivået. Råvarer generelt i storhusholdningmarkedet har hatt en tydelig prisvekst de siste år og eventuell fortsatt prisvekst i råvaremarkedet må følges opp kontinuerlig. Foretaket er, som en del av konsernet Drammen kommune, deltagende i prosjekt vedrørende Miljøfyrtårnsertifisering og Økoløftet, med målsetting om at 15 % av matproduksjon og matforbruk skal være økologisk innen Beregninger ut fra dagens priser viser at varer til økologisk matproduksjon har minimum 18 % høyere gjennomsnittspris enn ikke-økologiske varer. Dette bør nedfelles i prisnivå ved neste kontraktsinngåelse med institusjonstjenesten, slik at Drammen Kjøkken KF tar omsetning av økologisk matvarer inn i sin grunnproduksjon. Dette vil kunne dekke både foretakets og Drammen kommunes krav vedrørende økning av økologisk andel matvarer. - Personal: Lønnsutvikling i Drammen Kjøkken KF forventes å følge normal lønnsvekst. Drammen Kjøkken KF har foretatt en nedbemanning som følge av reduksjon i kafeteriatilskudd tilsvarende 11,5 årsverk pr Dette har vært gjennomført i takt med naturlig avgang. Foretaket har utfordringer som følge av høy gjennomsnittsalder. I økonomiplanperioden frem til 2017 vil 4,7 årsverk ha mulighet til å gå av med alderspensjon eller AFP. Samtidig har foretaket hatt et høyt sykefravær og en del personale med tilrettelagt arbeidssituasjon. Det opprettholdes nær kontakt med bedriftshelsetjeneste for en bedre og mer effektiv systematisering av arbeidet med oppfølging og tilrettelegging ved sykefravær. Drammen Kjøkken KF har et ønske om å rekruttere og beholde det beste og mest kvalifiserte personell. Kriteriene for dette vil være å ha et utfordrende, lærerikt og faglig tilrettelagt arbeidsmiljø som er i stand til å tilpasse foretaket til markedssituasjonen og produksjonslokalenes muligheter. Avgang og eventuelle nyansettelser vurderes fortløpende og i samsvar med endringer i driften generelt og i kafeteriadriften spesielt. Nye produksjonslokaler setter store krav til omstillingsevne. Årsverksutvikling i foretaket: År Årsverk 49,7 46,8 44,2 38,2 38,2 38,2 38,5 38,5 38,5 31,0 31,0 Side nr. 4 Landfalløya 80, 3023 Drammen Tlf Faks sentralkjokken@drmk.no Org.nr

223 - Andre driftskostnader: Husleiekostnader og strøm: Forventes å utvikle seg normalt i forhold til generell prisvekst, med basis i de avtaler som er inngått med Drammen Eiendom KF. Utfordringen ligger i de eksisterende lokalers behov for konstant vedlikehold grunnet alder og teknisk tilstand. Fra 2016 er det tatt utgangspunkt i husleie på kr 6,0 mill pr år. - Transport: Forventes å være på et stabilt aktivitetsnivå, og vil derfor ikke generere merutgifter annet enn forventet prisstigning. Pris- og avgiftsøkninger på drivstoff vil påvirke transportkostnader. Transportrutiner gjennomgås årlig og omlegginger påvirkes i stor grad av institusjonenes rutiner rundt måltider, bemanning og matservering generelt. Det nye driftskonseptet som blir tilrettelagt for institusjonstjenesten vil påvirke disse kostnadene. AKTIVITETER Mål og fokusområder : Drammen Kjøkken KF har som mål å få mest mulig ut av de økonomiske ressurser som er til rådighet, samt være det rimeligste alternativet med hensyn til totalleveranse til Drammen Kommune. Drammen Kjøkken KF har likeledes som mål å øke totalomsetning med tanke på produksjon av tjenester til andre omkringliggende potensielle kunder. Det er en forutsetning at tilbudet til ekstern kundemasse som er kompleks, med kok/kjøl, kok/server og kok/frys, kan videreføres i nye produksjonslokaler. Dette for å kunne gi et så godt tilbud til brukere av foretakets tjenester som mulig. Nybygg: Tomt til nytt sentralkjøkken ble anskaffet sent høsten Tomten ligger mellom RSA og Enter kompetanse på Gulskogen, med adresse Tømmerkrana 16 Prosjektgruppe og styringsgruppe er opprettet og jevnlige møter er avholdt. Det er fremmet en prosjektplan på ca 2 år internt i prosjektgruppen. I første runde, med tegninger og økonomiberegninger, ble kostnadsestimatet i høyeste laget og det er derfor under utarbeidelse nye tegninger med en redusert arealplan. De siste beregninger viser at totale investeringer ligger i størrelses orden 97-99mill. Dette inkluderer kjøkkenbygg, produksjonsutstyr i kjøkkenet og utstyr samt etablering av mottakslager i HSO. Detaljerte tegninger og kravspesifikasjoner til utstyret er under utarbeidelse, noe arbeid gjenstår i påvente av endelig vedtak om gjennomføring. Beslutningsnotat til Rådmannsgruppen er under utarbeidelse og forventes ferdigstilt i uke 36/2013. En helhetlig kostnadsvurdering av byggekostnader, investering i utstyr og ressursbruk er utarbeidet sommeren 2013, både etter kok-server og kok-kjøl prinsippene. Hovedkonklusjonen er at det er tilnærmet de samme investeringskostnadene for begge Side nr. 5 Landfalløya 80, 3023 Drammen Tlf Faks sentralkjokken@drmk.no Org.nr

224 alternativ. Forskjellen ligger i hvordan dette påvirker husleien for Drammen Kjøkken KF og HSO. Regnestykket viser også at det er forskjell i driftskostnadene for de to kokemetodene. Ved kok-server metoden som benyttes i dag vil alle investeringer tilfalle Drammen Kjøkken KF og levering og drift vil bli uendret for HSO. Dette forutsetter produksjon og levering 7 dager i uken. Døgnporsjonsprisen vil øke en del for HSO ved dette alternativet. Ved kok-kjøl vil en del av investeringen tilfalle HSO. Det må bygges mottakslager hos alle kunder. HSO må håndtere mottak, distribusjon og sluttilberedning selv. Den økte ressursbruken i HSO i form av årsverk og økt husleie vil forsvares med en reduksjon i døgnporsjonsprisen på leveransene fra Drammen kjøkken KF. Kok-kjøl vil være den best økonomisk gunstige løsningen for HSO og også den løsningen som vil gi størst fleksibilitet rundt måltidene. Beregningen viser at reduksjonen på matbudsjettet vil forsvare økt husleie og årsverk i HSO. En snarlig beslutning i Rådmannsgruppen vil kunne gi en mulig kontraktstildeling rett før eller etter nyttår 2013/2014. Samtidig med plan- og byggeprosess for Drammen Kjøkken KF, må det også etableres et samarbeid med institusjonstjenesten slik at omlegging av produksjonskonsept kan foregå så smertefritt som mulig. Brukere: Drammen Kjøkken KF har som visjon å tilfredsstille brukernes krav til ønsket kvalitet på foretakets tjenester. Brukerundersøkelse gjennomføres årlig. Medarbeidere: Det gjennomføres årlig medarbeiderundersøkelse. BMS nyttes som styringsverktøy innenfor de fokusområder som er satt sentralt i Drammen Kommune og med eget målekart for foretaket. Investeringer: Ut fra pågående strategiplanlegging vedrørende nye lokaliteter anses ytterligere investeringer i eksisterende lokaler som lite hensiktsmessig. Drammen Kommunes vedtatte plan vedrørende matkonsept ved institusjonene og produksjonsmetode i forhold til nye produksjonslokaler vil medføre at investeringer i forhold til dette må tas opp fortløpende i økonomiplanperioden. I denne sammenheng er det viktig at Drammen Kjøkken KF og Drammen Eiendom KF har et kontinuerlig samarbeid i forbindelse med prosjektets fremdrift. Side nr. 6 Landfalløya 80, 3023 Drammen Tlf Faks sentralkjokken@drmk.no Org.nr

225 Vedtak: Styret godkjenner økonomiplan med følgende kommentarer: 1: En videreføring av eieruttaket vil medføre at foretaket må vurdere opphør av kafeteriadrift eventuelt at DP-pris til HSO økes tilsvarende eieruttakets pålydende. 2: For å få en forutsigbar avtale må Lønns- og prisvekst i forhold til HSO sin Døgnporsjonspris kompenseres i økonomiplanperioden. 3: Nytt driftskonsept og nye produksjonslokaler vil endre driftsutgifter og driftsinntekter i så stor grad at økonomiplanen må tas opp til revisjon fortløpende. Samarbeidet mellom foretaket og HSO, samt håndtering av omlegging til kok/kjøl både i Drammen Kjøkken KF og i HSO, vil kunne påvirke foretakets økonomiske resultater. Side nr. 7 Landfalløya 80, 3023 Drammen Tlf Faks sentralkjokken@drmk.no Org.nr