PED231 1 Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet (trinn 1-7)

Transkript

1 KANDIDAT 4027 PRØVE PED231 1 Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet (trinn 1-7) Emnekode PED231 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid :00 Sluttid :00 Sensurfrist :00 PDF opprettet :52 Opprettet av Digital Eksamen 1/16

2 generell informasjon PED231 vår 2017 Emnekode: PED231 Emnenavn: Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet (trinn 1-7) Dato: Varighet: Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader: Velg en av oppgavene Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Velg et alternativ Ja Nei Besvart. 1 PED231 oppgave Ordinær eksamen PED 231 vår 2017, bokmål Velg en av oppgavene 1. Skolekultur og danning Gjør rede for noen sentrale utfordringer i dagens skole. Drøft med bakgrunn i relevant teori hvordan du som profesjonell lærer kan møte disse utfordringen og bidra til en skolekultur som vektlegger danning for alle. 2. Skoleutvikling og den profesjonelle og forskende lærer «Nøkkelen til å utvikle kvaliteten på opplæringen er det profesjonelle lagarbeidet på skolene» (Meld.St ). Gjør rede for teori om skolen som lærende organisasjon og den profesjonelle og forskende lærer. Drøft med utgangspunkt i dette hvordan du som profesjonell lærer kan bidra til å videreutvikle og ivareta skolens ulike oppgaver. Skriv ditt svar her... Skoleutvikling og den 2/16

3 profesjonelle og forskende lærer Skoleutvikling er sentralt i det stadig endrende samfunnet som preger dagens Norge. Det er dermed avgjørende å være bevisst hvordan man som lærer kan forholde seg til disse endringene. I denne oppgaven vil jeg først gjøre rede for skolen som organisasjon. Videre vil jeg se på tre faktorer som har betydning for læring i skolen som organisasjonen: læreren som individ, skolen som organisasjon og ulike læringsaktiviteter. Deretter vil jeg presentere teori om den profesjonelle og forskende lærer. Til slutt vil velger jeg å ta for meg to oppgaver skolen skal arbeide mot, danning og å lære de unge noe. Jeg vil med bakgrunn i disse to oppgavene skolen har drøfte hvordan jeg som profesjonell lære kan bidra til å videreutvikle og ivareta disse perspektivene. Skolen som organisasjon En organisasjon er et sosialt system som er konstruert for å arbeide med spesifikke oppgaver og arbeide mot bestemte mål. Skolens oppgaver handler både om å lære de unge noe, men samtidig lære de opp til å bli demokratiske samfunnsborgere i et flerkulturelt samfunn. Det fins flere ulike måter man kan se på en organisasjon på. På den ene siden kan man se på organisasjonen på en teknisk måte. Dette handler blant annet om ansvarsfordeling, hvem som gjør hvilke oppgaver og hvordan arbeidet i organisasjonen er fordelt. På den andre siden ser Karl Weicks på kollegial meningsdanning som relevant for en organisasjon. Kollegial meningsdanning går ut på at man som kolleger er villige til å arbeide sammen for å utvikle organisasjon. Videre kombinerer Per Dalin disse to perspektivene, da han både ser på oragnisasjonen på en teknisk måte, samtidig som han vektlegger kollegial meningsdanning og betydningen dette har for organisasjonen. På bakgrunn av dette har han utviklet fem prinsipper om hva som karakteriserer en organisasjon. Verdier er et av 3/16

4 prinsippene og handler om at organisasjonen har bestemte verdier som er felles for organisasjonen. Videre ser han på strukturer som betydningsfullt da dette handler om hvordan organisasjonen er strukturert, ansvarsfordeling, timeplaner osv. Relasjoner er noe han vektlegger, som handler om relasjonene mellom de ansatte, mellom lærere og elever og elevene seg imellom. Strategier er videre avgjørende for hvordan organisasjonen i fellesskap har konkrete planer for hvordan de skal håndtere eventuelle konflikter. Til slutt ser han på omgivelsene, som er tingene rundt skolen. Dette er blant annet kommunen, det lokale miljøet og samfunnets påvirkning på skolen. Per Dalins perspektiver vektlegger ulike sider ved skolen som organisasjon og ivaretar med bakgrunn i dette skolens komplekse oppgaver som ikke kan ses ut fra et ensidig perspektiv. Faktorer som påvirker læring i skolen som organisasjon Læreren som individ Læreren som individ er noe som i seg selv har betydning for læring i organisasjoner. Hvordan den enkelte lærer forholder seg til sin egen læring har betydning for miljøet på skolen og de andre ansatte. Dette handler for det første om at læreren er profesjonell og forskende, noe jeg vil komme tilbake til senere i oppgaven. Å være villig til å kritisk utforske sin egen praksis er her avgjørende. Når det kommer til hvordan læreren ser på seg selv og læring kan begrepene usikkerhets- og sikkerhetsorientering være til hjelp. Usikkerhetsorientering handler om at man møter ny kunnskap og man forstår at det er et gap mellom det man kan fra før og denne nye kunnsapen. Dette gapet vil kunne gi et rom for læring og er derfor viktig å være seg bevisst. Hvis man er usikkerhetsorientert i møte med ny kunnskap, vil denne innsikten i at man ikke kan, kunne føre til at ny kunnskap blir ervervet. På den motsatte siden har man sikkerhetsorientering som går ut på at man er 4/16

5 opptatt av rutiner og effektivitet. Man gjør ting slik man er vant til å gjøre det og i møte med ny kunnskap vil man ofte fortsette å gjøre det slik man alltid har gjort. For at læreren som individ kan utivkle sin læring blir det dermed avgjørende å reflektere over hvor man står mellom usikkerhetsorientering og sikkerhetsorientering. Deretter blir det betydningsfullt å prøve å være usikkerhetsorientert i møte med ny kunnskap fordi da er det rom for at læring skjer. Handlingskompetanse er også et relevant begrep som omhandler læreren som individ sin betydning for læring. Dette handler om at man som lærer har evne, vilje og mot til å handle når det trengs. Handlingskompetansen vil utvikles over tid og erfaring er av betydning når det kommer til hvor kompetent man føler seg til å handle i møte med utfordringer. Handlingskompetansen har både en kognitiv og en personlig dimensjon. Den kognitive dimensjonen handler om at man som lærer har kunnskaper omkring det problemet man står ovenfor. Det er viktig å kunne reflektere over ulike handlingsalternativer og til slutt komme fram til hvilket som er mest gunstig. Den andre dimensjonen av handlingskompetansen, den personlige, handler om at man som lærer mat mot, vilje og lyst til å gjøre noe. Handlingen må være indre motivert og man må føle et behov for å gjøre en forskjell. Det å handle i utfordrende situasjoner blir dermed også en viktig del av lærerens arbeid. Dette vil føre til erfaringer som igjen kan føre til læring for den enkelte lærer. Skolen som organisasjon Skolen som organisasjon er relevant for læring hos den enkelte lærer, men også for fellesskapets læring. Peter Senge beksriver fem disipliner for den lærende organisasjon som er avgjørende for skolens læring. Disse er: systematisk tenkning, personlig dyktighet, mentale modeller, felels visjon og teamlæring. Systematisk tenkning går ut på at organisasjonen i fellesskap har ulike tilnærmingsmåter å ta i bruk til å utvikle ny kunnskap. Personlig dyktighet handler om at man klarer å være visjonær 5/16

6 og realist på samme tid. Dette kan være en krevende utfordring, da man ofte kan ha høye ambisjoner og mål, men i denne sammenhengen blir det avgjørende å reflektere over hva som er mulig å gjennomføre. Det å være realist blir dermed betydningsfullt. Når man setter seg mål, som ikke er altfor høye, men kan nås, vil dette kunne føre til mestringsfølelse og man vil kunne strekke seg enda lenger etterhvert. Hvis man hadde satt for høye mål vil dette kunne føre til at man mister motet fordi man ikke klarer å nå dem. Å tenke over denne spenningen blir dermed relevant for lærere slik at kunnskapen kan utvikle seg. Mentale modeller er skolekulturen eller skolekoden. Dette vil si den vanemessige atferden som de ansatte på skolen er sosialisert inn i. Hvordan man forholder seg til skolekoden vil være avgjørende for læringen. Er man villig til å endre disse mønstrene eller vil man gjøre det sånn man alltid har gjort? Felles visjon handler om at skolen i fellesskap har et mål å arbeide mot. Det at alle de ansatte drar i samme retning og ser på arbeidet som meningsfullt, er noe som har betydning for kunnskapsutviklingen på skolen. Til slutt beskriver Senge hvordan teamlæring har betydning for læring i organisasjonen. Det er i samarbeid med andre at kunnskap har gode muligheter for å vokse. Dette kan man trekke til Vygotskis sosiokulturelle teori om læring som handler om at det er i samhandling med andre at kunnskap utvikles. Det å være seg bevisst disse disiplinene blir avgjørende for at organisasjonen kan utvikle seg og at ny kunnskap kan erverves. Nonaka og Taeuchuis kunnskapsspiral beskriver hvordan kunnskap i en organisasjon kan utvikle seg. De bruker begrepene sosialisering, eksternalisering, kombinering og internalisering. Det de beskriver som sosialisering går ut på at man i et lærerkollegiet vil være sosialisert inn i ulike bruksmønstre og vaner. Dette er taus kunnskap, som kan forklares med kunnskap det er vanskelig å sette ord på og som er innebygd hos den enkelte lærer. Denne tause kunnskapen kan man gjøre eksplisitt, det vil si å sette ord på hvorfor man gjør ting slik man gjør. Da kan man si at kunnskapen eksternaliseres. Det er her læring skjer og refleksjonen over den tause kunnskapen bidrar til læring for den enekelte lærer. Dette kan 6/16

7 for ekesempel skje når det kommer en ny lærer til skolen som lurer på hvorfor lærerne gjør ting på en spesiell måte. Da må lærerne sette ord på den tause kunnskapen og eksternalisering skjer. Videre kan denne eksplisitte kunnskapen kombineres, det vil si at man kan dele den med resten av kollegiet. Da skjer det læring hos hele kollegiet. Til slutt vil denne nye kunnskapen internaliseres, som vil si at den blir en del av hele lærerkollegiet og går tilbake til å bli taus kunnskap igjen. Deretter starter spiralen på nytt og læringen vil stadig utvikle seg. Enkelt- og dobbeltkretslæring er noe Argyris og Schøn forklarer som handler om hvordan man ser på læring. Enkeltkretslæring handler om at når man ser en utfordring eller et probelm, så endrer man overflaten. Dette handler om at man ikke velger å reflektere hvorfor spesielle ting skjer, men man endrer symptomene på problemene. Dobbeltkretslæring handler derimot om at man ønsker å endre mål og de underliggende faktorene som kan påvirke for eksempel klasseromssituasjonen. Man ønsker å reflektere over hvorfor ting er slik de er og tar en dypere ansalyse av et problem som er oppstått. Det er ved dobbeltkrestlæring at læring kan skje fordi man da reflektere over hva som har skjedd og hva som kan være årsaker til aktuelle problemer. Ulike læringskulturer på en skole vil også ha betydning for læring i organisasjoner. Det finnes to ulike former for kulturer, disse kalles harmonikultur og læringskultur. Harmonikultur går ut på at kulturen er preget av kontroll og ensidig styring fra ledelsen. De ansatte må underordne seg og det er lite rom for diskusjoner. Man ser på konflikter som noe negativt og prøver helst å unngå dem. Hvis det er noe man reagerer på ved andres praksis velger man å ikke dele dette, men heller holde det for seg selv. På den andre siden finner man læringskultur som går ut på at avgjørelser tas i fellesskap og at ledelsen inngår i dialog med de ansatte. Man ser på konflikter som kilde for læring og kan konfrontere andre hvis man reagere på noe ved deres praksis, så lenge dette skjer i på en hyggelig måte. Man bør derfor som lærerkollegium relfketere over hva disse to læringskulturene vil si. Deretter kan man se på sin egen praksis, 7/16

8 er man er nærmest en harmonikultur eller læringskultur? Idealet vil være læringskultur, så å arbeide mot dette som fellesskap vil være avgjørende fordi det er i denne kulturen læring skjer. Hvordan man som kollegium forholder seg til resten av kollegiet vil være avgjørende for læringen. Det finnes ulike måter man kan arbeide med de andre ansatte på skolen. De ulike måtene jeg velger å fokusere på er, individualisering, samarbeid, påtvunget kollegialitet og balkanisering. Individualisering går ut på at man som enkelt lærer arbeider mest for seg selv, er opptatt av sitt eget arbeid og konsenterer seg mest om dette. Samarbeid går ut på at man ut fra et behov nærmer seg kolleger og ønsker å arbeide for å finne en løsning på problemet eller at man ønsker å nå bestemte mål. Dette er et samarbeid som baseres på lærernes eget initiativ og som de dermed ser nytten av. Påtvunget kollegialitet er den samarbeidstiden som er timeplanfestet. Det vil ofte være ledelsen som har bestemt hva arbeidet skal dreie seg om. Denne formen for samarbeid vil lærere kanskje ikke se behovet i, hvis det som skal samarbeides om ikke virker relevant. Det blir dermed en avgjørende oppgave for ledelsen å legge opp til aktiviteter som kollegiet finner nytten i og ser verdien av. Da vil denne formen for samarbeid kunne bli utgangspunkt for læring. Balkanisering handler om at undergrupper av personalet samler seg sammen. Dette kan for eksempel være spesialpedagogene, mattelærerne osv. De gruppene vil kanskje ha bestemte meninger innenfor gruppen, samtidig som de signalisere til ledelsen at de støtter opp om dem. Det blir dermed viktig at rektor er tilstede i klasserommene og får en god dialog med de ansatte, slik at det ikke dannes undergrupper som ikke støtter opp om ledelsen. Det er betydningsfullt at hele kollegiummet drar i samme retning. Læringsaktiviteter Ulike læringsaktiviteter vil være med på å utivkle kunnskapen til lærerkollegiet. De læringsaktivitetene jeg vil ta for meg her er kritisk 8/16

9 vennskap, observasjon og Lesson-Study. Kritisk vennskap handler om at noen andre, gjerne fra en annen skole kommer og ser på lærerens praksis. Etter dette skal vedkommende komme med tilbakemeldinger på det som er observert. Det er viktig å presisere ting man stusset over, men dette må skje i en hyggelig måte. Når det kommer til observasjon viser det seg at de fleste lærere ikke liker at noen andre skal komme og se på deres praksis. Det viser seg at dette først og fremst gjelder de lærerne som allerede har arbeidet en god del år i skolen, mens de nyutdannede lærerne er mer åpne for dette. Dette sier noe om hvordan lærere forholder seg til utvikling av sin egen praksis og om de er villige til å endre på ting som kan bli bedre. Det å være villig til å la noen observere en undervisningsøkt viser at man ønsker å utvikle egen praksis og læring. Å ha en kultur på skolen som er åpen for dette og på denne måten setter observasjon høyt vil være viktig. Det finnes ulike former for observasjon. De kan være deltakende, denne formen kan igjen deles i aktiv deltakende og passiv deltakende eller den kan være ikkedeltakende. Den aktive deltakende observasjonen går ut på at den som observerer selv går inn i klasserommet og er aktiv i prosessene som skjer der. Passiv deltakende går ut på at den som observerer sitter og observerer, men kan gjøre ting hvis han/hun ser behov for det. Den ikkedeltakende observasjon går ut på at den som observerer ikke er deltakende og holder seg utenfor det som skjer. I forkant av en observasjonsrunde blir det avgjørende å klargjøre hvilken observasjonsform som skal brukes. Dette gjør det tydelig for den som skal observere og for den som skal observeres. I tillegg kan det kan være lurt å avklare på forhånd hva som skal observeres. Det gjør det enklere for den som skal observere å se etter spesifikke kjennetegn. Underveis i observasjonen kan det være noe den som observere reagerte på. Dermed kan det være avgjørende med et såkalt kontekstuelt intervju, som foregår i etterkant av observasjonen. Her kan den som observerte stille spørsmål omkring eventuelle ting som han/hun reagerte på. Da kan det være læreren hadde en god forklaring, som følge av for eksempel bekjentskap til elevene, førte til denne handlingen og som dermed var en 9/16

10 forklaring på det observatøren la merke til. Det er viktig at observatøren kommer med kritiske innspill, men på en god og omtenksom måte. Bare i en god atmofære vil observasjonen og tankene i etterkant av det kunne føre til læring. Hvis det skjer i en negativ holdning vil det kunne føre til at læreren føler seg mismodig, og det er ikke meningen. Poenget er læring for læreren, og også observatøren. Lesson-Study handler om at en gruppe kolleger i fellesskap utvikler en undervisningsøkt. Deretter bestemmer de hvem som skal gjennomføre den og i hvilken klasse den skal gjennomføres. Så gjennomføres undervisningsøkten og i etterkant kommer en refleksjon over hvordan undervisningsøkten gikk. Så kan man tenke gjennom forbedring og undervisningsøkte kan gjennomføres på nytt. Det positive med denne læringsaktiviteten er at gruppen i fellesskap utarbeider undervisningsopplegget. Dette vil kunne føre til at gruppen lettere kan være kritisk til opplegget fordi det ikke er den ene læreren som har utarbeidet det alene og man da vil være redd for å kritisere denne personen. Dermed kan dette øke læringen hos gruppen som deltar ved at de prøver å søke etter nye løsninger på ting som kanskje ikke gikk slik det var tenkt. Den profesjonelle og forskende lærer Den profesjonelle og forskede lærer handler i hovedsak om at man som lærer er villig til og kritisk undersøke og videreutvikle egen praksis. Det er for det første viktig å undersøke sin egen praksis. Dette kan man gjøre ved å ta notaer underveis i undervisningsøketer og deretter bruke dette som utganspunkt for videre utvikling. Det kan være relevant å sette seg konkrete mål å arbeide mot. Da er det som nevnt tidligere viktig å være realist og visjonær samtidig. Målene må ikke være for høye, men heller ikke for lave. Det å finne denne balansegangen blir dermed en relevant oppgave. Videre er det viktig å videreutvikle egen praksis. Dette kan foregå på mange måter og læringsaktivitetene som observasjon, kritisk vennskap og Lesson-Study kan være eksempler på hvordan man kan 10/16

11 videreutvikle egen praksis. Begrepene begrenset og utvidet profesjonalitet vil i denne sammenheng være relevant. Begrenset profesjonalitet handler om at man baserer sin læring på det som skjer i klasserommet. Erfaringene er avgjørende for hvordan man som lærer handler. På den motsatte side finner man utvidet profesjonalitet som i større grad handler om at man ønsker å koble klasseromssituasjoner opp mot teori. Man er opptatt av å ha teoretisk grunnlag for det man gjør i klasserommet. Men teori er bare et bilde av virkeligheten, man kan ikke beskrive kompleksiteten av skolehverdagen gjennom teorien. Dermed vil en utvidet profesjonalitet også søke å kombinere teori med erfaringene. I denne sammenheng er også begrepene erfaringstyrrani og teorityrranni relevant. Dette er to motsetninger hvor erfaringsteori går ut på at man kun bygger sin kunnskap på erfaringene. På den motsatte siden finner vi teorityrranni som handler om at man lar teorien bli veivisende for praksisen. Dette vil som nevnt ovenfor ikke være mulig, da teori ikke kan beskrive kompleksiteten i skolehverdagen. En kombinasjon av teorityrranni og erfaringstyrranni er dermed et ønske, hvor man bygger sin praksis både på erfaringer og teori. Videre er Tillers erfaringstrapp relevant når vi snakker om dette. Han skisserer fire måter å arbeide med erfaringer. Det første stadiet er løs prat om erfaringer hvor erfaringene ikke bidrar til særlig grad av læring, men hvor man bare beskriver erfaringene. Det neste stadiet er at erfaringene ordnes. Her vil man sortere ulike erfaringer. Det videre stadiet er at erfaringene kobles. På dette stadiet kobler man sine egne erfaringer sammen, eller man kan koble sine egne erfaringer med andre lærer på skolen eller på andre skoler. Til slutt kommer stadiet hvor erfaringene knyttes til teori. Her kobler man det som skjer i klasserommet med teori, og det er først på dette stadiet at læring skjer og praksisen blir begrunnet. Dette kan ses i sammenheng med at man på dette stadiet kobler erfaringstyrranien og teorityrrannien. Målet vil på bakgrunn av dette være å komme til det øverste stadiet hvor man kobler 11/16

12 erfaringene til teori. En annen sentral del i det å være en profesjonell og forskende lærer handler om det at man aldri er utlært. Samfunnet er i stadig endring og skolen er en del av samfunnet. På bakgrunn av dette må læreren alltid holde seg oppdatert i forhold til de samfunnsutviklingene som skjer. Ved begynnelsen av 1990-tallet gikk samfunnet vårt over til å bli et kunnskapssamfunn og dette har fått avgjørende betydning for lærerne. Det stilles nå høyere krav til læreres ansvarlighet overfor elevenes læringsresultater. Man ser i større grad på nytteverdien av utdanningen fremfor egenverdien og dette stiller krav til lærerne om å lære elevene noe og holde seg faglig oppdatert. Dette kan trekkes til det markedsliberalistiske kunnskapsregimet som fokuserer på at utdanningen skal være med på å sikre en sterk nasjonal økonomi slik at vi i en internasjonal sammenheng kan være konkurransedyktige. I tillegg medfører kunnskapssamfunnet med seg høyere utdanning generelt i befolkningen noe som medfører at foreldrene vil stille større krav til lærerne. En del av det å være en profesjonell lærer vil dermed være å begrunne de valgene man tar både faglig, pedagogisk og etisk. I tillegg har det i den siste tiden skjedd en teknologiutvikling som også har betydning for skolens rammer. Vi lever i et nettverkssamfunn hvor den digitale kompetansen til befolkningen blir stadig høyere. Teknologiutviklingen har også påvirket skolen. Blant annet kommer dette til uttrykk gjennom innføringen av IKT som grunnleggende ferdighet i LK06. Å undervise i dagens teknologisamfunn bringer med seg utfordringer og muligheter. Utfordringene ligger i elevenes utenomfaglige bruksmønstre og hvordan man som lærer kan håndtere dette. I denne sammenheng er det viktig at lærerne er tydelige klasseledere og har klare regler når det gjelder bruk av for eksempel ipad og PC i undervisningen. Mulighetene ligger i at teknologien er motiverende å arbeide med for elever og det finnes mange programmer som kan brukes i læringssammenhenger. For at lærerne skal kunne bruke mulighetene som ligger i den teknologiske utviklingen vil det være behov for kompetanseheving blant lærerne og etterutdanning. Dette er 12/16

13 noe som har betydning for lærernes læring og utvikling. Det å være lærer i dagens kunnskaps- og nettverkssamfunn er en del av det å være en profesjonell lærer. Når det kommer til det å være en profesjonell lærer velger jeg i denne sammenheng å se på kompetansetrekanten som Skau beskriver. De tre komponentene som beskrives er teoretisk kunnskap, yrkesspesifikke ferdigheter og personlig kompetanse. Teoretisk kunnskap handler om at man som profesjonell lærer må ha kunnskap i fag som for eksempel matte, norsk og engelsk. I tillegg kommer kunnskap angående pedagogikk og didaktikk. Yrkesspesifikke ferdigheter handler om at man har ferdigheter som kreves i yrket, som for eksempel klasseledelse og relasjonskompetanse. Et eksempel på yrkesspesifikke ferdigher kan være at en lærer i mat og helse må kunne lage mat. Det Skau er særlig opptatt av er personlig kompetanse. Dette er noe som er vanskelig å beskrive, men handler om hvordan du er i møte med mennesker og lar mennesker være i møte med deg. Den personlige kompetansen er basert på erfaringer og utvikles gjennom hele livet. Det handler blant annet om trygghet, omsorg og mot til å ta tak i utfordringer. Det å være profesjonell lærer handler i denne sammenheng spesielt om læreren selv og hvordan han/hun er i møte med eleven. Dette er også en del av den profesjonelle kompetansen læreren har og som det er viktig å være seg bevisst på. Gjennom refleksjon over den personlige kompetansen kan læreren utvikle denne kompetansen til det beste for elevene. Skolens ulike oppgaver Skolen har mange ulike oppgaver, men jeg velger i denne oppgaven å fokusere på to av dem. Den første er det at skolen skal lære de unge noe. Etter PISA-sjokket omkring 2000-tallet viste det seg at kunnskapen blant de norske elevene var lavere enn man ville forventet sammenliknet med andre land. Dette førte til et økt fokus på kunnskap og en målstyring som preger dagens skole. Dermed blir en av skolens viktigste oppgaver å lære elvene noe slik at de når målene som er beskrevet i LK06. I tillegg finnes 13/16

14 en annen oppgave som handler om at skolen skal være med på å danne elevene til demokratiske borgere som kan delta i samfunnet. Man kan skille mellom allmenndanning og danning. Allmenndanning er danningen som er tidsbegrenset og skjer gjennom skolegangen. Dermed blir det viktig å sørge for en best mulig allmenndanning for alle elevene. Kjernebegrepet i danning er humanitet, som handler om menneskeverdet og respekten for medmennesket. I det flerkulturelle samfunnet Norge er, blir disse verdiene stadig viktigere å vektlegge for skolen. Skolens oppgave om å danne elever blir beskrevet i den generelle delen av læreplanen hvor det snakkes om syv ulike mennesketyper skolen skal bidra elevene til å bli. Med dagens målstyring og resultatorientering kan det tenkes at danningspersktivet kommer i bakgrunnen for målstyringen. Men det vil være sentralt og også vektlegge danningsperspektivet. Hvordan kan man som profesjonell og forskende lærer videreutvikle og ivareta skolens ulike oppgaver? Når jeg i denne delen av oppgaven skal drøfte hvordan man som profesjonell og forskende lærer kan videreutvikle og ivareta skolens ulike oppgaver fokuserer jeg på skolens oppgaver jeg har beskrevet over, danning og å lære de unge noe. Når jeg skriver skolens oppgaver referer jeg dermed til danning og å lære de unge noe. Det første jeg vil trekke fram i denne sammenhengen er betydningen av at man som lærer er bevisst på sitt eget ståsted både når det kommer til danning og kunnskapformidling. Det er viktig at læreren er et forbilde når det kommer til dette. Dette kan ses i sammenheng med Bandura som vektlegger betydningen av modellering. Det læreren gjør med sine handlinger taler sterkere enn det de sier med sine ord. Et eksempel kan være at læreren snakker varmt om demokratiske perspektiver, elevenes medvirkning og selvbestemmelse, men i undervisningssituasjoner er oppleggene alltid klare på forhånd og elevene får ikke velge mellom ulike 14/16

15 oppgaver. Dette kan videre trekkes til det monologiske og dialogiske klasserom. Det er viktig at læreren som fremhever de overnevnte verdiene har et dialogisk klasserom. Et dialogisk klasserom er et klasserom hvor elevene får lov til å være delaktige, de snakker i større deler av tiden enn læreren og det stilles autentiske spørsmål, spørsmål det ikke finnes fasitsvar på. I motsetning til det dialogiske klasserommet har vi det monologiske, som handler om at læreren snakker mesteparten av tiden og det er lite rom for elevenes innspill. Dersom man ønsker å sette verdiene om demokrati høyt, blir det dermed viktig å arbeide for et dialogisk klasserom. For at elevene skal lære mest mulig er det viktig at man er bevisst på skolekulturen og er åpen for å endre den slik at man kan lære mer. Økt kunnskap hos lærerne, kan føre til at de blir mer trygge på kunnskapen de skal formidle til elevene som igjen kan føre til økt læring hos elevene. Dermed blir en sentral del av det å videreutvikle og ivareta skolens oppgaver å øke kunnskapen blant lærerne. Som nevnt tidligere er det viktig at læreren selv vektlegger kunnskap og er villig til å reflektere over egen praksis. Videre er det viktig at man på skolen har en kultur preget av samarbeid slik at lærerne kan lære av hverandre og utvikle praksis i fellesskap. Her er kunnskapsspiralen til Nonaka og Takechuis relevant. I tillegg er det avgjørende å arbeide for en læringskultur og det blir viktig å se på konflikter som en mulighet for endring. Når konflikter oppstår kan de føre til ny læring dersom man i fellesskap legger dette fram og forsøker å komme fram til en felles løsning. Når det kommer til skolens oppgave som handler om danning vil jeg trekke frem det pedagogiske paradoks. Dette handler om at skolen skal arbeide for at elevene skal bli selvstendige, ha mulighet til selvbestemmelse og aktivt delta i avgjørelser som omhandler deres liv. Samtidig er det slik at elevene også må lære noe av de som vet mer enn dem. Dermed blir det et vanskelig skille mellom elevenes selvbestemmelse og innordning. Hvordan man som lærer kan ivareta denne oppgaven skolen har fått er viktig å reflekter over. Det er for det 15/16

16 første viktig å være seg bevisst det assymmetriske forholdet som preget lærer-elev-relasjone. Dette vil si at læreren står i en overordnet posisjon overnfor eleven, men læreren må i denne sammenheng prøve å tilstrebe et mest mulig likeverdig forhold. Dette kan trekkes til Martin Bubers tanker om et jeg-du-forhold framfor et jeg-det-forhold. Det blir avgjørende å behandle elevene som et likeverdig individ, fremfor et objekt man kan påvirke. Den makten læreren er gitt over elevene må med bakgrunn i dette og FNs barnekonvensjon gjøres med utgangspunkt i barnets beste. Avslutning Samfunnet er i stadig endring og disse endringene må skolen også følge med på. Avslutningsvis vil jeg presisere at læreren selv, skolen som organisasjon og ulike læringsaktiviteter har betydning for læreres læring og dermed også skolens utviking. En sentral del i skolens utvikling er at skoleledelsen har tydelige krav og forventninger til de ansatte. Videre er det viktig at de ansatte kan samarbeide omkring utfordringer og hvordan de kan utvikle sin praksis. Da kan man for eksempel observere hverandres undervisningsøkter og utarbeide undervisningsopplegg sammen og reflektere omkring dette i etterkant, såkalt Lesson-Study. Å være lærer i dagens kunnskaps- og nettverkssamfunn krever profesjonelle lærere som er villige til å lære nye ting og utvikle sin praksis. En sentral del av det å være lærer handler dermed om å være kritisk til egen praksis og ha evne til å endre den. Videre er det viktig at skolens utvikling og utviklingen av en profesjonell identitet alltid skjer ut i fra et ønske om å gjøre det beste for elevene. Besvart. 16/16