Velferdsstaten og barna: Ordninger og kunnskapsbehov

Transkript

1 Strategisk instituttprogram IV: Barneforskning Leder: Agnes Andenæs Plan for (revidert ) Da Barne-SIPen skiftet leder ved årsskiftet 2003/2004, ble det også skrevet en ny plan for det videre arbeidet. Hensynet til kontinuitet er ivaretatt ved at hovedelementene fra den forrige planen (2001) også er med inn i den nye, selv om de er sortert annerledes og kommer inn undre andre overskrifter. Den nye programplanen avspeiler både faglige styrkinger innen NOVA i de siste årene og utviklingstrekk i fenomenfeltet. Velferdsstaten og barna: Ordninger og kunnskapsbehov NOVA er et forskningsmiljø med vekt på en bred sosialvitenskapelig tilnærming, kombinert med et livsløpsperspektiv. Instituttet har som formål å drive forskning og utviklingsarbeid som kan bidra til økt kunnskap om sosiale forhold og endringsprosesser. Det skal fokuseres på problemstillinger om livsløp, levekår og livskvalitet samt velferdssamfunnets tiltak og tjenester. For et slikt forskningsinstitutt er det rimelig å vinkle et strategisk instituttprogram om generell barneforskning mot velferdsstaten og barna. Hvordan fortoner velferdsstatens ordninger seg når vi har barnet som enhet? Hvilke hensyn må man ta når velferdstjenestenes mottakere er barn? Og hva betyr vekt på valgfrihet og brukerorientering når barna er så små at de verken kan formulere eller analysere sin situasjon og sine interesser? Dette er bare noen av mange spørsmål som kan reises. Vi vil også være opptatt av hvordan vi kan bringe barneforskningen videre, ut fra den kompetansen som NOVAs forskere har. For at dette skal skje, er det ikke tilstrekkelig at de forskerne som allerede arbeider med barn, skal fortsette med det på samme måte. Innenfor NOVA er det viktig å trekke inn nye personer og nye områder; at flere skal stille spørsmålet hvordan blir det (feltet, fenomenet osv.) for barn? På den måten kan forskning om barn, og forskning med et barneperspektiv også ha en innflytelse på den øvrige forskningen, og ikke skilles ut i en egen barneavdeling. Utforming av et strategisk instituttprogram er basert på en vurdering av kunnskapssituasjonen, kunnskapsbehov og NOVAs forutsetninger slik de er, og slik de kan bli - i forhold til dette. Dette notatet gir en oversikt over planer for arbeidet framover, og inneholder både prosjekter som er i ferd med å realiseres, og prosjekter som vi kan ønske å realisere. Det vil også bli foretatt justeringer, både ut fra finansieringsmuligheter, og fordi ny kunnskap underveis åpner opp for nye problemstillinger.

2 A Metodologiske spørsmål En rekke forskjellige instanser er pålagt å innfri kravene i FNs barnekonvensjon: Handlinger som angår barn, som foretas av myndigheter og organisasjoner, skal først og fremst ta hensyn til barnets beste. Mange kan trenge barnefaglig hjelp til hvordan barnekonvensjonens krav kan følges opp på en tilfredsstillende måte. Det er ikke uten videre gitt hva som ligger i formuleringene om barns beste, og heller ikke hvordan man kan legge til rette for barns medvirkning og at barns stemmer skal høres. Når dette strategiske instituttprogrammet har en egen satsing på metodespørsmål, har det bakgrunn både i FN s barnekonvensjon og i den generelle interessen for å anlegge et barneperspektiv i forskning eller annen virksomhet. Barne-SIPens satsing på metodespørsmål handler både om kartleggingsmåter og om prinsipper for analyse og vurdering. De fire punktene under peker på noen hensyn som må ivaretas i dette arbeidet: 1. Se opp for en dekontekstualisert forståelse av barn Det er viktig å påpeke at heller ikke barneekspertene har ferdige svar på hva som er barns beste. Den tradisjonelle utviklingspsykologien er blitt kritisert for å operere med universelle, abstrakte, homogene utviklingsmodeller, og etter hvert er det flere som etterspør tilnærminger som er langt mer kontekstsensitive. Heller enn å tenke seg universelle, tidløse svar på hva som er best for barn, må man heller stiller spørsmål som hva er det disse barna, som lever i denne sammenhengen, trenger for å kunne greie seg og for å bidra til en bedre framtid for seg selv og sine omgivelser? 2. Se opp for mikrofonstativ - demokrati Barn skal høres, men hvordan? Sentrale spørsmål er her hvilke barn som skal høres, hvordan man skal gå fram for å få dem til å fortelle, og hvordan man kan forstå/fortolke det de sier. Forskere ved NOVA har omfattende erfaring gjennom mange år med å involvere barn som informanter i sin forskning. Dette har både vært vanlige barn, og barn som lever liv som det er knyttet større bekymring til. Ofte vil det være nødvendig å gå veien om å få barna til å beskrive dagliglivet sitt, og så knytte spørsmål om ønsker, forhåpninger, bekymringer osv til de konkrete beskrivelsene. 3. Se opp for individualisering av barnet I vår iver etter å gjøre barn til egne individer, er det viktig at en ikke glemmer at barn er avhengige av andre, både for fysisk overlevelse og for sosial utvikling. For å si det litt slagordspreget: Det beste tilbud til barn er å ta godt vare på de personene som har som forpliktelse å ta vare på barn i praksis ofte barnas mødre. 4. Se opp for kjønnsnøytraliteten Barn er gutter og jenter, og foreldre er mødre og fedre. Om man ikke forholder seg reflektert til dette, fører det til at skjeve maktforhold, fordelingsmekanismer og skjev arbeidsdeling opprettholdes og/eller forsterkes. 2

3 I Kunnskapsproduksjon basert på samtaler med barn Kunnskapsproduksjon basert på samtaler med barn. Kurs og veiledning til forskere. Gjennomført i Barn som informanter i forskning Samarbeidsprosjekt med Høgskolen i Oslo om metodologiske problemstillinger knyttet til forskning om og med barn. II Barnet skal bli sett og hørt utfordringer for rettsvesenet, skolen og andre institusjoner Som allerede nevnt er det nødvendig å problematisere hva som skal forstås med barns medbestemmelse. Hvor mye hensyn skal tas til de oppfatninger som barna uttrykker? Hvilke type beslutninger er det viktigst for dem å medvirke i, de store eller de små dagliglivsbeslutningene? Hva skal man belaste barn med, og hva må voksne ta ansvar for? Grenser for medbestemmelse Her pågår et prosjekt om barns erfaringer med og synspunkt på medbestemmelse i vanskelige og vanlige beslutningssituasjoner. Data skal samles in gjennom intervjuer med barn i årsalderen og gruppediskusjoner i noen barneskoler. Dette er et samarbeidsprosjekt med Universitetet i Stirling, Skottland. Samfinansiering med Stiftelsen Helse & rehabilitering. Barn som brukere av velferdstjenester Hva betyr det for organisasjoner innen helse- og sosialapparatet at også barna er brukere? Barn Hvordan kan rettsvesenets aktører vurdere barns tilhørighet? I tilbakeføringssaker i barnevernet har vurdering av tilknytning stått sentralt, og det er også et aktuelt spørsmål i barnefordelingssaker. Med en barneforståelse som legger vekt på å forstå barnet som en aktør i en sosial sammenheng, og utforske hvilken mening barnet tillegger hendelsene, vil en være interessert i å vurdere barnets tilhørighet, ikke bare tilknytning. Arbeid med slike spørsmål dreier seg både om tilrettelegging av samtaler og prinsipper for analyse. III Levekårsundersøkelser for barn: Ulike tilnærminger, valg av indikatorer, etiske spørsmål med mer Før NOVA eventuelt bygger opp en egen, større kvantitativ undersøkelse om barns levekår, er det viktig å skaffe seg en oversikt over de eksisterende undersøkelsene på feltet. Spørsmål å stille er for eksempel disse: Hvilke aldersgrupper har man henvendt seg til? Hvilke temaområder har vært behandlet? Hva kom ut av det, dvs. hva ble publisert, og hva har vi lært? Det ser ut til å være en erfaring at svarprosenten går ned når mange spørsmål søker å avdekke problembelastning, patologiske forhold osv. Det vil være viktig å se etter kjennetegn ved undersøkelser som oppnår høy svarprosent, ikke minst undersøkelser som går over tid, og som greier å holde på sine informanter. 3

4 Ved NOVA planlegges det en oppfølging av Oslo-undersøkelsen, Ung i Oslo En bør se på mulighetene for å gå ned i alder på denne undersøkelsen, og se hvilke spørsmål det da ville være særlig aktuelt å supplere med av hensyn til den nye aldersgruppa. Innenfor rammen av konferansen ved UiO i 2005: Childhoods 2005 Oslo Children and Youth in Emerging and Transforming Societies blir det arbeidet med indikatorer for barns levekår, og NOVA er også med i et slikt arbeid om indikatorer i en nordisk sammenheng, finansiert av Norges forskningsråd. B Empiriske områder Også under A vil det være snakk om empiriske områder, men vi har valgt å gjøre det mer eksplisitt enn vanlig at framgangsmåtene er en del av resultatet. I valg av empiriske områder under B har vi blant annet lagt vekt på at vi skal frambringe kunnskap om vanlige barn som trengs innen barne- og familievernet, og for de som skal utforme politikken. Kunnskapen vi søker kan også være egnet til å videreutvikle kategoriene i de store, kvantitative, representative undersøkelsene, for eksempel om barnetilsyn. I Velferdsstatens yngste medlemmer/ barns hverdagsliv og velferd Undersøkelser om tilsynsformer for de minste viser at det skjer store endringer for ett- og toåringene. Endringene gjelder både hvordan folk ser på hjemmebasert omsorg vs omsorg der barnehage inngår, og i hvordan livene til de minste faktisk blir organisert, med barnehage til stadig flere (NOVA-rapport 24/03). Spørsmål om hva som er best for de yngste barna, om hva som menes med foreldre valgfrihet på dette feltet det går midt inn i den aktuelle politiske debatten. Gjennom et BFD-finansiert prosjekt om barnevern, kontantstøtte og barnehage (NOVArapport 6/04) har vi erfart at hjelpeapparatet synes det er vanskelig å vurdere hva som er vanlig slingringsmonn og hva det er grunn til å bekymre seg over med de yngste barna. De opplever også at de har få holdepunkter for hva som er et vanlig liv for barn i denne aldersgruppa. Dette er noe av bakgrunnen for en satsing på dette feltet. Omsorgskarrierer og dagligliv for barn under 3 år I Norge er omsorg hjemme, fra foreldre (hovedsaklig mor) institusjonalisert som omsorgsarrangement i barnets første leveår. Deretter blir det større variasjon, før det samler seg igjen med barnehage fram mot skolestart. De mest moderne ett- og toåringene lever et liv preget av en mer utadrettet, sosial livsstil, der de møter andre voksne, andre barn, og inngår i andre aktiviteter enn det vi har vært vant til å se. Dette vil etter hvert også endre normene for hva foreldre oppfatter som verdt å etterstrebe, og hva som blir oppfattet som godt nok. Vi er derfor i gang med en empirisk undersøkelse der vi vil følge forskjellige slags familier fra første leveår og framover. Hvordan tenker foreldrene på forhånd om hvordan de skal organisere årene framover, og hvordan blir det? Og ikke minst viktig; hva slags dagligliv blir dette for barna? Et slikt prosjekt vil bygge på empiriske kunnskaper, metodiske framgangsmåter og analytiske perspektiver fra NOVAs forskere. Det vil være viktig å rekruttere familier som vi vet at i stor grad bruker barnehage, og foreldre som er mer skeptiske til en slik omsorgsform så lenge barna er små. Ikke minst er det viktig å utforske 4

5 tenkning og praksis i familier der foreldrene har etnisk minoritetsbakgrunn. Prosjektet vil gi kunnskap om et bredt spekter av barndommer. Dette er kunnskap som trengs innen barne- og familievernet, og for de som skal utforme familie- og barnepolitikken. Kunnskapen kan også være egnet til å videreutvikle kategoriene i de store, kvantitative, representative undersøkelsen om barnetilsyn. Barns omsorgskarrierer: Barnehagen som et ledd i en omsorgskjede for barn opp til 3 års alder er et samarbeidsprosjekt med Avdeling for førskolelærerutdanning ved Høgskolen i Oslo, og er finansiert av Norges forskningsråd. Dette samarbeidsprosjektet bidrar samtidig til å styrke SIPens satsing på de yngste barna. Velferdsstatsmodeller et komparativt blikk I tilknytning til den tidligere omtalte konferansen Childhoods 2005 Oslo har forskere ved NOVA ansvar for å utvikle virksomheten rundt temaet Family Policy, Gender and Early Childhood Care, sammen med Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO. Arbeidet vil dreie seg om barne- og familiepolitikk i deltakernes land med vekt på barn under skolealder, og også omfatte politikken overfor enslige forsørgere. De underliggende modeller for privat/offentlig, likestilling, forståelse av barn og barndom osv. vil løftes fram Vi vil se på utforming av politikken, men også hvordan mødre og fedre faktisk innretter seg. Og ikke minst viktig: hvordan ordningene fortoner seg når vi tar utgangspunkt i barna. II Barndom og migrasjon Stadig flere barn og familier som lever i Norge, kommer fra et annet land, skal tilbake til et annet land og/eller inngår i et nettverk med forgreininger over større deler av verden (transnasjonale nettverk). Hva slags empirisk og teoretisk baserte perspektiver trenger sektoren som behandler søknader om asyl/oppholdstillatelser, og de som driver bistandsarbeid? I NOVAs arbeid vil det også være viktig å utforske hegemoniske (vestlige) barneforståelser om barns liv i andre deler av verden. En slik satsing vil ha forbindelseslinjer til flere konkrete prosjekter og generelle kompetanser ved NOVA, som flyttinger i barnevernets regi, studier av mindreeårige asylsøkere og metodeutvikling som allerede inngår i Barne-Sip-en. Kunnskapen som kommer ut av denne satsingen, vil også være relevant for barnevernsarbeid i innvandrerfamilier og for familievernet. Hjemsending av familier hvordan blir det for barna? Når familier med eller mot sin vilje sendes tilbake til hjemlandet sitt, er det en annen hendelse for barna enn for de voksne. Hvordan fortoner denne flytteprosessen fra-til seg når vi tar utgangspunkt i barna? Viktige spørsmål er hvordan dagliglivet deres har vært her, og hvordan det blir der. Dette vil være barn som har vennet seg til ikke bare den norske materielle velstanden, men også det skolesystemet og jevnaldringsmiljøet som har vært deres dagligliv. Hva er det som møter dem der de kommer? Formålet med en slik satsing vil ikke bare være beskrivelser av hvordan det blir for noen barn, men hva som er faglige relevante perspektiver og framgangsmåter for å forstå barnas hjemsending: Hva er det viktig å se etter og spørre om, og hva er fruktbare analyser for å forstå barnets situasjon her og der, og selve overgangen? Barns aktiviteter kategoriseringer og vurderinger Om man tenker på en familie som (også) en enhet innrettet på overlevelse, er et viktig trekk ved fattige familier at barns potensialer som arbeidskraft tas i bruk. Innenfor en moderne, 5

6 vestlig barneforståelse dyrkes barndommen som en periode i livet med lite ansvar og mye hjelp, og barn og arbeid blir nærmest motsetninger. Denne ideologien gjør det vanskelig å se barns bidrag i vårt eget samfunn, og legger sterke føringer på hvordan vi vurderer barns liv i andre land. Det er ikke bare betalt lønnsarbeid som kan tjene som eksempel på barns virksomhet som støter mot det vi synes at barn bør gjøre. I familier der foreldre strever ekstra med å ta godt nok vare på barna sine, vil det være en del barn som bidrar kraftig for å holde hjulene i gang i eget og familiens liv. De har et mye større ansvar enn det som er vanlig for andre barn på dette alderstrinnet, og dette trekkes fram som en uheldig, ekstra belastning. Forståelsene knyttet til fenomenene barn som arbeider og barn som har mye ansvar, peker i litt forskjellige retning; både at barn skal beskyttes og at det anses som uheldig at de blir overbelastet med ansvar, men i den andre retningen en opphaussing av barn som bidragsytere. Under denne overskriften kan en tenke seg både empiriske tilnærminger og oppsummeringer av allerede gjennomførte empiriske og teoretiske arbeider. Barnehager for barn som bor i asylmottak Utlendingsdirektoratet stiller krav til statlige asylmottak om tilbud for barn fra to år og til grunnskolealder; tilbud i form av barnebase på mottaket eller kjøp av offentlig godkjent barnehagetilbud.hvordan blir dette organisert rundt på forskjellige mottak, hva slags tilbud er det barna møter, og hvilken betydning får det for deres dagligliv? Et slikt prosjekt må også sees i sammenheng med satsingen Omsorgskarrierer og dagligliv for barn under 3 år. 6