Barns levekår og hverdagsliv i Agder

Transkript

1 Barns levekår og hverdagsliv i Agder Presentasjon for politisk samordningsorgan regionplan Agder Ann Christin E. Nilsen

2 Formålet med undersøkelsen Å få økt kunnskap om barns levekår og hverdagsliv i Agder Finansiert av Sørlandets kompetansefond Aust-Agder kompetansefond Senter for likestilling ved UiA Prosjektgruppen består av Ann Christin Nilsen (prosjektleder) Randi Wærdahl Christine Svarstad Helge Hernes Kathrine Bakke (perm.) Ingunn Kvamme (perm.) Hanne Cecilie Jensen (perm.)

3 Om undersøkelsen Spørreskjema til barn i 5.klasse (ca 10 år) og deres foresatte Rekruttert fra til sammen 54 skoler i 12 forskjellige kommuner i Agder i to faser 1360 barn har svart (svarprosent på 67) 824 foresatte har svart (svarprosent på 40)

4

5 Tema som dekkes av undersøkelsen Foreldre undersøkelsen Barneundersøkelsen Familiens levekår Sosialiseringsmål Å ha Å være Å elske Fremtiden Husholdningens inntekt og boforhold Foreldrenes utdanning og helse Foreldrenes tanker om oppdragelse og ulike verdier Barnas eiendeler og materielle ressurser Barnas deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter Barnas uorganiserte fritid Barnas vennskapsrelasjoner Mobbing/plaging Barnas tanker om og ønsker for egen fremtid

6 I regionplanen står det bl.a.: «Vi må bruke arbeidskraftressursen som spesielt kvinner representerer bedre.» «Holdninger endres av rollemodeller.» «Levekårsproblemer og økende sosial ulikhet der store grupper ikke får ta del i velstandsutviklingen rammer ikke bare den enkelte, men samfunnet som helhet. ( ) Det viktigste enkelttiltaket er en systematisk satsning på utdanning.»

7 Presentasjonen vil handle om: Jenters og gutters «skoleiver», arbeidsinnsats og fremtidsorientering Hvor viktig synes barna at utdanning er for fremtiden? Foreldrene som rollemodeller

8 Jenter strever minst med å lese Andel gutter som synes det er vanskelig å lese Andel jenter som synes det er vanskelig å lese 5 % 3 % 17 % Sjelden 15 % Sjelden Noen ganger Noen ganger 78 % Ofte 82 % Ofte

9 å konsentrere seg* Andel gutter som strever med å konsentrere seg Andel jenter som strever med å konsentrere seg 6 % 10 % Sjelden Sjelden 50 % 40 % Noen ganger Ofte 49 % 45 % Noen ganger Ofte

10 og å skrive* Andel gutter som synes det er vanskelig å skrive Andel jenter som synes det er vanskelig å skrive 3 % 7 % Sjelden 12 % Sjelden 23 % Noen ganger Noen ganger 70 % Ofte 85 % Ofte

11 Jenter leser mest* Hvor ofte gutter leser bøker/blader Hvor ofte jenter leser bøker/blader 36 % 19 % Mindre enn en gang i måneden 1-3 ganger i måneden 43 % 8 % 17 % Mindre enn en gang i måneden 1-3 ganger i måneden 28 % 17 % 1-3 ganger i uka Oftere 32 % 1-3 ganger i uka Oftere

12 skriver mest*. Hvor ofte gutter skriver Hvor ofte jenter skriver Mindre enn en gang i måneden 5 % Mindre enn en gang i måneden 46 % 21 % 13 % 1-3 ganger i måneden 60 % 13 % 22 % 1-3 ganger i måneden 20 % 1-3 ganger i uka 1-3 ganger i uka Oftere Oftere

13 og gjør lekser oftest* Hvor ofte gutter gjør lekser Hvor ofte jenter gjør lekser 5 % 2 % 10 % Mindre enn en gang i måneden 1-3 ganger i måneden 2 % 1 % 10 % Mindre enn en gang i måneden 1-3 ganger i måneden 83 % 1-3 ganger i uka 87 % 1-3 ganger i uka Oftere Oftere

14 Jentene gjør mer husarbeid enn guttene 60 Andel gutter og jenter som gjør ulike typer husarbeid oftere enn tre dager i uka Gutter Jenter 10 0 Lage mat* Vaske/rydde* Smøre matpakken* Gå på butikken*

15 og de passer sine kjæledyr og søsken litt oftere enn guttene. 80 Andel gutter og jenter som gjør ulike omsorgsoppgaver oftere enn tre ganger i uka Gutter Jenter Passe dyr Passe søsken

16 Jentene opplever i større grad enn guttene at det er viktig at de hjelper til hjemme. Gutter Jenter 24 % 5 % 32 % Ikke viktig i det hele tatt Litt viktig Viktig 27 % 1 % 27 % Ikke viktig i det hele tatt Litt viktig Viktig 39 % Veldig viktig 45 % Veldig viktig1

17 Spørsmål til ettertanke Vil guttene fortsette å sakke akterut? Oppdras jenter til å bli «flinke piker»?

18 Fremtidsorienteringer Verdiorientering Individualistisk-/karriere orientering Familieorientering Materialistisk orientering Idealistisk orientering Makt-/prestisje orientering Påstander Jeg vil skaffe meg en god utdannelse Jeg vil drive min egen vellykkede forretning Jeg vil ha en viktig jobb Jeg vil få en snill kone eller mann Jeg vil ha egne barn Jeg vil bo i et fint hus Jeg vil tjene mange penger Jeg vil arbeide for å gjøre verden til et bedre sted for barn Jeg vil reise og se verden Jeg vil bli et lykkelig menneske Jeg vil bli berømt Jeg vil bli en mektig person

19 Hva med fremtiden? Gutter Jenter

20 Tradisjonelle modernister? Både gutter og jenter er orientert mot utdannelse og jobb Jenter er mer orientert mot familierelasjoner (mann og barn) men guttene er mer orientert mot forsørgelse I et likestillingsperspektiv er både gutter og jenter orientert mot både tradisjonelle kjønnsroller og mot utdanning

21 Hvorfor er det sånn? Kunnskapssamfunnet som premissleverandør Toinntektsfamilien som en normativ rettesnor og «politiske korrekte» holdninger til likestilling men ulik praksis på hjemmebane?

22 Foreldrenes sysselsettingsstatus Fedre Mødre Heltid Deltid Annet

23 Har barna det best med mor hjemme? Mor jobber fulltid (N=335) Mor jobber deltid (N=321) 9 % 3 % Har det bra/veldig bra 12 % 3 % Har det bra/veldig bra Har det passe Har det passe 88 % Har det dårlig/vel dig dårlig 85 % Har det dårlig/vel dig dårlig

24 Hva betyr foreldrenes utdanningsnivå for barnas ønske om å få seg en god utdanning som voksen? Fars utdanning * Høyere utdanning Grunnskole/vgs Mors utdanning Andel av de barna som har valgt utdanning som viktig

25 Hva betyr foreldrenes samlede inntekt for barnas ønske om å få seg en god utdanning som voksen? Samlet inntekt* Over Under Andel av de barna som har valgt utdanning som viktig

26 Oppsummert kan vi si at. Vi finner en viss kjønnsulikhet blant barna knyttet til «skoleiver» - likevel setter både gutter og jenter utdanning høyest! Vi finner en viss tendens til at jentene i likhet med sine mødre - er mer «hjemmeorienterte» enn guttene Vi finner at utdanningsmotivasjon går i arv