likestilling 2013 Kunnskap og innovasjon på Agder Regigert av Hanne Stousland og Hilde Witsø

Transkript

1 likestilling 2013 Kunnskap og innovasjon på Agder Regigert av

2 Innhold Innledning 9 del 1 likestilling på agder: inngang Ann-Kristin Olsen Stemmerettsjubileet i Vest-Agder: Feiring og endring 16 Bjarne Markussen Kjerringa mot strømmen: Noen ord i anledning Camilla Colletts 200-årsdag 24 May-Linda Magnussen Likestillingsfremskritt på Agder del 2 likestilling på agder: forskning og utvikling Ann Christin E. Nilsen og Randi Wærdahl Som mor, så datter? 44 Turid Skarre Aasebø Skole og utdanning som likestillingens motor 59 Torunn S. Olsen, Nina Amble og May-Linda Magnussen Kvinners deltid og likestilling på Agder 73 May-Linda Magnussen og Christine Svarstad Kvinner i prosess- og olje-/gassindustri på Agder 93

3 del 3 likestilling på agder: innovasjon Universitetet i Agders bidrag til likestilling på Sørlandet 116 Trude Hella Eide og Tonje Lauritzen På kryss, på tvers og på langs om behovet for en helhetlig likestillingssatsing 125 Lisbeth Reed Å oppdage likestilling: Erfaringer etter fire år med tiårssatsingen for likestilling på Agder 140 «Hva mener dere med likestilling, da?» Overføring av kunnskap om likestilling mellom kjønn i spenningsfeltet mellom ord og handling 151 Barbro Grevholm Kvinnors röst i matematiken en fråga om jämställdhet 164 Siri Mathiesen Ressurser skal brukes! Om NHO-programmet «Global Future» 183 Bidragsytere 187

4 Innledning Denne boka handler om kjønn og likestilling, og særlig om kjønn og likestilling i en sørlandsk kontekst. Det er i år 100 år siden norske kvinner fikk full stemmerett på lik linje med menn, og stemmerettsjubileet bør brukes til å sette lys på at kjønn fortsatt spiller en viktig rolle i samfunnet vårt, og hvordan det fremdeles er mange likestillingsutfordringer. Det bør også brukes til å feire og kommunisere likestillingsfremskritt og tegn til større handlingsrom for både kvinner og menn, og ikke minst til å synliggjøre og formidle effektive og innovative måter å jobbe for økt likestilling på. Den boka du nå holder i hånda, er vårt bidrag til denne viktige synliggjøringen. Det er mye kunnskap om kjønn og likestilling i regionen vår både forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap. Å formidle denne kunnskapen til den regionale offentligheten er en sentral rolle for Universitetet i Agder. Hva som løftes frem i den regionale offentlige debatten, og hvordan ting snakkes om, er viktig for Sørlandets videre utvikling. De regionale forskningsmiljøene bør se det som en viktig del av sitt samfunnsoppdrag å bidra til å gjøre viktige debatter som likestillingsdebatten mer kunnskapsbaserte. Sørlandet er dessverre ikke ufortjent kjent som likestillingsversting. Regionen vår er den minst likestilte i Norge, både på såkalt offentlige arenaer som arbeidsliv og politikk, og når vi ser på hjem og familie. Samtidig har det skjedd flere positive endringer det siste tiåret, og på mange områder er regionen på riktig kurs. Viktig er det også at bevisstheten om at regionen skårer lavt langs en lang rekke likestillingsvariabler, har resultert i et mangfold av likestillingsarbeider og -prosjekter, i initiativer både for å samle og styrke et fagmiljø på kjønn og likestilling i regionen og for å lage møteplasser for forskning og praksis. Senter for likestilling ved Universitetet i Agder, som har blitt etablert og drives i tett samarbeid med Agderforskning og mange viktige regionale aktører, er avgjørende som et regionalt kunnskapsnav for både likestillingsarbeid og -forskning. Med denne boka ønsker vi å presentere leseren for et utvalg av spennende kjønns- og likestillingsforskning som enten er gjennomført av regionale forskere, eller som omhandler regionale forhold. Like viktig har det vært for oss å gi en stemme til noen av de mange «likestillingspraktikerne» på Agder, de som

5 10 Likestilling Kunnskap og innovasjon på Agder bruker kunnskap om likestilling til å skape innovasjon. Likestillingsstatus, likestillingsfremskritt og likestillingsinnovasjon har således vært den røde tråden for boka. Innovasjon er et begrep som har vært mest knyttet til næringslivet, og kanskje aller mest til de teknologibaserte delene av næringslivet. Der er imidlertid ingenting i veien for å kalle nye og effektive måter å jobbe for økt likestilling på for innovasjon. Å bruke innovasjonsbegrepet kan også være nyttig for å bygge ned skillene mellom nytenkning av ulik form og på ulike arenaer. Alle deler av samfunnet bør preges av nytenkning, og ikke bare nytenkning som skaper økonomiske verdier, men også den som bringer oss nærmere det samfunnet vi ønsker oss. Senter for likestilling har som øverste visjon å jobbe for at kvinner og menn, og gutter og jenter får flere reelle muligheter uavhengig av kjønn og derigjennom får større individuelt handlingsrom. For oss er likestillingsinnovasjon nye og virksomme måter å jobbe mot en slik visjon på. Likestilling kan være så mangt, og kan knyttes til mange ulike diskrimineringsgrunnlag og til mange ulike temaer og områder. I denne boka er det kjønnslikestilling som står i fokus, selv om også andre diskrimineringsgrunnlag berøres. Årsaken til dette er ikke at andre diskrimineringsgrunnlag er uviktige, men at forholdsvis mye av regional likestillingsforskning og -arbeid til nå har fokusert på kjønnsdimensjonen, noe som igjen har bakgrunn i at det er langs denne dimensjonen Agder som region utmerker seg særlig negativt i nasjonal sammenheng. Å få opp mer FoU på diskrimineringsgrunnlagene etnisitet, funksjonsevne og seksuell orientering er imidlertid utvilsomt viktig, og også et eksplisitt mål for Senter for likestilling. For oss handler likestilling om at mennesker skal ha like muligheter, rettigheter og plikter. Kjønnslikestilling handler dermed om at menn og kvinner skal ha slik likhet mellom seg. Likestillingsbegrepet har historisk sett og naturlig nok, må man kunne si i stor grad vært knyttet til kvinner og deres stilling i samfunnet. Med årene er det imidlertid blitt utvidet til også å inkludere menn. Også menn lever med kjønnede forventninger rundt seg, og også menn opplever ulemper som følge av at de er menn. Mange av kapitlene i denne boka viser at regional likestillingsforskning og -arbeid tar innover seg dette perspektivet. Menns og kvinners liv er vevd inn i hverandre på så å si alle samfunnets arenaer, og vi forstår betydningen av kjønn bedre hvis vi bestreber oss på å utforske og se virkeligheten fra både menns og kvinners ståsted. Vi vil benytte denne anledningen til å takke alle forfatterne i denne boka for deres engasjement og store velvilje. En spesiell takk går til May-Linda Magnussen, som har ytt avgjørende faglig bistand. Vi vil også bruke muligheten til å gratulere sørlandske menn og kvinner med hundreårsmarkeringen for kvinners stemmerett. Stemmerett for alle var et avgjørende skritt for å gjøre Norge til et ordentlig demokrati. Vi håper stemmerettsjubileet bidrar til at den demokratiske utviklingen av samfunnet vårt fortsetter, slik at også de som blir valgt inn

6 Stousland og Witsø / Innledning 11 og skal representere oss alle, avspeiler mangfoldet i befolkningen vår, både når det gjelder kjønn og langs andre dimensjoner. Her er det fremdeles en vei å gå. Denne boka er i tre deler. Første del, Likestilling på Agder: Inngang, inneholder tekster som fra ulike ståsteder fungerer som innganger til det regionale likestillingsfeltet. Ann-Kristin Olsen, fylkesmann i Vest-Agder og medlem i stemmerettskomiteen i Vest-Agder, starter ut med et kapittel der hun ser den regionale likestillingssituasjonen, og mulige løsninger på denne, fra sitt eget ståsted og sin egen historie. Til syvende og sist handler likestilling om utnyttelse av menneskelige ressurser, om rettferdighet og om regional utvikling og attraktivitet, sier hun, og mener regionens politikere har makt til å gjøre noe med landsdelens bunnskåre på likestilling hvis de virkelig vil. Olsen viser også hvordan stemmerettsjubileet bidrar til å sette likestilling både i politikken og på andre samfunnsarenaer på den regionale agendaen. Bjarne Markussen, førsteamanuensis ved Universitetet i Agder, har skrevet et kapittel om Camilla Collett. Collett ble født i Kristiansand i 1813, og hennes innsats ligger ifølge Markussen særlig på tre områder: Hun ble en pioner for kvinnebevegelsen, hun moderniserte norsk romanlitteratur, og hun utviklet en feministisk litteraturkritikk. Kapitlet setter nasjonal og regional likestillingskamp i et historisk lys og tjener også som inspirasjon til videre arbeid. Teksten viser tydelig og sterkt hvordan datidens manglende likestilling fikk konsekvenser for forfatteren, debattanten, tenkeren, forfatteren og ikke minst personen Camilla Collett. May-Linda Magnussen, stipendiat og forsker ved Agderforskning, gir oss en statistisk inngang til det regionale likestillingsfeltet ved å presentere viktige likestillingsfremskritt på Agder i perioden Ved hjelp av data fra Statistisk sentralbyrå viser hun til en formidabel regional barnehageutbygging i perioden, og også til at kvinners arbeidstid har økt. Samtidig er det ingen grunn til å hvile på laurbærene: Selv om ting går i riktig retning, må endringene være mye større dersom de ambisiøse likestillings- og levekårsmålene i Regionplan 2020 skal nås. I bokas andre del, Likestilling på Agder: Forskning og utvikling, presenteres utvalgt regional forskning med et tydelig kjønns- og likestillingsperspektiv, og med fokus på hva som skal til for å få mer likestilling i regionen. Kapitlene viser hvordan betydningen av kjønn i hverdags-, skole- og arbeidsliv på Agder er preget av både stabilitet og endring. Ann Christin E. Nilsen, stipendiat ved Universitetet i Agder og forsker ved Agderforskning, og Randi Wærdahl, seniorforsker ved Agderforskning, gir oss et barneperspektiv på den regionale likestillingen. Bakteppet er at kvinner på

7 12 Likestilling Kunnskap og innovasjon på Agder Agder har en svakere tilknytning til arbeidslivet enn ellers i landet. I sitt kapittel viser de hva kjønn betyr for sørlandske barns fremtidsønsker og for deres hverdagsliv. Er de sørlandske jentene mer orientert mot arbeidslivet enn sine mødre? Et viktig funn er at kjønn ikke spiller en så stor rolle for barnas fremtidsønsker som en kanskje skulle tro. Samtidig gjør jenter for eksempel mer husarbeid enn gutter, og både gutter og jenter orienterer seg mot et familieliv preget av tradisjonelle kjønnsroller som voksne. Nilsen og Wærdahl knytter dette opp mot at foreldrene, til tross for at de eksplisitt ønsker å behandle gutter og jenter likt, selv praktiserer en kjønnsdelt arbeidsdeling. Utdanning står imidlertid høyest på lista for både jentene og guttene, og jentene er like motivert for å få en viktig jobb som guttene. Barna er i så måte representanter for en ny tid der det reelle handlingsrommet ikke bestemmes av hvilket kjønn du har. Turid Skarre Aasebø, førsteamanuensis ved Universitetet i Agder, setter i sitt kapittel lys på hvordan skole og utdanning har vært og fortsatt kan være en motor for likestilling, nasjonalt og regionalt. Hun viser hvordan jentene har gått forbi guttene i skoleprestasjoner og også er langt mer synlige i klasserommet enn de var tidligere. Samtidig får gutter fremdeles jevnt over mer oppmerksomhet og vurderer også sine egne skoleprestasjoner høyere enn det jentene gjør. Ifølge Aasebø gir overganger i livet, for eksempel knyttet til valg av utdanning, muligheter til å «forhandle» betydningen av kjønn og tenke nytt om hva det vil si å være gutt og jente. Samtidig er det kanskje i ungdomstiden, da identitetsarbeidet er så viktig, spesielt nærliggende å gripe til «ferdiglagde» måter å være gutt og jente på. Nettopp derfor er det viktig at rådgivere og andre som snakker med ungdom som skal velge utdanning, sørger for å åpne begge kjønns handlingsrom. Torunn S. Olsen, universitetslektor ved Universitetet i Agder, Nina Amble, førsteamanuensis og forsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus og ved Universitetet i Agder, og May-Linda Magnussen, stipendiat og forsker ved Agderforskning, ser i sitt kapittel på kvinners deltid og likestilling i et nasjonalt perspektiv, men med et særskilt fokus på Agder. De belyser utbredelsen av kvinners deltidsarbeid, sammenhenger mellom slikt deltidsarbeid og likestilling og mulige årsaker til at deltidsarbeid er så vanlig blant sørlandske kvinner. Kapitlet presenterer også to prosjekter på Agder som illustrerer hvordan det går an å jobbe dersom man ønsker å få flere kvinner til å jobbe fulle stillinger. Forfatterne ser en økning av kvinners arbeidstid som helt essensielt for å få til økt likestilling langs mange dimensjoner i regionen. Det trengs rett og slett en heltidskultur blant kvinner i landsdelen, og denne kan bygges gjennom målrettet og langsiktig arbeid på kvinnedominerte arbeidsplasser. May-Linda Magnussen, stipendiat og forsker ved Agderforskning, og Christine Svarstad, forsker ved Agderforskning og ansatt ved Senter for likestilling ved Universitetet i Agder, presenterer i sitt kapittel funn fra en kartlegging av

8 Stousland og Witsø / Innledning 13 kvinner i prosess- og olje-/gassindustri på Sørlandet. Deres viktigste funn er at bransjene består av bedrifter der kvinner jobber relativt mye, trives kjempegodt på jobb og samtidig mener at de har funnet en bærekraftig balanse mellom arbeids- og familieliv, til tross for at de oftere enn sine mannlige kolleger har små barn og mye sjeldnere har såkalt bakkemannskap hjemme. Slik utfordrer prosjektet «lovmessigheten» i at det å jobbe fullt og ha et godt familieliv er umulig for kvinner en forestilling som lever i beste velgående på Agder. Del 3 av boka, Likestilling på Agder: Innovasjon, presenterer og diskuterer måter å jobbe for økt likestilling på, spesielt knyttet til barnehage, skole, utdanning og akademia. Disse belyses både ved forskningsbaserte evalueringer og med erfaringsbaserte beskrivelser. Flere av kapitlene belyser den såkalte tiårssatsningen på likestilling på Agder Fritt valg fra ulike ståsted. Redaktørene av denne boka,, er begge universitetslektorer ved Universitetet i Agder. Med god hjelp fra mange andre i UiA-systemet har de skrevet et kapittel om både likestillingsstatus ved UiA og om hvordan universitetet bidrar til likestilling internt og eksternt. Å være en arbeidsgiver som legger til rette for og jobber aktivt for likestilling og å bidra til regionen med forskning, forskningsformidling og utdanning på kjønns- og likestillingsfeltet, fremheves i kapitlet som viktige oppgaver for universitetet. Trude Hella Eide og Tonje Lauritzen, forskere i Østlandsforskning, fulgte Fritt valg-prosjektet som følgeforskere. I sitt kapittel diskuterer de den kompleksiteten man må ta hensyn til når man setter i gang likestillingstiltak, og viser at tiltakene må være «flerdimensjonale» om de skal kunne bidra til varig endring. De viser spesielt til at de ulike tiltakene som igangsettes for å utjevne kjønnsbalansen i dagens utdannings- og arbeidsliv, må være systematiske, helhetlige og også rettes inn mot både individuelt, symbolsk og strukturelt nivå. Lisbeth Reed, rådgiver i Vest-Agder fylkeskommune, viser også til viktige erfaringer fra Fritt valg i sitt kapittel. Reed viser hvordan prosjektet som har hatt som øverste visjon å påvirke jenter og gutter til å ta mindre kjønnstradisjonelle utdanningsvalg har ført til mange små skritt i riktig retning, og at noe av det som har medført endring, har vært at deltakerne har blitt i stand til selv å se verden med «likestillingsbriller» på og «oppdage» likestilling. Fritt valg har også utviklet helt konkrete pedagogiske likestillingsverktøy til bruk i barnehager og skoler. Hvilke ord som brukes om likestilling, og hvem sier ordene, har betydning for hvorvidt noe får gjennomslag eller ei, skriver Reed. Redaktørene av boka, Stousland og Witsø, har også skrevet et annet kapittel. Gjennom et prosjekt har de fulgt tre studenter som har prøvd ut de likestillingsverktøyene som er utarbeidet av Fritt valg, i ungdomsskolen. En modell for taus kunnskap er brukt for å analysere resultatene fra undersøkelsen, og det er funnene fra denne analysen som presenteres i dette kapitlet. Det ene funnet deres

9 14 Likestilling Kunnskap og innovasjon på Agder er at Fritt valgs likestillingsverktøy er gode metodiske hjelpemidler til å bringe likestillingstema på banen i skolen. Det andre og tredje hovedfunnet indikerer at det ikke er nok at likestilling er nedfelt i generelle formuleringer i skolens styrende dokumenter. Likestillingstema må også forstås i den enkelte kontekst. Kapitlet presenterer også forskning, offentlige utredninger og lovgrunnlag som omhandler og berører skolefeltet. Barbro Grevholm er professor ved Universitetet i Agder, Høgskolen i Narvik og professor emerita ved Högskolan i Kristianstad, Sverige. I sitt kapittel viser hun med eksempler fra kvinner i matematikken for hundre år siden og med forskning hvordan kvinner har gått til verks for å gjøre seg synlige i matematikken og i samfunnet for øvrig. Disse utviklingene har ifølge Grevholm vært parallelle og har også hatt berøringspunkter. Kapitlet redegjør for «kvinnestatus» blant matematikkstudenter, -forelesere og -forskere ved matematikkmiljøet ved Universitetet i Agder, samtidig som nasjonale/regionale tiltak for å øke andelen kvinnelige matematikere presenteres. Kapitlet avsluttes med en diskusjon om hvordan kvinner kan gjøre seg enda synligere i fremtidens samfunn og i fremtidens matematikk. Å bygge støttende, karrierfremmende nettverk for kvinnelige matematikere ses som én mulighet. Siri Mathiesen, regiondirektør i NHO Agder, har skrevet et kapittel om NHO-programmet «Global Future», som har som mål å fremme karrierene til høyt utdannede innvandrere. For NHO handler programmet først og fremst om å utnytte landsdelens menneskelige ressurser, skriver Mathiesen. De gode resultatene kan forhåpentligvis inspirere også andre til handling på dette området.