Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet Fylkestinget

Transkript

1 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2019 Rune Solenes Opstad Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet Fylkestinget OU-prosessen fagskole Bakgrunn Utdanningssektoren i Møre og Romsdal. Utdanningssektoren i Møre og Romsdal er satt saman av to hoveddelar; Vidaregåande opplæring med om lag elevar i dei vidaregåande skolane og om lag lærlingar. Fagskolane som ligg på det tertiære nivået i utdanningspyramiden saman med høgskolane og universiteta. I Møre og Romsdal har vi 2 skolar og noko under 400 studentar i fagskolane våre. Bakgrunn for OU-prosess fagskole Det er i dag to offentlege fagskolar i Møre og Romsdal, ein i Ålesund og ein i Kristiansund, begge med eigen rektor. I tillegg har vi den private Kunstfagskolen i Ålesund. Fylkestinget er generalforsamling og det er dei som utnemner fagskolestyret. Fagskolestyre skal tilsette rektorane. Fagskolen i Møre og Romsdal har stått overfor ei rekke utfordringar når det gjeld både langsiktig strategisk tenking og i den daglege drifta. Fylkestinget har på bakgrunn av dette bedt fylkesrådmannen om ein organisasjonsmessig gjennomgang av fagskolene i Møre og Romsdal. Utfordringane som ligg til grunn for gjennomgangen har vore: Underfinansiering Fagskolen i Møre og Romsdal er underfinansiert gjennom ei stykkprisfinansiering pr. student som ikkje skill nok mellom billige og dyre fagtilbod. Dette har ført til relativt stort meirforbruk i sektoren. Fagskolane er difor avhengige av monalege økonomiske overføringar frå fylkeskommunen, i tillegg til dei statlege midlane for å kunne oppretthalde fagtilbod. Overlappande fagtilbod Det er delvis overlappande studietilbod på dei to skolane. Samstundes er fleire tilbod sårbare med hensyn til oppstart på grunn av få søkarar. Ulik organisering Dei to offentlege fagskolane er ulikt organisert. Kristiansund vgs og Fagskolen i Kristiansund er samlokalisert med felles rektor. Fagskolen i Ålesund er organisert som eigen eining med eigen rektor. Rektor i Ålesund blir tilsatt av fagskolestyret,

2 medan rektor i Kristiansund blir tilsatt gjennom administrativt tilsettingsutval (fylkesrådmannen si delegerte tilsettingsmynde). Styrings- og ansvarslinjer, samt arbeidsgiverrolla blir difor noko ulikt mellom det administrative skoleeigarnivået og fagskolestyret for dei to skolane. Endringar i nasjonale føringar Ny fagskolelov vart handsama og vedteke i Stortinget i Endringane som vil følge av den nye loven vil ha konsekvensar for både organisering og drift av fagskolane. Organisering av OU-prosess fagskole Arbeidet har vore organisert som eit prosjekt med ei styringsgruppe leia av fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik og ei prosjektgruppe leia av prosjektfagleiar Rune Solenes Opstad. I prosjektgruppa deltok leiarar og representantar for dei tilsette ved fagskolane og representantar frå Utdanningsavdelinga i fylkeskommunen. Konsulentfirmaet Agenda Kaupang AS har bistått prosjektgruppa. Arbeidet er gjennomført i perioden mars 2018 til januar 2019.

3 Mandatet for organisasjonsgjennomgangen har vore å: Element i mandatet Utarbeide ei organisasjonsanalyse der ein ser på både styrker og svakheitar i organisasjon. Kor i sluttrapporten ein finn temaet Organisasjonsanalysa er oppsummert i kapittel 3 i sluttrapporten. Vurdere organiseringa av fagskolene ved mellom anna å sjå nærare på: a. Fagskolemeldinga og ny fagskolelov b. Samordning og utvikling av tilbodsstrukturen ved dei to fagskolane c. Styringsmodellen slik dei er i dag for fagskolen i Møre og Romsdal d. Korleis campusutviklinga i Kristiansund kan utvikle fagskolen si rolle e. Leiarstruktur og den administrative organiseringa av fagskolen i Møre og Romsdal Utarbeide sluttrapport som vedtaksgrunnlag for fylkestinget si handsaming av saka a) Den nye fagskolen loven er omtalt i kapittel 1.3 og tilpasningane som er gjort i samband med den nye lova er omtalt i kapittel 5. b) Er omtalt i kapittel 3, 7 og 8. c) Dette temaet finn ein mellom anna i samandraget og i kapittel 5. d) Kapittel 4 er om Campus Kristiansund. e) Hovedsak i kapittel 7, men også element av dette i andre kapittel Utgjer heile rapporten som er framlagt. Styringsgruppen har hatt følgande samansetning: Fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik. Leiar av styringsgruppa Fylkesutdanningssjef Erik Brekken Personalsjef Dag Lervik Leiar av fagskolestyret Bjarne Storfold Elde Rune Solenes Opstad, prosjektfagleiar (prosjektleiar) Prosjektgruppa: Rune Solenes Opstad, prosjektfagleiar, leiar av prosjektgruppa Richard Mueller, personalavdelinga Ingemund Engøy, representant for dei tilsette ved Fagskolen i Kristiansund

4 Marit Bjerkestrand, rektor ved Fagskolen i Kristiansund Lars Petter Stenseth, representant for dei tilsette ved Fagskolen i Ålesund Alf Furland, rektor ved Fagskolen i Ålesund Inger Lise Trønningsdal, Utdanningsavdelinga Melvin Tornes, Utdanningsavdelinga Per-Trygve Hoff, Agenda Kaupang Odd Helgesen, Agenda Kaupang Referansegruppe Fagskolestyret har hatt rolla som referansegruppe Prosjektet har fulgt fylkekommunen si prosjekthandbok og har vore inndelt i følgande fire fasar: Figur 1 Vurdering Sluttrapporten er vedlagt denne saka, og den har følgande hovudelement: Kapittel 1: Kapittelet omtalar bakgrunnen for prosjektet og kva oppdraget til prosjektet har vore. Kapittel 2: Her skriv ein om korleis arbeidet har vore organisert. Kven som har delteke, og kva for metode ein har brukt for å framskaffe grunnlaget til prosjektet. Det har mellom anna vore gjennomført ei rekke intervju og relativt store mengder dokumenter har blitt gjennomgått.

5 Kapittel 3: Dette kapittelet er ein omtale av nosituasjonen i fagskolesektoren i Møre og Romsdal, og tar for seg dei viktigaste funna i organisasjonsanalysen. Organisasjonsanalysen i fase 1 av prosjektet (jf figur 1) produserte ein relativt omfangsrik rapport som blei grunnlaget for det vidare arbeidet i prosjektet. Her er mellom anna den økonomiske situasjonen omtalt. Det er også ein gjennomgang av utviklinga på talet på studentar, kor godt dei gjennomfører og på kva fag dei går. Kapittelet seier også noko om organiseringa av sektoren slik den er i dag. Det kjem fram kva for styrker og svakheitar dei som har blitt intervjua meiner pregar fagskolen per i dag. Kapittel 4: Tar for seg Campus Kristiansund, bakgrunnen for etableringen av eit slikt campus og kva for rolle fagskolen kan ha der. Kapittel 5: Tar for seg dei tilpasningane ein må gjere for å oppfylle den nye fagskoleloven som trådte i kraft i Eit av dei viktigaste momenta her er at dei tilsette og studentane skal vere ordinære styremedlemmar i fagskolestyret. Fylkestinget har allereie vedteke å auke talet på styrerepresentantar frå 7 til 9, men i sluttrapporten ligg det forslag om å endre samansetninga i styret. Det er foreslått at 5 av dei 9 medlemmane skal vere politikarar valt av fylkestinget, medan dei fire andre er 2 frå næringslivet, 1 student og 1 tillitsvalt. Leiaren skal vere politikar. Sidan lova vart innført frå 1. juli 2018, så har ein måtte implementert dei nye endringane i løpet av prosjektperioden. Kapittel 6: Mange andre fylke er inne i den same prosessen med å endre måten dei organiserer fagskolesektoren på. Nordland, Hordaland og Trøndelag er fylke som akkurat har avslutta sine gjennomgangar, og som har geografi og fagtilbod som er relativt like dei Møre og Romsdal har. Dei har løyst dette ulikt, men alle tre har no organisert seg med berre 1 fagskole, med 1 felles rektor. Samstundes har dei fleire lokasjoner dei driv undervisning på. Til dømes Trøndelag har 7. Kapittel 7: Inneheld forslag til ein framtidig organisasjonsmodell for fagskolen i Møre og Romsdal. Det blei lagt inn 3 grunnleggande premissar for utviklinga av den nye modellen; Fagskoletilbodet skal drive innafor dei økonomiske rammene som følger av tilskot frå staten og vedteke tildelingar frå fylkeskommunen Fagskoletilbodet i Møre og Romsdal skal vere lokalisert i Ålesund og Kristiansund Fagskoletilbodet i Kristiansund skal inngå i campus Kristiansund og fagskoletilbodet i Ålesund skal vere ein del av campus Ålesund Deretter blei det satt eit kriteriesett dei aktuelle modellane blei målt opp mot.

6 Modellane gjekk langs to aksar, ein akse med 1 eller 2 fagskolar, den andre med frå stor autonomi i drift og utvikling til utvikling og strategisk støtte fra fylkeskommunen (sjå figur 2). Én fagskole Stor autonomi Drift og utvikling 3 Utvikling og strategisk støtte fra fylkeskommunen 4 To fagskoler 1 2 Figur 2 Slik som omtalt tidlegare i saka så har dei tre andre fylka vi har innhenta kunnskap om, alle gått over til å ha ein fagskole, med ein rektor men med fleire undervisningslokasjonar. Også prosjektgruppa og styringsgruppa i OU-prosessen i Møre og Romsdal valte å gå for ei slik løysing. Tilråding til modell finn ein i kapittel 7.4. Her var det to modellar som vart med i sluttvurderingane. Ein kan skille mellom modellane langs følgande parameter; Modell A Modell B Ledelse av fagskolen Ass. utdanningssjef i kombinasjon med det å være rektor Rektor i hel stilling utenfor fylkesadministrasjonen. Ingen lederoppgaver i fylkesadministrasjonen Rektors plassering På fylkeshuset B1:Påfylkeshuset B 2:Plassert utenfor fylkeshuset Avtale om stab- og støttetjenester Sekretariatsfunksjoner Administrativ representasjon i styret Rektor deltar i fylkesutdanningssj efens rektormøter Trenger ikke Ja Ja På fylkeshuset På fylkeshuset B 2.1 På fylkeshuset B 2.2 Følger rektor Nei B 1.1 Ja B 1.2 Nei B Ja B Nei Ja Ja/Nei Ja/Nei B Ja B Nei Det er først og fremst eit punkt som skaper usemje mellom medlemmane i prosjektgruppa og mellom prosjektgruppa og styringsgruppa. Og det er fysisk plassering av rektorstillinga. Dette er drøfta i og i Dei andre punkta i kapittelet er det semje om. Kapittel 8: Er også et sentralt kapittel all den tid at den økonomiske situasjonen har vore vanskeleg over fleire år. Her går ein grundig gjennom kostnadane fordelt på fag, klasse og for kvar einskild skole. Det er også vist til ei kalkyle for oppfyllingsgrad i dei ulike faga for at tilbodet skal gå i økonomisk balanse. Dette kan bli eit godt verkty for fagskolestyret si økonomistyring.

7 Å slå saman tilbod på tvers av skolane har vore omtalt i prosjektet, men er ikke tilrådt i rapporten. Dei maritime faga er så viktige og utgjer så store delar av tilbodet ved begge skolane at ein ved å flytte det frå den eine lokasjonen til den andre ville sette framtidig drift i fare for den av skolane som mistar tilbodet. Dette vil difor ikkje vere i tråd med det andre grunnleggande prinsippet i kapittel 7; at det skal vere fagtilbod lokalisert både i Ålesund og i Kristiansund. Avslutning: Fagskolestyret handsama sluttrapporten i sitt møte 14. februar. Fylkesrådmannen har vore leiar av styringsgruppa for prosjektet, og stiller seg bak dei vurderingane og konklusjonane som kjem fram i saka. Det er lagt opp til at den nye organiseringa skal bli implementert frå 1. august Den skal evaluerast innan utgangen av neste fylkestingsperiode Evalueringa blir gjennomført av Møre og Romsdal fylkeskommune sjølve. Forslag til vedtak: 1. Fylkestinget slutter seg til konklusjonane i sluttrapporten for OU prosess fagskole Møre og Romsdal. 2. Fylkestinget ber administrasjonen kome tilbake med ei evaluering av den nye organiseringa innan utgangen av neste fylkestingsperiode Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Rune Solenes Opstad prosjektfagleiar Vedlegg 1 Sluttrapport 2 Vedtak i Fagskolestyret

8 . Fagskoletilbudet i Møre og Romsdal RAPPORT 2019 MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE

9 OPPDRAGSGIVER: Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT NR: R RAPPORTENS TITTEL: ANSVARLIG KONSULENT: FOTOGRAFI I RAPPORT: Fagskoletilbudet i Møre og Romsdal Per-Trygve Hoff DATO: R Fagskoletilbudet i Møre og Romsdal

10 Forord Fylkestinget har bedt fylkesrådmannen om en organisasjonsmessig gjennomgang av fagskolene i Møre og Romsdal. Bakgrunnen for dette var en rekke utfordringer for fagskolene, herunder statlig underfinansiering og betydelige overføringer fra fylkeskommunen til fagskolene, overlappende fagtilbud og ulik organisering i Ålesund og Kristiansund, og ikke minst endringer i nasjonale føringer med ny fagskolelov fra Denne rapporten er utarbeidet av en prosjektgruppe i fylkeskommunen med bistand fra konsulentselskapet Agenda Kaupang AS ved Per-Trygve Hoff og Odd Helgesen. Prosjektleder har vært prosjektfagleder Rune S. Opstad. Prosjektgruppen har rapportert til en styringsgruppe ledet av fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik. Rapporten skal inngå i kunnskapsgrunnlaget for en politisk sak til fylkestinget i Møre og Romsdal om den fremtidige organiseringen av fagskolene i fylkeskommunen. R Fagskoletilbudet i Møre og Romsdal

11 R Fagskoletilbudet i Møre og Romsdal

12 Innhold Sammendrag Innledning Bakgrunn Oppdraget Ny fagskolelov Metode og framgangsmåte Organisering Intervjuer Gjennomgang av dokumenter Arbeidsmøter i prosjektgruppen Nåsituasjonsbeskrivelse Kort beskrivelse av fagskoletilbudet i Møre og Romsdal Den økonomiske situasjonen Omlegging av finansieringssystemet Organisasjon og ledelse Oppsummering nåsituasjonsbeskrivelsen Campus Kristiansund Tilpasninger til ny fagskolelov Organisering av fagskoletilbudet i andre fylker Nordland fylkeskommune Hordaland fylkeskommune Trøndelag fylkeskommune Forslag til fremtidig modell for organisering av fagskoletilbudet i Møre og Romsdal Premisser for organisering av fagskoletilbudet i Møre og Romsdal Kriterier for valg av modell for organisering av fagskoletilbudet Mulige modeller Anbefalinger om valg av modell Evaluering Økonomi Driftskostnader ved dagens modell Kostnader pr. klasse i dag Budsjettmessige konsekvenser omlegging av fagskoletilbudet...65 R Fagskoletilbudet i Møre og Romsdal

13 Sammendrag Rapporten beskriver dagens fagskoler i Møre og Romsdal og gir anbefalinger om fremtidig organisering, styring og ledelse. Gjennomgangen avdekker behov for forbedring og fornyelse. Studietilbudene må fornyes og markedsføres bedre. Det må bli en bedre sammenheng mellom skoletilbud, budsjetter og løpende økonomistyring. Fagskolene i Møre og Romsdal er ulikt organisert, styringslinjene er utydelige og lederrollene uklare. Campus Kristiansund vil gi positive impulser for fagskolen, men krever ressurser. Ny fagskolelov stiller nye krav til vedtekter og sammensetning av fagskolestyret. Fylker vi sammenlikner oss med samler sine fagskoler under én rektor. Det anbefales at fagskoletilbudet i Møre og Romsdal organiseres som én fagskole på to lokasjoner under én rektor, og at fagskolestyret og rektor får et tydelig ansvar for fagskoletilbud og kostnader. Det må stilles tilstrekkelige ressurser til rådighet for rektor og fagstyret for å sikre en utvikling i tråd med skoleeieres krav og forventninger til fagskolen. Modellen kan implementeres fra og med skoleåret 2020/2021 og foreslås evaluert etter tre år, dvs. ved utløpet av neste fylkestingsperiode. Evalueringen blir gjennomført av Møre og Romsdal fylkeskommune. Om gjennomgangen av fagskolene i Møre og Romsdal Fylkestinget i Møre og Romsdal har bedt om en organisasjonsgjennomgang av fagskolene i Møre og Romsdal og anbefalinger om fremtidig organisering og styring. Arbeidet har vært organisert som et prosjekt med en styringsgruppe ledet av fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik og en prosjektgruppe ledet av prosjektfagleder Rune Solenes Opstad. I prosjektgruppen deltok ledere og representanter for ansatte ved fagskolene og representanter fra Utdanningsavdelingen i fylkeskommunen. Konsulentfirmaet Agenda Kaupang AS har bistått prosjektgruppen. Arbeidet er gjennomført i perioden mars 2018 til januar Mandatet for organisasjonsgjennomgangen har vært å: 1. Utarbeide en organisasjonsanalyse der en ser på både styrker og svakheter i dagens organisasjon 2. Vurdere dagens organisering av fagskolene ved bl.a. å se nærmere på: a. Fagskolemeldingen og ny fagskolelov b. Samordning og utvikling av tilbudsstrukturen ved de to fagskolene c. Dagens styringsmodell for fagskolen i Møre og Romsdal d. Hvordan campusutviklingen i Kristiansund kan utvikle fagskolens rolle e. Lederstruktur og den administrative organiseringen av fagskolen i Møre og Romsdal 3. Utarbeide sluttrapport som beslutningsgrunnlag for fylkestingets behandling av saken Utredningen av aktuelle modeller for organisering av fagskoletilbudet i Møre og Romsdal bygger på følgende premisser gitt av styringsgruppen. De fylkeskommunale fagskoletilbud i Møre og Romsdal skal fortsatt være lokalisert i Ålesund og Kristiansund, og lokalisert i Campus Ålesund og Campus Kristiansund. Inntil Campus Kristiansund er ferdigstilt skal fagskolen i Kristiansund fortsatt være lokalisert ved Kristiansund videregående skole. Fagskoletilbudet skal drives innenfor de økonomiske rammene som følger av tilskudd fra staten og vedtatte tildelinger fra fylkeskommunen. Premisset at fagskoletilbudet fortsatt skal være lokalisert til Ålesund og Kristiansund har vært begrensende for hvilket handlingsrom som finnes når det gjelder samordning av tilbudsstrukturen. Pr. i dag er det kun parallelle studietilbud i Kristiansund og Ålesund for maritime fag. Disse R Fagskoletilbudet i Møre og Romsdal

14 utdanningene er bærebjelkene i fagskoletilbudet på begge undervisningsstedene, særlig i Kristiansund. Styringsgruppen og prosjektgruppen har derfor tatt som utgangspunkt at det skal være tilbud innenfor maritime fag ved begge lokasjonene og har ikke foreslått en eventuell sammenslåing av disse studietilbudene. Arbeid med å utvikle nye bærekraftige studietilbud ved fagskolen i Møre og Romsdal bør imidlertid opprettholdes. I analyse og vurderingen av aktuelle modeller for organisering av fagskoletilbudet i Møre og Romsdal er det lagt vekt på følgende. Fagskoletilbudet skal fylle næringslivets og det offentliges behov for fagkompetanse i fylket, de skal oppfylle ev. internasjonale krav og være konkurransedyktige på nasjonalt nivå. Utviklings- og innovasjonsperspektivet må bli sterkere, spesielt gjelder dette utfordringer innen digitalisering. Organiseringen og styringslinjene må sikre god eierstyring og kostnadskontroll for fagskoletilbudet, med tydelige roller og ansvarsforhold hva gjelder faglige og økonomiske resultater. Organiseringen bør sikre fleksibilitet og evne til å endre tilbud og bemanning mv. i tråd med skiftende behov. Skolenes undervisningskapasitet, ressurser og kompetanse må kunne utnyttes bedre på tvers av linjer, sektorer, lokasjoner og i forhold til eksterne fagmiljøer og næringsliv. Studieplassene ved fagskolen må være attraktive. Det betyr at fagskoletilbudet må være allment kjent og anerkjent. Studiemiljøet må være godt og tilpasset studenter med familie. Fagskolen skal være en attraktiv arbeidsplass med gode fagmiljøer og et godt arbeidsmiljø med ledelse tett på. Gjennomgangen avdekker behov for forbedring og fornyelse Studietilbudene må fornyes og markedsføres bedre Hovedbildet er at fagskolene og i særlig grad fagskolen i Kristiansund har lav utnyttelse av undervisningskapasiteten. Skal dagens studietilbud opprettholdes må det settes i verk tiltak som sikrer bedre søkning og tilpasning av studietilbudene til næringslivets og offentlig sektors behov. Studietilbudet i fagskolen i Møre og Romsdal er i stor grad bygd opp om de maritime utdanningene. Disse utdanningstilbudene er på mange måter bærebjelken for fagskoleutdanningen i Møre og Romsdal. Det tilbys utdanning til dekksoffiser og maskinoffiser både ved fagskolen i Kristiansund og Ålesund. I de siste årene har de maritime utdanningstilbudene i Ålesund som oftest hatt fulle klasser. Maskinteknikkutdanningen i Ålesund og deltidsstudiet innen psykisk helse og rus i Kristiansund har hatt nesten fulle klasser. Innenfor de andre studietilbudene har man tidvis ikke klart å fylle opp med studenter for å utnytte ledig undervisningskapasitet. Ett av studietilbudene i Kristiansund petroleumsteknologi har ikke blitt satt i gang de siste tre årene. Fagskolene har langt flere søkere enn antallet som tas opp. Man har imidlertid ikke full oversikt over hvor mange søkere som har fagskolen som førstevalg. Dette vil man få en bedre oversikt over når opptak til fagskolene fra og med neste studieår skal administreres av samordnet opptak (SO). Fagskolenes egenvurdering er at hovedtyngden av dem som har fagskole som førstevalg, møter til skolestart. Utfordringen synes derfor å være å få flere søkere med fagskolen som førstevalg. Det synes å være et potensial for å øke andelen av søkere med fagskolen som førstevalg. Det må bli bedre sammenheng mellom skoletilbud, budsjetter og løpende økonomistyring Fagskolen har i mange år gått med underskudd. Driftsutgiftene har vært langt høyere enn det som er gitt av tilskudd til fagskolene, både fra staten og fra fylkeskommunen. Viktige grunner til dette er: Tilbudsstrukturen er ikke optimal. R Fagskoletilbudet i Møre og Romsdal

15 Lav kapasitetsutnyttelse fører til høye driftsutgifter pr. student, særlig ved fagskolen i Kristiansund. Utgiftene pr. student har vært langt høyere enn hva staten har overført pr. student. Særlig er de maritime fagene kostnadskrevende. Konsekvensen har blitt at fylkeskommunen over lang tid har måttet sette inn egne driftsmidler for å dekke fagskolens driftsutgifter. Det kan se ut som at koblingen mellom studietilbud, opptak og budsjett ikke har vært tilstrekkelig synliggjort og førende for Fylkestinget som bevilgende organ og fagskolestyret. Fagskolene er ulikt organisert, styringslinjene er utydelige og lederrollene uklare Organisasjonsgjennomgangen har avdekket flere utfordringer knyttet til organisering, styring og ledelse av fagskolene i Møre og Romsdal. Viktige forbedringspunkter er: Styringslinjene må bli tydeligere med avklarte roller og ansvar for styret, rektorer og fylkesadministrasjon. Dagens ulike organisering er ikke optimal for helhetlig utvikling og effektiv drift av fagskoletilbudet. Fagskolene har utfordringer knyttet til økonomistyring, rapportering, innkjøp og oppfølging av inngåtte avtaler. Fagskolestyret bruker forholdsvis mye tid på å følge opp skolens dårlige økonomi og lite på utvikling. Dagens fagskoler er i stor grad avhengig av støtte fra fylkesadministrasjonen både når det gjelder drift og utvikling av fagskoletilbudet. Det kan være behov for å styrke rektor med en egen ressurs for å ivareta viktige utrednings- og utviklingsoppgaver. Næringslivet og studenter etterlyser en fagskole som i større grad følger med på og ligger i forkant av utviklingen i næringslivet og i den teknologiske utviklingen. Medarbeiderundersøkelser viser at det er behov for å styrke området relasjonsledelse. Dette gjelder særlig for Fagskolen i Ålesund. Tilbakemeldinger fra NOKUT viser at fagskolene i Møre og Romsdal har utfordringer knyttet til en systematisk og kunnskapsbasert skoleutvikling og også trenger å profesjonalisere sin dialog med sentrale premissgivere. En nylig tilsynsrapport fra NOKUT, 10. oktober 2018, har avdekket flere forhold av alvorlig karakter ved fagskolen i Ålesund: organisasjon og ledelse, studentenes læringsmiljø og rettigheter, klagebehandling, fagskolens reglement og forskrift, samt system for kvalitetssikring. Jf. behandling og vedtak i fylkesutvalget, T 54/18. Campus Kristiansund vil gi positive impulser for fagskolen, men krever ressurser Etablering av Campus Kristiansund forutsetter at fagskolen i Kristiansund flyttes ut av Kristiansund videregående skole i 2022, men det er ennå ikke fattet et formelt vedtak om dette. Samlokalisering av fagskolen i et større fag- og forskningsmiljø vurderes å gi et mer attraktivt studentmiljø og vil åpne for videre utvikling av fagskoletilbudet i Kristiansund. Det vil imidlertid ta noe tid før man ser effekter i form av nye studietilbud, flere studenter og bedre utnyttelse av fagskolens undervisningskapasitet. Man vil derfor i noen år til være avhengig av fylkeskommunale midler i påvente av at man får etablert et studietilbud som er bedre tilpasset fylkeskommunens økonomiske rammer. Flytting av fagskoletilbudet i Kristiansund fra videregående skole til Campus Kristiansund vil samtidig gi fagskolen i Møre og Romsdal høyere driftsutgifter. Fagskolen vil da måtte betale for husleie og en del administrativ støtte som i dag dekkes på annen måte. Ny fagskolelov stiller nye krav til vedtekter og sammensetning av fagskolestyret R Fagskoletilbudet i Møre og Romsdal

16 Fagskolestyret har inntil nå hatt sju medlemmer. Fylkestinget vedtok , jf. T 44/18, å utvide fagskolestyret med to medlemmer for å gi plass til ett medlem valgt av og blant studentene og ett medlem valgt av og blant de ansatte, i tråd med ny fagskolelov. Vedtaket omfattet bare utvidelse av styret i samsvar med ny lov, men inneholdt ikke bestemmelser om styresammensetningen. Prosjektgruppen har foreslått følgende sammensetning av styret fra neste fylkestingsperiode: Fem politikere To fra næringslivet Én ansatt Én studentrepresentant Styret skal fortsatt ledes av én politiker. Prosjektgruppen og styringsgruppen har drøftet om fylkesadministrasjonen skal være representert i fagskolestyret, gitt at man velger en modell der fagskolen har en forholdsvis autonom rolle i spørsmål knyttet til drift og utvikling av fagskolen (modell B omtalt nedenfor). Resultatet av drøftingene er at verken prosjektgruppen eller styringsgruppen har anbefalt en slik løsning. Fagskoletilbudet samles under én rektor i andre fylker Prosjektgruppen har sett på organiseringen av fagskolen i Nordland, Hordaland og Trøndelag fylkeskommuner. De samler alle sine fagskoler til én fylkeskommunal fagskole under én rektor, men med opptil syv ulike lokasjoner. I Trøndelag vil rektor få delegert ansvar til å bestemme detaljene i hvordan fagskolen skal være organisert. I Nordland og Hordaland vil rektor få personalansvar for lokale ledere. De lokale avdelingslederne har fag- og personalansvar. I Nordland får avdelingsledere også økonomiansvar og rektor får egen økonomimedarbeider i sin stab. Fagskolen i Trøndelag har sitt eget sekretariat som skal legge frem saker for fagstyret. Sekretariatet består av en assisterende rektor og en rådgiverstilling og får støtte fra sentraladministrasjonen. Rektor sitter i fylkesutdanningsdirektørens rektorgruppe. I Hordaland ledes fagskolesekretariat av fylkesskolesjefen, som innstiller til styret. Sekretariatet har én spesialrådgiver som betjener fagskolen og fagskolestyret og er plassert i fylkeskommunens utdanningsavdeling. I Nordland ledes fagskolestyret av en representant fra næringslivet, som også har flertall i styret. I Hordaland utgjør fylkespolitikere fortsatt flertallet. I Trøndelag består styret av tre politikere, to administrative ledere, tre fra NHO/LO/KS, én ansattrepresentant og én studentrepresentant. Om Kunstfagskolen i Ålesund Prosjektet har vurdert en mulig sammenslåing med Kunstfagskolen i Ålesund, men har ikke ønsket å gå videre med dette på det nåværende tidspunkt. Premisser og kriterier for anbefalingene Anbefalingene bygger på følgende gitte premisser og ønskede kriterier: Fylkeskommunale fagskoletilbud i Møre og Romsdal skal fortsatt være lokalisert i Ålesund og Kristiansund, i hhv. Campus Ålesund og Campus Kristiansund. Inntil Campus Kristiansund er ferdigstilt skal fagskolen i Kristiansund fortsatt være lokalisert ved Kristiansund videregående skole. Fagskoletilbudet skal drives innenfor de økonomiske rammene som følger av tilskudd fra staten og vedtatte tildelinger fra fylkeskommunen. R Fagskoletilbudet i Møre og Romsdal

17 Fagskolene skal fylle næringslivets og det offentliges behov for fagkompetanse i fylket, de skal oppfylle ev. internasjonale krav og være konkurransedyktige på nasjonalt nivå. Utviklings- og innovasjonsperspektivet må bli sterkere, spesielt gjelder dette utfordringer innen digitalisering. Organiseringen og styringslinjene må sikre god eierstyring og kostnadskontroll for fagskoletilbudet, med tydelige roller og ansvarsforhold hva gjelder faglige og økonomiske resultater. Organiseringen bør sikre fleksibilitet og evne til å endre tilbud og bemanning mv. i tråd med skiftende behov. Skolenes undervisningskapasitet, ressurser og kompetanse må kunne utnyttes bedre på tvers av linjer, sektorer, lokasjoner og i forhold til eksterne fagmiljøer og næringsliv. Studieplassene ved fagskolen må være attraktive. Det betyr at fagskoletilbudet må være allment kjent og anerkjent. Studiemiljøet må være godt og tilpasset studenter med familie. Fagskolen skal være en attraktiv arbeidsplass med gode fagmiljøer og et godt arbeidsmiljø med ledelse tett på. Anbefalinger om organisering, styring og ledelse Fagskoletilbudet i Møre og Romsdal organiseres som én fagskole under én rektor Det fylkeskommunale fagskoletilbudet i Møre og Romsdal samles i én fagskole under ett fagskolestyre og én rektor. Rektor gis frihet og ansvar for å finne den faglig og kostnadsmessig beste organiseringen av fagskolen på de to gitte lokasjonene Kristiansund og Ålesund. Det etableres rektorkontor på begge lokasjoner og det forutsettes at skolens rektor setter av tilstrekkelig tid til lokal tilstedeværelse. Prosjektet anbefaler gjennomgående fagledelse på de to lokasjonene der fagtilbudene er overlappende, for å sikre fleksibilitet og likeverdig faglig utvikling. I dag gjelder dette de maritime fagene. Prosjektet anbefaler videre at avdelingslederne får delegert personalansvar for sine fagområder og at det er minst en avdelingsleder på hver enhet. Hver enhet bør ha en administrativ ansvarlig og tilstrekkelig lokal driftsstøtte. Øvrige administrative ressurser bør utnyttes optimalt, for begge lokasjoner. Fagskolestyret og rektor får et tydelig ansvar for fagskoletilbudet og kostnadene Den nye fagskoleloven forutsetter en tydeligere og mer selvstendig fagskole. Fagskolestyret får et reelt ansvar for skoletilbudet innenfor det budsjettet Fylkestinget vedtar. Styret ansetter rektor som får ansvar for å det løpende skoletilbudet og en økonomisk forsvarlig drift i samsvar med fagskolestyrets vedtak. Rektor forbereder og innstiller alle saker for fagstyret. Fagskolens sekretariat bør styrkes med strategiske ressurser Fagskolen i Møre og Romsdal må være i løpende utvikling for å kunne utdanne studenter som fyller kravene til et næringsliv og en offentlig sektor i kontinuerlig utvikling. Rektor skal lede fagskolestyrets sekretariat, som skal kunne trekke på strategiske og administrative ressurser i den sentrale fylkesadministrasjonen. Dette vil være ressurseffektivt, sikre kompetanse og bidra til et helhetlig skoletilbud med god og nødvendig informasjonsflyt mellom skolenivåene og med en god dialog med næringslivet. Ansvaret for utvikling og drift av et kvalitetssystem for fagtilbudet skal være tydelig plassert. Fagskolen skal fortsatt kunne trekke på fylkesadministrasjonens administrative ressurser innen personal, lønn, regnskap, innkjøp, ikt-drift, mv. Tydelige styringslinjer skal sikre godt samarbeid og god ressursutnyttelse mellom fagskole og fylkesadministrasjon R Fagskoletilbudet i Møre og Romsdal

18 Det har utpekt seg to hovedmodeller for organisering av fagskoletilbudet i Møre og Romsdal. Hovedmodellene skiller seg fra hverandre i spørsmålet om hvor tett styring, kontroll og ledelse fylkesadministrasjonen skal ha med fagskoletilbudet. To hovedmodeller er vurdert. Modell A innebærer at fagskolen ledes av fylkesadministrasjonen gjennom en egen fagskolesjef/assisterende utdanningssjef som formelt innehar stillingen som rektor for fagskolen. Dette vil være en ny stilling med oppgaver som i dag utføres av assisterende utdanningssjef og dagens rektorer. Modellen kan styrke og tydeliggjør samarbeidet mellom fagskolen og fylkesadministrasjonen når det gjelder ansvar og ressurser til strategiske utredninger, utviklingsarbeid og fylkets og fagskolens samarbeid med næringslivet. Rektors sekretariat og fylkeskommunens ressurser dedikert til fagskolen vil være sammenfallende. Samtidig blir styringslinjen enklere og tydeligere mellom rektor og sekretariatressursene i fylkesadministrasjonen. Fylkesadministrasjonen kommer tettere på fagskolen, men kan gi noen utfordringer når det gjelder rolleforståelse og etterlevelse av roller slik at man ikke undergraver fagskolestyrets formelle ansvar for styring av fagskolen. I denne modellen vil rollene som fagskolesjef og rektor være sammenfallende og vil kun rapportere til fagskolestyret. Ressurser til støtte for fagskolesjef/rektor blir gjort tilgjengelig gjennom avtale med fylkesadministrasjonen. For å skape klarhet og tydelighet i rollen som fagskolesjef/rektor må det forutsettes at det er fagskolestyret som ansetter og avsetter fagskolesjef/rektor. For å sikre tilstrekkelig ledelseskapasitet i denne modellen bør det vurderes om det skal ansettes en assisterende rektor. Valg av modell forutsetter at rektor må være synlig på begge lokasjoner i Kristiansund og Ålesund for å kunne ivareta kravet om skoleledelse «tett på». Modell B. I denne modellen vil ledelse av fagskolen være lagt til rektor i hel stilling utenfor fylkesadministrasjonen. Modellen vil gi større grad av autonomi til fagskolen enn det som følger av modell A. Kjennetegnet ved denne modellen er at fagskolen har en mer selvstendig rolle for utvikling og tilpasning av fagskoletilbudet enn det modell A gir, men innenfor de rammene som er gitt av fagskolestyret. Det er uansett fagskolestyret som vedtar tilbudsstrukturen. Fagskolen vil fortsatt være avhengig av mye administrativ støtte fra fylkesadministrasjonen og det blir viktig at omfang og leveringsfrister på støtten blir formalisert. I denne modellen vil man kunne stå overfor valget om sekretariatsoppgaver for rektor skal hentes fra fylkesadministrasjonen eller om fagskolen skal «settes opp» med egne ressurser for å ivareta disse oppgavene. Det ble vurdert om modell B burde kombineres med et forslag om å gi plass til en representant for fylkesadministrasjonen i fagskolestyret. Dette kunne styrke kunnskaps- og informasjonsutveksling i fagskolens strategiske beslutningsprosesser. Det ble henvist til tilsvarende praksis i spesialisthelsetjenesten der en administrativ leder fra regionhelseforetakene sitter i de lokale helseforetakenes styrer. Verken prosjektgruppe eller styringsgruppe har villet anbefale denne løsningen. Rektor for fagskolen vil i denne modellen kunne være lokalisert til Molde eller til ett av studiestedene. Det forutsettes at det etableres et eget rektorkontor både ved fagskolen i Kristiansund og fagskolen i Ålesund. Sekretariatsfunksjonene kan i begge modellene hentes fra fylkesadministrasjonen Rektor vil i begge modellene ha behov for strategisk støtte for utredninger og stabsressurser for å forberede saker for fagskolestyret. Det anbefales at utviklingsfunksjonen bør styrkes og at fagskolen fortsatt bør benytte seg av ressurser og kompetanse i fylkesadministrasjonen, uavhengig av hvilken av de aktuelle modellene som velges. Dette kan bidra til et helhetlig skoletilbud med god og nødvendig flyt mellom skolenivåene og god dialog med næringslivet. R Fagskoletilbudet i Møre og Romsdal

19 En viktig stabsfunksjon for fagskolen er utvikling og drift av et kvalitetssystem for fagtilbudet. Kvalitetssikringssystemet er et redskap for å kunne bedømme kvaliteten i fagskoleutdanningen. Systemet skal sikre kontinuerlige forbedringer av studietilbudet og studietilbudets yrkesrelevans. Det anbefales at det utvikles et felles kvalitetssystem med utgangspunkt i det beste i dagens kvalitetssystemer for Fagskolene i Kristiansund og Ålesund. Det bør settes av dedikerte ressurser for å sikre at fagskolen ivaretar kravene som følger av kvalitetssikringssystemet, herunder én som har koordinatoransvaret. Prosjektgruppen har ikke tatt stilling til hvor stor ressursinnsats som er nødvendig for å følge opp vedtatte rutiner og krav i kvalitetssystemet. Prosjektgruppens anbefaling Prosjektgruppen har vurdert begge modellene og kommet til at modell B er å foretrekke. Det legges vekt på at rektor ikke bør ha andre roller ved siden av det å være rektor. Man ser det også som uryddig at rektor sitter i utdanningssjefens ledergruppe. Man mener videre at det er bedre at man har en rektor som kan være mer synlig overfor dem han/hun skal lede, enn å ha nærhet til fylkesadministrasjonen og fagskolestyret. Det vil også være «psykologisk viktig» at rektor er nærmere knyttet til fagskolen i denne modellen. Prosjektgruppen er delt i spørsmålet om rektor skal være plassert på fylkeshuset eller på en av fagskolene. Selv om modell B innebærer at fagskolen har en mer autonom rolle enn det som følger av modell A, er det flertall i prosjektgruppen (sju av åtte) for at sekretariatsoppgavene skal hentes fra fylkesadministrasjonen slik som beskrevet ovenfor. Dette vil gi tilgang til flere og mer kompetente ressurser enn det man får ved å legge ansvaret til rektor og fagskolen. Det forutsettes at fagskolen fortsatt skal kunne benytte seg av en del administrative tjenester fra fylkesadministrasjonen når det gjelder budsjettering og økonomioppfølging, HR/personalfunksjon, anskaffelser og innkjøp, IKT, infrastruktur mm. Styringsgruppens anbefaling Styringsgruppen anbefaler at modell A velges som modell for organisering av fagskoletilbudet i Møre og Romsdal. Det legges vekt på at modellen vil gi tydelige styringslinjer, at modellen vil sikre bedre styring og kontroll med fagskolene, bedre økonomistyring og være en bedre garanti at man ikke kommer opp i flere av de uheldige situasjonene som fagskolene har vært i den senere tid; bl.a. NOKUT-saken. Det er ønske om at fylkesadministrasjonen spiller en viktig rolle i den nærmeste tiden for å profesjonalisere fagskolen. Styringsgruppen er imidlertid åpen for at man etter en prøveperiode kan legge lederansvaret ut i linjen (Modell B) dersom man ser at styring og kontroll med fagskolen er gjenvunnet. Evaluering ved utgangen av neste fylkestingsperiode vil kunne gi nyttig grunnlag for revurdering av hvor lederansvaret for fagskolen skal ligge. Den nye modellen evalueres etter tre år Valgt modell foreslås implementert fra og med skoleåret 2020/21. Det foreslås at modellen evalueres etter tre år, dvs. ved utløpet av neste fylkestingsperiode. Behov for bedre økonomistyring Fylkeskommunen som er skoleeier og fagskolestyret har hatt for dårlig innsikt i og styring med fagskolens økonomi. De statlige tilskuddene til drift av fagskolene har ikke vært tilstrekkelig for å dekke skolens utgifter. Fylkeskommunen har i mange år måttet bidra med betydelige fylkeskommunale midler for å holde driften av fagskolene i gang. Men fagskolene har selv med støtte fra fylkeskommunen gått med underskudd. Den økonomiske situasjonen har derfor vært en av de store utfordringene for fagskoletilbudet i Møre og Romsdal. R Fagskoletilbudet i Møre og Romsdal

20 Det har vært flere grunner til at fagskolene har kommet i denne situasjonen. Tilbudsstrukturen er ikke optimal, svak kapasitetsutnyttelse har ført til høye utgifter pr. student, man har satt i gang studietilbud som ikke er regningssvarende, budsjettrammene er ikke regulert når det viser seg at budsjettrammene ikke strekker til og revisjonen har reist spørsmål ved om skoleeier har gitt tydelige nok styringssignaler til fagskolestyret når det gjelder å tilpasse driften og tjenestene til tildelt budsjettramme. Som et ledd i denne organisasjonsgjennomgangen er det i rapportens kapittel 8.2 foretatt beregninger av hvor store de ulike klassene må være for å sikre at driften holdes innenfor tildelte rammer fra staten og fylkeskommunen. Det anbefales at fagskolestyret for fremtiden legger slike nøkkeltall til grunn når det skal treffes beslutninger om opprettelse av nye studietilbud og inntak til eksisterende studietilbud. Avsnitt 8.3 i rapporten inneholder budsjettprognoser for fylkeskommunen frem til år 2023, basert på omlegging av fagskoletilbudet og skolenes egne anslag for studentutviklingen fremover. Beregningene som er presentert i denne rapporten bør kvalitetssikres før de benyttes som verktøy i planlegging og styring av det fylkeskommunale fagskoletilbudet. R Fagskoletilbudet i Møre og Romsdal

21 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Fagskolen i Møre og Romsdal har stått overfor en rekke utfordringer når det gjelder langsiktig strategisk tenking og i den daglige driften. Fylkestinget har på bakgrunn av dette bedt fylkesrådmannen om en organisasjonsmessig gjennomgang av fagskolene i Møre og Romsdal. Utfordringene som ligger til grunn for gjennomgangen har vært: Underfinansiering. Fagskolen i Møre og Romsdal er underfinansiert gjennom en stykkprisfinansiering pr. student som ikke skiller nok mellom billige og dyre fagtilbud. Dette har ført til relativt stort merforbruk i sektoren. Fagskolene er derfor avhengige av betydelige økonomiske overføringer fra fylkeskommunen i tillegg til de statlige midlene for å kunne opprettholde fagtilbud. Overlappende fagtilbud. Det er delvis overlappende studietilbud på de to skolene. Samtidig er flere tilbud sårbare med hensyn til oppstart på grunn av få søkere. Ulik organisering. De to offentlige fagskolene er ulikt organisert. Kristiansund vgs og Fagskolen i Kristiansund er samlokalisert med felles rektor. Fagskolen i Ålesund er organisert i egen enhet med egen rektor. Rektor i Ålesund ansettes av fagskolestyret, mens rektor i Kristiansund ansettes gjennom administrativt tilsettingsutvalg (fylkesrådmannens delegerte ansettelsesmyndighet). Styrings- og ansvarslinjer, samt arbeidsgiverrollen blir derfor noe ulikt mellom det administrative skoleeiernivået og fagskolestyret for de to skolene. Endringer i nasjonale føringer. Ny fagskolelov ble behandlet og vedtatt i Stortinget i Endringene som vil følge av den nye loven vil ha konsekvenser for både organisering og drift av fagskolene. 1.2 Oppdraget Det har vært forutsatt at prosessen og leveransen skal inkludere tre hovedelementer: 1. Det skal utarbeides en organisasjonsanalyse der en ser på både styrker og svakheter i organisasjonen. I denne delen av oppdraget vil det være viktig å komme fram til et ståsted som sier noe om hvilke faktorer som bør videreføres, og hvor det er behov for å videreutvikle organisasjonen før elementene under punkt 2 blir vurdert. Deler av analysegrunnlaget kan bli utarbeidet av oppdragsgiver. Blant annet vil arbeidsgivers egen medarbeiderundersøkelse gi nyansert informasjon om hvordan ansatte vurderer organisatoriske og psykososiale faktorer i eget arbeidsmiljø. I tillegg vil annen nøkkelinformasjon og data om skolenes drift inngå som grunnlag for organisasjonsanalysen. 2. Dagens organisering av fagskolene skal vurderes, blant annet sett på bakgrunn av fagskolemeldingen «Fagfolk for fremtiden» og den nye fagskoleloven. Det skal i forbindelse med vurdering av dagens organisering utarbeides delrapporter innen følgende temaer: Vurdere samordning og utvikling av tilbudsstrukturen ved de to fagskolene. Under dette punktet må den totale tilbudsstrukturen vurderes, og om man på noen måte kan samordne det totale fagskoletilbudet og hvor tilbud skal gis. Blant annet tilbys det i dag maritime fag ved begge skolene. Det har de to siste årene blitt arbeidet med nye fagtilbud ved Fagskolen i Kristiansund, disse skal også være med i en slik vurdering. I tillegg må Kunstfagskolens posisjon sett opp mot det offentlige tilbudet vurderes. R Fagskoletilbudet i Møre og Romsdal

22 Vurdere dagens styringsmodell for fagskolen i Møre og Romsdal. Gjennom nye nasjonale føringer så endres rammene for hvordan man skal drive fagskolene. Det er viktig å få en kartlegging av endringene og hvordan de bør implementeres i Møre og Romsdals organisasjon. En slik kartlegging vil omfatte både form og innhold, herunder styresammensetning og styrets oppgaver. Budsjett- og økonomistyringen må også bli sett på under dette punktet, men også i sammenheng med øvrige vurderinger. Se på hvordan campustenkingen kan være med å utvikle fagskolens rolle. I Ålesund er Fagskolen allerede fysisk en del av campus, men det er ønskelig at skolen blir en stadig mer aktiv og integrert del av fagmiljøet som finnes der. I Kristiansund er målet at en ferdig campus skal stå klar i En samlokalisering med blant annet høyskolesenteret og forskningsmiljøer kan være med å løfte skolen videre. Vurdere lederstrukturen og den administrative organiseringen av fagskolen i Møre og Romsdal. Skolene er ulikt organisert i dag. I den videre prosessen må ulike organisatoriske løsninger vurderes, i spennet fra å beholde dagens ledelsesstruktur til å opprette en felles ledelse med to campus. En må også se på utdanningsavdelingens rolle som administrasjon og ivaretakelse av skoleeierrollen, for å klargjøre disse. 3. Utarbeide en sluttrapport som kan være et beslutningsgrunnlag for fylkestingets behandling av saken. Det ble forutsatt at resultatet av organisasjonsgjennomgangen skulle dokumenteres i en egen rapport som skal gi grunnlag for en politisk sak til fylkestinget i Møre og Romsdal. 1.3 Ny fagskolelov Fagskolesektoren er i endring. I NOU 2014: 14 Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg (Grundutvalget) ble det påpekt at det finnes et potensial for å knytte norsk fagskoleutdanning sterkere til arbeidslivet, og dermed i større grad oppfylle lovens intensjon om utdanninger som tar hensyn til lokale, regionale og nasjonale kompetansebehov. I NOU-en ble det påpekt flere utfordringer i fagskolesystemet, blant annet fagskolens uklare plass og svake status i det norske utdanningssystemet, arbeidslivets manglende eierskap til fagskolene, behov for å styrke kvaliteten i utdanningene, lite hensiktsmessig og for svak styring av sektoren, og utilstrekkelig finansiering gjennom et utilfredsstillende finansieringssystem. Det ble også slått fast at det var behov for at myndighetene, arbeidslivet og fagskolene sammen tar ansvar for å gi fagskoleutdanningen et nødvendig løft. Utvalget hadde flere forslag for å bedre situasjonen, deriblant å overføre finansieringen av fagskolene fra fylkeskommunene til staten. Fra andre hold ble det også foreslått å gjøre fagskolene om til «faghøgskoler», for å styrke og gjøre fagskolene mer attraktive ved å knytte dem tettere til annen høyere utdanning Stortingsmelding og ny fagskolelov Behovet for endringer ble støttet av regjeringen. I Meld. St. 9 ( ) Fagfolk for fremtiden (Fagskolemeldingen) ble det lagt vekt på at god kvalitet på alle nivåer i utdanningssystemet er nødvendig for å sikre høyt kvalifisert arbeidskraft, velfungerende velferdstjenester og et konkurransedyktig næringsliv. I stortingsmeldingen bemerkes det at stadig raskere teknologiske endringer stiller krav til kontinuerlige endringer i utdanningene for at de skal være relevant for studenter og arbeidsliv, og at dette er spesielt merkbart for fagskoleutdanningene, som har som formål å være fleksible og yrkesrettede og tilpasset ny teknologi og nye trender og behov i arbeidslivet. Regjeringens visjon, slik den var uttrykt i Fagskolemeldingen, er at fagskoleutdanning på sikt skal være mer attraktiv, ha flere studenter, større fagmiljøer og at fagskolesektoren som helhet skal være mer synlig og mer ettertraktet i arbeidslivet. Regjeringens hovedmål er en fagskoleutdanning 1 R Fagskoletilbudet i Møre og Romsdal

23 som er av god kvalitet og tilpasset arbeidslivets behov. I tillegg til et aktivt og involverende samarbeid mellom fagskolene og arbeidslivet, er det satt som mål at studentene engasjerer seg i faget og lykkes i utdanningen, at fagmiljøene har oppdatert og praksisnær fag- og yrkeskompetanse, at fagskolene tilbyr utdanning som arbeidslivet trenger og studentene ønsker, samt at fagskolesektoren er godt organisert, med tydelig eierskap og god styring. For å nå disse målene, ble det i meldingen foreslått til sammen 48 tiltak for fagskolesektoren. Fagskolemeldingen ble behandlet i Stortinget i juni 2017, og Kunnskapsdepartementet fulgte opp med å sende utkast til ny fagskolelov på høring senere i samme måned. Forslag til ny fagskolelov ble fremmet i statsråd den 16. mars i 2018 og behandlet i Stortinget den 25. mai i år. På denne bakgrunnen ble forslag til ny fagskolelov behandlet i Stortinget. Viktige endringer i den nye loven er bl.a.: Tydeliggjøring av styrets ansvar Utvidelse av styret til minst sju medlemmer Stemmerett for studenter og ansatte i fagskolens styre To styrerepresentanter skal være tilknyttet relevant arbeidsliv, fortrinnsvis med regional tilknytning Samordning og synliggjøring av opptaket Fagskolepoeng blir studiepoeng Det gis mulighet til opprettelse av studentorgan for å ivareta studentenes interesser og fremme deres synspunkter Mulighet for å unntaksvis kunne tilby treårig fagskoleutdanning Endring i begreper Det er videre åpnet for at fagskoler kan være tilknyttet en studentsamskipnad. R Fagskoletilbudet i Møre og Romsdal

24 2 Metode og framgangsmåte Organisasjonsanalysen er gjennomført i perioden fra mars 2018 til januar Organisering Til støtte for gjennomføring av organisasjonsanalysen har det vært opprettet en styringsgruppe og en prosjektgruppe. Styringsgruppen har hatt følgende sammensetning: Fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik. Styringsgruppens leder Fylkesutdanningssjef Erik Brekken Personalsjef Dag Lervik Leder av fagskolestyret Bjarne Storfold Elde Rune Solenes Opstad, prosjektfagleder (prosjektleder) Prosjektgruppen har bestått av: Rune Solenes Opstad, prosjektfagleder Richard Mueller, personalavdelingen Ingemund Engøy, ansattrepresentant Fagskolen i Kristiansund Marit Bjerkestrand, Rektor ved Fagskolen i Kristiansund Lars Petter Stenseth, ansattrepresentant Fagskolen i Ålesund Alf Furland, Rektor ved Fagskolen i Ålesund Inger Lise Trønningsdal, Utdanningsavdelingen Melvin Tornes, Utdanningsavdelingen Per-Trygve Hoff, Agenda Kaupang Odd Helgesen, Agenda Kaupang Referansegruppe: Fagskolestyret har hatt rollen som referansegruppe 2.2 Intervjuer Det er gjennomført intervjuer og samtaler med: Ledere og medarbeidere på begge fagskolene; rektorer, avdelingsledere, faglærere, administrativt ansatte, tillitsvalgte og studenter Rektorene ved Ålesund kunstfagskole og Fagerlia videregående skole Representanter for lokalt næringsliv i og rundt Kristiansund og Ålesund Som et ledd i arbeidet med å utarbeide nåsituasjonsbeskrivelsen gjengitt i kapittel 3 ble det i tillegg gjennomført samtaler med Utdanningsavdelingens representanter i prosjektgruppen. Fylkesutdanningssjef, personalsjef og rådgiver i personalavdelingen har også gjennom skriftlige bidrag medvirket i kartleggingen av nåsituasjonen. R Fagskoletilbudet i Møre og Romsdal

25 2.3 Gjennomgang av dokumenter Følgende dokumenter ligger til grunn for prosjektgruppens arbeid: Vedtekter for fagskolestyret i MRFK, vedtatt i fylkestinget 6. juni 2011 Årsrapport for fagskolen i Ålesund for skoleårene , , og Fagskolen i Kristiansund: Ledelsens årsrapport , og Fag- og timefordeling ansatte i Kristiansund fordelt på ansatte og studieprogrammer 2018 Oversikt fordeling ansvar i Ålesund 2018 Møre og Romsdal Revisjon IKS: Ressursstyring og bruk av overtid ved fagskolen i Møre og Romsdal Kunnskapsdepartementet: Tilstandsrapport. Fagskoler 2017 Kunnskapsdepartementet: Orientering om tilskuddsordningen for fagskoleutdanningen 2018 Kunnskapsdepartementet: Statsbudsjettet for 2018 kap. 240 post 60 Oppdragsbrev om forvaltning av tilskudd til fagskolen Møre og Romsdal fylkeskommune. Fagskolane økonomirapportering. Saksframlegg NIFU-rapport 13/2014 Finansieringssystem for fagskoler NIFU-rapport 15/2014 Fylkeskommunene og fagskolen: tilrettelegging for fagskoletilbud og kostnader ved skoledrift Vedlegg til sak nr. 1/10. Om budsjettet for 2010 Møre og Romsdal fylkeskommune. Inntak til fagskolen i Møre og Romsdal Vedtekter for fagskolestyret i Møre og Romsdal Saksframlegg. Fordeling av budsjettramme 2017 Saksframlegg. Fordeling av budsjettramme 2018 Saksframlegg. Inntak til Fagskolen i Møre og Romsdal Søknad om utviklingsmidlar, MRFK Prosjekt Campus Kristiansund Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven) Diverse dokumentasjon om Kunstfagskolen i Ålesund Tilsyn med Fagskolen i Ålesund. NOKUTs vurdering av dokumentasjon mottatt april Oversendt i brev av Arbeidsmøter i prosjektgruppen Det er gjennomført til sammen ni møter i prosjektgruppen. To av møtene var lagt til henholdsvis fagskolen i Kristiansund og fagskolen i Ålesund. R Fagskoletilbudet i Møre og Romsdal

26 3 Nåsituasjonsbeskrivelse 3.1 Kort beskrivelse av fagskoletilbudet i Møre og Romsdal Det offentlige fagskoletilbudet i Møre og Romsdal er organisert gjennom fagskolen i Kristiansund og fagskolen i Ålesund. Pr. 1. oktober 2018 er det registrert 370 studenter ved fagskolen i Møre og Romsdal 100 studenter i Kristiansund og 270 studenter i Ålesund. I tillegg kommer den privateide kunstfagskolen i Ålesund som tilbyr toårig grunnutdanning innenfor billedkunst og design. Høsten 2018 hadde kunstfagskolen i Ålesund 35 studenter Fagskolen i Kristiansund Fagskolen i Kristiansund er i dag lokalisert ved Kristiansund videregående skole. Det er lagt planer for at skolen skal være lokalisert til Campus Kristiansund. Studietilbudene Studietilbudene ved fagskolen i Kristiansund er: Petroleumsteknologi o Det tilbys to utdanninger innenfor petroleumsteknologi: Boring og havbunnsinstallasjoner o Studiene gjennomføres som deltidsstudier over tre år (120 studiepoeng) o Det er ikke tatt opp studenter til dette studiet de tre siste årene pga. liten søking til studiet. De siste studentene fullførte studiet (tredjeåret) våren Dekksoffiser o Opplæring på ledelsesnivå i navigering, lasting, lossing og stuing, kontroll av skipets drift og omsorg for personer om bord o Toårig heltidsstudium (120 studiepoeng) Maskinoffiser o Opplæring på ledelsesnivå i maskineri, elektriske fag og elektroniske anlegg og kontrollinstallasjoner, vedlikehold og reparasjoner, kontroll av skipets drift o Toårig heltidsstudium (120 studiepoeng) Prosessteknikk o Opplæring om kjemiske og fysiske prosesser ved fremstilling av produkter fra råvare til ferdig produkt o Toårig heltidsstudium (120 studiepoeng) Psykisk helse- og rusarbeid o Gir kunnskap om mennesker med psykiske lidelser og ruslidelser for å delta i planlegging, organisering og iverksetting av tiltak og metoder o Deltidsstudium over to år (én skoledag/uke) 60 studiepoeng NOKUT har for tiden inne en søknad fra Fagskolen i Kristiansund om opprettelse av et nytt deltidstilbud innen havromsteknologi hav ved fagskolen i Kristiansund. Det er forventet at studiet kan ha oppstart høsten I tillegg vil fagskolestyret også søke om opprettelse av deltidstilbud innen havromsteknologi marin. Dette studiet vil dersom man får godkjenning fra NOKUT kunne ta opp studenter fra høsten R Fagskoletilbudet i Møre og Romsdal

27 Utviklingen i antall søkere og inntak Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall søkere og inntak for årene Tabell 3-1 Utviklingen i antall søkere og inntak fagskolen i Kristiansund Søkere Inntak Søkere Inntak Søkere Inntak Søkere Inntak Petroleumsteknologi Dekksoffiser Maskinoffiser Prosessteknikk Psykisk helse- og rusarbeid Sum Tabellen viser: Petroleumsteknologi har ikke blitt satt i gang de tre siste årene Prosessteknikk hadde ikke inntak i 2016, men tok opp ni studenter i 2017 og sju studenter i 2018 De maritime fagene har hatt en nedgang i antall søkere. Det ble tatt opp 12 studenter i 2017 og 11 studenter i 2018 innenfor hver av de maritime utdanningene Psykisk helse- og rusarbeid har økt inntaket fra 14 i 2015 til 24 de to siste årene Vi legger for øvrig merke til at det vanligvis er langt flere som søker opptak ved fagskolene enn det antall studenter som faktisk starter på studiet. Dette er fremstilt i figur nedenfor. R Fagskoletilbudet i Møre og Romsdal

28 140 Antall søkere og opptak - fagskolen i Kristiansund / / / /2019 Antall søkere Inntak - antall studenter Figur 3-1 Forholdet mellom antall søker og antall studenter tatt opp ved skolestart Oversikten viser altså at det hvert år har vært et potensial for å kunne ta opp flere studenter. Antall studenter Utviklingen i antall studenter ved fagskolen i Kristiansund har vært slik som vist i tabell 3-2. Tabellen er vist for å synligjøre aktiviteten ved fagskolen. Oversikt over antall studenter fordelt mellom heltid og deltid presenteres senere i rapporten. Tabell 3-2 Utviklingen i antall studenter ved fagskolen i Kristiansund Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår Høst Fagskolen i Kristiansund Bestått utdanningstilbud Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) gir følgende tall om bestått utdanningstilbud ved fagskolen i Kristiansund. Tabell 3-3 Antall studenter med bestått utdanningstilbud. Kilde: DBH Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår Antall studenter R Fagskoletilbudet i Møre og Romsdal

29 3.1.2 Fagskolen i Ålesund Fagskolen i Ålesund er lokalisert på campus i Ålesund, sammen med bl.a. NTNU Ålesund, Norsk Maritimt Kompetansesenter (NMK) og Ålesund Kunnskapspark. Ålesund videregående skole med maritime fag ligger relativt nært også. Studietilbudene i Ålesund er: Anlegg o Fordypning innen fagretningen Bygg, anlegg og KEM. Opplæring i dimensjonering og drift av flere typer anlegg i jord og fjell, landmåling, betong og stålkonstruksjoner, fjellarbeid, kommunalteknikk og geoteknikk Toårig heltidsstudium (120 studiepoeng) Samkjøres med Bygg heltid første studieår o o Bygg o Opplæring i forvaltning, drift og vedlikehold av bygg, bygningsfysikk, bygningsproduksjon, betong-, tre- og stålkonstruksjoner o Toårig heltidsstudium (120 studiepoeng) o Samkjøres med Anlegg heltid første studieår Automatisering o Opplæring for prosessanlegg, offshore, industriell automatisert produksjon, byggautomatisering o Toårig heltidsstudium (120 studiepoeng) o Samkjøres med Elkraft første studieår Elkraft o Gir opplæring om produksjon, overføring, lysanlegg, varmeanlegg, enøk, linjebygging, dimensjonering av elektriske installasjoner og maskiner, styringsteknikk, overvåkning, energikilder og -bærere og fordeling til forbruk av elektrisk kraft o Toårig heltidsstudium (120 studiepoeng) o Samkjøres med Automatisering første studieår Maskinteknikk o Gir fordypning innen fagretningen TIP (teknikk og industriell produksjon) o Toårig heltidsstudium (120 studiepoeng) Dekksoffiser o Opplæring på ledelsesnivå i navigering, lasting, lossing og stuing, kontroll av skipets drift og omsorg for personer om bord o Toåring heltidsstudium (120 studiepoeng) Maskinoffiser o Opplæring på ledelsesnivå i maskineri, elektriske fag og elektroniske anlegg og kontrollinstallasjoner, vedlikehold og reparasjoner, kontroll av skipets drift o Toårig heltidsstudium (120 studiepoeng) R Fagskoletilbudet i Møre og Romsdal

30 Utvikling i antall søkere og inntak Utviklingen i antall søkere og inntak til fagskolen i Ålesund har i perioden 2015 til 2018 vært slik som vist i tabell 3-4. Tabell 3-4 Utvikling i antall søkere og inntak fagskolen i Ålesund Søkere Inntak Søkere Inntak Søkere Inntak Søkere Inntak Anlegg Bygg Automatisering Elkraft Maskinteknikk Dekksoffiser Maskinoffiser Sum Søkertallene er per 15. april. Dette betyr at søkerne har søkt både i VIGO og i Samordnet Opptak. Vi ser dermed ikke prioriteringene studentene har gjort mellom de ulike studiene. Tabellen viser at: Fagskolen i Ålesund har hatt en ganske stabil søkermasse Antallet søkere i 2016 var langt høyere enn de andre årene Det har vært tatt opp få studenter til anlegg de siste årene Opptaket til bygg har variert mellom 11 og 25 Fram til 2018 ble det tatt opp studenter til elektrofagene (elkraft og automasjon). I 2018 ble det tatt opp sju studenter. Inntak til maskinteknikk har ligget mellom 18 og 28 studenter Det har vært god søking til de maritime fagene, særlig dekksoffiser. Det er i hele perioden tatt opp studenter til to fulle klasser innenfor studietilbudet dekksoffiser og én full klasse innenfor studietilbudet maskinoffiser På samme måte som ved fagskolen i Kristiansund ser vi at det er langt flere som har søkt om opptak sammenlignet med det antall studenter som kommer til skolestart. Ansvarlig for opptaket ved skolen mener at de som har prioritert fagskolen høyest, også velger dette. De andre har i all hovedsak hatt fagskolen som en reserveplan om man ikke kom inn på et annet studium. R Fagskoletilbudet i Møre og Romsdal

31 350 Søkere og opptak - fagskolen i Ålesund / / / /2019 Antall søkere Inntak- antall studenter Figur 3-2 Forholdet mellom antall søkere og antall studenter som kommer til skolestart Hovedbildet er at det har vært omtrent samme forhold mellom antall søkere og antall studenter som startet studiet ved fagskolen i Ålesund i hele perioden. Skoleåret 2016/2017 avviker noe fra dette mønsteret ved at det var langt flere søkere enn det som ellers har vært vanlig. Dette førte også til at det ble tatt opp flere studenter. Utviklingen i antall studenter Fagskolen i Ålesund har høsten 2018 til sammen 270 studenter. Høsten 2016 hadde skolen 298 studenter, noe som var et resultat av det ble tatt opp mange studenter denne høsten. Tabell 3-5 Utviklingen i antall studenter ved fagskolen i Ålesund Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår Høst Fagskolen i Ålesund Bestått utdanningstilbud Av tabellen nedenfor går det fram at det var en økning i antall studenter med bestått utdanningstilbud fra 2016 til 2017, og videre i Tabell 3-6 Antall studenter med bestått utdanningstilbud. Fagskolen i Ålesund. Kilde: DBH Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår Antall studenter R Fagskoletilbudet i Møre og Romsdal

32 3.1.3 Gjennomføring av studiepoeng pr. semester Etter omlegging av tilskuddsordningen for fagskoleutdanningen vil 20 prosent av tilskuddsmidlene fordeles etter avlagte studiepoeng. Fordelingen blir beregnet ut fra rapporterte avlagte studiepoeng to ganger i året, 15. mars og 15. oktober. Avlagte studiepoeng for både høst og vår blir lagt til grunn for det resultatbaserte tilskuddet. Vi har derfor sett det som nyttig å ta med en oversikt over rapporterte studiepoeng for fagskolen i Møre og Romsdal fra 2015 og fram til våren Tabell 3-7 Gjennomføring av studiepoeng pr. semester. Kilde: DBH Navn Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår Kristiansund Ålesund Sum Det er avlagte studiepoeng i 2017 som danner grunnlag for beregning av resultatbasert tilskudd i Tabellen viser at produksjonen av studiepoeng falt ganske mye fra våren 2017 til våren Dette vil kunne komme til å medføre en reduksjon i det resultatbaserte tilskuddet med om lag kroner. Vi har forutsatt at hver studiepoengenhet (SPE) utløser et tilskudd på om lag kroner. En SPE er definert som 60 studiepoeng. Økning i antall studenter og derav økt studiepoengproduksjon vil derfor være av stor betydning for å kunne opprettholde dagens fagskoletilbud Oppsummering fagskoletilbudet i Møre og Romsdal Studietilbudet i fagskolen i Møre og Romsdal er i stor grad bygd opp om de maritime utdanningene. Disse utdanningstilbudene er på mange måter bærebjelken for fagskoleutdanningen i Møre og Romsdal. Det tilbys utdanning til dekksoffiser og maskinoffiser både ved fagskolen i Kristiansund og Ålesund. Undervisningen innenfor alle studietilbudene er lagt opp som klasseromsundervisning. I de siste årene har de maritime utdanningstilbudene i Ålesund som oftest hatt fulle klasser. Maskinteknikkutdanningen i Ålesund og deltidsstudiet innen psykisk helse og rus i Kristiansund har hatt nesten fulle klasser de tre siste årene. Innenfor de andre studietilbudene har man ikke klart å fylle opp med studenter for å utnytte ledig undervisningskapasitet. Manglende kapasitetsutnyttelse innenfor mange studietilbud synes dermed å være en av de største utfordringene for å kunne opprettholde fagskoletilbudet i Møre og Romsdal. En annen stor utfordring er kostnadsbildet for de maritime studentene på grunn av sertifikatkravene i STCW (Den internasjonale konvensjon om normer for opplæring, sertifikater og vakthold for sjøfolk). Oversiktene som er presentert ovenfor viser at fagskolene har langt flere søkere enn det antall som blir tatt opp. Man har ikke imidlertid ikke full oversikt over hvor mange som har fagskolen som førstevalg. Dette vil man få en bedre oversikt over når opptak til fagskolene fra og med neste studieår skal administreres av samordnet opptak (SO). Fagskolenes vurdering er imidlertid at hovedtyngden av dem som har fagskole som førstevalg, møter til skolestart. Utfordringen synes derfor å være å få flere søkere med fagskolen som førstevalg. R Fagskoletilbudet i Møre og Romsdal

33 3.2 Den økonomiske situasjonen Merforbruk hvert år siden 2011 Fagskolen finansieres via tilskudd fra staten og bevilgninger fra fylkeskommunen. Fagskolene har hatt en vanskelig driftssituasjon over lang tid. Driftsutgiftene har hele tiden vært høyere enn de rammene som fylkestinget har tildelt fagskolen. Tabellen nedenfor viser utviklingen i fagskolenes driftsutgifter og avvik fra de tildelte rammene for perioden 2011 til Tabell 3-8 Driftsutgifter og avvik fra budsjett perioden kroner. Kilde: Fylkeskommunen Regnsk. Avvik Regnsk. Avvik Regnsk. Avvik Regnsk. Avvik Regnsk. Avvik Regnsk. Avvik Regnsk. Avvik Regnsk. Avvik Kristiansund Ålesund Fagskolestyret Alle Den vanskelige driftssituasjonen gjelder fortsatt. For inneværende år 2018 er det forventet et avvik på om lag 3,7 millioner fra fylkestingets vedtatte budsjettramme (merforbruk). Utviklingen kan også illustreres slik som vist i figur Mindreforbruk/merforbruk i perioden kroner Kristiansund Ålesund Fagskolestyret År Kristiansund Ålesund Fagskolestyret Figur 3-3 Utviklingen i mindreforbruk/merforbruk fordelt etter fagskolen i Kristiansund, fagskolen i Ålesund og fagskolestyret Store forskjeller i driftsutgifter pr student Med bakgrunn i tall for 2017 er det foretatt beregninger av driftsutgifter pr. student for utdanningene ved fagskolene i både Kristiansund og Ålesund. Fagskolene har beregnet driftsutgifter pr. student på omtrent samme måte. Personalkostnadene i Kristiansund er fordelt på studietilbud etter medgåtte timer pr. studietilbud, mens personalkostnadene i Ålesund er fordelt på studietilbud ved å fordele lønn og sosiale kostnader for hver enkelt medarbeider etter avtalt fordeling av arbeidstid 2 Tabell og figur oppdateres når regnskapstall for 2018 foreligger. R Fagskoletilbudet i Møre og Romsdal

34 mellom maritime fag og tekniske fag. For å gjøre tallene sammenlignbare er husleie holdt utenfor beregningene. En viktig grunn til dette er at det ikke beregnes husleie for fagskolen i Kristiansund. Resultatene av beregningene vises i de to neste tabellene. Vi starter med å vise tallene for fagskolen i Kristiansund. Tabell 3-9 Kostnader pr. student ved fagskolen i Kristiansund Kroner Kostnader til fordeling Maritime fag Tekniske fag Psykisk helse og rus Totalt Antall studenter 55,5 28,5 28,5 112,5 Kostnad pr student Tabellen viser at det er store kostnadsforskjeller mellom maritime fag og tekniske fag på den ene siden og psykisk helse og rus på den annen side. En viktig grunn til de høye kostnadene pr. student innenfor tekniske fag var at det for skoleåret 2016/2017 var en heltidsklasse innenfor prosessteknikk med kun tre studenter. Tilsvarende tall for Ålesund er lagt inn i etterfølgende tabell. Tabell 3-10 Kostnader pr. student ved fagskolen i Ålesund i 2017 Kostnader til fordeling Maritime fag Tekniske fag Totalt Antall studenter Kostnad pr student Tabellen viser at kostnadene pr. student er forholdsvis mye lavere i Ålesund enn i Kristiansund. Bedre kapasitetsutnyttelse er den viktigste grunnen til dette. Ressursstyringen Møre og Romsdal Revisjon IKS gjennomførte i 2017 en forvaltningsrevisjon om ressursstyring og bruk av overtid ved fagskolene i Møre og Romsdal. Fagskolen i Ålesund hadde 2,5 stillinger ubesatt på maritim utdanning. Høykonjunktur i bl.a. offshore skapte rekrutteringsproblemer av lærere. Overtid måtte benyttes for å beholde skolens maritime godkjenning. Fagskolen i Kristiansund har ingen ubesatte stillinger. Følgende problemstillinger skulle besvares: 1. Har Møre og Romsdal fylkeskommune system på overordnet nivå for ressursstyring av fagskolene? 2. Har fagskolene gode system for ressursstyring og bruk av overtid? a. Kartlegge bruken av overtid b. Kartlegge bakgrunn for bruk av overtid c. Sammenligne bruk av overtid med andre fagskoler På problemstilling nr. 1 var det revisjonens vurdering at det ikke vedtas realistiske budsjetter for fagskolen og at det heller ikke er gjennomført tiltak for å rette på dette. Det er krav i lovverket at R Fagskoletilbudet i Møre og Romsdal

35 dersom tiltak ikke gjennomføres så skal fylkeskommunen regulere budsjettet i løpet av året når en ser at vedtatt budsjettramme ikke holder. Dette er ikke gjennomført. Revisjonen reiste spørsmål om skoleeier ved fylkestinget har gitt tydelige nok styringssignal til fagskolestyret når det gjelder å tilpasse driften og tjenestene til tildelt budsjettramme. På spørsmål om fagskolene har gode system for ressursstyring og bruk av overtid konkluderte revisjonen med at det hadde vært en stor økning i overtidsutbetalingen ved fagskolene i Møre og Romsdal i perioden 2013 til Overtidsutbetalingen hadde gått ned i Overtiden ble utført av undervisningspersonell med seniortiltak. Revisjonen konkluderte med at bruk av overtid er svært dyrt og at bruken ikke var i tråd med intensjonen i den lokale arbeidsavtalen Revisjonen anbefalte fylkeskommunen: Å påse at det utarbeides realistiske budsjetter ved enten å endre rammene, eller at det gjøres noe med driften eller tjenestetilbudet til fagskolene Å vurdere om styringssignalene mellom generalforsamling og styret er gode nok Nærmere presisering av overtid etter SFS 2213 (særavtale for undervisningspersonale) viser til at redusert undervisning på grunn av livsfasetiltak ikke skal fungere som et forbedret innslagspunkt for overtidsgodtgjørelse. Fullt uttak av livsfasetiltak og fast overtid bør derfor ikke kombineres. Oppsummert Det synes å være mange grunner til at fagskolene går med merforbruk: Møre og Romsdal har et godt fagskoletilbud innen maritime fag i både Ålesund og Kristiansund. Dette er imidlertid studietilbud som er mer ressurskrevende enn de andre tekniske fagene og har dermed høyere enhetskostnader (utgifter pr. student). Svak kapasitetsutnyttelse fører til høye driftsutgifter pr. student, særlig ved fagskolen i Kristiansund. Det er satt i gang studietilbud med for få studenter til å kunne dekke kostnadene knyttet til selve undervisningen og andel av faste felleskostnader. Utgiftene pr. student har vært langt høyere enn staten har overført pr. student. Konsekvensen har blitt at fylkeskommunen over lang tid har måttet prioritere å sette inn egne driftsmidler for å kunne dekke fagskolens driftsutgifter. Revisjonen har reist spørsmål ved om skoleeier har gitt tydelige nok styringssignal til fagskolestyret når det gjelder å tilpasse driften og tjenestene til tildelt budsjettramme. Budsjettrammene for fagskolene synes ikke å være tilpasset studietilbudet fastsatt av fagskolestyret. Forvaltningsrevisjonsrapporten fra 2017 viser manglende styring av ressurser og arbeidstid. Fagskolene har utfordringer knyttet til økonomistyring, rapportering, innkjøp og oppfølging av inngåtte avtaler. 3.3 Omlegging av finansieringssystemet Fra og med budsjettåret 2018 blir statstilskuddet til fagskolene fordelt etter ny modell. Tilskudd til fagskoleutdanning bevilges over kapittel 240 post 60 under høyere yrkesfaglig utdanning over Kunnskapsdepartementets budsjett. Tilskuddsordningen omfatter midler fra tre tidligere finansieringskilder for fagskoleutdanning: Midler i rammetilskudd til fylkeskommunene over Kommunal- og moderniseringsdepartementets (KMD) budsjett Midler til fylkeskommunene til helse- og sosialfaglige utdanninger over Helse- og omsorgsdepartementets (HOD) budsjett forvaltet av Helsedirektoratet R Fagskoletilbudet i Møre og Romsdal

36 Tilskudd til 14 fagskoler over Kunnskapsdepartementets (KD) budsjett Fra 2018 er midlene samlet i én felles tilskuddsordning for fagskoleutdanning. Tilskuddsordningen inneholder et grunntilskudd og et resultatbasert tilskudd. For fylkeskommunene sett under ett utgjør grunntilskuddet 81 prosent av det samlede tilskuddet i 2019 og det resultatbaserte tilskuddet utgjør 19 prosent. Kunnskapsdepartementet tildeler tilskuddet til fylkeskommunene som har ansvar for å fordele tilskuddet videre til private og offentlige fagskoler. Det er opp til den enkelte fylkeskommune hvilke prinsipper som legges til grunn for fordelingen av tilskudd, men fylkeskommunen skal bidra til mangfold av private og offentlige tilbydere. Fylkeskommunene er i brev av 7. juni 2018 bedt om å rapportere til departementet hvilke prinsipper som ble lagt til grunn for fordelingen av tilskuddet for Fylkeskommunen skal sørge for at det tilbys akkreditert fagskoleutdanning i samsvar med behovet for kompetanse lokalt, regionalt og nasjonalt. Det nasjonale ansvaret innebærer at fylkeskommunene skal se utdanningstilbudene i sammenheng på tvers av fylkene, og ivareta fagskoler som har opptaksgrunnlag i flere fylker. Tilskuddet tildeles fylkeskommunen hvor fagskolens studiested befinner seg. Noen fagskoler har studiesteder i flere fylker. Fagskoler med studiesteder i flere fylker vil få tilskudd fra de fylkeskommunene der studiestedene befinner seg. Grunntilskuddet Grunntilskuddet skal være forutsigbart, langsiktig og stabilt. Grunntilskuddet til den enkelte fylkeskommune videreføres i utgangspunktet fra år til år. Det kan bli endringer i grunntilskudd som følge av ulike satsinger, som midler til nye studieplasser. I 2019 er imidlertid midlene til de nettbaserte helsefagutdanningene flyttet fra fylkeskommunene der studentene hadde bostedsadresse til fylkeskommunene hvor studiestedet ligger. Resultatbasert tilskudd Det resultatbaserte tilskuddet skal gi insentiv til å arbeide for kvalitet og øke gjennomføringen i utdanningene. Alle fylkeskommunale fagskoletilbud inngår i det resultatbaserte tilskuddet til fylkeskommunene. Utdanningstilbud som fylkeskommunene har opprettet innenfor egen budsjettramme, resultatutsettes dermed på lik linje med de øvrige utdanningstilbudene. Fra og med 2019 har det resultatbaserte tilskuddet åpen budsjettramme. Det betyr at jo flere studiepoeng fagskolestudentene avlegger, jo mer tilskudd får fylkeskommunen, uavhengig av de samlede resultatene i sektoren. Dersom antallet avlagte studiepoengenheter synker, reduseres også det resultatbaserte tilskuddet til fylkeskommunen. Utviklingsmidler Kunnskapsdepartementet har i 2017 og 2018 bevilget utviklingsmidler til fagskoleutdanning. For 2018 var det satt av 35 millioner kroner til dette formålet på statsbudsjettet. Utviklingsmidlene kan brukes innen følgende områder; kompetanseheving av ansatte samarbeid med lokalt og regionalt arbeidsliv bruk av teknologi for læring I tillegg kan midlene tildeles engangsinvesteringer i utstyr som bidrar til å heve kvaliteten i utdanningene. R Fagskoletilbudet i Møre og Romsdal

37 Fagskolene i Møre og Romsdal har søkt om, og fått tildelt, utviklingsmidler både i 2017 og i Tilskuddet i 2018 og 2019 Møre og Romsdal fylkeskommune fikk i 2018 et samlet tilskudd på kr Midlene skulle dekke utgifter til kunstfagskolen i Ålesund, helsefag, fagskolestyret og fagskolen i Ålesund og fagskolen i Kristiansund. I budsjettet for 2019 er det foreslått at fylkeskommunen får et samlet tilskudd på kr , der kr er øremerket kunstfagskolen i Ålesund. 3.4 Organisasjon og ledelse Dagens organisering De to offentlige fagskolene er ulike av størrelse og de er ulikt organisert internt. Fagskolene rapporterer begge til Fagskolestyret, som er oppnevnt av og rapporterer til Fylkestinget. Utdanningsavdelingen i fylkeskommunen støtter Fagskolestyret og de to skolene med administrative oppgaver, budsjettering og utredningsoppgaver ca. ett årsverk. I tillegg håndterer den sentrale administrasjonen i fylkeskommunen regnskap, lønn og personaloppgaver, forhandler innkjøpsavtaler og har ansvar for teknisk infrastruktur/ikt for fagskolene. Fagskolestyret Fagskolestyret er det øverste organet for fagskoleutdanningen, iht. fagskolelov og vedtekter 3. Figur 3-4 Styringslinjer for fagskolene i Møre og Romsdal fylkeskommune Styringslinjen og roller og ansvar for styre og rektorer er i praksis ikke entydig. Fylkesrådmannen ved utdanningssjefen legger i dag frem budsjetter og andre innstillinger for fagskolene direkte til Fagskolestyret, uten å gå gjennom rektorene. I tillegg er den felles rektoren for Fagskolen i Kristiansund og Kristiansund videregående skole ansatt av og rapporterer til fylkesrådmannen, men ved siste ansettelse ble styrets leder konferert. Rektoren for Fagskolen i Ålesund ansettes av Fagskolestyret, etter innstilling fra Fylkesrådmannen. Styret skal arbeide for å utvikle og drive fagskoletilbudet i samsvar med behovet for yrkeskompetanse i næringslivet og offentlig sektor i fylket, innenfor de rammer fylkestinget gir som generalforsamling. 4 3 Paragraf 3 i Vedtektene for fagskolestyret i MRFK, vedtatt i fylkestinget 6. juni Jf. vedtektenes paragrafer 1, 2 og 5. R Fagskoletilbudet i Møre og Romsdal

38 Styret har etter gjeldende vedtekter også ansvar for: at opplæringa ved studiestadene til fagskolen er i samsvar med lover og forskrifter som gjeld for verksemda, og at tilbodet er i samsvar med godkjenninga frå NOKUT. det fysiske og psykiske arbeids- og læringsmiljøet til tilsette og studentar. Styret skal (mellom anna): Utarbeide planar for innhald, struktur, omfang og organisering av fagskoleutdanninga og korleis ho skal gjennomførast Tilsette den administrative og faglege leiinga for fagskolen Følge opp kvalitets- og utviklingsarbeidet, mellom anna behandle årsrapporten med kvantitative indikatorar Ta avgjerd om omdisponering av midlar innanfor vedtekne budsjett i fagskoleutdanninga Ta avgjerd om bruk av midlar som er inntente på oppdrag innafor fagskoleverksemda og midlar som elles er tilført fagskoletilboda utanom vedtekne driftsbudsjett. Fagskolestyret har 7 medlemar 5 : Generalforsamlinga vel/oppnemner 4 medlemmer, og Yrkesopplæringsnemda oppnemner 3 eksterne medlemmer. Studentar og tilsette skal ha to representantar kvar med møte-, tale og forslagsrett Generalforsamlinga kan avsette styret og oppnemne eit nytt styre Vedtekter og lokale forskrifter er revidert og tilpasset den nye fagskoleloven fra , som også fastslår at offentlige fagskoler skal inngå i den fylkeskommunale virksomheten. Fagskolen i Ålesund Fagskolen sysselsetter ca. 34 årsverk, fordelt på 35 personer. Fagskolen i Ålesund har to avdelingsledere med ansvar for hhv. maritime fag og ingeniørfagene. En av disse er også assisterende rektor. Om lag 14 årsverk er knyttet til maritime fag, om lag 14 årsverk er knyttet til ingeniørfagene og 5-6 årsverk til ledelse, drift og administrasjon. 5 Jf. vedtektenes paragrafer 3, 4 og 7. R Fagskoletilbudet i Møre og Romsdal

39 Rektor Drift IKT, LAB, sekretær og konsulent (4 ÅV) Rådgiver og samfunnskontakt (0,2 ÅV) Maritime fag (14 ÅV) Ass. rektor og avdelingsleder Ingeniørfag (14 ÅV) Avdelingsleder Dekksoffiser Maskinoffiser Byggfag Elektrofag Maskinfag Figur 3-5 Fagskolen i Ålesund Fagskolen i Ålesund er organisert som en egen virksomhet på linje med fylkes videregående skoler. Lokalisert nært til NTNU Ålesund og Fagerlia videregående skole Skolen har en samlet bemanning på 34 årsverk fordelt på 35 personer Rektor ansettes av fagskolestyret etter innstilling fra fylkesutdanningssjef Undervisningen er organisert i to avdelinger; én avdeling for maritime fag og én avdeling for ingeniørfag. Det er én avdelingsleder for hver avdeling Skolen har satt av 4 årsverk til interne driftsoppgaver og 0,2 årsverk til rådgiverfunksjon for rektor og oppgaver knyttet til ivaretakelse av skolens samfunnskontakt Fagskolen i Kristiansund Fagskolen sysselsetter 14 årsverk i 2018 inklusive administrasjon. Skolens rektor er Marit Bjerkestrand, som også er rektor ved Kristiansund videregående skole. Fagskolen i Kristiansund har i dag én avdelingsleder med ansvar for skolens studietilbud. Lærere underviser både på fagskolen og på den videregående, som fagskolen også deler administrative ressurser med. R Fagskoletilbudet i Møre og Romsdal

40 Rektor VGS og fagskole Avdelingsleder Fagkoordinatorer Pedagogisk ansvarlige Petroleum Dekk/sim Kjemi Helse Maskin/sim Kjemi/Stoffkart Petroleum Maritim Kjemi Helse 4 Figur 3-6 Fagskolen i Kristiansund Styrker og svakheter ved dagens løsning I dette avsnittet gjengir vi inntrykk fra intervjuer og samtaler med representanter for ulike interessenter. Styrker og muligheter slik ulike interessenter opplever dagens fagskoler Lokalt næringsliv trenger tilgang på kompetent, operativt orientert arbeidskraft i alle deler av fylket. Maritime fagskolekandidater er attraktive for rederiene. Særlig synes utdanningen i Ålesund å være godt kjent i rederier utenfor regionen. Lokal rekruttering til lokale fagskoler sikrer det lokale, landbaserte næringslivet stabil og kompetent arbeidskraft. Dette poengteres særlig av næringslivsrepresentanter i og rundt Kristiansund, som opplever eksternt rekruttert arbeidskraft som vanskeligere å rekruttere og mindre stabil. Kan de gode yrkesmulighetene på land gjøres bedre kjent for potensielle studenter, spør bedrifter som ønsker flere fagutdannede utdannet i distriktet. Den fire dagers studieuken i Ålesund og deltidstilbudet i Kristiansund gjør det mulig for arbeidstakere/næringslivet å styrke sin kompetanse samtidig som de opprettholder kontakten med sin arbeidsplass. Næringslivet ser gjerne mer av dette og enda mer fleksible studieopplegg. Studentoppgaver knyttet til virkelige bedrifter og virkelige næringslivsutfordringer er positivt både for næringslivet og for studentene men her kan skolene og kanskje næringslivet også bli flinkere til å utnytte hverandre. Studenter søker fagskolene i Kristiansund og Ålesund fordi de oppfattes å gi adgang til attraktive yrker. De fleste går rett ut i arbeid når arbeidsmarkedet er godt. Fagskolen gir et tilbud til studenter som trolig ellers ikke ville tatt utdanning. Nærhet fra hjem til skole har betydning for søkere til skolene, spesielt for eldre studenter med egen familie. R Fagskoletilbudet i Møre og Romsdal

41 Maritime studenter har gjerne søkt både på fagskolen i Ålesund og Kristiansund men velger ofte Ålesund, dersom de kommer inn der. Årsaker som nevnes er kvaliteten på undervisningen og undervisningsutstyret, samlokaliseringen med NTNU og det de oppfatter som et større og bedre studiemiljø. Den petroleumsorienterte undervisningen i Kristiansund er tilpasset offshoresyklusen og gjør det mulig å kombinere jobb og studier. Kristiansund har trukket inn operativ kompetanse fra næringslivet i undervisningen deltidslærere. Deltidsutdannelsen innen rus og helse i Kristiansund er et attraktivt studietilbud for mange som ønsker å styrke sin kompetanse parallelt med arbeidet, som ofte er i kommunene. Den fire dagers studieuken i Ålesund gjør det mulig for ivrige studenter å holde kontakt med arbeidslivet og styrke praktisk kompetanse den 5. dagen. Studentmiljøet oppfattes som generelt godt men kanskje særlig i Ålesund der studentene nyter godt av samlokaliseringen med NTNU og samskipnadens tilbud. Heltidsundervisningen fremholdes også som en positiv faktor for studentmiljøet i Ålesund. Fagskolene er lagt opp som klasseromsundervisning med tett kontakt mellom studenter og lærere. Dette fremholdes som positivt både for studiemiljøet og for gjennomføringsgraden, som er høy både i Kristiansund og Ålesund. Ansatte trives på fagskolene i Møre og Romsdal. Arbeidsmiljøet oppfattes generelt som godt, men også med noe forbedringspotensial, se avsnittet under. Ansatte i Kristiansund forteller at de er fornøyde med samorganiseringen med den videregående skolen. Felles ledelse og felles arbeidskontrakt for den videregående og fagskolen gjør skolen og arbeidsplassene mer robuste mht. svingninger i studentmassen og mindre sårbar ved sykdom og avganger i staben. Enkelte lærere i Kristiansund peker også på at samlokaliseringen med videregående styrker rekrutteringen av studenter herfra. Bruken av innleide deltidslærere med korte kontrakter i Kristiansund har redusert presset på den faste kjernen av faglærere når studenttilgangen har sviktet. Deltidslærere fra næringslivet har også bidratt til oppdatert, næringsrelevant kompetanse i undervisningen, blir vi fortalt. Fagskolen i Kristiansund er liten, men har lykkes med å holde på god kompetanse. Når det gjelder petroleumsfagene som har hatt liten eller ingen studenttilgang noen år nå, har man likevel mistet kompetanse. Studenttilgangen til Ålesund har gjort det mulig å tilby seks faste maritime klasser. Dette og flere undervisningstilbud (klasser) bidrar til å redusere sårbarhet i undervisningen ved sykdom/fravær i staben. Den større faglærerstaben oppfattes positivt for fagmiljøet Lærere i Ålesund fremhever også nærheten til NTNU som en styrke for fagmiljøet i elektrofag, ikke minst fordi man har tilgang til felles laboratorier og utstyr Utdanningsavdelingen peker bl.a. på at: Fagskolene er viktig for næringslivets behov og regional utvikling. R Fagskoletilbudet i Møre og Romsdal

42 Fagskolen i Ålesund har en solid søkermasse som så langt har sikret fulle klasserom og god kapasitetsutnyttelse. Samlokaliseringen av Fagskolen i Kristiansund har klare synergier når det gjelder utnyttelse av lederressurser og administrative og faglige ressurser. Det kan være behov for bredere fagskoleutdanning i helse og omsorg i fylkeskommunen, noe som kan tenkes lagt til Kristiansund som allerede tilbyr fagutdanning innen helse og rus. Svakheter og trusler trukket frem av ulike interessenter Lokalt næringsliv har et udekket behov for fagutdannede, forteller representanter fra næringslivet. Rundt Kristiansund er det behov for flere fagutdannede innenfor prosess. For skole og studenter er dette samtidig en mulighet. Fagskolene er samtidig for lite kjent, både blant næringslivet og kanskje blant potensielle studenter Fagskolene kan gjerne markedsføre fordelene med å samarbeide med fagskolen om studentoppgaver bedre slik at studenten får tilgang til flere realistiske utfordringer og bedriftene økt tilgang på kompetanse Fagskolene, særlig i Ålesund, kan med fordel tilby mer fleksible studieopplegg slik at det er mulig å jobbe mer parallelt med studiene. Dette vil være til fordel både for studiet og bedriften, mener en næringslivsleder En tidligere Ålesund-student, nå næringslivleder, viser til sin egen elektroutdanning, som for syv år siden ble tilpasset for ham slik at han kunne dele arbeidsuken 50/50 mellom arbeid og studier. Dette tilbudet finnes dessverre ikke i dag, men er noe hans bedrift ønsker seg. Studentrepresentantene vi snakket med pekte på noen svakheter og forbedringsområder, slik de så det: Fagskolene kan bli enda bedre på å tilby oppdaterte fagbøker, utstyr og lærere. Studentene i Kristiansund peker på samlokaliseringen med VGS og yngre studenter som litt negativt for arbeidsroen på skolen. De er positive til å samle høyere utdanning i ny campus. Deltidsundervisningen i Kristiansund har fordeler i forhold til å holde kontakten med arbeidslivet, men dette svekker den løpende kontakten mellom lærer og student og studiemiljøet, ifølge studentene. Faglærere kan koordinere seg bedre i Ålesund mht. å gi studentene prøver og oppgaver. Belastningen kan i perioder bli høyere enn den bør være for studentene. Dette burde være enkelt å gjøre noe med, dersom lærere snakket bedre sammen. Ansatte ved Fagskolen i Kristiansund er litt urolige i forhold til å bryte båndet til Videregående skole i Kristiansund: Fagskolen i Kristiansund er liten og derfor sårbar ved sykdom/fravær i lærerstaben og for svingninger i studenttilgangen. Dette kompenseres til en viss grad ved fleksibiliteten i lærerstaben mellom VGS og fagskole og ved at fagskolen har kunnet knytte til seg eksterne lærerkrefter (se styrker). R Fagskoletilbudet i Møre og Romsdal

43 Lærere i Kristiansund ser færre slike synergier knyttet til ny campus. Ansatte ved fagskolene er enige om at kunnskapen om fagskolene generelt er for lav, men den har blitt bedre. Arbeidsgivere i kommuner og næringslivet må ha mer kunnskap om fagskolen. Lærere mener at kommunene ønsker flere studieretninger og tilbud innenfor helse enn det ene rusrelaterte tilbudet i Kristiansund. Ansatte i Kristiansund mener det kan være krevende å være rektor i kombinert rektorstilling. Den mye større videregående skolen må nødvendigvis få mest oppmerksomhet. Felles ledelse for begge skolene bør vurderes, mener lærere. Utdanningsavdelingen og personalseksjonen i fylkeskommunen har deltatt og bidratt løpende inn i prosjektgruppen. De peker på følgende utfordringer: Fagskolen i Kristiansund har en konjunkturavhengig søkermasse, og en søkermasse som ofte prioriterer Ålesund dersom de kommer inn der. Dette gir jevnere studenttilgang i Ålesund enn i Kristiansund, som i mye større grad må håndtere svingninger i søkermassen. Kristiansund bør søke å beholde en større andel av søkermassen, gjennom en tettere oppfølging av søkerne. Det kan også være verdt å se nærmere på samordning av opptaket. Fagskolene går med underskudd og det bør være en ambisjon å søke enda bedre synergier mellom fagskolene og eksisterende og potensielle samarbeidsparter innenfor og utenfor fylkeskommunen: videregående skole, Høyskolen i Molde, NTNU mfl. Det praktiseres ulike styringssystemer for de to fagskolene i fylkeskommunen. Styringen henger heller ikke sammen med vedtektene. Dette skaper uklare ansvarsforhold for styre og rektor og reduserer i praksis deres lovpålagte ansvar for skoletilbud og resultater. Utviklerrollen er for lavt prioritert. Styret og rektorene mangler ressurser til å utvikle skoletilbudet i tråd med regionale og nasjonale målsettinger. Fylkeskommunen supplerer i dag Fagskolen i Kristiansund med kapasitet og kompetanse til søknader og sertifisering. Tilbakemeldinger fra NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) tyder på at arbeidet med kvalitetssystemet bør forbedres. Fagskolene bør styrkes med kompetanse og kapasitet til oppfølging av arbeidsgiver- og organisasjonsområdet. En av skolene har hatt konflikter og vanskelige personal- og varslingssaker og fått svake tilbakemeldinger i medarbeiderundersøkelser (MTM) 6 både høsten 2018 og i den forrige undersøkelsen gjennomført høsten Det er gjennomgående innenfor de samme områdene man skårer svakt, og flere av dem er relatert til ledelse. Fagskolen bør også ha kapasitet og vilje til å delta i fylkeskommunens lederutvikling og i sentrale lederfora. Det er potensial for kompetanse- og effektivitetsgevinster gjennom tettere integrering og kobling av fagskolene med fylkeskommunenes øvrige virksomhet 6 MTM verktøy for medarbeiderundersøkelse R Fagskoletilbudet i Møre og Romsdal

44 NOKUT leverte 10. oktober 2018 en tilsynsrapport om Fagskolen i Ålesund. Den var basert på et tilsyn som ble gjennomført pga. studentklager på undervisningen gitt ved skolen. Rapporten er behandlet i kontrollutvalget den 28. november (KO-71/18). Kontrollsjefen skriver i sitt saksframlegg at det gjennom tilsynet er avdekket flere forhold av alvorlig karakter innen følgende områder: Organisasjon og ledelse Studentenes læringsmiljø og rettigheter Klagebehandling Fagskolens reglement og forskrift System for kvalitetssikring Fagskolestyret skal arbeide for å utvikle og drive fagskoletilbudet i samsvar med behovet for yrkeskompetanse i næringslivet og offentlig sektor i fylket, innenfor de rammer fylkestinget gir som generalforsamling, referer avsnitt Det er styrets oppfatning at: Utviklerrollen har kommet i bakgrunnen. Styret har tatt noen grep, men alt i alt har utviklerrollen måttet bli nedprioritert til fordel for den pålagte driverrollen. Styret har brukt svært mye tid på oppfølging av underskudd og skolens ressurssituasjon, men har både for sin utvikleroppgave og driverrollen vært helt avhengig av innspill og analyser fra fylkeskommunens administrasjon. Styret må få mer tid til strategiske drøftinger og har behov for bedre styringsdata og reell myndighet for å kunne utøve sine utvikler- og driftsroller godt. Fagskolestyret ønsker først og fremst en tydeliggjøring av styringslinjen og bedre samsvar mellom oppgaver og myndighet Hovedfunn fra medarbeiderundersøkelsen Som et ledd i arbeidet med å utarbeide nåsituasjonsbeskrivelse om fagskoletilbudet i Møre og Romsdal ble det gjennomført en medarbeiderundersøkelse blant samtlige ansatte ved skolene i Kristiansund og Ålesund. Undersøkelsen omfatter de oppgavemessige, sosiale, organisatoriske og kontekstuelle faktorene som påvirker de ansattes motivasjon, helse og produktivitet. De oppgavemessige faktorene handler om hvordan de ansatte opplever at arbeidsoppgavene er organisert (autonomi/beslutningsfrihet). De sosiale faktorene handler om opplevelsen av sosiale relasjoner og samhandling i arbeidet. De organisatoriske og kontekstuelle faktorene inkluderer det fysiske arbeidsmiljøet, ledelser, organisasjonskulturen eller organisasjonens personalpolitikk. Undersøkelsen gjennomføres ved hjelp av verktøyet MTM II. Innholdet og oppbyggingen av MTM er illustrert på følgende måte: R Fagskoletilbudet i Møre og Romsdal

45 MTM II Job demands «challenging or hindering» Oppgave Nærværsfaktorer Jobbkrav Rolleforventning Meningsfylt arbeid Individfaktorer Resultatfaktorer Arbeidsglede Oppgave Tilbakemelding Innflytelse over arbeid Engasjement i arbeid Job Resources Sosiale Sosialt samspill Ledelse Kompetanseutvikling Engasjement til organisasjon Organisasjon Medarbeiderskap Overordnet ledelse Organisatoriske ressurser Utmattelse Figur 3-7 MTM Resultatene fra medarbeiderundersøkelsen er dokumentert i egne rapporter og meldt tilbake til ledere og medarbeidere ved begge fagskolene. Prosjektgruppen har ikke funnet grunn til å gjengi alle resultatene fra undersøkelsen i denne rapporten i detalj. Generelt ønsker vi å ta frem følgende funn i undersøkelsen: Fagskolen i Ålesund skårer lavt på de organisatoriske arbeidsmiljøfaktorene knyttet til både nærmeste leder og ledergruppen generelt. Dette betyr at medarbeiderne ved Fagskolen i Ålesund vurderer at det er i manglende grad en relasjonsorientert og utviklende ledelse ved skolen. Ved Fagskole i Kristiansund er det generelt gode resultater på tvers av de oppgavemessige, sosiale og organisatoriske arbeidsmiljøfaktorene. 3.5 Oppsummering nåsituasjonsbeskrivelsen Søkertall, opptak og gjennomstrømming Studietilbudene ved fagskolen i Møre og Romsdal er i stor grad bygd opp om de maritime utdanningene. Disse utdanningstilbudene er på mange måter bærebjelken for fagskoleutdanningen i Møre og Romsdal. Det tilbys utdanning til dekksoffiser og maskinoffiser både ved fagskolen i Kristiansund og Ålesund. Undervisningen innenfor alle studietilbudene er lagt opp som klasseromsundervisning. I de siste årene er det de maritime utdanningstilbudene i Ålesund som oftest har hatt fulle klasser. Maskinteknikkutdanningen i Ålesund og deltidsstudiet innen psykisk helse og rus i Kristiansund har hatt nesten fulle klasser de tre siste årene. Innenfor de andre studietilbudene har man ikke klart å fylle opp med studenter for å utnytte ledig undervisningskapasitet Manglende kapasitetsutnyttelse innenfor mange studietilbud synes dermed å være en av de største utfordringene for å kunne opprettholde fagskoletilbudet i Møre og Romsdal. En av grunnene til dette er at flere av studiene er konjunkturutsatte. Oversiktene som er presentert i kapittel 4.1 viser at fagskolene har langt flere søkere enn det antall som blir tatt opp. Man har imidlertid ikke full oversikt over hvor mange som har fagskolen som førstevalg. Dette vil man få en bedre oversikt over når opptak til fagskolene fra og med neste R Fagskoletilbudet i Møre og Romsdal

46 studieår skal administreres av samordnet opptak (SO). Fagskolenes vurdering er imidlertid at hovedtyngden av dem som har fagskole som førstevalg møter til skolestart. Utfordringen synes derfor å være å få flere søkere med fagskolen som førstevalg. Antall kvalifiserte søkere har holdt seg stabilt på et forholdsvis høyt nivå, men det har vært en nedgang i antall studenter som møter opp ved skolestart. Ved Fagskolen i Kristiansund kan det være kritisk for to av studietilbudene. Petroleumsteknologi ble ikke satt i gang i 2016 og 2017, og heller ikke høsten Prosessteknikk hadde ikke inntak i Opptak til dekksoffiser har ligget mellom 11 og 16 pr. år, mens opptak til maskinoffiser har falt fra 20 til 11 siden Inntak til studietilbudet psykisk helse og rus har økt jevnt fra 14 i 2015 til 24 i 2017 og Fagskolen i Ålesund har opprettholdt høye søkertall, med en topp i Utviklingen har vært noe ujevn for de ulike linjene, med svake inntak til anlegg, men relativt gode inntak til bygg og til elkraft. Det er relativt gode inntak også til maritime fag, men noe redusert inntak til maskinteknikk. Her er det fortsatt forholdsvis store klasser. Det er god gjennomstrømming på studiene og studentene som starter på fagskolene fullfører på normert tid. 91 prosent av studentene har bestått eksamen og fått vitnemål ved Fagskolen i Kristiansund. Beregner en bestått enkelteksamen, har 98,3 prosent av studentene bestått. De samme tallene er 100 prosent i ingeniørfag og 97 prosent på maritime fag ved Fagskolen i Ålesund Økonomi Økonomien er den største utfordringen for fagskoletilbudet i Møre og Romsdal. Utgiftene til drift av fagskolene er høyere enn statens tilskudd. Fylkeskommunen har derfor hvert år måttet bidra med egne midler. Fagskolene har likevel ikke klart å holde sine budsjetter og de har vært drevet med underskudd. Det synes å være mange grunner til at fagskolene går med underskudd: Tilbudsstrukturen er ikke optimal. Parallelle tilbud fordyrer tilbudsstrukturen. Møre og Romsdal har et godt fagskoletilbud innen maritime fag i både Ålesund og Kristiansund. Dette er imidlertid studietilbud som er mer ressurskrevende enn de andre tekniske fagene og har dermed høyere enhetskostnader (utgifter pr. student). Svak kapasitetsutnyttelse fører til høye driftsutgifter pr. student, særlig ved Fagskolen i Kristiansund. Utgiftene pr. student har vært langt høyere enn staten har overført pr. student. Konsekvensen har blitt at fylkeskommunen over lang tid har måttet prioritere å sette inn egne driftsmidler for å kunne dekke fagskolens driftsutgifter. Budsjettene er ikke regulert når det viser seg at budsjettrammene ikke strekker til. Revisjonen har reist spørsmål ved om skoleeier har gitt tydelige nok styringssignal til fagskolestyret når det gjelder å tilpasse driften og tjenestene til tildelt budsjettramme. Forvaltningsrevisjonen har vært kritisk til ressursstyringen ved fagskolene Organisering, styring og ledelse Fagskolene i Kristiansund og Ålesund er ulikt organisert og styringslinjer, roller og ansvar er ikke entydige for rektor, fylkeskommunens administrasjon og fagskolestyret. Dagens organisering, styring og ledelse oppfyller i praksis verken tidligere eller ny fagskolelov og vedtektene må tilpasses ny fagskolelov. R Fagskoletilbudet i Møre og Romsdal

47 Fagskolen i Kristiansund utnytter stordrifts- og synergieffekter gjennom dagens samorganisering med Kristiansund vgs. Skolene deler ledelse, stab/støtte, lærekrefter, lokaler og utstyr. Dette har styrket fagskolens fleksibilitet i forhold til konjunktursvingninger. Fagskolen i Kristiansund har også benyttet lærekrefter tilknyttet næringslivet i deltidsundervisningen, dette har både styrket fleksibiliteten og gitt operativ næringslivskunnskap. Det er gitt føringer på at Fagskolen i Kristiansund skal flytte til Campus Kristiansund. Dette kan gi nye faglige synergier og gevinster for studiemiljøet. Samtidig vil man kunne beholde noen synergieffekter i forhold til fortsatt deling av lærere mellom fagskolen og videregående. Arbeidssikkerheten for de ansatte blir ikke berørt av dette. Fagskolen i Ålesund driftes som en selvstendig skoleenhet med i hovedsak fulltidsansatte lærere. Samlokalisering på Campus Ålesund med NTNU og Norsk Maritimt Kompetansesenter (NMK) gir synergieffekter mht. bruk av lokaler og utstyr. Fagskolen i Ålesund benytter eksterne forelesere fra næringslivet. Det er et godt samarbeid med Ålesund vgs innenfor maritime fag. Det er samarbeid med de yrkesfaglige skolene i Møre og Romsdal om blant annet årlige fagdager. Fylkeskommunens administrasjon støtter de to fagskolene med personaltjenester, lønn og regnskap og i ulik grad med utredninger og analytisk støtte. Fagskolen i Kristiansund har i større grad benyttet kompetansen i Utdanningsavdelingen og deltatt i fylkeskommunens lederutvikling og i fylkesutdanningssjefens forum for skoleledere i fylket Forbedringsbehov Fagskolen i Møre og Romsdal må få bedre styring og ledelse. Styringslinjene må bli tydeligere med avklarte roller og ansvar for styret, rektorer og fylkesadministrasjon. Dagens ulike organisering er ikke optimal for helhetlig utvikling og effektiv drift av fagskoletilbudet. Forvaltningsrevisjonen viste i 2017 manglende styring av ressurser og arbeidstid. Fagskolene har utfordringer knyttet til økonomistyring, rapportering, innkjøp og oppfølging av inngåtte avtaler. Kostnadene må tilpasses gitte budsjetter. Dette krever bedre budsjettering og bedre samsvar mellom tjenestetilbud (bestilling) og budsjett. Det er potensial for å styrke kompetanse og effektivitet gjennom tettere integrering og kobling av fagskolene med fylkeskommunenes øvrige virksomhet. Lederrollen i fagskolen må profesjonaliseres ytterligere. Lederdialogen må styrkes og forankres i kvalitetsårshjulet, for bedre styring og støtte til medarbeidere på skolene. Medarbeiderundersøkelser viser at det er behov for å styrke området relasjonsledelse. Dette gjelder særlig for Fagskolen i Ålesund. Det bør arbeides mer helhetlig, systematisk og kunnskapsbasert med skoleutviklingen. Fagtilbudet må styrkes og utvikles i tråd med næringslivets behov og etterspørsel. Fagskolen må aktivt følge med i utviklingen i teknologi og næringsliv. Tilbakemeldinger fra NOKUT viser at fagskolene i Møre og Romsdal har utfordringer knyttet til en systematisk og kunnskapsbasert skoleutvikling og også trenger å profesjonalisere sin dialog med sentrale premissgivere. Fagskolen i Møre og Romsdal må jobbe med å delta og være representert i nasjonale råd og utvalg. Det er her premissene for nasjonal fagskoleutvikling gis. R Fagskoletilbudet i Møre og Romsdal

48 Sårbarheten må reduseres. Fagskolen leverer fagutdannede til konjunkturutsatte næringer. Skolene bør derfor utvikles med spesielt blikk på å redusere skolenes sårbarhet for svingninger i næringslivets etterspørsel og på tilgangen til og utnyttelsen av kompetente lærekrefter. Robuste fagmiljøer gir attraktive arbeidsplasser, sikrer skolenes tilbud over tid og gjør klasseromsundervisningen mindre avhengig av den enkelte lærer. Det bør også arbeides mer systematisk med studentenes læringsmiljø. R Fagskoletilbudet i Møre og Romsdal

49 4 Campus Kristiansund Det arbeides med å etablere ett campus for høyere utdanning, forskning og innovasjon i Kristiansund sentrum. Initiativtakerne er de fire eierne i Høgskolesenteret i Kristiansund (HIKSU): Høgskolen i Molde, Kristiansund og Nordmøre Næringsforum, Kristiansund kommune og Møre og Romsdal fylkeskommune. Bakgrunnen for å etablere Campus Kristiansund var bl.a.: Høgskolesenteret i Kristiansund (HIKDSU) har over tid opplevd drifts- og rammevilkår som utfordrende. Det har vært en kamp for å få finansiert viktige studietilbud fra år til år. Nedturen i oljesektoren har slått negativt ut på søkertallene. Universitets- og høgskolesektoren har vært preget av fusjoner og etablering av større enheter. Stort behov for ny kompetanse både i næringsliv og offentlig sektor. Kristiansund og Nordmøre har et bredt akademisk forskningsmiljø som kan bidra aktivt i samfunnsliv og utvikling. Formålet med etablering av Campus Kristiansund er å sikre en langsiktig løsning for høyere utdanning på Nordmøre, og bidra til å utvikle samarbeid mellom kompetansemiljøer i forskning og innovativt næringsliv, for å sikre Nordmøre den kompetansen som etterspørres i privat og offentlig sektor. Mye av arbeidet handler om å bygge opp felles arenaer for prosjektutvikling og kunnskapsdeling, blant annet gjennom å etablere et nærings- og innovasjonshus som del av campus. Campus Kristiansund har vært en spesifikk satsing i fylkesplanen. Fylkeskommunen har på vegne av eierne tatt på seg prosjektansvaret og bidrar med én million kroner årlig i perioden i prosjektstøtte. Delmålene for prosjektet Campus Kristiansund ble i 2017 formulert på følgende måte: Utdanning Til sammen 800 høg- og fagskolestudenter ved etablering av Campus Kristiansund i Dette representerer mer enn en dobling av dagens studenttall studenter på Campus Kristiansund innen utgangen av Dette inkluderer høgskole, fagskole og etter- og videreutdanningstilbud (EVU) Utvikle og etablere nye bachelor- og fagskoleutdanninger i tillegg til planlagte satsinger, innen utgangen av 2025 Etablere EVU-tilbud på campus i samarbeid med næringsforening og kommunal sektor innen 2022 Vekstmiljø Prosjektet etablerer felles arena mellom næringsliv og forskning høsten 2017 Samlokalisert vekstmiljø etableres i 2018 Vekstmiljøet flytter inn i Campus Kristiansund når bygget står ferdig Innovasjon Norge etablerer stedlig kontor i Kristiansund, på samme måte som i Ålesund og Molde R Fagskoletilbudet i Møre og Romsdal

50 Forskning Næringsliv og offentlig sektor har god kjennskap til tilskuddsmuligheter og samarbeidspartnere for forskningsbasert utviklingsarbeid Vesentlig økt aktivitet på prosjektutvikling og kompetansemekling på alle nivåer Etablering av campusbygg Midlertidige bygningsløsninger for aktivitetene på campus etableres av Campus Kristiansund i 2020 Miljøene i Campus Kristiansund samles i nytt bygg/tilpasset bygningsmasse i sentrum av Kristiansund innen utgangen av 2022 Etablering av Campus Kristiansund forutsetter at fagskolen i Kristiansund flyttes ut av Kristiansund videregående skole, men det er ennå ikke fattet et formelt vedtak om dette. Flytting og lokalisering av fagskolen i et større fag- og forskningsmiljø kan åpne muligheter for utvikling av fagskoletilbudet i Kristiansund. Men det vil opplagt ta noe tid før man vil kunne se effektene av denne satsingen i form av nye studietilbud, flere studenter og bedre utnyttelse av fagskolens undervisningskapasitet. Man vil derfor være avhengig av at fylkeskommunen i noen år til vil sette inn fylkeskommunale midler i påvente av at man får etablert studietilbud som kostnadsmessig er bedre tilpasset fylkeskommunens økonomiske rammer. R Fagskoletilbudet i Møre og Romsdal

51 5 Tilpasninger til ny fagskolelov Ny fagskolelov vedtatt av Stortinget i mai 2018 bygger i stor grad på tidligere fagskolelov, men det er lagt inn nye regler for styring og organisering av fagskolene, om opptak, rett for fagskolene til å knytte seg til studentsamskipnad, ansvar for å legge til rette for at studentorganene kan drive sitt arbeid på en tilfredsstillende måte, rett til permisjon for fagskolestudenter som får barn i studietiden, endring i betegnelsen fagskolepoeng til studiepoeng til studiepoeng mm. Viktige bestemmelser i den nye loven er gjengitt nedenfor. 9 Styrets ansvar Styrets ansvar er i den nye loven formulert på følgende måte i 9: Alle fagskoler skal ha eget styre. Offentlige fagskoler og fagskoler organisert som studieforbund skal ha et styre som øverste ansvarlige styringsorgan, Styret skal selv fatte vedtak om at det etter styrets skjønn er forsvarlig å ta opp nye studenter. Vedtak skal fattes før studiestart. Styret skal for øvrig: a) Sørge for at studentene får den utdanningen som fagskolen har akkreditering for b) Sørge for at alle vilkår for eventuelle offentlige tilskudd er oppfylt c) Sørge for at opplysningene som blir gitt til NOKUT, studenter og dem som søker utdanning er korrekte og fullstendige d) Sørge for at det blir gitt nødvendig informasjon og veiledning til søkere til og studenter ved fagskolen, blant annet om skolepenger, studietilbud, søknadsfrister og opptakskrav e) Fastsette krav til lærerkompetanse, instruktørkompetanse og ledelse ved fagskolen f) Sørge for at virksomheten drives i samsvar med gjeldende lover og regler, og etablere og sørge for gjennomføring av systematiske kontrolltiltak for å sikre dette. Departementet kan gi forskrift om krav til internkontroll etter første punktum Styret kan delegere sin avgjørelsesmyndighet til andre ved fagskolen hvis det ikke følger av denne loven at styret selv skal fatte vedtak. 10 Styrets sammensetning Styret skal har minst sju medlemmer. Minst to medlemmer skal ha bakgrunn fra relevant arbeidsog næringsliv. Minst ett medlem skal være valgt av og blant ansatte, og minst ett medlem skal være valgt av og blant studentene. Hvis styret har mer enn ti medlemmer, skal minst to medlemmer være valgt av og blant studentene, og minst to av og blant de ansatte. Det skal velges personlig varamedlem for medlemmene valgt av de ansatte og studentene. Det skal være minst ett varamedlem for medlemmene fra arbeids- eller næringsliv og ett varamedlem for de øvrige medlemmene. Eier utpeker selv, eller fastsetter hvem som skal utpeke styrets leder. Ved valg av styremedlemmer gjelder likestillings- og diskrimineringsloven 28 innen den enkelte valgkrets. Styremedlemmene og varamedlemmene velges for inntil fire år. Styremedlemmer og varamedlemmer som velges av og blant studentene, velges for ett år. Styremedlemmer og varamedlemmer kan gjenvelges. R Fagskoletilbudet i Møre og Romsdal

52 14 Studentorgan og studentrepresentasjon Studenter ved en fagskole kan opprette studentorgan som skal ivareta deres interesser og fremme deres synspunkter. Studenter ved den enkelte avdeling ved en fagskole kan opprette studentorganer på tilsvarende måte. Styret skal legge forholdene til rette slik at studentorganene kan drive sitt arbeid på en tilfredsstillende måte. Studentorganene skal høres i alle saker som angår studentene. Studenter skal være representert i alle kollegiale organer som tildeles beslutningsmyndighet ved en fagskole. 20 Klageorganer En fagskole skal opprette en lokal klagenemnd som skal behandle klager over enkeltvedtak. Styret kan bestemme at klagenemnda også skal behandle andre klager fra studentene og saker etter 23 til 27. Myndighet til å treffe vedtak etter 23 til 27 kan ikke delegeres til andre organer ved fagskolen. Den lokale klagenemnda skal ha fem medlemmer med personlige varamedlemmer. Lederen og dennes varamedlem skal oppfylle lovens krav til lagdommer og skal ikke være ansatt ved fagskolen. To av medlemmene i klagenemnda skal være studenter. Klagenemnda er vedtaksfør når lederen eller varamedlemmet for lederen og minst to andre medlemmer eller varamedlemmer er til stede. Den lokale klagenemndas vedtak i saker som gjelder klage på fagskolens enkeltvedtak kan ikke påklages. R Fagskoletilbudet i Møre og Romsdal

53 6 Organisering av fagskoletilbudet i andre fylker 6.1 Nordland fylkeskommune Det har inntil nå vært fem offentlige fagskoler i Nordland. Fagskolene er lokalisert til videregående skoler som bl.a. innebærer at man kan samarbeide om bruk av lærekrefter. Det er det siste året gjennomført en omorganiseringsprosess som har ført fram til at man fra 1. januar 2019 går over til en ny organisasjonsmodell. Resultatet av omorganiseringsprosessen er at man fra 2019 vil ha én fagskole Fagskolen i Nordland med én felles rektor lokalisert ved fagskolen i Narvik. De andre studiestedene ledes av avdelingsledere med fag-, økonomi- og personalansvar. På de maritime skolene må avdelingsleder ha de nødvendige sertifiseringer. Rektor har egen økonomimedarbeider i sin stab. Omleggingen har dermed ført til at man nå har ett felles styre for fagskolen i Nordland. Styret består av ni representanter. Representanter for arbeidslivet utgjør flertallet i styret. Styret ledes av én representant for næringslivet. Ett av formålene med omlegging av fagskoletilbudet i Nordland har vært å forbedre økonomistyringen. Nordland fylkeskommune bidrar med fylkeskommunale midler til fagskoletilbud med omtrent samme beløp som Møre og Romsdal fylkeskommune. 6.2 Hordaland fylkeskommune Fagskolene i Hordaland har på samme måte som i Nordland vært gjennom en prosess som har ført til at man har gått fra seks til én fagskole. Pga. regionreformen er man nå inne i en ny sammenslåingsprosess med fagskolen i Sogn og Fjordane. Fagskoletilbudene i Hordaland er samlokalisert med videregående skoler. Rektor for fagskolen i Hordaland sitter på Nordnes, ett av to studiesteder i Bergen. Fra og med 2023 blir fagskoletilbudet i Bergen samlet til ett studiested. Det er lokale ledere på hvert studiested. Rektor ved fagskolen har personalansvar for de lokale lederne. I Hordaland er det opprettet et eget fagskolesekretariat i fylkeskommunens utdanningsavdeling. I sekretariatet som ledes av fylkesskolesjefen er det ansatt én spesialrådgiver som betjener fagskolen og fagskolestyret. Det er fylkesskolesjefen som innstiller til styret og som legger fram sakene. Ansvaret for gjennomføring av medarbeidersamtaler med rektor er delegert til én av fylkesskolesjefens regionledere. Styret for fagskolen har inntil nå vært satt sammen rent politisk. Ny fagskolelov har ført til endringer i styresammensetningen, men fylkespolitikere utgjør fortsatt flertallet i styret. Hordaland fylkeskommune bidrar med om lag 16 millioner kroner pr. år til gjennomføring av fagskoletilbudet, utover de statlige midlene. Vi får opplyst at det har vært en økning i studenttallet ved fagskolen i Hordaland. Sammenslåingen som har ført til en mer synlig fagskole, oppgis som en viktig grunn til dette. R Fagskoletilbudet i Møre og Romsdal

54 6.3 Trøndelag fylkeskommune Det er også i Trøndelag gjennomført en prosess som har ført fram til at man fra har en ny modell for organisering av fagskoletilbudet. Den nye fagskolen som nå heter Trøndelag Høyere Yrkesfagskole vil være én skole med én rektor og sju studiesteder. Fylkestinget vil på et «noe overordnet» nivå treffe vedtak om organisering av fagskoletilbudet i Trøndelag. Rektor vil få delegert myndighet til å bestemme detaljene i hvordan fagskolen skal være organisert. Det er imidlertid besluttet at det skal opprettes én stilling som assisterende rektor og én rådgiverstilling til støtte for rektor. Dette vil utgjøre fagskolens sekretariat. Sekretariatet tillegges oppgaven med å utarbeide og legge fram saker for fagskolestyret. Planen er at sekretariatet også skal få hjelp fra sentraladministrasjonens staber og fagavdelinger. Rektor vil sitte i fylkesutdanningsdirektørens rektorgruppe og vil dermed inngå både i fylkesrådmannens styringslinje og i styringslinjen som følger av fagskolestyrets ansvar for gjennomføring av fagskoletilbudet i Trøndelag. Kontakten med næringsliv og offentlig sektor blir ivaretatt gjennom lokale fagskoleråd. Man har altså ikke etablert et fagskoleråd som favner hele fylket. Det blir utnevnt et nytt styre bestående av tre politikere, to administrative ledere, tre fra NHO/LO/KS, én ansattrepresentant og én studentrepresentant. Fylkeskommunen støtter fagskoleutdanningen i Trøndelag med om lag 9 millioner kroner i året. Det er vedtatt at den nye ordningen skal evalueres etter to år. I denne evalueringen skal vurderes om fagskolen bør organiseres som et kommunalt foretak. R Fagskoletilbudet i Møre og Romsdal

55 7 Forslag til fremtidig modell for organisering av fagskoletilbudet i Møre og Romsdal Med bakgrunn i nåsituasjonsbeskrivelsen og avdekkede endringsbehov, har prosjektgruppen gjennomført en prosess med målsetting å utrede og anbefale modell for framtidig organisering av fagskoletilbudet i Møre og Romsdal. De sentrale stegene i prosessen har vært: Gi en kort beskrivelse av modeller for organisering av fagskoletilbudet i andre fylker, slik som omtalt i kapittel 6 Klargjøring av premisser for organisering av fagskoletilbudet Utrede og bestemme hvilke kriterier som skal legges til grunn for valg av organisasjonsmodell, designkriterier Overordnet beskrivelse og analyse av fire mulige modeller Nærmere utredning og beskrivelse av anbefalt(e) modell(er). Prosessen med utredning av anbefalt organisasjonsmodell er gjennomført i perioden august 2018 januar Premisser for organisering av fagskoletilbudet i Møre og Romsdal I organisasjonsprosjekter vil det ofte være lagt føringer for hvilke rammer ny organisasjonsmodell skal tilfredsstille. Slike føringer vil være avklarende for hvilket spillerom man har i utredning av aktuelle modeller. Etter forslag fra prosjektgruppen har styringsgruppen sluttet seg til følgende premisser for organisering av fagskoletilbudet i Møre og Romsdal: Fagskoletilbudet skal drives innenfor de økonomiske rammene som følger av tilskudd fra staten og vedtatte tildelinger fra fylkeskommunen Fagskoletilbudet i Møre og Romsdal skal være lokalisert i Ålesund og Kristiansund Fagskoletilbudet i Kristiansund skal inngå i Campus Kristiansund og fagskoletilbudet i Ålesund skal være en del av Campus Ålesund Dette betyr at både Kristiansund og Ålesund skal være studiesteder i den fremtidige fagskolestrukturen i Møre og Romsdal. Premissene om at fagskoletilbudet skal drives innenfor de økonomiske rammene fra staten og fylkeskommunen innebærer at man for fremtiden vil måtte ha en strengere styring og kontroll med hvilke studietilbud som settes i verk. Dette for å unngå kostnadsoverskridelser slik det har vært de senere årene. R Fagskoletilbudet i Møre og Romsdal

56 7.2 Kriterier for valg av modell for organisering av fagskoletilbudet En vanlig metodikk for analyse av organisasjonsmodeller er å definere et sett med kriterier som aktuelle modeller skal vurderes etter. Kriteriene for analyse av modeller for organisering av fagskoletilbudet i Møre og Romsdal er et resultat av en prosess i prosjektgruppen og etterfølgende behandling i styringsgruppen. Forbedringsbehovene som ble avdekket i nåsituasjonsanalysen har vært et viktig utgangspunkt for denne prosessen. Resultatet har blitt at man i stor grad har samlet seg om kriterier som uttrykker mål for fagskoletilbudet i Møre og Romsdal. Prosjektgruppen kom fram til følgende kriterier som er drøftet med og godkjent av styringsgruppen: Fagskoletilbudet skal fylle næringslivets og det offentliges behov for fagkompetanse i fylket Tilbudene skal oppfylle ev. internasjonale krav og være konkurransedyktige på nasjonalt nivå Utviklings- og innovasjonsperspektiv digitalisering Sikre god eierstyring av fagskoletilbudet og kostnadskontroll Tydelige roller og ansvarsforhold hva gjelder faglige og økonomiske resultater Fleksibilitet og evne til å endre tilbud, bemanning, etc. i tråd med skiftende behov God utnyttelse av skolenes undervisningskapasitet Utnytte ressurser og kompetanse best mulig på tvers av linjer, sektorer, skoler og fylkeskommunen og i forhold til eksterne fagmiljøer og næringsliv Attraktive studieplasser Godt studiemiljø Tilpasset familiesituasjon Allment kjent og anerkjent utdanning Attraktiv arbeidsplass Godt fagmiljø Godt arbeidsmiljø, herunder ledelse tett på Den praktiske bruken av kriteriene har vært at prosjektgruppen har gjort en vurdering av i hvilken grad aktuelle modeller tilfredsstiller kriteriene beskrevet ovenfor. Metodikken er fremstilt i figur 7-1 der vi har illustrert hvordan tre ulike modeller oppfyller kriteriene ovenfor i sammenligning med dagens modell. Modellene i denne figuren er ment som eksempler og gjenspeiler således ikke aktuelle modeller for organisering av fagskoletilbudet i Møre og Romsdal. R Fagskoletilbudet i Møre og Romsdal

57 Kriterier 2. Alternative modeller: Dagens organisasjon Modell Fylle næringslivets og arbeidslivets behov for fagkompetanse Sikre god eierstyring og kostnadskontroll God utnyttelse av skolens undervisningskapasitet Godt studentmiljø Attraktiv arbeidsplass Lav grad Høy grad Figur 7-1 Illustrasjon av hvordan designkriteriene kan brukes i analyse av alternative organisasjonsmodeller En nærmere beskrivelse av hvilke modeller som er utredet og hvordan prosjektgruppen har vurdert at modellene ivaretar kriteriene, beskrives i neste underkapittel. 7.3 Mulige modeller For mange virksomheters del kan det være flere ulike måter å organisere oppgavene og tjenestene på, eksempelvis etter brukere, marked, oppgaver og funksjoner, profesjoner mm. Når det gjelder organisering av fagskoletilbudet må man etter prosjektgruppens vurdering holde fast ved at utdanning av fagskolekandidater til næringslivet og offentlig sektor er den sentrale oppgaven og må være utgangspunktet for den interne organiseringen av fagskoletilbudet ved studiestedene i Kristiansund og Ålesund. Valgmulighetene synes å stå mellom: Hvor stort ansvar som skal legges til fagskolen når det gjelder planlegging og utvikling av fagskoletilbudet, og Om fagskoletilbudet i Møre og Romsdal skal organiseres som én eller to fagskoler Valgmulighetene kan tegnes opp slik som vist i tabellen nedenfor. Tabell 7-1 Valgmuligheter organisering av fagskoletilbudet i Møre og Romsdal Én fagskole Stor autonomi Drift og utvikling 3 Utvikling og strategisk støtte fra fylkeskommunen 4 To fagskoler 1 2 Modell 1 4 beskrives nærmere nedenfor. Eksempelvis vil modell 3 være én fagskole med stor autonomi når det gjelder drift og utvikling av fagskoletilbudet. R Fagskoletilbudet i Møre og Romsdal