Namsos kommune. Årsberetning 2011

Transkript

1 Namsos kommune Årsberetning 2011 Rådmannens forslag

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG HOVEDMÅLSETTINGER FOR NAMSOS KOMMUNE Kommunens fokusområder og strategier ORGANISERING Politisk organisering Administrativ organisering BEFOLKNINGSUTVIKLING RAMMEBETINGELSER Inntektssystemet Miljø Miljømessige mål og tiltak Samfunnssikkerhet Utviklings- og planarbeid REGNSKAPET Driftsregnskap Investeringsregnskap Økonomisk status PERSONAL UTFORDRINGER 2011 OG ÅRENE FRAMOVER Takk for samarbeidet og arbeidsinnsatsen ØKONOMISK ANALYSE Hovedområder Driftsinntekter Driftsutgifter Finans Likviditet Driftsmargin og korrigerte frie fond FELLESTJENESTER OG ADMINISTRASJON Beskrivelse av fagområde Tjenesteproduksjon Mål og måloppnåelse Hendelser/aktiviteter i FAGOMRÅDE OPPVEKST Beskrivelse av fagområde Tjenesteproduksjon Mål og måloppnåelse Hendelser/aktiviteter i FAGOMRÅDE HELSE OG OMSORG Beskrivelse av fagområde Utøya-tragedien Tjenesteproduksjon Mål og måloppnåelse Hendelser/aktiviteter i FAGOMRÅDE KULTUR Beskrivelse av fagområde Tjenesteproduksjon Mål og måloppnåelse Hendelser/aktiviteter i FAGOMRÅDE TEKNISK Beskrivelse av fagområde Tjenesteproduksjon Mål og måloppnåelse Hendelser/aktiviteter i RASET I KATTMARKA Status Økonomi ROCK CITY VEDLEGG Vedlegg nr. 1 Regnskapsskjema 1A Drift Vedlegg nr. 2 Regnskapsskjema 1B Drift Vedlegg nr. 3 Regnskapsskjema 2A Investering Vedlegg nr. 4 Regnskapsskjema 2B Investering Vedlegg nr. 5 - Ressursinnsats og sykefravær pr. fagområde Fellestjenester og administrasjon Fagområde oppvekst Fagområde Helse og omsorg Fagområde Kultur Fagområde Teknisk Vedlegg nr. 6- Økonomi Fellestjenester og administrasjon Fagområde oppvekst Fagområde Helse og omsorg Fagområde Kultur... 60

3 17.10 Fagområde Teknisk Økonomisk oversikt investeringer Vedlegg nr. 7 - Saker behandlet i kommunestyret i Vedlegg nr. 8 Årsberetning 2011 for Midtre Namdal Samkommune - eget dokument Vedlegg nr.9 Årsmelding og regnskap 2011 for Midtre Namdal Kirkelige Fellesråd eget dokument Vedlegg nr.10 Årsmelding 2011 Namsos kommuneskoger eget dokument Side 3 av 67

4 1 SAMMENDRAG Årsberetningen er et tilbakeblikk på 2011 og skal gi et bilde av kommunens virksomhet for året. Årsberetning og regnskap er en del av grunnlaget for arbeidet med Handlingsprogram og økonomiplan og for arbeidet med årsbudsjett En viktig del av årsberetningen er beskrivelsene av måloppnåelse i forhold til de mål som ble vedtatt for 2011 i handlingsprogram, økonomiplan og i årsbudsjettet. Året har vært preget av følgende: Utøya-tragedien Åpning av Rock City og Rica Rock City Hotell Åpning av Namsos nye Kino Samhandlingsreformen Deltakelse i Modellkommuneforsøket Kulturpris til Teateret Non stopp Arbeidet med å øke nærvær Ny Bedriftshelsetjeneste Ny barnehage åpnet på Bangsund Vedtak om videreføring av MOT Deltagelse i Utdanningsdirektoratets veiledningsprosjekt Bymusikalen Mellom Drøm og Virkelighet Innflytting i ny brannstasjon Oppgradering av Tiendeholmen renseanlegg Tømming av HMS Bitteren Effektivitetskravet til offentlig sektor gjør det hele tiden nødvendig å gjennomføre en rekke tiltak bl.a. ut fra stram kommuneøkonomi. Etterspørselen etter kommunale tjenester er større enn våre økonomiske rammer og erfaringen viser at handlingsreglene ikke overholdes i økonomiplan og budsjettsammenheng. Av generelle utfordringer kan nevnes: Økende etterspørsel av kommunale tjenester Flere og mer ressurskrevende tjenestemottakere Økende krav til innholdet i de kommunale tjenestene Økt krav til kommunal kompetanse og fagmiljø Økt behov for personellressurser til større plan- og utredningsarbeider Lav andel av frie fond Sårbar i forhold til rentesvingninger Langsiktige forpliktelser Endringer i forutsetningene stiller kontinuerlig store krav til organisasjonen med hensyn til tilpasnings- og omstillingsevne og evne til prioriteringer. Kapittel 2 redegjøres det for kommunens hovedmålsettinger. Kapittel 3 gir et overblikk over politisk og administrativ organisering, endringer og aktivitet i I kapittel 4-8 ser rådmannen på de overordnede forhold som har preget kommunen i 2011 og med strategisk blikk på de utfordringer vi står overfor fremover. Det er tatt inn egne punkter om miljø, samfunnssikkerhet og beredskap. I tillegg gis det en oversikt over ressursinnsats, sykefravær og budsjettmessige avvik. Side 4 av 67

5 Kapittel 9 gis en redegjørelse over regnskapet 2011 med tilhørende økonomisk analyse. Kapittel er en nærmere presentasjon av fagområdene med beskrivelse av tjenesteproduksjon, mål og måloppnåelse samt hendelser og aktiviteter i I tillegg presenteres en mer detaljert framstilling av regnskapsåret 2011 i vedlegg 5 og 6 vedr. ressursinnsats, sykefravær og økonomi for hvert enkelt fagområde Kapittel redegjør rådmannen for Raset i Kattmarka og Rock City. I vedleggene presenteres i tillegg regnskapstallene for Namsos kommune, saker behandlet i kommunestyret 2011og årsmelding og regnskap Midtre Namdal Samkommune og Midtre Namdal Kirkelige Fellesråd Side 5 av 67

6 2 HOVEDMÅLSETTINGER FOR NAMSOS KOMMUNE 2.1 Kommunens fokusområder og strategier Kommuneplan og økonomiplan er de to viktigste strategiske planverkene innenfor kommunens virksomhet. Gjennom kommuneplanen settes retning og valg av strategier, mens økonomiplanen skal prioritere de tiltak som må gjennomføres for at målene skal nås. Kommuneplanens strategidel for Namsos ble vedtatt i kommunestyret høsten Strategidelen definerer følgende hovedsatsningsområder for Namsos kommune, som ble lagt til grunn for økonomiplanen Miljø Miljøfokus og bærekraftig utvikling skal være bærende elementer og førende for drifta av Namsos kommune. Utgangspunktet er Miljøstatus som vedtas en gang i hver kommunevalgperiode, temaplan for Energi og miljø med handlingsplan for måloppnåelse og valg av tema for hovedsatsing som en integrert del av kommunen overordnede styringssystem. Namsos kommunes overordnede miljømål er: Namsos kommune skal i sin rolle som tjenesteyter, forvalter og utvikler, arbeide for en bærekraftig utvikling i tråd med Fredrikstaderklæringen og ta ansvar for å skape et godt miljø for de kommende generasjoner. Strategier (fra Strategidokument for Namsos ): Forsvarlig balanse mellom bruk og vern av naturressurser. Sikre biologisk mangfold Gjøre bruk av føre var - prinsippet ENØK-arbeid med overvåking av energibruk Barn og unge Grunnlaget for læring og personlig utvikling ligger i oppveksten. Lek og skapende aktivitet er fundamentet for barns utvikling. Fundamentet for barns utvikling skal først og fremst skapes i heimen. Barne- og ungdomstiden skal kjennetegnes av omsorg, trygghet og trivsel. Det skal settes fokus på forebyggende arbeid med barn og unge i faresonen, etablere forpliktende samarbeidsarena for skole-, helse- og sosialetaten, politi med flere. Strategier Forebyggende arbeid. Kreative læringsarenaer. Likeverdig tilbud Attraktive bo og oppvekstmiljøer Attraktive bo - og oppvekstmiljøer har stor betydning for innbyggernes helse, trivsel og trygghet. Potensielle innflyttere og nyetablerere legger stor vekt på disse forhold som også er bidrag til stabil rekruttering. Vi snakker om bo - og oppvekstmiljøene så vel i sentrum og bydelene som i bygdesentrene og distriktet ellers i kommunen. Strategier Sikre likeverdig livskvalitet og velferd Brukermedvirkning Sikre at kommunen forblir et fargerikt fellesskap fri for rasisme og diskriminering Hvert bygdesenter (Bangsund, Otterøy, Sørenget og Spillum) skal ha sin tettstedsplan Hvert bygdesenter sitt oppvekstsenter med et pedagogisk tilbud til gruppen 0 12 år Spredt utbygging i distriktet i småklynger Side 6 av 67

7 Sikre at bruken av offentlige ressurser ikke utilsiktet tildeles kjønnsmessig ulikt Sikre helse, verdighet og trygghet for eldre Kultur Målet for den kommunale kulturpolitikken er, i samarbeid med innbyggerne, å legge til rette for et allsidig og kvalitativt godt kultur og fritidstilbud. Velkjente kulturinstitusjoner som kirker, skoler, teater, museer, bibliotek m.fl. må få de best mulige arbeidsforhold. Det må legges til rette for sang-, musikk- og idrettsliv. Både i bygd og by skal en forsøke å gjøre det vakkert slik at innbyggerne og tilreisende får en estetisk opplevelse. Alle skal kunne ha mulighet til å skape en meningsfylt tilværelse, og utdype egen identitet og tilhørighet, samt etablere et verdigrunnlag som fører til medmenneskelighet og trivsel. Strategier Gode møteplasser og kulturarenaer En god dialog mellom Namsos kommune og lag og foreninger Frivillighetsarbeid Utdanning og forskning Satsing på utdanning og forsking er blant de mest framtidsrettede investeringer som kan gjøres. Dette er et viktig fundament for å ivareta næringsutvikling og arbeidsplasser. Strategier: Utvikle grunnskoletilbudet. Sikre og utvikle kompetansemiljøer. Regionalt skolesenter med høyt faglig nivå Regionbyen Namsos Namsos skal være en livskraftig og attraktiv regionby. Namsos kommune skal ta en ledende rolle i arbeidet for at Namdalen i framtida skal være en region med et konkurransedyktig næringsliv og offentlige funksjoner som gjør regionen attraktiv for både kapital og arbeidskraft. Strategier Utvikle sentrum Utvikle Namsos som regionsenteret i Namdalen Regionbyen som kommunikasjonssenter Næringsutvikling Økt sysselsetting og verdiskaping i og omkring regionbyen Namsos er viktig for å opprettholde en positiv utvikling for Namdalen som helhet. Det er viktig å legge til rette for utvikling av enkeltpersoner, bedrifter og miljøer som har nasjonale og internasjonale ambisjoner. Strategier Samordne/utnytte ressurser og kompetanse innenfor allerede etablerte næringer i regionen Være attraktiv for ny etablering Legge til rette for lokal og regional verdiskaping innen de nye næringer i havbruk og offshore Side 7 av 67

8 2.1.8 Samfunnssikkerhet og beredskap Samfunnssikkerhet og beredskap har fått større og større fokus i global sammenheng. Ikke bare pga. politiske og religiøse konflikter og økonomisk uro, men også endringer i klima. Lokalt er det først og fremst behovet for større robusthet i forhold til ekstremvær som flom, stormer og skred. Hovedmål: I Namsos skal samfunnssikkerhet og beredskap ivaretas på en best mulig måte for innbyggerne og besøkende i kommunen. Dette gjelder både offentlig og privat sektor, som forvaltningsorganer og som tiltakseiere. Strategier Klare mål for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap ROS analyser, herunder også sektorovergripende risiko- og sårbarhetsanalyser som er nytt Øve på handtering av aktuelle uønskede hendelser Side 8 av 67

9 3 ORGANISERING 3.1 Politisk organisering Namsos kommune har i 2011 hatt følgende politisk organisering: Kommunestyret 37 medlemmer Kontrollutvalg 5 medlemmer Utvalget for klagesaker 5 medlemmer Formannskapet 11 medlemmer Ungdomsråd 12 - Eldres råd 7 - Råd For funksjonshemmede 9 Otterøyrådet 5 Service 11 medlemmer Kultur, oppvekst, helse og omsorg Drift 11 medlemmer Teknisk område Politisk ledelse Kommune og fylkestingsvalget ble gjennomført 12. September. Konstituering av nytt kommunestyre skjedde 6. oktober og Morten Stene ble gjenvalgt som ordfører. Ny varaordfører ble Kjersti Tommelstad fra Sv. Ledere for utvalg og råd er: Utvalg / råd / nemnd Leder Service Hilmar Klingen Drift Kåre Kvåle Kontrollutvalg Hilde Vatnar Selnes Utvalget for klagesaker Alfred Skogmo Ungdomsråd Ida Skogmo Funksjonshemmedes råd Tor Jørgen Olsen Eldres råd Steinar Johansen Otterøyrådet Ikke valgt Side 9 av 67

10 3.1.2 Politisk sammensetning Kommunestyret har i de tre siste kommunevalgperiodene hatt følgende sammensetning: Kommunestyrets sammensetning Totalt antall representanter Det Norske Arbeiderparti Sosialistisk Venstreparti Kristelig Folkeparti Høyre Venstre Senterpartiet Fremskrittspartiet Uavhengig Utvalgte politiske saker Et utvalg politiske saker til behandling i kommunestyret i 2011: (Komplett oversikt i vedlegg nr.7) Antall saker som er behandlet antall møter som er gjennomført Komité/utvalg Antall saker 2010 Antall møter 2010 Befaringer 2010 Antall saker 2011 Antall møter 2011 Befaringer 2011 Kommunestyret Formannskapet Service Drift Kontrollutvalget Administrasjonsutvalget Skatteutvalget (regionalisert) Utvalget for klagesaker Eldres Råd Rådet for funksjonshemmede Otterøyrådet Interkommunalt samarbeid Midtre Namdal samkommune. Et 4-årig forsøk etablert fra Samarbeidsordningene i Midtre Namdal Region (MNR) ble fra videreført i en Midtre Namdal samkommune (MNS). Midtre Namdal samkommune er en egen juridisk enhet med eget organisasjonsnummer og eget samkommunestyre. Kommunene Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla deltar i det 4-årige samkommuneforsøket. Rollene som ordfører og administrasjonssjef i samkommunen går på omgang med et års varighet mellom kommunene. Overhalla kommune hadde lederskapet i Side 10 av 67

11 Ordninger som er lagt under samkommunestyret er Skatteoppkreveren, Kommuneoverlegen, Legevaktsamarbeid, Utvikling, Barnevern, IKT og Miljø- og landbruk som er lokalisert i Overhalla og Namdalseid. De sosiale tjenestene i NAV ble lagt inn under samkommunen fra Kombinert avtale- og uformelt baserte samarbeidsordninger i samkommunen: - Felles IT serverpark i Namsos. Felles programvare. - Felles økonomisystem. - Felles pleie- og omsorgssystem. - Felles saks- og arkivsystem. - Jordmortjeneste. Avtalebasert kjøp fra Helseforetaket i N-Tr.lag. - Etter- og videreutdanning innenfor grunnskolen - Pedagogisk treffsted Namdalen (nettsider) - PP-Tjenesten. Organisert under rådmannen i Namsos. Salg av tjenester til MNS-kommunene - Oppstart av samhandlingsprosjektet med tilsetting av prosjektleder fra 01.august Samarbeidsordninger mellom enkelte av medlemskommunene i MNS: - Midtre Namdal Kirkelige fellesråd. (MNS unntatt Namdalseid). Samarbeidsordninger der MNS-kommunene samarbeider med kommuner utenfor MNS: - KomRev IKS. Revisjon. MNS og 12 kommuner i Trøndelag. - Legevaktordningen i Namdalen (LINA). MNS og 10 kommuner i Trøndelag. - Namdal rehabilitering IKS Eiendom. MNS og 11 kommuner i Trøndelag og Nordland. - Namdal rehabilitering IKS Drift. MNS og 11 kommuner i Trøndelag og Nordland. - Retura Midtre Namdal Avfallsselskap IKS. MNS og 9 andre kommuner i Trøndelag og Nordland. - Innkjøpssamarbeidet i Nord-Trøndelag. Avtalebasert. MNS og flere kommuner i samarbeid med Nord Trøndelag fylkeskommune - Skjenkekontrollen. Avtalebasert kjøp fra PreBio. MNS og 10 kommuner i Namdalen alarmsentral i Nord- Trøndelag IKS. Kommunene i N-Tr.lag og Osen, Roan og Bindal. - Namdal reginråd. Samarbeidsarena på strategisk politisk nivå uten formell myndighet.14 kommuner i Namdalen. - SUNDT. Medlemsbasert samarbeid for viltforvaltning. Kommunene i N-Trøndelag. - Foreningen Kystriksvegen BA. Reiseliv. Kommuner og bedrifter langs Rv Opplæringskontoret for kommunale fag i Nord-Trøndelag BA. Medlemsbasert. MNS, flere kommuner og fylkeskommunen. - Interkommunal utvalg mot akutt forurensning (IUA). Avtalebasert 27 samarbeid. Kommunene i Namdalen. Namsos juridisk person. - Namdalsbibliotekene. Kommunene i Namdalen og fylkeskommunen. - Overgrepsmottaket i Nord-Trøndelag. Kjøp av tjenester fra Helseforetaket i NT, Levanger. Kommunen i Nord-Trøndelag. Levanger kommune ansvarlig leverandør. - EINA - Etterutdanningsnettverket i Namdalen. Namdalskommunene, Osen, Bindal, HINT og Helseforetaket i NT. Samarbeid mellom enkeltkommuner i MNS og andre, der Namsos er en del: - Brann- og ulykkesberedskap. Gjensidig bistandsavtale. Inn-Trøndelag Brannvesen IKS, Namdalseid, Flatanger og Namsos. - Foreningen Namdalskysten BA. - Marin konsulent. Avtalebasert. N-Trøndelag fylkeskommune, Namsos, Namdalseid, Fosnes og Flatanger som er vertskommune. - Museet Midt IKS. Vikna og Namsos. - Lakseutvalget for Namsenvassdraget. Fagråd for kommunen langs Namsen og Fylkesmannen i N-Tr.lag. Side 11 av 67

12 - Riangalleriet. - Namdal Bomselskap. - Flyplassamarbeidet. - Midtre Namdal Vekst A/S. (Namsos og Flatanger). Side 12 av 67

13 3.2 Administrativ organisering Organisasjonsplan for kommunens administrasjon: Rådmannens ledergruppe består av rådmann, ass. rådmann, teknisk sjef, helse- og omsorgssjef, oppvekstsjef, kultursjef og økonomisjef HOVEDKART: Nivå 1: Ledelsen: Rådmann Stab, støtte og controller: Nivå 2: Resultatenhetene: Stab, Interne tjenester Økonomi controller/ regnskap Teknisk Kultur Helse og omsorg Oppvekst Resultatenheter Resultatenheter Resultatenheter Resultatenheter Namsos bydrift Kultur Helsedistrikt sør Kommunale barnehager Eiendomsavdelingen Namsos kulturskole Namsos sykeheim Høknes barneskole Brann- og redningstjenesten Helsedistrikt vest Namsos ungdomskole Byggesak, kart og oppmåling Fysio- og ergoterapitjenesten Vestbyen skole Helsestasjon Bangsund skole Høknes ungdomsskole Namsos opplæringssenter Namsos barneskole Otterøy skole Sørenget oppvekstsenter PPT Flyktningetjenesten Årsverk i faste stillinger Kommunen har siden 2005 hatt følgende utvikling i årsverk i faste stillinger: Organisatorisk enhet Fellestjenester og administrasjon ,58 NAV Fagområde oppvekst ,46 Fagområde helse/omsorg ,53 Fagområde kultur ,50 Fagområde teknisk ,83 MNS samarbeidsordninger ,38 Sum årsverk * 962,58 Medarbeiderundersøkelsen i 2010 viser at ca. 23 % av de ansatte i deltidsstillinger i Namsos kommune, ca. 110 medarbeidere, ønsker seg høyere stilling. Kommentarer til endringer i antall årsverk i 2011: Side 13 av 67

14 - Økningen innenfor Fellestjenester og administrasjon er en 0,58 % ressurs til hovedtillitsvalgte, som ligger under lønn/personal sitt budsjettansvar. - Oppvekst har styrket bemanning pga. økt behov innenfor grunnskole, PPT og barnehage. - Helse/omsorg har styrket grunnbemanning i omsorgstjenestene og i helseteam for asylsøkere og flyktninger. - Reduksjon innenfor kulturområdets skyldes omorganisering av Oasen, Kleppen og park og idrett til teknisk fagområde. - Teknisk har hatt en økning som følge av omorganiseringen som beskrevet ovenfor. - MNS samarbeidsordninger har hatt en økning i forhold til økt bemanning barnevernstjeneste og at Nav - kommune ble innlemmet i ordningen Sykefravær Organisatorisk enhet Fellestjenester og administrasjon 3,9 % 4,1 % 5,6 % 5,0 % 6,4 % Fagområde oppvekst 7,9 % 10,0 % 8,9 % 6,8 % 7,8 % Fagområde helse/omsorg 11,3 % 12,1 % 13,7 % 11,4 % 13,8 % Fagområde kultur 6,2 % 13,4 % 8,4 % 5,6 % 3,1 % Fagområde teknisk 6,4 % 8,7 % 12,6 % 7,6 % 6,1 % Sum totalt i Namsos kommune 8,7 % 10,2 % 10,8 % 8,7 % 9,7 % MNS samarbeidsordninger 7,0 % 6,2 % Sykefraværet i kommunen økte fra 8,7 % i 2010 til 9,7 % i Økningen var klart størst i første halvår, uten at vi har klare indikasjoner på årsakene til denne økningen. I siste halvår 2011gikk sykefraværet betraktelig tilbake, og i siste kvartal 2011 var sykefraværet lavere enn i siste kvartal 2010, som var et år med svært positiv fraværsutvikling. Kommunen har fortsatt en målsetning om å komme ned på et sykefravær på 6,8 % i Arbeidet med å forebygge og redusere sykefraværet har høy prioritet i Namsos kommune og det arbeides godt med dette i alle ledd. Det vises til vedlegg 5 for mer detaljerte kommentarer fra fagområdene. Side 14 av 67

15 4 BEFOLKNINGSUTVIKLING Folketall I de siste fem år har folketallsutviklingen i Namsos vært følgende: Pr år år år år år over 90 år Sum innbyggere Folketallet i Namsos har vært jevnt økende fra Det var en kraftig økning fra 2008 til 2009, mens økningen fra 2009 til 2010 var på 72 innbyggere, som tilsvarer en økning på 0,6 %. Økningen fra 2010 til 2011 var på 111 innbygger, tilsvarende økning på 0,9 %. Fra 2011 til 2012 var økningen på 47 innbyggere, tilsvarende 0,4 %. Økningen på landsbasis var i samme periode på 1,3 %. Side 15 av 67

16 5 RAMMEBETINGELSER 5.1 Inntektssystemet Tilskudd til barnehager og tilskudd til kvalifiseringsordningen ble fra og med budsjettåret 2011 innlemmet i rammetilskuddet til kommunene. Som følge av større utgifter til private barnehager ble Namsos kommunes barnehagebudsjett justert opp av kommunestyret med 10 mill kr. under behandlingen av 1. tertialrapport Landets kommuner fikk i 2011 betydelige høyere skatteinntekter enn forventet på nasjonalt nivå. Dette var ikke tilfelle for Namsos kommune som isolert sett fikk en skatteinntekt som lå 0,8 mill under inntektsforventningen. Regjeringen besluttet høsten 2011 at kommunene skulle få beholde de økte skatteinntektene. Dette medførte at Namsos kommune ble tilført 6,7 mill i økte inntekter gjennom inntektsutjevningen for kommunene via rammetilskudd. Namsos kommune fikk etter søknad i desember 2011 innvilget et ekstraordinært skjønnstilskudd på kr. 7,7 mill til dekning av utgifter knyttet til raset i Kattmarka 5.2 Miljø Namsos kommune har innført miljøledelse. Miljøledelse betyr at miljømål, miljøtiltak og måloppnåelse skal synliggjøres og rapporteres årlig i de ordinære styringssystemene; Handlingsprogram med økonomiplan (HPØP), årsbudsjett og årsmelding. Namsos kommunes overordnede styringssystem (miljøledelse) er ISO14001-sertifisert. Årlige gjennomganger og revisjoner knyttet til sertifikatet bidrar til å holde miljøfokus og til å dokumentere miljøforbedringer. 5.1 Miljømessige mål og tiltak Servicekontoret og avdeling IT/kvalitet har utarbeidet egne miljøplaner med mål og tiltak. I hovedsak på energiøkonomisering gjennom endret adferd og mindre ENØK-investeringer, reduksjon av avfallsmengde og forsvarlig avfallshandtering. Manglende ventilasjon og dårlig isolasjon i enkelte kommunale bygg fører til manglende mulighet for styring av temperatur. Dette fører til redusert kvalitet på inneklima og energisparing. Kommunen bør videre framover prioritere bygningsmessige miljøtiltak som fremmer en god helse både blant barn og voksne. Energiøkonomiseringstiltak og kildesortering av avfall er nå gjennomført ved alle grunnskolene og barnehagene i kommunen. Energi- og klimaplan for Namsos kommune er etablert med status som temaplan og er en integrert del av kommunens plan- og styringssystem; bl.a. handlingsprogram/økonomiplan og årsmelding Innkjøp I alle konkurransegrunnlag som utarbeides av Namsos kommune, stilles det krav til leverandørene at de legger ved en miljøerklæring over sin virksomhet i tilbudet. I tillegg inneholder også konkurransegrunnlagene miljøkriterier etter anbefalinger fra DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT). Dette innebærer at alle anskaffelser som blir foretatt i Namsos kommune skal gjøres i henhold til den miljøpolicy som er nedfelt i kommunens innkjøpsreglement og styringsdokumenter. Side 16 av 67

17 Følgende tiltak er prioritert: Redusere papirforbruket med 10 % innen 2015 Prioritere miljøvennlige produkter Prioritere miljøsertifiserte leverandører Areal Kommuneplanens arealdel ble rullert i Dette omfattende arbeidet skal bl.a. imøtekomme regjeringens miljøpolitikk nedfelt i Stortingsmelding nr. 26 ( ). Prosessen involverer en rekke aktører, der særlig fylkeskommune og fylkesmannen bidrar til å ivareta målsettingene i den nasjonale arealpolitikken. Grunnleggende i arbeidet lokalt er det lagt vekt på: - Balanse mellom bruk og vern - Sikre biologisk mangfold - Føre var -prinsippet - Dokumentasjon av miljøvurderinger i saksbehandlingen Byggesaksavdelingen fører tilsyn med at tiltak gjennomføres i tråd med tillatelser gitt i medhold av plan- og bygningsloven. De senere år har Drift bl.a. fokusert på sambruk av private flytebrygger til fritidsformål for å unngå for sterk privatisering i strandsonen, og ulovlig veibygging i utmark. I alle saker om arealbruk vurderes en rekke miljøaspekter. Den senere tid er det forsterket fokus på samfunnssikkerheten som igjen krever spesiell oppmerksomhet på flomfare, skred, geoteknikk, erosjon osv Energi Hovedmål i handlingsplan for miljø er at Namsos kommunes organisasjon skal spare energi og legge til rette for bruk av fornybar energi i bygninger, på anlegg og transportmidler. Forbruket var i 2011 på 15, 6 mill kwh. mot 18,8 mill kwh i I 2011 brukte kommunen i tillegg 1,2 mill kwh fjernvarme. Dette viser en betydelig nedgang. Dette kan i hovedsak skyldes den meget milde høsten vi hadde, men det viser også at det å ha fokus på klok enegibruk, nytter. Arbeidet følges opp internt og sammen med bl.a. KS og Enova også i Bruk av EOS-loggen (energioppfølgingssystem) er videreført og det gir en løpende god oversikt over status på energiforbruk og andre miljøfaktorer som bl.a. avfall og reiser (transport) med tanke på CO2 regnskap. Basert på bl.a. energiforbruk og EOS-loggen, deler rådmannen ut Energisparegrisen til den enhet som har bidratt mest til energisparing. 5.2 Samfunnssikkerhet Klimaendringene vil fremover kunne få store konsekvenser for samfunnsviktige funksjoner og kritisk infrastruktur som kraftforsyning, tele/data, veg og vann. Forskningsrapporter viser at Norge vil få kortere vintre med mer intense forekomster av kraftig nedbør og vind. Side 17 av 67

18 I dette bildet ber fylkesmennene kommunene utarbeide mer robuste planer for å ta høyde for mer ekstremvær som vil kunne føre til økt frekvens av flom, ras og skred, også i nye områder. Slike endringer kan gi utfordringer i å opprettholde samfunnskritiske funksjoner og kritisk infrastruktur. I Namsos kommune er det kartlagt rasfarlig grunn. Ved siste rullering av arealplan (vedtatt i 2011) ble det innarbeidet robusthet i forhold til bl.a. ekstremvær, og krav ved bruk av rasfarlig grunn. Risiko- og sårbarhetsvurderinger skal være en del av all planlegging og drift i alle enheter i alle fagområder. Oppfølgingsansvaret ligger i ledelseslinjen. Alle tjenestesteder skal ha en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) som grunnlag for en egen Beredskaps- og kriseplan med både forebyggende og avbøtende tiltak. Ved større katastrofer og ulykker skal kommunen bistå politiet og lokal redningssentral på en best mulig måte i tråd med regelverket og plan for kriseledelsen. Minimum hvert 2. år å gjennomføre øvelse som skal bidra til en robust og oppdatert kommunal beredskaps- og kriseorganisasjon/ledelse. Et samarbeidsprosjekt i regi av MNS skal videreutvikle disse punktene i alle medlemskommunene. 5.3 Utviklings- og planarbeid De viktigste utviklings og planarbeidene i 2011: - Rock City/Namsos Kino - Samhandlingsreformen prosjekt i MNS - Boligsosial handlingsplan - Namsos kommune deltar i samarbeidet for utbedringer av/ny Fv Kommuneplanens arealdel ble vedtatt. - Frivillighetsplan - Hovedplaner vann og avløp Det vises til kommentarer i senere kapittel om mål og måloppnåelse innenfor hvert fagområde. Side 18 av 67

19 6 REGNSKAPET Driftsregnskap Hovedoversikt Regnskap Budsjett Beløp i 1000 kr Avvik Regnskapsskjema 1a (årsregnskap) Netto driftsinntekter Netto finans Netto avsetninger Til fordeling rammeområer Regnskapsskjema 1b (årsregnskap) Netto driftsutgifter rammeområder Regnskaps messig mindreforbruk Driftsregnskapet er gjort med et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på 21 mill kroner. Finans: Netto finans er påløpt med 53 mill. kr, som er 5,5 mill kr lavere enn budsjettert. Årsaken skyldes lavere netto renteutgifter. Netto avsetninger: Avsetning til bundne fond har vært høyere enn budsjettert Til fordeling rammeområder - Kommentarer til budsjettavvik Driftsinntekter: Netto driftsinntekter Regnskap Budsjett Avvik Beløp i 1000 kr Skatt, rammetilskudd, eiend.skatt Konsesjonsavgift Investeringskompensasjon Momskomp. investeringer Kalkulatoriske inntekter Overføring til MNS SUM Avviket mellom budsjetterte inntekter og regnskapsførte netto driftsinntekter er på 14,5 mill kroner. Dette positive avviket skyldes i stor grad høyere rammetilskudd (8 mill raset i Kattmarka og 7 mill høyere inntektsutjevning som følge av lavere skatteinngang). Side 19 av 67

20 6.1.2 Rammeområder Kommentarer til budsjettavvik Rammeområder Regnskap Budsjett Avvik Beløp i 1000 kr Fellestjenester og administrasjon Fagområde Oppvekst Fagområde Helse og omsorg Fagområde Kultur Fagområde Teknisk Felles rammeområder Samkommunen Netto driftsutgifter rammeområder Fellestjenester og administrasjon: Positivt avvik skyldes senere igangsetting av bedriftshelsetjenesten enn planlagt samt vakanser ved 2 resultatenheter (IT/kvalitet og økonomi). Oppvekst: Hovedårsaken til det positive avviket er flyktningetjenesten (høyere statstilskudd enn forventet), lavere forbruk ved Namsos opplæringssenter og vakanser ved PPT. Ser man grunnskolene og felles oppvekst i lag, er disse i balanse. Helse og omsorg: Budsjettavviket skyldes høyere kostnader knyttet til ressurskrevende tjenester og felles helse, mens det er lavere forbruk på de øvrige enhetene innenfor helse Kultur: Budsjettavviket gjelder i all hovedsak økte kostnader ved Namsos kino, kulturskole og kulturhuset med bibliotek. En del av avviket skyldes kostnader knyttet til husleie og lisenser. Teknisk: Budsjettavviket gjelder i stor grad lavere inntekter enn budsjettert innenfor eiendomsavdelingen samt økte kostnader knyttet til veier og Oasen. Tar man også hensyn til at fagområdet har et akkumulert underskudd på VAR-området (vann, avløp, renovasjon og feiing) på 1,8 mill kroner, er budsjettavviket på 1,9 mill kroner i stedet for 3,6 mill kroner. Det negative budsjettavviket på VAR-området vil bli dekket inn ved økte kommunale avgifter i selvkostperioden Felles rammeområde: Det positive avviket skyldes i stor grad lavere pensjonskostnader. Midtre Namdal Samkommune: Merforbruk på 1,1 mill kroner, skyldes i all hovedsak merforbruk barnevernstiltak. Det vises til egen årsberetning fra Midtre Namdal Samkommune. Det vises til mer utdypende kommentarer fra fagområdene i vedlegg 6. Side 20 av 67

21 6.2 Investeringsregnskap Balanse. Investeringsregnskapet er gjort opp i balanse. Brannstasjonen, Bangsund Barnehage og prosjekter innen vann og avløpssektoren, bl.a. Tiendeholmen renseanlegg ble ferdigstilt i Aktivitet Det ble i 2011 investert for 79 mill. kr, mot 47,8 mill. kr året før. De største enkeltprosjektene i 2011 har vært bygging av ny brannstasjon, oppgradering av Tiendeholmen renseanlegg, Bangsund barnehage, flytting av kino til Rock City-bygget, fellesinnkjøp biler, Vemundvik kirke, oppgradering kommunale veger samt en rekke investeringer innenfor vann og avløp. 6.3 Økonomisk status Drift Driftsregnskapet er gjort opp med et regnskapsmessig overskudd på 21 mill kroner. Dette resultatet er mye bedre enn hva prognosene tilsa i fjor høst. (Prognosen viste balanse ved 2. tertial). Rådmannen har gjennom hele året pålagt fagområdene om å iverksette tiltak som begrenser budsjettavvikene, samtidig som økonomistyringen har vært god. Dette gjenspeiles også i at den ordinære driften ved fagområdene er tilnærmet i budsjettbalanse. Namsos kommune har følgende hovedutfordringer i driften: De største økonomiske utfordringene i året har vært innenfor fagområdene kultur og teknisk. Namsos kommune har en betydelig gjeldsbelasting. Et økt rentenivå vil føre til at en økende andel av de frie inntektene vil gå med til å betjene rentekostnader. Økende behov for barnevernstiltak Netto driftsresultat Netto resultatgrad viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene. Indikatoren angir hvor stor del av de løpende inntektene kommunen sitter igjen med når alle løpende utgifter er betalt. Netto driftsresultat skal dekke alle nødvendige avsetninger til senere år og eventuell egenfinansiering av investeringer. For å oppnå en sunn økonomistyring på sikt anses det som nødvendig å oppnå en netto resultatgrad på minimum 3 %. Netto resultatgrad for Namsos kommune er 1,5 %. Årsaken til dette resultatet er lavere brutto driftsresultat og høyere finansutgifter. Sammenligner man med 2010, så var netto resultatgrad for Namsos kommune også på 1,5 %. Altså en uendret utvikling i forhold til Det er likevel grunn til merke seg at driftsutgiftene øker mer enn driftsinntektene, samtidig som kommunens fondsbeholdning fortsatt er lav. Arbeidet med å tilpasse driftsnivået i forhold til de løpende driftsinntektene vil også være fokus i budsjett og planarbeidet framover Likviditet Likviditeten fra 2009 har hatt en positiv utvikling. Tiltross for at arbeidskapitalen ble noe svekket i 2010 og 2011, har allikevel likviditeten blitt styrket som i stor grad skyldes lavere kortsiktig gjeld og overskudd i drift. Side 21 av 67

22 6.3.4 Økonomiske handlingsregler Namsos kommune har vedtatt økonomiske handlingsregler og rådmannen ser det som svært viktig at disse følges. Reglene er et viktig element i etablering av: økonomiske buffere gjennom budsjettåret etablere økonomiske reserver som kan dekke utforutsette forhold i driften og bidra til større egenfinansiering av investeringene Handlingsregel 1: Fram til det akkumulerte underskuddet er dekket inn: Inndekking av underskuddet prioriteres først. Ingen nye driftstiltak gjennomføres. Investeringstiltak holdes på et minimum. Nødvendig vedlikehold og oppgraderinger prioriteres. Investeringstiltak som også øker driftsutgiftene prioriteres ikke. Handlingsregel 2: Etter at det akkumulerte underskuddet er dekket inn: - Kommunen skal ha en buffer/handlingsrom på 2-3 % av driftsinntekter. - Kommunens gjeldsnivå styres mot et langsiktig mål om maksimal gjeld på 80 % av kommunens brutto driftsutgifter. Handlingsregel 3: - Inntekter budsjetteres etter KS-prognose korrigert for lokale forhold. Handlingsregel 4: - Økning av aktivitetsnivå skal ha sikker finansiering. Handlingsregel 5: - Vedlikehold av bygningsmasse dimensjoneres i forhold til minimumsnivå for formuesbevaring. Erfaringen er at handlingsreglene ikke overholdes i økonomiplan og budsjettsammenheng. Dette gjelder særlig kommunens investeringstakt med lånefinansiering som i forhold til reglene er for høy. Handlingsreglene ble gjennomgått høsten 2008 og det ble vedtatt endrede handlingsregler fra og med økonomiplanperioden Side 22 av 67

23 7 PERSONAL Arbeidsmiljø I 2010 ble det gjennomført en medarbeiderundersøkelse som omfattet alle ansatte i kommunen. I undersøkelsen ble følgende kartlagt: Særskilte personlige forhold, blant annet sykefravær - Tilrettelegging og tilpasning av arbeidet Kompetanse/kompetanseutvikling - Det psykososiale arbeidsmiljøet Det fysiske arbeidsmiljøet Ledelsesutøvelsen Opplevelsen av å være arbeidstaker i Namsos kommune. Funn i undersøkelsen som indikerte uønskede avvik ble fulgt opp gjennom handlingsplaner/tiltak ved den enkelte arbeidsplass hvor avvik ble registrert. Samlet for hele kommunen ga undersøkelsen et bilde av en arbeidsplass som ansatte er stolt av og hvor de trives med sitt arbeid. Medarbeiderundersøkelsen i 2010 var den 4. i rekken siden Den neste medarbeiderundersøkelsen skal gjennomføres i Andel kvinner og menn Kvinneandelen i Namsos kommune angitt i prosent (%) Kvinneandel Av totalt antall ansatte 72 % 72 % 72 % 72 % Blant ledere med personalansvar 55 % 54 % 53 % 52 % I ledelsen fra rådmann tom. enhetslederne 29 % 29 % 26 % 31 % Likestillingsfremmende prinsipper I lys av Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven gjennomføres flere tiltak. Ved tilsettinger gjennomføres det moderat kjønnskvotering ved at kvinner oppfordres til å søke ledige lederstillinger. Ved utlysning av enkelte stillinger innenfor oppvekst og pleie/omsorg, med uønsket overvekt av antallet kvinnelige ansatte, oppfordres menn til å søke. Namsos kommune har lik lønn for likt arbeid uansett kjønn. Gjennomsnittsinntekten er lavere for kvinner enn menn fordi det er flest kvinner i lavtlønnsyrkene. Utviklingen de siste årene er at denne differansen reduseres for hvert år. Det arbeides kontinuerlig i kommunen med å redusere antall små uønskede deltidsstillinger. Dette er et likestillingsfremmende tiltak, fordi det er i de kvinnedominerte yrker vi finner de aller fleste uønskede småstillingene. I alle utlysningstekster oppfordres innvandrere om å søke ledige stillinger i Namsos kommune. Når det til en ledig stilling er en eller flere søkere med innvandrerbakgrunn, heter det i Namsos kommunes tilsettingsrutiner at minst 1 skal innkalles til intervju dersom vedkommende er kvalifisert(e) til stillingen. Alder blir aldri vurdert som et diskvalifiserende kriterium ved ansettelser i Namsos kommune, man prøver alltid å ansette den søkeren som totalt sett har de beste kvalifikasjonene vurdert i forhold til saklige kriterier. Hvis flere søkere til en ledig stilling i Namsos kommune står kvalifikasjonsmessig likt, og en av dem har en funksjonshemming som kan medføre at vedkommende har problemer med å komme inn i arbeidslivet, da vil dette ved utvelgelsen ofte slå ut til den funksjonshemmedes fordel. Side 23 av 67

24 7.1.4 Helse- miljø- og sikkerhet (HMS): HMS-arbeidet gjennomføres i tråd med sentrale forskrifter og lokale retningslinjer. I februar-mars blir den årlige vernerunden gjennomført. Linjeledelsen er ansvarlig for gjennomføring av vernerunde på det enkelte tjenestested. Lokalt verneombudet skal delta. Alle arbeidsplasser skal ha et verneombud. I Namsos kommune er det 40 verneombud og ett hovedverneombud. Fra og med august måned 2011 har Namsos kommune gjort avtale med ny bedriftshelsetjeneste, AktiMed Nord-Trøndelag AS. Avtalen innebærer blant annet at bedriftshelsetjenesten skal omfatte alle kommunens ansatte og at bedriftshelsetjenesten skal være en aktiv samarbeidspartner i det daglige HMS- arbeidet. Bedriftshelsetjenesten gjennomførte i 2011 en HMS-kartlegging av alle arbeidsplassene i Namsos kommune. Resultatene fra undersøkelsen vil danne grunnlaget for en revidering av arbeidsplassenes HMS-planer. Bedrifthelsetjenesten gjennomfører alle lovpålagte helsekontroller av ansatte og de deltar aktivt i arbeidet med oppfølging ved langvarig sykefravær. I 2010 ble det etter tilsyn fra Arbeidstilsynet registrert en del avvik, blant annet knyttet til kommunens internkontrollsystem. Det er iverksatt tiltak for å lukke de påviste avvikene. Arbeidet med dette ble ferdigstilt høsten Seniortiltak De vedtatte seniortiltakene har virket siden Etter en evaluering ble tiltakene utvidet i 2008 til også å omfatte kr mer i årslønn til arbeidstakere over 62 år. Namsos har lavt uttak av avtalefestet pensjon (AFP) i tidsrommet og langt lavere enn landsgjennomsnittet. Mye tyder på at dette bl.a. skyldes iverksatte seniortiltak. Tiltakene videreføres Lærlinger 7 lærlinger fikk fagbrev i 2011, 3 innenfor barne- og ungdomsarbeiderfaget og 4 innenfor helsearbeiderfaget. Pr hadde kommunen 16 lærlinger og lærekandidater Etiske retningslinjer Etiske retningslinjer for Namsos kommune ble vedtatt i administrasjonsutvalget med virkning fra Retningslinjene er et verktøy bl.a. for å forebygge korrupsjon og for å bygge Namsos kommunes omdømme. Etisk kvalitet på tjenesteyting og myndighetsutøvelse er en forutsetning for at innbyggerne og brukerne skal ha tillit til kommunen. Målet med disse generelle etiske retningslinjene er at de skal bygge opp under en positiv kultur hvor alle ansatte i Namsos kommune er seg dette bevisst og praktiserer det i sitt daglige arbeid. Resultatenhetslederne er ansvarlige for intern oppfølging. Side 24 av 67

25 8 UTFORDRINGER 2011 OG ÅRENE FRAMOVER Namsos kommune er fortsatt i den situasjonen at en styrking av kommuneøkonomien først og fremst går med til å opprettholde det tjenestetilbudet vi allerede har. Nye tjenester må i sin helhet finansieres gjennom effektivisering og omprioritering av eksisterende tjenester. Som følge av endringer i inntektssystemet i 2009, har gitt Namsos kommune bedre rammevilkår i de senere år. Denne endringen kombinert med regnskapsmessige overskudd de siste 3 år, har i stor grad ført til at kommunen fortsatt kan opprettholde et godt tjenestenivå innenfor alle fagområder. Den økende lånegjelda og en usikker framtidig renteutvikling vil på sikt føre til økte finanskostnader. Dette vil igjen kreve utfordringer knyttet til tjenestetilbudet i kommunen. Det er ennå knyttet stor usikkerhet til hvilke økonomiske konsekvenser samhandlingsreformen vil ha for Namsos kommune i årene framover. Fra 2011 ble det innført endringer i tildelingen av tilskudd til private barnehager, noe som har gitt Namsos kommune store økonomiske utfordringer i 2011 og i den kommende planperioden. Det arbeides kontinuerlig med å få tilpasset tjenestene innenfor vedtatte budsjettrammer, men i enkelte tilfeller er budsjettrammene for lave til å få dekket tjenestenes minimumsbehov. Dette vil derfor være fokusområder også i de kommende budsjettprosesser. 8.1 Takk for samarbeidet og arbeidsinnsatsen Rådmannen ønsker å rette en takk til ordfører og de folkevalgte for et godt samarbeid i meldingsåret. Samarbeidsklimaet og den gjensidige tillit og respekt er stor. Rådmannen ønsker også å takke sine ledere, ansatte og tillitsvalgte for engasjement, kreativitet, kvalitetsbevissthet og tålmodighet i det gode arbeidet som blir utført ved våre enheter til det beste for våre brukere og innbyggere. Sammen skal vi bidra til oppfyllelse av vår visjon som er Namsos et godt sted å leve. Side 25 av 67

26 9 ØKONOMISK ANALYSE 9.1 Hovedområder Utvikling av netto driftsutgifter fra 2008 til 2011 Diagrammet viser utviklingen av de samlede netto driftsutgiftene fra 2008 til De netto samlede netto driftsutgiftene økte med 12,4 % fra 2008 til 2009, mens økningen fra 2009 til 2010 var på 5,6 %. Økningen fra 2010 til 2011 var på 27 %. Denne økningen skyldes innlemmingen av statstilskudd barnehage inn i rammetilskuddet Endring i netto driftsutgifter for hovedområder Diagrammene viser fordelingen av netto driftsutgifter på alle fagområder for hvert år fra 2010 til Fagområdene helse- og omsorg og oppvekst er størst gjennom hele perioden og utgjør i 2011 til sammen ca. 77 % av kommunens netto driftsutgifter. Side 26 av 67

27 9.2 Driftsinntekter Driftsinntekter fordelt på arter Namsos kommunes totale driftsinntekter for 2011 har økt med 8,7 % i forhold til Skatt på inntekt og formue samt rammetilskudd utgjør til sammen 60,6 % av driftsinntektene. Diagrammene viser utviklingen av driftsinntektene fra 2008 til 2011 og den prosentvise fordelingen av driftsinntektene for Forklaring til arter: Skatt på inntekt og formue og rammetilskudd: De frie inntektene fra staten. Salgs- og leieinntekter: De største inntektspostene er kommunale avgifter og husleie. Overføringer med krav om motytelse: De vesentlige postene er tilskudd fra staten, refusjon sykepenger, kompensasjon for merverdiavgift og refusjoner fra andre kommuner. Brukerbetalinger består av betalinger for tjenester innen SFO, barnehage, Kulturskole, Pleie og omsorg. Andre statlige overføringer er i hovedsak statstilskudd til flyktningetjenesten og barnehagedrift Side 27 av 67

28 9.2.2 Driftsinntekter utvikling de siste 4 år Diagrammet viser hvordan de ulike inntektstypene har utviklet seg de siste 4 år. De totale driftsinntekter for hvert år danner her 100 %: Oversikten viser at det er inntekts og formueskatt, rammetilskudd og overføringer med krav om motytelse som er de største inntektspostene. De mest markante endringene i driftsinntekter i perioden har vært: Rammetilskudd: Vi ser en kraftig økning i 2010 og 2011 som følge av innlemmingen av barnehagetilskuddet inn i rammetilskuddet samt ekstraordinære skjønnsmidler til dekning av utgifter knyttet til raset i Kattmarka. I tillegg har kommunen fått inntektsutjevning gjennom rammetilskuddet som følge av lavere skatteinntekter. Overføringer med krav om motytelse: Reduksjonen skyldes i hovedsak momskompensasjon på investeringer Salgs og leieinntekter gjelder i stor grad husleie. 9.3 Driftsutgifter Driftsutgifter fordelt på arter Grafen viser hvordan brutto driftsutgiftene har utviklet seg fra 2008 til Økningen fra 2008 til 2009 var på 9,5 %, og fra 2009 til 2010 økte utgiftene med 4,2 %. Fra 2010 til 2011 økte utgiftene med 10,6 %. Det andre diagrammet viser hvordan driftsutgiftene fordeler seg på de ulike utgiftsartene i 2011: Side 28 av 67

29 Lønn og -sosiale utgifter utgjør 57,8 % av kommunens driftsutgifter ekskl. finans. Tilsvarende andel i 2010 og 2009 var ca 58 %, og i 2008 var den på 59 %. Endringene skyldes i all hovedsak reduksjon i sykefravær. Forklaring til arter: Lønn og sosiale utgifter: Omfatter all lønn og sosiale utgifter til egne ansatte. Refusjon sykepenger og fødselspenger er da fratrukket. Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjon: Dette omfatter diverse driftsutgifter som eks. kontormateriell, mat, annonser, forsikring, avgifter, energi, konsulent, inventar og utstyr Kjøp av varer og tjenester som erstatter egen tjenesteproduksjon: Dette er utgifter som kommunen refunderer til stat, kommuner, fylke og andre. Dette kan være både andeler i prosjekter og samarbeid og kjøp av ulike tjenester. Overføringer: Kommune yter ulike tilskudd eller overføringer til stat, kommuner eller andre Avskrivninger: Omfatter kalkulatoriske avskrivninger og renter Driftsutgifter - Utvikling de siste 4 år Diagrammet viser hvordan de ulike utgiftsartene har utviklet seg de siste 4 år: Side 29 av 67

30 Fra 2010 til 2011 har sum driftsutgifter økt med 10,6 %, hvor «kjøp av tjenester erstatter egenprod.» hadde den største prosentvise økningen med 48,2 %. Dette gjelder i all hovedsak driftstilskudd til private barnehager. 9.4 Finans Rente og avdragsbelastning Av frie inntekter benyttet Namsos kommune 12 % til renter og avdrag i 2010, og 9 % i Anbefalingen er at det kan benyttes inntil 15 %. Namsos kommunes andel til renter og avdrag har derfor blitt redusert i 2011 som følge av betydelig økning i skatt og rammetilskudd i tillegg til fortsatt lave renter Lånegjeld og renterisiko Namsos kommune har hatt følgende utvikling i låneporteføljen de siste 4 år: Side 30 av 67

31 Lånegjeld i 1000 kr Lån med rentekompensasjon Lån vann- og avløpsområdet Start og formidlingslån Lånegjeld - Uten risikoeksponering Lånegjeld - Risikoeksponert Total lånegjeld Antall innbyggere pr Lånegjeld pr. innbygger Rentesikring av risikoeksponert lånegjeld: * - Herav fast rente i kroner Herav flytende rente i kroner Herav fast rente i % 30 % 25 % 31 % - Herav flytende rente i % 70 % 75 % 69 % * Rentebytteavtaler pr er på 385 mill kr. av hele låneportefølgen. Kostnadene ved rentebytteavtaler ble på kr. 2,6 mill i I tillegg ble 120 mill kr bundet i fastrenteavtale over 10 år med en rente på 3,5 %. Gjennomsnitlig rente inkl rentebytteavtale, fast og flytende rente har vært på 3,43 % i Det skilles ikke mellom risikoeksponert og uten risikoeksponert lånegjeld i forhold til lånevilkår. Renterisiko for kommunen vil være risikoen for økte rentekostnader og redusert tjenesteproduksjon som følge av økninger i lånerenten. Kommunens holdning til renterisiko er forskjellig avhengig av om låneopptakene gjelder områder der renteøkninger: dekkes inn av særinntekter eller av kompensasjonsordninger (Ikke risikoeksponert) slår direkte inn på resultatet i den kommunale driften (Risikoeksponert) Netto lånegjeld er beregnet fra balanseregnskapet: langsiktig gjeld minus totale utlån minus ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter er et økonomisk nøkkeltall som oppgir hvor lang tid det ville ta for kommunen å betale ned gjelden hvis alle brutto inntekter ville brukes til dette Side 31 av 67

32 formålet. Nøkkeltallet ligger betydelig høyere i Namsos kommune enn i gjennomsnittet i Nord- Trøndelag eller i gjennomsnittet for alle kommuner med samme struktur som Namsos kommune. Nøkkeltallet som er presentert her reduseres fra 81 % i 2009 til 80 % i 2010, og videre ned til 79 % i Endringen skyldes ikke en reduksjon i netto lånegjeld, men en økning i brutto driftsinntekter. Brutto driftsinntekter økte med 8,7 % fra 2010 til 2011, mens netto lånegjeld økte med 6,9 %. Hadde Namsos kommune holdt netto lånegjeld stabil fra 2010 til 2011, så hadde nøkkeltallet vært på 74 % i stedet for 79 %. Netto lånegjeld har altså ikke blitt aktivt redusert, men derimot økt. 9.5 Likviditet Namsos kommune har hatt følgende utvikling i likviditeten de siste 4 år: Korrigert arbeidskapital Omløpsmidler Ubrukte lånemidler Bundne investeringsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Omløpsmidler til drift Kortsiktig gjeld Korrigert arbeidskapital Nøkkeltall: Arbeidskapital (Omløpsmidler - Kortsiktig gjeld) Likviditetsgrad 1 (Omløpsmidlert / Kortsiktig gjeld) 1,41 1,66 1,92 1,78 Likviditetsgrad 1 - Korrigert 0,97 1,03 1,17 1,29 Omløpsmidler består av kasse, bank og kortsiktige fordringer. Størrelsen på omløpsmidlene må være av tilstrekkelig størrelse slik at den kortsiktige gjelden kan betjenes. I omløpsmidlene inngår det midler som ikke kan benyttes til ordinær drift. Korrigert for slike bindinger gir dette omløpsmidler til drift som skal dekke den kortsiktige gjelden. Likviditeten har styrket seg de siste 4 årene. 9.6 Driftsmargin og korrigerte frie fond Side 32 av 67

33 Netto driftsresultat, også kalt driftsmargin, angir forholdet mellom driftsinntekter og driftsutgifter, hvor netto renteutgifter og låneavdrag er medregnet. Netto driftsresultat vil være den primære indikatoren for å synliggjøre kommunens økonomiske resultat. Tabellene viser en sammenstilling av netto driftsresultat sammenstilt med korrigerte frie fond, hvor utviklingen de siste årene har vært ujevn. De siste 2 årene og har vært positive år både i forhold til utviklingen av driftsinntektene og avsetning til frie fond. Både i 2010 og 2011 hadde Namsos kommune et netto driftsresultat på 1,5 % av driftsinntektene. Anbefalingene fra KS er å ha et netto driftsresultat som er minst 3 % av driftsinntektene. En slik størrelsesorden vil kunne gi rom for avsetninger til framtidig bruk og egenfinansiering av kommunale investeringer. Side 33 av 67

34 10 FELLESTJENESTER OG ADMINISTRASJON 10.1 Beskrivelse av fagområde Rådmann og Stab med drift av folkevalgte organer, møtebøker. Servicekontor med publikumsmottak. Postmottak, skanning og arkiv, også for MNS. Informasjonsansvar for Internett (publikum) og Intranett (ansatte). Lønn og personalavdelingen med hovedansvar for utlønning, for personalforvaltningsområdet og kontakten med arbeidstakerorganisasjonene. IT kvalitet med levering av drift og utvikling av infrastruktur, telefoni til de fire MNSkommunene. Salg av IT-tjenester til Flatanger. Drift av dokumentstyringssystem (EK) og avvikssystem (DELTA). Namsos kommuneskoger. Økonomi, controllere og regnskap 10.2 Tjenesteproduksjon Omfang Tjenesteproduksjon Drift av folkevalgte organer: -Saker -Møter Brukere av saks-/arkivsystem Anrop til sentralbord: -Totalt -Snitt per dag Redusert antall deltidsstillinger Lærlinger som tok fagbrev Brukere i datanettverk i region Elever datanettverk i Namsos Antall fakturaer behandlet Antall lønnsutbetalinger Mål og måloppnåelse - Kommunens hjemmeside scoret 5 av 6 mulige stjerner i norge.no sin brukertest. - Tilgjengeligheten til samfunnshuset tilfredsstiller ikke kravene i Lov mot diskriminering av bevegelseshemmede. Dette er dokumentert i en kartlegging gjennomført i Sykefraværet i kommunen økte fra 8,7 % til 9,7 % i meldingsåret. - Lønnslipp på ansattweb som erstatning for manuell utsending av lønnslipper er gjennomført. - Avtale med bedriftshelsetjen som omfatter alle ansatte - Videreføring av IA avtalen som gikk ut i Seniortiltakene er fortsatt en suksess, og uttaket av AFP er lavt. - Arbeidet med tilknytting til Helsenett er i gang, men ikke sluttført. - Arbeidet med Kommunal planstrategi for Namsos er utsatt og planlegges sluttført i Hendelser/aktiviteter i 2011 Avtale med ny bedriftshelsetjeneste for ansatte i Namsos kommune ble signert. Videreutvikling og drift av arkivdepot. Arbeidet med lukking avvik fra statsarkivets tilsyn pågår iht plan. Resultatet fra en innklimaundersøkelse på samfunnshuset forelå i meldingsåret. Måleresultatene dokumenterer manglende friskluft i arbeidslokalene i samfunnshuset. Side 34 av 67

35 11 FAGOMRÅDE OPPVEKST 11.1 Beskrivelse av fagområde Fagområdet har til sammen 12 resultatenheter: Barnehager, grunnskoler (8), voksenopplæring, flyktningetjeneste og PPT. Barne- og ungdomstiden skal preges av omsorg, trivsel og læring. Førskolebarn, grunnskoleelever og voksne skal oppleve et meningsfullt og sammenhengende opplæringsløp. Kommunale tilbud skal være tilpasset brukernes behov. Virksomhetene innen oppvekst skal kjennetegnes av høy kompetanse, være utviklingsorienterte og ha et aktivt samfunnsengasjement Tjenesteproduksjon Tjenesteproduksjon Barnehagedrift - Komm. Ant. barnehager Komm. Ant. avdelinger Komm. Ant. brukere Private ant. barnehager Private ant. avdelinger Private ant. brukere Totalt antall barn Grunnskoledrift / spesialundervisning - Antall skoler Antall elever SFO helplass SFO halvplass Namsos opplæringssenter inkl. Gromus Flyktningetjenesten - Bosatte flyktninger Bosatte fam.forente Deltakere i introprogram Deltakere m/fam.medlemmer PPT - andel Namsos - Antall aktive saker Venteliste Mål og måloppnåelse Oppnå full barnehagedekning/ høy faglig kvalitet i barnehagene. Barnehagedekninga har vært god de siste årene. Flere barn har fått heldagsplasser. Til tross for ett hovedopptak pr. år, er fortløpende opptak vektlagt når dette har vært mulig. Det har medført at forholdsvis få barn står på venteliste ved årets utgang. Vektlegging av høy kvalitet i barnehagene er fulgt opp gjennom etter- og videreutdanning av ansatte. Resultatet på nasjonale prøver skal min. være på landssnittet innen utgangen av Resultatene for 2011er samlet sett ikke tilfredsstillende og er på et noe lavere nivå enn for Det er imidlertid variasjoner skolene imellom. Det skjer et systematisk arbeid med analyser og oppfølging på Side 35 av 67

36 skole- og kommunenivået. Det er viktig at det ikke trekkes entydige konklusjoner på bakgrunn av resultatene fra kun ett år. Namsos kommune mottar ekstern veiledning med målsetting om økt læringsutbytte blant elevene. Grunnleggende ferdigheter i lesing skal styrkes. Det er utarbeidet kommunal plan for lese- og skriveopplæringa. Kommunestyret har tidligere bevilget en styrking av rammetimetallet innenfor området. Vektlegging av lesing har gjennom året blitt fulgt opp gjennom etterutdanningsnettverket i MN/IN og ved den enkelte skole. Jobbe systematisk for et godt læringsmiljø. Det er utarbeidet rutiner for intern oppfølging av elevsaker. Kommunestyret har vedtatt ordensregler for grunnskolene. Fylkesmannen gjennomførte tilsyn som omhandlet det psykososiale miljøet ved 2 skoler. Det ble ikke gitt avvik. Kommunale tilsyn vil vektlegge det psykiske miljøet ved videre oppfølging. 4 barneskoler er PALS-skoler. Skolene, i samarbeid med PPT, opplever at det systematiske arbeidet gir positive resultater, både miljømessige og faglige. Skole-heimsamarbeidet. Det ble gjennomført foreldreskole ved skolestart for foresatte på 1. og 8. Trinn med positive tilbakemeldinger. Kommunalt foreldreutvalg (KFU) i samarbeid med kommunen gjennomførte en kurskveld med temaet skjult mobbing for ansatte og foresatte. Gode prosedyrer og rutiner for avfallsbehandling. De fleste arbeidsplasser har etablert gode rutiner for sortering og behandling av avfall. Fortsatt mangler det en del miljøstasjoner. Flyktninger skal gis mulighet til deltakelse i samfunnet på lik linje med den øvrige befolkning. Det ble inngått en intensjonsavtale med UDI om jevn kvartalsmessig bosetting av flyktninger, for å oppnå større forutsigbarhet i planlegging og oppfølging. Revidert plan for integrering av flyktninger behandles i kommunestyret i Planen følges opp med årlige tiltaksplaner. Egnede boliger, god norskundervisning og språkarbeidsplasser er vektlagte områder. Samarbeidet mellom ulike instanser er styrket og har gitt et bedre tilbud til våre flyktninger. Fokus på fag og kvalitetsutvikling ved voksenopplæringa. Kvalifisering til videre utdanning og / eller arbeidsliv er vektlegges. Skolen har fokus på norskprøvene med tilfredsstillende resultater. Flyktningetjenesten og Nav er nære samarbeidsinstanser, og det er etablert et nettverkssamarbeid med flere kommuner i fylket. Stor elevmasse og periodevis mangel på vikarer, medfører tidvis faglige utfordringer. Deler av undervisninga foregår i leide lokaler. Det gir store utfordringer mht tilrettelegging for et effektivt samarbeid og god ressursutnyttelse, både for ansatte og ledelse. Redusere ventelister ved PPT. PPT har ikke maktet å følge opp lovkrav som omhandler forsvarlig saksbehandling med den følge at ventelister er etablert. Fylkesmannen har etter tilsyn gitt kommunen pålegg om snarlig lukking av avvik. Til tross for flere oppmeldinger, er det færre på venteliste ved årets utgang enn på samme tid i fjor. Tiltak vil bli vurdert og iverksatt vår halvåret -12. I deler av året har det vært vakanse ved tjenesten. Side 36 av 67

37 11.4 Hendelser/aktiviteter i 2011 Ny to-avdelings barnehage ble åpnet i august måned på Bangsund Barnas HUS feiret 70-årsjubileum, Barnas Hus 20 år og Namsos barneskole 40 år Stort fokus på PALS-prosjektet (oppfølging atferd) på barnetrinnet ved 4 skoler Kommunalt vedtak om videreføring av MOT-opplegget Økt etter- og videreutdanning av ulike yrkesgrupper sammenlignet med tidligere år 3 skoler og oppvekstsjefen har deltatt i Utdanningsdirektoratets veiledningsprosjekt Hovedmålet er et økt læringsutbytte blant elevene Vurdering for læring (forskrift) har hatt stor vektlegging i grunnskolene Fylkesmannens tilsyn ved 2 skoler vedr. oppfølging av forskrift om elevenes læringsmiljø/psykososiale forhold, medførte ingen avvik Nytt kjøkken og sanitæranlegg ved Langvassmoen har styrket kommunens leirskoletilbud Flyktningetjenesten/Namsos opplæringssenter har hatt et nært og utviklende interkommunalt samarbeid med andre kommuner i fylket Styrket samarbeid mellom voksenopplæringa, flyktningetjenesten og NAV har medført flere språkarbeidsplasser og bedre tilrettelegging for kommunens flyktninger Side 37 av 67

38 12 FAGOMRÅDE HELSE OG OMSORG 12.1 Beskrivelse av fagområde Helse og omsorgstjenestene skal sørge for å sikre innbyggerne nødvendig helse og omsorgstjenester, og medvirke til helsefremmende og forebyggende arbeid. Arbeidet skal fremme økonomisk og sosial trygghet, bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til økt likeverd, likestilling og forebygge sosiale problemer Utøya-tragedien Namsos samfunnet ble smertelig berørt av terroren rettet mot ungdommer på AUFs sommerleir på Utøya. Enkeltpersoner, lokalsamfunnet og det offentlige mobiliserte ressurser for å ta del i tragedien som rammet først og fremst enkeltpersoner, men også hele samfunnet vårt. Kommunens kriseteam koordinerte oppfølgingsarbeidet, og sørget for etablering av lokalt støttearbeid i tråd med de nasjonale føringene som ble gitt. Arbeidet har primært hatt oppmerksomhet mot de som var nærmest berørt av ugjerningene, og det ble opprettet egne kontaktpersoner for de berørte. Koordineringsarbeid internt i kommunen og med eksterne aktører, som spesialisthelsetjenesten og Fylkesmannen, ble ivaretatt. Ansatte i kriseteamet har deltatt på nasjonale samlinger for å følge opp sorgarbeidet på en best mulig måte Tjenesteproduksjon Omsorgstjenester i/utenfor institusjon Tjenesteproduksjon Omfang 2009 Omfang 2010 Omfang 2011 Namsos Sykeheim Antall plasser Sentralkjøkken produksjons av middager daglig Transporttjenesten /Adm. Leasing av biler Aktivitørpoolen - årsverk 4,35 4,35 4,35 Tjenesteproduksjon Helsedistrikt sør Helsedistrikt vest Felles Bare praktisk bistand Både bistand og hj.syk. Bare hjemmesykepleie Omsorgslønn År Støttekontakt Avlastning BPA Totalt Side 38 av 67

39 Side 39 av 67