Namsos kommune. Årsberetning 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Namsos kommune. Årsberetning 2012"

Transkript

1 Namsos kommune Årsberetning 2012 Kommunestyrets vedtak Sak 23/

2 Side 2 av 59

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 KOMMUNESTYRETS VEDTAK SAMMENDRAG HOVEDMÅLSETTINGER FOR NAMSOS KOMMUNE Kommunens fokusområder og strategier ORGANISERING Politisk organisering Administrativ organisering BEFOLKNINGSUTVIKLING RAMMEBETINGELSER Inntektssystemet Miljø Miljømessige mål og tiltak Samfunnssikkerhet Utviklings- og planarbeid REGNSKAPET Driftsregnskap Investeringsregnskap Økonomisk status PERSONAL UTFORDRINGER 2013 OG ÅRENE FRAMOVER Takk for samarbeidet og arbeidsinnsatsen ØKONOMISK ANALYSE Hovedområder Driftsinntekter Driftsutgifter Finans Likviditet Driftsmargin og korrigerte frie fond FELLESTJENESTER OG ADMINISTRASJON Beskrivelse av fagområde Tjenesteproduksjon Mål og måloppnåelse Hendelser/aktiviteter i FAGOMRÅDE OPPVEKST Beskrivelse av fagområde Tjenesteproduksjon Mål og måloppnåelse Hendelser/aktiviteter i FAGOMRÅDE HELSE OG OMSORG Beskrivelse av fagområde Tjenesteproduksjon Mål og måloppnåelse FAGOMRÅDE KULTUR Beskrivelse av fagområde Tjenesteproduksjon Mål og måloppnåelse Hendelser/aktiviteter i FAGOMRÅDE TEKNISK Beskrivelse av fagområde Tjenesteproduksjon Mål og måloppnåelse Hendelser/aktiviteter i «KONGEN AV LUFTSLOTT» ROCK CITY REGNSKAPSSKJEMA Regnskapsskjema 1A Drift Regnskapsskjema 1B Drift Regnskapsskjema 2A Investering Regnskapsskjema 2B Investering

4 1 KOMMUNESTYRETS VEDTAK Vedtak i Namsos kommunestyre sak 23/ Namsos kommunestyre vedtar årsberetning for Namsos kommunestyre ber om at Plan, byggesak og teknisk drift får en sak på ENØK som presenterer mulige bygningsmessige endringer m.m. som kan minske kommunens energiforbruk. 3. Namsos kommunestyre ber administrasjonsutvalget igangsette arbeid på deltid, sykefravær og rekruttering. 4. Namsos kommunestyre ber om at Oppvekst, omsorg og kultur får ytterligere innblikk i problemstillingene knyttet til kapasitetsproblemer i helse- og omsorgstjenestene. 5. Namsos kommunestyre ber om at Oppvekst, omsorg og kultur får mer innsikt i de utfordringene opplæringssenteret står ovenfor. 6. Namsos kommunestyre vil ha en sak som diskuterer hva kommunestyret forstår med en åpen kulturskole. 7. Namsos kommunestyre ber om at Plan, byggesak og teknisk drift får framlagt hvordan endringer i vaktmestertjenestene fungerer og hvordan den kan styrkes ytterligere innen for kommunens rammer. 8. Namsos kommunestyre ber om at Plan, byggesak og teknisk drift får ytterligere innblikk i utfordringene knyttet til drift av Kleppen idrettsanlegg. 2 SAMMENDRAG Årsberetningen er et tilbakeblikk på 2012 og skal gi et bilde av kommunens virksomhet for året. Årsberetning og regnskap er en del av grunnlaget for arbeidet med Handlingsprogram og økonomiplan og for arbeidet med årsbudsjett En viktig del av årsberetningen er beskrivelsene av måloppnåelse i forhold til de mål som ble vedtatt for 2012 i handlingsprogram, økonomiplan og i årsbudsjettet. Året har vært preget av følgende: Kjøp av Namsos samfunnshus Utredningsarbeid Riksveg 17 Namsos Steinkjer Uforutsett hendelse i Jorunn Ekkers veg Samhandlingsreformen og arbeidet med forebyggende tiltak for hjemmeboende Egen revisjonsrapport om økonomistyring innenfor fagområde helse Fortsatt deltakelse i Modellkommuneforsøket med fokus på forebyggende tiltak for barn og unge Fyrtårnpris kulturskolen 2012 innen utviklingsområdet integrering (åpent inntak - kulturskole for alle) Namsos kommune nominert til Bosettingspris i 2012 Arbeidet med å øke nærvær og etablering av Bedriftshelsetjenesten Lyden av trivsel redusert sykefravær fra 9,7 % til 9,1 % i 2012 Rock City Namsos AS Namsos kommune mottok kulturprisen for Nord-Trøndelag Namsos kommunes kulturpris ble tildelt Karl Greif for sitt engasjement i Namsos bys forskjønnelse Musikalen Kongen av Luftslott Flere investeringsprosjekt vann og avløp samt eiendom Rettsaker og rettsmekling Utarbeidet og vedtatt retningslinjer og rutine for varsling Side 4 av 59

5 Effektivitetskravet til offentlig sektor gjør det hele tiden nødvendig å gjennomføre en rekke tiltak bl.a. ut fra stram kommuneøkonomi. Etterspørselen etter kommunale tjenester er større enn våre økonomiske rammer og erfaringen viser at handlingsreglene ikke overholdes i økonomiplan og budsjettsammenheng. Av generelle utfordringer kan nevnes: Økende etterspørsel av kommunale tjenester Flere og mer ressurskrevende tjenestemottakere Økende krav til innholdet i de kommunale tjenestene Økt krav til kommunal kompetanse og fagmiljø Økt behov for personellressurser til større plan- og utredningsarbeider Lav andel av frie fond Sårbar i forhold til rentesvingninger Langsiktige forpliktelser Eventuelle framtidige økonomiske forpliktelser forbundet med rettssaker som Namsos kommune er part i. Endringer i forutsetningene stiller kontinuerlig store krav til organisasjonen med hensyn til tilpasnings- og omstillingsevne og evne til prioriteringer. Fra 2013 iverksettes et effektiviserings og omstillingsprosjekt som vil få konsekvenser for alle tjenesteområdene i Namsos kommune. I tillegg er alle investeringstiltak utsatt i 1 år, for å utrede behov og prioriteringer av disse tiltakene. Hovedmålet med disse prosjektene er å tilpasse driftsnivået til de framtidige inntektsrammer som kommunesektoren og Namsos kommune vil få. Med regnskapsresultatet for 2012 og de økonomiske utfordringer RC, Kattmarka og diverse rettssaker - som kommunen står overfor i år, er det behov for en konsolidering av kommunens økonomiske stilling. I budsjettkontroll for 1. tertial vil rådmannen foreta en nøye vurdering av de økonomiske utfordringer som har oppstått i år og sammenstille disse med det vedtatte årsbudsjett og økonomiplan. Det må vurderes på nytt hvilke tiltak som skal gis prioritet, og konsekvensen vil bli en budsjett og økonomiplansaldering. Kapittel 2 redegjøres det for kommunens hovedmålsettinger. Kapittel 3 gir et overblikk over politisk og administrativ organisering, endringer og aktivitet i I kapittel 4-8 ser rådmannen på de overordnede forhold som har preget kommunen i 2012 og med strategisk blikk på de utfordringer vi står overfor fremover. Det er tatt inn egne punkter om miljø, samfunnssikkerhet og beredskap. I tillegg gis det en oversikt over ressursinnsats, sykefravær og budsjettmessige avvik. Kapittel 9 gis en redegjørelse over regnskapet 2012 med tilhørende økonomisk analyse. Kapittel gis en nærmere presentasjon av fagområdene med beskrivelse av tjenesteproduksjon, mål og måloppnåelse samt hendelser og aktiviteter i I tillegg presenterer fagområdene i eget dokument Årsmelding fra fagområdene 2012 som er en mer detaljert framstilling av regnskapsåret Ressursinnsats, sykefravær samt økonomi er nærmere presentert. Kapittel redegjør rådmannen for Musikalen «Kongen av Luftslott» og Rock City. Side 5 av 59

6 I kapittel 17 presenteres regnskapstallene for Namsos kommune. Side 6 av 59

7 3 HOVEDMÅLSETTINGER FOR NAMSOS KOMMUNE 3.1 Kommunens fokusområder og strategier Kommuneplan og økonomiplan er de to viktigste strategiske planverkene innenfor kommunens virksomhet. Gjennom kommuneplanen settes retning og valg av strategier, mens økonomiplanen skal prioritere de tiltak som må gjennomføres for at målene skal nås. Kommuneplanens strategidel for Namsos ble vedtatt i kommunestyret høsten Strategidelen definerer følgende hovedsatsningsområder for Namsos kommune, som ble lagt til grunn for økonomiplanen Miljø Miljøfokus og bærekraftig utvikling skal være bærende elementer og førende for drifta av Namsos kommune. Utgangspunktet er Miljøstatus som vedtas en gang i hver kommunevalgperiode, temaplan for Energi og miljø med handlingsplan for måloppnåelse og valg av tema for hovedsatsing som en integrert del av kommunen overordnede styringssystem. Namsos kommunes overordnede miljømål er: Namsos kommune skal i sin rolle som tjenesteyter, forvalter og utvikler, arbeide for en bærekraftig utvikling i tråd med Fredrikstaderklæringen og ta ansvar for å skape et godt miljø for de kommende generasjoner. Strategier (fra Strategidokument for Namsos ): Forsvarlig balanse mellom bruk og vern av naturressurser. Sikre biologisk mangfold Gjøre bruk av føre var - prinsippet ENØK-arbeid med overvåking av energibruk Barn og unge Grunnlaget for læring og personlig utvikling ligger i oppveksten. Lek og skapende aktivitet er fundamentet for barns utvikling. Fundamentet for barns utvikling skal først og fremst skapes i heimen. Barne- og ungdomstiden skal kjennetegnes av omsorg, trygghet og trivsel. Det skal settes fokus på forebyggende arbeid med barn og unge i faresonen, etablere forpliktende samarbeidsarena for skole-, helse- og sosialetaten, politi med flere. Strategier Forebyggende arbeid. Kreative læringsarenaer. Likeverdig tilbud Attraktive bo og oppvekstmiljøer Attraktive bo - og oppvekstmiljøer har stor betydning for innbyggernes helse, trivsel og trygghet. Potensielle innflyttere og nyetablerere legger stor vekt på disse forhold som også er bidrag til stabil rekruttering. Vi snakker om bo - og oppvekstmiljøene så vel i sentrum og bydelene som i bygdesentrene og distriktet ellers i kommunen. Strategier Sikre likeverdig livskvalitet og velferd Brukermedvirkning Sikre at kommunen forblir et fargerikt fellesskap fri for rasisme og diskriminering Hvert bygdesenter (Bangsund, Otterøy, Sørenget og Spillum) skal ha sin tettstedsplan Hvert bygdesenter sitt oppvekstsenter med et pedagogisk tilbud til gruppen 0 12 år Spredt utbygging i distriktet i småklynger Side 7 av 59

8 Sikre at bruken av offentlige ressurser ikke utilsiktet tildeles kjønnsmessig ulikt Sikre helse, verdighet og trygghet for eldre Kultur Målet for den kommunale kulturpolitikken er, i samarbeid med innbyggerne, å legge til rette for et allsidig og kvalitativt godt kultur og fritidstilbud. Velkjente kulturinstitusjoner som kirker, skoler, teater, museer, bibliotek m.fl. må få de best mulige arbeidsforhold. Det må legges til rette for sang-, musikk- og idrettsliv. Både i bygd og by skal en forsøke å gjøre det vakkert slik at innbyggerne og tilreisende får en estetisk opplevelse. Alle skal kunne ha mulighet til å skape en meningsfylt tilværelse, og utdype egen identitet og tilhørighet, samt etablere et verdigrunnlag som fører til medmenneskelighet og trivsel. Strategier Gode møteplasser og kulturarenaer En god dialog mellom Namsos kommune og lag og foreninger Frivillighetsarbeid Utdanning og forskning Satsing på utdanning og forsking er blant de mest framtidsrettede investeringer som kan gjøres. Dette er et viktig fundament for å ivareta næringsutvikling og arbeidsplasser. Strategier: Utvikle grunnskoletilbudet. Sikre og utvikle kompetansemiljøer. Regionalt skolesenter med høyt faglig nivå Regionbyen Namsos Namsos skal være en livskraftig og attraktiv region by. Namsos kommune skal ta en ledende rolle i arbeidet for at Namdalen i framtida skal være en region med et konkurransedyktig næringsliv og offentlige funksjoner som gjør regionen attraktiv for både kapital og arbeidskraft. Strategier Utvikle sentrum Utvikle Namsos som regionsenteret i Namdalen Regionbyen som kommunikasjonssenter Næringsutvikling Økt sysselsetting og verdiskaping i og omkring regionbyen Namsos er viktig for å opprettholde en positiv utvikling for Namdalen som helhet. Det er viktig å legge til rette for utvikling av enkeltpersoner, bedrifter og miljøer som har nasjonale og internasjonale ambisjoner. Strategier Samordne/utnytte ressurser og kompetanse innenfor allerede etablerte næringer i regionen Være attraktiv for ny etablering Legge til rette for lokal og regional verdiskaping innen de nye næringer i havbruk og offshore Side 8 av 59

9 3.1.8 Samfunnssikkerhet og beredskap Samfunnssikkerhet og beredskap har fått større og større fokus i global sammenheng. Ikke bare pga. politiske og religiøse konflikter og økonomisk uro, men også endringer i klima. Lokalt er det først og fremst behovet for større robusthet i forhold til ekstremvær som flom, stormer og skred. Hovedmål: I Namsos skal samfunnssikkerhet og beredskap ivaretas på en best mulig måte for innbyggerne og besøkende i kommunen. Dette gjelder både offentlig og privat sektor, som forvaltningsorganer og som tiltakseiere. Strategier Klare mål for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap Oppdaterte ROS-analyser, herunder også sektorovergripende risiko- og sårbarhetsanalyser Øve på handtering av aktuelle uønskede hendelser Side 9 av 59

10 4 ORGANISERING 4.1 Politisk organisering Namsos kommune har i 2012 hatt følgende politisk organisering: Kommunestyret 37 medlemmer Kontrollutvalg 5 medlemmer Utvalget for klagesaker 5 medlemmer Formannskapet 11 medlemmer Ungdomsråd 12 - Eldres råd 7 - Råd For funksjonshemmede 9 Otterøyrådet 5 Service 11 medlemmer Kultur, oppvekst, helse og omsorg Drift 11 medlemmer Teknisk område Politisk ledelse Ledere for utvalg og råd er: Utvalg / råd / nemnd Leder Service Hilmar Klingen Drift Kåre Kvåle Kontrollutvalg Hilde Vatnar Selnes Utvalget for klagesaker Alfred Skogmo Ungdomsråd Ida Skogmo Funksjonshemmedes råd Tor Jørgen Olsen Eldres råd Steinar Johansen Otterøyrådet Svein Asklund (fung) Side 10 av 59

11 4.1.2 Politisk sammensetning Kommunestyret har i de tre siste kommunevalgperiodene hatt følgende sammensetning: Kommunestyrets sammensetning Totalt antall representanter Det Norske Arbeiderparti Sosialistisk Venstreparti Kristelig Folkeparti Høyre Venstre Senterpartiet Fremskrittspartiet Uavhengig Utvalgte politiske saker Et utvalg politiske saker til behandling i kommunestyret i 2012: (Komplett oversikt i vedlegg nr.7) Antall saker som er behandlet antall møter som er gjennomført Komité/utvalg Antall saker 2011 Antall møter 2011 Befaringer 2011 Antall saker 2012 Antall møter 2012 Befaringer 2012 Kommunestyret Formannskapet Service Drift Kontrollutvalget Administrasjonsutvalget Skatteutvalget (regionalisert) Utvalget for klagesaker Eldres Råd Rådet for funksjonshemmede Otterøyrådet Interkommunalt samarbeid Midtre Namdal samkommune. Et 4-årig forsøk etablert fra Samarbeidsordningene i Midtre Namdal Region (MNR) ble fra videreført i en Midtre Namdal samkommune (MNS). Midtre Namdal samkommune er en egen juridisk enhet med eget organisasjonsnummer og eget samkommunestyre. Kommunene Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla deltar i det 4-årige samkommuneforsøket. Rollene som ordfører og administrasjonssjef i samkommunen går på omgang med et års varighet mellom kommunene. Fosnes kommune hadde lederskapet i Året 2012 har vært svært arbeidskrevende i forbindelse med tilsynssaken innenfor barnevern. Side 11 av 59

12 Ordninger som er lagt under samkommunestyret er Skatteoppkreveren, Kommuneoverlegen, Legevaktsamarbeid, Utvikling, Barnevern, IKT og Miljø- og landbruk som er lokalisert i Overhalla og Namdalseid. De sosiale tjenestene i NAV ble lagt inn under samkommunen fra Kombinert avtale- og uformelt baserte samarbeidsordninger i samkommunen: - Felles IT serverpark i Namsos. Felles programvare. - Felles økonomisystem. - Felles pleie- og omsorgssystem. - Felles saks- og arkivsystem. - Jordmortjeneste. Avtalebasert kjøp fra Helseforetaket i N-Tr.lag. - Etter- og videreutdanning innenfor grunnskolen - Pedagogisk treffsted Namdalen (nettsider) - PP-Tjenesten. Organisert under rådmannen i Namsos. Salg av tjenester til MNS-kommunene - Oppstart av samhandlingsprosjektet med tilsetting av prosjektleder fra 01.august Samarbeidsordninger mellom enkelte av medlemskommunene i MNS: - Midtre Namdal Kirkelige fellesråd. (MNS unntatt Namdalseid). Samarbeidsordninger der MNS-kommunene samarbeider med kommuner utenfor MNS: - KomRev IKS. Revisjon. MNS og 12 kommuner i Trøndelag. - Legevaktordningen i Namdalen (LINA). MNS og 10 kommuner i Trøndelag. - Namdal rehabilitering IKS Eiendom. MNS og 11 kommuner i Trøndelag og Nordland. - Namdal rehabilitering IKS Drift. MNS og 11 kommuner i Trøndelag og Nordland. - Retura Midtre Namdal Avfallsselskap IKS. MNS og 9 andre kommuner i Trøndelag og Nordland. - Innkjøpssamarbeidet i Nord-Trøndelag. Avtalebasert. MNS og flere kommuner i samarbeid med Nord Trøndelag fylkeskommune - Skjenkekontrollen. Avtalebasert kjøp fra PreBio. MNS og 10 kommuner i Namdalen alarmsentral i Nord- Trøndelag IKS. Kommunene i N-Tr.lag og Osen, Roan og Bindal. - Namdal regionråd. Samarbeidsarena på strategisk politisk nivå uten formell myndighet.14 kommuner i Namdalen. - SUNDT. Medlemsbasert samarbeid for viltforvaltning. Kommunene i N-Trøndelag. - Foreningen Kystriksvegen BA. Reiseliv. Kommuner og bedrifter langs Rv Opplæringskontoret for kommunale fag i Nord-Trøndelag BA. Medlemsbasert. MNS, flere kommuner og fylkeskommunen. - Interkommunal utvalg mot akutt forurensning (IUA). Avtalebasert 27 samarbeid. Kommunene i Namdalen. Namsos juridisk person. - Namdalsbibliotekene. Kommunene i Namdalen og fylkeskommunen. - Overgrepsmottaket i Nord-Trøndelag. Kjøp av tjenester fra Helseforetaket i NT, Levanger. Kommunen i Nord-Trøndelag. Levanger kommune ansvarlig leverandør. - EINA - Etterutdanningsnettverket i Namdalen. Namdalskommunene, Osen, Bindal, HINT og Helseforetaket i NT. Samarbeid mellom enkeltkommuner i MNS og andre, der Namsos er en del: - Brann- og ulykkesberedskap. Gjensidig bistandsavtale. Inn-Trøndelag Brannvesen IKS, Namdalseid, Flatanger og Namsos. - Foreningen Namdalskysten BA. - Marin konsulent. Avtalebasert. N-Trøndelag fylkeskommune, Namsos, Namdalseid, Fosnes og Flatanger som er vertskommune. - Museet Midt IKS. Vikna og Namsos. Side 12 av 59

13 - Lakseutvalget for Namsenvassdraget. Fagråd for kommunen langs Namsen og Fylkesmannen i N-Tr.lag. - Riangalleriet. - Namdal Bomselskap. - Flyplassamarbeidet. - Midtre Namdal Vekst A/S. (Namsos og Flatanger). Side 13 av 59

14 4.2 Administrativ organisering Organisasjonsplan for kommunens administrasjon: Rådmannens ledergruppe består av rådmann, ass. rådmann, teknisk sjef, helse- og omsorgssjef, oppvekstsjef, kultursjef og økonomisjef. Kultur ble omorganisert fra HOVEDKART: (Gjeldende fra ) Nivå 1: Ledelsen: Rådmann Stab, støtte og controller: Nivå 2: Resultatenhetene: Stab, Interne tjenester Økonomi controller/ regnskap Teknisk Kultur Helse og omsorg Oppvekst Resultatenheter Resultatenheter Resultatenheter Resultatenheter Namsos bydrift Kultur Helsedistrikt sør Kommunale barnehager Eiendomsavdelingen Namsos sykeheim Høknes barneskole Brann- og redningstjenesten Helsedistrikt vest Namsos ungdomsskole Byggesak, kart og oppmåling Fysio- og ergoterapitjenesten Vestbyen skole Helsestasjon Bangsund skole Høknes ungdomsskole Namsos opplæringssenter Namsos barneskole Otterøy skole Sørenget oppvekstsenter PPT Flyktningetjenesten Namsos kulturskole Årsverk i faste stillinger Kommunen har siden 2006 hatt følgende utvikling i årsverk i faste stillinger: Organisatorisk enhet Fellestjenester og administrasjon NAV Fagområde oppvekst Fagområde helse/omsorg Fagområde kultur Fagområde teknisk MNS samarbeidsordninger Sum årsverk * Medarbeiderundersøkelsen i 2010 viser at ca. 23 % av de ansatte i deltidsstillinger i Namsos kommune, ca. 110 medarbeidere, ønsker seg høyere stilling. Kommentarer til endringer i antall årsverk i 2012: Side 14 av 59

15 - Oppvekst har i hovedsak grunnet spesialpedagogiske behov samt helserelaterte utfordringer blant barn og unge noe økt bemanning. - Helse/omsorg har styrket grunnbemanning i omsorgstjenestene og i helseteam for asylsøkere og flyktninger. - MNS samarbeidsordninger har hatt en økning i forhold til økt bemanning barnevernstjeneste og Nav - kommune Sykefravær Organisatorisk enhet Fellestjenester og administrasjon 4,1 % 5,6 % 5,0 % 6,4 % 6,0 % Fagområde oppvekst 10,0 % 8,9 % 6,8 % 7,8 % 7,4 % Fagområde helse/omsorg 12,1 % 13,7 % 11,4 % 13,8 % 11,8 % Fagområde kultur 13,4 % 8,4 % 5,6 % 3,1 % 4,6 % Fagområde teknisk 8,7 % 12,6 % 7,6 % 6,1 % 8,0 % Sum totalt i Namsos kommune 10,2 % 10,8 % 8,7 % 9,7 % 9,1 % MNS samarbeidsordninger 7,0 % 6,2 % 9,5 % Sykefraværet i kommunen gikk ned fra 9,7 % i 2011 til 9,1 % i Kommunen har fortsatt en målsetning om å komme ned på et sykefravær på 6,8 % i Arbeidet med å forebygge og redusere sykefraværet har høy prioritet i Namsos kommune og det arbeides godt med dette i alle ledd. I 2012 ble det utarbeidet revidert strategi for nærværsarbeid, som følges opp med konkrete tiltak i Som ledd i dette ble det i 2012 gjennomført et vellykket nærværsprosjekt i Namsos kommune Lyden av Trivsel ca 600 ansatte deltok eller nærmere 50 % av alle ansatte. Det vises til fagområdenes egen årsmelding 2012 i eget hefte for mer utdypende kommentarer. Side 15 av 59

16 5 BEFOLKNINGSUTVIKLING Folketall I de siste fem år har folketallsutviklingen i Namsos vært følgende: Pr år år år år år over 90 år Sum innbyggere Folketallet i Namsos har vært jevnt økende fra Fra 2012 til 2013 var økningen på 35 innbyggere, tilsvarende 0,3 %. Økningen på landsbasis var i samme periode på 1,4 %. Barnetallet reduseres, mens antallet eldre øker. Side 16 av 59

17 6 RAMMEBETINGELSER 6.1 Inntektssystemet Tilskudd til barnehager og tilskudd til kvalifiseringsordningen ble fra og med budsjettåret 2011 innlemmet i rammetilskuddet til kommunene. Som følge av høyere utgifter for de kommunale barnehagene, måtte tilskuddet til de private barnehager økes tilsvarende. Namsos kommunes barnehagebudsjett ble justert opp av kommunestyret med 4,5 mill. kr. under behandlingen av 2. tertialrapport Ved budsjettkontroll for 2. tertial ble skatt og rammetilskudd revidert med til sammen 4 mill. kroner i økning. Landets kommuner fikk i 2012 betydelige høyere skatteinntekter enn forventet på nasjonalt nivå, men ved budsjettjusteringen for 2. tertial ble skatteinngangen redusert for Namsos kommune. Dette resulterte i en betydelig høyere regnskapsmessig skatteinngang enn i forhold til revidert budsjett, mens rammetilskuddet ble lavere enn i forhold til revidert budsjett. 6.2 Miljø Namsos kommune har innført miljøledelse. Miljøledelse betyr at miljømål, miljøtiltak og måloppnåelse skal synliggjøres og rapporteres årlig i de ordinære styringssystemene; Kommunal planstrategi som behandles i kommunestyret hvert fjerde år, og Handlingsprogram med økonomiplan (HPØP), Årsbudsjett og Årsmelding som behandles årlig. Namsos kommunes overordnede styringssystem (miljøledelse) er ISO14001-sertifisert. Årlige gjennomganger og revisjoner knyttet til sertifikatet bidrar til å holde miljøfokus og til å dokumentere miljøforbedringer. 6.1 Miljømessige mål og tiltak Servicekontoret og avdeling IT/kvalitet har utarbeidet egne miljøplaner med mål og tiltak. I hovedsak på energiøkonomisering gjennom endret adferd og mindre ENØK-investeringer, reduksjon av avfallsmengde og forsvarlig avfallshandtering. Manglende ventilasjon og dårlig isolasjon i enkelte kommunale bygg fører til manglende mulighet for styring av temperatur. Dette fører til redusert kvalitet på inneklima og muligheter til energisparing. Kommunen bør videre framover prioritere bygningsmessige miljøtiltak som fremmer god helse både for barn og voksne. Energiøkonomiseringstiltak og kildesortering av avfall er nå gjennomført ved alle grunnskolene og barnehagene i kommunen. Energi- og klimaplan for Namsos kommune er etablert med status som temaplan og er en integrert del av kommunens plan- og styringssystem; bl.a. handlingsprogram/økonomiplan og årsmelding Innkjøp I alle konkurransegrunnlag som utarbeides av Namsos kommune, stilles det krav til leverandørene at de legger ved en miljøerklæring over sin virksomhet i tilbudet. I tillegg inneholder også konkurransegrunnlagene miljøkriterier etter anbefalinger fra DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT). Dette innebærer at alle anskaffelser som blir foretatt i Namsos kommune skal gjøres i henhold til den miljøpolicy som er nedfelt i kommunens innkjøpsreglement og styringsdokumenter. Følgende tiltak er prioritert: Redusere papirforbruket med 10 % innen 2015 Side 17 av 59

18 Prioritere miljøvennlige produkter Prioritere miljøsertifiserte leverandører Areal Kommuneplanens arealdel ble rullert i Dette omfattende arbeidet skal bl.a. imøtekomme regjeringens miljøpolitikk nedfelt i Stortingsmelding nr. 26 ( ). Prosessen involverer en rekke aktører, der særlig fylkeskommune og fylkesmannen bidrar til å ivareta målsettingene i den nasjonale arealpolitikken. Grunnleggende i arbeidet lokalt er det lagt vekt på: - Balanse mellom bruk og vern - Sikre biologisk mangfold - Føre var -prinsippet - Dokumentasjon av miljøvurderinger i saksbehandlingen Byggesaksavdelingen fører tilsyn med at tiltak gjennomføres i tråd med tillatelser gitt i medhold av plan- og bygningsloven. De senere år har Drift bl.a. fokusert på sambruk av private flytebrygger til fritidsformål for å unngå for sterk privatisering i strandsonen, og ulovlig veibygging i utmark. I alle saker om arealbruk vurderes en rekke miljøaspekter. Den senere tid er det forsterket fokus på samfunnssikkerheten som igjen krever spesiell oppmerksomhet på flomfare, skred, geoteknikk, erosjon osv Energi Hovedmål i handlingsplan for miljø er at Namsos kommunes organisasjon skal spare energi og legge til rette for bruk av fornybar energi i bygninger, på anlegg og transportmidler. Forbruket var i 2012 på 17,6 mill. kwh mot 15,6 mill. kwh i Dette viser en økning på 12,8 %. Dette skyldes i hovedsak naturlige temperaturendringer, samt større areal som er tatt i bruk. Arbeidet følges opp internt og sammen med bl.a. KS og Enova også i Bruk av EOS-loggen (energioppfølgingssystem) er videreført og det gir en løpende god oversikt over status på energiforbruk og andre miljøfaktorer som bl.a. avfall og reiser (transport) med tanke på CO2 regnskap. Basert på bl.a. energiforbruk og EOS-loggen, deler rådmannen ut Energisparegrisen til den enhet som har bidratt mest til energisparing. 6.2 Samfunnssikkerhet Klimaendringene vil fremover kunne få store konsekvenser for samfunnsviktige funksjoner og kritisk infrastruktur som kraftforsyning, tele/data, veg og vann. Forskningsrapporter viser at Norge vil få kortere vintre med mer intense forekomster av kraftig nedbør og vind. I dette bildet er kommunene bedt om å ha robuste planer med høyde for mer ekstremvær med fare for økt frekvens av flom, ras og skred, også i nye områder. Slike endringer kan gi utfordringer i å opprettholde samfunnskritiske funksjoner og kritisk infrastruktur. I Namsos kommune er det kartlagt rasfarlig grunn. Ved siste rullering av arealplan ble det innarbeidet robusthet i forhold til bl.a. ekstremvær, og krav ved bruk av rasfarlig grunn. Side 18 av 59

19 Risiko- og sårbarhetsvurderinger skal være en del av all planlegging og drift i alle enheter i alle fagområder. Oppfølgingsansvaret ligger i ledelseslinjen. Alle tjenestesteder skal ha en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) som grunnlag for en egen Beredskaps- og kriseplan med både forebyggende og avbøtende tiltak. Ved større katastrofer og ulykker skal kommunen bistå politiet og lokal redningssentral på en best mulig måte i tråd med regelverket og plan for kriseledelsen. Minimum hvert 2. år skal det gjennomføres en øvelse som skal bidra til en robust og oppdatert kommunal beredskaps- og kriseorganisasjon/ledelse. Et samarbeidsprosjekt i regi av MNS har som mål å videreutvikle alle disse punkter i alle medlemskommunene. 6.3 Utviklings- og planarbeid De viktigste utviklings og planarbeidene i 2012: - Samhandlingsreformen - Namsos kommune deltar i samarbeidet for utbedringer av/ny Fv Arbeidet med kommunal planstrategi ble igangsatt høsten KomHit-prosjektet integrering av minoritetsspråklige elever Det vises til kommentarer i senere kapittel om mål og måloppnåelse innenfor hvert fagområde. Side 19 av 59

20 7 REGNSKAPET Driftsregnskap Hovedoversikt Regnskap Budsjett Beløp i 1000 kr Avvik Regnskapsskjema 1a (årsregnskap) Netto driftsinntekter Netto finans Netto avsetninger Til fordeling rammeområer Regnskapsskjema 1b (årsregnskap) Netto driftsutgifter rammeområder Regnskapsmessig mindreforbruk Driftsregnskapet er gjort opp i balanse, etter at de forskriftsmessige strykninger er foretatt. Netto driftsinntekter og netto finans har et netto avvik på kr 0,5 millioner høyere enn budsjettert. Hovedårsaken er høyere momskompensasjon enn budsjettert. Netto avsetninger: Avviket på 11 mill. kroner skyldes lavere avsetning til fond enn budsjettert. Dette skyldes i hovedsak budsjettoverskridelser i driftsregnskapet for fagområdene samt tapsavsetning Til fordeling rammeområder - Kommentarer til budsjettavvik Driftsinntekter: Netto driftsinntekter Regnskap Budsjett Avvik Beløp i 1000 kr Skatt, rammetilskudd, eiend.skatt Konsesjonsavgift Investeringskompensasjon Momskomp. investeringer Kalkulatoriske inntekter Overføring til MNS SUM Avviket mellom budsjetterte inntekter og regnskapsførte netto driftsinntekter er på - 0,7 mill. kroner. Dette positive avviket skyldes i stor grad høyere skatteinngang enn revidert budsjett, samt lavere kalkulatoriske renter. Side 20 av 59

21 Rammeområder Kommentarer til budsjettavvik Rammeområder Regnskap Budsjett Avvik Beløp i 1000 kr Fellestjenester og administrasjon Fagområde Oppvekst Fagområde Helse og omsorg Fagområde Kultur Fagområde Teknisk Felles rammeområder Samkommunen Netto driftsutgifter rammeområder Fellestjenester og administrasjon: Positivt avvik skyldes senere igangsetting av bedriftshelsetjenesten enn planlagt samt vakanser ved 2 resultatenheter (IT/kvalitet og økonomi) og høyere kalkulatoriske inntekter fra VAR sektoren. Oppvekst: Hovedårsaken til det positive avviket er flyktningetjenesten (høyere statstilskudd enn forventet), lavere forbruk ved Namsos opplæringssenter og vakanser ved PPT. Ansvar «felles oppvekst» dekker opp for deler av merforbruket ved grunnskolene. Helse og omsorg: Budsjettavviket skyldes høyere kostnader knyttet til samhandlingsreformen, ressurskrevende tjenester og felles helse, mens det er lavere forbruk på de øvrige enhetene innenfor helse. Kultur: Budsjettavviket gjelder i all hovedsak prosjektet Kongen av Luftslott, samt økte kostnader ved kulturskolen, kino og kulturhuset. En del av avviket skyldes kostnader knyttet til husleie og lisenser. Teknisk: Budsjettavviket gjelder i stor grad lavere inntekter enn budsjettert innenfor eiendomsavdelingen samt økte kostnader knyttet til Brann og redning. Tar man også hensyn til at fagområdet har et akkumulert underskudd på VAR-området (vann, avløp, renovasjon og feiing) på 1,4 mill. kroner, er budsjettavviket på 0,3 mill. kroner i stedet for 2,1 mill. kroner. Det negative budsjettavviket på VAR-området vil bli dekket inn ved økte kommunale avgifter i selvkostperioden Felles rammeområde: Det negative avviket skyldes i stor grad tap på fordringer, redusert avsetning til disposisjonsfond samt høyere pensjonskostnader. Midtre Namdal Samkommune: Merforbruk på 0,9 mill kroner, skyldes i all hovedsak merforbruk barnevernstiltak. Det vises til egen årsberetning fra Midtre Namdal Samkommune. Det vises til mer utdypende kommentarer fra fagområdene i eget hefte årsmelding Side 21 av 59

22 7.2 Investeringsregnskap Balanse. Investeringsregnskapet er gjort opp med en underfinansiering på kr. 6,4 mill. kroner. Dette skyldes at det ikke ble foretatt alle vedtatte låneopptak i 2012 i henhold til revidert budsjett. I forbindelse med Budsjettkontroll 1. tertial i 2013, vil rådmannen se på alle vedtatte og igangsatte investeringsprosjekt og vurdere tiltak i forhold til finansiering Aktivitet Det ble i 2012 investert for 72 mill. kr, mot 79 mill. kr året før. De største enkeltprosjektene i 2012 har vært kjøp av Namsos Samfunnshus, kjøp av flyktningeboliger og ny brannbil. 7.3 Økonomisk status Drift Driftsregnskapet er gjort opp i balanse, etter at de forskriftsmessige strykningene er foretatt. Dette innebærer at budsjetterte avsetninger til disposisjonsfond ikke ble gjennomført. Regnskapsprognosen ved 2. tertial viste et merforbruk på vel 2 mill. kroner, som det ble forutsatt skulle dekkes inn i de siste månedene. Rådmannen har gjennom hele året pålagt fagområdene om å iverksette tiltak som begrenser budsjettavvikene, samtidig som økonomistyringen har vært god. Dette gjenspeiles også i at den ordinære driften ved fagområdene er tilnærmet i budsjettbalanse. Namsos kommune har følgende hovedutfordringer i driften: De største økonomiske utfordringene i året har vært innenfor fagområdet kultur knyttet spesielt til Rock City og «Kongen av Luftslott». Økende lønns og pensjonskostnader Namsos kommune har en betydelig gjeldsbelastning. Et økt rentenivå vil føre til at en økende andel av de frie inntektene vil gå med til å betjene rentekostnader. Økende behov for barnevernstiltak. Økende behov for helsetjenester. Lavere fondsbeholdning Netto driftsresultat Netto resultatgrad viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene. Indikatoren angir hvor stor del av de løpende inntektene kommunen sitter igjen med når alle løpende utgifter er betalt. Netto driftsresultat skal dekke alle nødvendige avsetninger til senere år og eventuell egenfinansiering av investeringer. For å oppnå en sunn økonomistyring på sikt anses det som nødvendig å oppnå en netto resultatgrad på minimum 3 %. Netto resultatgrad for Namsos kommune er -2,1 %. Årsaken til dette resultatet er et negativt brutto driftsresultat. Dette resultatet betyr at Namsos kommune har brukt mer av fondsmidler enn en har greid å avsette på fond. Mao driftsnivået har vært mye høyere enn hva kommunen har hatt av inntekter. Dette har medført at man har begynt å bruke av fond raskere enn det som var forutsatt i budsjett og økonomiplan Sammenligner man med 2012 med 2011, så var netto resultatgrad for Namsos kommune på 1,5 %. Altså en betydelig endring i den økonomiske utviklingen fra 2011 til Det er likevel grunn til merke seg at driftsutgiftene øker mer enn driftsinntektene, samtidig som kommunens fondsbeholdning har blitt kraftig redusert i Arbeidet med å tilpasse driftsnivået i forhold til de løpende driftsinntektene må også være fokus i budsjett og planarbeidet framover. Side 22 av 59

23 7.3.3 Likviditet Likviditeten fram til 2011 hadde en positiv utvikling snudde denne med det negative netto driftsresultatet samt en betydelig reduksjon i ubrukte lånemidler. Likviditeten var i perioder så dårlig at det ble benyttet kassekreditt ved store utbetalinger. All kassekredittgjeld var oppgjort pr Det vises til KST 9/ Økonomiske handlingsregler Namsos kommune har vedtatt økonomiske handlingsregler og rådmannen ser det som svært viktig at disse følges. Reglene er et viktig element i etablering av: økonomiske buffere gjennom budsjettåret etablere økonomiske reserver som kan dekke utforutsette forhold i driften og bidra til større egenfinansiering av investeringene Handlingsregel 1: Fram til det akkumulerte underskuddet er dekket inn: Inndekking av underskuddet prioriteres først. Ingen nye driftstiltak gjennomføres. Investeringstiltak holdes på et minimum. Nødvendig vedlikehold og oppgraderinger prioriteres. Investeringstiltak som også øker driftsutgiftene prioriteres ikke. Handlingsregel 2: Etter at det akkumulerte underskuddet er dekket inn: - Kommunen skal ha en buffer/handlingsrom på 2-3 % av driftsinntekter. - Kommunens gjeldsnivå styres mot et langsiktig mål om maksimal gjeld på 80 % av kommunens brutto driftsutgifter. Handlingsregel 3: Inntekter budsjetteres etter KS-prognose korrigert for lokale forhold. Dette betyr at Namsos kommune benytter seg av inntektsprognoser som er utarbeidet av KS i forbindelse med fastsetting av skatt og rammetilskudd for kommunen. Handlingsregel 4: Økning av aktivitetsnivå skal ha sikker finansiering. Dette betyr at en varig aktivitetsøkning finansiert med bruk av fondsmidler er ikke tillatt eller at for eksempel bemanningen skal dimensjoneres slik at det også skal være rom for nødvendige utgifter til utvikling og vedlikehold av kompetanse. Handlingsregel 5: - Vedlikehold av bygningsmasse dimensjoneres i forhold til minimumsnivå for formuesbevaring. Erfaringen er at handlingsreglene ikke overholdes i økonomiplan og budsjettsammenheng. Dette gjelder særlig kommunens investeringstakt med lånefinansiering som i forhold til reglene er for høy. Handlingsreglene ble gjennomgått høsten 2008 og det ble vedtatt endrede handlingsregler fra og med økonomiplanperioden Økonomireglementet ble revidert i oktober 2012 (KST sak 90/12), hvor gjenbevilgningsprinsippet ble gjort gjeldende fra og med budsjett - og regnskapsåret Dette innebærer at a. Fagområdenes netto besparelser (mindreforbruk) og netto overskridelser (merforbruk) i forhold til gitte budsjettrammer, gjenbevilges i det påfølgende Side 23 av 59

24 budsjettår. b. Slik gjenbevilgning skjer såfremt ansvarsområde 8 Finans og inntekter, har et mindreforbruk. c. Oppstår situasjonen med merforbruk på ansvarsområde 8 Finans og inntekter, skal gjenbevilgningen behandles som en del av årsoppgjøret. d. Fagområdene kan velge å sette av deler av gjenbevilgningen til fond og disponere denne senere. Side 24 av 59

25 8 PERSONAL Arbeidsmiljø Med jevne mellomrom blir det gjennomført en medarbeiderundersøkelse som omfattet alle ansatte i kommunen. I undersøkelsen blir følgende kartlagt: Særskilte personlige forhold, blant annet sykefravær - Tilrettelegging og tilpasning av arbeidet Kompetanse/kompetanseutvikling - Det psykososiale arbeidsmiljøet Det fysiske arbeidsmiljøet Ledelsesutøvelsen Opplevelsen av å være arbeidstaker i Namsos kommune. Funn i undersøkelsen som indikerer uønskede avvik blir fulgt opp gjennom handlingsplaner/tiltak ved den enkelte arbeidsplass hvor avvik ble registrert. Samlet for hele kommunen gir undersøkelsen et bilde av en arbeidsplass som ansatte er stolt av og hvor de trives med sitt arbeid Andel kvinner og menn Kvinneandelen i Namsos kommune angitt i prosent (%) Kvinneandel Av totalt antall ansatte 72 % 72 % 72 % 72 % Blant ledere med personalansvar 54 % 53 % 52 % 54 % I ledelsen fra Rådmann tom. Enhetslederne 29 % 26 % 31 % 29 % Likestillingsfremmende prinsipper I lys av Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven gjennomføres flere tiltak. Ved tilsettinger gjennomføres det moderat kjønnskvotering ved at kvinner oppfordres til å søke ledige lederstillinger. Ved utlysning av enkelte stillinger innenfor oppvekst og pleie/omsorg, med uønsket overvekt av antallet kvinnelige ansatte, oppfordres menn til å søke. Namsos kommune har lik lønn for likt arbeid uansett kjønn. Gjennomsnittsinntekten er lavere for kvinner enn menn fordi det er flest kvinner i lavtlønnsyrkene. Utviklingen de siste årene er at denne differansen reduseres for hvert år. Det arbeides kontinuerlig i kommunen med å redusere antall små uønskede deltidsstillinger. Dette er et likestillingsfremmende tiltak, fordi det er i de kvinnedominerte yrker vi finner de aller fleste uønskede småstillingene. I alle utlysningstekster oppfordres innvandrere om å søke ledige stillinger i Namsos kommune. Når det til en ledig stilling er en eller flere søkere med innvandrerbakgrunn, heter det i Namsos kommunes tilsettingsrutiner at minst 1 skal innkalles til intervju dersom vedkommende er kvalifisert(e) til stillingen. Alder blir aldri vurdert som et diskvalifiserende kriterium ved ansettelser i Namsos kommune, man prøver alltid å ansette den søkeren som totalt sett har de beste kvalifikasjonene vurdert i forhold til saklige kriterier. Hvis flere søkere til en ledig stilling i Namsos kommune står kvalifikasjonsmessig likt, og en av dem har en funksjonshemming som kan medføre at vedkommende har problemer med å komme inn i arbeidslivet, da vil dette ved utvelgelsen ofte slå ut til den funksjonshemmedes fordel. Side 25 av 59

26 8.1.4 Helse- miljø- og sikkerhet (HMS): HMS-arbeidet gjennomføres i tråd med sentrale forskrifter og lokale retningslinjer. I februar-mars blir den årlige vernerunden gjennomført. Linjeledelsen er ansvarlig for gjennomføring av vernerunde på det enkelte tjenestested. Lokalt verneombudet skal delta. Alle arbeidsplasser skal ha et verneombud. I Namsos kommune er det 40 verneombud og ett hovedverneombud. Fra og med august måned 2011 har Namsos kommune gjort avtale med ny bedriftshelsetjeneste, AktiMed Nord-Trøndelag AS. Avtalen innebærer blant annet at bedriftshelsetjenesten skal omfatte alle kommunens ansatte og at bedriftshelsetjenesten skal være en aktiv samarbeidspartner i det daglige HMS- arbeidet. Bedriftshelsetjenesten har i 2012 deltatt i oppfølgingen av langtidssykemeldte, de har bistått enkeltarbeidsplasser med forskjellige HMS-tjenester og utført lovbestemte helsekontroller mot enkelte arbeidstakergrupper Seniortiltak De vedtatte seniortiltakene har virket siden Etter en evaluering ble tiltakene utvidet i 2008 til også å omfatte kr mer i årslønn til arbeidstakere over 62 år. Namsos har hatt et svært lavt uttak av avtalefestet pensjon (AFP) i tidsrommet, nesten bare halvparten av uttaket i kommuner som vi sammenligner oss med. Mye tyder på at dette bl.a. skyldes iverksatte seniortiltak. Tiltakene videreføres Lærlinger 6 lærlinger fikk fagbrev i 2012, 2 innenfor barne- og ungdomsarbeiderfaget, 3 innenfor helsearbeiderfaget og 1 innenfor IKT. Pr hadde kommunen 20 lærlinger og lærekandidater Etiske retningslinjer Etiske retningslinjer for Namsos kommune ble vedtatt i administrasjonsutvalget med virkning fra Retningslinjene er et verktøy bl.a. for å forebygge korrupsjon og for å bygge Namsos kommunes omdømme. Etisk kvalitet på tjenesteyting og myndighetsutøvelse er en forutsetning for at innbyggerne og brukerne skal ha tillit til kommunen. Målet med disse generelle etiske retningslinjene er at de skal bygge opp under en positiv kultur hvor alle ansatte i Namsos kommune er seg dette bevisst og praktiserer det i sitt daglige arbeid. Resultatenhetslederne er ansvarlige for intern oppfølging. I 2012 ble det utarbeidet og vedtatt retningslinjer og rutine for varsling. Side 26 av 59

27 9 UTFORDRINGER 2013 OG ÅRENE FRAMOVER Namsos kommune er fortsatt i den situasjonen at en styrking av kommuneøkonomien først og fremst går med til å opprettholde det tjenestetilbudet vi allerede har. Nye tjenester må i sin helhet finansieres gjennom effektivisering og omprioritering av eksisterende tjenester. Som følge av endringer i inntektssystemet i 2009, har gitt Namsos kommune bedre rammevilkår i de senere år. Denne endringen kombinert med regnskapsmessige overskudd, har i stor grad ført til at kommunen fortsatt kan opprettholde et godt tjenestenivå innenfor alle fagområder. Den økende lånegjelda og en usikker framtidig renteutvikling vil på sikt føre til økte finanskostnader. Dette vil igjen kreve utfordringer knyttet til tjenestetilbudet i kommunen. Det er ennå knyttet stor usikkerhet til hvilke økonomiske konsekvenser samhandlingsreformen vil ha for Namsos kommune i årene framover. Fra 2011 ble det innført endringer i tildelingen av tilskudd til private barnehager, noe som har gitt Namsos kommune også store økonomiske utfordringer i 2012 og i den kommende planperioden. Det arbeides kontinuerlig med å få tilpasset tjenestene innenfor vedtatte budsjettrammer, men i enkelte tilfeller er budsjettrammene for lave til å få dekket tjenestenes minimumsbehov. Dette vil derfor være fokusområder også i de kommende budsjettprosesser. Fra 2013 iverksettes et effektiviserings og omstillingsprosjekt som vil få konsekvenser for alle tjenesteområdene i Namsos kommune. Hovedmålet med dette prosjektet er å tilpasse driftsnivået til de framtidige inntektsrammer som kommunesektoren og Namsos kommune vil få. Alle investeringstiltak i 2013 er satt på vent, og det er avsatt budsjettramme til utredningsarbeidet i forhold til behov og prioritering av tiltak i økonomiplanperioden. Med regnskapsresultatet for 2012 og de økonomiske utfordringer RC, Kattmarka og diverse rettssaker - som kommunen står overfor i år, er det behov for en konsolidering av kommunens økonomiske stilling. I budsjettkontroll for 1. tertial vil rådmannen foreta en nøye vurdering av de økonomiske utfordringer som har oppstått i år og sammenstille disse med det vedtatte årsbudsjett og økonomiplan. Det må vurderes på nytt hvilke tiltak som skal gis prioritet, og konsekvensen vil bli en budsjett og økonomiplansaldering. 9.1 Takk for samarbeidet og arbeidsinnsatsen Rådmannen ønsker å rette en takk til ordfører og de folkevalgte for et godt samarbeid i meldingsåret. Rådmannen ønsker også å takke sine ledere, ansatte og tillitsvalgte for engasjement, kreativitet, kvalitetsbevissthet og tålmodighet i det gode arbeidet som blir utført ved våre enheter til det beste for våre brukere og innbyggere. Side 27 av 59

28 10 ØKONOMISK ANALYSE 10.1 Hovedområder Utvikling av netto driftsutgifter fra 2009 til 2012 Diagrammet viser utviklingen av de samlede netto driftsutgiftene fra 2009 til De netto samlede netto driftsutgiftene økte med 5,6 % fra 2009 til 2010, mens økningen fra 2010 til 2011 var på 27 %. Denne økningen skyldes innlemmingen av statstilskudd barnehage inn i rammetilskuddet. Økningen fra 2011 til 2012 var på 10,7 % som i stor grad skyldes økning i lønn og sosial utgifter, tilskudd til private barnehager, tilskudd ressurskrevende tjenester, samhandlingsreformen samt økte pensjonskostnader Endring i netto driftsutgifter for hovedområder Diagrammet viser fordelingen av netto driftsutgifter på alle fagområder for Fagområdene helseog omsorg og oppvekst er størst og utgjør i 2012 til sammen ca. 81,5 % av kommunens netto driftsutgifter. Prosentandel områder av driftsutgifter ,3 % 6,5 % 7,7 % Politisk, stab/støtte og intern tj. Fagområde oppvekst Fagområde helse og omsorg Fagområde kultur 39,0 % 42,5 % Fagområde teknisk Side 28 av 59

29 10.2 Driftsinntekter Årsberetning 2012 Kommunestyrets vedtak Driftsinntekter fordelt på arter Namsos kommunes totale driftsinntekter for 2012 har økt med 6,1 % i forhold til Skatt på inntekt og formue samt rammetilskudd utgjør til sammen 60,5 % av driftsinntektene. Diagrammene viser utviklingen av driftsinntektene fra 2009 til 2012 og den prosentvise fordelingen av driftsinntektene for Forklaring til arter: Skatt på inntekt og formue og rammetilskudd: De frie inntektene fra staten. Salgs- og leieinntekter: De største inntektspostene er kommunale avgifter og husleie. Overføringer med krav om motytelse: De vesentlige postene er tilskudd fra staten, refusjon sykepenger, kompensasjon for merverdiavgift og refusjoner fra andre kommuner. Brukerbetalinger består av betalinger for tjenester innen SFO, barnehage, Kulturskole, Pleie og omsorg. Andre statlige overføringer er i hovedsak statstilskudd til flyktningetjenesten og statstilskudd ressurskrevende tjenester Driftsinntekter utvikling de siste 4 år Diagrammet viser hvordan de ulike inntektstypene har utviklet seg de siste 4 år. De totale driftsinntekter for hvert år danner her 100 %: Side 29 av 59

30 Oversikten viser at det er inntekts og formueskatt, rammetilskudd og overføringer med krav om motytelse som er de største inntektspostene. De mest markante endringene i driftsinntekter i perioden har vært: Eiendomsskatten viser en kraftig økning, som skyldes endring i promillesats fra 2,5 til 4 promille. Inntekts og formueskatt har hatt en høyere økning enn rammetilskuddet, som følge av at kommunene og Namsos kommune fikk beholde større andel av skatteinngangen i Overføringer med krav om motytelse: Økningen skyldes i hovedsak momskompensasjon og refusjon av sykepenger og statstilskudd ressurskrevende tjenester Driftsutgifter Driftsutgifter fordelt på arter Grafen viser hvordan brutto driftsutgiftene har utviklet seg fra 2009 til Økningen fra 2009 til 2010 var på 4,2 %, og fra 2010 til 2011 økte utgiftene med 10,6 %. Fra 2011 til 2012 økte utgiftene med 9,3 %. Det andre diagrammet viser hvordan driftsutgiftene fordeler seg på de ulike utgifts artene i 2012: Side 30 av 59

31 Lønn og -sosiale utgifter utgjør 56,8 % av kommunens driftsutgifter ekskl. finans. Tilsvarende andel i 2011 og 2010 var 57,8 %, og i 2010 var den på 58 %. Endringene skyldes i all hovedsak reduksjon i sykefravær. Forklaring til arter: Lønn og sosiale utgifter: Omfatter all lønn og sosiale utgifter til egne ansatte. Refusjon sykepenger og fødselspenger er da fratrukket. Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjon: Dette omfatter diverse driftsutgifter som eks. kontormateriell, mat, annonser, forsikring, avgifter, energi, konsulent, inventar og utstyr Kjøp av varer og tjenester som erstatter egen tjenesteproduksjon: Dette er utgifter som kommunen refunderer til stat, kommuner, fylke og andre. Dette kan være både andeler i prosjekter og samarbeid og kjøp av ulike tjenester. Overføringer: Kommune yter ulike tilskudd eller overføringer til stat, kommuner eller andre Avskrivninger: Omfatter kalkulatoriske avskrivninger og renter Driftsutgifter - Utvikling de siste 4 år Diagrammet viser hvordan de ulike utgiftsartene har utviklet seg de siste 4 år: Fra 2011 til 2012 har sum driftsutgifter økt med 9,3 %, hvor «kjøp av tjenester erstatter egenprod.» hadde den største prosentvise økningen med 48,2 %. Dette gjelder i all hovedsak driftstilskudd til private barnehager Finans Rente og avdragsbelastning Av frie inntekter benyttet Namsos kommune 9 % til renter og avdrag 2012, mens det ble brukt 10 % i Anbefalingen er at det kan benyttes inntil 15 %. Namsos kommunes andel til renter og avdrag har hatt en nedadgående trend de siste årene til tross for både økning i skatt og rammetilskudd samt økning i lånegjeld. Side 31 av 59

32 Lånegjeld og renterisiko Namsos kommune har hatt følgende utvikling i låneporteføljen de siste 4 år: Lånegjeld i 1000 kr Lån med rentekompensasjon Lån vann- og avløpsområdet Start og formidlingslån Lånegjeld - Uten risikoeksponering Lånegjeld - Risikoeksponert Total lånegjeld Antall innbyggere pr Lånegjeld pr. innbygger Rentesikring av risikoeksponert lånegjeld: * - Herav fast rente i kroner Herav flytende rente i kroner Herav fast rente i % 30 % 25 % - Herav flytende rente i % 70 % 75 % * Rentebytteavtaler pr er på 385 mill kr. av hele låneportefølgen. Kostnadene ved rentebytteavtaler ble på kr. 5,2 mill i Gjennomsnitlig rente inkl. rentebytteavtale, fast og flytende rente har vært på 3,2 % i Det skilles ikke mellom risikoeksponert og uten risikoeksponert lånegjeld i forhold til lånevilkår. Renterisiko for kommunen vil være risikoen for økte rentekostnader og redusert tjenesteproduksjon som følge av økninger i lånerenten. Kommunens holdning til renterisiko er forskjellig avhengig av om låneopptakene gjelder områder der renteøkninger: dekkes inn av særinntekter eller av kompensasjonsordninger (Ikke risikoeksponert) slår direkte inn på resultatet i den kommunale driften (Risikoeksponert) Side 32 av 59

33 Netto lånegjeld er beregnet fra balanseregnskapet: langsiktig gjeld minus totale utlån minus ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter er et økonomisk nøkkeltall som oppgir hvor lang tid det ville ta for kommunen å betale ned gjelden hvis alle brutto inntekter ville brukes til dette formålet. Nøkkeltallet ligger betydelig høyere i Namsos kommune enn i gjennomsnittet for alle kommuner med samme struktur som Namsos kommune, men noe lavere enn i gjennomsnittet i Nord- Trøndelag. Nøkkeltallet som er presentert her reduseres fra 80 % i 2010 til 78 % i 2011, og videre ned til 75 % i Endringen skyldes ikke en reduksjon i netto lånegjeld, men en økning i brutto driftsinntekter. Brutto driftsinntekter økte med 6,1 % fra 2011 til 2012, mens netto lånegjeld økte med 2,1 %. I samme periode 2010 til 2011økte driftsinntektene med 8,7 %, mens lånegjelda økte med 3,7 % Likviditet Namsos kommune har hatt følgende utvikling i likviditeten de siste 4 år: Korrigert arbeidskapital Omløpsmidler Ubrukte lånemidler Bundne investeringsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Omløpsmidler til drift Kortsiktig gjeld Korrigert arbeidskapital Side 33 av 59

34 Nøkkeltall: Arbeidskapital (Omløpsmidler - Kortsiktig gjeld) Likviditetsgrad 1 (Omløpsmidler / Kortsiktig gjeld) 1,66 1,92 1,78 1,21 Likviditetsgrad 1 - Korrigert 1,03 1,17 1,29 1,07 Omløpsmidler består av kasse, bank og kortsiktige fordringer. Størrelsen på omløpsmidlene må være av tilstrekkelig størrelse slik at den kortsiktige gjelden kan betjenes. I omløpsmidlene inngår det midler som ikke kan benyttes til ordinær drift. Korrigert for slike bindinger gir dette omløpsmidler til drift som skal dekke den kortsiktige gjelden. Likviditeten styrket seg i årene 2009 til 2011, men i 2012 er den nedadgående igjen. Dette skyldes i stor grad en lavere andel av ubrukte lånemidler, samt høyere andel kortsiktig gjeld Driftsmargin og korrigerte frie fond Side 34 av 59

35 Netto driftsresultat, også kalt driftsmargin, angir forholdet mellom driftsinntekter og driftsutgifter, hvor netto renteutgifter og låneavdrag er medregnet. Netto driftsresultat vil være den primære indikatoren for å synliggjøre kommunens økonomiske resultat. Tabellene viser en sammenstilling av netto driftsresultat sammenstilt med korrigerte frie fond, hvor utviklingen de siste årene har vært ujevn. Årene 2010 og 2011 var svært positive år både i forhold til utviklingen av driftsinntektene og avsetning til frie fond. I 2012 hadde Namsos kommune et netto driftsresultat på 2,1 % av driftsinntektene. Dette betyr at Namsos kommune ikke greide å dekke inn de løpende utgiftene med de løpende inntektene. Anbefalingene fra KS er å ha et positivt netto driftsresultat som er minst 3 % av driftsinntektene. En slik størrelsesorden vil kunne gi rom for avsetninger til framtidig bruk og egenfinansiering av kommunale investeringer. Side 35 av 59

36 11 FELLESTJENESTER OG ADMINISTRASJON 11.1 Beskrivelse av fagområde Rådmann og Stab med drift av folkevalgte organer. Servicekontor med publikumsmottak. Postmottak, skanning og arkiv, også for MNS. Informasjonsansvar for Internett (publikum) og Intranett (ansatte). Lønn og personalavdelingen med hovedansvar for utlønning, for personalforvaltningsområdet og kontakten med arbeidstakerorganisasjonene. IT kvalitet med levering av drift og utvikling av infrastruktur, telefoni til de fire MNSkommunene. Salg av IT-tjenester til Flatanger. Drift av dokumentstyringssystem (EK) og avvikssystem (DELTA). Namsos kommuneskoger. Økonomi, controllere og regnskap 11.2 Tjenesteproduksjon Omfang Tjenesteproduksjon Drift av folkevalgte organer: -Saker -Møter Brukere av saks-/arkivsystem Anrop til sentralbord: -Totalt -Snitt per dag Redusert antall deltidsstillinger Lærlinger som tok fagbrev Brukere i datanettverk i region Elever datanettverk i Namsos Antall fakturaer behandlet Antall lønnsutbetalinger Mål og måloppnåelse - Tilgjengeligheten til samfunnshuset tilfredsstiller ikke kravene i Lov mot diskriminering av bevegelseshemmede. Dette er dokumentert i en kartlegging gjennomført i Sykefraværet i Namsos kommune gikk ned fra 9,7 til 9,1 % i meldingsåret. - Lønnslipp på ansattweb som erstatning for manuell utsending av lønnslipper er gjennomført. - Avtale med bedriftshelsetjenesten som omfatter alle ansatte - Videreføring av IA avtalen - Seniortiltakene er fortsatt en suksess, og uttaket av AFP er lavt. - Arbeidet med tilknytting til Helsenett er i gang, men ikke sluttført. - Arbeidet med Kommunal planstrategi for Namsos ble utsatt og planlegges sluttført i Hendelser/aktiviteter i 2012 Avtale med ny bedriftshelsetjeneste for ansatte i Namsos kommune ble signert. Videreutvikling og drift av arkivdepot. Arbeidet med lukking avvik fra statsarkivets tilsyn pågår iht. plan. Resultatet fra en inneklimaundersøkelse på samfunnshuset forelå i meldingsåret. Måleresultatene dokumenterer manglende friskluft i arbeidslokalene i samfunnshuset. Det ble vedtatt samorganisering av Lønn og regnskapstjenester inn i MNS. Side 36 av 59

37 12 FAGOMRÅDE OPPVEKST 12.1 Beskrivelse av fagområde Fagområdet har til sammen 13 resultatenheter: Barnehager (9), grunnskoler (8), voksenopplæring, kulturskole, flyktningetjeneste og PPT. Barne- og ungdomstiden skal preges av omsorg, trivsel og læring. Førskolebarn, grunnskoleelever og voksne skal oppleve et meningsfullt og sammenhengende opplæringsløp. Kommunale tilbud skal være tilpasset brukernes behov. Virksomhetene innen oppvekst skal kjennetegnes av høy kompetanse, være utviklingsorienterte og ha et aktivt samfunnsengasjement Tjenesteproduksjon Tjenesteproduksjon Omfang 2010 pr Ordinær barnehagedrift/ 8 komm. barnehager - samt Sørenget Sørenget oppvekstsenter/ oppv.senter. Tot. 19 avd. 300 plasser/306 brukere. Private barnehager/ 13 priv. barnehager. Tot. 30 avd. 440 plasser/469 brukere. Til sammen 775 barn. Ordinær grunnskoledrift/ 8 grunnskoler med 1799 elever/ Omfang 2011 pr komm. barnehager - samt Sørenget oppv.senter. 19 avd. med totalt 312 barn. 13 priv. barnehager. 30 avd. med totalt 461 barn. Til sammen 773 barn i barnehager. 8 grunnskoler med 1765 elever Omfang 2012 pr komm. barnehager - samt Sørenget oppv.senter. 19 avd. med totalt 322 barn. 13 priv. barnehager. 30 avd. med totalt 427 barn. Til sammen 749 barn i barnehager. 8 grunnskoler med 1722 elever SFO 298 elever (232 med halv plass ) 321 elever (249 med halv plass ) 317 elever (259 med halv plass ) Namsos opplæringssenter: Flyktningetjenesten PPT -andel Namsos komm. 266 elever (inkl. Gromus) Bosatte flyktninger: 36 Bosatte fam.gjenforente: 16 Deltakere i introprogram: 61 Deltakere m/ fam.medlemmer: 147 Antall aktive saker: 396 Venteliste: elever (inkl. Gromus) Bosatte flyktninger: 49 Bosatte fam.gjenforente: 14 Deltakere i introprogram: 56 Deltakere m/ fam.medlemmer: 144 Antall aktive saker: 422 Venteliste: elever (inkl. Gromus) Bosatte flyktninger: 40 Bosatte fam.gjenforente: 5 Deltakere i introprogram: 57 Deltakere m/ fam.medlemmer: 143 Henvisninger: 128 Antall aktive saker: 480 (hvorav Olav Duun vg. skole: 75) Venteliste: Mål og måloppnåelse Oppnå full barnehagedekning/ høy faglig kvalitet i barnehagene. Barnehagedekninga har vært god de siste årene. Til tross for ett hovedopptak pr. år, er fortløpende opptak vektlagt når dette har vært mulig. Det har medført at forholdsvis få barn står på venteliste ved årets utgang. Det ble tilført en ekstra pedagogstilling ved Bangsund barnehage. Det er også tilført som et forsøk ekstra bemanning ved de to største barnehagene innværende barnehageår, til sammen 2 årsverk, ved bruk av midler fra vikarpotten. Flere pedagoger gir mulighet for opptak av noen flere barn og samtidig behov for mindre vikarinnleie. Side 37 av 59

38 Resultatet på nasjonale prøver skal min. være på landssnittet innen utgangen av Resultatene for 2012 er samlet sett ikke tilfredsstillende. Det er en generell nedgang sammenlignet med tidligere år. Kommunes resultat er i alle fag lavere enn fylkes- og landssnittet med unntak av 9. årstrinn hvor våre elever er på tilnærmet samme nivå som sammenligningsgruppen. Det er imidlertid variasjoner skolene imellom. Det systematiske arbeidet med analyser og oppfølging på skole- og kommunenivået må forsterkes ytterligere. Det er viktig at det ikke trekkes entydige konklusjoner på bakgrunn av resultatene fra kun ett år. Namsos kommune deltar i det nasjonale prosjektet «Vurdering for læring 3» med målsetting om økt læringsutbytte for elevene. Lærerne gir positive tilbakemeldinger på prosjektdeltakelsen. Grunnleggende ferdigheter i lesing skal styrkes. Det er utarbeidet kommunal plan for lese- og skriveopplæringa. Kommunestyret har tidligere bevilget en styrking av rammetimetallet, timer som bl.a. benyttes til styrking av leseferdighetene. Vektlegging av lesing har bl.a. blitt fulgt opp gjennom etterutdanningsnettverket i MN/IN og ved den enkelte skole. Det faglige trykket innen leseopplæringa må ha særlig fokus videre framover. Jobbe systematisk for et godt læringsmiljø. Det er utarbeidet rutiner for intern oppfølging av elevsaker. Kommunestyret har vedtatt forskrift/ordensregler for grunnskolene. Fylkesmannen og oppvekstsjefen har vektlagt tilsyn som omhandlet det psykososiale miljøet. 4 barneskoler er PALS-skoler. Skolene, i samarbeid med PPT, opplever at det systematiske arbeidet gir positive resultater. Men, samtidig meldes det om at mobbing blant jenter i ungdomsskolen har økt. Skolene/PPT bruker mye tid og ressurser på å følge opp krevende mobbesaker, selv om dette gjelder få elever samlet sett. Namsos har sluttet seg til et nasjonalt «opprop» om en mobbefri skole. Skole-heimsamarbeidet. I vedtatte mål og strategier, er skole- heimsamarbeidet vektlagt. Det ble gjennomført foreldreskole ved skolestart for foresatte på 1. og 8. trinn. Positive tilbakemeldinger, men ønske om at enda flere deltar i opplegget. Kommunalt foreldreutvalg (KFU) gjennomfører årlige temakvelder for foresatte og ansatte. Gjennomgående stor deltakelse. Gode prosedyrer og rutiner for avfallsbehandling. De fleste arbeidsplasser har etablert gode rutiner for sortering og behandling av avfall. Fortsatt mangler det en del miljøstasjoner. Det er behov for større vaktmesterresurser ved den enkelte enhet. Flyktninger skal gis mulighet til deltakelse i samfunnet på lik linje med den øvrige befolkning. Det ble inngått en intensjonsavtale med UDI om jevn kvartalsmesssig bosetting av flyktninger i Dette har skapt større forutsigbarhet for alle parter i videre planlegging og oppfølging. Revidert plan ( ) for integrering av flyktninger er utarbeidet og behandlet av kommunestyret i febr.-12. Planen følges opp med årlige tiltaksplaner. Egnede boliger, god norskundervisning og språkarbeidsplasser er vektlagte områder. Samarbeidet mellom ulike instanser er styrket og har gitt et bedre tilbud til våre flyktninger. IMDI Midt- Norge har nominert Namsos og Molde som årets bosettingskommune/-er i Fokus på fag og kvalitetsutvikling ved voksenopplæringa. Faglig utvikling har vært vektlagt på fellesmøter og i team. Arbeidsretting og språkpraksis er fulgt opp. Kvalifisering til videre utdanning eller arbeidsliv er vektlagt. Skolen har fokus på norskprøvene. Resultatene fra disse er samlet sett tilfredsstillende. Det arbeides nært opp til ulike samarbeidsinstanser, bl.a. flyktningetjenesten og NAV. Det er etablert et godt og utviklende nettverkssamarbeid med flere kommuner i fylket. Mange elever og periodevis mangel på vikarer, medfører tidvis til faglige utfordringer. Deler av undervisninga foregår i leide lokaler. Det gir store utfordringer mht. tilrettelegging for et effektivt samarbeid og god ressursutnyttelse, både for ansatte og ledelse. Redusere ventelister ved PPT. PPT har i 2012 hatt spesiell vektlagt lovkravet om forsvarlig saksbehandling med den følge at ventelistene er redusert. Tjenesten arbeider systemrettet innen atferdsområdet. Mange oppmeldinger til PPT begrenser muligheten for enda større vektlegging av det systemrettede arbeidet. Et politisk nedsatt ad-hoc-utvalg la fram for kommunestyret sin rapport som omhandler spesialundervisning i grunnskolen. Målet er å redusere omfanget av spesialundervisning og styrke den tilpassede opplæringa Side 38 av 59

39 alle elever har krav på. PPT har for liten saksbehandlerkapasitet/tilstrekkelig tid til oppfølging av skoler og barnehager Hendelser/aktiviteter i 2012 IMDI Midt-Norge nominerte kommunene Namsos og Molde til bosettingsprisen 2012 Med tanke på god integrering av våre minoritetsspråklige barn og voksne, har flyktningetjenesten, NOS og Namsos ungdomsskole etablert et viktig og nyttig samarbeid med andre kommuner i fylket Nye og bedre lærerarbeidsplasser ved Namsos ungdomsskoler. Renovering av skolekjøkken, filmsal og etablering av uteamfi ved skolen Økt trafikksikkerhetsarbeid startet opp ved Bjørumsskolene Høknes barneskoles deltakelse i Schoolvision Songcontest resulterte i 1. plass! Kulturskolen har gjennomført en rekke danse- og dramforestillinger og har bl.a. startet et utvidet kulturskoletilbud på lørdager for spesielt interesserte elever. Skolen fikk i 2012 «fyrtårnspris» innen utviklingsområdet integrering (åpent opptak kulturskole for alle) Det er gjennomført en rekke påkrevde etter- og videreutdanningstilbud innenfor mange av våre virksomheter Side 39 av 59

40 13 FAGOMRÅDE HELSE OG OMSORG 13.1 Beskrivelse av fagområde Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne.. Følgende mål gjelder for helse og omsorgstjenestene i kommunen; 1. Helse og omsorgstjenesten skal ivareta brukernes behov for kvalitet på tjenestene i henhold til eksisterende lovverk, samt interne kvalitets- og kontrollsystem 2. Helse og omsorgstjenesten skal ha en effektiv og fleksibel ressursutnyttelse. 3. Helse og omsorgstjenesten skal arbeide for et helsefremmende og bærekraftig miljø. 4. Helse og omsorgstjenesten skal ha kompetente, myndiggjorte og engasjerte medarbeidere Tjenesteproduksjon Omsorgstjenester i/utenfor institusjon Tjenesteproduksjon Omfang 2010 Omfang 2011 Omfang 2012 Namsos Sykeheim Antall plasser Sentralkjøkken produksjons av middager daglig Transporttjenesten /Adm. Leasing av biler Aktivitørpoolen årsverk 4,35 4,35 4,35 Tjenesteproduksj on Helsedistrikt sør Helsedistrikt vest Felles År Bare praktis k bistand Bare hjemmesyk e-pleie Både bistan d og hj.syk. Omsorg s-lønn Støttekonta kt Avlastnin g BP A Total t Side 40 av 59

41 Side 41 av 59

42 Namsos helsestasjon Tjenesteproduksjon Antall nyfødte Antall gravide som fullførte fødselsforberedende kurs i helsestasjonens regi Antall ny innskrevne gravide kvinner som har møtt til svangerskapskontroll Antall førstegangs hjemmebesøk til nyfødte innen 2 uker etter hjemkomst Antall fullførte helseundersøkelser innen utgangen av 8. leveuke, 6 ukers kontroll Antall fullførte 2 års kontroller Antall fullførte 4 års kontroller Antall fullførte helseundersøkelser innen utg. av 1trinn, grunnskolen Målrettet helseundersøkelse 3.trinn 32 Målrettet helseundersøkelse 8.trinn 66 Side 42 av 59

43 Fysio - og ergoterapitjenesten Tjenesteproduksjon Antall pasienter kommunalt Antall pasienter tilskudd * Ikke klart 674 Antall behandlinger kommunalt Antall behandlinger tilskudd * Ikke klart (*mangelfull rapportering fra èn fysioterapeut med driftsavtale ) 13.3 Mål og måloppnåelse Helse og omsorgstjenesten skal ivareta brukernes behov for kvalitet på tjenestene i henhold til eksisterende lovverk, samt interne kvalitets- og kontrollsystem Klager/tilsyn og avvik Følgende oversikt er laget for å orientere om klager, tilsyn og avvik som er behandlet i løpet av 2012; Klager som omhandler tjenestetilbudet 5 klager Klager som omhandler helsepersonell 8 klager Tilsynssaker opprettet av fylkesmannen 5 saker Tilsyn gjennomført av fylkesmannen 2 tilsyn Gjennom registrering av avviksmeldinger i kommunens avvikssystem, er det i 2012 oppsummert om lag 800 avviksmeldinger fra ansatte i helse og omsorgstjenestene. Grafisk framstilling av avviksmeldingene fordeler seg som følger; HMS: Lokaler, orden/renhold, klima/ventilasjon, kjemiske stoffer, belysning, støy, organisering av arbeidet, arbeidsstilling, risikofaktorer, avfallshåndtering, bruk av verneutstyr. Arbeidsmiljøet er summen av de faktorer som påvirker arbeidstakeren fysisk, psykisk og sosialt i positiv eller negativ retning Avviksmeldinger følges opp i forhold til rutiner i kvalitetssystemet som omfatter bl.a. Avvikshåndtering skal sikre at avvik og forbedringspunkt håndteres på en systematisk måte slik at organisasjonen forebygger hendelser som er forbundet med unødvendig risiko og kostnad. Den enkelte ansatt har ansvar og plikt til å registrere avvik Resultatenhetsledere, avdelingsledere eller andre som er autoriserte som saksbehandlere skal følge opp registreringene. Forhold som meldes skal kategoriseres i avvikstype. Side 43 av 59

Namsos kommune. Årsberetning 2011

Namsos kommune. Årsberetning 2011 Namsos kommune Årsberetning 2011 Rådmannens forslag 15.03.2012 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG... 4 2 HOVEDMÅLSETTINGER FOR NAMSOS KOMMUNE... 6 2.1 Kommunens fokusområder og strategier... 6 3 ORGANISERING...

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer

Namsos kommune. Årsberetning 2009

Namsos kommune. Årsberetning 2009 Namsos kommune Årsberetning 2009 Kommunestyrets vedtak sak 28/10 29.04.2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 KOMMUNESTYRETS VEDTAK SAK 29/10:...4 2 SAMMENDRAG...4 3 HOVEDMÅLSETTINGER FOR NAMSOS KOMMUNE...6 3.1 Kommunens

Detaljer

Rådmannens forslag 18.03.2009

Rådmannens forslag 18.03.2009 Årsberetning 2008 Rådmannens forslag 18.03.2009 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG...5 2 HOVEDMÅLSETTINGER FOR NAMSOS KOMMUNE...6 2.1 Kommunens fokusområder og strategier...6 3 ORGANISERING...9 3.1 Politisk

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

Namsos kommune. Årsberetning 2013. Kommunestyrets vedtak Sak 26/14

Namsos kommune. Årsberetning 2013. Kommunestyrets vedtak Sak 26/14 Namsos kommune Årsberetning 2013 Kommunestyrets vedtak Sak 26/14 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG... 3 1.1 Måloppnåelse... 3 1.2 Regnskapsresultat... 3 1.3 Tjenesteytingen... 4 2 VESENTLIGE HENDELSER I

Detaljer

Regnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune

Regnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune Regnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune Regnskapsskjema 1A Skatt og rammetilskudd Prognosen fra KS med utgangspunkt i forslag til kommuneproposisjonen 215 viser redusert inntekt på skatt og formue

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

Midtre Namdal samkommune

Midtre Namdal samkommune Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2013/4646-1 Saksbehandler: Tor Brenne Saksframlegg Budsjettkontroll 1. tertial Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 14.06.2013

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune - Komite plan og økonomi 10.11.2014 Midtre Namdal samkommunestyre 14.11.2014

Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune - Komite plan og økonomi 10.11.2014 Midtre Namdal samkommunestyre 14.11.2014 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2014/4603-6 Saksbehandler: Tor Brenne Saksframlegg Budsjettkontroll 2. tertial Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune - Komite plan

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013 Formannskapet 15.02.2013 Kontrollutvalget 19.02.2013 Regnskap 2012 Harstad kommune Regnskapsresultat 2012 Driftsregnskapet: 0 Investeringsregnskapet: 0 Regnskapsavleggelsen Regnskapet avlagt innen fristen;

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta Oversikt Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon Kommunelov Plan- og bygningslov Kommuneplan Samfunnsdel/strategidel, Frosta 2020 12 år langsiktig Vedlegg 1 Vedlegg 2 Arealdel Handlingsprogram

Detaljer

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12.

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. 1. Årsbudsjett og økonomiplan 1.1 Hjemmel Behandling av økonomiplanen og årsbudsjettet skal skje i henhold til Kommunelovens

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

Fosen Kommunerevisjon IKS

Fosen Kommunerevisjon IKS Fosen Kommunerevisjon IKS Økonomisk utvikling og status Ørland kommune Rapport 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 SAMMENDRAG 2 2.0 BAKGRUNN OG INNLEDNING 3 3.0 METODE OG AVGRENSNINGER 3 4.0 INNHENTEDE OPPLYSNINGER

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Regnskapsrapport 2. tertial 2013. for. Overhalla kommune

Regnskapsrapport 2. tertial 2013. for. Overhalla kommune Regnskapsrapport 2. tertial 2013 for Overhalla kommune 0100 Styrings-/kontrollorganer Prognosen for den politiske virksomheten viser at en vil få et overforbruk i underkant av kr 100.00. Hovedårsaken knyttes

Detaljer

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget Sak 23/08 Møte nr. 10/08 MØTEINNKALLING holder møte tirsdag 10.06.2008 kl. 18.00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Navn Ordfører Tor Arvid Myrseth KSL Varaordfører Eli Annie Liland SP Medlem Lasse

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FOR OVERHALLA KOMMUNE

REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FOR OVERHALLA KOMMUNE REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 212 FOR OVERHALLA KOMMUNE Vurderinger prognose Ansvar 1 Styrings-/kontrollorganer Tjeneste 1: Underbudsjettert på ordfører lønn. Ikke tatt høyde for lønn til vara ordfører.

Detaljer

Tiltak for å oppnå varig, økonomisk balanse - del II sendes på høring

Tiltak for å oppnå varig, økonomisk balanse - del II sendes på høring Arkivsaksnr.: 14/1667-2 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg Tiltak for å oppnå varig, økonomisk balanse - del II sendes på høring Hjemmel: Arbeidet med Handlingsprogram og Økonomiplan

Detaljer

Budsjett 2014 Finansplan 2014-2017. 04.12.2013 Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1

Budsjett 2014 Finansplan 2014-2017. 04.12.2013 Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1 Budsjett 2014 Finansplan 2014-2017 04.12.2013 Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1 Politiske prioriteringer Politiske prioriteringer - DRIFT UTGIFTER INNTEKTER 2014 2015 2016 2017 2014 2015 2016

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Sak 5/10 SAKSLISTE Styre/råd/utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Herredshuset Møtedato: 05.05.2010 Tid: 19.00 Det innkalles med dette til møte i Administrasjonsutvalget Saker til behandling: Saksnr.

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2011-2014

Budsjett og økonomiplan 2011-2014 Budsjett og økonomiplan 2011-2014 Status 2010 Redusert sykefravær Snitt etter 3. kvartal er 7,5 %, snitt i 2009 7,8 % Akseptabel gjeldsbelastning Driftstilpasningsprosessen gir budsjettbalanse Tjenestene

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Side 1 av 5 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Økonomitjenester JournalpostID: 14/5163 Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Utvalg Møtedato

Detaljer

Rådmannens innstilling:

Rådmannens innstilling: Arkivsaksnr.: 14/1667-8 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg Tiltak for å oppnå varig, økonomisk balanse - del II Hjemmel: Arbeidet med Handlingsprogram og Økonomiplan er hjemlet i:

Detaljer

Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 09/2207-4 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2009 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning

Detaljer

LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Dato: Mandag 11. mai 2009 Tid: Kl 13.30 (Annet tidspunkt enn før!) Sted: Kommunestyresalen

LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Dato: Mandag 11. mai 2009 Tid: Kl 13.30 (Annet tidspunkt enn før!) Sted: Kommunestyresalen LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Dato: Mandag 11. mai 2009 Tid: Kl 13.30 (Annet tidspunkt enn før!) Sted: Kommunestyresalen De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

FORMANNSKAP 06.11.13 KOMMUNESTYRE 28.10.13

FORMANNSKAP 06.11.13 KOMMUNESTYRE 28.10.13 LEKA KOMMUNE Dato: SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Laila E. Thorvik Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP 06.11.13 KOMMUNESTYRE 28.10.13 Saknr. Tittel: 97/13 Budsjett 2014, drift og investering

Detaljer

Økonomiske handlingsregler

Økonomiske handlingsregler Økonomiske handlingsregler Vedtatt xx/xx-2011 Økonomiske handlingsregler Hammerfest kommune Innhold 1. Innledning... 3 2. Brutto driftsresultat... 3 3. Netto driftsresultat... 5 4. Finansiering av investeringer...

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Alternativt forslag til Budsjett 2015/ØP 2015-2018 fra Ull. Ap, SV og Sp:

Alternativt forslag til Budsjett 2015/ØP 2015-2018 fra Ull. Ap, SV og Sp: Alternativt forslag til Budsjett 2015/ØP 2015-2018 fra Ull. Ap, SV og Sp: Foreliggende budsjettgrunnlag er å betrakte som et saldert budsjettgrunnlag for formannskapets arbeid med utarbeidelse av innstilling

Detaljer

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2013/4257-56 Vår ref.: 2013/4812 331.1 BOV Vår dato: 13.06.2014 Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2013/3763-17 Arkiv: 151 Saksbehandler: Håkon Jørgensen Dato: 19.05.2014 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 36/14 Kåfjord Formannskap 26.05.2014 41/14

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget

MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget MØTEINNKALLING Møtetid: 04.06.2014 kl. 14:30 Møtested: Rådhuset, møterom Oscarsborg Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO BCO-14/1033-4 30016/14 11.04.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 06.05.2014 Stavanger

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015 Saksprotokoll Behandlet i: Formannskapet Møtedato: 26.11.2014 Sak: 85/14 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018-

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Midtre Gauldal kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014

Midtre Gauldal kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014 Midtre Gauldal kommune (Behandlet i kontrollutvalget i sak 30/2012 Plan for forvaltningsrevisjon for 2013-2014, på møte den 11. oktober). Vedtatt av kommunestyret

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon)

SAKSFRAMLEGG. (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 100,0 BBehovsprofil Diagram C: Alderssammensetning 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 0,0 2007 2008 Namdalseid Inderøy Steinkjer Nord

Detaljer

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2.

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2. Ås kommune Budsjettreguleringer 2. tertial Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 15/02598-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg for teknikk og miljø 07.10. Hovedutvalg for helse

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2014/4035-15 Vår ref.: 2014/5606 331.1 BOV Vår dato: 09.02.2015 Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Detaljer

Innherred samkommune. BUDSJETTSITUASJONEN pr. 30. 06.07

Innherred samkommune. BUDSJETTSITUASJONEN pr. 30. 06.07 Innherred samkommune BUDSJETTSITUASJONEN pr. 30. 06.07 Verdal, 08.08.2007 1. INNLEDNING OG ADMINISTRASJONSSJEFENS KOMMENTAR. 3 1.1 Oppsummering av økonomisk status etter 2. kvartal. 3 2. SYKEFRAVÆR. 3

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 12/1377

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 12/1377 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 12/1377 REGNSKAPSAVSLUTNINGEN 2011 UTTALELSE FRA RÅD FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Rådets uttalelse: Saksutredning: Saksbeh.

Detaljer

Regnskap 2014. Foreløpige tall

Regnskap 2014. Foreløpige tall Regnskap 2014 Foreløpige tall Utgiftsøkning og inntektssvikt Befolkning 2,32 % vekst i innbyggertall Forutsatt gjennomsnittsinnbyggere, 17 mill Ett års «etterslep» på skatt (01.11.2013) og rammetilskudd

Detaljer

Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210

Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210 Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210 RAPPORTERING AV ØKONOMI OG NØKKELTALL I henhold til vedtak i sak om rapportering, følger rapporteringsrapport

Detaljer

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene.

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Økonomi 2010 Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Veginnvesteringer er forsinket i forhold til opprinnelig plan med ca. 82

Detaljer

SAKSPROTOKOLL. Behandling: Laila Irene Johansen (Ap) fremmet følgende fellesforslag på vegne av Ap, H og SV:

SAKSPROTOKOLL. Behandling: Laila Irene Johansen (Ap) fremmet følgende fellesforslag på vegne av Ap, H og SV: KONGSBERG KOMMUNE SAKSPROTOKOLL Utvalg: Kongsberg kommunestyre Møtedato: 05.12.2012 Sak: 126/12 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 12/7358 Tittel: SAKSPROTOKOLL: BUDSJETT OG HANDLINGSPROGRAM 2013-2016

Detaljer

TILLEGG SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN 17.03.2010

TILLEGG SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN 17.03.2010 Modum kommune MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR innkalles til møte 17.03.2010 kl. 18.00 Sted: Formannskapssalen TILLEGG SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN 17.03.2010 Saksnummer

Detaljer

Handlingsprogram med økonomiplan 2013-2016. Budsjett 2013

Handlingsprogram med økonomiplan 2013-2016. Budsjett 2013 Handlingsprogram med økonomiplan 2013-2016 Budsjett 2013 Rådmannens forslag 05. nov 2012 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Sammendrag... 5 2 Satsningsområder og budsjettforutsetninger... 6 2.1 Budsjettforutsetninger...

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 143 010 141 867 1 143 257 148 55,6 % 5 010 55,9

Detaljer

SAKLISTE Sak nr. Sakstittel

SAKLISTE Sak nr. Sakstittel Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: Torsdag 19. mai 2011 Møtetid: Kl. 10.00 Møtested: Namsos Samfunnshus, Hudiksvall De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

Strategidokument 2014-2017

Strategidokument 2014-2017 Rådmannens forslag Strategidokument 2014-2017 Inger Anne Speilberg Rådmann Strategidokument 2014 2017 Rullering av Strategidokument 2013 2016 Sentralt styringsdokument for 4 årsperioden Helhetlig prioritering

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal Økonomisk status - Bedre og billigere Kostra What we do is important, so doing it well is really important Budsjettprosessen er i gang Hvordan få puslespillet til å gå

Detaljer

PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE

PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE Arkivsak-dok. 12/01168-1 Saksbehandler Jens Arnfinn Brødsjømoen Saksgang Formannskapet Kommunestyret Møtedato PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE Rådmannens innstilling 1. Alle omstillingsvedtak

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - OVERHALLA KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018. Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018. Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018 Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14 DAGSORDEN Innledning v/gh Utviklingstrekk og Rammebetingelser v/las Utfordringsbilde og mulighetsrom v/gh

Detaljer

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Arkivsaksnr.: 13/1628-5 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2013 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Rådmannens

Detaljer

Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan 2016-19, økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016. 29. oktober 2015

Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan 2016-19, økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016. 29. oktober 2015 Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan - 19, økonomiplan -19 og budsjett 29. oktober 2015 Befolkningsutvikling Klæbu 9000 350 8000 300 7000 6000 250 5000 4000 3000 2000 1000 200 150 100 50

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

Kommunal og fylkeskommunal planlegging

Kommunal og fylkeskommunal planlegging Kommunal og fylkeskommunal planlegging g kommuner og flk fylkeskommunerk skal klsenest innen ett åretter tituering utarbeide og vedta planstrategier gheter for samarbeid mellom kommunene og med fylkeskommunen

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Kommuneloven. Kapittel 8. Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering

Kommuneloven. Kapittel 8. Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering Årsberetning Kommuneloven Kapittel 8. Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering 48 Årsregnskapet og årsberetningen Pkt.5 I årsberetningen skal det gis opplysninger om forhold som er viktige

Detaljer

Ørland kommune TERTIALRAPPORT 2-2015

Ørland kommune TERTIALRAPPORT 2-2015 Ørland kommune TERTIALRAPPORT 2-2015 Til behandling : Formannskapet 19.11.2015 Kommunestyret 19.11.2015 Rapporteringsdato: pr. 31.08.2015 Innledning Tertialrapport 2-2015 er administrasjonens aktivitets-

Detaljer

Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: *

Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: * Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 18.10.2012 Sak: 12/1925 Arkivnr : 151 2. TERTIALRAPPORT 2012 OPPFØLGING FRA MØTET I FORMANNSKAPET Innledning Ved behandling av 2. tertial

Detaljer

Årsberetning. Kommunestyret 24. april 2008

Årsberetning. Kommunestyret 24. april 2008 Årsberetning 2007 Kommunestyret 24. april 2008 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FOLKEVALGTES ARBEID... 4 1.1 Organisering... 4 1.2 Kommunens fokusområder og strategier... 5 1.3 Utvalgte politiske saker... 5 1.4 Antall

Detaljer

SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. DATO: Onsdag 5.mai 2010 TID: Kl. 18.30 STED: Møterom Herredshuset

SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. DATO: Onsdag 5.mai 2010 TID: Kl. 18.30 STED: Møterom Herredshuset SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling DATO: Onsdag 5.mai 2010 TID: Kl. 18.30 STED: Møterom Herredshuset Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011 (-2014) FOR RESULTATENHETENS NAVN

VIRKSOMHETSPLAN 2011 (-2014) FOR RESULTATENHETENS NAVN VIRKSOMHETSPLAN 2011 (-2014) FOR RESULTATENHETENS NAVN INDERØY KOMMUNE Virksomhetsplan 2011 (- 2014) Dette er en gjennomgående mal for presentasjon av virksomhetsplaner for enhetsnivået og overliggende

Detaljer

Årsrapport 2013. «Inn-Trøndelag Regnskap og Lønn»

Årsrapport 2013. «Inn-Trøndelag Regnskap og Lønn» Årsrapport 2013 «Inn-Trøndelag Regnskap og Lønn» 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten - Enhetens navn - Enhetsleder - Følgende tjenestesteder inngår i enheten - Tjenesteenhetsleder*

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. August 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. August 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE August 2014 Tall i 1000 kr. Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 10 Grunnskole 164 779 162 222 2 557 261 351 63,0 % 3 994 64,5 % 20 Barnehage

Detaljer

Juridiske samarbeidsformer

Juridiske samarbeidsformer Juridiske samarbeidsformer Administrativt vertskommunesamarbeid ( 28b) Vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd ( 28c) Interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27 Samarbeid etter lov om interkommunale

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Planlegging- og kartlegging Investeringer i kommunale bygg Meløy Eiendom KF

SAKSFRAMLEGG. Planlegging- og kartlegging Investeringer i kommunale bygg Meløy Eiendom KF SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torunn Olufsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 14/1107 HANDLINGSPROGRAM/ØKONOMIPLAN 2015-2018 - BUDSJETT 2015 s innstilling: 1. Kommunestyret viser til Strategidokument 2015-2018,

Detaljer

Møteprotokoll. Namdalseid formannskap Møtested: Dåapma, Kommunehuset Dato: 13.09.2012 Tidspunkt: Fra 10:00 til 14:45. Utvalg:

Møteprotokoll. Namdalseid formannskap Møtested: Dåapma, Kommunehuset Dato: 13.09.2012 Tidspunkt: Fra 10:00 til 14:45. Utvalg: Møteprotokoll Utvalg: Namdalseid formannskap Møtested: Dåapma, Kommunehuset Dato: 13.09.2012 Tidspunkt: Fra 10:00 til 14:45 Faste medlemmer som møtte: Navn Steinar Lyngstad Tone Beate Fossli Nils Johan

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer