Namsos kommune. Årsberetning Kommunestyrets vedtak Sak 26/14
|
|
- Siv Thorbjørnsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Namsos kommune Årsberetning 2013 Kommunestyrets vedtak Sak 26/14
2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG Måloppnåelse Regnskapsresultat Tjenesteytingen VESENTLIGE HENDELSER I ÅRET Rock City Omstillingsprosjektet Andre vesentlige hendelser innenfor fagområdene FOKUSOMRÅDER Økonomisk status Internkontroll Tjensteyting Budsjettavvik i forhold til budsjettramme MILJØ Miljømessige mål og tiltak Innkjøp Areal Energi SAMFUNNSSIKKERHET ORGANISERING Politisk og administrativ organisering Interkommunalt samarbeid Årsverk i faste stillinger Sykefravær Arbeidsmiljø Andel kvinner og menn Likestillingsfremmende prinsipper Helse- miljø- og sikkerhet (HMS): REGNSKAPET Driftsregnskap Investeringsregnskap Balanse Utvikling av netto driftsutgifter fra 2010 til Driftsinntekter UTFORDRINGER 2014 OG ÅRENE FRAMOVER Takk for samarbeidet og arbeidsinnsatsen REGNSKAPSSKJEMA Regnskapsskjema 1A Drift Regnskapsskjema 1B Drift Regnskapsskjema 2A Investering Regnskapsskjema 2B Investering OVERSIKT OVER KOMMUNESTYREVEDTAK
3 1 SAMMENDRAG Med regnskapsresultatet for 2013 og de økonomiske utfordringer behovet for omstilling av den kommunale drift og diverse rettssaker som kommunen står overfor i 2014, er det behov for sterkere fokus på hvordan Namsos kommune på en mest mulig innovativ og effektiv måte skal utvikle seg i framtiden i forhold til en mer bærekraftig økonomi. I budsjettkontroll for 1. tertial vil rådmannen foreta en nøye vurdering av de økonomiske utfordringer som har oppstått i år og sammenstille disse med det vedtatte årsbudsjett og økonomiplan. Det må vurderes på nytt hvilke tiltak som skal gis prioritet, og konsekvensen vil bli en budsjett og økonomiplansaldering. Kapittel 2 redegjøres det for vesentlige hendelser i året Kapittel 3 gir et overblikk over fokusområder, hvor økonomisk status og tjenesteyting er sentrale tema Kapittel 4-5 gir en beskrivelse av miljømessige mål og tiltak, samt samfunnssikkerhet Kapittel 6 gir en beskrivelse av organisering og arbeidsmiljømessige forhold Kapittel 7 redegjøres for regnskapet 2013 Kapittel 8 ser rådmannen på de overordnede forhold som har preget kommunen i 2013 og utfordringene i 2014 og årene framover Kapittel 9 presenteres regnskapstallene for Namsos kommune 1.1 Måloppnåelse Årsberetningen er et tilbakeblikk på 2013 og skal gi et bilde av kommunens virksomhet for året. Den er også rådmannens svar på måloppnåelse av de mål og tiltak som kommunestyret vedtok i Handlingsprogrammet for , samt kommentarer til budsjettavvik m.m. i forhold til revidert budsjett for Årsberetningen og regnskapet vil være en del av grunnlaget for arbeidet med Handlingsprogram og økonomiplan for og for arbeidet med årsbudsjett Fylkesmannen i Nord-Trøndelag utarbeidet Kommunebilde Namsos høsten 2013, som ligger vedlagt til årsberetningen. Dette dokumentet gir en beskrivelse av Namsos kommune som tjenesteyter til kommunens innbyggere samt kommunens økonomiske situasjon. 1.2 Rammebetingelser Fra 2013 ble tilskuddet til kommunalt rusarbeid innlemmet i kommunenes rammetilskudd, i tillegg til at valgfag for 9 klassetrinn ble innført fra høsten 2013 samt gratis frivillig kulturskoletilbud i skole eller SFO på barnetrinnet. Opptrapping av minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager økte fra 92 til 96 % fra 1. august i fjor. Alle disse ordningene ble innlemmet i rammetilskuddet i tillegg til at regjeringen avsatte øremerkede midler til å styrke det kommunale barnevernet fra Den reelle inntektsveksten for kommunene fra 2013 til 2014 ble anslått til å utgjøre 1 % for Namsos kommunes sin del, noe som er på tilnærmet samme nivå som gjennomsnittet for hele landet(1,1%). Side 3 av 31
4 Andre forhold som regjeringen har varslet i 2014 er ny kommunestruktur og endringer i inntektssystemet for kommunene. Dette er forhold som det må tas hensyn til i de kommende økonomiplanperioder. Høsten 2013 rapporterte rådmannen om et forventet regnskapsmessig merforbruk på 15 mill. kroner som også ble lagt til grunn for kommunens budsjett og handlingsprogram Til tross for at regnskapsresultatet forbedret seg i slutten av 2013, er det allerede nå i 2014 varslet merforbruk i forhold til enkelte tjenester, det være seg innenfor barnevernstjenesten på tiltaksområdet og innenfor teknisk sektor bl.a. vedr. festavgifter. Det er også i tillegg varslet mulige erstatningssaker innenfor både fagområdene helse og omsorg og teknisk i tillegg til søksmålet fra beboerne etter raset i Kattmarka. Dette vil være svært krevende saker som også kan bety økte kostnader som ikke er medtatt i kommunens vedtatte årsbudsjett og økonomiplan for Regnskapsresultat Driftsregnskapet for 2013 legges fram med et regnskapsmessig underskudd på kroner. Det vises til fagsjefenes kommentarer i kapitel 3 og økonomisjefens kommentarer til regnskapet fra kapitel Tjenesteytingen Namsos kommune har en gjennomgående god kvalitet på alle kommunale tjenester til innbyggerne, men det er nødvendig å ha kontinuerlig fokus på effektivitet og omstilling av det vi kan tilby. Effektivitetskravet i offentlig sektor gjør det hele tiden nødvendig å gjennomføre en rekke tiltak bl.a. ut fra en stram kommuneøkonomi. Etterspørselen etter kommunale tjenester er større enn våre økonomiske rammer og erfaringen viser at handlingsreglene ikke overholdes i økonomiplan og budsjettsammenheng. Av generelle utfordringer nevnes: Økende antall barn under tiltak i barnevernstjenesten Økt etterspørsel etter helsetjenester Økende krav til innholdet i de kommunale tjenestene Økt krav til kompetanse og fagmiljø Økt behov for personellressurser til større plan -og utredningsarbeider Lav andel av frie fond Dårlig likviditet Sårbar i forhold til rentesvingninger Langsiktige forpliktelser, herunder lån, langsiktige leieavtaler og pensjonskostnader Eventuelle framtidige økonomiske forpliktelser forbundet med rettssaker som Namsos kommune er part i. Endringer i forutsetningene stiller kontinuerlig krav til organisasjonen med hensyn til tilpasnings- og omstillingsevne og evne til prioriteringer. 2 VESENTLIGE HENDELSER I ÅRET 2.1 Rock City Året 2013 var preget av stor fokus på drifta av Rock City Namsos AS og kommunens rolle som eier og tilskuddsyter. Namsos kommune gikk inn med aksjekapital på 3,7 mill. kroner og bidro med tilskudd til å dekke tidligere års underskudd. I tillegg bidro kommunen med kompetanse og bistand i forbindelse med selve driften av RC, herunder NTE-arena, Servicetorg og Opplevelsessenter. Arbeidet Side 4 av 31
5 ble ikke avsluttet i 2013, men fortsetter også i 2014, men da med mindre ressurser fra kommunen sin side. 2.2 Omstillingsprosjektet Arbeidet som kom i gang høsten 2013 munnet ut i en rapport med flere forslag til tiltak for å redusere driftsnivået i Namsos kommune. Målsettingen var å finne tiltak tilsvarende 40 mill. kroner. Innsparingsmålet ble fordelt på de tjenester der Namsos kommune hadde høyere kostnader knyttet til tjenestene, enn fem kommuner som styringsgruppa valgte å sammenligne oss med. Fem arbeidsgrupper sammensatt av ansatte, enhetsledere (ikke fagsjefer) og tillitsvalgte fikk i oppgave å beskrive mulige tiltak for å bringe kostnadene ned mot et bærekraftig nivå. Rådmannen ga i sin budsjettframstilling signaler om at tiltakene skulle utredes og konkretiseres i planperioden. Omstillingsarbeidet vil derfor ha og har stor fokus inneværende økonomiplanperiode. 2.3 Andre vesentlige hendelser innenfor fagområdene Forliksavtale Kattmarka ble inngått mellom forsikringsselskapene, staten og kommunen våren Dette forliket resulterte i at Namsos kommune måtte betale 5 mill. kroner til forsikringsselskapene til dekning av de skader som raset den 13. mars 2009 resulterte. Flere rettssaker og øvrige forliksavtaler vedr. oppreisningssaker, barnevernssaker og saker vedrørende kommunens eiendommer, herunder også Kattmarka, hadde fokus i 2013 og vil også ha fokus i Rådmannen i Namsos kommune ble innvilget utdanningspermisjon fra juni Rekrutteringsprosessen for ny rådmann startet opp høsten Midtre Namdal Samkommune ble etablert som en permanent ordning fra høsten FOKUSOMRÅDER 3.1 Økonomisk status Driftsregnskapet er gjort opp med et regnskapsmessig merforbruk på 7,1 mill. kroner etter at de forskriftsmessige strykningene er foretatt. Dette innebærer at de budsjetterte avsetninger til disposisjonsfond ikke ble gjennomført, samtidig som bruken av disposisjonsfond ble inntektsført i sin helhet i forhold til budsjettert bruk. Det ble i tillegg foretatt en opprydding av bundne driftsfond ved å inntektsføre deler av fondet, blant annet til dekning av uforutsette kostnader; eks. rettsforliket i Kattmarka. Regnskapsprognosen for 2. tertial viste et merforbruk på 15 mill. kroner. Det ble i budsjett- og økonomiplan budsjettert med dette merforbruket til eventuell inndekning av regnskapsresultatet i Kommunestyret vedtok samtidig en nøktern drift på slutten av året. Rådmannen har gjennom hele året pålagt fagområdene å iverksette tiltak som begrenser budsjettavvikene, samtidig som det er jobbet med økonomistyring. Side 5 av 31
6 3.2 Internkontroll Internkontroll er kvalitetssikring. Formålet med internkontroll er å påse og dokumentere at krav som er fastsatt i lover og forskrifter overholdes. Hovedsatsingsområder og tiltak i meldingsåret: - Etiske retningslinjer. Retningslinjene ble gjennomgått og tilpasset både folkevalgte og ansatte høsten Nye etiske retningslinjer vedtas i mars Internkontroll / HMS. Etter en omfattende prosess gjennom meldingsåret er en ny HMS-portal med avviksrapportering klar for implementering våren Ledelsens gjennomgåelse er en gjennomgang av miljø- og kvalitetsstyringssystemet for å sikre at det er hensiktsmessig, tilstrekkelig og virkningsfullt. Gjennomføres årlig iht egen rutinebeskrivelse. - Vedtaksoppfølging ble innført i Egen rapport er lagt ved denne årsmeldingen. - Saksbehandleropplæring er gjennomført. - Rutiner for protokollføring, dokumentasjon, arkivering, journalføring, habilitet og vedtaksoppfølging er gått gjennom og oppdatert jf. rådmannens rapport til kommunestyret i sak 50/13. - Sykefravær er omhandlet i et eget kapittel i årsmeldingen. 3.3 Tjensteyting Økonomiplan og handlingsprogram for forutsatte at kommunens driftsnivå skulle effektiviseres/reduseres fra 10 til 14 mill. kroner hvert år i planperioden. Fagområdene fikk ikke dekket konsekvensjusteringer innenfor drift, men hvert enkelt fagområde ble pålagt effektiviseringstiltak for å dekke de økede konsekvenser. Det ble iverksatt prosesser på alle fagområder. Den totale økonomiske effekten ble ikke så høy som forventet i Dette synliggjøres også gjennom det regnskapsmessige overforbruket som meldes fra de fleste fagområdene. Unntaket er Oppvekstområdet som satte inn effektiviseringstiltak, spesielt innenfor barnehagesektoren. Dette ga ønskede effekter i Fellestjenester og administrasjon. Reduksjoner i ramma for 2013 ble gjennomført i tråd med budsjettvedtaket gjennom: - Reduserte ressurser til seniortiltak - Reduserte tilskudd til ordninger og samarbeidspartnere i tråd med vedtak. Fagområde oppvekst: Reduserte rammer for 2013 er fulgt opp ved at budsjettrammene er redusert med krav om økt effektivisering / mindre forbruk ved de aktuelle enhetene og for områdene felles barnehage og grunnskoler. Til tross for reduserte rammer for barnehageområdet, viser regnskapstallene på dette området et større positivt avvik. Ved interne omdisponeringer på ansvar felles grunnskole, ble utgifter til undervisning av fosterhjemsplasserte elever styrket. Regnskapsresultatet viser likevel et stort merforbruk. Nærmere orientering gis under kommentarer av status - fagområde oppvekst. Side 6 av 31
7 Fagområde Helse og omsorg Rådmannens langsiktige strategi forutsetter at det i 2013 skal gjennomføres en vurdering av kommunens framtidige drifts- og investeringsprofil for å sikre en bærekraftig utvikling av lokalsamfunnet vårt. I forkant av denne prosessen skulle fagområde helse og omsorg redusere de økonomiske driftsrammene med 4,2 millioner for 2013, økende utover i planperioden. Effektivisering i 2013 hadde som forutsettning at det skulle gjennomføres ved å holde vakanser ledig der det var mulig og forsvarlig. For fagområdet ble det iverksatt tiltak med dokumentert oppnådd besparelse på om lag 3 mill. Fortsatt var merforbruket totalt for fagområdet på 6,5 mill. kroner ved årsslutt. Kommunen har store utfordringer bl.a. i forhold til samhandlingsreformen og forventninger som følger av det nye lovverket, og til de utfordringer som blir en konsekvens av at en stadig økende andel av kommunens innbyggere blir over 67 år. Omstilling og effektivisering må ha en retning og en forutsetning om å møte morgendagens utfordringer i lokalsamfunnet vårt. Fagområde kultur Kostnader ved digitalisering av kino ble fjernet ved avslutning av prosjektet. Kulturskolen ble fra overført til oppvekst. Teknisk fagområde: Dagens tjenestetilbud og driftsform i Oasen er ikke fullfinansiert i budsjettforslaget. Dette innebærer et arbeid for å se på reduserte kostnader og/eller økte inntekter. Åpningstider, billettpriser, organisering mm må vurderes for å tilpasse aktiviteten til budsjettet Omstillingstiltak Stillingsstopp fra Stillingsstopp ble innført fra , men pga unntak som ble gjort, fikk stillingsstoppen først virkning fra høsten Reduksjon i ordinær drift Det vises til beskrivelser innenfor det enkelte fagområde. 3.4 Budsjettavvik i forhold til budsjettramme Fagområde Politisk, Stab/støtte og Interne tjenester samt Felles rammeområder: Side 7 av 31
8 Regnskap Per.b(end) Avvik(per.) Fagområder: 0 Politisk, stab/støtte og interne tjenester 000 Politisk Rådmann og stab Servicekontor Personalavd IT/Kvalitet Økonomiavd Sum fagområder: 0 Politisk, stab/støtte og interne tjenester Politisk Generell stor aktivitet og en andel av ekstra lønnsutgifter. Administrasjon, fellestjenester De vesentligste årsakene til stort avvik skyldes periodiseringsfeil husleie samfunnshuset, ekstra lønnsutgifter, deltakelse i traineeordning med HNT og kjøp av tjenester; advokat- og konsulentbistand. Regnskap Per.b(end) Avvik(per.) Fagområder: 1 Felles rammeområder 860 Felles rammeområder Sum fagområder: 1 Felles rammeområder Felles rammeområde Her inngår fellesposter som avsetning til lønnsoppgjør, erstatninger, og inntektesføring av premieavvik. Lønnsoppgjøret ble lavere enn budsjettert og ga et mindreforbruk på 3,5 mill kroner. Videre ble det utbetalt 5 mill kroner etter forliksavtalen som følge av raset i Kattmarka, uten at dette var budsjettert. Deler av denne utbetalingen ble finansiert med bruk av fond Fagområde Oppvekst Regnskap Per.b(end) Avvik(per.) Fagområder: 2 Fagområde oppvekst 013 Fagområde oppvekst felles Namsos barneskole Namsos ungdomsskole Høknes barneskole Høknes ungdomsskole Bangsund skole Otterøy skole Sørenget oppvekstsenter Vestbyen skole Kulturskolen Flyktningetjenesten Namsos opplæringssenter Andel Namsos, PPT Namsos kommune barnehagedrift Sum fagområder: 2 Fagområde oppvekst Felles oppvekst: Det har vært en markant økning av fosterhjemsplasserte elever fra Namsos til andre kommuner i meldingsåret. Nærmest samtlige har rett til spesialundervisning og er innvilget dette. Det reelle merforbruket på dette området er på ca. 2 mill. kr. Mye tyder på at det fortsatt kan forventes økte kostnader videre framover. Det er blitt holdt igjen midler for å unngå et for høyt avvik. Det har bl.a. medført reduserte utgifter til etter- og videreutdanning ved skolene. Side 8 av 31
9 Barnehagedrift: Etter omlegging av statstilskuddsordninga til private barnehager fra 2011, har denne sektoren hatt økonomiske utfordringer. Barnehageområdet ble pålagt større innsparinger i 2013, jf. manglende konsekvensjusteringer. Til tross for dette, viser regnskapstallene et stort positivt avvik. Det har sammenheng med bl.a.: Mindre innleie av vikarer, vakant stilling og generelt reduserte driftsutgifter. Tilskuddet til private barnehageeiere blir dermed lavere enn tidligere beregnet og medfører en tilbakebetaling til kommunen på i overkant av 2 mill. kr. Grunnskoler/Kulturskolen : Til sammen har grunnskoler og kulturskolen et merforbruk på ca. 4 mill. kr. Merforbruket er i hovedsak knyttet til lønnsutgifter; økte spesialundervisningskostnader og vikarlønn samt økte energikostnader. Et par av grunnskolene har et høyt merforbruk. Disse skolene må iverksette snarlige tiltak som gir reduserte kostnader. Kulturskolens merforbruk har sammenheng med vikar- og overtidskostnader. Flyktningetjenesten: Tjenesten har et positivt avvik på ca. 2 mill. kr. Resultatet har sammenheng med et høyere statstilskudd ved bosetting enn budsjettert - samt reduserte kostnader ved eide boliger. Konklusjon. Totalt sett leverer oppvekstsektoren er meget positivt resultat, 3.1 mill. kr. I stor grad skyldes resultatet høyere statstilskudd og et redusert forbruk i forhold til dette ved flyktningetjenesten og ved Namsos opplæringssenter. Samlet sett er det en god økonomistyring for hele fagområdet Fagområde Helse og Omsorg Regnskap Per.b(end) Avvik(per.) Fagområder: 3 Fagområde helse og omsorg 300 Helse og omsorg felles LINA, andel Namsos Helsestasjonen Fysio- og ergoterapitjenesten Helsedistrikt Sør Namsos sykeheim Helsedistrikt Vest Sum fagområder: 3 Fagområde helse og omsorg De vesentligste avvikene skyldes: Merkostnadene i fagområdet har direkte sammenheng med to forhold, pasientbehandling og sykefraværet blant ansatte. Innbyggerne i kommunen har et høyt forbruk av helsetjenester, både i spesialisthelsetjenesten og i primærhelsetjenesten. I tertialrapportering i løpet av 2013, ble det bla.vist til ulikheter mellom innbyggernes bruk av sykehustjenester i de fem største kommunene i fylket. Kommunens utgifter til medfinansiering ville ha vært ca. 3,5 million kroner lavere, om befolkningens forbruk av sykehustjenester hadde vært på gjennomsnittet med de fem kommunene. Side 9 av 31
10 Kommunen har i 2013 hatt store utfordringer med å sørge for at utskrivningsklare pasienter kan overføres til kommunale helse og omsorgstjenester. Det har medført at tjenestekapasiteten både i hjemmetjenestene og i Namsos Helsehus er overskredet, og har som konsekvens at det er brukt helsepersonell for å yte nødvendig helsehjelp. Merkostnaden har utgjort ca. kr. 3,0 mill i løpet av året. Dette fordeler seg på ca. kr 0,9 mill i Namsos Helsehus og ca. kr 2,0 mill. i hjemmetjenestene. Omlegging av organisasjonen er gjennomført og dette sammen med å stake ut en ny kurs med vektlegging av forebygging og helsefremming er gjort i løpet av året som har gått, men det må erkjennes at effekter av dette ikke er umiddelbare og kortsiktige. Sykefraværet i fagområdet er ikke innenfor de mål som er satt for kommunen. For kommunen totalt sett kommenteres at det er blant kvinner fraværet er størst, 11,0 %. Sammenlignet med 2012 da fraværet blant kvinner var på 10,2 % %, er det i 2013 en økning i fraværet blant kvinner med ca 8 %. Med unntak av aldersgruppen år, har det vært en økning i fraværet for kvinner i 2013 i forhold til Størst økning for aldersgruppen år, fra 9.9 % i 2012 til 12,6 % i Blant menn er fraværet redusert fra 6,3 % i 2012 til 6,1 % i Fagområdet helse og omsorg har høyest kvinneandel som ansatte og vil påvirke statistikken omtalt overfor, og vil også ha de største økonomiske konsekvenser av fraværet. Korttidsfraværet i fagområdet var i 2013 budsjettert med et nivå på 2,5 %, mens det reelle korttidsfraværet er nærmere 5,5 %. Sykefraværet totalt sett har som konsekvens en merkostnad på vel 3 mill. kroner i året som har gått Fagområde Kultur Regnskap Per.b(end) Avvik(per.) Fagområder: 5 Fagområde kultur 500 Kultur Sum fagområder: 5 Fagområde kultur De vesentligste avvikene skyldes ikke-budsjetterte husleiekostnader Fagområde Tekniske saker Regnskap Per.b(end) Avvik(per.) Fagområder: 6 Fagområde tekniske saker 610 Byggesak, kart og oppmåling Namsos bydrift, unntatt VAR-området Namsos bydrift, VAR-området Namsos brann- og redningsvesen Eiendomsavdelingen Sum fagområder: 6 Fagområde tekniske saker De vesentligste avvikene skyldes: Den vesentlige årsak til inntektsøkningen innenfor byggesak, kart og oppmåling (BKO) i 2013 har direkte sammenheng med tomtesalg i Fossbrenna. Brannvesenet har midlertidig 30% vakant stilling i forebyggende avd. som utgjør ca kr. Salg av tjenester til IUA og NOFO (oljeverneberdskapsorganisasjoner) utgjør samlet ca kr. Fakturering for unødige alarmer som er direktetilknyttet 110-sentralen og salg av brannøvelser/kurs til eksterne utgjør ca kr.. Noe mindre overtidsbruk enn budsjettert og reduserte energikostnader Side 10 av 31
11 på brannstasjonen bidrar også positivt. Kommunens andel til 110-sentralen har en underdekning på kr. Bydrift har med et merforbruk på kr. 2,4 mill. det største avviket av resultatenhetene innenfor teknisk. De største enkeltområdene er merforbruk på vegvedlikeholdet på 1,35 mill., Oasen med et merforbruk på nesten 1,3 mill. og manglende kompensasjon ca. 0,8 mill. i budsjettet for bortfall av festeinntekter i Fossbrenna som følge av tomtesalg. Tilbakesalg av undervisningsdelen i Flerbrukshallen i Kleppen har medført tapte leieinntekter på 0,3 mill. Videre er bokført 0,2 mill. i advokathonorarer i fbm. rettstvist om Spillumsstranda uten at disse er budsjettert. Endringer i mva.regnskapet og fordelingen mellom fradragsberretiget og ikke fradragsberettigeht mva. i Oasen innebærer en korreksjon i regnskapsåret på litt over 0,3 mill., altså økte kostnader. Samlet er det nesten 1,0 mill. av underdekningen på bydrift som ikke tilskrives drifta direkte. Eiendomsavdelingen har sitt største avvik innenfor renholdsområdet, - det er på kr Derav er kroner egenandel ved sykefravær. Utenfor vedlikeholdsplan har det vært nødvendig å gjøre utbedringstiltak for samlet kr Dette er trapp på Namsos u.skole, vindusskifte på Høknes barneskole og tiltak på ventilasjons- og avløpsanlegg på Sørenget Midtre Namdal Samkommune Regnskap Per.b(end) Avvik(per.) Fagområder: 9 Samkommunen 900 Samkommunen Sum fagområder: 9 Samkommunen De vesentligste avvikene skyldes: Økte kostnader knyttet til barnevernstjenesten. Det vises til egen årsberetning for Midtre Namdal Samkommune. 4 MILJØ Namsos kommune har miljøledelse. Miljøledelse betyr at miljømål, miljøtiltak og måloppnåelse skal synliggjøres og rapporteres årlig i de ordinære styringssystemene; Kommunal planstrategi som behandles i kommunestyret hvert fjerde år, og Handlingsprogram med økonomiplan (HPØP), Årsbudsjett og Årsmelding som behandles årlig. Namsos kommune har ikke vedtatt Kommunal planstrategi. Namsos kommunes overordnede styringssystem (miljøledelse) er ISO14001-sertifisert. Årlige gjennomganger og revisjoner knyttet til sertifikatet bidrar til å holde miljøfokus og til å dokumentere miljøforbedringer. 4.1 Miljømessige mål og tiltak Servicekontoret og avdeling IT/kvalitet har utarbeidet egne miljøplaner med mål og tiltak. I hovedsak på energiøkonomisering gjennom endret adferd og mindre ENØK-investeringer, reduksjon av avfallsmengde og forsvarlig avfallshandtering. Manglende ventilasjon og dårlig isolasjon i enkelte kommunale bygg fører til manglende mulighet for styring av temperatur. Dette fører til redusert kvalitet på inneklima og muligheter til energisparing. Kommunen bør videre framover prioritere bygningsmessige miljøtiltak som fremmer god helse både for barn og voksne. Energiøkonomiseringstiltak og kildesortering av avfall er nå gjennomført ved alle grunnskolene og barnehagene i kommunen. Side 11 av 31
12 4.2 Innkjøp I alle konkurransegrunnlag som utarbeides av Namsos kommune, stilles det krav til leverandørene at de legger ved en miljøerklæring over sin virksomhet i tilbudet. I tillegg inneholder også konkurransegrunnlagene miljøkriterier etter anbefalinger fra DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT). Dette innebærer at alle anskaffelser som blir foretatt i Namsos kommune skal gjøres i henhold til den miljøpolicy som er nedfelt i kommunens innkjøpsreglement og styringsdokumenter. Følgende tiltak er prioritert: Redusere papirforbruket gjennom økt bruk av elektronisk oversendelse av dokumenter. Prioritering av miljøvennlige produkter Prioritere miljøsertifiserte leverandører 4.3 Areal Kommuneplanens arealdel ble rullert i Grunnleggende i arbeidet lokalt var: - Balanse mellom bruk og vern - Sikre biologisk mangfold - Føre var -prinsippet - Dokumentasjon av miljøvurderinger i saksbehandlingen De senere år har Plan, byggesak og teknisk drift fokusert på bl.a. sambruk av private flytebrygger til fritidsformål for å unngå for sterk privatisering i strandsonen, og ulovlig veibygging i utmark. I alle saker om arealbruk vurderes en rekke miljøaspekter. Den senere tid er det forsterket fokus på samfunnssikkerheten som igjen krever spesiell oppmerksomhet på flomfare, skred, geoteknikk, erosjon osv. 4.4 Energi Hovedmål i handlingsplan for miljø er at Namsos kommunes organisasjon skal spare energi og legge til rette for bruk av fornybar energi i bygninger, på anlegg og transportmidler. Forbruket var i 2013 på 17,6 mill. kwh mot 17,9 mill. kwh i Dette viser en nedgang på 1,7 %. Dette skyldes i hovedsak naturlige temperaturendringer som systemet frem til i dag ikke har kompensert for. Dette må forbedres. Bruk av EOS-loggen (energioppfølgingssystem) er videreført og det gir en løpende god oversikt over status på energiforbruk og andre miljøfaktorer som bl.a. avfall og reiser (transport) med tanke på CO2 regnskap. Basert på bl.a. energiforbruk og EOS-loggen, deler rådmannen ut Energisparegrisen til den enhet som har bidratt mest til energisparing. 5 SAMFUNNSSIKKERHET Klimaendringene vil fremover kunne få store konsekvenser for samfunnsviktige funksjoner og kritisk infrastruktur som kraftforsyning, tele/data, veg og vann. Forskningsrapporter viser at Norge vil få kortere vintre med mer intense forekomster av kraftig nedbør og vind. I dette bildet må kommunene ha robuste planer hvor det er tatt høyde for mer ekstremvær med fare for økt frekvens av flom, ras og skred, også i nye områder. Slike hendelser vil kunne gi utfordringer i å opprettholde samfunnskritiske funksjoner og kritisk infrastruktur. Side 12 av 31
13 I Namsos kommune er det kartlagt rasfarlig grunn. Ved siste rullering av arealplan ble det innarbeidet robusthet i forhold til bl.a. ekstremvær, og krav ved bruk av rasfarlig grunn. Risiko- og sårbarhetsvurderinger skal være en del av all planlegging og drift i alle enheter i alle fagområder. Oppfølgingsansvaret ligger i ledelseslinjen. Alle tjenestesteder skal ha en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) som grunnlag for en egen Beredskaps- og kriseplan med både forebyggende og avbøtende tiltak. Ved større katastrofer og ulykker skal kommunen bistå politiet og lokal redningssentral på en best mulig måte i tråd med regelverket og plan for kriseledelsen. Minimum hvert 2. år skal det gjennomføres en øvelse som skal bidra til en robust og oppdatert kommunal beredskaps- og kriseorganisasjon/ledelse. Et samarbeidsprosjekt i regi av MNS har som mål å videreutvikle alle disse punkter i alle medlemskommunene. 6 ORGANISERING 6.1 Politisk og administrativ organisering Namsos kommune har i 2013 hatt følgende politiske organisering: Kommunestyret 37 medlemmer Kontrollutvalg 5 medlemmer Utvalget for klagesaker 5 medlemmer Formannskapet 11 medlemmer Ungdomsråd 12 - Eldres råd 7 - Råd For funksjonshemmede 9 Otterøyrådet 5 Service 11 medlemmer Kultur, oppvekst, helse og omsorg Drift 11 medlemmer Teknisk område Namsos kommune har i 2013 hatt følgende administrative organisering: Side 13 av 31
14 Side 14 av 31
15 Fra ble fagområde Helse og omsorg omorganisert fra 3 helsedistrikter til 16 enhetsledere i tillegg til helsestasjon og fysio og ergoterapitjeneste. Dessuten fikk helse og omsorgssjefen egen stab, med assisterende helse og omsorgssjefsjef og stab/støtte til enhetslederne. 6.2 Interkommunalt samarbeid Kommunene Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla samarbeider om Midtre Namdal samkommune (MNS) som er en egen juridisk enhet med eget organisasjonsnummer og eget samkommunestyre. Fra ble MNS en permanent ordning. MNS Lønn og regnskap ble etablert fra som en samkommunal ordning. Året 2013 ble svært krevende både i forbindelse med etableringen av MNS Lønn og regnskap, evaluering av samkommunen og tilsynssak innenfor barnevern. 6.3 Årsverk i faste stillinger. Namsos kommune har siden 2008 hatt følgende utvikling av årsverk i faste stillinger: Organisatorisk enhet Fellestjenester og administrasjon NAV Fagområde oppvekst Fagområde helse/omsorg Fagområde kultur Fagområde teknisk MNS sentralen Sum årsverk Pr hadde Namsos kommune 927,74 årsverk i faste stillinger innenfor tjenestene i Namsos kommune. I tillegg hadde Namsos kommune arbeidsgiveransvaret for 59,58 årsverk innenfor tjenester i Midtre Namdal Samkommune og 10 årsverk ved 110-sentralen. Heltid/deltid Utviklingen i antall faste ansatte som har fått høyere stillingsandel har vært slik de siste fire år: Antall reduserte delstillinger Det er en utfordrende sammenheng mellom hel- og deltidsstillinger og turnusjobbing med helgearbeid. Jo flere helstillinger, jo større behov er det for å tilsette i små helgestillinger for å få dekket opp behovet i helgene. Iverksatte tiltak - Økonomiske virkemiddel for å gjøre det attaktivt å jobbe helg - Bruk av årsturnus der ansatte selv kan påvirke arbeidet i perioder. - Tilbud til HINT-studenter om fast tilsettinger i % helgestillinger. I tillegg får disse en økonomisk bonus for å ta sommervikariater. - Ledige stillinger på avdeling lyses først ut internt for å sjekke om noen ønsker å øke egen stillingsandel. Side 15 av 31
16 6.4 Sykefravær NAMSOS KOMMUNE SYKEFRAVÆRSRAPPORT TIL ÅRSMELDING Resultatenhet Ansvarsnr Fellestjenester og adm. 5,00 % 6,40 % 6,00 % 5,90 % Fagområde oppvekst 6,80 % 7,80 % 7,40 % 8,50 % Fagområde helse/sosial 11,40 % 13,80 % 11,80 % 11,20 % Fagområde kultur 5,60 % 3,10 % 4,60 % 7,90 % Fagområde teknisk 7,60 % 6,10 % 8,00 % 9,30 % Totalt i kommunen 8,70 % 9,70 % 9,10 % 9,60 % Sykefraværet er forholdsvis stabilt med et gjennomsnittlig fravær på omkring 9 %. Det kan konstateres at vi er langt fra vår målsetting om 6,8 % sykefravær i Arbeidet med å forebygge og redusere sykefraværet har høy prioritet i Namsos kommune. I samarbeid med NAV og bedriftshelsetjenesten arbeides det målrettet med dette i alle ledd. I 2012 ble det utarbeidet og vedtatt revidert strategi for nærværsarbeidet i kommunen. Konkrete tiltak i henhold til denne strategien ble startet iverksatt i 2013 og dette arbeidet fortsetter. 6.5 Arbeidsmiljø Med jevne mellomrom blir det gjennomført medarbeiderundersøkelser som omfattet alle ansatte i kommunen. I undersøkelsen blir følgende kartlagt: Særskilte personlige forhold, blant annet sykefravær - Tilrettelegging og tilpasning av arbeidet Kompetanse/kompetanseutvikling - Det psykososiale arbeidsmiljøet Det fysiske arbeidsmiljøet Ledelsesutøvelsen Opplevelsen av å være arbeidstaker i Namsos kommune. Funn i undersøkelsen som indikerer uønskede avvik blir fulgt opp gjennom handlingsplaner/tiltak ved den enkelte arbeidsplass hvor avvik blir registrert. Samlet for hele kommunen gir undersøkelsen et bilde av en arbeidsplass som ansatte er stolt av og hvor de trives med sitt arbeid. Det ble bestemt at medarbeiderundersøkelsen som var planlagt gjennomført i 2013 skulle utsettes til 2014 på grunn av omstillingsprosjektet. 6.6 Andel kvinner og menn Kvinneandelen i Namsos kommune angitt i prosent (%) Kvinneandel Av totalt antall ansatte 72 % 72 % 72 % 74 % Blant ledere med personalansvar 53 % 52 % 54 % 54 % I ledelsen fra rådmann tom. enhetslederne 26 % 31 % 29 % 48 % Som det fremgår av tallene har Namsos kommune en høy kvinneandel totalt blant ansatte, men også i lederstillinger. Den store økningen i 2013 av andelen kvinner i enhetslederstillinger, fra 29 % i 2012 til 48 % i 2013, skyldes organisasjonsendringen innenfor helse/omsorg der avdelingsledere fikk utvidet ansvar og ble resultatenhetsledere. 6.7 Likestillingsfremmende prinsipper I tråd med Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven gjennomføres flere tiltak. Ved tilsettinger gjennomføres det moderat kjønnskvotering ved at kvinner oppfordres til å søke ledige lederstillinger. Ved utlysning av enkelte stillinger innenfor oppvekst og pleie/omsorg, med uønsket overvekt av antallet kvinnelige ansatte, oppfordres menn til å søke. Side 16 av 31
17 Namsos kommune har lik lønn for likt arbeid uansett kjønn. Gjennomsnittsinntekten er lavere for kvinner enn menn fordi det er flest kvinner i lavtlønnsyrkene. Utviklingen er at denne differansen reduseres for hvert år. Det arbeides kontinuerlig i kommunen med å redusere antall små uønskede deltidsstillinger. Dette er et likestillingsfremmende tiltak, fordi det er i de kvinnedominerte yrker vi finner de aller fleste uønskede småstillingene. I alle utlysningstekster oppfordres innvandrere om å søke ledige stillinger i Namsos kommune. Når det til en ledig stilling er en eller flere søkere med innvandrerbakgrunn, heter det i Namsos kommunes tilsettingsrutiner at minst 1 skal innkalles til intervju dersom vedkommende er kvalifisert(e) til stillingen. Alder blir aldri vurdert som et diskvalifiserende kriterium ved ansettelser i Namsos kommune, man prøver alltid å ansette den søkeren som totalt sett har de beste kvalifikasjonene vurdert i forhold til saklige kriterier. Hvis flere søkere til en ledig stilling i Namsos kommune står kvalifikasjonsmessig likt, og en av dem har en funksjonshemming som kan medføre at vedkommende har problemer med å komme inn i arbeidslivet, da vil dette ved utvelgelsen ofte slå ut til den funksjonshemmedes fordel. 6.8 Helse- miljø- og sikkerhet (HMS): HMS-arbeidet gjennomføres i tråd med sentrale forskrifter og lokale retningslinjer. I februar-mars blir den årlige vernerunden gjennomført. Linjeledelsen er ansvarlig for gjennomføring av vernerunde på det enkelte tjenestested. Lokalt verneombudet skal delta. Alle arbeidsplasser skal ha et verneombud. I Namsos kommune er det 40 verneombud og ett hovedverneombud. Fra og med august måned 2011 har Namsos kommune gjort avtale med ny bedriftshelsetjeneste, AktiMed Nord-Trøndelag AS. Avtalen innebærer blant annet at bedriftshelsetjenesten skal omfatte alle kommunens ansatte og at bedriftshelsetjenesten skal være en aktiv samarbeidspartner i det daglige HMS- arbeidet. Bedriftshelsetjenesten har i 2013 deltatt i oppfølgingen av langtidssykemeldte, de har bistått enkeltarbeidsplasser med forskjellige HMS-tjenester og utført lovbestemte helsekontroller mot enkelte arbeidstakergrupper. Namsos kommune startet opp et større prosjekt innenfor HMS i 2013 som skal munne ut i et samordnet og komplett it-basert styringsverktøy innenfor HMS-området. Det nye verktøyet tas i bruk våren 2014, etter en periode med motivering og opplæring Seniortiltak De vedtatte seniortiltakene har virket siden Etter en evaluering ble tiltakene utvidet i 2008 til også å omfatte kr mer i årslønn til arbeidstakere over 62 år. Namsos har hatt et svært lavt uttak av avtalefestet pensjon (AFP) i tidsrommet, nesten bare halvparten av uttaket i kommuner som vi sammenligner oss med. Det er grunn til å tro at dette bl.a. skyldes iverksatte seniortiltak. Tiltakene videreføres Lærlinger 6 lærlinger fikk fagbrev i 2013, 2 innenfor barne- og ungdomsarbeiderfaget, 2 innenfor helsearbeiderfaget, 1 innenfor IKT og 1 innenfor kontorfag. Pr hadde kommunen 17 lærlinger og lærekandidater Etiske retningslinjer Etiske retningslinjer for Namsos kommune ble vedtatt i administrasjonsutvalget med virkning fra Retningslinjene er et verktøy bl.a. for å forebygge korrupsjon og for å bygge Namsos kommunes omdømme. Etisk kvalitet på tjenesteyting og myndighetsutøvelse er en forutsetning for at innbyggerne og brukerne skal ha tillit til kommunen. Målet med disse generelle etiske retningslinjene er at de skal Side 17 av 31
18 bygge opp under en positiv kultur hvor alle ansatte i Namsos kommune er seg dette bevisst og praktiserer det i sitt daglige arbeid. Resultatenhetslederne er ansvarlige for intern oppfølging. I 2012 ble det utarbeidet og vedtatt retningslinjer og rutine for varsling. I 2013 ble det startet et arbeid med å revidere de etiske retningslinjene, blant annet for å få samordnede etiske retningslinjer både for ansatte og folkevalgte. 7 REGNSKAPET Driftsregnskap Hovedoversikt Regnskap Budsjett Beløp i 1000 kr Avvik Regnskapsskjema 1a (årsregnskap) Netto driftsinntekter Netto finans Netto avsetninger Til fordeling rammeområer Regnskapsskjema 1b (årsregnskap) Netto driftsutgifter rammeområder Regnskapsmessig merforbruk Driftsregnskapet er gjort opp med et regnskapsmessig merforbruk på 7,1 mill. kroner, etter at de forskriftsmessige strykninger er foretatt. Netto driftsinntekter og netto finans har et netto avvik på 0,2 mill. kroner høyere enn budsjettert. Hovedårsaken er lavere renteutgifter enn budsjettert. Netto avsetninger: Avviket på 3 mill. kroner skyldes lavere overføring til investeringsregnskap fra driftsregnskap enn budsjettert, som igjen har sammenheng med de pliktige strykningene. Netto driftsinntekter Regnskap Budsjett Avvik Beløp i 1000 kr Skatt, rammetilskudd, eiend.skatt Konsesjonsavgift Investeringskompensasjon Momskomp. investeringer Kalkulatoriske inntekter SUM Avviket mellom budsjetterte inntekter og regnskapsførte netto driftsinntekter er på 1,652 mill. kroner. Dette negative avviket skyldes i stor grad lavere momskompensasjon på investeringer, samt høyere kalkulatoriske renter. Side 18 av 31
19 Rammeområder Regnskap Budsjett Avvik i kr Avvik i % Beløp i 1000 kr Fellestjenester og administrasjon ,6 % Fagområde Oppvekst ,1 % Fagområde Helse og omsorg ,6 % Fagområde Kultur ,8 % Fagområde Teknisk ,3 % Samkommunen ,4 % Felles rammeområder Netto driftsutgifter rammeområder ,6 % Se kommentarene fra fagområdene i kapitel Investeringsregnskap Investeringsregnskapet er gjort opp i balanse i 2013 og det ble investert for 47,7 mill. kroner mot 72 mill.kroner i De største enkeltprosjektene i 2013 har vært div. VA-anlegg (vann og avløp), kjøp av undervisningslokaler i Namsos hallen og kjøp av tomt Namsos Prestegård. 7.3 Balanse Balanse 2013 Regnskap Regnskap Endring Anleggsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld Egenkapitalen svekkes betraktelig gjennom året fra å være positiv på 43 mill. kroner til å bli negativ til -7,5 mill. kroner. Dette skyldes på den ene side økt lånegjeld og økte pensjonsforpliktelser, og på den andre side høyere avskrivninger i regnskapet enn det som faktisk betales i avdrag. I tillegg påvirker premieavviket både kortsiktig gjeld og omløpsmidler. Endringene i omløpsmidler og kortsiktig gjeld påvirker arbeidskapitalen og kommenteres særskilt i pkt En ytterligere svekkelse av kommunens egenkapital vil være dramatisk i forhold til en bærekraftig økonomi og handlefrihet. For å styrke kommunens egenkapital tiltak som styrking av kommunens fondsmidler, lavere bruk av lån og en kritisk gjennomgang og verdivurdering av kommunens eiendommer og eiendeler foretas. 7.4 Utvikling av netto driftsutgifter fra 2010 til 2013 Diagrammet viser utviklingen av de samlede netto driftsutgiftene fra 2010 til De netto samlede netto driftsutgiftene økte med 29 % fra 2010 til 2011, mens økningen fra 2011 til 2012 var på 11 %. Økningen fra 2012 til 2013 var på 3 % som i stor grad skyldes økning i lønn og sosial utgifter, kostnader ved ressurskrevende tjenester og samhandlingsreformen samt økte pensjonskostnader. Side 19 av 31
20 7.4.1 Endring i netto driftsutgifter for hovedområder Diagrammet viser fordelingen av netto driftsutgifter på alle fagområder for Fagområdene helseog omsorg og oppvekst er størst og utgjør i 2013 til sammen ca. 78,1 % av kommunens netto driftsutgifter. 7.5 Driftsinntekter Driftsinntekter fordelt på arter Namsos kommunes totale driftsinntekter for 2013 har økt med 5 % i forhold til Skatt på inntekt og formue samt rammetilskudd utgjør til sammen 60,2 % av driftsinntektene. Diagrammene viser utviklingen av driftsinntektene fra 2010 til 2013 og den prosentvise fordelingen av driftsinntektene for Side 20 av 31
21 Forklaring til arter: Skatt på inntekt og formue og rammetilskudd: De frie inntektene fra staten. Salgs- og leieinntekter: De største inntektspostene er kommunale avgifter og husleie. Overføringer med krav om motytelse: De vesentlige postene er tilskudd fra staten, refusjon sykepenger, kompensasjon for merverdiavgift og refusjoner fra andre kommuner. Brukerbetalinger består av betalinger for tjenester innen SFO, barnehage, Kulturskole, Pleie og omsorg. Andre statlige overføringer er i hovedsak statstilskudd til flyktningetjenesten og statstilskudd ressurskrevende tjenester 7.6 Finans Lånegjeld og renterisiko Namsos kommune har hatt følgende utvikling i låneporteføljen de siste 4 år: Side 21 av 31
22 Lånegjeld i 1000 kr Lån med rentekompensasjon Lån vann- og avløpsområdet Start og formidlingslån Lånegjeld - Uten risikoeksponering Lånegjeld - Risikoeksponert Total lånegjeld Antall innbyggere pr Lånegjeld pr. innbygger Rentesikring av risikoeksponert lånegjeld: * * - Herav fast rente i kroner Herav flytende rente i kroner Herav fast rente i % 30 % - Herav flytende rente i % 70 % * Rentebytteavtaler pr er på 335 mill kr. av hele låneportefølgen. Kostnadene ved rentebytteavtaler ble på kr. 5,6 mill i Gjennomsnitlig rente inkl. rentebytteavtale, fast og flytende rente har vært på 2,7 % i Det skilles ikke mellom risikoeksponert og uten risikoeksponert lånegjeld i forhold til lånevilkår. Renterisiko for kommunen vil være risikoen for økte rentekostnader og redusert tjenesteproduksjon som følge av økninger i lånerenten. Kommunens holdning til renterisiko er forskjellig avhengig av om låneopptakene gjelder områder der renteøkninger: dekkes inn av særinntekter eller av kompensasjonsordninger (Ikke risikoeksponert) slår direkte inn på resultatet i den kommunale driften (Risikoeksponert) Indikatoren viser netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Indikatoren omfatter dermed utlån hvis mottatte avdrag skal inntektsføres i investeringsregnskapet, i tillegg til innlån som skal avdras i driftsregnskapet. Side 22 av 31
23 7.6.2 Netto driftsresultat Netto resultatgrad viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene. Indikatoren angir hvor stor del av de løpende inntektene kommunen sitter igjen med når alle løpende utgifter er betalt. Netto driftsresultat skal dekke alle nødvendige avsetninger til senere år og eventuell egenfinansiering av investeringer. For å oppnå en sunn økonomistyring på sikt anses det som nødvendig å oppnå en netto resultatgrad på minimum 3 %. Netto resultatgrad for Namsos kommune er -1,1 %. Årsaken til dette resultatet er et negativt brutto driftsresultat. Dette resultatet betyr at Namsos kommune har brukt mer av fondsmidler enn en har greid å avsette på fond. Mao driftsnivået har vært mye høyere enn hva kommunen har hatt av inntekter. Dette har medført at man har begynt å bruke av fond raskere enn det som var forutsatt i budsjett og økonomiplan Netto resultatgrad for Namsos kommune i 2012 var på -2,1 %. Sammenlignet med 2013 har det vært en bedring. Det er likevel grunn til merke seg at driftsutgiftene øker mer enn driftsinntektene, samtidig som kommunens fondsbeholdning ble kraftig redusert i Arbeidet med å tilpasse driftsnivået i forhold til de løpende driftsinntektene er og vil være i fokus i budsjett- og planarbeidet framover Driftsmargin og korrigerte frie fond Korrigerte frie fond Netto driftsresultat Side 23 av 31
24 Netto driftsresultat, også kalt driftsmargin, angir forholdet mellom driftsinntekter og driftsutgifter, hvor netto renteutgifter og låneavdrag er medregnet. Netto driftsresultat vil være den primære indikatoren for å synliggjøre kommunens økonomiske resultat. Tabellene viser en sammenstilling av netto driftsresultat sammenstilt med korrigerte frie fond, hvor utviklingen de siste årene har vært ujevn. Årene 2010 og 2011 var svært positive år både i forhold til utviklingen av driftsinntektene og avsetning til frie fond. Både i 2012 og 2013 hadde Namsos kommune et netto driftsresultat på henholdsvis -2,1 % og -1,1 % av driftsinntektene. Dette betyr at Namsos kommune ikke greier å dekke inn de løpende utgiftene med de løpende inntektene. Anbefalingene fra KS er å ha et positivt netto driftsresultat som er minst 3 % av driftsinntektene. En slik størrelsesorden vil kunne gi rom for avsetninger til framtidig bruk og egenfinansiering av kommunale investeringer Likviditet Likviditeten fram til 2011 hadde en positiv utvikling. Fra 2012 snudde denne med det negative netto driftsresultatet samt en betydelig reduksjon i ubrukte lånemidler. Også i 2013 var likviditeten meget anstrengt, noe som medførte at kommunestyret vedtok å øke kassekreditten til 100 mill. kroner. All kassekredittgjeld var oppgjort pr Det vises til KST 11/14; Finansrapport Korrigert for premieavvik fra 2013, viser tabellen nedenfor at Namsos kommune har en negativ arbeidskapital. Dette betyr at kommunen ikke er i stand til å betale sine forpliktelser uten å måtte gjennomføre bruk av kassekreditt. Side 24 av 31
25 Korrigert arbeidskapital Omløps midler Ubrukte lånemidler Bundne investeringsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Premieavvik* Omløps midler til drift Kortsiktig gjeld Premieavvik Kortsiktig gjeld til drift Korrigert arbeidskapital Omløpsmidler består av kasse, bank og kortsiktige fordringer og premieavvik. Størrelsen på omløpsmidlene må være av tilstrekkelig størrelse slik at den kortsiktige gjelden kan betjenes. I omløpsmidlene inngår det midler som ikke kan benyttes til ordinær drift. Korrigert for slike bindinger gir dette omløpsmidler til drift som skal dekke den kortsiktige gjelden. Premieavviket, differansen mellom hva som er innbetalt i pensjonspremie (uten å utgiftsføres i regnskapet) og det som er beregnet pensjoskostnad belastet i regnskapet, påvirker både omløpsmidlene og kortsiktig gjeld. Disse midlene kan ikke realiseres på kort sikt, og blir dermed en del av korrigeringen for å finne et riktig bilde på arbeidskpaitalen kommunen har til rådighet i driften. Nøkkeltall: Arbeidskapital (Omløpsmidler - Kortsiktig gjeld) Likviditetsgrad 1 (Omløpsmidlert / Kortsiktig gjeld) 1,92 1,78 1,21 1,39 Likviditetsgrad 1 - Korrigert 0,76 0,88 0,64 0,54 En tommelfingerregel er at omløpsmidlene bør være dobbelt så store som kortsiktig gjeld for å ha en tilfredsstillende likviditet til driften (Likviditetsgrad >= 2). Etter korrigeringen der midlene som ikke kan brukes til drift er tatt ut, bør omløpsmidlene være minst like stor som den kortsiktige gjelden (Likviditetsgrad >=1). Likviditeten styrket seg i årene 2010 til 2011, men i 2012 og 2013 er den nedadgående igjen. Dette skyldes i stor grad endring av ubrukte lånemidler og premieavviket. 8 UTFORDRINGER 2014 OG ÅRENE FRAMOVER Gjennomføring av tiltak for å få på plass en bærekraftig økonomi er Namsos kommunes viktigste hovedutfordring i årene fremover. Namsos kommune har i dag en tjenesteproduksjon som er for stor i forhold til de inntektene som kommunen har til disposisjon. Manglende avsetninger svekker robustheten og gjør det krevende å handtere uforutsette hendelser. Nye tiltak må finansieres gjennom effektivisering og omprioritering av eksisterende tjenester. Alle tiltak i vedtatt HPØP, både mht. drift og inversteringer, skal ved hver rullering vurderes på nytt opp mot forslag til nye tiltak. De senere årene har inntektene ikke kompensert for det økte behovet for tjenester. Den økende lånegjelda og en usikker framtidig renteutvikling gir usikre fremtidige finanskostnader. Side 25 av 31
Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling
Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens
DetaljerRegnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune
Regnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune Regnskapsskjema 1A Skatt og rammetilskudd Prognosen fra KS med utgangspunkt i forslag til kommuneproposisjonen 215 viser redusert inntekt på skatt og formue
DetaljerØkonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT
Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009
KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009
DetaljerØkonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017
Økonomiske resultater 2016 Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomisk oversikt - Drift Tall fra hovedoversikt Drift Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Differanse
DetaljerFinansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799
Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med
DetaljerNamsos kommune. Årsberetning 2011
Namsos kommune Årsberetning 2011 Rådmannens forslag 15.03.2012 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG... 4 2 HOVEDMÅLSETTINGER FOR NAMSOS KOMMUNE... 6 2.1 Kommunens fokusområder og strategier... 6 3 ORGANISERING...
DetaljerFosen Kommunerevisjon IKS
Fosen Kommunerevisjon IKS Økonomisk utvikling og status Ørland kommune Rapport 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 SAMMENDRAG 2 2.0 BAKGRUNN OG INNLEDNING 3 3.0 METODE OG AVGRENSNINGER 3 4.0 INNHENTEDE OPPLYSNINGER
DetaljerØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL.
ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen
DetaljerØkonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014
Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:
DetaljerRådmannens innstilling:
Arkivsaksnr.: 14/1667-8 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg Tiltak for å oppnå varig, økonomisk balanse - del II Hjemmel: Arbeidet med Handlingsprogram og Økonomiplan er hjemlet i:
DetaljerHjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning
Arkivsaksnr.: 13/1628-5 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2013 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Rådmannens
DetaljerUtgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013
Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,
DetaljerØkonomiske oversikter
Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00
DetaljerGÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE
GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2013/3763-17 Arkiv: 151 Saksbehandler: Håkon Jørgensen Dato: 19.05.2014 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 36/14 Kåfjord Formannskap 26.05.2014 41/14
DetaljerØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL
ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen
DetaljerÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune
ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var
DetaljerNamsos kommune. Saksframlegg. Rådmann i Namsos. Gjeldsbelastning i kommunal sektor - Riksrevisjonens undersøkelse
Namsos kommune Rådmann i Namsos Saksmappe: 2015/2847-2 Saksbehandler: Gunnar Lien Saksframlegg Gjeldsbelastning i kommunal sektor - Riksrevisjonens undersøkelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap
DetaljerØkonomisk oversikt - drift
Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512OYEN Klokken: 15:46 Program: XKOST-H0 Versjon: 15 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger
DetaljerØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3
1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-
DetaljerPr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.
NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker
DetaljerØkonomiplan 2016 2019. Møte KST 09 November 2015 Administrasjonen
Økonomiplan 2016 2019 Møte KST 09 November 2015 Administrasjonen Overordnede mål Forsvarlig leveransekvalitet på våre tjenester i samsvar med lovverk Skape økonomisk balanse og være ute av ROBEK i 2017.
DetaljerÅs kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2.
Ås kommune Budsjettreguleringer 2. tertial Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 15/02598-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg for teknikk og miljø 07.10. Hovedutvalg for helse
DetaljerØkonomireglement. Verran kommune. Vedtatt av Verran kommunestyre 21.3.2002 (K 15/02), revidert 30.5.2002 (K 42/029,27.03.
Økonomireglement Verran kommune Vedtatt av Verran kommunestyre 21.3.2002 (K 15/02), revidert 30.5.2002 (K 42/029,27.03.2008 (K 22/08), Innholdsfortegnelse 1. Generelle bestemmelser... 3 1.1 Formål... 3
Detaljer2. Tertialrapport 2015
2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7
DetaljerKOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017
KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser
DetaljerHva eier vi? Regnskap Ikke bokførte verdier Garantier og forpliktelser Pensjon Pi Priser, gebyrer og avgifter Driften Hovedtall Nøkkeltall
Økonomi Hva eier vi? Regnskap Ikke bokførte verdier Garantier og forpliktelser Pensjon Pi Priser, gebyrer og avgifter Driften Hovedtall Nøkkeltall Innsparingsmuligheter/Harmonisering g g Oppsummering Eiendeler,
DetaljerÅrsregnskap Resultat
Årsregnskap 2018 Resultat Regnskap i null Kommunens inntekter på driften var på ca 5,97 mrd kroner, mens utgiftene utgjorde 6,04 mrd kroner. Med tillegg av netto finansutgifter (renter og avdrag på lån)
DetaljerSaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret
Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret
Detaljer1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF
1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...
DetaljerRegnskap Note. Brukerbetalinger
10 Årsregnskap 10.1 Årsregnskap Vedlegg: Årsregnskap for Rennesøy kommune med noter (pdf) (http://arsrapport.rennesoy.kommune.no/wpcontent/uploads/sites/15/2018/03/urevidert-arsregnskap--med-noter.pdf)
DetaljerOverhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09
Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto
DetaljerRekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.
Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema
DetaljerRegnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010
0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler
DetaljerMÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2018
Prognose for årsresultat. MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2018 Det er fortsatt noe usikkerhet i en prognose for årsresultat basert på tall pr ut juli. Flere virksomheter rapporterer om overforbruk.
DetaljerVedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014
Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1
DetaljerREGNSKAP OG ÅRSBERETNING Kontrollutvalget
REGNSKAP OG ÅRSBERETNING 2016 Kontrollutvalget 10.05.2017 Politisk behandling av årsregnskap, årsberetning og årsmelding for 2016 30.03 Kommunestyret - informasjon 10.05 Kontrollutvalget - uttalelse til
DetaljerSør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009
BALANSEREGNSKAPET Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 Eiendeler A. Anleggsmidler 2.2 425 761 730 404 712 637 Faste eiendommer og anlegg 2.27 188 472 204 185 302 657 Utstyr, maskiner og transportmidler
DetaljerTILLEGG SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN 17.03.2010
Modum kommune MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR innkalles til møte 17.03.2010 kl. 18.00 Sted: Formannskapssalen TILLEGG SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN 17.03.2010 Saksnummer
DetaljerDRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter. Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet Regnskapsskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde
DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter Intern hovedoversikt I henhold til forskrift om årsregnskap Vedlegg 1 sskjema 1A Driftsregnskapet sskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde Vedlegg
DetaljerHarstad kommune. Regnskap Formannskapet. Kontrollutvalget
Formannskapet 14.02.2019 Kontrollutvalget 12.03.2019 Regnskap 2018 Harstad kommune Rådmann Hugo Thode Hansen Økonomisjef John G. Rørnes Regnskapsleder Rita Kristensen Behandling regnskap og årsrapport
DetaljerVestfold Interkommunale Kontrollutvalgssekretæriat Årsregnskap 2016 VESTFOLD INTERKOMMUNALE KONTROLLUTVALGSSEKRETÆRIAT VIKS
VESTFOLD INTERKOMMUNALE KONTROLLUTVALGSSEKRETÆRIAT VIKS REGNSKAP 2016 1. 2. - Økonomisk oversikt drift INNHOLDSFORTEGNELSE - Regnskapssjema 2a- Investering 3. - Oversikt - balanse - Balanseregnskapet detaljert
DetaljerBrutto driftsresultat
Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 37 682 005 38 402 072 35 293 483 Andre salgs- og leieinntekter 121 969 003 111 600 559 121 299 194
DetaljerMidtre Namdal samkommune
Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2013/4646-1 Saksbehandler: Tor Brenne Saksframlegg Budsjettkontroll 1. tertial Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 14.06.2013
DetaljerRegnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016
Økonomiske oversikter Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Driftsinntekter Brukerbetalinger 40 738 303,56 42 557 277,00 40 998 451,00 Andre salgs- og leieinntekter 72 492 789,73 69 328 000,00 77 259
DetaljerMidtre Namdal samkommune
Midtre Namdal samkommune Midtre Namdal samkommune Saksmappe: 2015/7912-1 Saksbehandler: Jan Arne Alstad Saksframlegg Regnskapsrapport 2. tertial 2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes kommunestyre Rådmannens
DetaljerDrammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter
Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter I hht. forskrift om årsregnskap Vedlegg 1 sskjema 1A Driftsregnskapet sskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde
DetaljerKirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1
Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939
DetaljerMÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2014
MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE September 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 188 543 185 219 3 324 261 351 72,1 % 3 645
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 47/ Overhalla kommunestyre 39/
Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2017/3115-10 Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg Revidert økonomiplan 2018-2021 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Namsos kommunestyre Namsos formannskap
Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/7623-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Budsjettkontroll 1. halvår 2007 - saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos kommunestyre Namsos formannskap
DetaljerSAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai.
SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2169-1 Arkiv: 150 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: 1. BUDSJETTREGULERING 2012 Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse- og sosial Hovedutvalg
DetaljerGAMVIK NORDK UTVIKLING KF
GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART
DetaljerÅrsmelding og årsregnskap Presentasjon til kommunestyret
Årsmelding og årsregnskap 2013 Presentasjon til kommunestyret 26.05.2014 1 Agenda Prosess Nøkkeltall Befolkningsutvikling Økonomisk situasjon Driftsregnskapet Finansiell situasjon Investeringsregnskapet
DetaljerVerdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017
Økonomisk oversikt drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 41 585 40 471 40 251 Andre salgs- og leieinntekter 81 807 75 059 78 293 Overføringer med krav til motytelse 183 678 98 086 156 242 Rammetilskudd
DetaljerNøkkeltall for kommunene
Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene
DetaljerFor framstilling av netto driftsresultat, se Økonomisk oversikt drift på regnskapets side 14.
Del 1: Økonomisk resultat (Årsmeldingens obligatoriske del) Etter Forskrift om årsregnskap og årsberetning og kommunal regnskapsstandard skal rådmannen redegjøre for økonomisk stilling og avvik mellom
DetaljerØkonomiforum Hell
Økonomiforum Hell 07.06.2018 Rammebetingelser i statsbudsjett 2018 Negativ realvekst i alle tre kommunene 3,0 % 2,5 % 2,0 % Frie inntekter 2018 1,5 % Mindre handlingsrom 1,0 % 0,5 % 0,0 % Namsos Fosnes
DetaljerFormannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14
LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE
DetaljerBrutto driftsresultat ,
Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Noter Regnskap 2012 Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap 2011 Brukerbetalinger 30 078 885,77 29 076 860,00 28 669 920,00 28 758 389,22 Andre salgs- og leieinntekter
DetaljerNOTAT OM ØKONOMIPLAN TIL FORMANNSKAPSMØTE
NR. NOTAT OM ØKONOMIPLAN 2018-2021 TIL FORMANNSKAPSMØTE 11.12.2017 Bakgrunn En intern gjennomgang av investeringene har avdekket en feil i tallmateriale. Dette dreier seg om Myrvang-prosjektet og investeringsbeløp
DetaljerÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014
ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014 FORETAKETS FORMÅL Bjugn kommunestyre vedtok å opprette foretaket i sak 04/25. Foretakets vedtekter 2 beskriver foretakets formål: 1. Foretakets formål er å etablere
DetaljerVedlegg Forskriftsrapporter
Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 706 968-1 805 422-1 897 600-1 920 903-1 945 569-1 969 929 Ordinært rammetilskudd
DetaljerKommunestyrets vedtak Økonomiplan
1 INNHOLD INNHOLD... 2 1. INNLEDNING:... 5 1.2 Prosess:... 5 1.3 Organisasjon:... 5 1.3.2 Politisk struktur: (Org.kart)... 5 1.3.3 Administrativ struktur: (Org kart)... 5 2. RAMMEBETINGELSER... 8 2.2 Befolkningsutvikling...
DetaljerNOTAT TIL POLITISK UTVALG
NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000
DetaljerBrutto driftsresultat
Økonomisk oversikt - Drift Tall i 1 kroner Regnskap 2018 DRIFTSINNTEKTER Budsjett hittil budsjett 2018 Regnskap 2017 Brukerbetalinger -3 760 326-3 583 832-10 745 303-3 839 899 Andre salgs- og leieinntekter
DetaljerKommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1
Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG
Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013
DetaljerMØTEINNKALLING TILLEGG SAKSLISTE
DØNNA KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Møterom Dønnamann Møtedato: 25.11.2014 Tid: kl. 09.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf. 75 05 22 00 Varamedlemmer
DetaljerBodø Spektrum KF. Årsberetning og årsregnskap 2012.
Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 22.03.2013 20940/2013 2013/2077 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/79 Bystyret 20.06.2013 13/92 Formannskapet 05.06.2013 Bodø Spektrum KF. Årsberetning
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune - Komite plan og økonomi 10.11.2014 Midtre Namdal samkommunestyre 14.11.2014
Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2014/4603-6 Saksbehandler: Tor Brenne Saksframlegg Budsjettkontroll 2. tertial Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune - Komite plan
Detaljer- Det innføres behandlingsgebyr med hjemmel i plan- og bygningsloven.
103/08 BUDSJETT 2009 Innstilling: 1. Kommunestyret tar til etterretning konsekvensen av statsbudsjettet for 2009 med de følger dette får for økonomien i Berg kommune. 2. Kommunestyret ser det som helt
DetaljerRegnskapsheftet. Regnskap 2006
Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet
DetaljerPresentasjon av regnskapsresultatet for Regnskapet for 2008 Bergen kommune - bykassen
Presentasjon av regnskapsresultatet for 2008 Regnskapet for 2008 Bergen kommune - bykassen 1 Driftsresultat 2008 (alle tall i hele millioner) Tall i hele mill Regnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett
DetaljerÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune
ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt
DetaljerÅrsregnskap og årsberetning Kontrollutvalget 30. april 2019
Årsregnskap og årsberetning 2018 Kontrollutvalget 30. april 2019 Årsregnskap og årsberetning 2018 Årsregnskap og årsberetning etter lov og forskriftskrav behandles: Kontrollutvalg 30. april Formannskap
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545. 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes.
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545 ÅRSMELDING OG REGNSKAP FOR 2013 Rådmannens innstilling: 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes. 2. Det
DetaljerFormannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012
Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.
DetaljerPresentasjon av foreløpig årsregnskap 2018 for formannskapet 18. mars 2019
Presentasjon av foreløpig årsregnskap 2018 for formannskapet 18. mars 2019 Hva presenteres? Hovedtall Resultater Driftsinntekter Driftsutgifter Fordeling av netto driftsutgifter etter resultatområder Avviksforklaringer
DetaljerÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3
ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap
DetaljerBudsjett 2018 og handlingsplan for Fosnes kommune med eiendomsskattevedtak 2018
Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2017/6986-6 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg 2018 og handlingsplan 2018-2019 for Fosnes kommune med eiendomsskattevedtak 2018 Utvalg Utvalgssak
DetaljerI forbindelse med årsregnskap 2010, skal merforbruk hos resultatenhetene overføres til påfølgende år, jfr kommunens økonomireglement.
VEDLEGG 4 OVERFØRING AV MERFORBRUK I TIL BUDSJETTÅRET I forbindelse med årsregnskap, skal merforbruk hos resultatenhetene overføres til påfølgende år, jfr kommunens økonomireglement. 2.5.7 Ved et regnskapsmessig
DetaljerÅrsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr
Årsregnskap Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 2016 Driftsregnskap 2016 DRIFTSINNTEKTER Note Regnskap 2016 Budsjett 2016 Regnskap 2015 Andre salgs- og leieinntekter -117 371-105
DetaljerHandlings- og økonomiplan 2016-2019 og budsjett 2016
Handlings- og økonomiplan 2016-2019 og budsjett 2016 Formannskapsmøte 14.10.2015 14.10.2015 1 Gjennomføring og agenda TEMAER: Prosess Hovedutfordringer og strategier Statsbudsjettet Forutsetninger og konsekvenser
DetaljerDrift + Investeringer
Budsjett og økonomi v/budsjettsjef Øystein Hagerup, 30 oktober 2011 2 547 698 000 63 400 0 Drift + Investeringer Kommunen har to budsjetter og to regnskaper. Utgifter i driftsbudsjettet 2011: 2235,8 mill.
DetaljerSaksframlegg. Arkiv: K Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet /11 Kommunestyret /11
Saksframlegg REGNSKAP 2010 FOR RINDAL KOMMUNE Arkivsaknr: Saksbehandler: 11/372 Harry Figenschau Arkiv: K1-210 Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 27.04.2011 016/11 Kommunestyret 04.05.2011 018/11
DetaljerBudsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286
Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med
DetaljerÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2017 ÅRSRAPPORT 2017
ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2017 ÅRSRAPPORT 2017 Det store bildet Arendal 2017 Mye godt arbeid til beste for innbyggere, næringsliv og besøkende Netto driftsresultat for Arendal kommune konsern i tråd med
DetaljerØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.
ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-
DetaljerDen økonomiske situasjonen i kommunesektoren
Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal
DetaljerSTORD VATN OG AVLAUP KF ÅRSREKNESKAP 2010
STORD VATN OG AVLAUP KF ÅRSREKNESKAP 2010 Økonomisk oversikt Stord Vatn og Avlaup KF (frå 1.7.2009) Tekst Regnskap Budsjett Budsjett Regnskap Driftsinntekter Bruker betalinger 0 0 0 0 Andre salgs og leieinntekter
DetaljerNesset kommune Økonomiplan Fellesnemnda
Nesset kommune Økonomiplan 2019-2022 Fellesnemnda 28.11. Arbeid med økonomiplan rundskriv til enhetslederne - juni Inneholder foreløpig rammer basert på lønns- og prisvekst, samt forrige års økonomiplan.
DetaljerNøkkeltall for kommunene
Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon
DetaljerØkonomisk oversikt - drift
Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512WISA Klokken: 17:00 Program: XKOST-H0 Versjon: 67 1 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 8.588,12 7.524,00 8.682,00 8.682,00 8.682,00 8.682,00
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Karl-Anton Swensen Arkivsaksnr.: 14/291 Klageadgang: Nei Arkiv: SARK 12-15/210 ÅRSBERETNING OG ÅRSREGNSKAP 2013
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Karl-Anton Swensen Arkivsaksnr.: 14/291 Klageadgang: Nei Arkiv: SARK 12-15/210 ÅRSBERETNING OG ÅRSREGNSKAP 2013... Sett inn saksutredningen under denne linja Bakgrunn: Årsberetning
DetaljerSaksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet:
Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.214 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: 1. Sykehjemmet avdeling «Rød». Forsikringsoppgjør i forbindelse med vannskade 213 er ennå ikke
DetaljerØkonomisk oversikt - drift
Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512OYEN Klokken: 14:28 Program: XKOST-H0 Versjon: 77 1 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 9.082 8.302 9.376 9.376 9.376 9.376 Andre salgs- og
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret. Revidering av Verran kommunes driftsbudsjett for 2016
Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2016/765-19 Saksbehandler: Elise Dahl,Økonomisjef Ansvarlig leder: Elise Dahl,Økonomisjef Godkjent av: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet
DetaljerAdministrasjonssjefens årsregnskap 2015 Før revidering, mandag 15. februar kl
Administrasjonssjefens årsregnskap 2015 Før revidering, mandag 15. februar kl. 16.00 Agenda 1. Hovedstørrelser i driftsregnskapet 2. Status pr kommunalområde 3. Skatt og inntektsutjevning 4. Langsiktig
DetaljerRegnskapsresultat 2008
Regnskapsresultat 2008 Regnskap 08 Budsjett 08 (rev) Regnskap 07 Driftsinntekter 928,6 847,2 843,3 Driftsutgifter 924,9 849,3 835,9 Brutto driftsresultat 3,7-2,0 7,3 Finanstransaksjoner -50,7-56,2-47,3
Detaljer