MALVIK KOMMUNE. SKOLEBRUKSPLAN

Transkript

1 MALVIK KOMMUNE. SKOLEBRUKSPLAN

2 Innhold Innledning.s. 3 Skoleåret 2004/05..s. 4 Elevtallsutviklingen i kommunen.s. 6 Elevtallsutvikling og kapasitet ved den enkelte skole.s. 8 Elevenes fysiske skolemiljø.s.15 2

3 Innledning. Skolebruksplan for Malvik kommune bygger på skolestruktur og opptaksområder for den enkelte skole vedtatt av kommunestyret i sakene 25/98 og 26/98 etter en forutgående temadebatt. Skolebruksplanen beskriver utviklingen i elevtall i kommunen totalt og utviklingen for den enkelte skole. Utviklingen i elevtall vurderes i forhold til kapasitet ved den enkelte skole. Denne vurderingen danner grunnlag for å planlegge nødvendige utvidelser av kapasiteten ved skolene eller eventuelle endringer i vedtatt skolestruktur eller opptaksområder. Planen tar utgangspunkt i en befolkningsvekst etter alternativ H1 i Statistisk Sentralbyrås befolkningsprognose og vedtatt Kommuneplan. Det er lagt til grunn for den langsiktige planleggingen at 70% av elevtilveksten på grunn av innflytting vil komme i området Sveberg/Hommelvik. Utviklingen i elevtall blir selvsagt mer usikker jo lenger ut i planperioden en kommer. Den er avhengig av aktiviteten i boligbygging, både hva gjelder antall boliger, boligtyper og boligenes beliggenhet. Med bakgrunn i dette er det viktig at skolebruksplanen justeres og behandles hvert år. I tillegg til gjennomgang av elevtallsutvikling og kapasitet ved skolene har skolebruksplanen en beskrivelse av elevenes fysiske skolemiljø og behov for tilpasning av arealene ved skolene i kommunen. Kommunestyret foretar en årlig rullering av planen med forslag til tiltak og investeringer. Forslag til investeringer i forhold til planen behandles i kommunestyret i forbindelse med de årlige behandlinger av økonomiplanen. Ved eventuelle endringer i skolestruktur og opptaksområder må saken behandles spesielt av kommunestyret med de høringer som er forutsatt i opplæringsloven. 3

4 Skoleåret 2004/05. Ved skolestart 2004 var det 1912 elever i grunnskolen i Malvik. På barnetrinnet er det 1357 elever og på ungdomstrinnet er det 555 elever. Fra august 2003 til august 2004 er det en nedgang på 10 elever i kommunen. Det er første gang det har vært nedgang i elevtallet i løpet av et skoleår i Malvik kommune. De prognosene vi har hatt i tidligere skolebruksplaner som har vist en utflating i elevtallet fra 2002 og deretter en svak nedgang fra 2005, men utviklingen fra 2003 til 2004 avviker likevel noe fra tidligere prognoser. Elevtallet i Ytre Malvik er 1082 elever, en nedgang på 19 elever(1,7%) i forhold til skolestart i Saksvik skole og Vikhammeråsen Grendaskole har hatt ned nedgang i elevtallet fra 2004 til 2005, mens skolene på Vikhammer har hatt en liten økning.. Elevtallet i Hommelvik (inkl. Sveberg) er 830 elever mot 821 elever ved skolestart i 2003, en økning på 1,1%. Sveberg skole har hatt en økning på 11%, mens de to andre skolene i Hommelvik har hatt nedgang i elevtallet. Det var 198 avgangselever i grunnskolen våren Ved skolestart begynte det 194 førsteklassinger. Med virkning fra skoleårets begynnelse 2003 ble det vedtatt en endring i opplæringsloven hvor de detaljerte reglene for klasseorganisering ble erstattet av en mer kortfattet og skjønnsbasert reguleringsform. Paragraf 8-2 lyder etter dette: Elevane skal delast i grupper etter behov. Gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. Organiseringa skal i vareta elevane sitt behov for sosialt tilhør. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør. Kvar elev skal vere knytt til en lærar (kontaktlærar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld eleven, mellom anna kontakten med heimen. Stortinget forutsatte ved behandlingen av lovforslaget at det er viktig for den enkelte elev å føle sosial tilhørighet til en klart definert og stabil gruppe medelever og forutsatte at når klassebegrepet endres, skal den enkelte elev tilhøre en basisgruppe. Betegnelsen klassestyrer er erstattet med kontaktlærer. Med bakgrunn i dette har en også tatt ut klassebegrepet i skolebruksplanen og beskriver utviklingen i elevtall med antall på det enkelte årstrinn. Stortinget understreket videre at elevgruppene ikke må være større enn det som er pedagogisk og trygghetsmessig forsvarlig og at fjerning av klasssedelingsreglene ikke skal være et sparetiltak når det gjelder ressurstildeling. Inntil begrepene som forutsetter stor grad av skjønn er nærmere definert, utdypet og konkretisert, må gjeldende klassedelingstall legges til grunn som et minstenivå for ressurstildeling til skolene. I tråd med Stortingets forutsetninger har en derfor ved ressurstildeling til den enkelte skole beholdt den fordelingsform som er vedtatt i kommunen med gjennomsnittlig timetall pr. klasse slik at en ved ressurstildeling opererer med de gamle klassedelingstallene selv om 4

5 skolene, innenfor visse rammer, har frihet til å bruke skjønn ved organisering av elevene i basisgrupper. Skolene i Malvik har ulike fysiske forutsetninger for å organisere elevene i mer hensiktsmessige grupperinger enn tradisjonelle klasser. Det er behov for bygningsmessige tilpasninger i de fleste skolebygningene i Malvik for å kunne ha grupper av mer varierende størrelse og dermed få enda bedre effekt av de tilgjengelige ressurser. Timetallet for eleven i 1.-4.klasse har økt fra 20 til 22 timer pr. uke de siste to årene og det er forslag i statsbudsjettet om ytterligere økning med 1 t pr. uke pr. klasse fra 1.august og det foreligger statlige føringer på videre økning av timetallet for elevene. Dette har gjør også utnyttelse av arealene mer komplisert og vil kreve økt areal ved skolene. Skolene er likevel i en god utvikling også på dette området og finner stadig nye muligheter for en mer hensiktsmessig organisering av undervisningen. Utviklingen i elevtall de 4 siste årene. Elevtall ved skolestart: Elever Elever Elever Elever Saksvik skole Vikh.åsen Gr.skole Vikhammer skole Vikhammer U.skole Sveberg skole Hommelvik skole Hommelvik U.skole Malvik kommune

6 Elevtallsutviklingen i kommunen. Prognose for elevtall bygd på fødselstall etter folkeregisteret pr.juni 2004, justert for vekst i henhold til Statistisk Sentralbyrås befolkningsprognose, alternativ H1: Elevtall Elevtallet ved skolestart 2004 er på grunn av netto utflytting i løpet av skoleåret 2003/04, lavere enn det som lå i prognosen ved forrige behandling av skolebruksplanen. Prognosene viser fortsatt utflating med minimal økning i de kommende årene. Tallene for årene framover ligger på et noe lavere nivå enn de gjorde ved forrige behandling av skolebruksplanen. Differansen er ikke stor. Det er for tiden under regulering/planlegging/oppføring flere utbyggingsprosjekter med et stort antall boliger i kommunen. Dette kan føre til en langt større befolkningsvekst enn det som ligger til grunn i kommuneplanen. Kommuneplanen inneholder en oversikt over boligprosjekter som enten var godkjent for utbygging, var under detaljplanlegging eller var vist som boligområder i tidligere planer. Etter at denne planen ble vedtatt er det lansert mange nye arealer for boligutbygging uten at disse er regulert til formålet eller politisk behandlet. Ved den årlige rullering av skolebruksplanen vil en så langt mulig vurdere hvilke konsekvenser nye utbyggingsprosjekter får for elevtallsutviklingen i kommunen men en kan ikke reelt forholde seg til prosjekt før de er politisk vedtatt. Det er nødvendig med en ny behandling av kommuneplanen som kan gi noe større forutsigbarhet i forhold til befolkningsutvikling enn hva tilfelle er for tiden. En høyere takt i boligbygginga og dermed høyere befolkningsvekst enn vedtatt kommuneplan fører til at de prognosene vi har for utviklingen av elevtallet i kommunen vil bli mer usikre. Det er derfor påkrevet at en ved regulering av nye boligområder foretar nødvendige konsekvensanalyser i forhold til skolekapasitet og annen infrastruktur. Slike analyser må legges til grunn ved den årlige rullering av skolebruksplanen. En andel av de utbyggingsprosjektene som er under planlegging/gjennomføring består av ungdomsboliger og seniorboliger. Det er noe vanskeligere å beregne konsekvensene for skolekapasiteten ved at boligmassen utvides ved denne typer boliger enn ved bygging av tradisjonelle familieboliger hvor en vet hvilken skole i kommunen som får elevvekst. En må en uansett regne med innflytting også av barnefamilier i nyoppførte boliger. Også bruken av eksisterende bebyggelse har betydning for befolkningsutviklingen ved at det i perioder kan forgå en del arealutvidelse av boenheter ved at bileilighet legges til hovedleilighet. De boligområdene som sannsynligvis vil få minimale utskiftninger av innbyggere på grunn av den boligutbygginga som er planlagt/under planlegging er Vikhammeråsen Sør, Smiskaret og Sveberg. Alle disse områdene er utbygd etter 1980 og befolkningssammensetningen er slik at det ikke vil være stor overgang til seniorboliger ennå. Både utflyttinger og innflyttinger i disse områdene i de nærmeste årene vil hovedsakelig vil være barnefamilier. 6

7 Frigjøring av familieboliger vil sannsynligvis fortsatt i hovedsak skje i Hommelvikområdet, Vikhammeråsen Nord, Vikhammer sentrum, den eldste bebyggelsen på Hundhammeren og i den spredte bebyggelsen. Elevøkning som en konsekvens av disse utbyggingsprosjektene vil derfor i første rekke komme ved Hommelvik, Vikhammer og Saksvik skole. Disse konsekvensene vil bli kommentert under beskrivelsen av elevtallsutvikling og kapasitet ved den enkelte skole. Sveberg er utbyggingsområde for familieboliger i kommunen og kommunen kan ha full kontroll med utbyggingstakten som grunneier og reguleringsmyndighet. I kommuneplanen er det regnet med ca 40 boliger hvert år i området. Dette er en noe høyere utbyggingstakt enn det som har vært gjennomsnitt de siste årene og kan, dersom den blir gjennomført, føre til at kapasiteten på skolen ut over det som er nødvendig for å dekke økt undervisningstimetall og kroppsøvingsrom. 7

8 Elevtallsutvikling og kapasitet ved den enkelte skole i kommunen. Saksvik skole. Saksvik skole ble bygd for 2 klasser pr. trinn 1-6.klasse. Skolen er senere ombygd for å få bedre plass til administrasjon og arbeidsrom for lærere. Skolen fikk nytt bygg i forbindelse med 6-årsreform og skolefritidsordning, rommene i dette bygget brukes både til undervisning og skolefritidsordning. I tillegg har skolen fått en paviljong med 4 klasserom og 2 store grupperom slik at kapasiteten arealmessig ved skolen nå er stor nok til årstrinn tilsvarende 2 klasser etter gamle klassedelingsregler. Arealene er hovedsakelig inndelt i klasseromsareal noe som gir begrenset fleksibilitet ved gruppering av elevene. Skolen har innredet datarom. Arealet for arbeidsrom for lærere/møterom er ytterligere utvidet og kapasitet på området anses nå som tilfredsstillende. Elevtall ved skolestart 2004: F.år Sum Kl Elever Ved skolestart 2003 hadde skolen 357 elever. 55 elever gikk over til ungdomstrinnet og skolen har 44 elever i 1. klasse. I tillegg til denne differansen har skolen en netto utflytting på 4 elever i løpet av skoleåret. Ved siste behandling av skolebruksplanen var prognosen for elevtall i Elevtallsutvikling ved forutsatt befolkningsvekst: Skoleår Elevtall Det er vedtatt en reguleringsplan for Hundhammeren som viser mulighet for 70 boliger ved fortetning av eldre boligområder. En eventuell fortetning etter denne planen vil bare skje i den grad grunneiere ønsker fradeling. Det er ikke grunn til å anta at den årlige tilveksten av boliger i henhold til denne planen vil bli særlig stor. Det bør ikke åpnes for ytterligere boligområder i skolens opptaksområde de kommende årene, dersom det gjøres bør skolens opptaksområde vurderes i en ny gjennomgang av skolestrukturen. 8

9 Vikhammer skole. Vikhammer skole har 15 ordinære klasserom og de nødvendige spesialrom fordelt på 3 bygninger. Klasserommene har varierende størrelse m2. Skolen har relativt nyinnredet avdeling for administrasjon og arbeidsrom for de ansatte. Skolefritidsordningen har også nyinnredede og godt tilpassede lokaler og skolen har fått egen avdeling for kunst- og håndverksfagene, det siste har stor betydning for sambruken av spesialrom med ungdomsskolen. Den nye formingsavdelingen benyttes også av Kulturskolen. Skolen har innredet datarom. Musikkrommet ved skolen er oppgradert for å kunne realisere målsettingene i L-97. Rommet brukes både av barne- og ungdomsskolen og til dans og storgruppeundervisning av Kulturskolen Med den ominnredningen som er foretatt har Vikhammer skole tilstrekkelig areal til et økende elevetall, dersom en også får frigjort det arealet som nå brukes av folkebiblioteket. Arealet ved skolen er imidlertid svært uhensiktsmessig oppdelt. En mer moderne planløsning må sees i sammenheng med rehabilitering av den eldste bygningen ved skolen som er i svært dårlig forfatning. Det er fremmet forslag om rehabilitering av bygningen ved gjentatte behandlinger av økonomiplanen. Dette prosjektet må prioriteres ved kommende behandling av kommunens økonomiplan. Elevtall ved skolestart 2004: F.år Sum Kl Elever Ved skolestart 2003 hadde skolen 308 elever. 61 elever gikk over til ungdomstrinnet og skolen fikk 29 nye elever på 5.trinn (fra Vikhammeråsen ) og har 34 elever i 1 klasse. Ved siste behandling av skolebruksplanen var prognosen for elevtall i elever. Vikhammer skole har ved skolestart 7 elever fra asylmottaket på Vikhammer. Disse elevene kommer i tillegg slik at skolen totalt har 318 elever. Elevtallsutvikling ved forutsatt befolkningsvekst: Skoleår Elevtall Vikhammer skole vil sannsynligvis få en noe større andel av befolkningsveksten og dermed et noe høyere elevtall enn det prognosen tilsier. Elevtallet i ved skolestart i år ligger det nivå en forutså ved behandling av skolebruksplanen i Det gjenstår fortsatt en god del av utbyggingen av Vikhov. Dette vil ha direkte betydning for veksten i elevtall ved Vikhammer skole. De boligene som nå er under planlegging på Vikhov kan føre til noe høyere elevvekst ved skolen enn konsekvensen det som lå i de opprinnelige 9

10 planene med fortrinnsvis seniorboliger. Dette fører til at Vikhammer skole sannsynligvis vil være den skolen hvor elevtallet vil øke mest i Ytre Malvik i framtida. Dette medfører at skolen må utvides med de arealene som nå brukes av folkebiblioteket. Kapasiteten på Vikhammer skole vil i så fall være tilstrekkelig for hele perioden dersom det ikke blir lagt ut flere nye store boligområder med rask utbyggingstakt i skolens opptaksområde. Dersom f. eks. Storsandområdet eller andre områder innenfor skolens opptaksområde blir nye utbyggingsområde i planperioden må det foretas konsekvensanalyser med nødvendige forslag til løsning for skolekapasiteten i Ytre del av kommunen. Skolestrukturen i området må i så fall endres. Vikhammeråsen Grendaskole. Skolen ble bygd for en klasse på hvert trinn for 1.-3.klasse. Skolen er senere utvidet ved innredning av sokkeletasjen og tilbygg til personalavdelingen og ble ved innføring av skolestart for 6-åringer utvidet til 1.-4.klasse. Elevtallet ved skolen er gradvis redusert og er nå i ferd med å komme ned på et nivå som er bedre tilpasset skolens arealer enn det vi har hatt en tidligere periode. Elevtall ved skolestart 2004: F.år Sum Kl Elever Ved skolestart 2003 hadde skolen 108 elever fordelt på 6 klasser. Ved siste behandling av skolebruksplanen var prognosen for elevtall i elever. Elevtallsutvikling ved forutsatt befolkningsvekst: Skoleår Elevtall Opptaksområde for Vikhammeråsen Grendaskole er ferdig utbygd. Tomtestørrelsen tilsier at det ikke vil bli fortetning i området. Utbyggingen av boligområdet har foregått ganske jevnt over en 20-årsperiode slik at det totalt sett er god spredning i alderssammensetningen. Vikhammeråsen er et populært bo-område for småbarnsforeldre slik at elevtallet kan bli noe høyere enn prognosene ved naturlige utskiftinger i boligmassen. Skolen vil sannsynligvis først få økt elevtall som følge av endret bosetting på grunn av generasjonsskifte fra ca. 2010, da vil sannsynligvis elevtallet ved skolen øke igjen.. Det vil derfor også på sikt være et barnetall i området som gir et godt elevgrunnlag for skolen og skolen vil dermed vil få et elevtallet som er godt tilpasset skolens kapasitet. 10

11 Vikhammer Ungdomsskole. Vikhammer Ungdomsskole har maksimal kapasitet til 120 elever pr årstrinn. Skolen har felles spesialrom med Vikhammer skole og kapasiteten for kunst- og håndsverksfagene er økt etter ominnredninger på Vikhammer skole. Skolen har innredet datarom. Det er innredet nye personal og arbeidsrom for personalet. Elevtall ved skolestart F.år Sum Kl Elever Skolen har i tillegg 1 elev fra asylmottaket på Vikhammer slik at det totale elevtallet ved skolestart er 332. Ved skolestart i 2003 hadde skolen 328 elever. Ved siste behandling av skolebruksplanen var prognosen for elevtall i Elevtallsutvikling ved forutsatt befolkningsvekst. Skoleår Elevtall Kapasiteten ved skolen vil i utgangspunktet sannsynligvis være tilstrekkelig hele perioden dersom det ikke bygges nye boligområder i skolen opptaksområde. Det vises i den sammenheng til beskrivelsen av elevtallsutviklingen ved Vikhammer skole. Selv om det er elevtall født 1994 som kan øke ut over 120 er det mulig å organisere det med den kapasiteten skolen har. Skolen er imidlertid bygd med tradisjonelle klasserom og en del av dem er små. Det er derfor svært vanskelig å kunne gruppere elevene hensiktsmessig i forhold til de intensjonene i læreplanen. Det bør derfor foretas en del tilpasninger i bygget slik at en får mer varierende romstørrelser for å få gode løsninger med mer fleksibel bruk av arealene. Ved en slik tilpasning er det sansynligvis nødvendig med en arealutvidelse fordi eksisterende undervisningsarealer har minimal størrelse. 11

12 Sveberg Skole. Skolen ble bygd med kapasitet til 14 klasser 1.-7.klasse. De siste årene har skoletiden for klasse blitt utvidet fra 20 til 22 timer pr uke og vi får fortsatt utvidelse av skoletiden på dette trinnet. Dette gjør det vanskeligere med en så fleksibel bruk av klasserommene som Sveberg skole var planlagt for og skolen har derfor måttet ta i bruk spesialrom til vanlig undervisning. Deltakelsen i SFO har doblet seg i løpet av de to siste årene. Skolen har derfor tatt i bruk hele det arealet som var bygd for SFO til formålet. Deler av det kan derfor ikke brukes til kroppsøving slik det har vært gjort i påvente av siste byggetrinn ved skolen med kroppsøvingsrom. Elevtall ved skolestart F.år Sum Kl Elever Ved skolestart 2003 hadde også skolen 251 elever. Ved siste behandling av skolebruksplanen var prognosen for elevtall i Elevtallsutvikling ved forutsatt befolkningsvekst: Skoleår Elever En må regne med at veksten ved Sveberg skole kan bli noe større enn prognosen dersom det blir større byggeaktivitet i området i kommende fireårsperiode enn den har vært i forutgående periode. Skolen har, med unntak av 1.klasse, fortsatt relativt lavt elevtall pr. årstrinn i forhold til de andre skolene i kommunen. Dersom utbyggingstakten øker mye ut over det som har vært gjennomsnittet de siste ti årene vil elevtallet øke noe raskere enn den befolkningsutvikling som ligger til grunn for planen og kapasiteten ved skolen kan bli for liten mot slutten av perioden. Sveberg skole har ikke kroppsøvingsrom.. Aktivitetsrommet som er en del av arealene for SFO er nå tatt i bruk fullt ut til SFO og sambruk av klasserom er ikke lenger mulig på grunn av utvidelse i timetall. 3. byggetrinn ved skolen må derfor bygges snarest, i tillegg til kroppsøvingsrom må dette byggetrinnet også inneholde arealer for annen undervisning/sfo. En vil komme tilbake til romprogram/forprosjekt i forslaget til økonomiplan. 12

13 Hommelvik skole. Hommelvik skole har hatt sitt første skoleår i nytt skolebygg. Skolen er bygd for årstrinn på størrelse tilsvarende 2 klasser etter de gamle klassedelingsreglene. Den nye skolen i Hommelvik er bygd med en base for hvert klassetrinn, dette gir en fleksibel bruk av arealene og det er lagt vekt på å utforme skolen slik at selv om elevtallet overstiger rammen for to klasser etter gamle klassedelingsregler på enkelte klassetrinn vil skolen ha tilstrekkelig kapasitet dersom elevtallet på andre klassetrinn er betydelig lavere. Elevtall ved skolestart F.år Sum Kl Elever Ved skolestart 2003 hadde skolen 332 elever. Ved siste behandling av skolebruksplanen var prognosen for elevtall i Elevtallsutvikling ved forutsatt befolkningsvekst: Skoleår Elevtall Fødselstallene i årene er ikke høyere enn at den nye skolen kan ta den elevøkningen som følger av en normal utskifting i boligmassen og fortetning i boligområdene i skolens opptaksområde. Dersom det bygges nye store boligområder innenfor opptaksområdet må skolestrukturen i kommunen vurderes for en ny skole i indre del av kommunen. Det er ikke ønskelig faglig sett med større skoler enn den som nå er bygd. 13

14 Hommelvik ungdomsskole. Skolen har kapasitet til 90 elever på hvert trinn. Skolen tar elever fra Hommelvik og Sveberg skoler og elevtallet på de to skolene viser at skolen har tilstrekkelig kapasitet fram til Elevtall ved skolestart 2004: F.år Sum Kl Elever Ved skolestart 2003 hadde skolen 238 elever. Ved siste behandling av skolebruksplanen var prognosen for elevtall i Elevtallsutvikling ved forutsatt befolkningsvekst: Skoleår Elevtall Som det framgår av elevoversikten var det så store fødselskull i Hommelvik/ Sveberg fra 1994 at det overstiger skolens kapasitet. Disse elever født i 1994 begynner på ungdomsskolen i Fødselstall for senere år ligger på om lag samme nivå. Skolen vil derfor øke fra en 3-parallellers skole til en 4-parallellers skole etter de gamle klassedelingsreglene i perioden Det er derfor nødvendig med arealutvidelse ved ungdomsskolen til skolestart Arealutvidelsen må gi undervisningsareal til tre nye klasser og utvidelse av arbeidsarealer for ansatte som øker når elev/klassetallet øker. Skolen er i inndelt i tradisjonelle klasserom og grupperom. Dette er ikke lenger hensiktsmessig i forhold til nåværende læreplaner og en bør derfor i forbindelse med planlegging av utvidelse av skolen også se planlegge for en mer fleksibel bruk av de eksisterende arealer. Planlegging av slik utvidelse må starte 2005 og det må avsettes midler til dette ved behandling av økonomiplanen. 14

15 Elevenes fysiske skolemiljø. Fra 1.april 2003 er det gjort gjeldende nye bestemmelse i opplæringsloven om elevene sitt skolemiljø. De nye bestemmelsene er tatt inn i opplæringslovens 9a. og er både utformet som et generelt krav om at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, og med detaljerte bestemmelser både for det fysiske miljøet ( 9a-2) og det psykososiale miljøet ( 9a-3). Når det gjelder det psykososiale miljøet blir tiltakene i forhold til lovbestemmelsene ivaretatt gjennom skolenes sosiale læreplaner, ordensreglement og handlingsplaner på ulike områder. I følge bestemmelsene i Opplæringslovens 9a-2 Skal det fysiske miljøet i skolen være i samsvar med de faglige normene som fagmyndighetene til enhver tid anbefaler. Dersom enkelte miljøforhold avviker fra disse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredstillende virkning for helsa, trivselen og læringen til eleven. Den enkelte skole har plikt til å holde elevrådet, foreldrerådet og andre organ der elevene og foreldrene er representerte, løpende underrettet om alle forhold som har vesentlig betydning for skolemiljøet. Ved ikrafttreden av lovbestemmelsene i opplæringslovens 9a, ble det innført klageadgang i forhold til bestemmelsen om elevenes fysiske og psykososiale miljø. Dersom en elev eller forelder, eller et av rådene eller utvalgene ved skolen der disse er representert, ber om tiltak for å rette på fysiske miljøforhold, skal skolen snarest mulig behandle saken etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Om skolen ikke innen rimelig tid har tatt stilling til saken, vil det likevel kunne klages etter forskriftene i forvaltningsloven som om det var gjort enkeltvedtak. Departementet legger til grunn at kravet til skolemiljøet er av en slik art at det skal oppfylles uten hensyn til den økonomiske situasjonen til skolen. Elevenes fysiske skolemiljø omhandler i hovedsak skolebygg og uteområder og nødvendige tiltak må i utgangspunktet beskrives i planer for vedlikeholds og oppgraderingsbehov ved skolene og realitetsbehandles ved etterfølgende behandling av kommunens økonomiplan og årsbudsjett. Forvaltning drift og vedlikehold (FDV)av kommunens eiendommer planlegges og utføres av teknisk etat. Kommunestyret behandlet juni 2004 sak om miljørettet helsevern-inneklimarapport for barnehager og skoler. Forslag til tiltak vil komme i forslag til økonomiplan. Hva gjelder generelt bygningsmessig vedlikehold er det foretatt gjennomgang av bygningsmassen, registrert nødvendige tiltak som danner grunnlag teknisk etats vedlikeholdsplaner. Skolene utgjør en stor andel, bortimot halvparten av kommunens bygningsmasse og bygningene er av varierende bygningsmessig standard. Teknisk etat gjennomgang av bygningsmassen innebærer også en vurdering av bygningsmassen hva gjelder oppgradering av ventilasjon, varmeanlegg, el.anlegg og brannvern i skolens bygninger. 15

16 De aller fleste av våre bygninger er bygd i en tid med andre former for ventilasjon/ventilasjonsanlegg enn det som tilfredsstiller dagens krav. Selv om det er gjort en del investeringer på dette området de siste årene er nødvendig med investeringer på alle skolene med unntak av Hommelvik og Sveberg skoler. Ved hjelp av konsulentfirma er det foretatt en gjennomgang av den eldste bygningen ved Vikhammer skole. Dette gjelder oppgradering av ventilasjon, varmeanlegg elektriske anlegg brannsikkerhet og generell bygningsmessig oppgradering. Det vises til beskrivelse i Økonomiplanen av dette prosjektet. Ved ny behandling av økonomiplanen bør tiltak for å sette skolene i bedre stand få høg prioritet. Rehabilitering av Vikhammer skole bør ha høyeste prioritet. I tillegg må det settes i gang arbeid med planlegging for 3. byggetrinn på Sveberg skole og utvidelse/rehabilitering av Hommelvik Ungdomsskole. Dette kommer til behandling i forslag til økonomiplanen for