MASTERPLAN FOR TERRENGSYKLING SØKNAD OM TILSKUDD

Transkript

1 Hemsedal kommune Arkivsak-dok. 19/ Saksbehandler Ola Frogner Saksgang Formannskapet Kommunestyret MASTERPLAN FOR TERRENGSYKLING SØKNAD OM TILSKUDD Saka vert avgjort av: Kommunestyret Vedlegg: - Søknad om støtte v/ HAAS - Familievennlig sykling i «de skandinaviske alpene» - Tiltaksplan for terrengsykkelutvikling i Hemsedal Masterplan «Mountain Bike Trails Plan, IMBA Trail Solutions, Mulighetsstudie Hallingdal Moutain Bike Synthesis - Terrengsykling i Hemsedal og de 10 prinsippene for bærekraftige reisemål - Rapport, Økonomiske ringvirkninger av sykkelprosjektet i Trysil, TØI Grunneieravtaler av 20. feb «Blå flytsti» Ola Anderdal m.fl Dokument i saken: Ligg i saka 19/00208 Saksopplysninger: Hemsedal Aktivitetsanlegg AS (HAAS) heretter HAAS søker Hemsedal kommune om økonomisk støtte til å utvikle Hemsedal som terrengsykkeldestinasjon. Utviklingen er basert på mangeårige forberedelser og planlegging, og skal bidra til å utligne sesongsvingninger gjennom å gi destinasjonens kjernemålgruppe en attraktiv «reason to go» i barmarkssesongen. Hemsedal kommune gjorde i K-sak 15/18 følgende vedtak. Kommunestyret støtter Hemsedal Turisttrafikklag med kr ,- til utvikling og tilrettelegginga av fase I av den familievennlege stigen i Totteskogen (2,2 km). Løyvinga vert dekka over disposisjonsfond. Vilkår for løyvinga er dokumenterte grunneigar avtaler, og at tiltaket er dokumentert fullfinansiert. Hemsedal kommune er positiv til å sjå nærmare på eit langsiktig samarbeid, men vilkår er at den overordna strategien for aktiviteter i Hemsedal 1

2 (Hemsedal 365-Hemsedal attraktivt 365 dager i året) er på plass før ein vurderer nærmare organisering og vidare finansiering av prosjektet. Frist innan Ei realisering av sykkelnett, ref. masterplan må ikkje kome i konflikt med kommunen si rolle som forvaltningsmynde. I tråd med gjeldande Stig og Løypeplan må aktuelle grunneigaravtaler på plass før realisering. I 2018 startet utvikling av den første arena i Totteskogen, som er klar for åpning sommeren Aktuell søknad denne gangen gjelder neste tiltak i planen en «blå» flytsti fra toppen av Hollvinnheisen til dalbunnen. Stien er en familievennlig sykkelopplevelse på 9,5 km og vil bli et fyrtårn for Hemsedal som terrengsykkeldestinasjon. Den er planlagt bygget Stien har et samlet budsjett på kr. 10 mill. inkl. mva. I søknaden er det lagt til grunn følgende utviklingsfaser. 2

3 I søknaden er det lagt til grunn følgende forutsetninger for driftsbudsjettet. I søknaden blir det vist til markedsmessige og næringsmessige forhold. Terrengsykling er blant de viktigste trendene innen naturbasert reiseliv. Én av grunnen er, at langt de fleste nordmenn har en terrengsykkel i garasjen, og interessen for å bruke den i naturen er stigende. Den norske utstyrsbransjen selger hvert år 50% flere terrengsykler enn alpinski (Kilde:bike-eu.com, sportsbransjen.no). Terrengsykkelgjesten er etablert, har høyere lønnsnivå, og bruker flere penger på ferien sin enn gjennomsnittet (Kilde: Geiger, 2014, IMBA Europe Survey2018). For reiselivsbransjen er terrengsykling særlig attraktiv, ettersom markedet fortsatt er på et tidlig utviklingsstadie. Ifølge Allegra Tourismus i Sveits, representerer det globale terrengsykkelmarked bare 3,6% av det potensielle markedet. Én av grunnene til lav modningsgrad, er at det fortsatt er for lite tilrettelegging. Gode stier til alle ferdighetsnivå vil utløse nye brukere og øke totalstørrelsen på markedet (Allegra Tourismus i Geiger, 2014). Trysil Bike Arena er eksempel på offensiv satsing mot et voksende terrengsykkelsegment. I 2014 startet man utvikling av masterplan til en verdi av 25 MNOK, og man har i dag bygget nærmere 28 km med familievennlig sti. Transportøkonomisk Institutt (TØI) har beregnet at sykkelsatsingen i Trysil mellom har genererte en tilvekst i gjestedøgn. Dette har generert en økt omsetning på 55 MNOK (inkl. mva). Destinasjon Trysil har målt 77 nye stillinger i kommunen, mens TØI anslår teoretisk sysselsettingseffekten til opp mot 150 3

4 nye sesongansatte. Dessuten har sykkelsatsingen generert en rekke nye investeringer i sommer-infrastruktur. Forhold til overordna plan: Vurdering ifht overordna planer bør nyanseres i to fase I «familiesone», og fase II-V «alpine sone». Det er først å fremst fase I som er fokus for søknaden. Fase I er i tråd med kommuneplanens samfunnsdel på flere pkt. ifht å sikre helårs arbeidsplasser, folkehelse, tilrettelegging og bruk av sentrumsnær infrastruktur m.m. Søknaden er og i tråd med strategisk plan for næringsutvikling, og tematisk plan for Idrett ifht fysisk aktivitet. Fase II -V legger til grunn en videreutvikling av sykkelproduktet med en skissert sykkelløype i «alpine sone». Deler av traseen synes å gå inn i villreinområdet, ref. regional plan for Villrein. Vurderinger av tiltak, og mulige målkonflikter her vil bli gjenstand for senere saksbehandling. De fysiske tiltakene i fase I berører to reguleringsplaner, planid Hemsedal Skisenter, løyper og planid Hemsedal skisenter nedfartsløype og heis. I er sykkelløypa lagt innenfor spesialområde for alpinanlegg: For planid er sykkelløypa lagt innenfor Spesialområde - Alpint Formelt sett er ikke omsøkte tiltak i tråd med formål i reguleringsplan, noe som forutsetter dispensasjon fra plan. Miljøkonsekvenser: Dette pkt. avgrenses ifht det fysiske miljø, mens folkehelse kommer som eget pkt. Søknaden legger i hovedsak til grunn tilrettelegging av aktiviteter i kjerneområdet, hvor fysiske tiltak finner sted i skogområde og nedfartsløyper i skiheisen. 4

5 Samfunnsmessig, m.t.p. areal- og transport er det store fordeler å utvikle aktiviteter som omsøkt. Det handler om å gjøre nytte av etablert infrastruktur i form av veier, P-anlegg, heiser og nedfarter. Tilretteleggingen ligger sentralt ifht større kommersielle anlegg, nært sentrale boligfelt, m.t.p- overnatting, bespisning, komplementære aktiviteter, og fyller opp under element som hever bostedattraktivitet. Hva gjelder fysiske inngrep blir dette vurdert å være av mer beskjeden karakter, men som sagt de fysiske tiltakene dette vurderes for seg. Tiltakene ligger i sterkt hellende terreng, med forholdsvis sårbar vegetasjon ifht erosjon. I samband med byggesaksbehandling blir dette viktige å vurdere nærmere. Helse-/miljø og beredskapstilhøve: Søknaden med vekt på fase I, men hele tanken bak masterplan vil utvilsomt ha positive virkninger på folkehelse der barn, unge, familier, men også eldre får mer tilrettelagte løyper for sykling av ulik vanskelighetsgrad. Traseer må etableres på en måte som ikke fremmer erosjon eller utrasing. Anleggene må etableres på en måte der HMS- er i fokus. Basert på erfaringer fra bl.a. Trysil kommune bør en sette krav til søknadsplikt med ansvarsrett. Dette blir begrunnet med at det trolig skal opprettes elementer i løypa som går direkte på sikkerheten til den enkelte bruker. I tillegg til erosjonsproblematikk er det ønskelig å ha styring på dette via ansvarlige foretak med tiltaksbeskrivelse som styringsdokument. Dette forutsetter en egen behandling etter plan- og bygningsloven. Økonomiske konsekvensar: I gjeldende økonomiplan er det ikkje lagt til grunn noen finansiering av «sykkelsatsing» i Hva gjelder økonomi forutsetter søknaden følgende 1. Finansieringstilskudd fra Hemsedal kommune på kr. 2 mill fase I 2. Forskuttering av spillemidler på kr ,- Det følger også en forutsetning om en garanti til å finansiere driftskostnadene. I søknaden legger en til grunn et driftsbudsjett på 3-5% av investeringskostnadene. For hele fase I forventes en driftskostnad på rundt kr ,-. Blå flytsti som bygges vil innebære en driftskostnad på ca. kr , ,- av dette beløpet. HAAS legger til grunn at Hemsedal kommune og HTTL hver stiller med årlig driftsgaranti kr ,- for drift av terrengsykkelanlegg utviklet tiltaksplan «I første utviklingstrinn, blå flytsti som det søkes om i denne fasen, ønsker prosjekteier at kommunen forplikter seg til å garantere inntil kr ,- av dette beløpet. Hvordan driften skal organiseres er ennå ikke avklart. Inntekter på heisomsetning vil være en mulig inntektskilde, men dette er ikke 100% avklart. Det blir også vist til andre mulige inntektskilder. Det er med andre ord snakk om noen usikkerhetsmoment. HAAS legger til grunn følgende forutsetninger for mva. kompensasjon; 5

6 Hemsedal kommune har søkt spillemidler etter ordningen for turveier og turstier. Det forutsettes grunneieravtaler med 10 års binding med automatisk fornying i 10 år til, noe søker tilfredsstiller (i skrivende stund mangler signatur på en avtale, men søker bekrefter at denne kommer på plass). Kommunen har lovet å sende over grunneieravtalene og vedtak om kommunal støtte til Fylkeskommunen før 15. mars. Fra sentrale kilder i Kulturdepartementet blir det bekreftet at søknaden bør kvalifisere til spillemiddelstøtte - sykkelstien skal være gratis og det er kravet ifht å få tilsagn på spillemidler. At HAAS kjøper tjenester hos Skistar i form av heistransport bør være kurrant siden inntektene går til dekning av drift av heis. Økonomiplanen peker på betydelige investeringer innen infrastruktur, helse og skole, i tiden som kommer. Rådmann har fått i oppgave å finne innsparinger/ øke inntektene på rundt kr. 6 mill årlig fra I sist K-styremøte er det og gjort nye vedtak som ytterligere påvirker resultatlinja negativt, med kr ,- i årlig økt tilskudd til HUS og kr ,-/ årlig fra til satsing på reiselivs fagskole. I tillegg er en allerede nå kjent med nye nødvendige driftstiltak som konsekvens av egengodkjente reguleringsplaner på mellom kr ,- årlig. Driftsresultatet for 2018 trolig blir positivt (3-4 mill.), et resultat som primært bør gå til styrking av disposisjonsfond. Vurdering: Saksbehandler viser til vedlagte søknad, og finner ingen grunn til å gjenta alle moment i søknaden. Saksbehandler har oppfattet kommunestyret, ref. K-sak 15/18 til å være positive, på visse vilkår, og legger dette til grunn. Masterplansatsinga på sykkel var også et av argumentene jfr. K-sak 69/18, der «Stifting av Hemsedal aktivitetsanlegg AS» ble vedtatt. Hemsedal kommune er selv aksjonær i selskapet som står som søker (HAAS). Stisykkelanlegg kan på vilkår (10- årige gr.eieravtaler, avklaring ifht plan, lavterskel) tildeles spillemidler etter ordningen turveier, turstier og tur/skiløyper. HAAS ble opprettet for nettopp å kunne stå som ansvarlig søker av bl.a. spillemidlene. Til orientering har Nesbyen har fått innvilget slik støtte på sitt tilbud basert på betalt «shuttelbuss» til starten av sykkelløypa. I K-sak 74/17 gjorde kommunestyret et prinsippvedtak om kommunale lån til anleggesutbygging i samband med spillemidler. Utdrag fra vedtaket er som følger; 1. Hemsedal kommune anerkjenner lag og organisasjonar sitt arbeid med anleggsutbygging og tilbyr lån etter søknad, i påvente av spelemidlar, på vilkår av at spelemiddelsøknaden er godkjent hjå fylket og at minimumsgrense for søknadsbeløp vert sett til kr

7 2. Lånet vert bokført i kommunen sitt investeringsrekneskap og finansieres ved hovudlånopptak for Hemsedal kommune (flytende rentesats) 3. Økonomikontoret får delegert oppgåva med å tildele lån til lag og organisasjonar som har fått godkjent spelemiddelsøknad for anleggsutbygging. Dette innebærer også og setja opp låneavtale med organisasjonen. Hemsedal kommune sender oversikt/refusjonskrav over renter ein gong kvart halvår. Avdrag betalast i sin heilheit når spelemidlar kjem. Administrasjonsgebyr 0,25% av lånebeløpet. 4. Låneavtala skal innehalde informasjon om låntaker, lånebeløp, rentesats(flytande), tilbakebetalingstidspunkt og krav om at lånet skal førast i organisasjonen sitt rekneskap. 5. Organisasjonen innfrir lånet i Hemsedal kommune ved utbetaling av spelemidlane. Uavhengig av politikk er det svært mange positive element i søknaden. Både hva gjelder folkehelse, idrett, men også ringvirkninger ifht arbeidsplasser, grunnlag for næringsutvikling, bokvalitet på en fjelldestinasjon m.m. Som et vilkår for den videre støtten til sykkelprosjektet, jfr. K-sak 15/18 var det vilkår om at den overordna strategien for aktiviteter i Hemsedal (Hemsedal 365-Hemsedal attraktivt 365 dager i året) måtte være på plass før enn vurderte nærmere organisering og videre finansiering av prosjektet. Frist innen Destinasjon Hemsedal (HTTL) startet høsten 2018 arbeidet med Hemsedals merkevarestrategi fase I og ferdigstilte arbeidet i desember Futatsu var prosessdriver og sammen med arbeidsgruppa med representanter fra næringen, det politiske og administrasjonen i Hemsedal kommune, ble «Hemsedal merkevarestrategi» fase I presentert for formannskapet (Hemsedal 365 var å regne som en arbeidstittel og ble erstattet av navnet «Hemsedals merkevarestrategi») Anbefalingene fra Futatsu var at det i neste fase burde utvikles tydelige fyrtårn. Dette for å kunne «nærme seg» den optimale feriedestinasjon i tillegg til å dyrke naturopplevelsene, utvikle lokalmatopplevelser, utnytte kulturarven og forenkle reisen til Hemsedal. Fase II i arbeidet med merkevarestrategien går ut på å tydeliggjøre, prioritere og gjennomføre de tiltak en sammen er blitt enige om å satse på som underbygger Hemsedals merkevarestrategi. En ser det som positivt at tiltakene er med å bidra til positive ringvirkninger for Hemsedal i form av økt antall turister, helårs arbeidsplasser og tilflytting. Med bakgrunn i overnevnte prosessvedtak, og HTTL sin merkevaresatsing legger saksbehandler til grunn at kommunen er positiv til søknadens innhold, og formål. Samtidig, siden kommunen selv er medeier i et selskap som står som søker bør en være særdeles ryddig i rolleforståelse. Dette ifht vedtatt økonomiplan, og kommunens rolle som forvaltningsmyndighet. 7

8 I k-sak 15/18 ble det bl.a. lagt vekt på at framtidig støtte var avhengig av grunneieravtaler, og at tiltaket var i tråd med stig- og løypeplan, eller andre forhold ifht plan- og bygningslov. Omsøkte tiltak er ikke i tråd med gjeldende reguleringsplaner for området. Dette betyr at før tiltaket kan settes i gang må det gjøres en egen vurdering etter plan- og bygningsloven. Til sammenligning har Trysil kommune forankret slik satsing i kommuneplan, eks. I tillegg har Trysil kommune i aktuell reguleringsplan for området lagt grunnlag for en slik satsing ved å innta følgende pkt. i reguleringsformålet; Søker har på sin side framlagt grunneieravtaler som underbygger at alle berørte grunneiere er positive til omsøkte tiltak (en underskrevet avtale blir ettersendt). Slike avtaler er grunnleggende, for gjennomføring av masterplanen. Saksbehandler legger derfor til grunn at kommunestyret i denne saken først og fremst skal ta stilling til om de vil være med som sentral finansieringspart for realisering av en masterplan for sykkel. I tillegg avklare kommunens finansielle evne/ vilje til å prioritere, og ta del i finansieringen. Det bør samtidig bemerkes at tilrettelegging av tiltak for idrett- og fysiske anlegg baseres på et familievennlig lavterskeltilbud. Der skal med andre ord ikke kommeserielle føringer være premissgivende. Det er flere sider ved søknaden som med fordel burde vært nærmere avklart. Spesielt ifht driftsbudsjett, formelle avtaler med Hemsedal Skiheiser på heisdrift, og nærmere om sikker finansiering av næringsfinansieringen. Næringslivet i Hemsedal står overfor betydelige finansieringstiltak på ulike infrastruktur, enten det er snakk om stier, bruer og veisystem. Nært forestående HIAS-avtale synliggjør et betydelig finansieringsbehov. Det ligger m.a.o. en viss usikkerhet på om næringslivet selv klarer å finansiere opp sin del. Det bør derfor være et vilkår om at HTTL står som garantist for eventuell manglende «næringsfinansiering». Endelig oppdatert søknad ble mottatt mandag 25. februar, dagen før skrivefrist. Samtidig haster det med å få en bekreftelse på kommunal finansiering, garantier og tydelig støtte m.t.p. senere tippemiddelbehandling. 8

9 Oppsummering; Hemsedal kommune og næringslivet står ovenfor betydelige investeringer i årene som kommer. Det er viktig at kommunen og næringslivet er godt rustet og evner å gjennomføre disse investeringstiltakene, med påfølgende driftskonsekvenser. Kommunen registrerer at viktig opplevelsesbasert infrastruktur fortsatt ikke er fullfinansiert, t.eks. bru over til Bruøyne, på tross av kommunal støtte. Hemsedal kommune har allerede gitt signal om betydelig egenfinansiering av grunnleggende infrastruktur som skal sikre destinasjonsutvikling. Vi snakker om investeringer mellom kr mill. på destinasjon. Kommunen skal samtidig spare penger, og må avveie rollen som samfunns- og næringsutvikler. Hemsedal kommune kan lett komme i en situasjon der kommunen må ta unødvendig risiko på næringen sine vegne. Saksbehandler er på vilkår positiv til søknad fra HAAS. Dette begrunnes med at ringvirkningene av tiltaket underbygger mål om helårs arbeidsplasser og ønsket befolkningsvekst. Vilkår må forutsette at næringen selv tar en større risiko. Det pekes blant annet på at omsøkte tiltak ligger midt i kommunens mest attraktive og kommersielle område, og bør uansett ha store synergier for både Skistar og anna næringsliv i området. Det må knyttes vilkår om at et positivt finansieringsvedtak ikke binder kommunen som forvaltningsmyndighet etter plan- og bygningslov, og lov om naturmangfold. Det må stilles vilkår om at langsiktig avtale med Hemsedal Skiheiser sikrer en heisløsning til en fornuftig pris, og denne må på plass før tiltakene blir påstartet. Hemsedal Turisttrafikklag må garantere for at tiltaket blir fullfinansiert, om annen næringsstøtte, eller grad av momskompensasjon/ tilslag på tippemiddelsøknaden, blir redusert. Rådmannen si innstilling: 1. Hemsedal kommune støtter opp om «masterplan for terrengsykkel », fase I og bevilger kr. 2 mill. i tilskudd som omsøkt. Tilskuddet blir dekket over disposisjonsfondet. 2. Hemsedal kommune stiller en driftsgaranti på inntil kr ,-/ årlig. Garantiperioden vert sett til 5 år. Driftsgarantien blir finansiert over disposisjonsfondet. Vilkår for garantien er at Hemsedal Turisttrafikklag yter tilsvarende garanti. Formannskapet gis myndighet til å øke garantien til kr ,- forutsatt at Hemsedal Turisttrafikklag stiller samme garantiforpliktelse utover i fase I. 3. Hemsedal kommune forskuddterer kr ,- i spillemidler, i tråd med forutsetninger jfr. K-sak 74/ Hemsedal kommune forutsetter at Hemsedal Turisttrafikklag står som garantist og sikrer at tiltaket blir fullfinansiert om anna næringsfinansiering/ finansiering uteblir. 5. Kommunens støtte på kr. 2 mill forutsetter en avtale om en langsiktig heisløsning til en fornuftig pris, og at en slik avtale må på plass før tiltaket blir påstartet. 9

10 6. Kommunal finansieringsstøtte og garantier legger ingen føringer på senere plan- og byggesaksbehandling av tiltaket. Underskrift 10