Fjellrunden oppgradering Søknad om støtte

Transkript

1 Saknr. 16/ Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Fjellrunden oppgradering Søknad om støtte Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner «Fjellrunden oppgradering» som viktig strategisk satsing for økt verdiskaping innen opplevelsesnæringen. Sykkel- og vandrestien kan gi flere adgang til fjellet og ha positive effekter i et folkehelseperspektiv. Fylkesrådet bevilger Destinasjon Trysil SA, Storvegen 3, 2420 Trysil, org. nr tilskudd inntil kr ,- av fylkeskommunale midler fra ansvar 11607, tjeneste 6000 reiselivsprosjekter til gjennomføring av prosjektet. Tilskuddet gis som engangstilskudd for perioden Tilskuddet utgjør 40 % av prosjektets godkjente kostnader. Generelle vilkår for prosjektet vil fremgå av tilsagnsbrevet. Vedlegg: - Søknad Regionalforvaltning - Fjellrunden prosjektplan, tiltaksplan og kartskisser Uttalelse fra RLF Råd for likestilling for funksjonshemmede Hamar, Per-Gunnar Sveen

2 fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

3 Saksutredning Fjellrunden oppgradering Søknad om støtte Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Sammendrag Fjellrunden er en 13 km lang sykkel- og vandresti som går rundt hele Trysilfjellet. Destinasjon Trysil søker støtte fra fylkeskommunen til utbedring av runden. Søknaden fremstilles på vegne av bedriftsnettverket "Idrettsopplevelser i Trysil", som består av 16 lokale bedrifter og organisasjoner. Tiltaket skal fremme folkehelse og være til glede for fastboende, hytteeiere og turister. Oppgraderingen av stien er også et viktig tiltak for utviklingen av helårsturisme i Trysil. Prosjektet går ut på å utbedre runden slik at den får lik vanskelighetsgrad og er lett tilgjengelig for alle. Slik den er i dag er enkelte partier for vanskelige for familier med barn. En bedre tilrettelegging vil også gi funksjonshemmede, og eldre turgåere, en vesentlig forbedret adgang til fjellet. Fjellrunden er også en viktig transportlenke for hytteeiere og feriegjester som bor på Fageråsen. Et mål er at flere i fremtiden kan benytte sykkel isteden for bil når man ferdes i området. Tiltak som inngår er å forbedre toppdekke og drenering, og øke bredde på kloppeseksjoner og nye traseer der det er store høydeforskjeller. Innledning og bakgrunn Destinasjon Trysil representerer reiselivsnæringen i Trysil. Selskapet er eid av 170 virksomheter. Trysil er Norges største skidestinasjon og hadde vintersesongen kommersielle gjestedøgn, en økning på 12 prosent fra året før. 74 prosent av gjestene kom fra utlandet. Trysils største utfordring er de store sesongsvingningene. Styrking av helårs reiseliv i regionen er derfor et av hovedtemaene for Destinasjon Trysils arbeid. Målet er innen 2020 å komme opp i kommersielle gjestedøgn i vintersesongen og i sommersesongen. Ca. 90 % av de kommersielle gjestedøgnene i Trysil genereres om vinteren og 10 % i barmarksesongen. Dette gir ubalanse i inntektsstrømmene, ineffektiv utnyttelse av ressurser og skaper vanskeligheter i forhold til å opprettholde et bra servicetilbud året rundt. Det etterstrebes en framtidig fordeling med 80 % vinterbesøkende og 20 % besøkende i året for øvrig. Dette vil skape flere helårs arbeidsplasser, og øke muligheten for å få flere medarbeidere med lenger erfaring og høyere kompetanse. En vil derigjennom bidra til flere innbyggere. Terrengsykkel/sti og cross country er identifisert som den aktivitet som har størst potensiale for Trysil som fyrtårn i barmarksesongen. Destinasjon Trysil har fått godkjent to tidligere tilskudd fra fylkeskommunen for utvikling av Trysil Bike Arena fase 1-3, (kr ,- for 2015). Det vises til vedtak i sak 152/15. Lavterskeltilbud, slik som Fjellrunden, inngår i Trysils satsing. Runden er ikke universelt utformet og trenger utbedring. Terrengsykkelbruken av stien er per i dag ikke beregnet til uerfarne syklister. Saksopplysninger fakta

4 Det er planlagt tiltak på seks seksjoner som skal gjennomføres under sommeren Beskrivelse av tiltakene er vedlagt saken. Forankring Planen er forankret i arbeidsgruppa for nettverket "Idrettsopplevelser i Trysil". Tiltakene er i samsvar med gjeldende reguleringsplan for Trysil kommune. Kommunen er positiv, men de er per nå ikke inne med finansiering i dette omsøkte prosjektet. Prosjektorganisering Anders Wassgren er prosjektleder. Prosjektleder har lang erfaring i destinasjonsutvikling og har arbeidet med flere større prosjekter i Trysil. Samarbeidspartnere Bedriftsnettverket "Idrettsopplevelser i Trysil" står bak prosjektet med sine 16 bedrifter og organisasjoner. Selskapet Bike Solutions er samarbeidspart for den tekniske utformingen. Skistar Trysil og Fageråsen Fritid er viktige næringslivsaktører som bidrar med egeninnsats og ressurser i prosjektet. Park Inn Mountain Resort, og flere eiendomsselskaper på Fageråsen, bidrar med økonomisk støtte til prosjektet. Kostnadsplan Tittel «2016» Seksjon A, byggekostnader Seksjon B, byggekostnader Seksjon C, byggekostnader Seksjon D, byggekostnader Seksjon E, byggekostnader Seksjon F, byggekostnader Sum kostnad Tiltaksplan og kartskisser for oppgraderingen følger som vedlegg i saken. Finansieringsplan Tittel «2016» Bidrag næringsaktører Fageråsen Egeninnsats Hedmark fylkeskommune Sum finansiering Det er lagt fram en uttalelse fra Rådet for likestilling for funksjonshemmede i denne saken. Rådet stiller seg positiv til søknaden, hvor det presiseres at tilbudet også vil være et lavterskeltilbud. Rådet ønsker å sette fokus på følgende: - Sykkel- og vandrestiene blir tydelig og forståelig skiltet. - Publikumstoaletter må være HC tilgjengelige. Uttalelsen følger som vedlegg til saken. Vurderinger

5 Prosjektet kan ha allmenn økonomisk betydning, og slik sett ansees som en viktig samfunnsoppgave som skal utføres og som vil berøre mange interessegrupper i Trysil. Det er viktig at Trysil klarer å utvikle seg som en helårs reislivsdestinasjon. Både de direkte og indirekte effektene av reiselivssatsingen vil styrke arbeidsplassutviklingen i kommunen. Fjellrunden bør tilstrebe seg å være et lavterskeltilbud som er tilgjengelig for mange brukergrupper. En bedre tilrettelegging vil kunne gi funksjonshemmede, og eldre turgåere, lettere adgang til fjellet. Rådet for likestilling for funksjonshemmede i Hedmark ber Trysil sette fokus på at sykkel- og vandrestiene blir tydelig og forståelig skiltet, og at publikumstoaletter er HC tilgjengelige. Det vurderes nødvendig at ansvar for vedlikehold av traseen avklares tidlig. Merking av trasè kan være en utfordring å løse, og her kan «spillmidler» for å dekke kostnader til kjøp av skilt, merking, investeringer i bruer, infotavler og utarbeidelse av innholdet på tavlene i kommunene, være aktuelt. Mer informasjon om kriterier for å søke slike midler finnes på Tilrettelegging av sykkel og vandrestier er prioritert tiltak i handlingsprogrammet for den regionale Plan for opplevelsesnæringer i Hedmark. Prosjektet faller innenfor temasatsingen og er således støtteverdig. Prosjektet er vurdert ut i fra at det bidrar til å bygge opp en infrastruktur for sykkel- og vandreturisme som kommer hele regionen til gode. Støtten som gis fra Hedmark fylkeskommune gis primært til prosjektledelse, kompetanseheving og utviklingsorienterte prosesser. Begrunnelsen for dette er at retningslinjene for regionale utviklingsmidler ikke skal brukes til rene fysiske investeringer. På bakgrunn av at prosjektet vil komme lokalbefolkningen og hele næringslivet til gode, er det vurdert hensiktsmessig å gi støtte. Forankring i næringslivet Det er positivt at flere reiselivsaktører er involvert i arbeidet via bedriftsnettverket "Idrettsopplevelser i Trysil». Slik kan næringslivet påvirke prosjektets videre gang. Næringslivet bidrar med egenkapital kr ,- i støtte. I tillegg kommer egeninnsats kr De oppfyller dermed kravet om 50 % egenfinansiering. Forankring i kommunen Det er viktig at prosjektet er forankret i kommunen og således bør det forventes at kommunen bidrar økonomisk i gjennomføringen av prosjektet, på lik linje med næringslivet. Reiselivstrender I takt med livsstilstrender som sunnhet, miljø og kosthold, har fjellheimen fått økt popularitet ute og hjemme, året rundt. Noe av årsaken til interessen er at fjellheimen er tilgjengelig for alle, ikke for bratt, og har tilbud av hytter og annen overnatting og merkede stier. Fjellene tiltrekker både fjellvante og de som trenger litt innføring og guiding. Begge former for friluftsliv er blitt trendy, uansett årstid og alder. Oppmerksomheten rundt Friluftslivets år i fjor ga drahjelp. Over personer var med på små og lengre turer i 2015, i følge DNT. Det er en økende etterspørsel etter guiding og korte dagsturer, tilpasset helgereiser for grupper. Utbedring av Fjellrunden som lavterskeltilbud, har således et potensial. Med frisk luft, allemannsrett og et profesjonelt stisystem, kan Trysil utvikle noe unikt. Vurdering av om tilskudd til tiltaket begrenses av statsstøtteregelverket Prosjektsøker er Destinasjon Trysil som søker på vegne av bedriftsnettverket. Destinasjonsselskapet vil i denne sammenheng ikke utøve økonomisk aktivitet. Det vil heller ikke være til forkludring for konkurransen i det private markedet i regionen om det gjennomføres. Posisjonering av Trysil i forhold til å gjøre området attraktivt for turister og lokalbefolkning, er av allmenn nytte for regionen og har samfunnsbetydning. Det vurderes at tiltaket defineres som infrastruktur, og ikke som fysiske investeringer. I brosjyre utgitt av FAD, mai 2011, står: «Slike tiltak vil ofte anses som generelle tiltak, som er tilgjengelige for alle potensielle

6 brukere på en ikke-diskriminerende måte, og derfor ikke oppfyller kravet om selektivitet i EØS-avtalen artikkel 6.» Det finnes ikke egne generelle regler for når offentlig finansiering av infrastruktur anses som offentlig støtte iht. EØS-avtalen artikkel 61 (1). Spørsmålet blir i hovedsak en tolkning av selektivitetskriteriet i 61 (1), som må gjøres konkret i hvert enkelt tilfelle. Arbeidet med oppgradering av «Fjellrunden» vurderes ikke å gi enkeltbedrifter så store selektive fordeler at tilskuddet ensidig kommer disse til gode. Dette fordi strekningen er tilgjengelig for alle som ønsker å bruke den; både turister som bor på reiselivsbedrifter i og utenfor kommunen, dagsturister, hytteturister og fastboende. Med bakgrunn i dette er det ikke gjort vurderinger av størrelsen på tilskuddet opp mot statsstøtteregelverket. Konklusjon Fylkesrådet vektlegger Trysils ambisjon om å bli helårsdestinasjon. Et lavterskeltilbud, med gode kart og stier, vil også ha positive effekter i et folkehelseperspektiv. Nasjonal reiselivsstrategi legger opp til at naturbasert reiseliv skal være et vekstområde. Utvikling av opplevelser innenfor naturbasert reiseliv er en del av Hedmarks strategi for opplevelsesnæringene. I så måte er initiativet med å utvikle nye reiselivsprodukter med utgangspunkt i sykling og vandring, interessant. Prosjektet kan bidra til å styrke reiselivsdestinasjonen og generere arbeidsplassvekst og en bedre befolkningsutvikling. I tillegg vil dette ha en positiv effekt for nabokommuner og bidra til utvikling i regionen. Med bakgrunn i dette går fylkesrådet inn for å bevilge det omsøkte beløpet.