Høringsuttalelse. Forslag til sti- og løypeplan , Hemsedal Kommune. Claes Watndal, Trosterudstien 3, 0778 Oslo - cwatndal@gmail.

Transkript

1 Høringsuttalelse Forslag til sti- og løypeplan , Hemsedal Kommune Claes Watndal, Trosterudstien 3, 0778 Oslo - cwatndal@gmail.com

2

3 Høringsuttalelse Forslag til sti- og løypeplan , Hemsedal Kommune Bakgrunn Jeg viser til utkast til sti- og løypeplan , Hemsedal kommune som publisert på kommunens hjemmesider , og vil gjerne bidra med denne høringsuttalelsen. Jeg er hytteeier i kommunen, og vår familie setter stor pris på å benytte de unike mulighetene for forskjellige former for friluftsliv i kommunen enten det er til fots, på ski eller sykkel. Jeg er også medlem av Norsk Organisasjon for Terrengsykling, forkortet NOTS. Kort introduksjon av NOTS NOTS arbeider for norske terregsyklisters rettigheter. Dette gjøres for å sikre en bærekraftig utvikling for friluftsaktiviteten gjennom blant annet å oppfordre syklister til å ta særlig hensyn til naturen og ander brukere av denne. I de store byene eksisterer det i dag et nært samarbeid med lokale forvaltningsmyndigheter som blant annet innebærer holdningsskapende arbeid blant terrengsyklister og vedlikehold av traseer. NOTS besitter betydelig kompetanse om terrengsykling, både når det gjelder samspill mellom natur og brukere av denne, samt terrengsyklisters adferd og sportens utvikling. Dette er kunnskap som vi mener forvaltningsmyndighetene kan ha stor nytte av i arbeid med forvaltningsplaner for friluftsområder. Terrengsykling generelt Terrengsykling er et relativt nytt innslag i friluftslivet i Norge, og har vokst jenvt og trutt siden starten av 90-tallet. Som en ny og relativt ukjent form for friluftsliv, har aktiviteten forståelig nok blitt møtt med mye skepsis, og mange av argumentene mot sporten er basert på lite fakta. Veksten i terrengsykling er i hovedsak konsentrert til utfartsterrenget rundt de store byene samt de alpinanlegg som har åpnet for heisbasert utforsykling i sommersesongen. De terrengsyklister som tar seg ut i den norske fjellheimen gjør dette for å oppsøke de samme verdiene som alle andre brukere mosjon, frisk luft og naturopplevelse. Mange av Høringsuttalelse 1

4 oss er sterkt engasjert i naturvern, og sporten tiltrekker mange yngre brukere, og fungerer således som rekuttering av den generasjon som skal bruke, men også ivareta naturen rundt oss i fremtiden. Generelle kommentarer til sti- og løypeplanen Sti- og løypeplanen etterlater et inntrykk av stisykling sliter mer på turstiene i kommunen enn fotturisme. Dette inntrykket er ikke basert på fakta, og forvaltningen av kommunens friluftsområder må være faktabaserte og ikke følelsesbaserte. Skal sti eller terrengsykling begrenses ved regulering på grunn av antatt slitasje sammenlignet med andre brukergrupper, må denne baseres på fremlagt vitenskapelig dokumentasjon og ikke at enkeltpersoner ikke liker sti- og terrengsykling. Sti- og løypeplanen fremstiller sykling generelt og terreng/stisykling spesielt som en aktivitet som fører til negative konsekvenser for miljø og andre brukergrupper av kommunens friluftsområder. Dette er en lite nyansert fremstilling, og kan føre til å fremme konflikter mellom syklister og andre brukergrupper av kommunens friluftsområder. Andre kommuner i Hallingdal har tilrettelagt for forskjellige former for utfor, sti- og terrengsykling de siste årene og har høstet anerkjennelse for dette blant syklister gjennom tilrettelegging og merking av stier og løyper og forskjellige samlinger/camper. Dette har bl.a. ført til at Nesbyen og Ål opplever vekst i tilreisende syklister. Med utkastet til plan kan det oppfattes som om Hemsedal ønsker å gå i motsatt retning, og legger til rette for at syklister reiser til andre kommuner i Hallingdal for de gode naturopplevelsene. Planen peker flere steder på slitasje av natur som grunnlag for å begrense eller regulere terrengsykling. Med endringen av landbruket i kommunen som har ført til en gradvis reduksjon av utnyttelsen av utmark som beiteområder for geit og sau, fremstår gjengroing av vegetasjonen som en langt større faktor for endring av friluftsområdene. Der det tidligere var lav vegetasjon som ble holdt nede av beitedyr og stier/dyretråkk som ble opprettholdt er det nå tett vegetasjon og stier som har grodd igjen. Tilgjengeliggjøring, bruk og merking av disse områdene for fottur eller stisykling vil føre til en god utnyttelse av unike friluftsopplevelser som ellers vil sakte gro igjen. Dialog og samhandling med syklister eller organisasjoner vil være til beste for alle brukere av friluftsområdene i kommunen som f.eks NOTS eller sykkelklubbene med tilhørighet i Hallingdal som Andebarkji. Merknader til planen Avsnitt Sykkelløyper, side 30: Høringsuttalelse 2

5 Sykling utanfor stiar og veger i utmark er forbode med unntak på fjellet Dette fremstår som en feil uttalelse på generelt grunnlag. Riktignok kan kommunen gjennom forskrift vedta spesifikke begrensninger, men det er uheldig at denne uttalelsen blir stående i nåværende ordlyd og foreslås strøket fra endelig plan. Se også for mer informasjon Det kan utan tvil oppstå konfliktar mellom syklistar og turgåarar i turstinettet. Det vil derfor være formålstenleg å anbefale sykling der tursyklistane nyttar grusvegar og terrengsyklistane nyttar skiheisanlegga. Med eget grunnlag som syklist på turstinettet i kommune har jeg enda til gode å oppleve konflikter mellom syklister og turgåere tvert om, det er mye hyggelige folk å treffe på stiene! Anbefalingen i planen kan vanskelig tolkes til annet enn at syklister ikke er ønsket andre steder enn på grusveier og i skianleggene, noe som utgjør en regulering som er sterkt begrensende for en brukergruppe. Ved opprettholdelsen av en slik formulering i planen vil den kunne føre til et økt konfliktnivå mellom syklister og andre brukergrupper, noe som er sterkt uheldig. Formuleringnen foreslås strøket. For terrengsyklistane, som til dels nytter utfordrande turstiar, er det viktig å regulere syklinga slik at det ikkje oppstår farefulle situasjonar ovafor turgaårar eller leier til skader på turstinettet Formuleringen fremstår som ensidig negativ, og åpner utelukkende for bruk av regulering som eneste virkemiddel for å unngå uønskede konsekvenser. Jeg foreslår heller at uttalelsen strykes eller omformuleres til å fokusere på tilrettelegging for terrengsykling. Det er utarbeidet et sett med stivettregler av NOTS som med fordel kan innlemmes i planen som veiledning for slik tilrettelegging: Derfor må næringsaktørane HTTL ikkje marknadsføre stisykling på turstiar som ikkje tåler terrengsykling. I så fall trengs det tiltak som gjer at slitasjen vert unngått. samt punkt under tiltak: Slutte å marknadsføre stisykling på stiane som ikkje er tilrettelagt for sykling. Følgjande tekst frå brosjyra til HTTL bør verte teke ut: «Hemsedal har mange fine turstier (totalt 20 turstier + 20 topp 20 stier), se topografiske kart og Topp 20. Disse stiene er kun merket for turvandring, men ved forsiktig sykling (vis hensyn til turgåere og terrengslitasje og følg stireglene!) kan også de sykles, for de som ønsker større utfordringer. Populære stier er Solaust, Holdeskaret-Lio, Bjøberg-Bulien, Kjølen/Lykkjaområde, Hemsilstigen i tilleg til de som er beskrevet her tidligere, som Dalløypa/Venåsløypa, Grøndalsløypa Høringsuttalelse 3

6 med Karisetberg-runden, Kljåen, Golf Alpin-Huso, Helsingli tursti og Blomeslettatn-Nøreli (Storevatne rundt)» At kommunen skal forhindre hvordan informasjon om egnede stier for sykling formidles til publikum gjennom å kreve redigering av tekst i brosjyrer om turisttilbudet som tiltak for å forhindre slitasje på turstinettet er svært uheldig og grenser til sensur. Jeg ser gjerne at formuleringene strykes, og erstattes med en oppfordring til HTTL og andre som informerer om områder for stisykling til også å inkludere stivettreglene til NOTS sammen med informasjonen. Høringsuttalelse 4