Norsk organisasjon for terrengsykling NOTS

Transkript

1 FylkesmanneniOppland Serviceboks,2626Lillehammer 16.desember2009 Høringsuttalelse verneforslag, konsekvensutredning og utkast til forvaltningsplan for Ormtjernkampen nasjonalpark med tilliggende landskapsvernområder og naturreservater Norskorganisasjonforterrengsykling NOTS Kort introduksjon av NOTS NorskOrganisasjonforTerrengsykling(NOTS)arbeiderfornorsketerrengsyklisters rettigheter.dettegjørvivedåsikreenbærekraftigutviklingforfriluftsaktiviteten gjennomblantannetåoppfordresyklistertilåtasærlighensyntilnaturenogandre brukereavdenne.idestorebyeneeksistererdetidagetnærtsamarbeidmedlokale forvaltningsmyndighetersomblantannetinnebærerholdningsskapendearbeidblant terrengsyklisterogvedlikeholdavtraseer. NOTSbesitterbetydeligkompetanseomterrengsykling,bådenårdetgjeldersamspill mellomnaturogbrukereavdenne,samtterrengsyklistersadferdogsportensutvikling. Detteerkunnskapsomvimenerforvaltningsmyndighetenekanhastornytteaviarbeid medforvaltningsplanerforverneområder. Terrengsykling generelt TerrengsyklingeretrelativtnyttinnslagifriluftslivetiNorge,ogharvokstjevntogtrutt sidenstartenav90 tallet.somennyogrelativtukjentformforfriluftsliv,haraktiviteten forståelignokblittmøttmedmyeskepsis,ogmangeavargumentenemotsportenerlite basertpåfakta.veksteniterrengsyklingerihovedsakkonsentrerttilutfartsterrenget rundtdestorebyenesamtdealpinanleggsomharåpnetforheisbasertutforsyklingi sommersesongen. Deterrengsyklistersomtarsegutidennorskefjellheimengjørdetteforåoppsøkede sammeverdienesomalleandrebrukere mosjon,friskluftognaturopplevelse.mangeav ossersterktengasjertinaturvern,ogsportentiltrekkermangeyngrebrukere,og fungerersåledessomrekrutteringavdengenerasjonsomskalbruke,menogsåivareta naturenrundtossifremtiden

2 Sykling i fjellområder Vivilgjernepresisereatterrengsyklingifjellområderkandelesinnitogrupper:Sykling påveiogsyklingpåsti.denstørstemengdenavterrengsyklistervilfalleinnunderden førstekategorien.medveimenesasfalt,grus,traktor,støls ogandreformerforvei hvordetfremkommeligmedbil. Sykkelsesongen i fjellet Sesongenforfjellsyklingpåstierfrajulitilseptember/oktober,avhengigavmengden nedbør.iregnfulleogvåteperiodererdetikkeattraktivtåsykle,medmindrestienehar goddrenering.deterogsåenvissformforkodeksistisykkelmiljøetsomsieratmaniså storgradsommuligskaltahensyntilstiensbeskaffenhetundervåteperioder.syklingpå veiifjelletvilværesålengeveienerbar. Sykling på vei Syklingpåveivilselvfølgeligikkeinnebærenoeterrengslitasje.Hvorvidtdetienkelte områdererikonfliktmedfugle ellerdyrelivet,somforeksempelihekketideller lignende,eropptileksperteneåvurdere.idensammenhengerdetviktigåskille problemermedferdsel/tilstedeværelseiområdetgenerelt,hvorpåmankanskjemåforby alletyperferdselforåivaretavernemålet,fraproblemerrelaterttilsyklingspesielt. Sykling på sti Syklingpåstiersomaktivitetsterktøkende,mendenneøkningenersomnevntoverklart størstibynæreområderogialpinanleggsomsatserpåheisbasertutforsyklingi sommersesongen. Påensykkelturifjelleterdetliteaktueltåsykleiterrengetutenforvei,stiellerannen trasé.derforvilnormaltikkesyklinginnebæreterrengslitasjeutforvei,stiellerannen trasé. Sykling i vernområdene Erfarnestisyklistersomharværtpåturideleravdetforeslåtteverneområdethar rapporttilbakeatstieneikkeegnersegsærligtilsykling.deterderforlitesannsyneligat områdetviltiltrekkesegtilreisendestisyklister.deterhellerikkeregistrertnoesærlig sykkelaktivitetinneforvernområdeverkenimediaellerviauformellekanaleri terrengsykkelmiljøet. Vihardessverreikkedetaljkunnskapomheleområdet.Detviveteratstisykkeltureri Synnfjellsområdetharværtpositivtomtaltimedia.Detteliggerdogutenfor verneområdet

3 Vierikkekjentmedatdetsyklespåstiinnpåvernområdetmedutgangspunkti Beitostølen.Syklingherseruttilåkonsentreresegomturerinærområdetsamtturersør ogøstover.lengresørivaldreserterrengsyklingstortsettbareomtaltiforbindelsemed syklingpåveier. Sykling som reiselivstilbud IverneforslagetogiutkastettilforvaltningsplanpekesdetpåatdetiValdresog Espedalensatsespåsyklingsomreiselivstilbud.IValdreserdetmerketendel sykkelturer.såvidtviveterdisserutenelagttilvei(asfalt,grus,traktorveieller lignende).iespedalenerdetunderutarbeidelse(ellerunderplanlegging)ensykkelsti rundtespedalsvatnet.dennevilliggeutenforellerirandsonentilespedalen landskapsvernområdet.ensykkelstiersomregelikkeenstislikmanforbinderdetmed enstipåfjellet,menhellerenbredgangvei. Satsningenpåsyklingsomreiselivstilbudiområdetvilheltklartværebasertpåsykling påvei.etreiselivstilbudbasertpåsyklingpåstiifjelletvilikkeværelivlaga,tildeter aktivitetenforuttilgjengeligidetaktuelleområdet. Fortrekkestørremasseravstisyklistertilområdetvildetkreveatstieneutbedresellerat detanleggesnyepassendestier.detteeretterhvavianforståikkeaktuelti vernområdene. Brukerkonflikt EtterdeerfaringerNOTShargjortisittarbeidforåmotvirkekonfliktermellomsyklister ogfotgjengereerdetihovedsaklangsgrusveieratdetoppstårkonfliktermellom fotgjengereogsyklister.heroppnårsyklistenegjernelangtstørrehastighetenn fotgjengerne,ogdennefartsforskjellenkanskapefarligesituasjonerogerdasomregel kildentilkonflikt. Vedsyklingpåstiifjelletoppnårmanenlangtlaveregjennomsnittsfartennvedsykling påvei.terrengeterogsåmeroversiktligogmanseroftereandrebrukereigodtid. Eventuellkonfliktmellombrukereerdaoftebaserthvadenenepartansersom "passende"aktivitetifjellet. Terrengslitasje Dessverreforliggerdetingennorskforskningpådettefeltet.Derimotforliggerdetendel undersøkelserpåstisyklingiutlandet,bl.a.usa,australiaognewzealand.alle konkluderermedatforskjellenpåslitasjepåstierfraturgåereogsyklistererminimal. Determengdenbruksomerhovedårsakentilslitasje,ikkeomdeterturgåereeller - 3 -

4 syklister.hov ogklovdyrsliterforøvrigbetydeligmerstierogterrengennbåde fotgjengereogsyklister. Ettersomstisyklingilitengradvilforegåutenforstiervilikkeensyklistettervårtskjønn ikkehanoesærligstørreinnvirkningpåfaunaenennenfotgjenger Konklusjon Medutgangspunktieksisterendestinettervårkonklusjoneratstoredelerav verneområdetikkeviltiltrekkesegstisyklisterisærliggrad.viserforossatdesom kunnetenkesegåoppsøkeområdeterlokalesyklister,syklistermedhytteiområdeteller spesieltinteressertsomikkeharnoeimotåmåttetrille,dytteellerbæresykkelenistore deleravturen.desistegruppenernaturligvisforsvinnendeliten. Vipekerogsåpåatslitasjefrasyklingpåveiellerstierforholdsvislitenogikkeermer varigennslitasjefrafotgjengere. Somengenerellbetraktningbasertpåvårtarbeidiforbindelsemedhøringeriandre nasjonalparkerogverneområder,menerviatforbudmotsyklingbørforankresirent kunnskapsbaserteogdokumentertegrunnerslikatdetikkeleggesrestriksjonerpåen forholdsvismarginalaktivitetsammenlignetmedfotturismepåetgrunnlagsomikke tjenerverneformålet.omforeksempelenstiansesåværeforvanskeligåsykleerikke detaleneengrunntilåforbysyklingogommanavhensyntildyrelivserdetnødvendigå leggerestriksjonerpåferdselenmådetvurderesomsyklingfaktiskvilutgjøreen vesentligstørreforstyrrelseennfotturismen. NOTS' anbefaling NårdetgjeldersyklingivernområdeneanbefalerNOTSatmanfølgerDirektoratetfor naturforvaltningsittforslagomadaptivforvaltningslikdenerformulertirapportentil Miljøverndepartementetfra2006:Handlingsplanforbærekraftigbruk,forvaltningog skjøtselavverneområder. Enadaptivforvaltningvilinnbæreatenistørregradennidagogsåkanprøvesegfram mhthvordanaktivitetvirkerinnpåbiomangfoldetpåstedet.veduønskedekonsekvenser, måaktivitetenopphøreellerendres. NOTSviserogsåtilStortingsmelding39( )fraMiljøverndepartementethvor detstår:isambandmednyetrekkvedfriluftslivetharofteungdomeinsentralposisjon,og detåsatsepåfriluftslivforungdomvilofteinnebereåsjåpositivtpåogåleggjetilrettefor nyemåtaråutøvefriluftsliv KonkretforeslårNOTS: - 4 -

5 Tillatsyklingpåalleeksisterendeveierogstierhvordetikkeerkunnskapsbaserte grunnertilåleggebegrensingerpåaktiviteten Ikketillatsyklingutenforvei,stiellerandretraséer Setttidsbegrensningeridelområderhvisdeternødvendigavhensyntilbiomangfoldet. Settinnnødvendigelokaletiltakhvisdetvisersegatsyklingenkommerikonfliktmed verneintensjonene NOTSbidrargjernemedåsamlemerkunnskapomsyklingideforeslåtteverneområdene ogdeltargjernemedvårerfaringforåvurderepotensialetforogeventuelleproblemer medstisyklingiverneområdetf.eks.vedbefaringernestesesong. AreSørensen Leder,Norskorganisasjonforterrengsykling E post:are.sorensen@gmail.com Mobiltlf: Referanser EnvironmentalImpactsofMountainBiking:ScienceReviewandBestPractices 2007.ByJeffMarionandJeremyWimpey.OriginallypublishedinthebookManaging MountainBiking,thisarticleprovidesanextensivereviewofscientificstudiesandbest practices. AComparativeStudyofImpactstoMountainBikeTrailsinFiveCommonEcological RegionsoftheSouthwesternU.S D.Whiteet.al.,JournalofParkandRecreationAdministration(Volume24, Number12) NaturalResourceImpactsofMountainBiking 2004.ByGarySprung.OriginallypublishedinthebookTrailSolutions,thisarticle providesasummaryofscientificstudiesthatcomparemountainbikingtootherformsof trailtravel. AssessingandUnderstandingTrailDegradation:ResultsfromBigSouthFork NationalRiverandRecreationArea 2006.byJeffreyL.Marion.PublishedbytheU.S.NationalParkService,thisstate of theartreportexaminesthetrailimpactsofdifferentusergroupsandoffersobjective guidanceonsustainabletraildesign,construction,maintenanceandmanagement

6 PerceptionandRealityofConflict:WalkersandMountainBikesontheQueen CharlotteTrackinNewZealand 2002.GordonCessford,ScienceandResearchUnit,DepartmentofConservation, Wellington,NewZealand. SustainableMountainBiking:ACaseStudyfromtheSouthwestofWestern Australia 2001.UteGoeft&JackieAlder,JournalOfSustainableTourism,Vol.9,No.3,2001. TrailShock StudiesWeighMountainBikingandHikingImpacts 2001.Newresearchsuggeststhatmountainbikesandbootsleaveequalwearand tearontrails.amcoutdoorsmagazine,april2001. IMBA1999AdvocacySurveySummary IMBA'ssurveyofmembersandnon members,focusedontrailaccess,imba'srole, andlocalmountainbikingopportunities. Off RoadImpactsofMountainBikes:AReviewandDiscussion 1995.byGordonR.Cessford,NewZealandDepartmentofConservationScience& ResearchSeriesNo