BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer. Saksnr.: /98

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer Fagnotat Til: Byrådsavdeling Byutvikling, klima og miljø Fra: Etat for byggesak og private planer Dato: Saksnr.: /98 Emnekode: BBY 5121 Saksbeh.: STHU Bergenhus, gnr 165, bnr 158 m.fl. Jonsvollskvartalet. PlanID Forslag til reguleringsendring med konsekvensutredning (KU). 2. gangs behandling. Kort om planforslaget Rambøll Norge AS fremmer på vegne av Jonsvollskvartalet AS v/ Sparebanken Vest forslag til endring av gjeldende reguleringsplan for Jonsvollskvartalet i Bergenhus bydel. Planområdet ligger mellom Engen og Nøstet og omfatter eiendommene gnr 165, bnr 157, 158, 1035 og Planområdet inkluderer også Jonsvollsgaten frem til krysset med Vestre Murallmenningen, samt deler av Baneveien. Mot Teatergaten og Komediebakken følger plangrensen fortauskanten. Oversiktskart med ca. plangrense Byggeområdet (før siste rest av den eldre bebyggelsen ble revet) Selve Jonsvollskvartalet utgjør 5,4 daa, mens planområdet totalt er 9,5 daa. Planarbeidet omfattes av forskrift om konsekvensutredninger, 2d, jf vedlegg I. Planprogrammet ble fastsatt av byrådet , sak Formålet med planforslaget er å legge til rette for ny kontorbebyggelse på den ubebygde delen av planområdet. Arealet er foreslått regulert til kontor/forretning. Gjeldende regulering for eksisterende bebyggelse foreslås videreført uten spesielle endringer. Det nye bygget skal huse Sparebanken Vest sitt hovedkontor i Bergen og gi plass til ca 750 arbeidsplasser. I tillegg kommer parkeringsanlegg under bakken.

2 Planforslaget innebærer ca m² BRA nytt næringsareal fordelt på 12 etasjer hvorav 3 etasjer under bakkenivå. Foreslått grad av utnytting for hele kvartalet samlet er 723 %-BRA, alt areal inkludert. Utnyttelsesgraden for samlet areal over bakken i kvartalet er 516 %-BRA. Maksimal byggehøyde er 28 meter. Maksimal gesims for atrium og styrerom er ca kote + 40,7. Prinsippsnitt Ill.: Arkitektgruppen Cubus as Hovedatkomst for publikum er fra hjørnet Jonsvollsgaten/Teatergaten. Personalinngang, parkering og varelevering er lagt til Baneveien. For øvrig ble et forslag til bebyggelsesplan for de samme eiendommene vedtatt utlagt til offentlig ettersyn , men forslaget ble senere trukket i forbindelse med at Sparebanken Vest medio mai 2007 kjøpte selskapet Jonsvollskvartalet AS og den aktuelle utbyggingstomten. I det nærværende planforslaget har forslagstiller valgt å fristille seg fra gjeldende plan hva gjelder utbyggingstomten og fremmer med dette forslag om justering av formål samt endring av utnyttelsesgrad (%-BRA), byggehøyder og samlet grep. For utfyllende opplysninger vises til vedleggene (materiell utarbeidet av forslagsstiller). Materialet er gjennomgått av fagetaten og anses som dekkende. Innkomne merknader og uttalelser ved offentlig ettersyn Planforslaget lå ute til offentlig ettersyn i tidsrommet Det kom inn 7 private merknader og 15 uttalelser fra høringsinstanser, herunder innsigelser fra Fylkesmannen i Hordaland på grunn av for høy parkeringsdekning og fra Hordaland fylkeskommune vedrørende hensyn til kulturminner. Merknadene og uttalelsene er oppsummert og kommentert av plankonsulenten i oppdatert planbeskrivelse, kap. 5, jf vedlegg C. Dette materialet er gjennomgått av fagetaten og vurderes som dekkende. I uttalelsene og merknadene blir det blant annet pekt på følgende: For høy parkeringsdekning for biler, for lav dekning for sykler Ikke tilfredsstillende tilpasning til eksisterende kulturminner i området Side 2 av 11

3 Bygningsmassen er for høy og voluminøs og medfører tap av sol og utsikt Nødvendig med avklaringer og teknisk deltaljplan for områder med offentlig trafikk Manglende respekt for føringene som følgende av overordnete planer Det henvises til Fagetatens vurdering for fagetatens synspunkt på aktuelle tema. Endringer etter 1.gangs behandling Endringene som er foretatt etter 1.gangs behandling/ offentlig ettersyn fremgår av oppdatert planbeskrivelse, kap. 4, jf vedlegg Alt planmateriell er oppdatert i henhold til endringene. Kort oppsummert innebærer endringene: Reduksjon av parkeringsdekningen slik at den er i samsvar med gjeldende parkeringsvedtekter for Bergen kommune Omfordeling av volum grunnet reduksjon av høyde mot Baneveien Redusert maksimal høyde på deler av bygget Begrepet "shared space" er tatt ut og erstattet med miljøprioritert gjennomkjøring Plankart og bestemmelsene er tilpasset ny planlov Side 3 av 11

4 Fagetatens vurdering Fagetaten har vurdert alle aktuelle tema, men nedenfor følger kun kommentarer til de aktuelle hovedproblemstillingene i saken. Andre aktuelle tema som risiko- og sårbarhetsanalyse (ROSanalyse), solforhold m.m anser fagetaten som tilfredsstillende løst og belyst. For opplysninger om disse henvises til forslagstillers planbeskrivelse og konsekvensutredning (vedlegg C) samt utredningens fire delrapporter; bystruktur, byform og byliv (vedlegg G), kulturminner og kulturminnemiljø (vedlegg H), ROS-analyse (vedlegg J) og trafikkanalyse (vedlegg K). Det vises også til de kulturhistoriske registreringene som fremkommer av vedlegg I. Innsigelse I brev datert presiserer Fylkesmannen at innsigelsen av opprettholdes. Fylkesmannen viser til hensynet til lokal luftkvalitet og siste vinters alvorlige forurensningssituasjon i Bergen, som ytterligere har aktualisert helsehensyn i planleggingen. Fylkesmannens innsigelse opprettholdes når det gjelder planlagte parkeringsplasser utover et mindre antall for å tilfredsstille retningslinjer for universell utforming. Til tross for Fylkesmannen i Hordaland sin innsigelse vurderes det nærværende planforslaget å være i samsvar med de føringer som følger av overordnete planer. Antar parkeringsplasser er redusert til 96, hvilket er i samsvar med gjeldende parkeringsvedtekter for Bergen kommune. Hordaland fylkeskommune har derimot funnet å kunne trekke sin innsigelse, men ber om at planforslagets fellesbestemmelse 1.10 Utforming kompletteres med "Det skal foreligge uttale fra antikvarisk myndighet før tiltaket kan godkjennes". Fylkeskommunen ber også om at maksimal byggehøyde på inntrukket toppetasje mot Teatergaten blir korrigert til å være 40,50 og at maksimal byggehøyde mot Teatergaten blir satt til 36 m; dette i henhold til brev fra Hordaland fylkeskommune datert 5. juli Fylkeskommunens anmodninger er ikke ivaretatt i det nærværende planforslaget. Fagetaten anbefaler at anmodningen om en tilleggsbestemmelse til fellesbestemmelsene etterkommes. De maksimale byggehøydene mot Teatergaten var henholdsvis kote + 40,50 og kote + 36,00 ved offentlig ettersyn. Disse høydene er imidlertid justert opp med 20 cm for nødvendig tilpasning til veikontorets byggeplan for området. Teatergaten er hevet på hjørnet Teatergaten/ Jonsvollsgaten. For forslagsstiller er det vanskelig å justere høydene uten at veikontoret gjør det samme på det aktuelle veinivået. For fagetaten er denne forskjellen på 20 cm av mindre betydning. Planformål Fagetaten slutter seg i utgangspunktet til forslaget om kontor/forretning som hovedformål i dette området. Bakgrunnen for å bruke formålene forretning og kontor er at (dagens) bank- og finansvirksomhet i praksis inneholder begge formål. Banken har utstrakt kundekontakt, og kundearealene er lagt til plan 0 og 1 som har direkte inngang fra gateplan. Forretningsformålet gir også en fleksibilitet med tanke på å kunne etablere annen forretningsvirksomhet i de nederste etasjene uten å måtte foreta en reguleringsendring i ettertid. Dette er i utgangspunktet positivt, men fagetaten er like fullt noe skeptisk dersom disse to etasjene over tid skulle utvikle seg til få preg av et ordinært kjøpesenter. Et kjøpesenter her vurderes imidlertid ikke å være i strid med forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre av Åpningen i planbestemmelsene for at det skal kunne etableres serveringssteder på plan 0 og 1, er positiv da dette er utadrettede funksjoner som både kan være attraktive i seg selv samtidig Side 4 av 11

5 som de kan være med på å skape liv i de tilliggende gatene også utenfor finanssenterets åpningstider. Noe av fleksibiliteten i gjeldende plan hva angår formål og fremtidig bruk, reduseres ved at bolig og hotell utelates som aktuelle formål i det nærværende planforslaget. Dette er ikke nødvendigvis en ulempe, men det kan være det dersom det er usikkerhet rundt realiseringen av prosjektet som ligger til grunn for planforslaget. Det foreslås ingen endringer i eksisterende bebyggelse, og planforslaget viderefører samme formål som gjeldende reguleringsplan for Jonsvollskvartalet. Byform/byggehøyder/grad av utnytting Planområdets sentrale beliggenhet både i forhold til Bergen sentrum og nærheten til både enkeltbygg og bygningsmiljø av kulturhistorisk interesse innebærer at kvartalets utforming både er av stor interesse og en utfordring for både formingsgiverne, forslagsstiller, allmennheten og berørte myndigheter. For å få belyst ulike måter å disponere tomten på og få frem et best mulig prosjekt så vel arkitektonisk som funksjonelt har forslagsstiller arrangert en arkitektkonkurranse for utvikling av området. Konkurransen ble gjennomført som begrenset konkurranse med seks godt kvalifiserte arkitektkontorer fra Norge, Sverige og Danmark. Det ble ikke kåret noen vinner, men to av deltakerne ble invitert til videre bearbeiding av sine utkast. Det er et av disse bearbeidete utkastene som ligger til grunn for det nærværende planforslaget. Nybygget er gitt en form som er begrunnet ut fra krav til tilpasning og hensyn til den spesielle bysituasjonen i området, med sin variasjon i skala og uttrykk. Mot Teatergaten, Engen og sentrum har bygget en form og høyde som forholder seg til eksisterende bebyggelses karakter og formspråk. Dette gjentas også i møtet med eksisterende bebyggelse i Baneveien 16. Mot Jonsvollsgaten er bygget kuttet slik at gesimshøyden langsetter gaten tilsvarer bebyggelsen på motsatt side. Øvre del av bygget vrir seg mot vest slik at gaterommet åpnes og slipper mer lys inn i gateløpene. Mot Baneveien er bygget tilbaketrukket fra eiendomsgrensen. Detteskaper et nytt byrom, samtidig som bygget flukter med eksisterende bebyggelse, slik at kvartalet lukkes og fremstår som et helhetlig kvartal. Forannevnte vridning og kuttet i hovedvolum samt tilbaketrekning av byggelinjen mot Baneveien fremstår som de to mest karakteristiske grepene med hensyn til byform. Fagetaten har tro på at det er mulig å lykkes med både den foreslåtte vridningen av den øvre del av bygningsmassen og den foreslåtte plassen i området ved krysset mellom Baneveien, Jonsvollsgaten og Vestre Murallmenningen. Det er imidlertid ikke til å legge skjul på at forslaget uansett innebærer en bygningsmasse med et stort volum; dette sett både innenfra kvartalet og utenfra. Innenfra vil det foreslåtte atriet medføre en følelse av mindre luft og åpenhet enn hva man tradisjonelt har vært vant til. Foreslått gesimshøyde kote + 36,2 medfører en byggehøyde på ca 28 m mot Teatergaten. Mot Baneveien medfører maksimal gesimshøyde på kote + 32,4 en byggehøyde på ca 29 m for den del av foreslått bebyggelse som vil ligge nærmest Baneveien 16. Til sammenlikning ligger mønehøyden på Teatergaten 35 (Westfal-Larsen) på ca kote + 32, mens den på Baneveien 16 synes å ligge på ca kote Side 5 av 11

6 Fasade sørøst - mot Teatergaten Ill.: Arkitektgruppen Cubus as Fasade nordvest - mot Baneveien Ill.: Arkitektgruppen Cubus as Langs Jonsvollsgaten og deler av Baneveien er foreslått gesimshøyde 17,5 m. De foreslåtte høyder baserer seg på en brutto etasjehøyde på 3,8 m for kontor- og 4,2 m for forretningsetasjene. Dette er noe større bruttohøyde enn hva som tidligere har vært vanlig, men fagetaten registrerer at stadig flere foreslår disse høydene under henvisning til behov for større dimensjoner på ventilasjonskanalene grunnet stadig strengere krav til energiforbruk. Forannevnte innebærer at maksimal byggehøyde overstiger 27 m for deler av bygningsmassen, jf begrensningen som blant annet følger av gjeldende kommuneplan. Etter fagetatens vurdering er ikke dette uproblematisk, men det følger som en naturlig konsekvens av forslagsstillers romprogram. Følgelig kan det stilles spørsmål om romprogrammet er for omfattende, på hvilke premisser en eventuell utbygging skal skje og om det er ønskelig med de(n) funksjon(er) som forslagsstiller representerer, i sentrum og i dette området. Ved ja på det siste spørsmålet, må også de to første tas opp til vurdering før beslutning fattes. Fagetatens holdning fremkommer av forslaget til vedtak. Prosjektet som ligger til grunn for planforslaget, vurderes å være av de bedre som har vært presentert på den aktuelle tomten de senere år. For øvrig er de foreslåtte høyder langt mer moderate enn de høyder inntil kote + 57 som fulgte av forslaget til bebyggelsesplan som lå utlagt til offentlig ettersyn i Foreslått grad av utnytting er noe høy. I Prinsipper for fortetting som bystyret vedtok i sitt møte , sak , og som ligger til grunn for gjeldende kommuneplan, åpnes det opp for 350 % over bakkeplan i sentrum. Nærværende planforslag legger opp til 516 %-BRA over bakken for hele kvartalet samlet og 523 %-BRA for felt K/F (utbyggingstomten) spesielt. Av planbestemmelsene fremgår at det for utbyggingstomten tillates en utnyttingsgrad på maksimum 830 %-BRA, inklusiv bruksareal under bakken. Det skilles med andre ord ikke mellom areal over og under bakken. Forslaget til nybygg som følger av planforslaget vil ha en viss påvirkning på de omkringliggende kvartalene. Dette i form av tap av luft, lys, sol og utsikt. Dette gjelder blant annet den verneverdige boligbebyggelsen på den andre siden av Jonsvollsgaten. Etter fagetatens vurdering må det imidlertid i et så sentralt bystrøk som dette påregnes at forhold som nevnt foran, vil kunne bli påvirket av en byfornyelsesprosess som dette. Mot Baneveien er byggelinjen trukket tilbake fra tidligere byggelinje/eiendomsgrense. Dette nedfører større avstand og mer luft i forhold til den verneverdige småhusbebyggelsen på motsatt side av gaten. Samtidig er dette grepet med på å skape et nytt byrom. Med en bevisst utforming av dette byrommet i den videre prosessen bør det være mulig å skape en plass som Side 6 av 11

7 kan få stor betydning for folkelivet i og rundt Jonsvoll og Nøstet da det er mangelvare på slike byrom i området i dag. Et slikt byrom kan være en spennende overgang mellom ny og historisk bebyggelse av til dels svært ulik karakter. Side 7 av 11

8 Kulturminneinteresser Det hevdes i planbeskrivelsen at planforslaget/tiltaket ikke berører kulturminner eller kulturminnemiljø direkte, verken over eller under bakkenivå, og ingen bygg eller andre kulturminner fjernes som følge av planforslaget. Dette er for så vidt korrekt, ut fra dagens situasjon, men det er ikke til å komme forbi at det tidligere har stått en rekke bygg av kulturhistorisk verdi på det som i dag utgjør den aktuelle byggetomten; deriblant Ekserserhuset som i dag ligger (midlertidig) lagret. Det vises i denne forbindelse til utført konsekvensutredning og de kulturhistoriske registreringene. Hordaland fylkeskommune fant imidlertid grunnlag for å fremme innsigelse ved offentlig ettersyn grunnet det fylkeskommunen vurderte som negative konsekvenser for opplevelsen av kulturmiljø og kulturminner i området. Denne innsigelsen er imidlertid trukket på grunnlag av de endringer som fremkommer av det nærværende planforslaget slik det nå foreligger, jf fylkeskommunens brev av Det må følgelig også trekkes den slutning at planforslaget i tilstrekkelig grad hensyntar de ulike kulturminneinteressene i området. Vei- og trafikkforhold Trafikksystemet i området er under omlegging, og Jonsvollsgaten skal bli gågate. Sammen med utvidelse av Baneveien gir dette mulighet for å forme området i krysset Jonsvollsgaten, Baneveien og Vestre Murallmenningen på en ny måte, med mer sammenhengende gangareal og bygulv. Det ble i utgangspunktet foreslått at krysset skulle utformes etter prinsippet om shared space. Begrepet shared space er imidlertid tatt ut og erstattet med miljøprioritert gjennomkjøring på bakgrunn av tilbakemeldinger mottatt ved offentlig ettersyn. Det ble avholdt et arbeidsmøte hvor både Statens vegvesen, samferdselsetaten, etat for plan og geodata og etat for byggesak og private planer samt forslagsstiller var til stede. De forslag til løsninger som fremkommer av det nærværende planforslaget, vurderes å være i samsvar med de tilbakemeldinger som ble gitt under møtet. Statens vegvesen har i e-post av bekreftet at de foreslåtte løsninger på nåværende tidspunkt synes å være ok, men tar forbehold om at det kan bli aktuelt med mer detaljerte diskusjoner i forbindelse med gjennomføring av prosjektet som følger av planforslaget. Endelig utforming skal avklares i detaljplan. Det nærværende planforslaget vil, dersom det blir vedtatt, ha en innvirkning på spørsmålet om kort eller lang Nordnestunnel og hvilke traseer som kan eller skal velges. Nordnestunnelen kan ikke gjennomføres i tråd med gjeldende reguleringsplan da bebyggelsen i Nøstegaten er automatisk fredet. Vegvesenet har gjort en foreløpig utredning av alternative løsninger i rapporten Nordnestunnelen vurderinger av tunneltrasé på Nøstet, datert Ett alternativ er å flytte tunnelinnslaget til Baneveien ved Jonsvollskvartalet. Dette lar seg vanskelig kombinere med innkjøring til den parkeringskjelleren for Jonsvollskvartalet som følger av nærværende planforslag. Baneveien vil fremstå som et rent trafikkareal og ikke som gangareal med byromsbruk, jf kommunedelplan Sentrum. Ett annet alternativ er lang tunnel. Nevnte rapport viser en mulig trasé som tangerer Jonsvollskvartalet i østre hjørne ved Teatergaten. Da det ikke foreligger noen løsninger for Nordnestunnelen som er tilstrekkelig utredet, anbefalt eller stadfestet, er det vanskelig å forutse hvordan planforslaget og konsekvensene av det vil innvirke på fremtidig valg av trasé. Beslutningen om planforslaget skal vedtas, må således fattes på grunnlag av de forhold som er kjent pr dags dato. Fremtidig beslutning vedrørende lang eller kort Nordnestunnel må fattes på grunnlag av de fakta som er kjent på det aktuelle tidspunktet den beslutningen skal fattes. Side 8 av 11

9 Parkering Det er i det nærværende planforslaget lagt til rette for inntil 96 parkeringsplasser, hvilket er i samsvar med gjeldende parkeringsvedtekter for Bergen kommune. De 96 parkeringsplassene skal også dekke behovet til Baneveien 16 da det ikke er mulig å løse denne eiendommens parkeringsbehov innenfor egen eiendom. Selv om Fylkesmannen i Hordaland opprettholder sin innsigelse på grunn av for høy parkeringsdekning, kan ikke fagetaten se at det pr dags dato er grunnlag for å kreve en ytterligere reduksjon i parkeringsdekningen, ei heller i forhold til den ekstra luftforurensning den aktuelle mengden biler måtte medføre. Det er for øvrig ikke denne delen av Bergen sentrum som er mest utsatt for luftforurensning. Etter fagetatens vurdering er det ikke usannsynlig at etterspørselen etter de 96 parkeringsplassene, kan bli redusert dersom kollektivtilbudet til denne delen av sentrum bedres. Det er ikke alle som er like mobile og kan gå strekket mellom for eksempel Byparken/Olav Kyrres gate og Jonsvollskvartalet. Ansvaret for å få gjort noe med den situasjonen kan ikke tillegges forslagsstiller alene. Pr i dag er det kun én bussrute som passerer området, nr 31 fra Varden til Lægdene. Sentrumsbussen gikk tidligere fra Nøstetorget til Bystasjonen, men har i dag en annen rute. Grønnstruktur/ barn og unges interesser Selve byggeområdet ligger i dag brakk etter å ha fungert som midlertidig parkeringsplass i en periode etter at tidligere bebyggelse ble revet, og er således ikke i bruk av barn og unge. For øvrig berøres barn og unges interesser verken av forslaget til reguleringsendring eller kommende tiltak da det ikke er lekeplasser eller egnete oppholdsareal for disse brukergruppene innenfor planområdet. Planforslaget endrer heller ikke eksisterende leke- og oppholdsareal i influensområdet. Barnehage- og skoletilbud Forslagsstiller hevder at skolekapasitet og barnehagetilbud ikke er relevant da det ikke legges til rette for nye boliger i planområdet. Dette vurderes å være riktig hva gjelder skolekapasitet, men er en sannhet med modifikasjoner når det gjelder barnehagetilbudet. Problematikken rundt barnehagetilbud vurderes å være relevant da all erfaring tilsier at det er mange som ønsker barnehageplass nært arbeidsstedet. Det er også en av årsakene til at det er underdekning med hensyn til barnehageplasser innenfor de sentrumsnære bydelene Bergenhus og Årstad. Kommunen har imidlertid ikke noen bevisst holdning i forhold til denne problematikken og etablering av nye arbeidsplasser; kun i forhold til etablering av nye boliger/boligområder. Universell utforming Det fremkommer av planbestemmelsene at prinsippet om universell utforming skal legges til grunn for prosjektering og utbygging av bygg og byrom i planområdet. All erfaring tilsier at det bør være mulig å oppnå målet om tilgjengelighet for alle når man er bevisst problematikken allerede på et tidlig stadium i planleggingsprosessen, men de store utfordringene er å holde fokus i alle faser fra planlegging til ferdigstillelse og ikke minst i de fysiske overgangssonene mellom eget plan-/utbyggingsområde og tilliggende områder. Energi- og miljøkrav Forslagsstiller har en uttalt intensjon om å kunne miljøsertifisere bygget basert på fremtidige formelle krav for denne type sertifisering (for eksempel NS, LEED, energimerkeordningen, bygningsenergidirektivet, etc). Det stilles derfor strenge miljøkrav til både selve bygge- Side 9 av 11

10 prosjektet og til bygget i driftsfasen. I henhold til planbeskrivelsen gjelder dette blant annet i forhold til innemiljø, energiforbruk, miljøriktig materialvalg og gjenbruk/avfallshåndtering. Av planbestemmelsene fremgår at det er blant annet er krav til tilknytning til fjernvarme, balansert ventilasjon samt at tekniske installasjoner som ventilasjon, kjøling og varme m.m. skal støydempes mot offentlige arealer og naboer. Konklusjon På bakgrunn av forannevnte anbefaler fagetaten at nærværende planforslag med tilhørende bestemmelser godkjennes under forutsetning av det i fellesbestemmelsene under 1.10 Utforming medtas et nytt punkt som sikrer at antikvarske myndigheter skal få uttale seg før tiltak godkjennes. Dette i henhold til anmodningen fra Hordaland fylkeskommune i brev av Det minnes imidlertid om at spørsmålet om innsigelse fra Fylkesmannen i Hordaland bør være avklart før saken fremmes for bystyret til endelig vedtak. Anbefalt forslag fra fagetaten: 1. I medhold av plan- og bygningslovens vedtas følgende forslag til reguleringsendring med konsekvensutredning (KU): a. Bergenhus, gnr 165, bnr 158 m.fl., Jonsvollskvartalet. PlanID vist på plankart sist datert b. Tilhørende bestemmelser sist revidert med følgende endringer: 2. Tillegg til bestemmelse : Dette gjelder også i forhold til eventuell byromsmøblering. 3. Ny bestemmelse : Det skal foreligge uttalelse fra antikvarisk myndighet før tiltaket kan godkjennes. 4. Planbestemmelsene revideres i samsvar med forannevnte. 5. Før planforslaget behandles i bystyret, skal spørsmålet om innsigelse fra fylkesmannen være avklart. ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER Else-Kristin Foss Vikenes byggesakssjef Finn Wetteland seksjonsleder Side 10 av 11

11 Trykte bilag: A. Plankart datert (2 stk), dok 99 filene 4 og 5 B. Planbestemmelser, sist datert , dok 100 C. Forslagsstillers planbeskrivelse, sist datert , dok 99 fil 2 D. Illustrasjoner, del 1 og 2, dok 96 fil 9 og 11 E. Fylkesmannen i Hordaland opprettholder innsigelsen; brev datert , dok 95 F. Hordaland fylkeskommune trekker innsigelsen, brev datert , dok 94 Andre sentrale dokumenter: G. KU bystruktur, byform og byliv, sist datert , dok 96 fil 6 H. KU kulturminner og kulturmiljø, datert , dok nr 19 fil 4 I. Kulturhistoriske registreringar, rapport , dok nr 19 fil 5 J. ROS-analyse, datert , dok nr 19 fil 9 K. Trafikkanalyse, datert , dok nr 19 fil 10 Fullstendig dokumentoversikt og saksgang, se snr Side 11 av 11