Byrådssak /19 Saksframstilling

Transkript

1 BYRÅDET Byrådssak /19 Saksframstilling Vår referanse: 2018/ E16/E39 Arna-Vågsbotn-Klauvaneset (Ringveg øst). Oppstart av planarbeid med kommunedelplan og konsekvensutredning Hva saken gjelder: Statens vegvesen ønsker å starte arbeider med kommunedelplan for de to strekningene E16 Arna-Vågsbotn og E39 Vågsbotn-Klauvaneset. Begge delprosjektene er med i Nasjonal transportplan og inngår også som del av Ferjefri E39 Trondheim-Kristiansand. Strekningen E16 Arna-Vågsbotn er også en del av fremtidig Ringveg øst i Bergen. Statens vegvesen anbefaler å utarbeide én kommunedelplan for hele strekningen Arna-Vågsbotn- Klauvaneset. Det er utarbeidet en silingsrapport og et forslag til planprogram. Silingsrapporten beskriver arbeidet med alternativutvikling og arbeidsprosessen for å komme fram til de løsningsalternativ som foreslås utredet videre, inkludert begrunnelse for valgene som er tatt. Planprogrammet omtaler bakgrunn, formål og problemstillinger knyttet til planarbeidet, hvilke alternativer som foreslås utredet, hvilke temaer som skal inngå i konsekvensutredningen og hvordan det tilrettelegges for medvirkning. Statens vegvesen er forslagsstiller. Bergen kommune er planmyndighet og skal fastsette planprogrammet når det har vært på høring. Statens vegvesen ønsker særlig innspill på følgende: Figur 1: Kart over planområdet Er det de rette alternativene som er foreslått utredet etter konsekvensutredningsforskriften? Blir utredningsplikten innfridd med de tema som er omtalt i utredningsprogrammet? Er det andre forhold som er særlig relevante som beslutningsgrunnlag, og som dermed bør omtales i konsekvensutredningen? Statens vegvesen ber om at det fattes vedtak om oppstart av planarbeidet og at forslaget til planprogram legges ut til offentlig ettersyn/høring. 1

2 Bakgrunn for planarbeidet: Dagens E16 fra Arnanipatunnelen til Vågsbotn er en tofelts veg, rundt 10,5 kilometer lang. Årsdøgntrafikk (ÅDT) = , og veistrekningen har utfordringer knyttet til trafikksikkerhet og tunnelsikkerhet. Samtidig utgjør E16 Arna-Vågsbotn nordre del av Ringveg øst, som er del av en langsiktig strategi for å redusere biltrafikken i sentrale deler av Bergen. Strekningen vil på sikt også bli del av framtidig E39. E39 Vågsbotn-Klauvaneset (Nordhordlandsbrua) er omkring 9 kilometer lang. Dette er i hovedsak en tofelts veg, med årsdøgntrafikk (ÅDT) = Veien har lav standard, tilbud for gående og syklende er mangelfullt, og har i lang tid vært ulykkes-utsatt.. Kapasitetsgrensen for vegen er nådd, og kollektivtransporten står i samme kø som annen trafikk. Planarbeidet er forankret i KVU for Bergensområdet (2011), med etterfølgende utredning av Ringveg øst og E39 nord i Åsane (2016). I sistnevnte utredning anbefalte Statens vegvesen at en fremtidig Ringveg øst skulle gå via Arna (konsept «Øst»), inklusiv økte restriksjoner sentralt. I et langsiktig perspektiv betyr det et riksvegnett der ny E39 (firefelts Ringveg øst) og ny firefelts E16 fra øst møtes og kobles sammen i et hovedvegkryss i Arna. Det ble også anbefalt i utredningen at en del funksjonelle forhold, kryssløsninger mv. gjør det avgjørende å se de to løsningene samlet i en felles kommunedelplanprosess. Etter en høring ble utredningen av Ringveg øst og E39 nord i Åsane behandlet i Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune, alle Nordhordlandskommunene m.fl. Samtlige gikk inn for Statens vegvesen sin anbefaling om konsept øst. Dette konseptet legges nå til grunn for arbeidet med kommunedelplanen. E16 Arna-Vågsbotn (del av Ringveg øst) og E39 Vågsbotn-Klauvaneset ligger inne som to separate prosjekt i NTP , Arna-Vågsbotn med fullfinansiering i andre periode og Vågsbotn-Klauvaneset med oppstart i andre periode. Om planarbeidet: Følgende samfunnsmål ligger til grunn for planarbeidet: Fra disse overordnede samfunnsmålene er det utledet 5 effektmål, som er mer detaljerte og konkrete: 2

3 Effektmål 1: Et sikkert transporttilbud for alle brukere Antall ulykker med drepte eller hardt skadde på hele strekningen (vegsystemet) skal minimeres. Ingen møteulykker på nytt veganlegg. Skredfare skal unngås. Effektmål 2: Økt fremkommelighet og forutsigbarhet på hele strekningen for alle brukere Reisetid på strekningen skal være forutsigbar for alle brukere. Anlegget skal gi god fremkommelighet og forutsigbarhet for alle kjørende og øke framkommeligheten for kollektivtrafikken. Kollektivtrafikk prioriteres framfor personbiltrafikk, og skal ha god tilkomst til kollektivknutepunkt med effektiv overgang mellom ulike typer kollektivtransport tog/buss, bybane/buss. Gående og syklende skal sikres trygg, effektiv og attraktiv framkommelighet på hele strekningen Arna-Klauvaneset, og ha trygg og effektiv tilkomst til kollektivknutepunkt med god overgang til kollektivtransport. Effektmål 3: Vegkapasitet Vegkapasiteten på strekningen Arna-Vågsbotn skal økes som følge av ønsket reduksjon i trafikken gjennom Bergen sentrum Veganlegget skal avlaste dagens vegnett slik at det gis grunnlag for ønsket areal- og sentrumsutvikling i Arna- og Åsane bydel. Det skal være god kapasitet på sykkelveganleggene som innbyr til økt sykkelbruk. Effektmål 4: Redusere sårbarhet Kollektivtrafikken og annen trafikk må ha en reell mulighet for omkjøringsveg ved stengt veg / stengte tunneler. Effektmål 5: Ivareta bruks- og verneverdier Unngå nedbygging av sammenhengende jordbruksareal av stor verdi Barrierevirkninger av veganlegget skal minimaliseres Naturmangfold og økologisk tilstand skal opprettholdes og det skal legges spesiell vekt på bevaring av vannføring, vannkvalitet og biologisk mangfold i Haukåsvassdraget Unngå negativ påvirkning på viktige og helhetlige kulturmiljø og kulturlandskap, i tillegg til kulturminner av stor verdi. Kommunedelplanarbeidet skal munne ut i følgende plandokument: Plankart for hvert trasé-alternativ Planbestemmelser for hvert trasé-alternativ Planbeskrivelse med vedlegg Silingsrapport: Som grunnlag for kommuneplanarbeidet er det utarbeidet en silingsrapport som blant annet dokumenterer alle løsninger som er vurdert, og begrunner hvilke løsninger som skal vurderes videre i kommunedelplanarbeidet. Her oppsummeres hovedpunktene. For nærmere beskrivelse av de vurderte løsningene, se silingsrapporten (vedlegg b). Endepunkt i Arna Det pågår arbeid med statlig reguleringsplan for E16/Vossebanen Arna-Stanghelle. Gjennom prosessen med alternativutvikling og planprogram/silingsrapport er det der fastlagt at ny E16 med to-løps tunnel fra Trengereid skal føres lenger sør enn dagens Arnanipatunnel. Det planlegges et nytt hovedvegkryss ved ASKO som er tilpasset en framtidig Ringveg øst. I første omgang vil en bygge en forenklet, midlertidig løsning med Fv580 der en utnytter og forbedrer dagens to-plankryss i området. Gjennom den statlige reguleringsplanen vil en 3

4 likevel sikre nødvendig areal og funksjonalitet for en framtidig full kryssløsning, der også strekningen Arna-Fjøsanger er bygd ut. Figur 2: Illustrasjon av mulig midlertidig kobling mellom ny E16 og Fv580 ved ASKO i Arna Endepunkt ved Klauvaneset/Tellevik I nord forutsettes at ny vegløsning i første omgang avsluttes i dagens to-plankryss ved Tellevik. Så lenge Nordhordlandsbrua bare har to kjørefelt vil dette krysset da fungere som overgang mellom to og fire felt. Figur 3: Prinsipp for avslutning av prosjektet i eksisterende to-plankryss Dersom en i framtida vil utvide Nordhordlandsbrua med flere felt må det kunne bygges nytt kryss der hovedvegen har fire gjennomgående felt. Det er laget foreløpige tegninger (silingsrapp. figur 3.7) som viser at dette er teknisk mulig i løsninger med lang tunnel mot sør. Uten inngrep i bebyggelsen ved Klauvaneset vil en slik tilpassing trolig være mer krevende i løsninger der Hordviktunnelen inngår. Dette må avklares i videre planarbeid. Kryssområdet Vågsbotn / Eikås I følge silingsrapporten ligger de klart største utfordringene i å få til et godt og funksjonelt hovedvegkryss i Vågsbotn-området, særlig når man skal sikre god tilknytning også for lokalveinettet. Statens vegvesen har gruppert mulige løsningsalternativer i 4 hovedprinsipper, etter hvordan feltene fra Åsane må føres gjennom Vågsbotn til hovedvegkryss med ny omlagt E39 (silingsrapportens figur 3.8): 1. Splittkryss i Vågsbotn 2. To halve kryss, trafikkdeling i Vågsbotn 3. Fullt kryss sør for Vågsbotn 4. Fullt kryss øst for Eikåstunnelen. De ulike kryssprinsippene medfører ulike muligheter og utfordringer i forhold til kollektivprioritering, bybane, byttepunkt, innfartsparkering, lokalveg/gs-forbindelser mv. I silingsrapportens kapittel er det gitt en beskrivelse av dem. Alternativ som videreføres: Traséene som anbefales videreført til kommunedelplanen med konsekvensutredning er følgende: 4

5 Beskrivelse og begrunnelse for de videreførte alternativene finnes i silingsrapportens kap.6.2. Nærmere om planprogrammet: I planprogrammet (kap. 3.2) fremkommer det at det planlagte tiltaket skal dekke flere ulike behov som dels står i motstrid til hverandre: - ha en standard som tilfredsstiller funksjonen som del av ny ferjefri kyststamveg E39. - må tilfredsstille krav både til vegkapasitet og attraktivitet som framtidig Ringveg øst for å avlaste Bergen sentrum. - skal avlaste dagens lokalvegnett og være trafikksikker - vegkapasiteten for personbiltrafikk bør ikke økes utover den trafikkoverføringen som man ønsker fra Bergen sentrum, samtidig som næringstransporten bør ha effektiv og forutsigbar framkommelighet. - det skal legges til rette for effektiv kollektivtransport og gang-sykkeltransport. - tiltaket skal gjennomføres innenfor angitt økonomisk ramme i NTP, ca.10 mrd. kroner. Spesielt understrekes det at det er vanskelig å kombinere kravet til hovedvegstandard for ny E16/E39 for dagens trafikkmengde med et mål om at det ikke skal medføre vekst i personbiltrafikken, jf. Miljøløftet. Det videre kommunedelplanarbeidet må derfor inneholde en 5

6 vurdering av mulige tiltak/restriksjoner som kan hindre økning i personbiltrafikken. Effektiv kollektivtransport og sammenhengende og attraktivt gang- og sykkelvegsystem skal vurderes i alle vegsystemløsninger. Utviklingen av de videreførte alternativene skal tilstrebe oppnåelse av prosjektets effektmål med vurdering av kostnader og nytte, samt redusere konsekvenser for de ikke-prissatte temaene. Konsekvensutrednings-programmet framgår av planprogrammets kapittel 7. Utredningene skal utføres i samsvar med Statens vegvesens håndbok V712. Fagetatens vurdering og anbefaling: Planprogrammet legger et godt grunnlag for at det videre planarbeidet skal bli gjennomført på en grundig og skikkelig måte. Statens vegvesen har lagt opp til tett samarbeid med relevante fagetater. Det legges også til rette for at lokale lag, foreninger, frivillige organisasjoner, grunneiere og andre med særskilt lokal kunnskap skal holdes orientert og gis anledning til å medvirke, både gjennom de formelle prosessene iht. loven og ved at det f.eks. avholdes særmøter med de aktuelle partene. Store deler av veganlegget vil trolig ligge i tunnel, uansett hvilken løsning som velges. I noen områder er det imidlertid aktuelt/nødvendig med vei i dagtrasé. Områdene hvor det er størst potensiale for konflikt mht. landskap, kulturarv, friluftsliv, naturmangfold, naturressurser og bygdeliv er på strekningene: Haukås-Almås-Tuft på nordre delstrekning. Haugland-Gaupås-Kalsås-Blindheim i søre delstrekning Tellevik/Klauvaneset, primært på lengre sikt, når det eventuelt blir bygget kryssløsning tilpasset en eventuell framtidig forlengelse av 4-felts vegen ut på en ny 4-felt bruløsning. I tillegg er både Vågsbotn og Eikås områder som det nye veganlegget vil sette tydelig preg på. 6

7 Som et mulig tiltak for å motvirke at det skal bli overkapasitet i det nye veganlegget, og dermed uønsket vekst i privatbiltransporten fra nabokommunene og inn mot Bergen, bør to av fire felt i hver retning vurderes skiltet og forbeholdt kollektivtrafikk/tungtrafikk. Det bør derfor tidlig i planprosessen avklares om høyere hastighet enn 80/90 km/t vil legge begrensinger på muligheten for å innføre slike kapasitetsbegrensende tiltak. Fagetaten har foreløpig ikke synspunkter på om de traséene som er anbefalt videre utredet er de riktige, eller om andre alternativer bør inngå i vurderingene. Dette vil fagetaten komme tilbake til etter gjennomført offentlig ettersyn av planprogrammet. Fagetaten foreslår at det vedtas oppstart av planarbeid av kommunedelplan med konsekvensutredning for E16/E39 på strekningene Arna-Vågsbotn-Klauvaneset, og at forslag til planprogram, datert legges ut til offentlig ettersyn. Byrådens vurdering og anbefaling/konklusjon: Byråden viser til at byrådet og bystyret i Bergen i flere saker har uttrykt støtte til og prioritert E16 Arna-Vågsbotn og E39 Vågsbotn-Klauvaneset. Blant annet vedtok Bergen kommune i 2018 å avgi høringsuttalelse til Statens vegvesens Handlingsprogram for riksvegnettet , der behovet for oppstart av Ringveg øst, inkludert delstrekningen Vågsbotn- Klauvaneset, ble understreket. Det er også nylig sendt felles brev fra Bergen kommune og Regionrådet Nordhordland til Samferdselsdepartementet v/samferdselsministeren der det presiseres at strekningen E39 Vågsbotn-Klauvaneset må prioriteres med byggestart i første periode i ny nasjonal transportplan. Byråden vil derfor først og fremst bifalle at planarbeidet nå startes opp, og understreker på det sterkeste behovet for at planarbeidet prioriteres høyt for å muliggjøre den ambisiøse lokale målsettingen om byggestart i I fagnotatet vises det til konflikten som eksisterer mellom kravet til hovedvegstandard for ny E16/E39 og målet om 0-vekst i personbiltrafikken. Byråden ser at planprogrammet viser en bevissthet rundt denne problematikken, men vil likevel påpeke viktigheten av at man gjennom planarbeidet sikrer at overkapasitet i det nye veganlegget ikke fører til uønsket vekst i persontransport med privatbil. Gjennom den gjeldende byvekstavtalen mellom Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune og staten har kommunen forpliktet seg til at veksten i persontransporten skal tas med kollektivtransport, sykling og gange. Det er også en forutsetning i byvekstavtalen at de transportløsningene som velges skal tilrettelegge for attraktive alternativer til privatbil og bedre fremkommelighet for næringstransporten. Byråden vil videre vise til at kommunen, gjennom Grønn strategi har som mål å redusere personbiltrafikken med 10 % innen 2020, og 20 % innen 2030, sammenliknet med For å kunne lykkes med dette er det avgjørende at nye samferdselstiltak i byområdet bygger opp om disse målsetningene, og legger til rette for miljøvennlig transport. Gjennom arbeidet med bybane mellom Bergen sentrum og Åsane legges det til rette for en betydelig satsing på kollektiv, gange og sykkel i nordre bydel. Byråden forutsetter at det gjennom planarbeidet tas nødvendige grep for en helhetlig satsing på miljøvennlig transport. Byråden støtter derfor fagetatens vurdering av at det i planarbeidet bør legges til rette for at to av fire felt skal forbeholdes kollektivtransport/tungtransport. Dette bør være premissgivende for valg av vegstandard, hastighet etc. Til grunn for dette ligger en uro for at bygging av nytt hovedvegsystem kan bidra til en uønsket trafikkutvikling dersom det ikke ligger en helhetlig transporttenkning til grunn. For å nå målsettingene både nasjonalt og lokalt om nullvekst og redusert personbiltransport, er det nødvendig at kollektivtransporten styrker sin konkurransekraft overfor personbiltrafikken. I den sammenheng mener byrådet at bybanen til Åsane er en avgjørende forutsetning for å få en forsvarlig trafikksituasjon fra nord. 7

8 Det er gjort et omfattende arbeid, både med planprogrammet og med silingsrapporten. Byråden er av den oppfatning at forslag til planprogram med vedlagt silingsrapport utgjør et godt grunnlag for det videre planarbeidet. Det er særskilt positivt at det legges til rette for en bred medvirkningsprosess, både med relevante faglige offentlige etater, og med beboere, velforeninger og andre interessenter. Byråden har på nåværende tidspunkt ikke gått inn i realitetsvurderingen av de ulike alternativene som er vurdert i silingsrapporten. Byråden ser det imidlertid som positivt at spekteret av alternative traseer som er videreført fra silingsrapporten er såpass stort at man gjennom planarbeidet får utredet et bredt mulighetsrom. Etter offentlig ettersyn av planprogrammet vil man ha et større kunnskapsgrunnlag for å vurdere om tilfanget av alternativer er stort nok. I forslag til planprogram legges det opp til et omfattende utredningsprogram, både når det gjelder teknisk plangrunnlag og KU med prissatte og ikke-prissatte virkninger. Byråden vil her understreke viktigheten av at de ikke-prissatte virkningene blir godt belyst, da det innenfor planområdet er kjente verdier blant annet knyttet til temaene biologisk mangfold (herunder forekomst av elvemusling i Haukåsvassdraget) og naturressurser (herunder landbruk). Med de påpekninger og føringer som fremgår av denne sak, slutter byråden slutter seg til fagetatens vurdering av at planarbeidet kan startes opp, og at det foreliggende planprogrammet legges ut til offentlig ettersyn. Vedtakskompetanse: I henhold til byrådets fullmakter som kollegium datert i sak 1171/17, jf. bystyresak 43/18, vedtar byrådet oppstart av arbeid med kommuneplan, og høring og offentlig ettersyn av planprogram og planforslag, jf plan- og bygningsloven (plandelen) 11-4, 11-12, 11-13, og 4-1 Byråd for byutvikling innstiller til byrådet å fatte følgende vedtak: 1. I medhold av plan- og bygningslovens 11-1 og vedtas oppstart av arbeider med kommunedelplan m/ konsekvensutredning for E16/E39 på strekningene Arna- Vågsbotn-Klauvaneset. 2. I medhold av plan- og bygningslovens 4-1 og legges forslag til planprogram datert ut til offentlig ettersyn og høring. Dato: 21. mai 2019 Anna Elisa Tryti Byråd for byutvikling Dokumentet er godkjent elektronisk. Vedlegg: Fagnotat, datert , med vedlegg: a. Forslag til planprogram, datert b. Silingsrapport, datert c. Kart, foreløpig planavgrensning d. Kart, prinsipp overordnet vegnett e. Skråfoto med stedsnavn nordre del f. Skråfoto med stedsnavn søndre del 8