Sak 2 - Søknad om motorferdsel i forbindelse med merka villrein i Nordfjella..

Transkript

1 MØTEPROTOKOLL ARBEIDSUTVALGET FOR HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE Dato: 14. februar 2014 Tid: kl. 08:00 09:30 Sted: Telefonmøte Til stede fra Arbeidsutvalget: Erik Kaupang, Hol kommune (leder) Eva Hage Solstad, Sogn og Fjordane fylkeskommune Mona Hellesnes, Hordaland fylkeskommune Forfall: Andre deltagere Trond Erik Buttingsrud, Nasjonalparkforvalter Det var ingen merknader til innkalling eller saksliste. Saker til behandling: Sak Søknad om motorferdsel i forbindelse med merka villrein i Nordfjella. Sak Søknad om fritak fra verneforskriften i forbindelse med jaktprøve. Sak Søknad fra Sando Hundesenter om tillatelse til treningssamling for fuglehunder. Sak Søknad om bruk av motorbåt og snøskuter i forbindelse med fiske og fiskekultivering. Sak Søknad om tillatelse til bruk av snøskuter i tilknytning til filmoppdrag nær Finse stasjon. Sak 2 - Søknad om motorferdsel i forbindelse med merka villrein i Nordfjella.. Forvalters innstilling Norsk institutt for naturforskning v/roy Andersen har søkt om å bruke snøskuter til oppfølging av merka villrein innenfor Hallingskarvet nasjonalpark og Finse biotopvernområde. Arbeidsutvalget til Hallingskarvet nasjonalparkstyre gir tillatelse til motorferdselen på spesielle vilkår. Det er klagerett på dette vedtaket til Miljøverndepartementet. Viser til søknad fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) v/roy Andersen om tillatelse til bruk av snøskuter til oppfølging av radiomerka villrein innenfor Hallingskarvet nasjonalpark. Søknaden gjelder oppfølging av allerede radiomerka dyr, og for tidsrommet 15. februar og så lenge det er snø. Innenfor Hallingskarvet nasjonalpark og Finse biotopvernområde er det et generelt forbud mot motorferdsel, jf. verneforskriftene 3, pkt. 6.1 og 3, pkt Forvaltningsmyndighetene kan gjøre POSTADRESSE: POSTBOKS DRAMMEN BESØKSADRESSE: TELEFON: DIREKTENUMMER: E-POST: WEB: ORG.NR:

2 unntak fra vernevedtakene dersom det ikke strider mot vernevedtakenes formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig. jf. 48 i naturmangfoldloven. Arbeidsutvalget til Hallingskarvet nasjonalparkstyre gir Norsk institutt for naturforskning (NINA) v/roy Andersen tillatelse til nødvendig kjøring med snøskuter i forbindelse med oppfølging av allerede merka villrein. Tillatelsen gjelder i tidsrommet fra 15. februar til og med 30. april Tillatelsen er gitt med hjemmel i lov av 19. juni 2009 om forvaltning av naturens mangfold 48. Tillatelsen gjelder 3 turer og gjelder innenfor Hallingskarvet nasjonalpark og Finse Biotopvernområde. Vilkår for tillatelsen: All motorferdsel skal begrenses til det som er helt nødvendig for oppfølging av radiomerka dyr. Ut fra et sikkerhets aspekt kan det benyttes 2 skutere per tur. Hallingskarvet nasjonalparkstyre forutsetter nær kontakt og samarbeid med Villreinutvalg og Statens Naturoppsyn Motorferdsel skal så langt det er mulig ikke skje på søndager eller helligdager. Denne tillatelsen begrenser ikke den rett grunneier har til å forby eller begrense motorferdsel på sin eiendom Kjøreskjema skal fylles ut både før tur og retur Kjøreskjema skal sendes ferdig utfylt til Hallingskarvet nasjonalparkstyre når motorferdselen er avsluttet og senest innen 1. juni Manglende tilbakemelding kan føre til at tillatelse ikke innvilges senere år Hallingskarvet nasjonalparkstyre kan til enhver tid trekke tilbake tillatelsen hvis lov eller forskrift endres eller vilkår for tillatelsen ikke overholdes Denne tillatelsen og kjøreskjema skal alltid være med under transporten, og skal vises til oppsynet når dette kreves. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 skal ligge til grunn som retningslinjer ved utøvelse av offentlig myndighet. Når det gjelder krav til kunnskap om naturmangfoldet i naturmangfoldloven 8, har forvaltningen god oversikt over omfanget av motorferdsel gjennom de rapporteringsordninger som finnes, og kontroller gjennomført av Statens naturoppsyn. I forhold til naturverdiene er det først og fremst villrein og fjellrev som kan bli påvirket av motorferdsel på vinterstid. Så langt det er mulig holder forvaltningen seg oppdater på villreinens forflytninger gjennom observasjoner i felt og via GPS-merka dyr. I tillegg bruker forvaltningen aktuell faglitratur og tidligere erfaringer om villreinens forflytninger i kunnskapsgrunnlaget. Det er i denne saken aktuelt å oppsøke områder med villrein. Store deler av Hallingskarvet er leveområde for fjellrev. Ved forstyrrelse vil villrein og fjellrev reagere med naturlige fluktreaksjoner. Dette er en naturlig reaksjon der den enkeltvis forstyrrelse ikke vil true arten. Utover villrein og fjellrev har styret ikke informasjon om andre truede eller sårbare arter i området som kan bli påvirket av motorferdsel på vinterføre. 10 økosystemtilnærming og samlet belastning. Dette prinsipper er viktig for den totale belastningen fra forstyrrelser og motorferdsel i verneområdet. Det er noe motorferdsel i Hallingskarvet i dag. Denne er konsentrert til noen måneder i vinterhalvåret. Ferdsel på ski og til fots foregår i all hovedsak etter merkede løyper og stier. Det gis kun tillatelse til transport som er helt HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE SIDE 2

3 nødvending. Vi har vurdert den samlede belastningen av motorferdsel og forstyrrelser i dag til å være akseptabel i henhold til verneformålet. Det totale søknadsomfanget har vært stabilt de siste årene, og vi mener derfor at eksisterende praksis i hovedsak kan videreføres. Ut ifra sakens karakter mener Arbeidsutvalget at kunnskapsgrunnlaget er godt i denne saken, og at naturmangfoldloven 9 dermed får mindre betydning. I og med at det er lav sannsynlighet for at naturmangfoldet blir berørt av vedtaket og det ikke kan påvises store effekter av tillatelsen på verdifulle naturtyper og arter, legger Arbeidsutvalget til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter miljøprinsippene i naturmangfoldloven 11 og 12. Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, jf. naturmangfoldloven 48. Det er et mål å holde motorferdselen i nasjonalparken på et minimum, samtidig som nødvendig transport må kunne tillates. Villrein er en del av verneformålet i Hallingskarvet, og forskning på villrein kan gi oss viktig informasjon som kan styrke forvaltningen av arten i framtiden. Det er i denne saken aktuelt å oppsøke områder med villrein. Det er da viktig å være svært forsiktig i sin tilnærming til dyrene. Aktiviteten vil bli utført av og i samråd med fagfolk som har god kunnskap om villreinbestanden og effekten av påvirkninger. Tillatelsen er begrenset til kjøring ut april. Dette er fordi utvalget ønsker å gi villreinen mest mulig ro i forkant av kalvingen. Arbeidsutvalget kan ikke se at vedtaket vil stride mot vernevedtaket eller vil påvirke verneverdien nevneverdig. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Miljøverndepartementet innen tre uker, jamfør forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Hallingskarvet nasjonalparkstyre. Klagen må inneholde opplysninger om hvilket vedtak som påklages, årsaken til klagen, hvilke endringer som ønskes og eventuelt andre opplysninger som kan ha betydning for vurdering av klagen. Partene i saken har adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter. Den som klager kan be om at iverksettelsen av vedtaket utsettes. Klageskjema kan lastes ned fra Behandling: Enstemmig vedtak som forvalters innstilling. Vedtak: Norsk institutt for naturforskning v/roy Andersen har søkt om å bruke snøskuter til oppfølging av merka villrein innenfor Hallingskarvet nasjonalpark og Finse biotopvernområde. Arbeidsutvalget til Hallingskarvet nasjonalparkstyre gir tillatelse til motorferdselen på spesielle vilkår. Det er klagerett på dette vedtaket til Miljøverndepartementet. Viser til søknad fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) v/roy Andersen om tillatelse til bruk av snøskuter til oppfølging av radiomerka villrein innenfor Hallingskarvet nasjonalpark. Søknaden gjelder oppfølging av allerede radiomerka dyr, og for tidsrommet 15. februar og så lenge det er snø. Innenfor Hallingskarvet nasjonalpark og Finse biotopvernområde er det et generelt forbud mot motorferdsel, jf. verneforskriftene 3, pkt. 6.1 og 3, pkt Forvaltningsmyndighetene kan gjøre unntak fra vernevedtakene dersom det ikke strider mot vernevedtakenes formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig. jf. 48 i naturmangfoldloven. HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE SIDE 3

4 Arbeidsutvalget til Hallingskarvet nasjonalparkstyre gir Norsk institutt for naturforskning (NINA) v/roy Andersen tillatelse til nødvendig kjøring med snøskuter i forbindelse med oppfølging av allerede merka villrein. Tillatelsen gjelder i tidsrommet fra 15. februar til og med 30. april Tillatelsen er gitt med hjemmel i lov av 19. juni 2009 om forvaltning av naturens mangfold 48. Tillatelsen gjelder 3 turer og gjelder innenfor Hallingskarvet nasjonalpark og Finse Biotopvernområde. Vilkår for tillatelsen: All motorferdsel skal begrenses til det som er helt nødvendig for oppfølging av radiomerka dyr. Ut fra et sikkerhets aspekt kan det benyttes 2 skutere per tur. Hallingskarvet nasjonalparkstyre forutsetter nær kontakt og samarbeid med Villreinutvalg og Statens Naturoppsyn Motorferdsel skal så langt det er mulig ikke skje på søndager eller helligdager. Denne tillatelsen begrenser ikke den rett grunneier har til å forby eller begrense motorferdsel på sin eiendom Kjøreskjema skal fylles ut både før tur og retur Kjøreskjema skal sendes ferdig utfylt til Hallingskarvet nasjonalparkstyre når motorferdselen er avsluttet og senest innen 1. juni Manglende tilbakemelding kan føre til at tillatelse ikke innvilges senere år Hallingskarvet nasjonalparkstyre kan til enhver tid trekke tilbake tillatelsen hvis lov eller forskrift endres eller vilkår for tillatelsen ikke overholdes Denne tillatelsen og kjøreskjema skal alltid være med under transporten, og skal vises til oppsynet når dette kreves. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 skal ligge til grunn som retningslinjer ved utøvelse av offentlig myndighet. Når det gjelder krav til kunnskap om naturmangfoldet i naturmangfoldloven 8, har forvaltningen god oversikt over omfanget av motorferdsel gjennom de rapporteringsordninger som finnes, og kontroller gjennomført av Statens naturoppsyn. I forhold til naturverdiene er det først og fremst villrein og fjellrev som kan bli påvirket av motorferdsel på vinterstid. Så langt det er mulig holder forvaltningen seg oppdater på villreinens forflytninger gjennom observasjoner i felt og via GPS-merka dyr. I tillegg bruker forvaltningen aktuell faglitratur og tidligere erfaringer om villreinens forflytninger i kunnskapsgrunnlaget. Det er i denne saken aktuelt å oppsøke områder med villrein. Store deler av Hallingskarvet er leveområde for fjellrev. Ved forstyrrelse vil villrein og fjellrev reagere med naturlige fluktreaksjoner. Dette er en naturlig reaksjon der den enkeltvis forstyrrelse ikke vil true arten. Utover villrein og fjellrev har styret ikke informasjon om andre truede eller sårbare arter i området som kan bli påvirket av motorferdsel på vinterføre. 10 økosystemtilnærming og samlet belastning. Dette prinsipper er viktig for den totale belastningen fra forstyrrelser og motorferdsel i verneområdet. Det er noe motorferdsel i Hallingskarvet i dag. Denne er konsentrert til noen måneder i vinterhalvåret. Ferdsel på ski og til fots foregår i all hovedsak etter merkede løyper og stier. Det gis kun tillatelse til transport som er helt nødvending. Vi har vurdert den samlede belastningen av motorferdsel og forstyrrelser i dag til å være akseptabel i henhold til verneformålet. Det totale søknadsomfanget har vært stabilt de siste årene, og vi mener derfor at eksisterende praksis i hovedsak kan videreføres. HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE SIDE 4

5 Ut ifra sakens karakter mener Arbeidsutvalget at kunnskapsgrunnlaget er godt i denne saken, og at naturmangfoldloven 9 dermed får mindre betydning. I og med at det er lav sannsynlighet for at naturmangfoldet blir berørt av vedtaket og det ikke kan påvises store effekter av tillatelsen på verdifulle naturtyper og arter, legger Arbeidsutvalget til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter miljøprinsippene i naturmangfoldloven 11 og 12. Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, jf. naturmangfoldloven 48. Det er et mål å holde motorferdselen i nasjonalparken på et minimum, samtidig som nødvendig transport må kunne tillates. Villrein er en del av verneformålet i Hallingskarvet, og forskning på villrein kan gi oss viktig informasjon som kan styrke forvaltningen av arten i framtiden. Det er i denne saken aktuelt å oppsøke områder med villrein. Det er da viktig å være svært forsiktig i sin tilnærming til dyrene. Aktiviteten vil bli utført av og i samråd med fagfolk som har god kunnskap om villreinbestanden og effekten av påvirkninger. Tillatelsen er begrenset til kjøring ut april. Dette er fordi utvalget ønsker å gi villreinen mest mulig ro i forkant av kalvingen. Arbeidsutvalget kan ikke se at vedtaket vil stride mot vernevedtaket eller vil påvirke verneverdien nevneverdig. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Miljøverndepartementet innen tre uker, jamfør forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Hallingskarvet nasjonalparkstyre. Klagen må inneholde opplysninger om hvilket vedtak som påklages, årsaken til klagen, hvilke endringer som ønskes og eventuelt andre opplysninger som kan ha betydning for vurdering av klagen. Partene i saken har adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter. Den som klager kan be om at iverksettelsen av vedtaket utsettes. Klageskjema kan lastes ned fra Sak 3 - Søknad om fritak fra verneforskriften i forbindelse med jaktprøve. Forvalters innstilling Buskeruds Jæger & Fiskerforening v/siri Kulberg Sjurseth har i brev av søkt om å arrangere hundeprøve for stående fuglehunder i Hallingskarvet nasjonalpark. Arbeidsutvalget til Hallingskarvet nasjonalparkstyre gir tillatelse til å arrangementet på spesielle vilkår. Det er klagerett på dette vedtaket til Miljøverndepartementet. Forvaltningsmyndigheten viser til søknad fra Buskeruds Jæger & Fiskerforening v/ Siri Kulberg Sjurseth om å arrangere hundeprøve for stående fuglehunder. Prøven er planlagt gjennomført 4. til 6. april 2014, på Hol kommunes eiendom sør for Strandavatn. For uten at aktivitet knyttet til jakthunder er rekreasjon/friluftsliv, og slik en del av verneformålet, berører organiserte jakthundprøver to forhold ved verneforskriften for Hallingskarvet nasjonalpark. Dette er 3 pkt. 5.2, Organisert ferdsel, og 3 pkt. 3.1, Vern av dyrelivet. I verneforskriften 3 pkt. 5.2 går det fram at det er krav om tillatelse for organisert ferdsel som kan skade naturmiljøet. Bakgrunnen for at organisert hundeprøver må ha tillatelse er at man anser hundeprøver som en aktivitet som kan skade naturmiljøet. I verneforskriften 3 pkt. 3.1 går det fram at dyrelivet, inkludert hi, reir, hekke-, yngle og gyteplasser, er fredet mot skade og unødig uroing. Siden hundeprøver anses som rekreasjon, og HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE SIDE 5

6 ikke helt nødvending, må forvaltningen gjøre en avveining om aktiviteten kan skade eller unødig uroe dyrelivet. Det ligger ikke inne egne dispensasjonsbestemmelser for organiserte prøver med hund. En dispensasjon er derfor behandles etter den generelle dispensasjonshjemmelen i naturmangfoldloven 48. Arbeidsutvalget til Hallingskarvet nasjonalparkstyre gir Buskeruds Jæger & Fiskerforening v/ Siri Kulberg Sjurseth tillatelse til å gjennomføre jakthundprøve i Hallingskarvet nasjonalpark. Tillatelsen gjelder 4. til 6. april 2014, på Hol kommunes eiendom sør for Strandavatn som vist på kart vedlagt søknaden. Tillatelsen er gitt med hjemmel i naturmangfoldloven 48. Vilkår for tillatelsen: Denne tillatelsen gjelder bare dersom det ikke er villrein i området. Buskeruds Jæger & Fiskerforening skal opprette kontakt med Statens Naturoppsyn (SNO) v/petter Braaten (tlf ) i god tid før arrangementet, og SNO skal klarere området før bruk. Tillatelsen gjelder kun for det prøveterrenget sør for Strandavatnet som er inntegnet på kart vedlagt søknaden Jaktprøven skal gjennomføres med minst mulig ulempe for naturmiljø og mennesker og det skal tas spesielle hensyn til vilt i området. Denne tillatelsen er vurdert i henhold til vernereglene for Hallingskarvet nasjonalpark. Det må innhentes egen tillatelse fra grunneiere, og fra kommunen etter bestemmelser i henhold til hundeloven. Prinsippene i naturmangfoldloven 8 12 skal ligge til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. I naturmangfoldloven 8 heter det blant annet at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er mulig skal bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkning. NINA rapport 634, Villreinen i Nordfjella Status og leveområde, definerer det aktuelle området som et vinterbeiteområde for villrein. Naturbasen inneholder ikke andre registreringer for området enn villrein. Ved forstyrrelse vil villrein reagere med fluktreaksjon. Dette er et naturlig reaksjonsmønster der den enkeltvis forstyrring ikke vil true arten. Ved å få oppdatert kunnskap om villreinens posisjoner før prøven tar til vil det vil være lav sannsynlighet for at prøven kommer i konflikt med villrein. Artskart inneholder ikke registreringer av truede eller sårbare arter i området. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning. Dette prinsippet er viktig for den totale belastningen av tiltak i verneområdet. Omfanget av organisert hundetrening og prøver innenfor verneområdet er lavt. Arbeidsutvalget kan ikke se at denne saken vil føre til uheldig belastning på økosystemet. Ut ifra sakens karakter mener Arbeidsutvalget at kunnskapsgrunnlaget er godt i denne saken, og at naturmangfoldloven 9 dermed får mindre betydning. I og med at det er lav sannsynlighet for at naturmangfoldet blir berørt av vedtaket og det ikke kan påvises store effekter av tillatelsen på verdifulle naturtyper og arter, legger Arbeidsutvalget til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter miljøprinsippene i naturmangfoldloven 11 og 12. HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE SIDE 6

7 Jf. 48 i naturmangfoldloven skal man vurdere om en dispensasjon strider om vernevedtaket eller kan påvirke verneverdien nevneverdig. Etter Arbeidsutvalget sin vurdering, har hundeprøven et så lite omfang at det ikke vil påvirke dyrelivet nevneverdig. Arbeidsutvalget anser potensialet for skadene på naturen som så små at forholdet til å legge til rette for friluftsliv veier tyngst i denne saken. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Miljøverndepartementet innen tre uker, jamfør forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Hallingskarvet nasjonalparkstyre. Klagen må inneholde opplysninger om hvilket vedtak som påklages, årsaken til klagen, hvilke endringer som ønskes og eventuelt andre opplysninger som kan ha betydning for vurdering av klagen. Partene i saken har adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter. Den som klager kan be om at iverksettelsen av vedtaket utsettes. Klageskjema kan lastes ned fra Behandling: Enstemmig vedtak som forvalters innstilling. Vedtak: Buskeruds Jæger & Fiskerforening v/siri Kulberg Sjurseth har i brev av søkt om å arrangere hundeprøve for stående fuglehunder i Hallingskarvet nasjonalpark. Arbeidsutvalget til Hallingskarvet nasjonalparkstyre gir tillatelse til å arrangementet på spesielle vilkår. Det er klagerett på dette vedtaket til Miljøverndepartementet. Forvaltningsmyndigheten viser til søknad fra Buskeruds Jæger & Fiskerforening v/ Siri Kulberg Sjurseth om å arrangere hundeprøve for stående fuglehunder. Prøven er planlagt gjennomført 4. til 6. april 2014, på Hol kommunes eiendom sør for Strandavatn. For uten at aktivitet knyttet til jakthunder er rekreasjon/friluftsliv, og slik en del av verneformålet, berører organiserte jakthundprøver to forhold ved verneforskriften for Hallingskarvet nasjonalpark. Dette er 3 pkt. 5.2, Organisert ferdsel, og 3 pkt. 3.1, Vern av dyrelivet. I verneforskriften 3 pkt. 5.2 går det fram at det er krav om tillatelse for organisert ferdsel som kan skade naturmiljøet. Bakgrunnen for at organisert hundeprøver må ha tillatelse er at man anser hundeprøver som en aktivitet som kan skade naturmiljøet. I verneforskriften 3 pkt. 3.1 går det fram at dyrelivet, inkludert hi, reir, hekke-, yngle og gyteplasser, er fredet mot skade og unødig uroing. Siden hundeprøver anses som rekreasjon, og ikke helt nødvending, må forvaltningen gjøre en avveining om aktiviteten kan skade eller unødig uroe dyrelivet. Det ligger ikke inne egne dispensasjonsbestemmelser for organiserte prøver med hund. En dispensasjon er derfor behandles etter den generelle dispensasjonshjemmelen i naturmangfoldloven 48. Arbeidsutvalget til Hallingskarvet nasjonalparkstyre gir Buskeruds Jæger & Fiskerforening v/ Siri Kulberg Sjurseth tillatelse til å gjennomføre jakthundprøve i Hallingskarvet nasjonalpark. Tillatelsen gjelder 4. til 6. april 2014, på Hol kommunes eiendom sør for Strandavatn som vist på kart vedlagt søknaden. HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE SIDE 7

8 Tillatelsen er gitt med hjemmel i naturmangfoldloven 48. Vilkår for tillatelsen: Denne tillatelsen gjelder bare dersom det ikke er villrein i området. Buskeruds Jæger & Fiskerforening skal opprette kontakt med Statens Naturoppsyn (SNO) v/petter Braaten (tlf ) i god tid før arrangementet, og SNO skal klarere området før bruk. Tillatelsen gjelder kun for det prøveterrenget sør for Strandavatnet som er inntegnet på kart vedlagt søknaden Jaktprøven skal gjennomføres med minst mulig ulempe for naturmiljø og mennesker og det skal tas spesielle hensyn til vilt i området. Denne tillatelsen er vurdert i henhold til vernereglene for Hallingskarvet nasjonalpark. Det må innhentes egen tillatelse fra grunneiere, og fra kommunen etter bestemmelser i henhold til hundeloven. Prinsippene i naturmangfoldloven 8 12 skal ligge til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. I naturmangfoldloven 8 heter det blant annet at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er mulig skal bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkning. NINA rapport 634, Villreinen i Nordfjella Status og leveområde, definerer det aktuelle området som et vinterbeiteområde for villrein. Naturbasen inneholder ikke andre registreringer for området enn villrein. Ved forstyrrelse vil villrein reagere med fluktreaksjon. Dette er et naturlig reaksjonsmønster der den enkeltvis forstyrring ikke vil true arten. Ved å få oppdatert kunnskap om villreinens posisjoner før prøven tar til vil det vil være lav sannsynlighet for at prøven kommer i konflikt med villrein. Artskart inneholder ikke registreringer av truede eller sårbare arter i området. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning. Dette prinsippet er viktig for den totale belastningen av tiltak i verneområdet. Omfanget av organisert hundetrening og prøver innenfor verneområdet er lavt. Arbeidsutvalget kan ikke se at denne saken vil føre til uheldig belastning på økosystemet. Ut ifra sakens karakter mener Arbeidsutvalget at kunnskapsgrunnlaget er godt i denne saken, og at naturmangfoldloven 9 dermed får mindre betydning. I og med at det er lav sannsynlighet for at naturmangfoldet blir berørt av vedtaket og det ikke kan påvises store effekter av tillatelsen på verdifulle naturtyper og arter, legger Arbeidsutvalget til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter miljøprinsippene i naturmangfoldloven 11 og 12. Jf. 48 i naturmangfoldloven skal man vurdere om en dispensasjon strider om vernevedtaket eller kan påvirke verneverdien nevneverdig. Etter Arbeidsutvalget sin vurdering, har hundeprøven et så lite omfang at det ikke vil påvirke dyrelivet nevneverdig. Arbeidsutvalget anser potensialet for skadene på naturen som så små at forholdet til å legge til rette for friluftsliv veier tyngst i denne saken. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Miljøverndepartementet innen tre uker, jamfør forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Hallingskarvet nasjonalparkstyre. Klagen må inneholde opplysninger om hvilket vedtak som påklages, årsaken til klagen, hvilke endringer som ønskes og eventuelt andre opplysninger som kan ha betydning for vurdering av klagen. Partene i saken har adgang til å gjøre HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE SIDE 8

9 seg kjent med sakens dokumenter. Den som klager kan be om at iverksettelsen av vedtaket utsettes. Klageskjema kan lastes ned fra Sak 4 - Søknad fra Sando Hundesenter om tillatelse til treningssamling for fuglehunder. Forvalters innstilling Sando Hundesenter v/hanne Fevik har i brev av søkt om å arrangere treningssamling for stående fuglehunder i Hallingskarvet nasjonalpark. Arbeidsutvalget til Hallingskarvet nasjonalparkstyre gir tillatelse til arrangementet på spesielle vilkår. Det er klagerett på dette vedtaket til Miljøverndepartementet. Arbeidsutvalget for Hallingskarvet nasjonalparkstyre viser til søknad fra Sando Hundesenter v/hanne Fevik om å arrangere treningssamling for stående fuglehunder. Samlingen er planlagt gjennomført 20. til 23. mars 2014, på Hol kommunes eiendom sør for Strandavatn. For uten at aktivitet knyttet til jakthunder er rekreasjon/friluftsliv, og slik en del av verneformålet, berører organiserte jakthundsamlinger to forhold ved verneforskriften for Hallingskarvet nasjonalpark. Dette er 3 pkt. 5.2, Organisert ferdsel, og 3 pkt. 3.1, Vern av dyrelivet. I verneforskriften 3 pkt. 5.2 går det fram at det er krav om tillatelse for organisert ferdsel som kan skade naturmiljøet. Bakgrunnen for at organisert hundetrening må ha tillatelse er at man anser jakthundetrening som en aktivitet som kan skade naturmiljøet. I verneforskriften 3 pkt. 3.1 går det fram at dyrelivet, inkludert hi, reir, hekke-, yngle og gyteplasser, er fredet mot skade og unødig uroing. Siden jakthundetrening anses som rekreasjon, og ikke helt nødvending, må forvaltningen gjøre en avveining om aktiviteten kan skade eller unødig uroe dyrelivet. Det ligger ikke inne egne dispensasjonsbestemmelser for organiserte prøver med hund. En dispensasjon må derfor behandles etter den generelle dispensasjonshjemmelen i naturmangfoldloven 48. Arbeidsutvalget til Hallingskarvet nasjonalparkstyre gir Sando Hundesenter v/hanne Fevik tillatelse til å gjennomføre treningssamling for stående fuglehunder i Hallingskarvet nasjonalpark. Tillatelsen gjelder 20. til 23. mars 2014, på Hol kommunes eiendom sør for Strandavatn. Tillatelsen er gitt med hjemmel i naturmangfoldloven 48. Vilkår for tillatelsen: Denne tillatelsen gjelder bare dersom det ikke er villrein i området. Sando hundesenter skal opprette kontakt med Statens Naturoppsyn (SNO) v/petter Braaten (tlf ) i god tid før arrangementet, og SNO skal klarere området før bruk. Tillatelsen gjelder kun for terrenget til Østre Hol JFF i Ynglesdalen. Treningssamlingen skal gjennomføres med minst mulig ulempe for naturmiljø og mennesker og det skal tas spesielle hensyn til vilt i området. HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE SIDE 9

10 Denne tillatelsen er vurdert i henhold til vernereglene for Hallingskarvet nasjonalpark. Det må innhentes egen tillatelse fra grunneiere, og eventuelle tillatelser fra kommunen. Prinsippene i naturmangfoldloven 8 12 skal ligge til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. I naturmangfoldloven 8 heter det blant annet at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er mulig skal bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkning. NINA rapport 634, Villreinen i Nordfjella Status og leveområde, definerer det aktuelle området som et vinterbeiteområde for villrein. Naturbasen inneholder ikke andre registreringer for området enn villrein. Ved forstyrrelse vil villrein reagere med fluktreaksjon. Dette er et naturlig reaksjonsmønster der den enkeltvis forstyrring ikke vil true arten. Ved å få oppdatert kunnskap om villreinens posisjoner før treningssamlingen tar til, vil det være lav sannsynlighet for at samlingen kommer i konflikt med villrein. Artskart inneholder ikke registreringer av truede eller sårbare arter i området. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning. Dette prinsippet er viktig for den totale belastningen av tiltak i verneområdet. Omfanget av organisert hundetrening og prøver innenfor verneområdet er lavt. Arbeidsutvalget kan ikke se at denne saken vil føre til uheldig belastning på økosystemet. Ut ifra sakens karakter mener Arbeidsutvalget at kunnskapsgrunnlaget er godt i denne saken, og at naturmangfoldloven 9 dermed får mindre betydning. I og med at det er lav sannsynlighet for at naturmangfoldet blir berørt av vedtaket og det ikke kan påvises store effekter av tillatelsen på verdifulle naturtyper og arter, legger Arbeidsutvalget til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter miljøprinsippene i naturmangfoldloven 11 og 12. Jf. 48 i naturmangfoldloven skal man vurdere om en dispensasjon strider mot vernevedtaket eller kan påvirke verneverdien nevneverdig. Etter Arbeidsutvalget sin vurdering, har treningssamlingen et så lite omfang at det ikke vil påvirke dyrelivet nevneverdig. Arbeidsutvalget anser potensialet for skadene på naturen som så små at forholdet til å legge til rette for friluftsliv veier tyngst i denne saken. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Miljøverndepartementet innen tre uker, jamfør forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Hallingskarvet nasjonalparkstyre. Klagen må inneholde opplysninger om hvilket vedtak som påklages, årsaken til klagen, hvilke endringer som ønskes og eventuelt andre opplysninger som kan ha betydning for vurdering av klagen. Partene i saken har adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter. Den som klager kan be om at iverksettelsen av vedtaket utsettes. Klageskjema kan lastes ned fra Behandling: Enstemmig vedtak som forvalters innstilling. Vedtak: Sando Hundesenter v/hanne Fevik har i brev av søkt om å arrangere treningssamling for stående fuglehunder i Hallingskarvet nasjonalpark. Arbeidsutvalget til Hallingskarvet nasjonalparkstyre gir tillatelse til arrangementet på spesielle vilkår. Det er klagerett på dette vedtaket til Miljøverndepartementet. HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE SIDE 10

11 Arbeidsutvalget for Hallingskarvet nasjonalparkstyre viser til søknad fra Sando Hundesenter v/hanne Fevik om å arrangere treningssamling for stående fuglehunder. Samlingen er planlagt gjennomført 20. til 23. mars 2014, på Hol kommunes eiendom sør for Strandavatn. For uten at aktivitet knyttet til jakthunder er rekreasjon/friluftsliv, og slik en del av verneformålet, berører organiserte jakthundsamlinger to forhold ved verneforskriften for Hallingskarvet nasjonalpark. Dette er 3 pkt. 5.2, Organisert ferdsel, og 3 pkt. 3.1, Vern av dyrelivet. I verneforskriften 3 pkt. 5.2 går det fram at det er krav om tillatelse for organisert ferdsel som kan skade naturmiljøet. Bakgrunnen for at organisert hundetrening må ha tillatelse er at man anser jakthundetrening som en aktivitet som kan skade naturmiljøet. I verneforskriften 3 pkt. 3.1 går det fram at dyrelivet, inkludert hi, reir, hekke-, yngle og gyteplasser, er fredet mot skade og unødig uroing. Siden jakthundetrening anses som rekreasjon, og ikke helt nødvending, må forvaltningen gjøre en avveining om aktiviteten kan skade eller unødig uroe dyrelivet. Det ligger ikke inne egne dispensasjonsbestemmelser for organiserte prøver med hund. En dispensasjon må derfor behandles etter den generelle dispensasjonshjemmelen i naturmangfoldloven 48. Arbeidsutvalget til Hallingskarvet nasjonalparkstyre gir Sando Hundesenter v/hanne Fevik tillatelse til å gjennomføre treningssamling for stående fuglehunder i Hallingskarvet nasjonalpark. Tillatelsen gjelder 20. til 23. mars 2014, på Hol kommunes eiendom sør for Strandavatn. Tillatelsen er gitt med hjemmel i naturmangfoldloven 48. Vilkår for tillatelsen: Denne tillatelsen gjelder bare dersom det ikke er villrein i området. Sando hundesenter skal opprette kontakt med Statens Naturoppsyn (SNO) v/petter Braaten (tlf ) i god tid før arrangementet, og SNO skal klarere området før bruk. Tillatelsen gjelder kun for terrenget til Østre Hol JFF i Ynglesdalen. Treningssamlingen skal gjennomføres med minst mulig ulempe for naturmiljø og mennesker og det skal tas spesielle hensyn til vilt i området. Denne tillatelsen er vurdert i henhold til vernereglene for Hallingskarvet nasjonalpark. Det må innhentes egen tillatelse fra grunneiere, og eventuelle tillatelser fra kommunen. Prinsippene i naturmangfoldloven 8 12 skal ligge til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. I naturmangfoldloven 8 heter det blant annet at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er mulig skal bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkning. NINA rapport 634, Villreinen i Nordfjella Status og leveområde, definerer det aktuelle området som et vinterbeiteområde for villrein. Naturbasen inneholder ikke andre registreringer for området enn villrein. Ved forstyrrelse vil villrein reagere med fluktreaksjon. Dette er et naturlig reaksjonsmønster der den enkeltvis forstyrring ikke vil true arten. Ved å få oppdatert kunnskap om villreinens posisjoner før treningssamlingen tar til, vil det være lav sannsynlighet for at samlingen kommer i konflikt med villrein. Artskart inneholder ikke registreringer av truede eller sårbare arter i området. HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE SIDE 11

12 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning. Dette prinsippet er viktig for den totale belastningen av tiltak i verneområdet. Omfanget av organisert hundetrening og prøver innenfor verneområdet er lavt. Arbeidsutvalget kan ikke se at denne saken vil føre til uheldig belastning på økosystemet. Ut ifra sakens karakter mener Arbeidsutvalget at kunnskapsgrunnlaget er godt i denne saken, og at naturmangfoldloven 9 dermed får mindre betydning. I og med at det er lav sannsynlighet for at naturmangfoldet blir berørt av vedtaket og det ikke kan påvises store effekter av tillatelsen på verdifulle naturtyper og arter, legger Arbeidsutvalget til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter miljøprinsippene i naturmangfoldloven 11 og 12. Jf. 48 i naturmangfoldloven skal man vurdere om en dispensasjon strider mot vernevedtaket eller kan påvirke verneverdien nevneverdig. Etter Arbeidsutvalget sin vurdering, har treningssamlingen et så lite omfang at det ikke vil påvirke dyrelivet nevneverdig. Arbeidsutvalget anser potensialet for skadene på naturen som så små at forholdet til å legge til rette for friluftsliv veier tyngst i denne saken. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Miljøverndepartementet innen tre uker, jamfør forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Hallingskarvet nasjonalparkstyre. Klagen må inneholde opplysninger om hvilket vedtak som påklages, årsaken til klagen, hvilke endringer som ønskes og eventuelt andre opplysninger som kan ha betydning for vurdering av klagen. Partene i saken har adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter. Den som klager kan be om at iverksettelsen av vedtaket utsettes. Klageskjema kan lastes ned fra Sak 5 - Søknad om bruk av motorbåt og snøskuter i forbindelse med fiske og fiskekultivering. Forvalters innstilling Geiteryggenturisthytte ved Jan Eira søker om å bruke motorbåt på sommeren og snøskuter på vinterstid i forbindelse med fiske og fiskekultivering i Omnsvatnet og Øvre og Nedre Bakkehellervatnet. Arbeidsutvalget til Hallingskarvet nasjonalparkstyre gir tillatelse til bruk av motorbåt på sommeren og til frakt av utstyr til fiske og fiskekultivering på vinteren. Tillatelsen til motorferdselen er gitt på spesielle vilkår. Det er klagerett på dette vedtaket til Miljøverndepartementet. Geiteryggenturisthytte ved Jan Eira søker om å bruke motorbåt på sommeren og snøskuter på vinterstid i forbindelse med fiske og fiskekultivering i Omnsvatnet og Øvre og Nedre Bakkehellervatnet. Innenfor Hallingskarvet nasjonalpark er det et generelt forbud mot motorferdsel, jf. verneforskriften 3, pkt Verneforskriften åpner videre opp for at det kan gis dispensasjon til bruk av motortransport ved kalking og kultiveringsarbeid og i samband med fiske jf. verneforskriften 3 pkt. 6.3 f og g. HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE SIDE 12

13 Arbeidsutvalget til Hallingskarvet nasjonalparkstyre imøtekommer delvis søknaden fra Jan Eira. Med hjemmel i forskrift av 22. desember 2006 om vern av Hallingskarvet nasjonalpark, 3 pkt. 6.3 f og g, blir det gitt tillatelse til: 1. bruk av motorbåt på Omnsvatnet og Øvre og Nedre Bakkehellervatnet 2. bruk av snøskuter til transport av utstyr og settefisk til Omnsvatnet og Øvre og Nedre Bakkehellervatnet. Det blir ikke gitt tillatelse til å bruke snøskuter til gjennomføring av fiske på vinteren. For bruk av snøskuter gjelder tillatelsen 4 turer i tidsrommet 1. mars til 15. mai Vilkår for tillatelsen: Motorferdsel utenom angitte formål er forbudt Båtmotor skal ikke ha mer enn 10 Hk Motorferdselen skal foregå aktsomt og hensynsfullt med minst mulig ulempe for naturmiljø og mennesker Kjøreskjema skal fylles ut før turen starten, og alltid være med under transporten. Kjøreskjema skal vises til oppsynet når dette kreves. Kjøreskjema skal sendes ferdig utfylt til Hallingskarvet nasjonalparkstyre når motorferdselen er avsluttet og senest innen 1. juni Før kjøring på vinterføre skal gjennomføres skal SNO v/petter Braaten kontaktes for å innhente opplysninger om eventuell villrein i området. Denne tillatelsen begrenser ikke den rett grunneier har til å forby eller begrense motorferdsel på sin eiendom Hallingskarvet nasjonalparkstyre kan til enhver tid trekke tilbake motorferdsel tillatelsen hvis lov eller forskrift endres eller vilkår for tillatelsen ikke overholdes I tillegg til denne dispensasjonen må det avklares med Hol kommune om dette er søknadspliktig etter motorferdselloven. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 skal ligge til grunn som retningslinjer ved utøvelse av offentlig myndighet. Når det gjelder krav til kunnskap om naturmangfoldet i naturmangfoldloven 8, har forvaltningen god oversikt over omfanget av motorferdsel gjennom de rapporteringsordninger som finnes, og kontroller gjennomført av Statens naturoppsyn. I forhold til naturverdiene er det først og fremst villrein som kan bli påvirket av motorferdsel. Så langt det er mulig holder forvaltningen seg oppdatert på villreinens forflytninger gjennom observasjoner i felt og via GPS-merka dyr. I tillegg bruker forvaltningen aktuell faglitratur og tidligere erfaringer om villreinens forflytninger i kunnskapsgrunnlaget. I NINA rapport 634, Villrein i Nordfjella Status og leveområde, er de øvre deler av Omnsvatnet og Øvre og Nedre Bakkehellervatnet definert som et sommerbeiteområde. Området ned mot Geiterygghytta er definert som et vinterbeiteområde. I området sør for Omnsvatnet er det satt ut fjellrev og det er fòringsautomater og kunstige hi i området. Ved eventuell forstyrrelse vil fjellrev og villrein reagere med fluktreaksjon. Dette er naturlige reaksjonsmønster der den enkeltvis forstyrring ikke vil true artene. Utover villrein inneholder ikke Naturbasen eller Artskart registreringer av truede eller sårbare arter i området. 10 økosystemtilnærming og samlet belastning. Dette prinsipper er viktig for den totale belastningen fra forstyrrelser og motorferdsel i verneområdet. Motorferdselen på vinterstid vil i dette tilfelle i hovedsak følge kvista løype som går mellom Geiteryggen og Finse. Det er lite motorferdsel HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE SIDE 13

14 etter denne traseen, og forstyrelser i området er i all hovedsak fra turgåere. På grunn av at omfanget av omsøkt motorferdsel er svært lavt, vil ikke vedtaket endre bilde av forstyrrelser i området. Ut ifra sakens karakter mener Arbeidsutvalget at kunnskapsgrunnlaget er godt i denne saken, og at naturmangfoldloven 9 dermed får mindre betydning. I og med at det er lav sannsynlighet for at naturmangfoldet blir berørt av vedtaket og det ikke kan påvises store effekter av tillatelsen på verdifulle naturtyper og arter, legger Arbeidsutvalget til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter miljøprinsippene i naturmangfoldloven 11 og 12. Bakgrunn for vedtaket er at Arbeidsutvalget ser behovet for å frakte materiell til drift av fiskevatn, samt transport ved utsetting av fisk på vinterføre, da det er langt til nærmeste vei. Videre er et sentralt mål for forvaltningen av nasjonalparken at jakt og fiske fortsatt skal kunne foregå innenfor rammene av verneformålet. Forvaltningsmyndigheten ønsker å legge til rette for at fiskeressursene i nasjonalparken kan bli utnyttet på en god måte. Vedtak følger opp forvaltningsplanen for nasjonalparken og det vil etter Arbeidsutvalget sin vurdering være lav sannsynlighet for at naturmangfoldet eller andre verneverdier vil bli berørt av vedtaket. Bakgrunn for at det ikke blir gitt tillatelse til å bruke snøskuter til utøvelse av fiske på vinteren, er at fisket (kontroll av garnene) strengt tatt ikke er utstyrskrevende, og ikke nødvendig for drifta av Geiteryggen turisthytte. Det er Arbeidsutvalget sin vurdering av at formålet om minst mulig motorferdsel veier tyngst i på dette punktet. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Miljøverndepartementet innen tre uker, jamfør forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Hallingskarvet nasjonalparkstyre. Klagen må inneholde opplysninger om hvilket vedtak som påklages, årsaken til klagen, hvilke endringer som ønskes og eventuelt andre opplysninger som kan ha betydning for vurdering av klagen. Partene i saken har adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter. Den som klager kan be om at iverksettelsen av vedtaket utsettes. Klageskjema kan lastes ned fra Behandling: Enstemmig vedtak som forvalters innstilling. Vedtak: Geiteryggenturisthytte ved Jan Eira søker om å bruke motorbåt på sommeren og snøskuter på vinterstid i forbindelse med fiske og fiskekultivering i Omnsvatnet og Øvre og Nedre Bakkehellervatnet. Arbeidsutvalget til Hallingskarvet nasjonalparkstyre gir tillatelse til bruk av motorbåt på sommeren og til frakt av utstyr til fiske og fiskekultivering på vinteren. Tillatelsen til motorferdselen er gitt på spesielle vilkår. Det er klagerett på dette vedtaket til Miljøverndepartementet. Geiteryggenturisthytte ved Jan Eira søker om å bruke motorbåt på sommeren og snøskuter på vinterstid i forbindelse med fiske og fiskekultivering i Omnsvatnet og Øvre og Nedre Bakkehellervatnet. HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE SIDE 14

15 Innenfor Hallingskarvet nasjonalpark er det et generelt forbud mot motorferdsel, jf. verneforskriften 3, pkt Verneforskriften åpner videre opp for at det kan gis dispensasjon til bruk av motortransport ved kalking og kultiveringsarbeid og i samband med fiske jf. verneforskriften 3 pkt. 6.3 f og g. Arbeidsutvalget til Hallingskarvet nasjonalparkstyre imøtekommer delvis søknaden fra Jan Eira. Med hjemmel i forskrift av 22. desember 2006 om vern av Hallingskarvet nasjonalpark, 3 pkt. 6.3 f og g, blir det gitt tillatelse til: 3. bruk av motorbåt på Omnsvatnet og Øvre og Nedre Bakkehellervatnet 4. bruk av snøskuter til transport av utstyr og settefisk til Omnsvatnet og Øvre og Nedre Bakkehellervatnet. Det blir ikke gitt tillatelse til å bruke snøskuter til gjennomføring av fiske på vinteren. For bruk av snøskuter gjelder tillatelsen 4 turer i tidsrommet 1. mars til 15. mai Vilkår for tillatelsen: Motorferdsel utenom angitte formål er forbudt Båtmotor skal ikke ha mer enn 10 Hk Motorferdselen skal foregå aktsomt og hensynsfullt med minst mulig ulempe for naturmiljø og mennesker Kjøreskjema skal fylles ut før turen starten, og alltid være med under transporten. Kjøreskjema skal vises til oppsynet når dette kreves. Kjøreskjema skal sendes ferdig utfylt til Hallingskarvet nasjonalparkstyre når motorferdselen er avsluttet og senest innen 1. juni Før kjøring på vinterføre skal gjennomføres skal SNO v/petter Braaten kontaktes for å innhente opplysninger om eventuell villrein i området. Denne tillatelsen begrenser ikke den rett grunneier har til å forby eller begrense motorferdsel på sin eiendom Hallingskarvet nasjonalparkstyre kan til enhver tid trekke tilbake motorferdsel tillatelsen hvis lov eller forskrift endres eller vilkår for tillatelsen ikke overholdes I tillegg til denne dispensasjonen må det avklares med Hol kommune om dette er søknadspliktig etter motorferdselloven. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 skal ligge til grunn som retningslinjer ved utøvelse av offentlig myndighet. Når det gjelder krav til kunnskap om naturmangfoldet i naturmangfoldloven 8, har forvaltningen god oversikt over omfanget av motorferdsel gjennom de rapporteringsordninger som finnes, og kontroller gjennomført av Statens naturoppsyn. I forhold til naturverdiene er det først og fremst villrein som kan bli påvirket av motorferdsel. Så langt det er mulig holder forvaltningen seg oppdatert på villreinens forflytninger gjennom observasjoner i felt og via GPS-merka dyr. I tillegg bruker forvaltningen aktuell faglitratur og tidligere erfaringer om villreinens forflytninger i kunnskapsgrunnlaget. I NINA rapport 634, Villrein i Nordfjella Status og leveområde, er de øvre deler av Omnsvatnet og Øvre og Nedre Bakkehellervatnet definert som et sommerbeiteområde. Området ned mot Geiterygghytta er definert som et vinterbeiteområde. I området sør for Omnsvatnet er det satt ut fjellrev og det er fòringsautomater og kunstige hi i området. Ved eventuell forstyrrelse vil fjellrev og villrein reagere med fluktreaksjon. Dette er naturlige reaksjonsmønster der HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE SIDE 15

16 den enkeltvis forstyrring ikke vil true artene. Utover villrein inneholder ikke Naturbasen eller Artskart registreringer av truede eller sårbare arter i området. 10 økosystemtilnærming og samlet belastning. Dette prinsipper er viktig for den totale belastningen fra forstyrrelser og motorferdsel i verneområdet. Motorferdselen på vinterstid vil i dette tilfelle i hovedsak følge kvista løype som går mellom Geiteryggen og Finse. Det er lite motorferdsel etter denne traseen, og forstyrelser i området er i all hovedsak fra turgåere. På grunn av at omfanget av omsøkt motorferdsel er svært lavt, vil ikke vedtaket endre bilde av forstyrrelser i området. Ut ifra sakens karakter mener Arbeidsutvalget at kunnskapsgrunnlaget er godt i denne saken, og at naturmangfoldloven 9 dermed får mindre betydning. I og med at det er lav sannsynlighet for at naturmangfoldet blir berørt av vedtaket og det ikke kan påvises store effekter av tillatelsen på verdifulle naturtyper og arter, legger Arbeidsutvalget til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter miljøprinsippene i naturmangfoldloven 11 og 12. Bakgrunn for vedtaket er at Arbeidsutvalget ser behovet for å frakte materiell til drift av fiskevatn, samt transport ved utsetting av fisk på vinterføre, da det er langt til nærmeste vei. Videre er et sentralt mål for forvaltningen av nasjonalparken at jakt og fiske fortsatt skal kunne foregå innenfor rammene av verneformålet. Forvaltningsmyndigheten ønsker å legge til rette for at fiskeressursene i nasjonalparken kan bli utnyttet på en god måte. Vedtak følger opp forvaltningsplanen for nasjonalparken og det vil etter Arbeidsutvalget sin vurdering være lav sannsynlighet for at naturmangfoldet eller andre verneverdier vil bli berørt av vedtaket. Bakgrunn for at det ikke blir gitt tillatelse til å bruke snøskuter til utøvelse av fiske på vinteren, er at fisket (kontroll av garnene) strengt tatt ikke er utstyrskrevende, og ikke nødvendig for drifta av Geiteryggen turisthytte. Det er Arbeidsutvalget sin vurdering av at formålet om minst mulig motorferdsel veier tyngst i på dette punktet. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Miljøverndepartementet innen tre uker, jamfør forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Hallingskarvet nasjonalparkstyre. Klagen må inneholde opplysninger om hvilket vedtak som påklages, årsaken til klagen, hvilke endringer som ønskes og eventuelt andre opplysninger som kan ha betydning for vurdering av klagen. Partene i saken har adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter. Den som klager kan be om at iverksettelsen av vedtaket utsettes. Klageskjema kan lastes ned fra Sak 6 - Søknad om tillatelse til bruk av snøskuter i tilknytning til filmoppdrag nær Finse stasjon. Forvalters innstilling NSB v/jan Helge Østlund har søkt om å bruke snøskuter knyttet opp til innspilling av en tv produksjon innenfor Hallingskarvet nasjonalpark og Finse biotopvernområde. Arbeidsutvalget til Hallingskarvet nasjonalparkstyre gir tillatelse til motorferdselen på spesielle vilkår. Det er klagerett på dette vedtaket til Miljøverndepartementet. HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE SIDE 16

17 Arbeidsutvalget til Hallingskarvet nasjonalparkstyre viser til søknad, fra NSB v/jan Helge Østlund, om tillatelse til å bruke snøskuter knyttet opp til innspilling av en tv produksjon i samarbeid med Tv2. Det søkes om bruk av 1 snøskutere en dag i uke 8. Målet med filmingen er å få oversiktsbilder over Finse stasjon. Filmingen ønske de å gjøre fra høydedragene rundt stasjonen, Jomfrunuten, Lille Finsenut og Kvanjolnuten. Innenfor Hallingskarvet nasjonalpark og Finse biotopvernområde er det et generelt forbud mot motorferdsel, jf. verneforskriftene 3, pkt. 6.1 og 3, pkt Forvaltningsplanen gir åpning for at det i særlige tilfeller kan gis tillatelse til motorferdsel i tilknytning til reportasjer og nyhetssaker der formålet er opplysning og informasjon om verneområdet. Arbeidsutvalget til Hallingskarvet nasjonalparkstyre gir NSB v/jan Helge Østlund tillatelse til å bruke snøskuter i tilknytning til innspilling av tv produksjon. Tillatelsen gjelder 1 snøskutere, en dag, i uke 8. Tillatelsen er gitt med hjemmel i naturmangfoldloven 48. Tillatelsen gjelder innenfor Finse biotopvernområde og Hallingskarvet nasjonalpark på strekningene Finse Jomfrunuten, Finse Lille Finsenut og Finse Kvanjolnuten. Vilkår for tillatelsen: Kjøreskjema skal alltid være med under transporten, og skal vises til oppsynet når dette kreves. All motorferdsel skal begrenses til det som er helt nødvendig for filmoppdraget. Før kjøringen skal gjennomføres skal SNO v/petter Braaten, tlf , kontaktes for å innhente opplysninger om eventuell villrein i området. De opptak som NSB gjennomfører vil bli gjort tilgjengelig på forespørsel. Denne tillatelsen begrenser ikke den rett grunneier har til å forby eller begrense motorferdsel på sin eiendom. Kjøreskjema skal fylles ut for den dagen snøskuter benyttes innenfor biotopvernområdet og nasjonalparken. Kjøreskjema skal sendes ferdig utfylt til Hallingskarvet nasjonalparkstyre når motorferdselen er avsluttet og senest innen 1. juni Hallingskarvet nasjonalparkstyre kan til enhver tid trekke tilbake tillatelsen hvis lov eller forskrift endres eller vilkår for tillatelsen ikke overholdes. Denne tillatelse er gitt etter verneforskriftet og naturmangfoldloven. I tillegg må det innhente tillatelse fra kommunen etter motorferdselloven og fra grunneiere. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 skal ligge til grunn som retningslinjer ved utøvelse av offentlig myndighet. Når det gjelder krav til kunnskap om naturmangfoldet i naturmangfoldloven 8, har forvaltningen god oversikt over omfanget av motorferdsel gjennom de rapporteringsordninger som finnes, og kontroller gjennomført av Statens naturoppsyn. I forhold til naturverdiene er det først og fremst villrein som kan bli påvirket av motorferdsel. Så langt det er mulig holder forvaltningen seg oppdatert på villreinens forflytninger gjennom observasjoner i felt og via GPS-merka dyr. I tillegg bruker forvaltningen aktuell faglitratur og tidligere erfaringer om villreinens forflytninger i kunnskapsgrunnlaget. Området rundet Finse er i NINA rapport 634, Villrein i Nordfjella Status og leveområde, definert som et sommerbeiteområde. Ut ifra statusen som sommerbeite og at motorferdselen skal foregå svært tett på Finse, vil Hallingskarvet nasjonalparkstyre vurdere det til å være lav sannsynlighet for at vedtaket vil påvirke villreinen. I området rundt Finse er det satt ut fjellrev og det er fòringsautomater og kunstige hi i området. Ved forstyrrelse vil fjellrev og villrein reagere med naturlig fluktreaksjon. Dette er naturlige reaksjonsmønster der den enkeltvis HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE SIDE 17