BRUK AV SJØLKOSTKALKYLE GROVFÔR

Transkript

1 BRUK AV SJØLKOSTKALKYLE GROVFÔR Info til elever ved grovfôrstudiet Nord Universitet 2016/2017 (versjon ) v Gunnar J. Forbord Dette dokument forklarer hvordan en registrerer data i regnearket sjølkostkalkyle samt vurdering av resultat og litt om mulige forbedringer. Innledning Sjølkostkalkyle regneark (excel) utarbeidet av NLR Nordland ved Gunnar J Forbord, og brukt av deltakerne i forbindelse med studiesamling Tromsø 14. januar Regnearket er satt opp etter mal fra NILF (nå NIBIO) notat ved Øyvind Hansen. Regnearket er i forhold til NILF/NIBIO sin utgave tilpasset på flere punkter: Bl.a. det er lagt inn flere poster i faste kostnader; det kan velges fordeling av enkeltposter på indirekte kostnader og kostnadsbærere etter hvordan kostnadene fordeler seg i regnskapet på det enkelte gårdsbruk. I tillegg er det lagt inn en enkel avlingsberegningsmodul. Se mer forklaringer i dette notat ("Bruk av sjølkostkalkyle grovfôr"). NILF/NIBIO betegner dette som en enkel kalkyle, men jo mer arbeid du legger i å innhente riktige opplysninger jo mer riktig blir grovfôrprisen du kommer fram til nederst i arket. Formål med sjølkostkalkylen i studiet? 1.Finne brutto pris/kostnad på eget grovfôr pr forenhet og dekar, bl.a. for å finne lønnsomheten med produksjon av egen fôr sammenlignet med kraftfor og annet innkjøpt grovfôr samt muligheten til å sammenligne med grovfôrprisen på andre bruk og grupper av bruk. 2. Bevisstgjøring av hvordan grovfôrprisen påvirkes av de ulike innsatsfaktorer i grovfôrproduksjonen, inkl forrentning av jordbruksaktiva og egen arbeid knyttet til grovfôrproduksjonen. 3.Finne mulige tiltak for å redusere grovfôrprisen på gårdsbruket. Hvordan finne gårdsbrukets grovfôrpris? Utgangspunkt er regnskapsopplysninger for variable og faste kostnader for siste regnskapsår. Variable og faste kostnader hentes fra regnskapsdokumentene "Næringsoppgave", "Resultat m mengde", avskrivninger fra "Oversikt over realaktiva" (x) som også gir opplysninger for beregning av rentekrav. (x) Benevnelsene her hentet fra regnskapsprogrammet Duett fra Daldata som er dominerende for føring av landbruksregnskap. Andre program kan ha noe tilsvarende benevnelser. Brutto grovfôrpris kalkuleres ut fra ei oppsummering i regnearket av alle innsatsfaktorer i grovfôrproduksjonen innenfor følgende 4 kategorier: VARIABLE KOSTNADER - FASTE KOSTNADER - KALKULERTE KOSTNADER - INDIREKTE KOSTNADER I tillegg må registreres gårdsbrukets fôrenhetsavling og aktive jordbruksareal. Aktivt jordbruksareal er fulldyrka og overflatedyrka jord samt 60 % innmarksbeite.

2 1. VARIABLE KOSTNADER (regnskap/bokførte): *Såvarer og planter *Handelsgjødsel/mineralgjødsel og kalk * Konserveringsmidler * Plantevernmidler * Emballasjemateriell grovfôr * Andre forbruksartikler planteproduksjon Kommentarer: Årets kostnader framkommer i regnskapets skjema "Resultat m mengde". Korriger for lagerendring som eventuelt står på egen linje (CR bak beløpet eller minustegn foran betyr at lager f.eks. handelsgjødsel har økt gjennom året og føres som ei inntekt, så trekk fra dette beløpet i så fall. Hvis det er lagerendring uten CR bak/minustegn foran er lageret redusert gjennom året og beløp legges til) Såfremt det på gården er flere planteproduksjoner av betydning (korn, potet mm) enn grovfôr, bør det etter beste evne sorteres ut hva som er kostnader knyttet til grovfôrproduksjonen. I noen tilfeller vil regnskapsdokumentet "Hovedbok m mengde" gi ei forklaring. Eventuelt du også kan etterspørre hos din regnskapsfører aktuelle regnskapsbilag, og da må du oppgi de aktuelle bilagsnummer fra "Hovedbok m mengde". Vedr forbruk av gjødsel og kalk til grovfôrproduksjonen kan brukets gjødslingsplan for det aktuelle året være til hjelp. Bruk ellers skjønn utover det som kan dokumenteres. BEREGNINGSRESULTAT: Sum variable kostnader i grovfôrproduksjonen pr dekar eller fôrenhet er en gjennomsnittlig kostnadskalkyle Fôrproduksjon for gårdsbrukets etter mal NILF/NIBIO sine tradisjonelle kalkyle Fôrproduksjon. I driftsplanlegging utarbeides gjerne slike kalkyler for eng til slått/silo, eng til høy, eng slått + beite mfl. samt innmarksbeite og diverse grønfôrvekster alt etter hva som produseres på gården. Disse kostnadene brukes videre i Dekningsbidragskalkylene som utarbeides for grovfôrkrevende husdyrhold (storfe, sau, geit mm). 2. FASTE KOSTNADER (regnskap/bokførte): Kommentarer: Samme framgangsmåte som variable kostnader, se ovenfor. 3. KALKULERTE KOSTNADER Kalkulerte kostnader består av følgende deler: *Familiens arbeid * Husdyrgjødsel * Rentekrav på jordbruksaktiva knyttet til grovfôrproduksjonen. Familiens arbeid er en godtgjøring for arbeidet i grovfôrproduksjonen. Den beregnes ut fra en anbefalt/standardisert timesats for familiens arbeidsinnsats. NILF/NIBIO brukte en timepris på kr 174 pr time i Forutsatt 3 % lønnsøkning kan prisen settes til kr 180/time i I driftsgranskningene til NILF/NIBIO legges til grunn deltakerbrukenes egne registreringer av arbeidsinnsats i planteproduksjon og husdyrhold. For at sjølkostkalkyle skal bli mest mulig presis anbefales at gårdsbruket registrerer familiens årlige arbeidsinnsats i grovfôrproduksjonen ved daglige noteringer. Hvis en har en nøyaktig registrering av arbeidsinnsatsen for ett år kan denne anvendes flere år så lenge produksjonen ikke endres vesentlig. I arbeidet med grovfôrproduksjon skal regnes alt arbeid som har med grovfôrproduksjonen å gjøre (bl.a. pløying og jordarbeiding, utkjøring og spredning av gjødsel, høsting og transport av grovfôret til driftssenteret). Hvis en i arealgrunnlaget også har registrert innmarksbeite bør også gjerdearbeid på dette arealet også tas med. Derimot bør tilsyn med beitedyr føres på husdyrhold og ikke planteproduksjon grovfôr.

3 Husdyrgjødsel Verdi av husdyrgjødsel kan beregnes til utgift for planteproduksjon grovfôr og inntektsføres automatisk husdyrproduksjonen (framkommer som et minusbeløp i husdyrproduksjon, dvs redusert kostnad). Det anbefales å beregne verdi av husdyrgjødsel såfremt den har en markedsverdi med kjøp og salg mellom gårdsbruk i området. Rentekrav beregnes som renteprosent (anbefalt sats etter den enhver tid brukt av NILF/NIBIO, for tiden rentesats 3 %) av den del av jordbruksaktiva som er knyttet til grovfôrproduksjonen. Det beste er å ta ut fra regnskapet (se "Oversikt over realaktiva") de jordbruksaktiva som er knyttet til grovfôrproduksjonen og fordele etter beste evne rentekravet (dvs beløp Inngående balanse- IB, eller gjennomsnitt IB og UB- utgående balanse) under sjølkostkalkylens KALKULERT KOSTNADER på de 5 postene Jord/Grøfter -Driftsbygning - Traktor/Maskiner Planteproduksjon Husdyrhold. Ellers kan jordbruksaktiva fordeles på Planteproduksjon (= grovforproduksjon på gårdsbruk uten særlig annen type planteproduksjon) etter NILF/NIBIO sitt oppsett: 100 % Jord og grøfter, 90 % Traktor/maskiner (rest 10 % på husdyrhold), 43 % av Driftsbygninger (rest 57 % til husdyrhold), 100 % av lagerbeholdning mineralgjødsel, såfrø, ensilering/konserveringsmidler, plantevernmidler. Husk å gange med rentesats 3 % for rentekravet før du setter inn beløpet (linje 57 i regnearket) (Gårdsbruk med også annen planteproduksjon enn grovfôr: For gårdsbruk med annen planteproduksjon enn grovfôr bør innsatsfaktorer knyttet til andre planteproduksjoner holdes utenom Planteproduksjonskolonnen i sjølkostkalkylen som omfatter bare grovfôr. Dette gjelder både variable og faste kostnader, kalkulerte og indirekte kostnader. Det samme gjelder fordeling av jordbruksaktiva. F.eks. må en skurtresker, korntørke og andel av traktorer, jordarbeidings og transportredskaper knyttet til kornproduksjon holdes utenom. I slike tilfeller blir det en del merarbeid ved å innhente bilag og fordele kostnader i selve planteproduksjonen) RESULTAT: SUM KOSTNADER Dette er brutto kostnader på 5 kostnadsgrupper, herav 3 indirekte kostnadssteder Jord/Veg/Grøfter- Driftsbygning- Traktor Maskiner og de 2 kostnadsbærerne og før tilskudd er fratrukket. Overføring til KOSTNADSBÆRERE En post føres her og det er Leieinntekter Traktor, maskiner som føres med minustegn. Ellers overføres automatisk de 3 indirekte kostnadsgrupper: Jord/Veg/Grøfter - Driftsbygninger Traktor/Maskiner etter en %- vis fastlagt fordeling slik: 100 % av Jord/Veg/Grøfter overføres til Planteproduksjon. Driftsbygninger fordeles med 14 % til Traktor/Maskiner, 30 % Planteproduksjon og 56 % Husdyrproduksjon. Traktor/Maskiner fordeles med 90 % på Planteproduksjon og 10 % på Husdyrhold. SUM under kolonnene Jord/Veg/Grøfter - Driftsbygninger - Traktor/Maskiner skal være 0. SUM under kolonne Planteproduksjon delt på antall forenheter produsert tilsvarer Brutto sjølkost pr Fem. Overføring fra indirekte kostnadsgrupper til kostnadsbærere gjøres for å kunne fordele på best mulig måte de kostnadsposter i regnskapet som gjelder hele gårdsdrifta, inkl både planteproduksjon og husdyrhold.

4 Reduksjon for tilskudd mm: Areal- og kulturlandskapstilskuddet grovfôrproduksjon føres inn med minus foran beløpet. Tilsvarende føres også avløserrefusjon samt verdi av sidebeløp som minusbeløp, til fradrag for kostnader i grovforproduksjonen. Avløserrefusjon føres med hele beløpet fra regnskapet og fordeles automatisk etter forhold mellom avløserkostnader i planteproduksjon og husdyrhold under faste kostnader ( cellene F30 og G 30). Avlingskadetrygd i grovfôrproduksjonen føres inn som inntekt (minustegn) i åpent (grønt) felt. Hvis det er andre planteproduksjoner som det gitt avlingsskade for på gården må samlet avlingsskade reduseres for disse. Verdi av sideprodukter føres inn som inntekt (minustegn). Sideprodukter kan være salg av grovfôr fra dette årets avling. xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx RESULTAT. SUM KOSTNADER I GROVFÔRPRODUKSJONEN ETTER TILSKUDD (celle F87): Sum kolonne Planteproduksjon linje 87 er alle kostnader i gårdsbrukets grovfôrproduksjon med fradrag av tilskudd i grovforproduksjonen. I kostnadene dekkes også en godtgjørelse til familiens arbeid med grovfôrproduksjonen, rentekrav av jordbruksaktiva tilknyttet grovforproduksjonen samt en andel av felles faste kostnader på gårdsbruket (som fordeles på hht grovfôrproduksjon og husdyrhold) xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx AVLINGSBEREGNING: Gårdens grovfôravling dette året beregnes i egen del nederst i programmet. Silomasse: Du må legge inn antall kubikkmeter ferdig komprimert silomasse (eks.rund tårnsilo: radius x radius x 3,14 x antall meter) etter avsluttet vekstsesong. NB! Husk å trekke fra rest silomasse som lå i siloen før 1. slått for å finne årets avling. 800 kilo pr kubikkmeter masse er hentet fra Rombehov planteprodukter i Håndbok for Driftsplanlegging som utgis årlig. Denne boka har mye nyttige informasjon om landbruket (planteproduksjon, husdyrbruk, bygninger, arbeidsforbruk i landbruket, priser, tilskuddsordninger, låne- og forsikringsordninger, leasing, skogbruk, hagebruk, økologisk jordbruk, statistikk. Boka har også dekningsbidrag fra mange tradisjonelle og utradisjonelle landbruksproduksjoner og fôrnormer for mange husdyrslag) Håndboka kan bestilles hos NIBIO på telefon eller epost, se deres hjemmeside om bestilling av materiell. Rundballer: Bruk 750 kg pr balle, men det beste er å veie (vekt fra lesseapparatet kan kjøpes hos forhandlere landbruksutstyr) Tørrstoffprosent (TS %): optimal TS % for ensilering er 30 % (dette er oppnådd hvis du ikke kan vri vann ut av en bunt gras) 30 % kan oppnås ved 4-6 timer god fortørk etter bruk av stengelknekker eller sprederive evt svært godt tørkevær etter vanlige bredspredning fra slåmaskin. Under andre forhold med mindre god tørk oppnås ikke 30 % før dagen etter slått. NB! I versjon dato av

5 regnearket føres inn 0,3 for 30 %. TS % er en av parametrene i en grovforanalyse, sammen med forenhetskonsentrasjon Fem/kg TS (til melkeproduksjon. Nederst i avlingsberegninga kan legges inn antall beitedager og gjennomsnittlig grovfôropptak pr dyr. For en bedre beregning anbefales en mer detaljert beregning av beiteavling etter dyregrupper og fôrpptak ved siden av, og en legger inn beitedager og beiteopptak slik at det blir en mest mulig realistisk samlet beiteavling i tabellen (celle F106) RESULTAT SJØLKOST GROVFÔR: Cellene F 91- F96 i regnearket. Sjølkost pr dekar: Beløpet er alle kostnader minus Arealtilskudd pr dekar. Kommer fram som kr pr dekar ved at sum- beløpet under kolonne Planteproduksjon (celle F87) deles med antall dekar grovforareal på gården (celle B98). Sjølkost pr FEm -avling: Kommer fram som kr pr Fem ved at sum- beløpet under kolonne Planteproduksjon (celle F87) deles med antall forenheter (Fem) produsert på gården (celle D98). Brutto sjølkost pr FEm -avling: Kommer fram som kr pr Fem ved at sum- beløpet under kolonne Planteproduksjon (celle F78, før red. tilskudd) deles med antall forenheter (Fem) produsert på gården (celle D98) dette året. Sjølkost minus kalkulerte kostnader pr dekar: Kommer fram som kr pr dekar ved at sum- beløpet under kolonne Planteproduksjon (celle F87) fratrukket Kalkulerte kostnader (celle F59, familiens arbeidsgodtgjørelse, rentekrav og inntekt maskinutleie) deles med antall dekar grovfôrareal for gården (celle D98). Sjølkost minus kalkulerte kostnader pr FEm : Kommer fram som kr pr Fem ved at sum- beløpet under kolonne Planteproduksjon (celle F87) fratrukket Kalkulerte kostnader (celle F59, familiens arbeidsgodtgjørelse, rentekrav og inntekt maskinutleie) deles med antall forenheter (Fem) produsert på gården (celle D98) dette året. VURDERING AV RESULTATET: Ved Sjølkost pr Fem avling vil en lett kunne sammenligne med kraftforpris, grovforprisen gårdsbruket neste år, eller andre gårdsbruk som følger sammen oppsett. Målet må være å få en grovfôrpris som er godt under kraftfôrpris, og ellers strekke seg for å få redusert brukets grovforpris. Grovforprisen har stor betydning for hvilken lønnsomhet en har for bruket. Såfremt grovforprisen er den samme som kraftforprisen vil en ikke hente avkastning i selve brukets grovforproduksjon, utover det som lagt inn som godtgjørelse for familiens arbeidsinnsats. I statistikk kan en finne gårdsbruk som har grovforpris på langt over kraftforpris, og i slike tilfeller må husdyrproduksjonen betale et underskudd i grovforproduksjonen og det gir seg utslag i dårlig lønnsomhet i gårdsdrifta samlet. F.eks. ved en grovforprodsjon på fem samlet, vil en sjølkost/grovpris på kr 2,00/fem sammenlignet med kr 4,00/fem bidra til å øke overskuddet av gårdsdrifta med kr

6 MULIGE FORBEDRINGER AV LØNNSOMHETEN/GROVFÔRPRISEN? Sjølkostkalkylen gir muligheter til å finne utslag av forbedringer på aktuelle poster, det være seg variable kostnader slik som mineralgjødsel, faste kostnader som avskrivninger/rentekrav på maskiner, avlingsnivå mm. I sjølkostkalkyle regneark ligger tilknyttet en graf som viser hva bidrar mest i grovforprisen. Dette kan være til hjelp i forståelsen av hva som påvirker grovforprisen mest og for å finne de beste forbedringsmuligheter. Ofte vil maskinkostnadene utgjøre en betydelig del av disse. Bl.a. fordeles traktorkostnadene med 90 % av avskrivninger, rentekrav og vedlikehold på Planteproduksjon, dvs grovforproduksjon på et gårdsbruk med grovforkrevende husdyrhold (storfe, sau, geit). Større og nyere maskiner vil imidlertid effektivisere arbeidet og arbeidskostnaden i planteproduksjonen vil derfor kunne gå ned. For liten maskinkapasitet høstemaskiner vil i noen tilfelle kunne føre til en lagelighetskostnad ved at en ikke får høstet alt på et ønsket utviklingsstadium. Lagelighetskostnaden kan være vanskelig å beregne, da det går på å sette pris på tapt kvalitet på grovfôret pga for sen høsting. Lagelighetskostnaden er det ikke tatt høyde for å beregne i denne versjon av programmet. Det er mulig å beregne det manuelt etter følgende eksempel: Hvis slåtten blir utsatt med 14 dager pga for dårlig maskinkapasitet vil forenhetskonsentrasjonen (fem/kg TS) utvikles fra 0,90 til 0,80 (0,90 fem/kg TS oppnås ved begynnende skytingstadiet av dominerende grasart i enga). Melkekyr gir god respons på godt grovfôr og en kan gå ut fra at ved grovfôr 0,90 fem/kgts vil en kunne spare 1/3 av kraftformengden på samme avdråttsnivå hos melkeku sammenlignet med dårlig grovfôr på 0,80 fem/kgts. Ved 2000 kg kraftfor med godt grovfor (0,90) pr ku med avdrått 7500 kg melk, må kanskje bruke 2700 kg kraftfor pr ku på samme avdråttsnivå. I tillegg må en kanskje bruke en dyrere kraftfortype. Såfremt 50 dekar er høstet for sent, tilsvarer kanskje dette grovforet til 5 melkekyr. Lagelighetskostnaden i dette tilfelle kan da beregnes slik: 5 kyr x 700 kg kraftfor x 3,75 kr/kg kraftfor= kr. Dette kan føres som inntekt for en mer effektive høstemaskiner såfremt manglende høstekapasitet er eneste årsak til for sen slått. Imidlertid bør en tenke gjennom om en kan starte slåtten tidligere på den tidligst utviklede enga, kanskje et par dager før begynnende skyting (10 % av aksene vises over slirehinna i dominerende grasart)? Bedre maskinkapasitet vil også kunne redusere arbeidstida for familien og leid arbeidskraft, og innsparing på dette kan føres til inntekt for bedre maskiner. Hvis en sparer 20 timers arbeid vil en forutsatt 150 kr/timen egen arbeidsinnsats redusere kostnadene med kr 3000 (20 t x kr 150/time). Da blir økt inntekt pga bedre maskinkapasitet kr (kr kr 3000). På utgiftssiden blir imidlertid kostnaden med større/bedre høsteutstyr: Hvis du kjøper nytt høsteutstyr + evt traktor med økt maskinpris kr vil du få påplussing av følgende kostnader: Økte avskrivninger: kr (kr / 15 år brukstid) Økt rentekrav: Sum økte kostnader: kr (1. år eller kr 7500 gjennomsnitt hele brukstida) (1. år eller ved rente fordelt hele brukstida) I dette tilfelle vil en se at økte maskinkostnader blir 2,5 3 ganger høyere enn gevinsten med bedre grovforkvalitet. For å finne utslagene i programmet på økte maskinkostnader kan en plusse på økte avskrivninger under celle E37 i sjølkostkalkylen, og øke rentekravet i E57. Inntekten ved bedre grovforkvalitet/lagelighet kan legges inn i celle F86 Verdi av sideprodukter. Dette gjøres som sagt i en

7 kopi av regneark for sjølkost grovfor du har registrert for siste regnskapsår. En vil på denne måten kunne beregne økonomiske utslag av maskininvesteringer. En kan tilsvarende beregne utslag ved maskinsamarbeid om nye høstemaskiner og i ovennevnte tilfelle vil en få halvert maskinkostnadene. Et tredje alternativ er at en leier maskinentreprenør til deler av slåtten, f.eks. leier rundballepresse i stedet for å kjøpe selg. En kan kanskje tilsvarende kjøpe rundballepakker eller slåmaskin for maskinutleie (egen entreprenørvirksomhet). I dette tilfelle kan en legge inn inntekter av egen maskinutleie (celle B76). Gjødsel utgjør ofte en stor utgiftspost For å beregne utslag av bedre gjødsling bør en arbeide aktivt med gjødslingsplanen. De fleste har en rådgiver til å sette opp en plan for seg, men resultatet blir ikke bedre enn de opplysningene du leverer til rådgiveren. God utnyttelse av husdyrgjødsel er viktig, det er en god ressurs av nitrogen (N), fosfor (P),kalium (K) og svovel (S) samt andre næringsstoffer som plantene trenger. (Da gjødselplanleggingsprogrammene ofte har en automatisk beregning av næringsbehovet ut fra jordanalyser, avlingsnivå og husdyrgjødsel vil det foreslås varierende mengder og typer mineralgjødsel. Programmene vil som regel foreslå at behovet av nitrogen (N), fosfor (P) og kalium (K) og til dels svovel (S) blir dekket fullt opp) Ett eksempel: Alt 1: VÅR 2 tonn H-gjødsel + 30 kg OVERGJØDSLING 0 tonn H + 25 kg = kr 220/daa Alt 2: VÅR 3 tonn H- gjødsel + 25 kg OptiNS OVERGJØDSLING 1,5 tonn H + 20 kg OptiNS = kr 136/daa Dvs en merpris for innkjøp av mineralgjødsel i dette tilfelle på kr 84 pr dekar (2,5 tonn mer og bedre disponering av husdyrgjødsel) I mange tilfeller vil det være større utslag. Ved 3 tonn blautgjødsel storfe eller 1,5 tonn sauegjødsel pr dekar på våren vil en få dekket det meste av behovet for P og K i en normalavling 1. slått. Da kan du bruke ren nitrogenkonsentrert mineralgjødsel. F.eks. Opti- NS har lav pris pr kilo i tillegg til at det trengs færre kilo pga høy N - andel (27 % N) samt at det er 4 % svovel (S). Om det blir litt underdekning av P og K er av mindre betydning. P og K har større betydning for plantenes overvintringsevne enn mineralinnhold i grovfôret. For å sjekke om du tilfører for lite P og K på enga anbefales å bestille mineralanalyse sammen med næringsverdi og gjæringskvalitet i fôrprøvene som blir tatt ut til analyselaboratoriet. Du kan også ta ut planteanalyse før slått. Mange setter opp gjødslingsplan etter omtrentlig eller samme avlingsnivå på skiftene. Ved å avlingsregistrere på skifter (antall rundballer eller lass og beregne kg tørrstoff (TS) vil en få bedre avlingsutslag ved bruk av samme mineralgjødselmengde. Bedre avlingsutslag vil gi deg valget mellom å redusere gjødselmengden, redusere jordleie eller øke husdyrproduksjonen.

8 Planlegging andre avlingsfremmende tiltak: I tillegg til bedre tilpasset gjødsling er det mange andre tiltak som kan forbedre avlinga. Dette handler om bedre agronomi dvs jord- og plantekultur. Det kan være fornying av eng, dreneringstiltak, ugrasbekjempelse og mange flere. For alle faktorer kan det beregnes ved siden av sjølkostkalkylen utslag på kostnader i programmet. NB! Det anbefales å beregne utslag på grovforprisen med innlegging av data for ett tiltak ad gangen. Da vil en finne ut om det er et lønnsomt tiltak eller ikke. Her nedenfor forklares nærmere metoder for å finne mulige lønnsomme endringer i gårdens grovforproduksjon på forskjellige typer tiltak på gården. Følg samme prinsipp for sammenlignbare metoder. (En er avhengig av manuelle utregninger ved siden av programmet her) Lønnsomhet ved fornying av enga? Med oftere fornying av enga med pløying og tilsåing av nytt grasfrø/kløver (den optimale fornyingsfrekvens er holdt for å være hvert år) vil en ved jordarbeidinga forbedre vekstforholdene for plantene og redusere rotutgras, tilføre kalk og husdyrgjødsel i matjordsjiktet med stor dekningsgrad av ønskede kulturvekster (arter/sorter gras og kløver tilpasset vekstforholdene) Bedre avlingsutslag vil gi deg valget mellom å redusere gjødselmengden, redusere jordleia eller øke husdyrproduksjonen. I tillegg har kulturvekstene en god og jevn næringsverdi. I sjølkostkalkylen vil økt fornying av enga føre til økt kostnad med kjøp av såfrø (men det gir lite utslag) og flere arbeidstimer dyrkinga/planteproduksjonen med pløying og annen jordarbeiding. Imidlertid vil oppsiden av dette regnestykket være at du enten kan redusere bruk av mineralgjødsling hvis du ikke trenger mer avling, eller redusere jordleie med lang transportavstand, eller økte produksjonen i husdyrhold med økt avling. Da sum kostnad i planteproduksjonen/grovforproduksjonen deles på antall forenheter (Fem) vil økning av avling i seg selv redusere grovforprisen! Det er mange andre avlingsfremmende tiltak som du kan vurdere, og prøv da å estimere kostnadene med disse tiltakene, samt anslå avlingsutslaget som følge av dette tiltaket: Lønnsomhet ved Planteverntiltak på en teig: Legg inn økt kostnad plantevernmiddel (celle F17) på en teig med mye ugras + arbeid (egeninnsats antall timer x timesats eget arbeid) eller maskinleid entreprenør. Anslå mulig økning i Fem- avling på teigen (f.eks. 15 daa x 100 fem/daa= 1500 Fem ) og oppjuster brukets totale Fem- avling med samme tall i forhold til det som lå på brukets samlede avling før du la inn registreringa. Lønnsomhet ved Dreneringstiltak på en teig: Vurder kostnaden med dreneringstiltaket. Selv om dreneringstiltak i skatteregnskapet er direkte nedskrivbart det året investeringer gjelder vil det være mer riktig å føre dette som en investering med lang avskrivingstid. Med dagens solide grøfterør (dobbeltveggede plastrør)og riktig bruk av filtermasse og en god grøfteplan (bruk gjerne en rådgiver som har godt innsikt i drenering) med muligheter for å spyle grøftene vil et nytt lukka grøftesystem ha en varighet på langt over 50 år. At en fordeler kostnaden på 50 år vil derfor i de fleste tilfeller være forsvarlig. Da gjør du tilsvarende som med maskininvesteringene og beregner lineære avskriving (like store beløp hvert år) slik:

9 Eks. Grøftekostnad systematisk grøfting 15 dekar - kr Avskriving: kr / 50 år : kr 2000 Rentekrav: kr x 3 % = kr 3000 (1. år) Sum kostnad kr 5000 pr år. Med 200 Fem ekstra avling pr dekar vil dette grøftetiltaket bidra til at grovforavlinga på gården øker med 3000 Fem. Dvs grovforet på grøfteteigen vil få en merpris på kr 1,60/Fem (kr 5000/3000Fem) Såfremt denne jorda har kort kjøreavstand sammenlignet med leiejord lengre unna, kan du regne på om det lønner seg å grøfte egen jord i stedet. I "Grovforøkonomiprogrammet" utviklet for rådgivere i NLR og TINE er ofte beregnet en merpris for transport langs veg seg på 15 øre/fem per kilometer vegavstand til skiftet. (Prisen er inkl maskinkostnad og eget arbeid (kr 200/time). Programmet tar hensyn til mer i detalj de ulike innsatsfaktorer i et gårdsbruk sin grovforproduksjon. Blant annet legges traktorer og jordarbeidings, transport- og høsteutstyr med pris, rest nedskrivingstid, rente, vedlikeholdskostnad, arbeidskapasitet mm. I programmet registreres eller dyrkingsmessige forhold vil slå ut i prisen slik som gjødsel, såfrø og avlingsnivå på ulike deler av gården. OPPSUMMERING Det viktige med sjølkostkalkylen er at REGISTRERER FOR SISTE REGNSKAPSÅR FØLGENDE: * du registrerer kostnader knyttet til grovforproduksjonen (regnskapet) * anslår eller helst registrerer arbeidstid i de ulike arbeidsoperasjoner knyttet til grovforproduksjonen (ett års arbeidsregistrering kan gjelder for flere ved uendret driftsopplegg) *registrer årets avling på gården Resultatet Sjølkost pr Fem dvs gårdens grovfôrpris vil fortelle deg om du produserer til en fornuftig pris, gjerne godt under kraftforpris, og du vil finne ut hvordan kostnaden fordeler seg (se GRAF knyttet til programmet). Lagre sjølkostkalkylen excel- ark f.eks. kalt Gårdens navn sjølkost eller grovfôrpris Kopier deretter excel- arket for å planlegge mulige tiltak for neste år. Test ut lønnsomheten med ett tiltak ad gangen for å finne utslag i grovforprisen. Ta gjerne ei pdfutskrift og lagre sjølkostkalkyle med beregning av hvert tiltak eller lagre dette som egen versjon av excel- arket. Tilbakestill opplysningene eller kopier opprinnelig sjølkostkalkyle kalt Gårdens navn sjølkost eller grovforpris 2015 og beregn utslag av neste aktuelle tiltak på gården som du tror kan forbedre lønnsomheten i grovforproduksjonen. Fortsett tilsvarende med andre mulige tiltak. Lykke til Gunnar J Forbord / 18. jan 2017