Aktive bønder fremtidens leilendinger?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Aktive bønder fremtidens leilendinger?"

Transkript

1 Aktive bønder fremtidens leilendinger? Hvordan tilpasse seg en situasjon med leiejord og høye transportkostnader? Grovfôrseminar - Fjellandbruket, Per Helge Haugdal

2 Tema: Jordleie utvikling og konsekvenser Grovfôrkostnader og transportkostnader. Utfordringer og muligheter

3 Melkeproduksjon - Struktur Kvote, l

4 Utvikling i leiejordandel

5 Prosjektet Aktive bønder - fremtidens leilendinger? Få fram kunnskap om noen konsekvenser av strukturutviklinga, spesielt omkring jordleie og transportavstander Gjennomført av Norsk Landbruksrådgiving Namdal Finansiert av LMD (sentrale BU-midler), Fylkesmannen i N-T, N-T Fylkeskommune, Namdal Produsentlag

6 Hva har vi gjort? Beskriv bruken av jordbruksarealet vi har målt transportavstander på alle gårdsbruk i 4 kommuner, spørreundersøkelse til alle utleier i 4 kommuner Beskriv de økonomiske konsekvensene av dagens drift av jordbruksarealet - regnskapsanalyser for 30 bruk Omsett kunnskapen til praktisk veiledning prøver å gjøre det kompliserte tilgjengelig.

7 Hvor langt kjører driverne? Gjsn avstand eget areal Gjsn avstand leid areal Gjsn andel leid Maks avst. eget Maks avst. leid Grong Overhalla Vikna Nærøy 1 km 0,8 km 1,5 km 1,1 km 4,3 km 2,9 km 3,3 km 3,5 km 34% 28% 34% 36% 9,6 km 13,9 km 15,3 km 20,3 km 18,8 km 45 km 21,6 km 28,8 km

8 Slik ser det ut hos oss: Eksempel fra Nærøy kommune

9

10 Og hvordan kunne det ha vært i en idiell verden? 500 m Arealet innenfor en avstand på 500 m fra gården er 780 dekar. Gjennomsnittsavstand 250 m, og ingen transport.

11 Hvordan blir egentlig transportbehovet? Transport av maskiner og redskaper for å gjøre arbeidsoperasjoner og spesielt i grovfôrproduksjon: Transport av avling (60 80 % vann) mellom jord og fjøs Transport av husdyrgjødsel (90-97 % vann) andre vegen

12 Hypoteser Transport av fôr og gjødsel fører med seg store maskinkostnader («dekk og diesel», kapitalkostnader, innleie av entreprenører) Transporten er arbeidskrevende og kan gjøre at det blir for lite tid til å gjøre viktig arbeid i grovfôrproduksjonen godt nok Mye leiejord gjør at jorda blir dårligere vedlikeholdt Stor tilgang på leiejord gjør at fokus på produksjon av godt grovfôr blir mindre

13 Regnskapsanalyser Antall bruk Grong Overhalla Vikna Nærøy Variasjon i gj. sn. kjøreavstand 0,7 km 3,9 km 0,3 km 3,3 km 0,4 km 5,7 km 0,6 km 5,6 km

14 Regnskapsanalyser Registrerer reell kapital som er bundet i maskiner og bygninger knytta til fôrproduksjon Avskriver maskiner lineært over 15 år, bygninger over 30 år Leasing omregnes til avskrivninger over 15 år Arbeidsforbruk i grovfôrproduksjon registreres. Eget arbeid prises med kr 200 pr time Kapital i jord, fôrlager og maskiner forrentes med 3 % Vi avgrenser kostnaden til det som foregår utenfor fjøsdøra.

15 Hva koster grovfôret? Regnskapsanalyser 2012

16 Hva koster grovfôret?

17

18 Selvkost / avstand

19 - Og da er det vel også stor forskjell i kostnad på grovfôret fra deler av hvert enkelt bruk! Jordkvalitet hvor stor avling gir ulike skiftene? Bæreevne - dreneringstilstand Arrondering - effektivitet Transportavstand fôr og gjødsel

20 Transportkostnad Bruk av arbeidstid, egen eller leid Drivstoff Slitasje, vedlikehold Kapitalkostnader på maskiner og redskaper Maskinleie

21 Transportkostnad Intervju om hvor mange timer som er brukt på transport og hvor mange timer som er brukt i grovfôrproduksjon totalt Transportkostnaden er anslått slik: Transportkostnad = Arbeidskostnad i transport + maskinleie transport + totale maskinkostnader i grovfôrproduksjon *(transporttimer / alle traktortimer i grovfôrproduksjon)

22 Transportkostnad / avstand

23 Litt oppsummering om transportkostnad Vi mener å ha god dekning for å si at: transportkostnaden i grovfôrproduksjonen for de fleste vil ligge mellom kr 0,05 og 0,25 kr pr km og FEm, eller mellom 20 og 100 kr pr km og dekar med avlingsnivå 400 FEm pr dekar.

24 Noen eksempler: 45 kyr, 300 tonn melkekvote, avlingsnivå 400 FEm pr dekar Må ha 360 dekar fulldyrka Egen jord: 160 dekar ved gården, Behov for leiejord 200 dekar Transporten koster 20 øre pr FEm og km Kjøreavstand til leiejorda 2 km Transportkostnad kr Kjøreavstand til leiejorda 5 km Transportkostnad kr Kjøreavstand til leiejorda 10 km Forutsetter at det er gjort tilpasninger i transportsystemet slik at transportkostnad er redusert til 15 øre pr FEm og km Transportkostnad kr

25 Tilpasningsmuligheter Kostnaden avhenger av transportutstyr Større traktorer / fôrvogner / gjødseltanker gir + billigere transport - betydelig større fare for jordpakking under ugunstige forhold.

26 Samla kostnad eller marginal kostnad? I vurdering av enkelttiltak kan marginal kostnad være mer interessant enn total kostnad Disse kostnadene må anses som marginale: Arbeidskostnad (leid eget arbeid?) F. eks. 200 kr pr time Drivstoffkostnad, ofte 100 kr pr time på en moderne traktor (8 kr x 0,09 liter x130 hk) Vedlikehold?? Fordelt pr time kan det være på i størrelsesorden halvparten av drivstoffkostnaden.

27 Eksempel: Transport av gras med vogn Forutsetninger: Avstand 10 km Lessevogn 35 m3 Kjører 1 lass pr. time Marginal kostnad: 360 kr pr lass =60 kr pr tonn =135 kr pr dekar =30 øre pr f.e =3 øre pr f.e og km Lass: 6 tonn gras 2,25 tonn pr dekar 5 kg pr f.e. 450 f.e pr dekar

28 Eksempel: Transport av rundballer Forutsetninger: Avstand 10 km Rundballehenger 18 baller Kjører 1 lass på 1 1/2 time (1 time kjøring + ½ time lasting / stropping Marginal kostnad: 540 kr pr lass =30 kr pr rundball =90 kr pr dekar =20 øre pr f.e =2 øre pr f.e og km 2,25 tonn pr dekar 5 kg pr f.e. 450 f.e pr dekar Rundballvekt 750 kg 150 f.e. pr rundball

29 Eksempel: Transport av rundballer Forutsetninger: Avstand 50 km Lastebiltransport 32 baller Pris kr for Tid for opp- og avlasting 1 time Kjøring begge veier Samla kostnad: kr pr lass =80 kr pr rundball =240 kr pr dekar =53 øre pr f.e =1,1 øre pr f.e og km

30 Transportkostnader fôr marginale (eget arb/utstyr) / samla (leid lastebil) Y =Kostnad i kr pr. FEm. X = km 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 Lessevogn, 6 tonn gras Rundballhenger 18 rundballer Leid lastebil 32 rundballer km

31 Eksempel: Transport av husdyrgjødsel Forutsetninger: Avstand 10 km Tankstørrelse 10 tonn ( m3) Kjører 1 lass pr. time Marginal kostnad: 350 kr pr lass =35 kr pr tonn ( = ca.gjødselverdien) =175 kr pr dekar =39 øre pr f.e =3,9 øre pr f.e og km

32 Eksempel: Transport av husdyrgjødsel Forutsetninger: Avstand 10 km Lastebiltransport 17 kbm Kjører 2 lass pr time Samla kostnad: Pris kr pr time =30 kr pr tonn =150 kr pr dekar =33 øre pr f.e =3,3 øre pr f.e og km

33 Transportkostnader husdyrgjødsel marginale (eget arb/utstyr) / samla (leid lastebil) 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 Y =Kostnad i kr pr. FEm. X = km Egen tank 10 m3 Leid lastebil, 17 m3 0, km

34 Hvor langt er det lønnsomt å kjøre til grovfôrareal? Fôr skal kjøres fra jord til fjøs - og gjødsel andre vegen Kr Grovfôrkostnad Kraftfôrpris Ønsker du hjelp til å finne denne på gården din? Transportavstand

35 Hvilke muligheter har vi? Skaffe oss jord som er nærmere Dyrke? Kostnad kr pr da Kjøpe? 88 % av utleierne svarer at de ikke vil selge jorda. Leie? Hva kan vi betale for leiejord til ulike produksjoner: Grønt korn grovfôr? Jfr transportkostnad: Jord som ligger 5 km unna gården kan ha en ekstra kostnad på minimum 100 kr, kanskje 500 kr pr dekar.

36 Hva kan du betale i jordleie? Kr Jordleie Kraftfôr er billigere! Lønnsomt å leie jord til fôrproduksjon Transportavstand

37 Krysskjøring

38 Har landbruket noen mulighet til å optimalisere tilgangen på leiejord? Arealformidling i organisert form? Arealbank? Markedsplass for utleie av jord?

39 Men først kan / må vi Utnytte avlingspotensialet på den jorda vi har!

40 Beregna avlingsnivå, Tine EK. Blått = Landet, Rødt = Nord-Trøndelag

41 Viktig med god utnytting av maskinene! Maskinkostnadene utgjør 45 % av samla grovfôrkostnad God kapasitetsutnytting gjennom sameie / maskinlag / leiekjøring

42 Pris kr , avskrivning 10 år + renter + vedlikehold 5 % Avling 400 F.e.m pr dekar Y =Kostnad i kr pr. F.e.m., X = dekar 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,

43 «Grovfôrøkonomi» Totalberegningsprogram for rådgivere i NLR og TINE om økonomi, mekanisering og driftstilpasninger i grovfòrproduksjonen helt fra start til fôrbrett Samtidig optimalisering av: Teknikk, Økonomi, Agronomi, Fôring (+ Miljø?) Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Cathinka Jerkø Spesialrådgiver fôring TINE

44 Hvilke muligheter er det? Planleggingsprogram der dagens situasjon kan sammenlignes med alternative løsninger Kan ut fra situasjon og behov finne kostnader for: Hele produksjonslinja samlet fra start til fòrbrett inkl tilskudd og jordleie Deler av produksjonen f.eks kortere eller lengre linjer ved gjenlegg, grashøsting og fôring Enkelte innsatsfaktorer og enkeltmaskiner f.eks pløying, såing, slåmaskin, presse, lager, utfôring Finne lønnsomme driftstilpasninger ved utvidelser og endringer

45 Oppbygningen av programmet Grunndata Dyrking A Dyrking B Dyrking C AK-tilskudd trekkes fra egen grovfôrkostnad for direkte å kunne sammenligne med innkjøpt fôr Høsting A Høsting B Høsting C Fôring A Fôring B Fôring C Sammendrag Grafer = kr/fem/km ved ulike km- avstander

46 Høste- og lagerkostnad i kr/fem 7,00 "Dyrking, høsting og innlagring minus tilskudd Kr/FEm ved ulike transportavstander" 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 Alt. AA Alt. AB Alt. AC Alt. BA Alt. BB Alt. BC Alt. CA Alt. CB Alt. CC Km

47 Gård i tilskuddssone 5 Grunndata Eng + gjenlegg: 300 daa totalt, 5 års omløp Avling: 600 FEm pr daa, FEm i alt Kjøreavstand: 3 km Transportfart: 30 km/time Jordleie: 250 kr / daa / år Persontimekostnad: 225 kr / time Traktor 125 hk, , 600 timer/år = 282,-/t Traktor 90 hk, , 300 timer/år = 200,-/t Husdyrgj. 8m3 vogn m fane 1000 tonn x 54,- / tonn Høsting: 2 slåtter/år 25 % ts, 0.88 FEm/kg ts Rundballer: 195 FEm/balle, ens.middel, 8 lag plast JKH 2016

48 Nå - Dyrkingskostnader Inkl. alle variable kostnader, maskinkostnader og arbeid Kostnader: Kr Totalt Kr/FEm Kr/Fem/Km Timer Jordarbeid/stein ,17 Kalking,såfrø,såing ,21 Ugras og sprøyting ,07 Husdyrgjødsel ,30 *** Min.gjødsel+utkjør ,50. Sum ,25 0, Gjenleggskostnader kr/daa: 1 600,-

49 Nå: Høste- og hjemtransportkostnader Inkl. alle variable kostnader, maskinkostnader og arbeid Kostnader: Kr Totalt Kr/FEm Kr/balle Transp Timer Ensileringsm ,18 34 Slåing ,20 39 Presse+pakke , Nett og plast ,22 44 Sammentransp ,14 27 Less +avless ,21 41 Hjemtransport ,09 17 ***. Sum , , baller/år

50 Nåsituasjon - totale grovfôrkostnader levert hjemme på gården/ på lager. Inkludert alle variable kostnader, lager, maskinkostnader, arbeid, jordleie og fratrekt AK-tilskudd Kostnader: Kr Totalt Kr/FEm Kr/FEm/Km Timer Dyrking ,25 0, Høsting + hjemtr ,59 0, Jordleie (250,-) ,42 AK-Tilskudd (5) ,60. Sum ,65 0, Gjenleggskostnader: 1 600,-/daa Kr/balle: 518,-

51 Nåsituasjon - transportkostnader På denne eksempelgarden på 300 daa: 0 km: 2,35 kr/fem + 0,10 kr/km/fem x 3 km 0,30 kr/fem Sum totalt: 2,65 kr/fem Samme opplegg og 6,5 km gjennomsnittsavstand: 0 km: 2,35 kr/fem + 0,10 kr/km/fem x 6,5 km 0,65 kr/fem Sum totalt: 3,00 kr/fem Jordene 1 km lenger vekke? 0,10 x 600 FEm = + 60 kr/daa Du har 3,-/FEm ved samme avling ved + ca 210 kr/daa

52 Noen råd: 1. Utnytt avlingspotensialet på den jorda du har som ligger nærmest gården! 2. Vedlikehold jorda og praktiser god agronomi! 3. Vær ikke redd for å betale et par hundre kroner mer i jordleie for jord som har optimal beliggenhet dersom den er viktig for deg 4. Vurder om kraftfôr blir billigere enn grovfôr når transportavstanden overstiger 5 til 10 km 5. Gjødseltransport over 15 km vil oftest koste mer enn verdien av gjødsla

53 Takk for oppmerksomheten!

Fôr fra leiejord hva er transportkostnaden?

Fôr fra leiejord hva er transportkostnaden? Fôr fra leiejord hva er transportkostnaden? Hurtigruteseminaret 2016, 24.11.2016 Per Helge Haugdal Tema: Jordleie utvikling og konsekvenser Grovfôrkostnader og transportkostnader. Utfordringer og muligheter

Detaljer

Aktive bønder fremtidens leilendinger?

Aktive bønder fremtidens leilendinger? Aktive bønder fremtidens leilendinger? Stjørdal, 07.06.2017 Per Helge Haugdal Tema: Jordleie utvikling og konsekvenser Grovfôrkostnader og transportkostnader. Utfordringer og muligheter Utvikling i leiejordandel

Detaljer

Transport og grovfôrkostnader.

Transport og grovfôrkostnader. Transport og grovfôrkostnader. Strukturutvikling Jordleie Transportkostnad i grovfôrproduksjon 180 000 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995

Detaljer

Aktive bønder - fremtidens leilendinger? - Hvilke konsekvenser har endringene i landbrukets arealbruk for økonomi og agronomi i landbruket?

Aktive bønder - fremtidens leilendinger? - Hvilke konsekvenser har endringene i landbrukets arealbruk for økonomi og agronomi i landbruket? Aktive bønder - fremtidens leilendinger? - Hvilke konsekvenser har endringene i landbrukets arealbruk for økonomi og agronomi i landbruket? 180 000 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000

Detaljer

Økt produksjon. For de fleste vil ønsket om økt kjøtt- eller mjølkeproduksjon bety et økt behov for mer fôr, både av kraftfôr og grovfôr

Økt produksjon. For de fleste vil ønsket om økt kjøtt- eller mjølkeproduksjon bety et økt behov for mer fôr, både av kraftfôr og grovfôr Situasjonen i dag. - 3 «dårlige» år (2011-2013) har vært avløst av 3 forholdsvis gode år (2014-2016) - Underskuddssituasjonen på grovfôr er snudd til nesten det motsatte. - Import av grovfôr til regionen

Detaljer

ved Gunnar J Forbord Grovfôrmøter Norsk Landbruksrådgiving 2017 Grovfôrøkonomi

ved Gunnar J Forbord Grovfôrmøter Norsk Landbruksrådgiving 2017 Grovfôrøkonomi ved Gunnar J Forbord Grovfôrmøter Norsk Landbruksrådgiving 2017 Grovfôrøkonomi Grovfôrøkonomi NLR-møte Valnesfjord 23.3.2017 Øyvind Hansen NIBIO-Bodø Bakgrunn og problemstilling Mesteparten av landbruket

Detaljer

Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder «Maskinkostnader er en STOR utfordring i landbruket» Mange arbeidsoperasjoner +

Detaljer

Grovfôrøkonomi. Vet du hva grovfôret ditt koster? % vet det ikke. Hva koster egenprodusert fôr fra dyrking til utfôring på fôrbrett?

Grovfôrøkonomi. Vet du hva grovfôret ditt koster? % vet det ikke. Hva koster egenprodusert fôr fra dyrking til utfôring på fôrbrett? Grovfôrøkonomi Vet du hva grovfôret ditt koster? 85 90 % vet det ikke Hva koster egenprodusert fôr fra dyrking til utfôring på fôrbrett? Cathinka Jerkø TINE Jan Karstein Henriksen NLR. «Grovfôrøkonomi»

Detaljer

Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015 Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Tema Tidlig slått som gir bra grovfôr og mindre kraftfôr? eller

Detaljer

Torger Gjefsen, Petter Klette og Oddbjørn Kval-Engstad

Torger Gjefsen, Petter Klette og Oddbjørn Kval-Engstad Torger Gjefsen, Petter Klette og Oddbjørn Kval-Engstad 07.02.2018 Tiltak for å redusere klimagassutslipp fra husdyrproduksjonen «Grovfôr 2020: Et bransjeprosjekt 2 Målsetting for Grovfôr 2020 20 prosent

Detaljer

Aktive bønder fremtidens leilendinger?

Aktive bønder fremtidens leilendinger? Aktive bønder fremtidens leilendinger? - EN UNDERSØKELSE OM LEIEJORD OG TRANSPORTKOSTNADER Norsk Landbruksrådgiving Namdal PER HELGE HAUGDAL OG BORGNY GRANDE Aktive Bønder Fremtidens leilendinger? En undersøkelse

Detaljer

Hva viser dataene oss?

Hva viser dataene oss? Hva viser dataene oss? Spennet på deltakerne i Rogaland Variasjon grovfôrpris, pris per FEm 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26

Detaljer

Fremtidens økonomiutdanning. Oslo 6/2-12 Lars Kjuus, økonomirådgiver NLR Øst

Fremtidens økonomiutdanning. Oslo 6/2-12 Lars Kjuus, økonomirådgiver NLR Øst Fremtidens økonomiutdanning Oslo 6/2-12 Lars Kjuus, økonomirådgiver NLR Øst Ulike typer bønder Storbonden Nye næringer bonden Hva gjør de? Tradisjonell bonde Deltidsbonden Hobbybonde Strukturrasjonalisering

Detaljer

God grovfôrdyrking Billigere og bedre grovfôr

God grovfôrdyrking Billigere og bedre grovfôr God grovfôrdyrking Billigere og bedre grovfôr Basert på registreringer og utprøver på Agder Jon Marvik, Norsk Landbruksrådgiving Agder 14.01.2012 Hva koster grovfôret på Agder? Registreringer på 8 melkebruk

Detaljer

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Agenda Grovfôrgrunnlaget på Vestlandet Grovfôr ueinsarta vare Prisen på grovfôr kjøp på marknaden

Detaljer

Rundballer plansilo? Bakgrunn:

Rundballer plansilo? Bakgrunn: Rundballer plansilo? Bakgrunn: Normalsituasjonen for de fleste: => «overskuddsfôr» lagres som rundballer 2014-sesongen: => avlingsmessig bra, for mange til dels svært bra => behovet for ekstra lagerplass

Detaljer

Erfaringer med planlegging og byggeledelse på eget fjøs

Erfaringer med planlegging og byggeledelse på eget fjøs Erfaringer med planlegging og byggeledelse på eget fjøs Agroteknikk 28.11.15 Cathinka Jerkø Fagrådgiver bygg og fôring TINE Gården hjemme Ca 410 000 liter i kvote i fra 2016 Ca 50 melkekyr, 50 kviger

Detaljer

Engdyrking og grovfôrkvalitet

Engdyrking og grovfôrkvalitet Engdyrking og grovfôrkvalitet En spørreundersøkelse blant melkeprodusenter - 2017 Resultater fra spørreundersøkelse Astrid Een Thuen AgriAnalyse Hvor mye grovfôrareal driver du? Både eid og leid (n totalt

Detaljer

Kompass as MASKINKOSTNAD OG ØKONOMI HAR DU EN RIKTIG TILPASSET MASKIN OG REDSKAPSSTRATEGI PÅ DITT BRUK?

Kompass as MASKINKOSTNAD OG ØKONOMI HAR DU EN RIKTIG TILPASSET MASKIN OG REDSKAPSSTRATEGI PÅ DITT BRUK? Kompass as MASKINKOSTNAD OG ØKONOMI Kjøttkongressen 217 Svolvær Stein Åge Reppe-Karlsen HAR DU EN RIKTIG TILPASSET MASKIN OG REDSKAPSSTRATEGI PÅ DITT BRUK? Hva er behovet? Kapasitet til hva og hvilken

Detaljer

Kritisk : STORFE OG MELK: «GROVFORET»

Kritisk : STORFE OG MELK: «GROVFORET» 4.2.23 ØKONOMI I GROVFÔRPRODUKSJONEN V/ Lyder Sund Dagseminar Agronomi og grovfôrproduksjon Bodø 28..23 Mosjøen 29..23 For Fylkesmannen i Nordland Kritisk : STORFE OG MELK: «GROVFORET» Grovfor mengde og

Detaljer

Balansert gjødsling. Anders Rognlien, Yara

Balansert gjødsling. Anders Rognlien, Yara Balansert gjødsling Anders Rognlien, Yara 1 Setter du pris på graset ditt? Anders Rognlien, Yara 2 Grovfôrkostnad, kr per kg EKM Liten effekt av stordriftsfordel på grovfôrkostnader 4,50 4,00 3,50 3,00

Detaljer

Hva koster graset? Regionsvise forskjeller i grovfôrkostnader og sammenlikning med kraftfôrpris. 17.4.2015 Astrid Een Thuen

Hva koster graset? Regionsvise forskjeller i grovfôrkostnader og sammenlikning med kraftfôrpris. 17.4.2015 Astrid Een Thuen Hva koster graset? Regionsvise forskjeller i grovfôrkostnader og sammenlikning med kraftfôrpris 17.4.2015 Astrid Een Thuen Bakgrunn for prosjektet? Datamaterialet brukt TINE Effektivitetskontroll (EK)

Detaljer

SITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre

SITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre SITUASJONSBESKRIVELSE Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre Historiske data Kukontrollen Informasjon fra bruker Regnskap TINE Driftsanalyse (EK) 24. oktober 2011 Kukontrollen

Detaljer

DAGER IGJEN DAGER AKTIV SVAR SVAR % GJENNOMFØRTE % 2194

DAGER IGJEN DAGER AKTIV SVAR SVAR % GJENNOMFØRTE % 2194 Grovfôrproduksjon DAGER IGJEN DAGER AKTIV SVAR SVAR % GJENNOMFØRTE 0 41 2425 31% 2194 Hvor mye areal drives totalt på gården? Både eid og leid 10 8 6 4 2 Under 100 daa 100-199 daa 200-299 daa 300-399 daa

Detaljer

Samarbeid om spredning av husdyrgjødsel til beste for bonde, klima og økonomi

Samarbeid om spredning av husdyrgjødsel til beste for bonde, klima og økonomi www.norsok.no Samarbeid om spredning av husdyrgjødsel til beste for bonde, klima og økonomi OPPSUMMERING FRA GÅRDSSTUDIE I MØRE OG ROMSDAL 2017 NORSØK FAGINFO 4/2017 Norsk senter for økologisk landbruk

Detaljer

Godt økonomisk resultat ved fôring av melkeku

Godt økonomisk resultat ved fôring av melkeku Godt økonomisk resultat ved fôring av melkeku Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Økonomisk styring - TINE Mjølkonomi

Detaljer

Økonomi nydyrking Fylkesmannen i Rogaland 14. September 2017 Tveit Regnskap AS

Økonomi nydyrking Fylkesmannen i Rogaland 14. September 2017 Tveit Regnskap AS Økonomi nydyrking Fylkesmannen i Rogaland 14. September 2017 Tveit Regnskap AS Andreas Lundegård 1 Tveit Rekneskap AS 3600 kundar 1600 landbruk (20% av totalen) 2000 bedrift (1 200 AS) 175 tilsette 17

Detaljer

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Kr per Fem Fokus på grovfôr hvorfor? 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

TEMA Nr. 2 - Januar 2015 TEMA Nr. 2 - Januar 2015 Foto: Maud Grøtta Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Forfatter: Ildri Kristine (Rose) Bergslid Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken,

Detaljer

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning til Hurtigruteseminaret november 2016

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning til Hurtigruteseminaret november 2016 Utviklingen i jordbruket i Troms Innledning til Hurtigruteseminaret 23. 24. november 2016 Hva skal jeg snakke om? Hvordan er hovedtrekkene i utviklingen i Norge og fylkesvis? Økonomien i melkeproduksjonen

Detaljer

Valg av driftstekniske løsninger på melkebruk med mye transport

Valg av driftstekniske løsninger på melkebruk med mye transport SLUTT RAPPORT Valg av driftstekniske løsninger på melkebruk med mye transport Innledning og bakgrunn for prosjektet: Prosjektet ble satt i gang etter at det hadde vært kontakt mellom Roger og Elisa Greibesland

Detaljer

Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt. Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart

Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt. Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke for Økologisk melk Foregangsfylke for Økologisk melk (2014-2017) Prosjektet

Detaljer

Kriterier for Lofotlam

Kriterier for Lofotlam Diesel og dekk Innovativt arealbruk av jordbruksjord Kriterier for Lofotlam HELT PÅ JORDE ALTA 8.- 9. 09 Norsk landbruksrådgiving LOFOTLAM Lofoten BA LANDBRUK I ENDRING Større enheter. Økt krav til effektivitet

Detaljer

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Detaljer

Transport på kryss og tvers innan driftseiningar i jordbruket

Transport på kryss og tvers innan driftseiningar i jordbruket Transport på kryss og tvers innan driftseiningar i jordbruket - Resultat frå prosjektet «Dekk og diesel» Prosjekt utført av Signe Kårstad, Torbjørn Haukås og Agnar Hegrenes Bakgrunn Rivande utvikling i

Detaljer

Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA

Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA Agenda Utvikling i produksjonen Valg av strategi Fôringsrelaterte faktorer og økonomien 2 Svak økning i

Detaljer

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014 Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 14.03.2016 11/01319-10 Utarbeidet av Anders Huus Til: Representantskapet og styret i Norges Bondelag Kopi: Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En

Detaljer

mekaniseringsøkonomi Fast årlig kostnad; Nypris innbytte brukstid Nypris + innbytte x rente 2

mekaniseringsøkonomi Fast årlig kostnad; Nypris innbytte brukstid Nypris + innbytte x rente 2 mekaniseringsøkonomi Fast årlig kostnad; Nypris innbytte brukstid Nypris + innbytte x rente 2 Vurderingsfaktorer Brukskostnad: vedlikehold, drivstoff, slitasje, tilbehør Effektivitet: (mann + maskin) *

Detaljer

Helhetlig strategisk plan for utvikling av gården. Lillestrøm 14/11-2012 Lars Kjuus

Helhetlig strategisk plan for utvikling av gården. Lillestrøm 14/11-2012 Lars Kjuus Helhetlig strategisk plan for utvikling av gården Lillestrøm 14/11-2012 Lars Kjuus Nytt produkt fra: NLR Bedre Bunnlinje Ideer fra Dansk Landbruksrådgiving Gjennomført et pilotprosjekt Fortsatt under utvikling

Detaljer

Kostnader knytta til ulike høsteregimer for gras. Ås-UMB, 12. februar 2010

Kostnader knytta til ulike høsteregimer for gras. Ås-UMB, 12. februar 2010 Kostnader knytta til ulike høsteregimer for gras Ås-UMB, 12. februar 2010 Forskar Ola Flaten, NILF r planter og dyr Kun avlings- og kvalitetsregistreringer for hele vekstsesongen ved Bioforsk (Løken, Kvithamar

Detaljer

Kost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer

Kost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer Kost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer Valborg Kvakkestad (NILF) Karen Refsgaard (NILF) Seminar om jordarbeiding 27. november 2014, Ski Bakgrunn Krav om bedre vannkvalitet

Detaljer

De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012

De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012 Copyright Ole Kristian Stornes [2014] De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012 De økologiske mjølkeprodusentene i Norge har de siste årene et bedre resultat utregnet per årsverk enn tilsvarende

Detaljer

Lykkelig som stor? Erfaringer og økonomiske analyser fra store melkesamdrifter i Nord- Trøndelag

Lykkelig som stor? Erfaringer og økonomiske analyser fra store melkesamdrifter i Nord- Trøndelag Lykkelig som stor? Erfaringer og økonomiske analyser fra store melkesamdrifter i Nord- Trøndelag Seminar NILF Steinkjer - Trondheim 16 og 17 mars 2010 Per Helge Haugdal 1 Agenda Innhold i prosjektet Lykkelig

Detaljer

Bonde, Bjørn Aasen. Ammeku produksjon, kjøttferase Limousin.

Bonde, Bjørn Aasen. Ammeku produksjon, kjøttferase Limousin. Innledning Bonde, Bjørn Aasen. Ammeku produksjon, kjøttferase Limousin. Lønnstaker hos Vekstra Nord-Øst Sa Økonomisk rådgivning Taksering av landbrukseiendommer. 1 Nydyrking Perioden 2007-2012, jobbet

Detaljer

Gardsmodellen - geitebruk

Gardsmodellen - geitebruk Gir tidlig høsting god økonomi i geitemjølkproduksjonen? Ås-UMB, 12. februar 2010 Ola Flaten og Leif Jarle Asheim Gardsmodellen - geitebruk Årsmodell (LP) hvor det søkes etter økonomisk optimale beslutninger

Detaljer

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Vektlegging i ulike perioder 1950 1975 1950 1995 Kanaliseringspolitikk

Detaljer

Optimal gjødselplan. Kvinesdal Svein Lysestøl

Optimal gjødselplan. Kvinesdal Svein Lysestøl Optimal gjødselplan Kvinesdal 22.09. 2016 Svein Lysestøl Hvorfor skal vi ha gjødselplan? Lovpålagt MEN det er mange andre gode grunner: God avling Godt sluttprodukt Godt for miljøet God økonomi Forskrift

Detaljer

Er vi beredt? Kompetanse og ressurser. Meldal 9. januar 2019 Håvard Bjørgen

Er vi beredt? Kompetanse og ressurser. Meldal 9. januar 2019 Håvard Bjørgen Er vi beredt? Kompetanse og ressurser Meldal 9. januar 2019 Håvard Bjørgen Vederlag til arbeid og egenkapital pr. årsverk, 2017-kroner, ensidige driftsformer melka er stabil. driftsgranskingene Landbruksmøte

Detaljer

Stordrift i kornproduksjonen En analyse av driftsgranskingsbrukene for korn

Stordrift i kornproduksjonen En analyse av driftsgranskingsbrukene for korn Stordrift i kornproduksjonen En analyse av driftsgranskingsbrukene for korn Samarbeidsprosjekt mellom: Kornprogrammet (FM og FK Østfold, Oslo/Akershus og Bondelagene i Østfold og Akershus) og Fylkesmannen

Detaljer

Økonomien i robotmelking

Økonomien i robotmelking Økonomien i robotmelking v/ Seniorrådgiver Jostein Vasseljen, avdeling driftsøkonomisk analyse, Kart- og statistikkdivisjonen I 2015 ble det solgt godt over 200 nye melkeroboter til norske fjøs. Kapasiteten

Detaljer

Utviklingen i jordbruket i Finnmark. Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 2019 Hanne Eldby, AgriAnalyse

Utviklingen i jordbruket i Finnmark. Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 2019 Hanne Eldby, AgriAnalyse Utviklingen i jordbruket i Finnmark Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 219 Hanne Eldby, AgriAnalyse Antall bruk og endring: 28 217 6 5 4-2% -14% -5% -8% -12% -7% -15% -17% -17% -17% -2%

Detaljer

Våre arealressurser. Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar,

Våre arealressurser. Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar, Våre arealressurser Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar, 13.03.2015 Matproduksjon avhengig av: Omfang arealer Kvalitet av arealene: jordsmonn, drenering,

Detaljer

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften Produksjons og bygningsøkonmi Produksjons og bygningsøkonomi i norsk storfekjøttproduksjon Norsk storfekjøttproduksjon Dekningsbidrag og driftsopplegg

Detaljer

Kursuka Plansilo / rundballer Kostnader og tidsforbruk. Gårdsfakta.

Kursuka Plansilo / rundballer Kostnader og tidsforbruk. Gårdsfakta. Kursuka 2010. Plansilo / rundballer Kostnader og tidsforbruk. Atle Haugnes Gårdsfakta. Ammeku. Ca.120 dyr. Ca. 40 slakt/år.(5 baller pr. dag ) Ok plansiloer (1999) silokapasitet 476 m3. Traktorer 160,

Detaljer

Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer

Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer Hvilke erfaringer har vi i TINE med økonomiske problemer hos melkeprodusenter Hva kan grunnen være for at en del sliter økonomisk Resultatforskjeller i TINE

Detaljer

Muligheter i å investere i bygg til ammeku

Muligheter i å investere i bygg til ammeku Muligheter i å investere i bygg til ammeku Harald Pedersen Tveit Regnskap AS Agrovisjon 29. oktober 2016 1 Tveit Regnskap AS 2 Muligheter i investere i bygg til ammeku Dekningsbidrag god og dårlig drift

Detaljer

Lønnsomhet ved grøfting. Kalnes 25. oktober 2017 Lars Kjuus NLR Øst

Lønnsomhet ved grøfting. Kalnes 25. oktober 2017 Lars Kjuus NLR Øst Lønnsomhet ved grøfting Kalnes 25. oktober 2017 Lars Kjuus NLR Øst Hva er målet med investeringen? Tjene mer penger (kort eller lang sikt) Spare tid Ha det gøy Velferd helse miljø Spare skatt Status Hva

Detaljer

Kurs: Bruk og lagring av husdyrgjødsel og forvaltning av miljøkrav. Monica Dahlmo Fylkesmannen i Rogaland

Kurs: Bruk og lagring av husdyrgjødsel og forvaltning av miljøkrav. Monica Dahlmo Fylkesmannen i Rogaland Kurs: Bruk og lagring av husdyrgjødsel og forvaltning av miljøkrav Monica Dahlmo Fylkesmannen i Rogaland 1 Jordbruket i Rogaland 2014 2 3,8 Sauda Tal dekar dyrka mark per gjødseldyreining i 2013 6 4,2

Detaljer

Fjellandbruket. Oppdal og Rennebu

Fjellandbruket. Oppdal og Rennebu Fjellandbruket Oppdal og Rennebu Agronomkurset Undervisning i: Husdyrhold; ku, ammeku og sau Plantekultur; grovfor og beite i fjellbygda, potet Spesialtema for fjellandbruket som saubeiting mm Ei god arbeidsfordeling

Detaljer

Effektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering

Effektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering Effektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering Et samarbeids prosjekt støttet av SLF Målet er å spre kunnskaper om bedre utnyttelse av næringsstoffene i husdyrgjødsla og miljøvennlig spredning Tine sida i

Detaljer

Mål med Lykkelig som stor

Mål med Lykkelig som stor Lykkelig som stor? Erfaringer og økonomiske analyser fra store melkesamdrifter i Nord- Trøndelag Pressekonferanse Steinkjer 13.01.2009 Borgny Grande og Per Helge Haugdal 1 Mål med Lykkelig som stor Få

Detaljer

Fôrsituasjonen Avlingsskadeerstatning. Norges Bondelag

Fôrsituasjonen Avlingsskadeerstatning. Norges Bondelag Fôrsituasjonen 2018 Avlingsskadeerstatning Norges Bondelag Fôrsituasjonen Hovedfokus- skaffe til veie mest mulig grovfôr for vinteren 2018/2019 Berge mest mulig halm Slå korn til grønnfôr Så raigras/ forvekster

Detaljer

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 09.12.2015 Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

MOTIVASJON FOR ØKOLOGISK KORNPRODUKSJON Anne Strøm Prestvik, Norsk institutt for bioøkonomi

MOTIVASJON FOR ØKOLOGISK KORNPRODUKSJON Anne Strøm Prestvik, Norsk institutt for bioøkonomi MOTIVASJON FOR ØKOLOGISK KORNPRODUKSJON 20.10.2015 Anne Strøm Prestvik, Norsk institutt for bioøkonomi FORMÅL Bakgrunn: - 2,3 prosent av kornarealet var økologisk i 2014 - Økologisk korn er etterspurt

Detaljer

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet 3 Melkeproduksjon I regnskapsundersøkelsen har det i perioden 21 21 vært mellom 1 og 63 bruk med melkeproduksjon i Trøndelag. Det er tatt med gjennomsnittstall for alle bruk med melkeproduksjon, og en

Detaljer

Kurs/erfaringsutveksling Jord Hovedvekt korn. Rolf Langeland

Kurs/erfaringsutveksling Jord Hovedvekt korn. Rolf Langeland Kurs/erfaringsutveksling Jord Hovedvekt korn Rolf Langeland 1 Prinsipper for vurdering av jord i konsesjonssammenheng Inntekten i jordbruket politisk bestemt, men utgiftene følger markedet Rolf Langeland

Detaljer

Lønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011

Lønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011 Lønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011 Ola Flaten Tidlige og flere slåtter av grovfôr til mjølkekyr? Gevinst med tidlig slått grunnet høgere mjølkeavdrått

Detaljer

Ny Giv Tjen penger på sau

Ny Giv Tjen penger på sau Ny Giv Tjen penger på sau Hordaland Februar 2014 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 150 ansatte hvorav 75 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører

Detaljer

INVESTERINGER I LANDBRUKET

INVESTERINGER I LANDBRUKET INVESTERINGER I LANDBRUKET Hvordan har det gått med foretak som har økt produksjonsomfanget i mjølkeproduksjon? FMLA NILF seminar, Værnes, 14. april 2011 Lars Ragnar Solberg En analyse av investeringer

Detaljer

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse Utviklingen i jordbruket i Troms Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse Hva skal jeg snakke om? - Utviklingen i jordbruket i Troms Muligheter i Troms Eiendomssituasjonen

Detaljer

Foregangsfylke økologisk melk. Fagmøte grovfôrbasert melk og kjøtt, Fokhol mars 2016 Eva Pauline Hedegart

Foregangsfylke økologisk melk. Fagmøte grovfôrbasert melk og kjøtt, Fokhol mars 2016 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke økologisk melk Fagmøte grovfôrbasert melk og kjøtt, Fokhol mars 2016 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke for Økologisk melk Foregangsfylke for Økologisk melk (2014-2017) Prosjektet er et

Detaljer

Bruksutbygging Økonomi

Bruksutbygging Økonomi Bruksutbygging Økonomi 1. De store linjene Hva har du mest lyst til? Hva tidsperspektiv har du på drifta? Hva tenker eventuell neste generasjon? Aktuelt å selge garden eller jorda? Veivalg først, så planlegging

Detaljer

Avlingsnivå, avdråttsnivå og lønsemd i økologisk mjølkeproduksjon i Trøndelag

Avlingsnivå, avdråttsnivå og lønsemd i økologisk mjølkeproduksjon i Trøndelag Avlingsnivå, avdråttsnivå og lønsemd i økologisk mjølkeproduksjon i Trøndelag 1 Håvard Steinshamn, 1 Steffen Adler, 1 Martha Ebbesvik, 1 Randi B Frøseth, 1 Tor Lunnan, 1 Torfinn Torp, 2 Birgit Tverås,

Detaljer

Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto

Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto Aktivt Fjellandbruk - Årskonferansen 2017 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Økonomisk styring - TINE Mjølkonomi «Symptomene

Detaljer

-Setter du pris på graset ditt?

-Setter du pris på graset ditt? NSG - Norsk Sau og Geit -Setter du pris på graset ditt? Forfatter Petter Klette, Grovfôr 2020 Torger Gjefsen, Grovfôr 2020 Sammendrag Om noen uker er det vår. Allerede nå kan det være klokt å begynne å

Detaljer

Kven oppnår høgast lønsemd av økologiske og konvensjonelle bruk? Kven er mest effektive?

Kven oppnår høgast lønsemd av økologiske og konvensjonelle bruk? Kven er mest effektive? Kven oppnår høgast lønsemd av økologiske og konvensjonelle bruk? Kven er mest effektive? Hans Haga Kristian Lindblad Øivind A. Nilsen Bjørn Gunnar Hansen Bygd på ei masteroppgåve ved Norges Handelshøgskole

Detaljer

Forsøk og registreringer med rundballer i Agder

Forsøk og registreringer med rundballer i Agder Forsøk og registreringer med rundballer i Agder Registrerte fôrinnhold i rundballer på flere bruk i 2009-2011 (FEm/ball) Forsøk i 2010-2011 med: Stubbehøyder Tørketider Strenglagt/breislått Slåmaskintyper

Detaljer

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst 2 Forsøksringen SørØst Økonomi faktorer som spiller inn Lavere avling Korn: 0-50 % Gras: 0-25 % Økt

Detaljer

TINE Mjølkonomi. Brukstype. Fjøstype. Driftsform 61

TINE Mjølkonomi. Brukstype. Fjøstype. Driftsform 61 Årsrapport 2016 2 S t a t i s t i k k r e g n s k a p s å r e t 2 0 1 6 TINE Mjølkonomi Hva er TINE Mjølkonomi? TINE Mjølkonomi (tidligere EK) er en analyse av lønnsomheten på norske mjølkebruk, der regnskapsopplysninger

Detaljer

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk Matthias Koesling Molde Fjordstuer 30. Oktober 2014 Melkeproduksjon på gardene Gard Antall årskyr Kg melk EKM/ Årsku Kg EKM levert Utskiftings-% Gjennsn alder

Detaljer

Krav til avling i økologisk korndyrking

Krav til avling i økologisk korndyrking Krav til avling i økologisk korndyrking Hva gjør Fylkesmannen i Nord-Trøndelag når produsenter høster tilskudd og ikke avling Stjørdal 30.11.2011 Inger Skjerve Bjartnes Fylkesagronom i Nord-Trøndelag Hvem

Detaljer

Ofte stilte spørsmål ved utfylling av søknad om erstatning ved avlingssvikt

Ofte stilte spørsmål ved utfylling av søknad om erstatning ved avlingssvikt Ofte stilte spørsmål ved utfylling av søknad om erstatning ved avlingssvikt Vi har satt opp aktuelle spørsmål og svar for deg som skal fylle ut søknadsskjemaet. Generelt 1. Jeg får ikke opprettet søknaden

Detaljer

Temamøte Froland 5.nov.: «Lønnsom grovfôrproduksjon mer storfekjøtt»

Temamøte Froland 5.nov.: «Lønnsom grovfôrproduksjon mer storfekjøtt» Temamøte Froland 5.nov.: «Lønnsom grovfôrproduksjon mer storfekjøtt» Program for møtet: Informasjon om nytt prosjekt, v/ Sigbjørn Leidal, Landbruksrådgivinga Hvilke forventninger og ønsker har vi som produsenter

Detaljer

Klimagasser fra norsk landbruk

Klimagasser fra norsk landbruk Klimagasser fra norsk landbruk Kraftfôrmøtet 2017 Arne Grønlund 8 % av norske utslipp 12 % av norske utslipp Mill tonn CO 2 -ekv CH 4 : 2,5 N 2 O: 1,8 CO 2 : 2 Jordbruk slipper ut klimagasser 93 % av utslippene

Detaljer

Miljø- og klimavennlig melkeproduksjon Sissel Hansen, NORSØK. 6 Februar 2019 Stjørdal

Miljø- og klimavennlig melkeproduksjon Sissel Hansen, NORSØK. 6 Februar 2019 Stjørdal Miljø- og klimavennlig melkeproduksjon Sissel Hansen, NORSØK 6 Februar 2019 Stjørdal Click to edit Master title style Lystgass (N 2 O) Karbondioksid ( ) Metan (CH 4 ) Kilder til utslipp av drivhusgasser

Detaljer

Fornying av eng Godt grovfôr til geit. Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder

Fornying av eng Godt grovfôr til geit. Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder Fornying av eng Godt grovfôr til geit Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder Hvorfor fornye enga (1)? Foto: Ragnhild Borchsenius, Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Mye forskning på grovfôrproduksjon

Detaljer

Økonomiske konsekvenser av intensiv engbruk i mjølkeproduksjonen

Økonomiske konsekvenser av intensiv engbruk i mjølkeproduksjonen Økonomiske konsekvenser av intensiv engbruk i mjølkeproduksjonen Ola Flaten, NILF I samarbeid med Håvard Steinshamn og Anne Kjersti Bakken, Bioforsk Anitra Lindås, TINE Nasjonalt økomelk-seminar og avslutning

Detaljer

Norsk planteproduksjon og produksjonssystemer under varierende rammevilkår: Politiske, økologiske og klimatiske

Norsk planteproduksjon og produksjonssystemer under varierende rammevilkår: Politiske, økologiske og klimatiske Innspill til arbeidet med ny Stortingsmelding, onsdag 6. juni 2010 Norsk planteproduksjon og produksjonssystemer under varierende rammevilkår: Politiske, økologiske og klimatiske Audun Korsæth Forskningsleder

Detaljer

Årsrapport Foto: Katrine Lunke/APELAND

Årsrapport Foto: Katrine Lunke/APELAND Årsrapport 2015 Foto: Katrine Lunke/APELAND 2 S t a t i s t i k k r e g n s k a p s å r e t 2 0 1 5 TINE Mjølkonomi Hva er TINE Mjølkonomi? TINE Mjølkonomi (tidligere EK) er en analyse av lønnsomheten

Detaljer

Tabell 1 Tids og kostnadseffektiviteten pr år og over hele prosjektperioden

Tabell 1 Tids og kostnadseffektiviteten pr år og over hele prosjektperioden Direktesåing i eng er en pløyefri måte å fornye enga på, utbedre vinterskade eller øke avlingsnivået til gammel eng. På det norske markedet finnes det spesial designet direktesåmaskiner i forskjellige

Detaljer

Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima

Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima Åsmund Langeland Felles ledermøte Hedmark Bondelag og Oppland Bondelag 17 november 2015 Klimatiltak

Detaljer

Gjødselplan. Froland 7. april 2016 Josefa Andreassen Torp

Gjødselplan. Froland 7. april 2016 Josefa Andreassen Torp Gjødselplan Froland 7. april 2016 Josefa Andreassen Torp Hvorfor skal vi ha gjødselplan? Lovpålagt MEN det er mange andre gode grunner: God avling Godt sluttprodukt Godt for miljøet God økonomi Forskrift

Detaljer

Eksamen. 22. november LBR3005 Økonomi og driftsleiing / Økonomi og driftsledelse. Programområde: Landbruk. Fylkeskommunenes landssamarbeid

Eksamen. 22. november LBR3005 Økonomi og driftsleiing / Økonomi og driftsledelse. Programområde: Landbruk. Fylkeskommunenes landssamarbeid Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamen 22. november 2017 LBR3005 Økonomi og driftsleiing / Økonomi og driftsledelse Programområde: Landbruk Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel

Detaljer

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/statistikk/referansebruk/referansebruk

Detaljer

Erfaring vedrørende vanlig jordbruksdrift. Kommunesamling i Troms landbruket 16. og 17. mars 2016

Erfaring vedrørende vanlig jordbruksdrift. Kommunesamling i Troms landbruket 16. og 17. mars 2016 Erfaring vedrørende vanlig jordbruksdrift Kommunesamling i Troms landbruket 16. og 17. mars 2016 Hvorfor utrekt til kontroll? Vi ble oppmerksom på at det tiltross for fin vekstsesong (2014) var ikke enga

Detaljer

Jord som voksemedium

Jord som voksemedium Jord som voksemedium Jorda er både vokseplass for plantene og veibane for maskiner. Disse ulike formålene kommer lett i konflikt med hverandre. Jorda er bygd opp av fast materiale og porer. Fast mineralmateriale

Detaljer

Tine Driftsplan. Driftsoverskudd før avskriving og lønn.

Tine Driftsplan. Driftsoverskudd før avskriving og lønn. Tine Driftsplan Driftsoverskudd før avskriving og lønn. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer Skjøstad

Detaljer

Best mulig bruk av husdyrgjødsel

Best mulig bruk av husdyrgjødsel Utnytt møkka! Gausdal 8.11.16 Oddbjørn Kval-Engstad Best mulig bruk av husdyrgjødsel Hvor og når? Hvordan vatn og spredeteknikk Lagerkapasitet 2 Husdyrgjødsel Gausdal 2016 11 08 1 Samsvar regler? Spredeareal:

Detaljer

Foredrag om fullfôr til sau. Steingrim Viken. 11. mars 2015. Fullfôr til sau. Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr:

Foredrag om fullfôr til sau. Steingrim Viken. 11. mars 2015. Fullfôr til sau. Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr: Foredrag om fullfôr til sau Steingrim Viken 11. mars 2015 Fullfôr til sau Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr: - Strategi på grovfôrproduksjon tilpasset fullfôr - Fôring

Detaljer

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå Elgstua, Elverum 2. Nov 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Klimaregnskap på gården 10 gårder med tilbud om klimarådgiving gjennomført

Detaljer