Forskrift om menerstatning ved pasientskader Side 1

Transkript

1 Innholdsfortegnelse Del I. Alinnelige besteelser... 2 Del II. Invaliditetstabell... 4 Skade/sykdo so gjelder hodet/hjernen/hjernenerver... 4 Skade/sykdo so gjelder ryggsøylen (coluna) Skade/sykdo so gjelder overekstreitetene Skade/sykdo so gjelder underekstreitetene Skade/sykdo so gjelder huden Skade/sykdo so gjelder hjerte og lunger Skade/sykdo so gjelder bukorganer Andre skader og sykdoer Cerebral Parese Serter Del III. Invaliditetstabell ved flerfingerskader (ultiple fingerskader) Side 1

2 Utkast til forskrift o enerstatning ved pasientskader Del I. Alinnelige besteelser 1. Virkeoråde Forskriften gjelder ved beregning av enerstatning etter pasientskadeloven. For øvrig gjelder skadeserstatningsloven. 2. Definisjoner Medisinsk invaliditet er den fysiske og psykiske funksjonsnedsettelsen so en skade eller sykdo gir. Skadevirkningstidspunktet er det tidspunktet da pasienten opplevde de første syptoene på nedsatt helsetilstand. Oppgjørstidspunktet er det tidspunktet da Norsk pasientskadeerstatning (NPE) eller Pasientskadenenda (PSN) treffer vedtak o størrelsen på enerstatningen. 3. Vilkår for enerstatning ved pasientskader Er en pasientskade varig og betydelig, har erstatningssøkeren rett til enerstatning etter skadeserstatningsloven 3-2. En varig pasientskade er en skade so varer i inst ti år. En betydelig pasientskade er en skade so gir edisinsk invaliditet på inst 15 prosent. 4. Fastsetting av edisinsk invaliditet Graden av edisinsk invaliditet fastsettes på grunnlag av invaliditetstabellen i del II og III i denne forskriften. For skader so ikke er ed i tabellen, fastsettes invaliditetsgraden på grunnlag av en skjønnsessig saenligning ed andre punkter i tabellen. Det skal vurderes hvilke syptoer og funksjonstap det er est naturlig å saenligne skaden ed. Det skal angis hvilket, eller hvilke, punkter i invaliditetstabellen det saenlignes ed. Den edisinske invaliditeten so pasientskaden gir, skal fastsettes uavhengig av andre skader eller sykdoer (separasjonsprinsippet). Invaliditetsgraden skal fastsettes uten hensyn til erstatningssøkerens fritidsinteresser eller evne til inntektsgivende arbeid. Den salede invaliditetsgraden kan ikke bli større enn 100 prosent. Derfor skal invaliditetsgraden fastsettes salet når erstatningssøkeren har fått flere pasientskader ved sae hendelse eller ulike hendelser. Den første skaden teller fullt ut, ens invaliditetsgraden for de øvrige skadene reduseres forholdsessig ut fra den invaliditeten so gjenstår (reduksjonsetoden). Størrelsen på den varige edisinske invaliditeten fastsettes når erstatningssøkeren har gjennogått hensiktsessig edisinsk behandling og rehabilitering, og tilstanden har stabilisert seg. 5. Fastsetting av edisinsk invaliditet i særlige tilfeller Derso en pasientskade forverrer en tidligere skade eller sykdo i sae kroppsdel eller sae organ, skal invaliditeten fastsettes til differansen ello den nye invaliditetsgraden og den invaliditetsgraden so følger av den tidligere skaden eller sykdoen. Skader på parvise organer, so øyne og ører, skal vurderes på sae åte. Har erstatningssøkeren fra før en annen skade so gir 100 prosent edisinsk invaliditet, skal invaliditetsgraden so skyldes pasientskaden, fastsettes skjønnsessig. Det skal legges vekt på i hvilken grad den funksjonen so pasientskaden raer, allerede er redusert eller tapt. 6. Utåling av enerstatning Den årlige enerstatningen fastsettes på grunnlag av grunnbeløpet i folketrygden på oppgjørstidspunktet. Årlig enerstatning beregnes slik: Side 2

3 Gruppe Fastsatt invaliditetsgrad Menerstatning 0 Lavere enn 15% Ingen erstatning % 9,33% av grunnbeløpet % 16% av grunnbeløpet % 24% av grunnbeløpet % 33,33% av grunnbeløpet % 44% av grunnbeløpet % 56% av grunnbeløpet % 69,33% av grunnbeløpet % 84% av grunnbeløpet 9 Betydelig større skadefølger enn ved invaliditetsgrad på 100% (overinvaliditet) 100% av grunnbeløpet Menerstatningen skal dekke perioden fra skadevirkningstidspunktet til statistisk forventet levealder, so fregår av gjeldende tabell fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Menerstatningen blir utbetalt so et engangsbeløp, jf. skadeserstatningsloven 3-9. Engangsbeløpet beregnes ved at årlig enerstatning ganges ed kapitaliseringsfaktoren ut fra pasientens alder på skadevirkningstidspunktet. Har erstatningssøkeren tidligere fått utbetalt enerstatning for en pasientskade, skal enerstatningen for en ny pasientskade beregnes ut fra differansen ello enerstatning etter den salede invaliditetsgraden og enerstatning etter invaliditetsgraden for tidligere skade (differanseprinsippet). 7. Utåling av enerstatning i særlige tilfeller Derso individuelle forhold gjør at en pasientskade er vesentlig er belastende for erstatningssøkeren enn for andre ed sae skade, skal det i særlige tilfeller gis erstatning ut fra én gruppe høyere enn den edisinske invaliditeten tilsier etter tabellen i 6. Et slikt tilfelle kan være der erstatningssøkeren på forhånd har en tilstand eller skade so i særlig stor grad forsterker virkningene av pasientskaden. Derso skaden er særlig stor, kan også en noe kortere skadeperiode enn ti år unntaksvis gi grunnlag for en tidsbegrenset enerstatning. 8. Dødsfall Derso pasienten dør før et erstatningskrav er eldt til Norsk pasientskadeerstatning (NPE), utbetales det ikke enerstatning, jf. skadeserstatningsloven 3-10 første ledd. Derso det er eldt et erstatningskrav til NPE, en pasienten dør før enerstatningen er utbetalt, skal enerstatningen fastsettes til suen av årlig enerstatning fra skadevirkningstidspunktet fre til dødsfallet. 9. Ikrafttredelse Forskriften gjelder for pasientskadesaker so er eldt til NPE etter Side 3

4 Del II. Invaliditetstabell Tabellen beskriver skadefølger og edisinsk invaliditet i prosent (invaliditetsgrad). Det er tatt hensyn til de funksjonstapene, sertene og psykiske plagene so er vanlige følger av skaden. Vanlige sertetilstander og psykisk ubehag so kan oppstå etter en skade, er innbakt i tabellens punkter. For andre sertetilstander gjelder kapittel 10 og øvrige punkter i tabellen hvor serte er spesielt otalt. 1 Skade/sykdo so gjelder hodet/hjernen/hjernenerver Medisinsk invaliditet i prosent 1.1 Ansikt, kjeve og svelg Punktene skal ikke kobineres. Velg det so er est dekkende ut fra situasjonen Tap av tunge helt eller delvis a) Delvis, indre enn 50 prosent 0-14 b) Delvis, er enn 50 prosent c) Totalt tap av tunge Anartri (fullstendig tap av artikulasjonsevnen) Vesentlig svekket tygge- og svelgefunksjon Tap av tygge- og svelgefunksjon, sondeernæring nødvendig Invaliditetsgraden avhenger av hvordan sondeernæringen å utføres Sterkt nedsatt gapefunksjon ed påviste strukturelle forandringer i kjeveleddet Øvre grense på 15 prosent skal bare brukes i tilfeller der den skadde bare kan ta inn føde i for av flytende kost eller farsekost So punkt 1.1.5, en ledsaget av serter Kjeveleddsankylose, total Invaliditetsgraden avhenger av operasjonsresultatet Tanntap 0-20 Invaliditetsgraden avhenger av tapets ofang, protesefunksjon og den skaddes alder. Tanntap hos barn ed forstyrrelser i utvikling av kjeven graderes på sae åte Xerostoi (tørrhet i unnhulen) Totalt tap av strupehodet, ed fistel i luftrøret så kanyle stadig å bæres, og ed afoni Vansiret ansikt Ved fastsetting av invaliditeten tas det hensyn til graden av avvik fra noral hudfarge og pigentering, konturdefekter, arr eller transplantater adherente til underlaget, o huden er ekstret kuldeøfintlig og o det har lett for å danne seg sår. a) Lett vansiring i ansiktet, etter avsluttet plastikkirurgisk behandling 0-14 b) Moderat vansiring c) Ofattende vansiring Side 4

5 d) Uttalt vansiring (i hele ansiktet) Tap av øre a) Tap av ett ytre øre 15 b) Tap av begge ytre ører Total skalpering Invaliditetsgraden avhenger av tilstanden før skaden og resultatet av plastikkirurgisk behandling. 1.2 Øyet/synet Når flere skadefølger so beskrevet i punktene nedenfor foreligger satidig, fastsettes det først en invaliditetsgrad etter synsstyrken. Det gis et skjønnsessig tillegg for hver av de øvrige skadefølgene (defektene). Defekter i de sentrale og parasentrale delene av synsfeltet gir høyere invaliditetsgrad enn defekter i de perifere delene. Defekter i de nedre og ytre synsfeltene gir høyere grad enn tilsvarende defekter i de øvre og indre synsfeltene. Ensidig defekt so dekkes av det andre øyets synsfelt gir lav grad Invaliditet i prosent (invaliditetsgrad) ved begrenset synsstyrke Syns- 6/6 6/12 6/18 6/24 6/36 6/60 2/60 0 tap (1.0) (0.5) (0.33) (0.25) (0.17) (0.10) (0.03) 6/ (1.0) 6/ (0.5) 6/ (0.33) 6/ (0.25) 6/ (0.17) 6/ (0.10) 2/ (0.03) Totalt synstap Synstap på ett øye a) Uten tap av øyeeplet, det andre øyet er noralt 20 b) Med tap av øyeeplet, det andre øyet er noralt Total hoony heianopsi høyresidig Total hoony heianopsi venstresidig Partiell hoony heianopsi Ensidig større defekt nedad eller teporalt Biteporal heianopsi Diplopi a) Dobbeltbilder so bare opptrer i deler av Side 5

6 blikkfeltet eller kun i øyets ytterstilling 0-10 b) Fullstendig opphevet sasyn uten vesentlig forstyrrende dobbeltbilder 15 c) Peranent diplopi so er så forstyrrende at øyet å okkluderes peranent Ptose Tåreflod Afaki a) Ensidig afaki uten IOL (intraoculær linse) 15 b) Dobbeltsidig uten IOL 20 c) Ensidig ed IOL hos personer 35 år eller yngre 10 d) Dobbelsidig ed IOL hos personer 35 år eller yngre 15 e) Ensidig og/eller dobbeltsidig afaki ed IOL hos personer eldre enn 35 7 f) Afaki på eneste seende øye Kjeiske skader på hornhinnen (cornea) ed kosetisk effekt 0-14 Synstapet (punkt 1.2.1) koer i tillegg. Dette punktet (1.2.13) å ikke brukes saen ed punkt o vansiret ansikt Ensidig sphincterlaelse Akkoodasjonslaelse Full skadegradering for akkoodasjonslaelse er bare aktuelt for personer under 35 år. a) Ensidig 10 b) Dobbeltsidig Øret/hørselen Nervus stato-acusticus a) Total eller subtotal døvhet, edfødt eller ervervet så tidlig at talen er uforståelig i sakve ed andre og ordforrådet er utilstrekkelig 100 b) Total døvhet, ervervet senere, ed forståelig tale og godt ordforråd 65 c) Total døvhet på ett øre, det andre øret er noralt Hørselstap etter taleaudioetri, vurdert etter utregnet binauralt hørselstap i db ed vel tilpasset høreapparat når det kan bedre hørselen a) indre enn 35 db 0 b) db 1-5 c) 40 db 10 d) 45 db 20 e) 50 db 30 f) 55 db 35 g) 60 db 40 h) 65 db 45 i) 70 db 50 j) Inntil øret (ad aure) 55 k) Totalt, binauralt 65 Ved sjenerende øresus, nedsatt toleranse og/eller distorsjon gis det et tillegg på aksiu 5 prosent invaliditet Salet invaliditet etter dette punktet (1.3.2) skal likevel ikke overstige 65 prosent. Side 6

7 1.4 Andre hjernenervefunksjoner Tap av lukte- og sakssans a) Luktesans 5 b) Sakssans 5 c) Både lukte- og sakssans Skade av nervus trigeinus Serte ved denne tilstanden vurderes i tillegg etter punkt a) Totalt unilateralt sensibilitetsutfall 10 b) Totalt unilateralt grenutfall Kroniske ansiktsserter (jevnlig forekoende) a) Lette, viser seg i stress-situasjoner 5-14 b) Betydelige c) Excessive, ed stor serteintensitet Skade av nervus facialis a) Total paralyse ensidig 15 b) Bilateral paralyse 30 c) Enkeltgrener Første enkeltgren 15 Andre eller tredje gren Skade av nervus accessorius Skade av nervus hypoglossus Ensidig paralyse Skade av nervus laryngeus recurrens a) Ensidig tap 8 b) Dobbeltsidig paralyse Svielhet og balanseforstyrrelser Kronisk svielhet uten objektive funn 0-14 Dette punktet å ikke brukes saen ed punkt 1.9 (deens v) og heller ikke saen ed punktene o nakkeskader Svielhet og balanseforstyrrelser ed sikre objektive funn Gjelder bare indre øre og 8. hjernenerve. Svielhet og balanseforstyrrelser so følge av hode-/nakkeskader er innveid i punkt 1.9 (deens v) og punktene o nakkeskader. 1.6 Afasi Punkt 1.6 (afasi) og 1.8 (heiparese) er alternativer til hverandre og skal vanligvis ikke brukes saen. Velg det alternativet so gir best resultat for pasienten. Ved satidig heiparese kan det gis et tillegg på inntil 20 prosent invaliditet. Ved satidig neglekt eller sentralt sensibilitetstap kan det gis et tillegg på inntil 10 prosent invaliditet. Punktene 1.6 og 1.8 gjelder skade av doinant heisfære. For ikke-doinant heisfære gis det sae prosentvise fratrekk so ved aputasjoner, punkt 3.1. Punktene kan ikke brukes saen ed punkt 1.9 (deens v). Side 7

8 1.6.1 Lette vanskeligheter ed å forstå og//eller produsere språk og skrift Moderate vanskeligheter ed å forstå og/eller produsere språk og skrift Afasi ed forståelse av språksyboler, en pasienten kan ikke kounisere i tale eller skrift (ekspressiv afasi og agrafi) Afasi ed anglende forståelse av språksyboler og skrift (både ipressiv og ekspressiv afasi og agrafi), inadekvat språk Global (total) afasi, ekspressiv og ipressiv Epilepsi Hyppighet å vurderes i forhold til anfallenes art og alvorlighetsgrad, og etter optial edikasjon og terapi. Ved bivirkninger av edikaenter kan det gis et tillegg på inntil 20 prosent invaliditet Sjeldne og indre anfall, ed perfekt anfallskontroll Sjeldne og indre anfall Hyppige (1-2 i nd), alvorlige anfall ed aura Hyppige, alvorlige anfall uten aura Hyppige, alvorlige anfall (tonisk-kloniske anfall eller koplekse partielle anfall) på tross av optial terapi, ed behov for regelessig og daglig tilsyn eller pleie Heiparese Punktene 1.6 (afasi) og 1.8 (heiparese) er alternativer til hverandre og skal vanligvis ikke brukes saen. Velg det alternativet so gir best resultat for pasienten. Ved satidig neglekt eller sentralt sensibilitetstap kan det gis et tillegg på inntil 10 prosent invaliditet. Ved satidig afasi kan det gis et tillegg på inntil 20 prosent invaliditet. Punktene 1.6 og 1.8 gjelder skade av doinant heisfære. For ikke-doinant heisfære gis det sae prosentvise fratrekk so ved aputasjoner, se punkt Lett heiparese/ataksi Moderat heiparese/ataksi Uttalt heiparese/ataksi Heiparalyse Deens, kjeisk, etabolsk og trauatisk hjerneskade (encephalopathi) Punktene arkerer en progresjon i alvorlighet. De psykiske og autonoe plagene so kan ledsage tilstanden er innveid i skaden (eks: økt trettbarhet, irritabilitet, svielhet, sviktende ipulskontroll, istenksohet, serte, svetting, vannlatingsprobleer og seksualforstyrrelser uten påvisbare objektive nevrologiske utfall). Disse punktene skal ikke brukes saen ed punkt 1.5 (kronisk svielhet). Side 8

9 1.9.1 Lette subjektive syptoer i for av bl.a. hukoelsesprobleer, konsentrasjonsvansker, trettbarhet, eosjonell instabilitet, hodepine, postcootiosyndro 0-14 Ingen nevrologiske utfall og ingen funn ved nevropsykologisk undersøkelse so indikerer hjerneorganisk skade. Dette punktet (1.9.1) skal ikke brukes saen ed punkt 2.1 (nakkeskader) Moderate syptoer, so punkt 1.9.1, ed oderat redusert funksjon i dagliglivet Ingen signifikante nevrologiske utfall, en funn ved nevropsykologisk undersøkelse so er signifikante for hjerneorganisk skade. Ev. lette signifikante nevrologiske utfall, en uten funn ved nevropsykologisk undersøkelse so er signifikante for hjerneorganisk skade Mer uttalte subjektive syptoer enn i punktene og Lette signifikante nevrologiske utfall og funn ved nevropsykologisk undersøkelse so er signifikante for hjerneorganisk skade Tydelig ental og kognitiv svikt og probleer ed å kunne fungere i dagliglivet Middels utfall ved nevrologisk undersøkelse og er uttalte funn ved nevropsykologisk undersøkelse so er signifikante for hjerneorganisk skade Markert ental og kognitiv svikt og esteparten av ressursene går ed til daglige gjøreål Uttalte nevrologiske og nevropsykologiske funn so er signifikante for hjerneorganisk skade. Behov for tilsyn og støtte i daglige gjøreål Betydelig deens ed behov for regelessig og daglig tilsyn sat pleie og/eller skjering Meget alvorlig deens ed behov for konstant skjering Psykiske lidelser Dette punktet å ikke brukes saen ed de øvrige punktene i tabellen ed indre det foreligger selvstendig psykisk lidelse iht gjeldende diagnosekriterier/diagnoseverktøy Posttrauatiske stresslidelser (PTSD) Ved vurderingen tas det hensyn til i hvilken grad lidelsen gir seg utslag i for av reduksjon av daglige aktiviteter, sosialfunksjon og interaksjon, konsentrasjonsevne, nedsatt hukoelse, generelt svekket probleløsende evne, utholdenhet og tepo eller evne til å estre nye situasjoner og krav. Tilstanden å være verifisert av psykiater/ spesialist i klinisk psykologi. a) Syptoer so intrusjon, unnvikelse, irritabilitet og atferdsavvik i dagliglivet, en uten vesentlig tap av personlig eller sosial utfoldelse 0-14 b) So ovenfor, en er uttalt og ledsaget av sviktende funksjon, slik at dagliglivet Side 9

10 hees vesentlig c) Sterkere plager so inkluderer vedvarende regresjon, psykogene serter eller vegetative syptoer Kroniske eller hyppig residiverende psykoser a) Mindre forstyrrelser av tenke-, føle-, orienterings- eller vurderingsevnen ed så utslag for daglige gjøreål 0-14 Denne gruppen brukes også for pasienter so over tid har vist seg godt kopensert på edikasjon. b) Åpenbare forstyrrelser av tenke-, føle-, orienterings- eller vurderingsevnen uten store atferdsavvik Denne gruppen brukes også for pasienter so trenger fast edikasjon. c) Alvorlige forstyrrelser av tenke-, føle-, orienterings- eller vurderingsevnen ed så store atferdsavvik at det edfører uleper for pasienten selv så vel so for ogivelsene d) Alvorlige forstyrrelser av tenke-, føle-, orienterings- eller vurderingsevnen ed så store atferdsavvik at det nødvendiggjør langvarig opphold i institusjon e) Alvorlige forstyrrelser av tenke-, føle-, orienterings- eller vurderingsevnen ed så store atferdsavvik at det nødvendiggjør varig opphold i institusjon ed skjeringstiltak Skade/sykdo so gjelder ryggsøylen (coluna) Objektivt påvist skade av nervefunksjon i over- eller underekstreitetene i forbindelse ed nakke- eller rygglidelsen vurderes i tillegg til angivelsene nedenfor, jf punktene og Merk at tilfeller ed objektivt påvist skade av de lange baner i ryggargen eller den forlengede arg å saenlignes ed punktene og (cervical tverrsnittslesjon). De kan således gi tilsvarende høy invaliditet. 2.1 Halsryggsøylen (Cervicalcoluna) edregnet nakkedistorsjonsskader Punktene arkerer progresjon i alvorlighet. De psykiske og autonoe plagene so kan ledsage tilstanden er innveid i skaden (eks: sertebetinget konsentrasjons- og innprentingssvikt, økt trettbarhet, irritabilitet, svielhet, svetting, vannlatingsprobleer og seksualforstyrrelser uten påvisbare objektive nevrologiske utfall/funn). I den utstrekning det er saenfallende syptoer so beskrives, å punktene brukes so alternativer og ikke saen ed: punkt punkt Lett nedsatt funksjon og lette serter Side 10

11 i halsryggsøylen 0-9 Herunder lette følger av nakkedistorsjon Moderat nedsatt funksjon, ed iddels sterke serter og nedsatt bevegelighet i halsryggsøylen Betydelig nedsatt funksjon i halsryggsøylen ed sterke serter, vesentlig nedsatt bevegelighet og objektivt påvist skade-/sykdosrelatert skjelettforandring Herunder også alvorlige følger av nakkedistorsjonsskader uten påvisning av skade/sykdosrelatert skjelettforandring, en hvor det foreligger svært sterke serter. I legens vurdering bør det inngå ADL (aktiviteter i dagliglivet)-skala, serteskala og ev. arbeidsfysiologisk utredning for å fastsette graden av funksjonsforstyrrelser på grunn av serte Opphevet bevegelighet (ankylose) i hele halsryggsøylen i god stilling og uten serter i ro Opphevet bevegelighet (ankylose) i hele halsryggsøylen i dårlig stilling, en uten serter i ro Brystryggsøylen (Thoracalcoluna) Derso hjerte- eller lungefunksjonen er nedsatt, vurderes dette i tillegg etter punkt Lett eller oderat nedsatt funksjon og lette til iddels sterke serter i brystryggsøylen Betydelig nedsatt funksjon i brystryggsøylen ed sterke serter, vesentlig nedsatt bevegelighet og objektivt påvist skade-/sykdosrelatert skjelettforandring Opphevet bevegelighet (ankylose) i brystryggsøylen ed dårlig stilling, en uten reduksjon av hjerteeller lungefunksjon, og uten serter i ro Korsryggen (Lubalcoluna) Lett nedsatt funksjon og lette serter i korsryggen Moderat nedsatt funksjon i korsryggen ed iddels sterke serter og nedsatt bevegelighet Betydelig nedsatt funksjon i korsryggen ed sterke serter, vesentlig nedsatt bevegelighet og objektivt påvist skade-/sykdosrelatert skjelettforandring Opphevet bevegelighet (ankylose) i hele korsryggen ed dårlig stilling og funksjon, en uten serter i ro Hele ryggsøylen (Coluna totalis) Dette punktet skal ikke anvendes saen ed punktene 2.1, 2.2 eller Betydelig nedsatt funksjon i hele coluna ed sterke serter og nedsatt bevegelighet etter brudd og andre alvorlige skader Ankylose (opphevet bevegelighet) i hele coluna ed dårlig stilling Ankylose (opphevet bevegelighet) i hele coluna Side 11

12 ed dårlig stilling (so ved fullt utviklet Bekterev eller svær scoliose) Skade/sykdo i ryggargen Tabellen gjelder total tverrsnittslesjon. Ved partielle tverrsnittslesjoner gis det en tilsvarende redusert invaliditet (tilsvarende restfunksjonen) Høy cervical tverrsnittslesjon (C4 og høyere) ed totalt tap av all nevrologisk funksjon nedenfor tverrsnittsnivået (tetraplegi) over 100 Invaliditetsgrad over 100 prosent forutsettes brukt bare i tilfeller der den skadde er avhengig av respirator Nedre cervical tverrsnittslesjon (C5-TH1) ed totalt tap av nevrologisk funksjon nedenfor tverrsnittsnivået (tetra- eller paraplegi) Thoracal og lubal tverrsnittslesjon ed tap av nevrologisk funksjon nedenfor tverrsnittsnivået Totalt tap av endetarskontroll alene (etter optial behandling) so følge av nevrologisk skade eller sykdo Totalt tap av kontroll av urinblæren alene so følge av nevrologisk skade eller sykdo Totalt tap av kontroll av både urinblære og tar so følge av nevrologisk skade eller sykdo Totalt tap av kontroll av både urinblære og tar sat totalt tap av seksualfunksjon so følge av nevrologisk skade eller sykdo Totalt tap av seksualfunksjon so følge av organisk nevrologisk skade eller sykdo 35 Dette punktet kan ikke brukes saen ed punkt 1.9. Punktene 2.5.5, og ovenfor gjelder totalt tap av beskrevet funksjon. Det skal gjøres et fradrag på prosent invaliditet ved etablert refleksstyring. Disse punktene skal brukes so alternativ til punkt 7.5 o urininkontinens av annen årsak enn nevrologisk skade/sykdo. 3 Skade/sykdo so gjelder overekstreitetene Ubehag, serte, kraftnedsettelse og syptoer fra det autonoe nervesysteet so funksjonsbortfallet vanligvis edfører er tatt i betraktning i invaliditetsgradene nedenfor. Ved tilleggskoplikasjoner i for av betydelig, ekstraordinær serte, trofiske forstyrrelser, arrforandringer og/eller sensibilitetstap, kan verdiene ut fra en funksjonell vurdering av tilstanden justeres opp ed inntil en firedel (1/4), likevel ikke ed er enn 10 prosentpoeng. 3.1 Unilateral aputasjon Tallene nedenfor gjelder beste ar/hånd. Ved skade på otsatt ar/hånd benyttes følgende reduksjonsskala: Invaliditet for beste ar/hånd: Fradrag for otsatt ar/hånd: Side 12

13 Under 11 prosent ingen reduksjon prosent 1 prosentpoeng prosent 2 prosentpoeng prosent 3 prosentpoeng prosent 4 prosentpoeng prosent 5 prosentpoeng over 60 prosent 6 prosentpoeng Aputasjon av eller på en finger Toel 1) Halve ytre falang (ed tap av negl) 8 2) Ytre falang 12 2a) Halve grunnfalang og ytre falang 15 3) Begge falanger 20 4) Begge falanger og etacarp 25 Pekefinger 5) Halve ytre falang (ed tap av negl) 3 6) Ytre falang 3 7) Ytre to falanger 8 8) Hele fingeren ed eller uten etacarp 10 Langfinger 9) Ytre falang 2 10) Ytre to falanger 6 11) Hele fingeren ed eller uten etacarp 10 Ringfinger 12) Ytre falang 2 13) Ytre to falanger 4 14) Hele fingeren ed eller uten etacarp 7 Lillefinger 15) Ytre falang 2 16) Ytre to falanger 4 17) Hele fingeren ed eller uten etacarp Flerfingeraputasjoner Invaliditet ved kobinasjoner av flerfingeraputasjoner er fastsatt i del III Metacarpal hånd ed gjenværende toel Proksial etacarpal hånd Håndledd Distal underar ed god pro- og supinasjon Proksial underar ed god albuebevegelighet Eksartikulasjon i albue, eller underarsaputasjon uten albuebevegelighet Overarsaputasjon ed bibehold av halve huerus Eksartikulasjon i skulder, eller overarsaputasjon ed dårlig protesefunksjon (tap av over halve huerus) Bilaterale aputasjoner Ved bilaterale aputasjoner på hendene/fingrene anvendes ren addisjon ikke kuulativ. Det skal da ikke gjøres fradrag for skade på ikke beste hånd Aputasjon begge håndledd Eksartikulasjon begge skulderledd Fingerskader Side 13

14 Derso noen fingre er aputerte eller ubrukelige, øker invaliditeten ved nerveskade på de øvrige ed inntil 6 prosentpoeng. Det gis tillegg for sensibilitetstap so beskrevet i punkt Toelen a) CMC ankylose/artrodese i god stilling 8 b) CMC ankylose/artrodese i dårlig stilling (ad flex) 20 c) MCP ankylose/artrodese i god stilling (0-15 grader) 1 d) MCP ankylose/artrodese i dårlig stilling 5 e) CMC og MCP ankylose i god stilling 10 f) IP ankylose/artrodese i god stilling (0-20 grader) 4 g) IP ankylose/artrodese i dårlig stilling 8 h) MCP og IP ankylose/artrodese i god stilling 10 i) Instabilitet i MCP ledd finger a) Ankylose i DIP ledd i god stilling 1 b) Ankylose i PIP ledd i god stilling 2 c) Ankylose i MCP ledd i finger i god stilling 5 d) Ankylose i MCP ledd i 5. finger i god stilling Pekefinger ankylose i to ledd Langfinger ankylose i to ledd Pekefinger ankylose i tre ledd Langfinger ankylose i tre ledd Ringfinger ankylose i to ledd Ringfinger ankylose i tre ledd Lillefinger ankylose i to ledd Lillefinger ankylose i tre ledd Skade på håndledd Bevegelsesutslag redusert til 60 grader inklusive optial stilling Ankylose/artrodese ed aksial volarfleksjon Ankylose/artrodese i 0-20 grader ekstensjon og noral underarsrotasjon Skade på radioulnarledd Skade på albueledd Underarsrotasjon fiksert i aksial pronasjon Underarsrotasjon fiksert i aksial supinasjon Underarsrotasjon fiksert i høykant-stilling (10-20 grader pronasjon) Ankylose/artrodese i god stilling Ankylose/artrodese i dårlig stilling Ankylose/artrodese i strak stilling Skade på skulderledd Luksasjon/resttilstand i acroioclavicularleddet Instabilitet/residiverende luksasjoner (etter operasjon) Ankylose/artrodese uten aktiv scapulothoracal bevegelse 30 Side 14

15 3.6.4 Ankylose/artrodese ed aktiv scapulothoracal bevegelse Følgetilstander ved glandeltoalette (Sl også punkt 8.2 o tap av aa) a) Funksjonstap i aren 5-14 b) So a), en ed utvikling av klar elefantiasis Nerveskader på fingre Derso noen fingre er aputerte eller ubrukelige, øker invaliditeten ved nerveskade på de øvrige ed inntil 6 prosentpoeng. På aputasjonsstuper gir sensibilitetsbortfall på toppen ikke noen invaliditet i tillegg til aputasjonen. Invaliditetene nedenfor inkluderer økt kuldefølsohet. Medisinsk invaliditet i prosent uten/ed beskyttelsessensibilitet: Uten Med a) Toel begge sider 12 8 radialt 5 2 ulnart 8 3 b) Pekefinger begge sider 6 4 radialt 5 3 ulnart 1 0 c) Langfinger begge sider 3 2 radialt 2 0 ulnart 1 0 d) Ringfinger begge sider 2 2 radialt 0 0 ulnart 1 0 e) Lillefinger begge sider 3 2 radialt 1 0 ulnart Nervefunksjonstap i aren Det so står i innledningen til punkt 3.1 o fradrag for ikke beste ar, gjelder tilsvarende her Skade på nervus thoracicus longus total laelse Skade på nervus axillaris total laelse Skade på nervus radialis a) Sensibilitetsutfall alene 2 b) Utfall ed bibeholdt håndleddsekstensjon 14 c) Utfall ed bibeholdt tricepsfunksjon 20 d) Total laelse Skade på nervus ulnaris a) Sensorisk utfall alene 3 b) Motorisk utfall alene 12 Side 15

16 c) Motorisk utfall i hånden ed beskyttelsessensibilitet 15 d) Motorisk og sensorisk utfall i hånden alene 18 e) Total laelse (høy skade) ed otorisk og sensorisk utfall Skade på nervus edianus a) Lav skade, bare utfall av opposisjon 5 b) Lav skade ed opposisjon og ed beskyttelsessensibilitet 15 c) Lav skade ed opposisjon og uten beskyttelsessensibilitet 17 d) Lav skade uten opposisjon, en ed beskyttelsessensibilitet 17 e) Lav skade uten opposisjon og uten beskyttelsessensibilitet 23 f) Høy skade ed beskyttelsessensibilitet 25 g) Total laelse (høy skade) uten beskyttelsessensibilitet Skade på flere nerver satidig a) Lav edianus og ulnaris ed beskyttelsessensibilitet 30 b) Lav edianus og ulnaris uten beskyttelsessensibilitet 32 c) Høy edianus og ulnaris ed beskyttelsessensibilitet 40 d) Høy edianus og ulnaris uten beskyttelsessensibilitet 45 e) Medianus, ulnaris, radialis og usculo cutaneus 55 f) Total brachial-plexusskade ed ubrukelig ar Skade på nerverot eller plexus Skaden vurderes innenfor aktuelle intervall etter vedkoende nerverot eller plexusgrens kliniske betydning, graden av sensibilitetsog otoriske utfall sat graden av serter. a) Sensoriske syptoer (inkludert serte) og/eller lette otoriske utfall uten særlig funksjonell betydning 3-14 b) Sensoriske syptoer og oderate otoriske utfall, en ed klar funksjonell betydning i hånd eller ar c) Sensoriske syptoer og oderate otoriske utfall, en ed klar funksjonell betydning i hånd og ar d) Skade på flere plexusgrener/røtter ed sensoriske syptoer, arkerte otoriske utfall i ar og oderate otoriske utfall i hånd, eller oderate otoriske utfall i ar og arkerte otoriske utfall i hånd e) Skade på flere plexusnerver/røtter, ed sensoriske syptoer og arkerte otoriske utfall i ar og hånd f) Total skade på plexus brachialis ed ubrukelig ar 60 Side 16

17 3.10 Causalgier Dette punktet skal brukes so alternativ til de øvrige punktene i kapitlet der de diagnostiske kriteriene for klassisk betydelig causalgia ajor foreligger. Trofiske forstyrrelser og stadig vedvarende serter ed stor intensitet og av slikt ofang at de har sterk betydning for dagliglivets funksjoner Øvre grense er forbeholdt tilstander so nødvendiggjør hjelp til påkledning og personlig hygiene. 4. Skade/sykdo so gjelder underekstreitetene Ubehag, serte, kraftnedsettelse og syptoer fra det autonoe nervesysteet so funksjonsbortfallet vanligvis edfører er tatt i betraktning i invaliditetsgradene nedenfor. Ved tilleggskoplikasjoner i for av betydelig, ekstraordinær serte, trofiskeforstyrrelser, arrforandringer og/eller sensibilitetstap, kan verdiene ut fra en funksjonell vurdering av tilstanden justeres opp ed inntil en firedel (1/4), likevel ikke ed er enn 10 prosentpoeng. 4.1 Aputasjon av tå/tær Stortåaputasjon Tap av stortåens endefalang Tap av andre tå Tap av tredje tå Tap av fjerde tå Tap av lilletå Tap av satlige tær Aputasjon fot Fotaputasjon i nivå ed ankelleddet Fotrotaputasjon (ello fotroten og ellofoten) Metarsal aputasjon Tap av stortåstråle Aputasjon kne/legg Eksartikulasjon i kne Leggaputasjon a) God protesefunksjon b) Dårlig protesefunksjon Aputasjon av lår/hofte Heipelvektoi (halve bekkenet) Hofteleddseksartikulasjon Feur, under 3'' fra tuber Feuraputasjon a) God protesefunksjon b) Dårlig protesefunksjon Bilaterale aputasjoner Eksartikulasjon begge hofteledd 80 Side 17

18 4.5.2 Aputasjon begge legger god protesefunksjon Skade på ankelledd Ankelleddsartrodese/ankylose Trippel/subtalar artrodese/ankylose Pantalar artrodese Artrose so utvikles so skadefølge eller pga dårlig protese Skade på kneledd Kneleddsartrodese/ankylose Kneleddsartrose so utvikles so skadefølge eller pga dårlig protese Kneleddsprotese a) Velfungerende, bare ed iniale besvær 15 b) Med en del funksjonsinnskrenkninger i for av noe serter, lett instabilitet og redusert styrke og bevegelighet 25 c) Med betydelig funksjonsinnskrenkning i for av sterke serter instabilitet og nedsatt styrke og bevegelighet Tap av frere korsbånd Generell, ortosekrevende og syptogivende instabilitet Tap av patella Skade på hofteledd Hofteleddsartrodese/ankylose Hofteprotese a) Velfungerende, ed iniale besvær 15 b) Med en del funksjonsinnskrenkninger og lette serter, lett instabilitet og redusert styrke og bevegelighet 25 c) Med betydelig funksjonsinnskrenkning og iddels til sterke serter instabilitet og nedsatt styrke og bevegelighet Leddreseksjon (Girdlstone) Andre skader i underekstreitetene Hallux rigidus (stiv stortå) Ortosekrevende benforkortning a) Forkortning under 2 c 0 b) Forkortning 2-5 c 3 c) Forkortning over 5 c Vinkelfeil og rotasjonsfeil etter brudd i ekstreiteten a) Med funksjonell betydning 10 b) Med avgjørende funksjonell betydning Nervefunksjonstap i bena Skade på enkeltnerver a) Skade på nervus obturator total laelse 6 b) Skade på nervus peroneus total laelse 10 c) Skade på nervus feoralis total laelse 15 Side 18

19 d) Skade på nervus ischiadicus total laelse Skade på nerverot eller plexus Skaden vurderes innenfor aktuelle intervall etter vedkoende nerverot eller plexusgrens kliniske betydning, graden av sensibilitetsog otoriske utfall sat graden av serter. a) Sensoriske syptoer (inkludert serte) og/eller lette otoriske utfall i ben og/eller fot uten særlig funksjonell betydning 3-14 b) Sensoriske syptoer, oderate til arkerte otoriske utfall i fot ed klar funksjonell betydning og oderate otoriske utfall i ben c) Sensoriske syptoer, arkerte otoriske utfall i ben ed klar funksjonell betydning og oderate otoriske utfall i fot d) Skade på flere røtter eller plexusgrener ed sensoriske syptoer og arkerte otoriske utfall i ben/fot e) Total skade på plexus lubosacralis ed ubrukelig ben Causalgier Dette punktet skal brukes so alternativ til de øvrige punktene i kapitlet der de diagnostiske kriteriene for klassisk betydelig causalgia ajor foreligger. Trofiske forstyrrelser og stadig vedvarende serter ed stor intensitet og av slikt ofang at de har sterk betydning for dagliglivets funksjoner Øvre grense er forbeholdt tilstander so nødvendiggjør hjelp til påkledning og personlig hygiene. 5 Skade/sykdo so gjelder huden 5.1 Hudskader og hudsykdoer Invaliditeten graderes etter funksjonstap ikke etter diagnose Hudskade so leges uten en av betydning 0-14 Ingen begrensning i livsutfoldelse utover eksklusjon fra visse arbeidsplasser, f.eks. ved allergi for sjeldent brukte kjeikalier Tilbakevendende hudskade Lar seg ikke helbrede for godt, en påvirkes av behandling. Påvirker periodevis dagliglivets aktiviteter Kronisk hudskade ed kontinuerlig påvirkning av dagliglivets aktiviteter Kronisk hudskade so raer utbredte deler av kroppen Lidelsen gir kontinuerlig påvirkning av dagliglivets aktiviteter. Med utbredte deler av kroppen enes er enn 30 prosent av kroppsoverflaten. Side 19

20 5.1.5 Arr Gjelder arr uteno ansiktet. O vansiret ansikt se punkt Ved arr so affiserer leddfunksjonen eller gir serte ved bruk av leddet, skal leddskaden koe i tillegg. a) Vanlige arr på kropp eller ekstreiteter ed alinnelig gode resultater etter ev. hudtransplantasjoner 0 b) Moderat utbredte arr ed litt skjeende utseende 0-14 c) Ofattende og iøyenfallende arr sat store transplantater ed betydelige forandringer d) Særdeles ofattende og deforerende arr på kropp og/eller ekstreiteter; transplantater so ofatter betydelige deler av kroppsoverflaten og ed betydelige avvik fra noral hud i farge og konsistens Skade/sykdo so gjelder hjerte og lunger 6.1 Nedsatt hjerte og/eller lungefunksjon Inndelingen nedenfor bygger på NYHA-klassifiseringen (New York Heart Association). Den bygger også på objektivt registrerbare tegn og resultater fra lungefysiologiske undersøkelser, so spiroetri. I tillegg bygger den på åling av gassdiffusjon og hjerteundersøkelser so f.eks. arbeidsbelastningsprøve. Det kan være andre forhold so gir en dårligere prognose, og so gjør at pasienten får en høyere invaliditetsgrad enn funksjonsevnen alene vil gi. Eksepler på dette kan være at pasienten har betydelig nedsatt tøingsevne, stive hjertevegger so edfører økt trykk i hjertekare og lungeblodårer, stort behov for hjertesviktedisinering, eller innsatt paceaker, hjertestarter eller ekanisk hjerteventil Det foreligger organisk sykdo, en uten innskrenkning i fysisk aktivitet 0-14 Det vil si at ved turer i fjell og skog, eller gange i lange trapper og bakker, vil begrensningen ikke være større enn hos friske i sae alder. Ved arbeidsbelastningsprøve vil prestasjonen være noral, alder, kjønn og vekt tatt i betraktning (100 / 20 prosent) Det foreligger organisk sykdo so edfører innskrenkning i fysisk aktivitet Det oppstår unoral tretthet, palpitasjoner, dyspnoe eller angina pectoris ved anstrengelser so f.eks. iddels tungt kroppsarbeid, hurtigere gange på flat vei eller opp trapper og bakker i vanlig tepo. Ved arbeidsbelastningsprøve vil pasienten klare indre enn forventet i forhold til alder, kjønn og vekt (65 / 15 prosent). Side 20

21 6.1.3 Det foreligger organisk sykdo so edfører betydelig innskrenkning i fysisk aktivitet, en ingen besvær i ro Det oppstår unoral tretthet, palpitasjoner, dyspnoe eller angina pectoris ved vanlig lett kroppsarbeid og gange på flat vei. Pasienten har probleer ed å gå i bakker og trapper. Ved arbeidsbelastningsprøve vil pasienten i høyden klare 50 prosent av det so er forventet Det foreligger organisk sykdo ed besvær i hvile eller ved de aller inste anstrengelser, f.eks. ved tale og av- og påkledning Pasienten er ute av stand til å utføre daglige gjøreål, og kan ikke gå innendørs uten besvær Vellykket hjertetransplantasjon Helt eller delvis fjernet lunge Lungelapp Større deler av lungen Total plastikk eller pulektoi, den andre lungen er frisk 35 7 Skade/sykdo på bukorganer 7.1 Fordøyelsessysteet Magesår a) Kronisk sår i spiserør, agesekk eller tolvfingertar so er godt kontrollert edikaentelt og uten behov for operasjon 0-14 b) Kronisk sår i spiserør, agesekk eller tolvfingertar so er vanskelig å kontrollere ed edikaenter eller so ikke kan opereres Spiserøret og agesekken a) Innsnevring av spiserøret so ikke kan behandles eller opereres b) Plager etter reseksjon av agesekken c) Alvorlig duping (plager etter fjerning av hele eller av agesekken) Skader so gjør det nødvendig ed tilleggsernæring a) Ernæring ed sonde til agesekk eller tar (enteral ernæring ed sonde uavhengig av hvordan sonden er ført inn i kroppen) 0-20 Kan ikke kobineres ed punkt b) eller annet punkt o ernæring. b) Intravenøs ernæring (parenteral ernæring) Kan ikke kobineres ed punkt a) eller annet punkt o ernæring Hepatitt a) Akutt hepatitt (alle typer) og nå frisk 0 b) Kronisk hepatitt B uten koplikasjoner 5 c) Kronisk hepatitt C uten koplikasjoner 10 d) Kronisk ikke virusbetinget hepatitt 15 e) Kronisk hepatitt ed koplikasjoner; Side 21

22 skruplever uten syptoer 5 f) Kronisk hepatitt ed koplikasjoner; skruplever ed syptoer Bukspyttkjertelbetennelse a) Kronisk bukspyttkjertelbetennelse ed behov for edikaentell behandling 0-5 b) Kronisk bukspyttkjertelbetennelse ed behov for insulinbehandling Gallegangs- og leverskader a) Gallegangsskade ed bevart anatoi og uten leverpåvirkning eller serter 0 b) Gallegangsskade og velfungerende forbindelse til tar 0-5 c) Gallegangsskade ed forsnevring i gallegang eller kirurgisk rekonstruksjon (anastoose) so krever gjentatte behandlinger (antibiotika/blokking/stent) d) Gallegangsskade ed påfølgende skade eller sykdo i intrahepatiske galleganger e) Velfungerende levertransplantat f) Lever eller gallegangsskader ed leversvikt og uten ulighet for levertransplantasjon (lengre freskreden enn d)) Irritabel tar a) Lette plager/perioder uten syptoer 0 b) Moderate kroniske plager og enkeltepisoder ed forverrelser 3 c) Betydelige kroniske plager og hyppige episoder ed forverrelser Ulcerøs kolitt a) Uoperert og ed stabil tarfunksjon og uten behov for edisinering 0 b) Med stabil tarfunksjon og under kontinuerlig edisinering 3 c) Med dårlig tarfunksjon og under kontinuerlig edisinering Crohns sykdo a) Uoperert (eller fjernet indre enn 100 c av tynntaren) og ed god tarfunksjon uten behov for edisinering 0 b) Med god tarfunksjon og under kontinuerlig edisinering 3 c) Med dårlig tarfunksjon og under kontinuerlig edisinering Deler av tynntaren er fjernet 5-15 Plagso kronisk diare selv etter tilpasset kosthold og edikaentell behandling. Tilstander so forutsetter nødvendig tilleggsernæring følger av punkt Hele eller deler av tykktaren er fjernet (kolektoi) a) God tarfunksjon 5 b) Utilfredsstillende tarfunksjon 15 Side 22

23 Stoier (kunstig kroppsåpning) a) Stoi ed åpning fra tynntaren (Ileostoi) ed god funksjon 20 b) Stoi ed åpning fra tynntaren (Ileostoi) ed dårlig funksjon selv etter tilpasset kosthold 34 c) Stoi ed åpning fra tykktaren (kolostoi) ed god funksjon 15 d) Stoi ed åpning fra tykktaren (kolostoi) ed dårlig funksjon selv etter tilpasset kosthold 34 e) Trakeostoi (kunstig åpning i luftrøret) ed god funksjon 15 f) Trakeostoi (kunstig åpning i luftrøret) ed dårlig funksjon Inkontinens (gradering ut fra hyppighet) a) Tap av kontroll av luft fra endetaren 0-10 b) Delvis tap av endetarskontroll og anglende kontroll på flytende avføring c) Totalt tap av endetarskontroll Forstoppelse a) Forstoppelse so kan behandles ed edisin 0 b) Forstoppelse so kan behandles ed klyster 5-15 c) Forstoppelse so vil føre til behandling ed stoi (gradering etter type og funksjon etter punkt ) Milt Tap av ilt under 16 år 5 Gjelder for tilfeller uten koplikasjoner. Det kan ellers gis tillegg for infeksjoner når de oppstår so en kronisk følgetilstand. 7.3 Nyrer Skade av nyrer a) Skade av en eller begge nyrene ed sykelig utvikling (hypertoni, kronisk infeksjon, urei) Vurderes i forhold til koplikasjonene. b) Tap av en nyre, den andre er frisk 15 c) Tap av en nyre, funksjonen av den andre er nedsatt eller den andre er et transplantat d) Tap av begge nyrene, /dialyse e) Ureterskade edførende urinveisavledning Øvre grense (35 prosent) skal bare nyttes i de est kopliserte tilfellene. O pasienten bare har en nyre og ureter blir skadd, skal vurderingen skje i forhold til punktene a d, avhengig av tilstanden Vellykket nyretransplantasjon Kjønnsorganer Kvinnelige kjønnsorganer Skade/tap av kjønnslepper og klitoris a) Indre kjønnslepper, eventuelt satidig skade Side 23

24 på klitoris 5-25 b) Ytre kjønnslepper 0-15 Det skal tas hensyn til kvinnens alder og effekt av eventuell behandling Skade/tap av vagina a) Hvis saleie er vanskelig (f.eks. hvis det er nødvendig ed blokking) b) Hvis saleie er uulig Det skal tas hensyn til kvinnens alder og effekt av eventuell behandling Skade/tap av livor (inkludert Asherans syndro) a) hos kvinner under 50 år Det skal tas hensyn til kvinnens alder, og o hun har barn fra før. b) hos kvinner over 50 år Skade/tap av eggledere a) Skade på eller tap av én eggleder hos kvinner under 50 år 0-5 Tap av én eggleder har liten betydning for fruktbarheten. Det skal tas hensyn til kvinnens alder, og o hun har barn fra før. b) Tap av begge eggledere hos kvinner so er under 50 år 5-15 Tap av eggledere kan kopenseres ved prøverørsbehandling (IVF). Det skal tas hensyn til kvinnens alder, og o hun har barn fra før. c) Tap av eggleder(e) når eggstokker og/eller livor allerede er fjernet Skade/tap av eggstokker Det skal tas hensyn til kvinnens alder, o hun har barn fra før, og effekt av eventuell horonbehandling. a) Skade på eller tap av én eggstokk hos kvinner under 50 år og den andre eggstokken er noral 5 b) Skade på eller tap av én eggstokk hos kvinner under 50 år og den gjenværende eggstokken har redusert funksjon (f.eks. sykelige forandringer etter tidligere operasjon eller endoetriose) 5-20 c) Skade på eller tap av én eggstokk hos kvinner over 50 år 0 d) Skade på eller tap av begge eggstokker hos kvinner under 40 år Hvis livoren allerede er tapt, skal det gjøres fradrag ed 5-10 prosentpoeng. e) Skade på eller tap av begge eggstokker hos kvinner ello 40 og 50 år Hvis livoren allerede er tapt, skal det gjøres fradrag ed 5-10 prosentpoeng. f) Skade på eller tap av begge eggstokker hos kvinner ello 50 og 60 år 5-10 g) Skade på eller tap av begge eggstokker hos kvinner over 60 år Hypofysesvikt (Sheehans syndro) Det skal tas hensyn til effekt av behandling. Side 24

25 Tilstanden vurderes etter graden av funksjonsnedsettelse og alder Fistler Det skal tas hensyn til ofang av plager og effekt av eventuell behandling. a) Fistel ello urinrør og vagina (urethrovaginal) ed urinlekkasje b) Fistel ello urinblære og vagina (vesikovaginal) c) Fistel ello urinblære og tar (vesikointestinal) d) Fistel ello endetar og vagina (rektovaginale) Mannlige kjønnsorganer Skade på eller tap av penis og/eller pungen (skrotu) so gir et vesentlig endret utseende 5-15 Dette punktet koer i tillegg til funksjonstap i pkt b) og pkt Skade/tap av testikkel/testikler a) Skade på eller tap av én testikkel, den andre er noral 0-8 b) Skade på eller tap av testikkelfunksjon Det skal tas hensyn til annens alder, o han har barn fra før, o sæd er frosset ned, og o det er behov for tilførsel av horoner Tap av ereksjon Ved ereksjonssvikt skal det legges vekt på alder. Det skal også tas hensyn til graden av funksjonsnedsetting. a) Ereksjonssvikt so skyldes fysisk skade eller sykdo b) Ereksjonssvikt so effektivt behandles ed ekaniske hjelpeidler (vakupupe) eller faraka (tabletter, overflatebehandling) c) Ereksjonssvikt so effektivt behandles ed faraka (injeksjon) eller iplantat Fistler ello urinblære og endetar (vesikorektal), fistler ello urinblære og tar (vesikointestinal), og fistler ello urinrør og endetar (urethrorektal) ed urinlekkasje Urininkontinens Dette punktet å ikke brukes saen ed punktene 2.5.4, 2.5.5, og Urininkontinens av ikke-nevrologisk årsak vurderes på sae åte so i gruppene a, b og c under. a) Lett 10 b) Moderat c) Uttalt/koplett Urinretensjon a) Medførende bruk av interittent kateterisering b) Medførende bruk av peranent kateter 30 Side 25

26 c) Medførende urindeviasjon Urinrørskade Tilstanden vurderes etter behandling. Satidig urinlekkasje vurderes etter pkt. 7.5, og satidig urinretensjon vurderes etter punkt 7.6. a) Forsnevring ed peranent behov for selvkateterisering/selvblokking 5-14 b) Forsnevring ed peranent behov for behandlinger (blokkinger, urethrotoier) c) Status etter rekonstruksjon av urinrør (inkl. perineostoi) Andre skader og sykdoer 8.1 Polynevropathier I legens vurdering bør det inngå ADL (aktiviteter i dagliglivet)-skala og standardiserte arbeidsfysiologiske tester for å fastsette graden av funksjonstap Sensorisk polynevropathi a) Lette syptoer 0-14 b) Moderate syptoer i bena, lette i arene c) Uttalt i bena (sensorisk ataktisk gange), oderat i arene d) Generelt uttalt (sensorisk ataktisk gange og arkert svekket håndtering av objekter) e) Generelt uttalt ed sertefulle parestesier Sensootorisk eller otorisk polynevropathi a) Lette syptoer (ingen påvirkning av gangfunksjonen) 0-14 b) Moderate syptoer i bena, (påvirket gangfunksjon, ev. bruk av drop foot skinne), lette i arene (ingen/liten svekket funksjon i hendene) c) Uttalt i bena, oderat i arene (oderat funksjonssvikt i hendene) d) Generelt uttalt e) Generelt uttalt ed tap av gangfunksjon eller sertefulle parestesier f) Generelt uttalt ed tap av gangfunksjon og sertefulle parestesier g) Generelt uttalt ed sertefulle parestesier og så stor bevegelsesheing at det er nødvendig ed pleie Vibrasjonsbetingede sykdoer i arer og hender Rent nevrosensoriske utfall vurderes etterpunkt Vurderingen av graden av sirkulasjonsforstyrrelser skjer ed utgangspunkt i Stockholklassifiseringen av 1987 (revidert Taylor-Pelear syste). a) Stadiu 0 0 Vaskulære syptoer Nevrosensoriske syptoer Ingen fargeforandringer Ingen syptoer Side 26