Strategier for grunnskoleelevers kunnskapsbaserte valg av utdanning og yrke

Transkript

1 Dato: 21. januar 2009 Byrådsak 16/09 Byrådet Strategier for grunnskoleelevers kunnskapsbaserte valg av utdanning og yrke ASKI SARK Hva saken gjelder: Byrådet har som målsetning at elever i grunnskolen skal få mer praktisk kunnskap om arbeidslivet. Dermed vil elever som går ut av grunnskolen ha et bedre grunnlag for å velge videre utdanning. Byrådet ønsker at elevene skal få god kjennskap til hvilke muligheter som eksisterer i et senere arbeidsliv. Samarbeid med arbeidslivet Elever i Bergen skal lære å skape sine egne arbeidsplasser. Entreprenørskapskompetanse skal gi elevene forståelse av samfunnsstrukturer og økonomi, samt kunnskap om hvordan etablere og drifte en elevbedrift. For å tilby relevant og praksisnær utdanning, vil byrådet at hver ungdomsskole etablerer en samarbeidsavtale med en aktør i arbeidslivet. Byrådet ønsker også å samarbeide tettere med Bergen Næringsråd og Business Region Bergen (BRB) for å øke kulturforståelsen mellom skole- og arbeidssektor. Det skal også skapes gode møteplasser for skole- utdannings- og arbeidssektor gjennom bruk av Grow-konferansen og VilVite-senteret. Byrådet ønsker å videreføre og utvikle samarbeidet med Ungt Entreprenørskap samt undersøke muligheter for et samarbeid med Sintef om praksisnær undervisning. Mer praksis i undervisningen Byrådet har gjennom kvalitetsmeldingen tidligere satt fokus på praksisrettet undervisning som et virkemiddel for å styrke elevenes motivasjon i grunnskolen. Byrådet vil og at bergensskolen skal være preget av allsidighet i opplæringen. En variert og praksisnær skolegang vil bidra til å styrke motivasjonen og øke læringsutbyttet. Elevene i dagens grunnskole vil delta og legge premissene for fremtidens arbeidsliv. Det er derfor viktig at det legges et godt grunnlag for nyskapning og innovasjon i undervisningen. Vil hindre frafall til videregående opplæring Frafall til videregående opplæring er en av vår tids store samfunnsutfordringer. Nær en fjerdedel av elevene i grunnskolen fullfører aldri videregående utdanning. Byrådet mener praksisrettet undervisning kan styrke elevenes motivasjon i grunnskolen og motvirke frafall til videregående opplæring. En tettere kobling mellom grunnskole, videregående opplæring og yrkesliv vil virke positivt på elevenes mulighet til å foreta kunnskapsbaserte utdannings- og yrkesvalg senere i livet. Byrådet vil derfor tilrettelegge for, og stimulere til, økt samarbeid mellom grunnskolen, videregående skole og arbeidsliv under det nye faget utdanningsvalg på ungdomstrinnet. 1

2 I forbindelse med bystyrets budsjettbehandling i 2007, sak 383/07, ble følgende tekstforslag, fremsatt med flertall av H, FrP, KrF og V: "Bystyret ber byrådet rullere sak 242/04: Entreprenørskap i bergensskolen, med henblikk på å øke næringslivets deltagelse i skolen, det være seg undervisning, elevenes kunnskap om arbeidslivet samt økonomisk støtte til undervisningsmateriell. Utredningen vil gi en status ift vedtakspunktene i Bystyresak 242/04, for entreprenørskap som alternativ opplæringsstrategi for å bidra til en mer motiverende læringssituasjon, i samarbeid mellom skole og arbeidsliv. Det har vært innkalt en egen referansegruppe vedrørende saksutredningen, og saken har vært til drøftingsmøte blant organisasjonene den Organisasjonene var generelt sett positive til innholdet i saksutredningen, men etterlyser en helhetstenkning rundt faget utdanningsvalg. Dette vil byrådet komme tilbake til. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Bystyret ber byrådet rullere sak 242/04 "Entreprenørskap i bergensskolen", med henblikk på å øke næringslivets deltagelse i skolen. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret tar statusrapporten til orientering. 2. Bystyret slutter seg til strategier og tiltak slik de fremkommer i denne saken for å gi grunnskoleelevene et bedre grunnlag for å foreta kunnskapsbaserte valg av utdanning og yrke. 3. Byrådet går inn for utvikling og fortsatt samarbeid med Ungt Entreprenørskap Hordaland med fokus på forankring av elevbedrift, og tilhørende programmer tilknyttet prosjektet, partnerskap - samarbeid skole og næringsliv i faget utdanningsvalg. Samarbeidet tildeles kroner i 2009, som er avsatt innenfor gjeldende ramme. 4. Veiledning og kompetansehevende tiltak for lærere som deltar i samarbeid tilknyttet NHO/UEH skal være særlig vektlagt i det videre arbeidet. 5. Byrådet vil søke forhandlinger med Sintef om et pilotprosjekt i noen skoler med metodeopplegget praksisnær undervisning. Det tas sikte på avklaring av forhandlingene i løpet av Byrådet vil aktivt søke utvikling av et samarbeid med Bergen Næringsråd og Business Region Bergen (BRB) for å øke kulturforståelsen mellom skole- og arbeidssektor. Det skal skapes gode møteplasser for skole- utdannings- og arbeidssektor gjennom bruk av Grow konferansen og Vitensenteret "Vil Vite". Monica Mæland byrådsleder Tomas Moltu byråd for barnehage og skole 2

3 Vedlegg: 1. Rapport grunnskolesatsning Ungt Entreprenørskap Rapport entreprenørskap i bergensskolene Årsmelding Ungt Entreprenørskap Hordaland. 3

4 Saksutredning: 1. Bakgrunn 1.1 Hva saken gjelder: I forbindelse med bystyrets budsjettbehandling i 2007, sak 383/07, ble følgende tekstforslag, fremsatt med flertall av H, FrP, KrF og V: "Bystyret ber byrådet rullere sak 242/04: Entreprenørskap i bergensskolen, med henblikk på å øke næringslivets deltagelse i skolen, det være seg undervisning, elevenes kunnskap om arbeidslivet samt økonomisk støtte til undervisningsmateriell. Utredningen vil gi en status ift vedtakspunktene i Bystyresak 242/04, for entreprenørskap som alternativ opplæringsstrategi for å bidra til en mer motiverende læringssituasjon, i samarbeid mellom skole og arbeidsliv. Sett i lys av det nye faget på ungdomstrinnet høsten 08, (utdanningsvalg) vil saken gjennomgå aktuelle tiltak innenfor faget som er med på å fremme yrkesbevisstheten blant elevene og øke samarbeidet mellom skole og arbeidsliv. Saken vil skissere strategier for å øke elevenes kunnskapsbaserte valg av utdanning og yrkesvalg. I tillegg til å bedre forståelsen mellom skole og arbeidsliv er dette et ledd i tiltakene for å redusere frafall til videregående utdanning. 1.2 Definisjoner Entreprenørskap er et bredt begrep, men forstås i denne utredningen som praktisk rettet aktivitet på barne-, mellom- og ungdomstrinnet hvor det nyttes programmer og metoder, som vektlegger elevmedvirkning, kreativitet og nysgjerrighet. Samarbeid mellom skole, utdanning og arbeidsliv er en sentral del i forståelsen av entreprenørskap i denne utredningen. Ungt Entreprenørskap er landets største tilbyder av opplæring innen entreprenørskapsprogrammer i utdanningen. Bergen Kommune har pr. i dag en samarbeidsavtale med Ungt Entreprenørskap i Hordaland om å tilby partnerskapsavtaler mellom skole og arbeidsliv samt programmer og opplæring innen entreprenørskap. Partnerskap - Samarbeid skole og næringsliv er navnet på fellesprosjektet mellom NHO Hordaland, Hordaland Fylkeskommune, Senter for Yrkesrettledning i Hordaland, Ungt Entreprenørskap i Hordaland og Yrkeslabyrinten. Målsetningen er å gi yrkesrettet veiledning til elever på ungdomsskolen i faget, utdanningsvalg. Prosjektet har egne partnerskapsavtaler mellom skoler og bedrifter fra de ulike bydelene. Ungt Entreprenørskap sin rolle i prosjektet er å tilby programmene elevbedrift, jobbskygging og økonomi og karrierevalg. Flere av de enkeltstående partnerskapsavtalene er i ferd med å bli innlemmet i prosjektet. Gode Sirklar A/S er et selskap som ble opprettet av kommunene Fjell, Sund og Øygarden i Hordaland fylke med ledelse fra Sintef. Formålet er å utvikle forskningsbasert kompetanse, kunnskap til regional utvikling og et konkurransedyktig næringsliv. Skoleutviklingsprosjektet praksisnær undervisning, som er en del av prosjektet, skal gi tilpasset opplæring, med henblikk på å tilrettelegge for samarbeid mellom skole og arbeidsliv, øke interessen rundt teknologi- og realfag, samt øke yrkesbevisstheten blant elevene. 4

5 Tilpasset opplæring er nevnt i Stortingsmelding nr 31: Kvalitet i skolen ( ), som et virkemiddel hvor hensikten er å tilrettelegge for at alle elever, uansett evner og forutsetninger får utnyttet sitt potensial for læring. Utgangspunktet er at man vurderer det slik at gode læringsresultater forutsetter en opplæring som er tilpasset den enkelte elevs evner og forutsetninger. Det er et gjennomgående prinsipp i grunnopplæringen, og er nedfelt i opplæringsloven kapittel 1. Det finnes ingen statlige føringer for hvordan tilpasset opplæring skal tilrettelegges i den enkelte kommune og skole. Frafall er en indikator på hvor mange elever som ikke gjennomfører, eller velger om igjen videregående utdanning. På landsbasis er det pr. i dag ca en fjerdedel av elevene som faller fra, eller velger om igjen videregående utdanning. Kunnskapsdepartementet hevder at frafall på videregående utdanning er en av de største utfordringene i dagens kunnskapssamfunn. 1.3 Sentrale føringer Nasjonal strategiplan I 2004 ble det på nasjonalt hold utarbeidet en strategiplan: "Se mulighetene og gjør noe med dem " for entreprenørskap i utdanningen med følgende definisjon: Entreprenørskap er en dynamisk og sosial prosess, der individer alene, eller i samarbeid, identifiserer muligheter, og gjør noe med dem ved å omforme ideer til praktisk og målrettet aktivitet, det være seg i sosial, kulturell eller økonomisk sammenheng. Strategiplanen skisserer generelle målsetninger for entreprenørskap i utdanningen som er å utvikle elevene sine ideer, kreativitet, og nysgjerrighet til praktisk og yrkesrettet kompetanse. Elevenes læringsmiljø skal bære preg av elevmedvirkning, tverrfaglig arbeidsmiljø, samarbeid mellom skole og lokalt næringsliv og ha fokus på verdiskapning. Strategiplanen er inne i en avsluttende fase og utgår den Det utarbeides nye nasjonale føringer for entreprenørskap og den nye handlings- og strategiplanen baserer seg på, og viderefører punktene i den originale strategiplanen. Evaluering av nasjonal strategiplan for entrepenørskap, 2008 Kunnskapsparken i Bodø (KPB) fikk i oppdrag fra Utdanningsdirektoratet å evaluere regjeringens strategiplan for entrepenørskap i utdanningen : "Se mulighetene og gjør noe med dem". Formålet med evalueringen er å følge opp i hvilken grad strategiplanen og iverksatte tiltak har ført til en styrking av entrepenørskap som en del av utdanningen. Evalueringen ble avsluttet og offentliggjort den 15. oktober Evalueringen fremholder blant annet at økt satsning på entrepenørskap har gitt positive utviklingstrekk ift økt samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene, næringslivet og det offentlige på lokalt og nasjonalt plan. Flere av målsetningene nasjonalt er oppnådd, og evalueringen fremholder at særlig grunnopplæringen kan vise til høy måloppnåelse. Evalueringen fremholder at det er til dels store regionale forskjeller i antall skoler, elever og lærere som deltar i entreprenørskapsaktiviteter. En av årsakene kan komme av at det hersker ulike oppfatninger av metodefriheten i kunnskapsløftet knyttet til lokal valgfrihet når det gjelder arbeidsformer, læremateriell og organisering av opplæringen. Problematikken hviler derfor på om kunnskapsløftet er innarbeidet på en tilfredsstillende måte i strategiplanen for 5

6 entreprenørskap. I tillegg er det en utfordring å "kommunisere" begrepet entreprenørskap, uten en klar henvisning og forankring til dette i kunnskapsløftet. Entreprenørskap i kunnskapsløftet I den nye lærerplanen for grunnskolen som ble innført høsten 2006 omtales entreprenørskap som et virkemiddel til å fornye opplæringen: "Kunnskapsløftet legger vekt på større variasjon i læringsformer og læringsarenaer, mer praktisk læring og større valgfrihet i nært samspill mellom skolen og samfunnet. Dette harmonerer med entreprenørielle tilnærminger i undervisning og opplæring." ( I læreplanverket for kunnskapsløftet, finnes også læringsplakaten, hvor flere mål for læringen er i samsvar med, og fremmes av entreprenørskapsarbeid: Sosial- og kulturell kompetanse Motivasjon for læring og læringsstrategier Elevmedvirkning Tilpasset opplæring og likeverdige muligheter Læreres og instruktørers kompetanse og rolle Samarbeid med lokalsamfunnet Entreprenørskap i grunnskolen På barne- og mellomtrinnet fra klassetrinn skal elevene ha mulighet til å velge mellom ulike programmer innenfor entreprenørskap som først og fremst skal vektlegge utviklingen av personlige holdninger, etikk og egenskaper. Det er overlatt til den enkelte skole å velge mellom ulike private tilbydere av metoder og programmer innen entreprenørskap. Tanken er at opplæringen i entreprenørskap skal være en integrert del av de ulike basisfagene. På ungdomstrinnet fra klassetrinn er det mulig å tilby opplæring i entreprenørskap innenfor faget utdanningsvalg. Faget utdanningsvalg, tidligere programfag til valg, er obligatorisk på timeplanen for elevene fra skoleåret 2008/2009. Fra klasse skal utdanningsvalg utgjøre 113 skoletimer, oppgitt i 60 minutters enheter. Det overordnede formålet med innføringen av utdanningsvalg i læreplanene er fra utdanningsdirektoratet definert som: "Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskole og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve ut interesser og bli bevisst egne evner og anlegg kan bidra til at flere foretar mer kunnskapsbaserte valg av utdanning og yrke. Faget skal bidra til økt forståelse av arbeidslivets krav om kunnskap og kompetanse og bidra til å skape grunnlag for entreprenørskap." ( Utdanningsvalg skal bevisstgjøre elevene ift ulike yrkes- og utdanningsmuligheter i videregående opplæring. Entreprenørskap kan derfor inngå som en del av prosessen rundt elevens forståelse av egne interesser og evner. Utdanningsvalg utgjør følgende hovedområder som definert av utdanningsdirektoratet: Årstrinn 8 10 Om videregående opplæring og arbeidsliv 20 % Hovedområder Utprøving av utdanningsprogram 60 % Om egne valg 6

7 20 % Det er formulert egne kompetansemål under hvert hovedområde som utfyller hverandre og det anbefales at de følges i et sammenhengende undervisningsløp. Videregående opplæring og arbeidsliv skal gi elevene en innføring i hvilke utdannings- og karriereveier som kan føre til ulike yrker. Undervisningen vektlegger kunnskap om det lokale nærings- og arbeidslivet. Utprøving av utdanningsprogram skal gi elevene praktisk innsikt i aktiviteter knyttet opp til ulike utdanningsprogram. Om egne valg skal gi elevene innsikt i egne interesser og valg i forhold til videre utdanning og yrkesliv. Utdanningsvalg er i tråd med de nasjonale føringene på entreprenørskap og utviklingen av det som omtales som entreprenørskapskompetanse. En nasjonal satsning for å skape kultur for entreprenørskap i utdanningen, forutsetter en lokal gjenspeiling. Entreprenørskapsopplæring skal derfor være i midtfeltet mellom læring, næring, offentlig og privat sektor. Midtfeltet er motivet og begrunnelsen for satsningen på entreprenørskapsopplæring. Faget utdanningsvalg skal tilrettelegge for en praktisk rettet og alternativ opplæringsarena i tråd med målene i læreplanen Tilbydere av opplæring i entreprenørskap Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap (UE) er den største landsdekkende tilbyderen av opplæring innen entreprenørskap. Foreningen har en lokalavdeling i hvert fylke, og er sammensatt i hvert sitt styre av lokale næringslivsledere, skoleledere og ledere fra offentlig sektor. I Ungt Entreprenørskap Hordaland utgjorde styret i 2008: Bergen Kommune: Hans Carl Tveit. Sparebanken Vest: Aina Røssland. Hordaland Fylkeskommune: Tom Christer Nilsen. Innovasjon Norge: Stian Davidsen. Hordaland fylkeskommune: Svein-Erik Fjeld. Tertnes Holding AS: Jan Olav Jørgensen. Halsvik Aggregates AS: Lars Hellandsjø. BIR: Gro Berge. Fylkesmannens Landbruksavdeling: Ole Bakkebø. Vararepresentanter i styret utgjorde i 20008: Hordaland Fylkeskommune: Svein-Erik Fjeld. LO i Hordaland: Kine Bratli Dale. Atheno AS: Sylvi Sørfonn. 7

8 Ungt Entreprenørskap benytter en "progresjonsmodell" hvor elevene skal få tilbud om programmer og metoder fra barnetrinn til universitet/høyskole. Hvert programfag skal være tilpasset elevenes egne forutsetninger med hensyn til faglig og pedagogisk utvikling. Den pedagogiske plattformen er tuftet på "learning by doing". Totalt hadde Ungt Entreprenørskap registrert elever og studenter i aktivitet i flere enn 300 av landets kommuner i Foreningen gir elever og studenter mulighet til å starte opp sin egen elev, ungdoms, eller studentbedrift avhengig av hvor de befinner seg i utdanningsløpet. Et eksempel på en kjent elevbedrift er båtens verden, som er et båtmagasin drevet på fritiden av tre ungdomsskoleelever. ( UEH inviterer rektorer, rådgivere og lærere til kurs i sine programmer, de sender ut skriftlig informasjon til skolene og reiser på skolebesøk med informasjon og opplæring etter nærmere avtale med den enkelte skole. De deltar også på eksterne møter og samlinger der det er naturlig, som f.eks. rådgiversamlinger og rektormøter. Respondentene i evalueringen av den nasjonale strategiplanen ble spurt om hvem de forstår som den viktigste aktøren ift opplæring i entreprenørskap. Blant skoleeier i grunnopplæringen var arbeidet til Ungt Entreprenørskap ansett som viktigst, sammen med NHO og lokale bedrifter. Den samme oppfattelsen var å finne blant respondentene i departementene og i Utdanningsdirektoratet. Bergen kommune har siden 2005 hatt medlemskap og inngått samarbeidsavtale med Ungt Entreprenørskap Hordaland. Tiltakene som har vært gjennomført og status for arbeidet beskrives i kapittel 2, status. Ungt Entreprenørskap har mottatt statlig støtte siden Regjeringen har gjennom budsjettene til Nærings- og Handelsdepartementet, Kommunal- og Regionaldepartementet og Kunnskapsdepartementet foreslått å øke bevilgningene til Ungt Entreprenørskap med 3 millioner kroner i Ungt Entreprenørskap mottar også kommunalt og fylkeskommunalt tilskudd fra kommunene og fylkeskommunene som de har inngått samarbeid med. Sintef, Gode Sirklar A/S Kommunene Fjell, Sund og Øygarden har etablert selskapet Gode Sirklar A/S for å sikre forskningsbasert kompetanse, kunnskap til regional vekst og næringsutvikling. Samarbeidsprosjektet ledes av Sintef med personressurser som er engasjert på prosjektbasis. I 1999 omfattet Gode Sirklar A/S en bedriftsleder, lærer og en partnerskapsavtale med NHO. I dag omfatter prosjektet 3 interkommunale selskaper: "Gode Sirklar", "Gode Sammen" og "Sammen om Framtida". "Gode Sammen" utgjør kommunene Bjugn og Ørland, og "Sammen om Framtida" er etablert av kommunene Hitra og Frøya i Sør- Trønderlag fylke. Begge disse prosjektene er organisert over samme prinsipp og organisatoriske løsning som "Gode Sirklar." I 2008 utgjør prosjektet totalt 7 kommuner, 3 pilotbarnehager, 60 skoler, 7000 elever, og 48 bedrifter. Som en del av kunnskapsløftet sin satsning på tilpasset opplæring har Sintef og "Gode Sirklar A/S" utviklet et skoleutviklingsprosjekt som kalles for praksisnær undervisning. Et av hovedmålene med undervisningsmetodikken er å imøtekomme lokalsamfunnets fremtidige behov for kompetent og relevant arbeidskraft. Målet er at praksisnær undervisning skal være en helhetlig del av utdanningsløpet. Prosjektet skal bygge nettverk mellom den oppvoksende generasjon og lokale bedrifter, ha fokus på entreprenørskapsrelaterte tema og tverrfaglige prosjekter. Flere elever skal ha mulighet til å oppleve arbeidslivet som en læringsarena, samtidig som næringslivet får mulighet til å møte fremtidige arbeidstakere og verdiskapere. 8

9 Gjennom bruk av lokalmiljø og arbeidslivet som læringsarena på skolen, skal nærings- og regionalutvikling stå i fokus. Praksisnær undervisning tilrettelegger for undervisning i klasserommet og undervisning i bedriftenes lokaler. Undervisningen bygger i hovedsak på tverrfaglige tilnærminger, men det er også aktuelt å knytte enkelte kjernefag som eksempelvis matematikk opp til StatoilHydro, eller kunst og håndverk til "Galleri - Kunst i Badet". Prosjektet vektlegger imidlertid teknologi- og realfaglige elementer. På barnetrinnet er det meningen at hver barneskole skal ha partnerskapsavtale med en "fadderbedrift". På ungdomstrinnet er partnerskapsavtalen mer konkretisert gjennom at hver enkelt klasse skal ha sin egen bedriftspartner. Samarbeidet mellom bedriftene og skolene skal tilrettelegge for at elevene blir mer bevisst på sine yrkes og utdanningsmuligheter, være rollemodeller for elevene og utkrystallisere elevenes forståelse for nytten av fagkunnskap. Foresatte for elever som deltar i opplegg tilknyttet praksisnær undervisning får i forkant tilsendt et informasjonshefte om formål og omfang av prosjektet. Høyskolen i Bergen har inngått et samarbeid med kommunene i prosjektet og skal støtte skolene i arbeidet med faglig og metodisk utvikling for å heve kvaliteten på elevenes læringsutbytte. Tilpasset opplæring er sentralt i denne sammenhengen. Høyskolen har blant annet tilbudt alternativ opplæring i matematikk blant lærerstudenter som en del av satsningen på praksisnær undervisning ( Fra høsten 2007 ble det blant annet opprettet et eget ingeniørstudium på høyskolen rettet mot olje og gass på Straume. Ungdomsskolene i Fjell, Sund og Øygarden, samt teknologilinjen på Sotra videregående skole fikk i tillegg 3,5 mil kroner i støtte fra Utdanningsdirektoratet tilknyttet prosjektet for kompetanseutvikling for lærere i sammenheng med praksisnær undervisning Andre aktuelle satsninger innen samarbeid skole og arbeidsliv What a Mess! Som et ledd i Stavanger kommune sin satsning på teknologi- og realfag og med utgangspunkt i den nasjonale strategiplanen: "Se mulighetene og gjør noe med dem", og nye kompetansemål i læreplanen for teknologi og design på 10. klassetrinn, har Stavanger kommune initiert en satsning på ungdomstrinnet i skolene på dette området. Samarbeidsprosjektet mellom Ungt Entreprenørskap i Rogaland, og Stavanger kommune inneholder elementer rundt teknologi, design og entreprenørskap, fortrinnsvis elevbedrifter. Lærere skal gjennom kompetansehevende kurs i regi av Ungt Entreprenørskap, og det er et ønske om å tilrettelegge for nettverksbygging mellom lærere og skoler for å nå flest mulig elever. Arbeidet som elevene gjør skal munne ut i en stor messe i løpet av våren 2009, med tilnavnet "What a mess." ( Grønt i Skulen Et annet prosjekt som er rettet mot samarbeid mellom skole og arbeidsliv i regi av Hordaland Fylkeskommune er: "Grønt i Skulen." Prosjektet skal tilrettelegge for at skolene i prosjektet får mulighet til å prøve ut gårdsbruk som en ressurs for allmennpedagogisk læring: "Hovudideen til Fylkesmannen i Hordaland bak prosjektet Grønt i skulen er at skulen gjennom deltaking i prosjektet får høve til å prøve ut garden som ressurs for allmennpedagogisk læring. Bøndene får også høve til å prøve ut om Inn på tunet og samarbeid med skule kan vere ei interessant tilleggsnæring for dei. Vi oppmodar skulane om å setje av eigne midlar til samarbeid med gard når prosjektmidlane tek slutt." ( 9

10 Prosjektet har gått over tre skoleår, og høsten 2008 kunngjorde fylkeskommunen at det var muligheter til å søke om midler for videreføring og utvikling av samarbeid mellom gårdsbruk og skole i prosjektet, Grønt i Skolen. I videreføringen av prosjektet vil det settes sterkere fokus på entreprenørielle kunnskaper blant elevene. Prosjektet er støttet av Landbruks- og matdepartementet. Søreide skole var en av bergensskolene som fikk tildelt prosjektmidler i skoleåret 2008/2009 til utvikling av gården som allmennpedagogisk ressurs. 1.4 Lokale føringer Bystyresak Entreprenørskap i bergensskolen I bystyresak , Entreprenørskap i bergensskolen ble det fattet følgende vedtak: 1. Grunnskolene bes om å legge til rette for utvikling av entreprenørskap og tilbud om elevbedrift som opplæringsstrategi. 2. Voksenopplæringen bes om å legge til rette for utvikling av entreprenørskap i forbindelse med introduksjonsprogrammet for innvandrere og for andre som vil ha utbytte av opplæringsstrategien. 3. Byrådet gis fullmakt til å inngå samarbeidsavtale og medlemskap i Ungt Entrepenørskap og oppnevne kommunens representanter i styret for foreningen Ungt Entrepenørskap. 4. Det settes av midler årlig i planperioden til etablering av elevbedrifter, partnerskapsavtaler, og yrkesveiledningstiltak til grunnskoler, samt kompetanseutvikling for lærere, rådgivere og skoleledere. Kostnadene forutsettes dekket innenfor avdelingens egen ramme. 5. Byrådet legger fram egen sak om utvikling av rådgivningstjenesten/yrkes- og utdanningsveiledning i samarbeid med Hordaland fylkeskommune, herunder mulig etablering av yrkes og karrieresenter. 6. Bystyret ber byrådet følge opp prosjektet gjennom årlig resultatoppfølgning og evaluering. Saken vil ta utgangspunkt i vedtakspunktene som omhandler etablering og forankring av programmer og metoder i entreprenørskap blant elever, lærere og rådgivere. Vedtakspunktene vil kort kommenteres under. Vedtakspunkt 1 er fulgt opp ift arbeidet som er utført av Ungt Entrepenørskap Hordaland, og utviklingen av ulike entreprenørskapsprogrammer, elevbedrifter og pedagogiske opplegg i entreprenørskap. I tillegg har enkelte skoler tilrettelagt for opplegg i entreprenørskap på barne-, mellom og ungdomstrinn. Dette er en kontinuerlig prosess som følges opp av Ungt Entreprenørskap Hordaland, og vil drøftes i kapittel 2, under status. Når det gjelder vedtakspunkt 2 har voksenopplæringen på Nygård skole inngått samarbeid med NAV om yrkesveiledningstiltak og opplæring i norsk for innvandrere. Hovedfokus har vært å gi yrkestilpasset opplæring til innvandrere og fremmedkulturelle. 10

11 Når det gjelder vedtakspunkt 3 ble det inngått samarbeidsavtale mellom Bergen Kommune og Ungt Entrepenørskap Hordaland i Det ble blant annet opprettet en prosjektfinansiert stilling. Midlene utgjør årlig kr til prosjektstilling, støtte til reiseutgifter, driftsutgifter, nettverksmøter og prosjektstøtte til skoler. I tillegg har Bergen kommune innvilget støtte til innkjøp av undervisningsmateriell i et av programmene til UEH. Vedtakspunkt 4 er fulgt opp gjennom prosjektstillingen i Ungt Entrepenørskap Hordaland, og opprettelsen av elevbedrifter og partnerskapsavtaler mellom skole og arbeidsliv. Ift vedtakspunkt 5 har Bergen Kommune gitt prosjektstøtte i perioden 2006 og 2007 til Senter for yrkesrettledning i Hordaland, som jobber spesifikt med yrkesveiledningstiltak overfor elever på 9 klassetrinn i ungdomsskolen. Vedtakspunkt 6 er fulgt opp gjennom gjeldende saksutredning, og årsrapportene som er utgitt av Ungt Entrepenørskap Hordaland. (Vedlegg til saksutredningen) Kvalitetsmelding for barnehage og skole Meldingen viser at jentene trives bedre, har mer motivasjon og oppnår bedre faglige resultater i alle fag utenom kroppsøving. Tendensene har vist seg å være sterkere i de høyere klassetrinnene og på ungdomsskolen. Jevnt over er det imidlertid god sosial trivsel i skolen, men det fremkommer at den faglige trivselen er nokså ujevn blant elevene. Kvalitetsmeldingen fremholder at: "Forskningen viser at når en skole legger til rette for elevmedvirkning, vil det få positive utslag også på motivasjon, trivsel og til sjuende og sist læringsutbytte" (Kvalitetsmelding for barnehage og skole ). Det bør derfor vurderes særlige tiltak for å styrke elevmedvirkning og motivasjonen på ungdomstrinnet, hvor kvalitetsmeldingen viser at de største forbedringspotensialene ligger. Et særlig fokus på guttene og på tilrettelegging av tilpasset opplæring kan fungere som et ledd i målet mot økt elevmedvirkning, trivsel, motivasjon og tilslutt læringsutbytte. Strategisk næringsplan for Bergen "Strategisk næringsplan for Bergen Bergensregionen mot 2020." Jf, Bystyresak , er en mål- og strategiplan for økt samarbeid mellom næringsliv, akademia og offentlig sektor frem mot år Strategiplanen skisserer ulike tiltak og mål for en positiv utvikling av bergensregionen, som skal karakteriseres av et livskraftig arbeids- og næringsliv, i samspill mellom offentlig og privat sektor. Målet som skisseres i næringsplanen er sammenfallende med Bergen kommune sitt visjonsdokument "7 steg frem". Næringsplanen er forankret i "Bergensscenarier 2020", som er et samarbeidsprosjekt mellom private og offentlige aktører hvor Bergen Næringsråd er en av initiativtakerne. Målet til "Bergensscenarier 2020" er å fremme verdiskapning, innovasjon og vitalitet til byen. Som et ledd i dette målet er entreprenørskapsopplæring i grunnskolen en sentral og viktig del av fremtidig bedriftsetablering og næringsvirksomhet: "Det er et mål å øke kunnskapen om entreprenørskap for å skape en god gründerkultur. Kulturen må skapes allerede i tidlig ungdom. Unge mennesker må på alle nivå i utdanningssystemet møte problemstillinger knyttet til entreprenørskap".(strategisk næringsplan for Bergen ). 11

12 I regi av Bergen Kommune arrangeres det årlige "nyskapningsdager" som kalles for Grow. Grow er et møtepunkt for regional utvikling og en samhandlingsarena for næringsliv, akademia og offentlig sektor. Formålet er å etablere flere kunnskapsbaserte bedrifter samt styrke entreprenørskapskulturen i Hordaland. Hovedaktørene bak Grow er Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune, Innovasjon Norge, Bergen Næringsråd, Bergen Teknologioverføring, Sparebanken Vest, Bergens Tidende og Bergenscenarier Ungt Entreprenørskap Hordaland har også hatt et tett samarbeid med Grow i 2007 og Forskning Ifølge østlandsforskning vil elever som har deltatt i ungdomsbedrift på videregående skole ta flere initiativ til å etablere sine egne bedrifter på et senere tidspunkt. Det ble ikke funnet en liknende sammenheng med elevbedriftskonseptet som gjelder for ungdomsskolen. På en annen side ble det funnet en positiv sammenheng mellom elevenes trivsel og tilpasset opplæring: "Aspekter ved opplæring til entreprenørskap, som omfatter elevers livserfaring, tilpasset opplæring, kreativ læring, prosessorientert arbeidsmåte og ungdomsbedrift, har positive effekter på elevers trivsel." ( I tillegg nevner Østlandsforskning sin rapport fra 2008, flere positive følgeeffekter av å innføre entreprenørskapsopplæring som en del av undervisningen. Entreprenørskap gir høyere trivsel, mer motivasjon og selvtillit for elevene som deltar i slike programmer: "Aspekter ved opplæring til entreprenørskap, som omfatter elevmedvirkning, elevers livserfaringer kreativ læring og tilpasset opplæring har positive effekter på elevers skolemotivasjon." ( Rapportene fra østlandsforskning ( hevder også at innførselen av entreprenørskapsprogram kan virke positivt på et eventuelt senere frafall på videregående skole. Det antas at dette kan forklares med elevaktive arbeidsmetoder og tilpasset opplæring som ligger til grunn for flere av metodene i entreprenørskap. Liknende resultater finnes i prosjektet "Bortvalg og kompetanse" i regi av Norsk Institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Bergen kommune sin kvalitetsmelding for barnehage og skole kan sammenføyes med resultater som NIFU har gjennom prosjektet "Bortvalg og kompetanse." Prosjektet fant blant annet ut at læringsutbytte, og oppnådde karakterer på ungdomsskolen er en avgjørende faktor i å oppnå fag- eller studiespesialiserende kompetanse. Med andre ord, elever som har høy motivasjon, trivsel og læringsutbytte på ungdomsskolen, og hvor det er gode rammer for tilpasset opplæring, vil ha en mindre risiko for å oppleve frafall på videregående opplæring. Avslutningsvis hevdes det fra østlandsforskning at elevaktive arbeidsformer gir grunnlag for en følelse av å mestre og bevisstgjører eleven på sin egen kompetanse og interesseområder. På en annen side kreves dette at skolene må tilrettelegge for systematisk oppfølging og satsning på entreprenørskap i samarbeid med yrkes- og arbeidslivet. 2. Status i Bergen Kapittelet vil gi en gjennomgang og status ift vedtatt plan i sak : "Entrepenørskap i bergensskolen ". Bergen Kommune inngikk samarbeid med Ungt Entrepenørskap Hordaland (UEH) i Denne avtalen er en konkret oppfølging av vedtektspunkt, 3. Avtalen som ble inngått i 2005, og vedtatt videreført ut t.o.m og er i samsvar med planperioden for Entreprenørskap i bergensskolen , jfr. bystyresak

13 Avtalen innebærer en 50 % lønnet stilling fra Bergen kommune. Prosjektleder og grunnskoleansvarlig er Marianne Lundanes. Prosjektansatt er ansatt i NHO Hordaland, som har det formelle arbeidsgiveransvaret. Stillingen skal iht. kontrakten omfatte: Stimulering til etablering av elevbedrifter, veiledning og oppfølging, jfr. bystyresak Entreprenørskap i bergensskolen. Deltakelse i samarbeidsgruppe for oppfølging av Entreprenørskap i bergensskolen, bystyresak Veiledning og nettverksbygging for styrking av samarbeid og partnerskap mellom skole og næringsliv. Oppfølging av aktuelle fokusområder i tråd med kultur for læring, kompetanse for utvikling og kunnskapsløftet og Bergen kommunes vedtak og planer: Realfagsatsing og teknologifag, samarbeid grunnskole - videregående opplæring for eksempel knyttet til programfag. Intensjonen til Ungt Entreprenørskap Hordaland er at grunnskolene i Bergen skal ha kjennskap til deres metodeopplegg og partnerskapsprogrammer mellom skole/arbeidsliv. I regi av UEH, er det avholdt informasjonsmøte om entreprenørskap i grunnskolen, som er forankret i læreplaner rettet mot kunnskapsløftet. Det har også vært utstedt en invitasjon til samtlige skoler v/rektor om kurs i elevbedrift som metode, og partnerskapsarbeid mellom skole og arbeidsliv. Ungt Entreprenørskap i Hordaland har hatt spesielt fokus på real- og teknologifag i kombinasjon med faget utdanningsvalg. Dette er i tråd med kunnskapsløftet og Bergen kommunes satsingsområder. Ungt Entreprenørskap er organisert som en ideell forening som skal fremme gründerkompetanse og egenskaper i entreprenørskap blant barn og unge. Fremdrift og status for entreprenørskapsarbeidet er konkretisert i de årlige rapportene (vedlegg) og er en oppfølging av vedtakspunkt 6 i bystyresak Statusdelen vil ta utgangspunkt i kontrakten mellom UEH og Bergen Kommune ift vedtakspunktene i bystyresak Statusdelen kan oppsummeres i tre ulike bolker: Status ift programmer som tilbys av Ungt Entreprenørskap Hordaland. Status ift partnerskapsavtaler skole og næringsliv. Status ift opplæring i entreprenørskap for grunnskolelærere ved Høyskolen i Bergen. Under vil det kort redegjøres for begreper som nyttes i statusdokumentet, for å gi en oversikt over status for satsningen på entreprenørskap i bergensskolen. Sentrale begreper i statusdelen: Programmene til UEH er pedagogiske og metodiske undervisningsopplegg som skal tilrettelegge for økt interesse for entreprenørskap, og styrke yrkeskunnskapen til elevene i grunnskoleopplæringen. Programmene omfatter hele undervisningsløpet, fra "vårt lokalsamfunn", "smart" og "sikk sakk Europa" på barne- og mellomtrinnet, til "elevbedrift", "jobbskygging", og "økonomi og karrierevalg" på ungdomstrinnet. Partnerskapsavtaler er et konsept utviklet av NHO for et konkret og forpliktende samarbeid mellom skoler og bedrifter/organisasjoner/andre utdanningsinstitusjoner. NHO Hordaland og 13

14 Ungt Entreprenørskap Hordaland samarbeider om oppfølging av partnerskapsavtaler, både i Bergen kommune og i fylket for øvrig. Partnerskapsavtalene som er meglet frem er i hovedsak for ungdomstrinnet, og tar utgangspunkt i undervisning rettet rundt kjernefagene. I Bergen har det vært et fokus på partnerskapsavtaler med realfaglig fokus. 2.1 Programmer Ungt Entreprenørskap Hordaland (UEH) Programmene til UEH tar i bruk pedagogiske og metodiske opplegg i utviklingen av, og interessen for entreprenørskap. På barne- og mellomtrinnet må Ungt Entreprenørskap selv markedsføre sine programmer som opplæringsstrategi, som en del av undervisningen i basisfagene. Det har derfor vært nødvendig at representanter fra organisasjonen informerer resultatsenhetsledere, skoleinspektører og lærere om de ulike programmene på barne- og mellomtrinnet. Samtidig er ikke programmene til Ungt Entreprenørskap på barne- og mellomtrinnet del av noen formell partnerskapsavtale. På ungdomstrinnet har UEH nå valgt å markedsføre seg som et tilbud til opplæring innenfor faget utdanningsvalg. Det har vært en bevisst strategi fra deres side å vektlegge programmene til utdanningsvalg på 9 klassetrinn. Det hevdes at effekten av programmene er sterkest på 9 klassetrinn, hvor elevene vil ha mest nytte av yrkesveiledning og bevisstgjøring rundt videre valgmuligheter. Utredningen vil komme tilbake til prosjektet "Partnerskap - samarbeid skole næringsliv" senere i kapittelet, som et koordinert samarbeid mellom Senter for Yrkesrettledning Hordaland, UEH og NHO. Barnetrinnet klasse: Vårt lokalsamfunn er et 5-timers program for 4.klassetrinn om samspillet mellom næringsliv og offentlige tjenester i et lokalsamfunn, ulike typer yrker, skatt og økonomi. Elevene får trening i demokratiske beslutningsprosesser, økt kjennskap til lokalt ressursgrunnlag og lokal næringsstruktur. Elevene får praktisk trening i entreprenørskap ved å utvikle sitt eget lille lokalsamfunn. I begynnelsen av programmet blir det utlevert en "lokalsamfunnsplakat" som viser hvordan et typisk lokalsamfunn med kjøpmann, baker, bank osv er oppbygd. Elevene skal på dette grunnlaget identifisere sitt eget lokalsamfunn gjennom økt kunnskap til ressursgrunnlag, næringsvirksomhet og yrkesgrupper. Elevene blir presentert for ulike problemstillinger i hver økt. I en økt skal elevene for eksempel bestemme seg for hva som skal gjøres med den nedlagte butikken på "lokalsamfunnsplakaten". I en annen økt skal elevene reflektere over hvorfor det er viktig at det betales skatt for at det offentlige skal kunne ta ansvar for utviklingen av velfungerende lokalsamfunn. I den avsluttende økten skal elevene få innsikt i hvordan penger forflytter seg i samfunnet, fra utbetaling av lønninger, til banksystemet og ut til forskjellige butikker i lokalsamfunnet. Elevene veiledes av en representant fra det lokale arbeidsliv, og lærer skal være tilstede for å bistå under gjennomføringen av programmet. Programmet er tverrfaglig og forankret i kunnskapsløftet. Programmet ble innført som pilotprosjekt på Skranevatnet skole våren 2006 hvor fire forskjellige klasser og 100 elever deltok. Eksterne veiledere på pilotprosjektet var Hydro, Bergen Kommune og Ungt Entreprenørskap i Hordaland. 14

15 Totalt har 10 skoler og 496 elever hatt tilbud om opplæring i programmet i løpet av skoleårene Tabellen under viser omfanget av programmet ift antall skolene, elever som deltok i programmet, hvilket år programmet ble utført og hvem som har vært ekstern veileder i programmet. SKOLE ELEVTALL EKSTERNE VEILEDERE ÅR Haugland skule ca 20 elever Anleggsgartner Nord AS Holen skole ca 40 elever Stor-Bergen Boligbyggelag AS Landås skole ca 25 elever Eirik Jordan AS Løvås skole ca 100 elever Sparebanken Vest, Vesta Forsikring, Fyllingsdalen politistasjon, UEH Garnes skole 31 elever Arna Frivillighetssentral Kalvatræet skole 35 elever Peppes Pizza Landås skole 54 elever Bergen kommune, Peppes Pizza Lone skule 31 elever Ungt Entreprenørskap Ny Krohnborg skole 12 elever Bergen Yards Varden skole 20 elever Peppes Pizza Skranevatnet skole 28 elever Ungt Entreprenørskap Fire av skolene som er nevnt over har planer om å videreføre programmet i skoleåret Det er forventet at det vil være en positiv utvikling ift elever som deltar inneværende skoleår, og i perioden har det vært en god utvikling ift skoler som hadde programmet på timeplanen. Ifølge UEH har 12 grunnskoler foreløpige planer om gjennomføring av programmet inneværende skoleår 2008/2009. Blant disse tolv skolene vil 4 skoler prøve ut programmet for første gang. I utgangspunktet har tanken fra UEH vært å gjøre avtaler mellom skole og bedrift om veiledning av elever på en skole i løpet av en periode. I etterkant har lærere og veiledere fått anledning til å evaluere programmet, og om skolene sammen med bedriftene kunne tenkt seg å videreføre programmet neste skoleår. UEH forteller at de fleste skolene har vært positive til en videreføring, mens noen bedrifter ikke har hatt kapasitet. Det har derfor vært nødvendig å skaffe nye veiledere til eksempelvis Haugland og Holen skole. UEH har imidlertid ikke meglet frem noen formelle partnerskapsavtaler mellom de eksterne veilederne/bedriftene eller skolene som har hatt programmet. Det kreves, ifølge UEH, mer utprøving av programmet før det kan underskrives mer formaliserte partnerskapsavtaler. Mellomtrinnet 5-7 klasse: Programmet Smart ble utviklet i Elevene skal på bakgrunn av sine egne interesser definere problemområder og løsninger med å bruke læringsarenaer utenfor skolen. Elevene skal avdekke behov, utvikle nye ideer og realisere løsninger. Disse løsningene uttrykkes i form av tekniske innretninger og nye oppfinnelser. Det er lagt opp til en tverrfaglig tilnærming som passer inn i læreplanene for kunst og håndverk, teknologi og design, norsk og naturfag. Lærer skal fungere som veileder og tilrettelegger i utføringen av programmet. Det er ikke noen fastlagt tidsramme på programmet, og lærer står fritt til å disponere undervisningen. I hovedsak har det vært nyttet timer fra naturfag, matte, samfunnsfag og kunst og håndverk 15

16 over en periode på anslagsvis 3-5 uker, og programmet har blitt avsluttet med en elevpresentasjon av modeller. Smart på Skranevatnet skole På Skranevatnet skole har programmet vært gjennomført som "Petter Smart dager" siden "Petter Smart dager" bygger på programmet Smart som utviklet av UEH. Skolen har i etterkant utviklet sitt eget tilpassede opplegg på smart programmet. Elevene har hatt fokus på ide utvikling og oppfinnelser. På skolen utgjør programmet tre bolker: Fellesøkter på 3 skoletimer i en ide utviklingsfase. Idemyldringsfase. Mellomperioden er utvikling av produktet. Fra ide til produkt. I siste del skal elevene presentere ideene og produktene som de selv har utviklet. Totalt har opplegget utgjort 9 skoletimer. I den første delen av øktene får elevene et innblikk i hvordan det er mulig å utvikle, eller "tenke" nye oppfinnelser. Elevene får presentert både funksjon og historie til noen oppfinnelser, som bindersen, eller ostehøvelen. Elevene skal på bakgrunn av dette notere 20 ulike substantiv, lage nye sammensatte ord, og velge ut ord som kunne være en ny oppfinnelse. Den nye oppfinnelsen skal tegnes av hver arbeidsgruppe. I mellomperioden skal elevene lage en prototype på oppfinnelsen, og avslutte med en presentasjon hvor beste oppfinnelse blir kåret av en jury. Juryen i 2007 besto blant annet av rektor og representant fra UEH. Elevene får med dette øvelse i presentasjonsteknikk hvor de skal argumentere for sine tanker og refleksjoner rundt oppfinnelsen. Beste oppfinnelse i 2007 var en automatisk og fleksibel vindusvasker. I perioden har 4 skoler og 200 elever på følgende pilotskoler deltatt i programmet: SKOLE Krohnengen skole Nattland skole Vadmyra skole Skranevatnet skole KLASSETRINN 5 klassetrinn 6 klassetrinn 5 klassetrinn 5 klassetrinn I løpet av inneværende skoleår har 5 skoler planer om å tilby programmet på mellomtrinnet. Sikk sakk Europa Ungt Entreprenørskap har også utviklet et nytt program på mellomtrinnet. "Sikk Sakk Europa" er et nyutviklet 12 timers program som trer i kraft fra høsten Målgruppen er 6-7 klassetrinn. Programmet er en naturlig progresjon fra programmet "Vårt lokalsamfunn" som omhandlet lokalsamfunnet, til geografi og næringsvirksomhet i Europa. Siden programmet er nytt foreligger det lite informasjon om pedagogisk og metodisk opplegg. Informasjon vil bli gitt skolene så snart materiellet foreligger, og UEH vil prøve å markedsføre det til alle skoler i Bergen i løpet av våren Oppsummering og erfaringer ift programmene på barne- og mellomtrinnet Ifølge UEH sin oppdaterte strategiplan for vil fokus i neste periode være å forankre programmene til nye skoler. I 2011 skal det, ifølge UEH, være 2500 elever i bergensskolen som har programmet "Vårt lokalsamfunn" på timeplanen. Programmet "Smart" skal omfatte 1000 elever i

17 Det har ifølge UEH vært en utfordring å videreføre programmene til enkelte skoler som har prøvd disse ut. UEH hevder at en sentral utfordring er at lærere og skoleledere har en presset hverdag, og en presset fag- og timefordeling. Innføringen av kunnskapsløftet har ført til at lærerne har måttet prioritere blant mange oppgaver, og det har vært liten kapasitet til å sette i gang nye prosjekter. Videre hevdes det at de etter beste evne forsøker å "selge" inn sine programmer som pedagogiske metoder som lærerne kan bruke for å nå de samme kompetansemålene. Dette krever tid og ressurser for den enkelte lærer å sette seg inn i. UEH opplever at skolene og lærerne er presset på tid ift å kunne delta på veiledning/kurs i regi av Ungt Entreprenørskap. Erfaringen er at det er store forskjeller i organisering og ledelse ved de ulike skolene ift muligheter for forankring på hver enkelt skole. I første omgang har UEH valgt å kontakte rektor med informasjon om sine programmer og partnerskapsavtaler. Det hevdes videre at en avgjørende faktor i forankringen og suksessen til opplæring innen entreprenørskap hviler på en konkret oppfølging fra skoleledelsen. UEH argumenter for at noen skoleledere er tydelige ift at ting skal implementeres, men at denne praksisen naturligvis varierer mellom skolene. Det påpekes videre fra UEH at fellesnevneren for skolene som har hatt velfungerende partnerskapsavtaler over flere år er godt forankret i skoleledelsen. Dette er også noe som ble påpekt i referansegruppen tilknyttet saksutredningen. Ungdomstrinnet 8-10 klasse: På ungdomstrinnet er elevbedrift er et pedagogisk opplegg i regi av Ungt Entreprenørskap, hvor elevene lærer å etablere, og drive sin egen bedrift. Elevene skal i løpet av et skoleår etablere, drifte og avvikle bedriften. Elevene får veiledning og støtte fra lærere, og veiledere fra næringslivet. Elevene skal utfordres til å komme med forretningsideer, basert på sin egen kompetanse innen ulike områder og enkle markedsundersøkelser. Elevene skal gjennom 6 ulike faser i elevbedriftskonseptet: 1. Elevene får først informasjon om konseptet fra lærer, og hva det går ut på. 2. Elevene skal inn i en idefase hvor et valg av utdanningsprogram på videregående skole skal være utgangspunktet for elevene sine ideer for elevbedrift. 3. I etableringsfasen skal elevene gå sammen å fylle ulike stillinger i elevbedriften som blant annet omfatter markedssjef, økonomisjef og personalsjef. Elevene kartlegger ulike utdanningsprogram på videregående skole ift yrker i elevbedriften. I etablererfasen forteller representanter fra lokalt næringsliv hvilken utdanning de har og hva arbeidsoppgavene deres består i. Representanten kommer fra skolens partnerbedrift. 4. I den neste fasen, drift, skal elevene markedsføre, produsere og selge produktet eller tjenesten som elevbedriften leverer. De skal veiledes av ekstern veileder som skolen er i partnerskap med. 5. Under avviklingen av bedriften skal elevene gjøre opp regnskap og gi ut en årsrapport. 6. I evalueringen skal elevene reflektere over elevbedriften, har de oppdaget nye egenskaper hos seg selv, har de fått større innblikk i flere yrker og utdanninger og hvilke utdanninger på videregående er blitt mer/mindre aktuelle. 17

18 Oppsummering og erfaringer ift elevbedrift på ungdomstrinnet På ungdomstrinnet skisserer UEH mange av de samme utfordringene ift forankring som eksisterer på barne- og mellomtrinnet. Det har vært vanskelig å selge inn omfattende programmer som for eksempel elevbedrift til ungdomsskolene i denne perioden. Ifølge UEH har det i perioden fra høsten 2005 vært godt etablerte elevbedrifter ved Ny Krohnborg og Skranevatnet skole. Ifølge Ungt Entreprenørskap har innføringen av kunnskapsløftet og usikkerhet knyttet til det nye faget utdanningsvalg vært årsaken til at mange ungdomsskoler har vært avventende. Det har derfor vært en utfordring å forankre elevbedrift blant skolene. I referansegruppen ble det vektlagt at oppfølging og gjennomføring av elevbedrift krever innsats og ressurser for å fungere optimalt. Skoleledelsen ved Skranevatnet skole har blant annet valgt å nedprioritere elevbedrift i en periode grunnet dette. Men det var også ønskelig å redusere fokus blant elevene som deltok i elevbedriftene på profitt/inntjening til fordel for ideer/kreativitet. UEH legger opp til en videre strategi hvor elevbedrift vil utgjøre en del av faget utdanningsvalg, og samarbeidsprosjektet: Partnerskap - Samarbeid skole og næringsliv. I dette prosjektet er det etablert flere elevbedrifter med det metodiske opplegget til UEH som utgangspunkt. Under punkt 3.2 i saksutredningen vil nye tiltak innen elevbedrift utredes. 2.2 Partnerskapsavtaler Den vanligste formen for samarbeid mellom skole og næringsliv er organisert gjennom partnerskapsavtaler. Et av ansvarsområdene til Ungt Entrepenørskap er å megle frem forpliktende partnerskapsavtaler mellom skoler og lokalt næringsliv. Disse inngås som bindende avtaler for minimum 3 år. Det nyttes standardiserte maler i avtalene som er utformet og gjennomarbeidet av NHO. Partnerskapsavtalene skal stimulere til nyskapning og entreprenørskap, gjøre næringslivet til en attraktiv arena for fremtidig yrkes og karrierevalg, og gi elevene en større innsikt i verdiskapningens betydning i samfunnet. Tabellen under fra evalueringsrapporten fra kunnskapsparken i Bodø, (KPB) viser en fylkesmessig oversikt over antall partnerskapsavtaler på grunn- og videregående skole i regi av NHO i sammenliknbare regioner: FYLKE Hordaland Oslo Rogaland Sør Trønderlag GRUNNSKOLE, 1-10 KLASSETRINN. 77 partnerskapsavtaler 74 partnerskapsavtaler 75 partnerskapsavtaler 3 partnerskapsavtaler. Innhold, fokusområder, organisering og samarbeidsformer er det opp til partene å bli enige om. Erfaringer landet rundt viser at et flertall av partnerskapsavtalene mellom ungdomsskoler og bedrifter til nå har hatt fokus på real- og teknologifag, samt yrkesveiledning. Dette gjelder også for ungdomsskolene i Bergen som har hatt slike avtaler. UEH har pr. dags dato meglet frem og registrert 16 enkeltstående partnerskapsavtaler mellom ungdomsskoler i Bergen og bedrifter. Flere av disse avtalene er imidlertid blitt forhandlet på nytt og inngår i dag i prosjektet: "Partnerskap - samarbeid skole næringsliv". 18

19 Pr i dag finnes disse enkeltstående partnerskapsavtalene med vektlegging av realfaglige elementer, som meglet frem av NHO/UEH: Kirkevoll skole og BKK. Etablert i Hop ungdomsskole og Kaffehuset Friele. Etablert i Håstein skole og Veritas. Etablert i Rå skole og StatoilHydro. etablert i Noen av avtalene som er meglet frem av UEH har eksistert noen år. Dette omfatter blant annet avtaler mellom Rolls Royce Marine AS og ungdomsskolene i Arna og Åsane, i tillegg til avtaler mellom Kirkevoll skole og BKK, Statoil og Telenor, samt avtaler mellom Ytrebygda skole og BKK og Statoil. UEH forteller at Kirkevoll skole har faste og jevnlige aktiviteter sammen med bedriftspartneren. Noen av de enkeltstående partnerskapsavtalene er avsluttet, noen er videreført og registrert med ny avtale, mens noen har videreført samarbeidet uten at NHO har fått melding om det. En del skoler samarbeider også med lokale samarbeidspartnere, uten at dette noen gang har blitt registrert som en formell partnerskapsavtale. Nedenfor følger noen eksempler på innhold og omfang av partnerskapsavtalene som er inngått. Partnerskapsavtalen mellom Hop ungdomsskole og Kaffehuset Friele A/S Hop ungdomsskole er en av skolene i Fana som er med i fellesprosjektet: "Partnerskap - samarbeid skole og næringsliv", men i tillegg har UEH meglet frem en egen enkeltstående avtale mellom Kaffehuset Friele A/S og Hop ungdomsskole. Hop ungdomsskole sin egen evaluering av partnerskapsavtalen er at den er positiv både for bedrift og skole, men at den krever noen presiseringer for å fungere optimalt. Partnerskapsavtalen omfattet i skoleåret 07/08 ulike tilbud for elevene på og 10. klassetrinn. Bedriftsbesøk, og interne seminarer har vært noe av innholdet i avtalen med vektlegging av matematikk og naturfag. Det er derfor planlagt en egen "workshop" for lærerne i forkant av bedriftsbesøkene slik at læringsutbyttet til elevene blir høyere. I forkant av besøkene på kaffehuset, skal bedriften holde en presentasjon for elevene om bedriften. På 9. klassetrinn vil elevene ha fokus på faget utdanningsvalg, jfr. prosjektet partnerskap - samarbeid skole og næringsliv som det redegjøres for senere i utredningen. På 10. klassetrinn ønsker skolen å tilrettelegge for at elever som søker media & kommunikasjon på videregående skole, skal ha mulighet til å besøke markedsføringsavdelingen hos Friele. Her vil de få innblikk i hvordan bedriften arbeider med design, reklame og markedsføring. Elevene må legge inn egne søknader for å være med på dette opplegget. Skolen planlegger egne evalueringsmøter om status ift partnerskapsarbeidet ved slutten av hvert skoleår. Partnerskapsavtalen mellom Rolls-Royce Marine AS og 7 ungdomsskoler i Arna og Åsane Fokuset i avtalen har vært å vise elevene yrkes- og utdanningsmuligheter innenfor real- og teknologifag, med praktiske eksempler fra bedriftens virksomhet. Ungdomsskolene i Arna og Åsane har nå inngått ny partnerskapsavtale med Rolls-Royce, som en del av fellesprosjektet Partnerskap Samarbeid skole og næringsliv i faget utdanningsvalg. Det har vært arrangert 19

20 fagdag hos Rolls Royce Marine AS i høst, med fokus på utdanningsprogrammet: Teknikk og Industriell produksjon. Partnerskapsavtalen mellom Kirkevoll skole og BKK Kirkevoll har videreført avtalen med BKK frem til Sentrale element i avtalen er realfaglige tema som vannkraft, energi, elektrisitetsproduksjon og el-sikkerhet. Elevene skal delta i praktiske oppgaver, med vekt på oppgaver knyttet til matematikk, miljø og energi. De besøker også ulike anlegg hos BKK og får veiledning fra fagfolk. Kirkvoll skole vant partnerskapsprisen i Hordaland 2007, grunnet samarbeidsavtalen med BKK og på grunnlag av et spennende undervisningsopplegg fra 8. til 10. klassetrinn. Partnerskapsavtalen mellom Rå skole og StatoilHydro Rå skole har satset på en realfaglig profil og i den anledning har de inngått en partnerskapsavtale med StatoilHydro. Styringsgruppen besto i begynnelsen av representant fra NHO/UEH, Statoil, Universitetet i Bergen og rektor ved Rå skole. De neste årene skal skolen i samarbeid med Universitet i Bergen og StatoilHydro vurdere hvordan de skal motivere elever til å velge realfag til videregående utdanning. Samtlige elever og lærere ved ungdomsskolen er involvert i prosjektet, og StatoilHydro skal sette ned sin egen ressursgruppe som skal jobbe mot skolens læreplaner og hvordan disse kan implementeres i StatoilHydro sitt virke. Dette innebærer at lærerne skal delta på kurs og opplæring hos StatoilHydro, i tillegg til et nært samarbeid med læreplaner og oppgaver i tilknytning til besøk i bedriften. I løpet av skoleåret var alle elever ved 8. klassetrinn på besøk hos StatoilHydro på Sandsli. Elevene har deltatt på to utflukter og i forelesninger holdt av ansatte fra selskapet. I skoleåret skal 10. klassetrinn involveres i prosjektet, hovedsakelig rettet mot yrkesopplæring og veiledning. Førsteamanuensis i naturfagdidaktikk ved Institutt for praktisk pedagogikk ved Universitet i Bergen deltar som veileder og fagperson. Gjennom NHO/UEH har Rå skole skrevet en 4 årlig partnerskapsavtale med StatoilHydro med mulighet for forlengelse. Oppsummering, partnerskapsavtalene Bedriftene som har vært en del av partnerskapsavtalene til Ungt Entrepenørskap/NHO har vært positive, og liknende erfaringer rapporteres fra skolenes ståsted. Ifølge årsrapportene fra UEH er det en god utvikling på oppfølging og etablering av nye partnerskapsavtaler. I skoleåret hadde Ungt Entreprenørskap meglet frem 10 partnerskapsavtaler, i skoleåret var dette utvidet til 16 avtaler. Samtidig hevder UEH at innføringen av det nye faget utdanningsvalg har ført til at ungdomsskolene har vært mest fokusert på hvordan det nye faget skal organiseres og fylles med innhold etter intensjonene i læreplanen. Ungdomsskolene har derfor valgt å prioritere nye partnerskapsavtaler med fokus på yrkesveiledning. Det er i tilknytning til faget utdanningsvalg at UEH ser den sterkeste tilveksten av nye partnerskapsavtaler. Flere av de enkeltstående partnerskapsavtalene har derfor inngått i fellesprosjektet Partnerskap - samarbeid skole og næringsliv, blant annet avtalen mellom Rolls Royce Marine A/S og 7 ungdomsskoler i Arna og Åsane. UEH vil derfor vektlegge videreutvikling av partnerskapsavtalene som etablert som en del av samarbeidsprosjektet i faget utdanningsvalg: Partnerskap - Samarbeid skole og næringsliv. i faget utdanningsvalg. Avtalene som er omgjort omfatter blant annet: 20