Entreprenørskap på høygir! - En evaluering av satsningen på entreprenørskap i grunnopplæringen i Sogn og Fjordane

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Entreprenørskap på høygir! - En evaluering av satsningen på entreprenørskap i grunnopplæringen i Sogn og Fjordane"

Helle Petersen
6 år siden
Visninger:

1 Entreprenørskap på høygir! - En evaluering av satsningen på entreprenørskap i grunnopplæringen i Sogn og Fjordane Beate Rotefoss Leikanger, 23. november 2009

2 Agenda 1. Datagrunnlag 2. Entreprenørskap i skolen i Sogn og Fjordane 3. Forankring av entreprenørskap 4. Effekten av å jobbe med entreprenørskap i skolen 5. Anbefalinger for videre satsning

3 Oversikt over respondenter og informanter Elever Lærere Rektorer Skoleeiere Grunnskole Svarprosent 29,5 % 23,0 % 40,2 % 76,9 % Videregående opplæring Svarprosent 34,1 % 11,6 % 71,4 % 100 % Totalt respondenter og informanter Fjernet 160 og 163 spørreskjema fra elevene i hhv 10. trinn og vg2 Mindre forskjeller på utvalg og respondenter relatert til kjønn, region og utdanningsprogram

4 Entreprenørskapsaktiviteter - grunnskolen 1) Elevbedrift 52,9 % av skolene 2) Partnerskapsavtaler 31,4 % av skolene 3) Messer/utstillinger 29,4 % av skolene 4) REAL-øvelser 21,6 % av skolene Nedgang i antall UE-registrerte elevbedrifter og elever som deltar i disse REAL benyttes oftere enn UE som pedagogisk opplegg for elevbedrifter ved grunnskolene. Dette har konsekvenser for rapportering av antall elevbedrifter Kun to fylker som har flere partnerskapsavtaler enn Sogn og Fjordane (Oppland og Hedmark) Entreprenørskap inkluderes oftest i den generelle undervisningen og som del av et tverrfaglig prosjekt. 46,9 % av skolene har entreprenørskap som en del av faget Utdanningsvalg

5 Entreprenørskapsaktiviteter - vgo 1) Ungdomsbedrift 80 % av skolene 2) Gründercamp 90 % av skolene 3) Partnerskapsavtaler 70 % av skolene 4) Messer/utstillinger 70 % av skolene 5) REAL-øvelser 60 % av skolene Liten nedgang i antall UE-registrerte ungdomsbedrifter, men en liten økning i antall elever som deltar i disse Sogn og Fjordane er det fylket med flest partnerskapsavtaler Entreprenørskap inkluderes oftest i den generelle undervisningen og i praktisk prosjektarbeid.

6 Forankring av entreprenørskap 8 av 10 rektorer i grunnopplæringen rapporterer at entreprenørskap er et satsningsområde på deres skoler 74,5 % av grunnskolene og 70 % av de videregående skolene har entreprenørskap forankret i sin skoles virksomhetsplan Skoleeier oppfattes å ha både vilje og evne til å prioritere entreprenørskap 55,1 % av grunnskolene har et eller flere fag der entreprenørskap er inkludert i hele eller deler av fagplanen 77,8 % av de videregående skolene har et eller flere utdanningsprogram der entreprenørskap er inkludert i en eller flere av læreplanene innenfor disse programmene

7 Effekt av satsningen til fylkesmannen/ fylkeskommunen 60,8 % og 80 % av rektorene i hhv grunnskolen og videregående opplæring rapporterte at deres skoler hadde mottatt støtte for å jobbe med entreprenørskap. 85 % av kommunene har skoler som har mottatt slik støtte. 93,6 % av grunnskolene hadde mottatt beløp opp til kr , mens halvparten av de videregående skolene hadde mottatt mellom og kroner Tre fjerdedeler av mottakerne sier at midlene har hatt en positiv effekt på entreprenørskapsaktivitetene på sin skole. Uten midler hadde ikke entreprenørskapsaktivitetene blitt gjennomført, eller de hadde blitt gjennomført i et begrenset omfang eller på et senere tidspunkt

8 Effekten av å jobbe med entreprenørskap Stimulering av entreprenørielle egenskaper Elevenes evne til å være kreativ, selvstendig, ta ansvar og stole på seg selv Samarbeid Entreprenørskap har ført til økt samarbeid internt og med eksterne aktører 75 % av skolene rapporterer om konkrete samarbeidsprosjekter med lokalt næringsliv som følge av entreprenørskapsaktiviteter Sogn og Fjordane har et godt samarbeid med kulturlivet Læringsutbytte Entreprenørskap bidrar til å fremme kreativitet og selvstendige elever Elevene ser muligheter i eget miljø Elevene virker å bli mer motiverte og engasjerte i skolen

9 Entreprenørskap har en positiv effekt på: Elevenes skolearbeid Elevenes ønske om å bosette seg på hjemstedet Elevenes ønske om å ta høyere utdanning Elevenes ønske om å etablere bedrift og etablere den i Sogn og Fjordane

10 Effekten av å jobbe med entreprenørskap Elevenes fremtidsplaner etter endt videregående opplæring. Grunnskole Videregående opplæring n Ja Vet ikke n Ja Vet ikke Høgskole/universitet ,8 % 24,2 % ,7 % 19,7 % Yrkesfaglig utdanning ,9 % 23,5 % ,8 % 19,5 % Bosette seg på hjemstedet ,7 % 48,7 % ,3 % 42,4 % Etablere egen bedrift ,7 % 47,2 % ,8 % 44,6 % i Sogn og Fjordane 63 44,4 % 38,1 % 60 43,3 % 36,7 %

11 Effekten av å jobbe med entreprenørskap Hvilken påvirkning har entreprenørskap på elevenes framtidsplaner? Grunnskole n Positivt Negativt Ingen påvirkning Resten av skolearbeidet ,5 % 2,7 % 44,9 % Høgskole/universitet ,5 % 4,6 % 60,9 % Yrkesfaglig utdanning ,0 % 6,6 % 62,3 % Bosette seg på hjemstedet ,8 % 7,8 % 63,2 % Etablere egen bedrift ,1 % 5,9 % 65,0 %

12 Effekten av å jobbe med entreprenørskap Hvilken påvirkning har entreprenørskap på elevenes framtidsplaner? Videregående opplæring n Positivt Negativt Ingen påvirkning Resten av skolearbeidet ,7 % 6,2 % 38,2 % Høgskole/universitet ,2 % 3,4 % 61,3 % Yrkesfaglig utdanning ,2 % 5,2 % 71,7 % Bosette seg på hjemstedet ,4 % 5,4 % 72,2 % Etablere egen bedrift ,0 % 4,2 % 61,8 %

13 Anbefalinger for videre satsning 1. Styrke entreprenørskapskompetansen hos lærere og rektorer 2. Videreføring av entreprenørskapssatsningen på Høgskulen i Sogn og Fjordane 3. Bedre rutinene for rapportering og dokumentasjon av entreprenørskapsaktivitetene 4. Erfaringsoverføring fra ildsjeler til noviser 5. Bygge et nettverk mellom entreprenørskapslærerne i Sogn og Fjordane 6. Videreføring av partnerskapet og programstyret 7. Øremerke midler til entreprenørskap i skolen

Like dokumenter

Entreprenørskap i Europa utfordringar for Sogn. Ivar A. Offerdal

Entreprenørskap i Europa utfordringar for Sogn Ivar A. Offerdal Utfordringa Innan 2020 vil 85 % av dagens bedrifter vera nedlagt Det må skapast 800 000 nye arbeidsplassar i denne perioden Econ (2000) Det