Ulvangsøya hytteområde

Transkript

1 NI BIO OPPDRAGS RAPPORT VOL.: 2, Ulvangsøya hytteområde Konsekvensutredning reindrift Svein Morten Eilertsen Fagseksjon utmark

2 Forfattere 2 NI BI O OPPDRAGS RAPPORT / VOL 2 NR 2017

3 I N N H O LD : INNHOLD: BAKGRUNN PLANPROGRAM BESKRIVELSE AV TILTA KET METODER OG DATAGRUNN LAG DOKUMENTASJONSGRUNNL AG KONSEKVENSANALYSE Verdivurderinger Vurdering av omfang (effekt)... 9 Vurdering av konsekvens STATUSBESKRIVELSE OG VURDERING AV VERDI, OMFANG OG KONSEKVENS REINDRIFT I UTREDNIN GSOMRÅDET FOR HYTTEF ELTET GENERELT OM INNGREP OG FORSTYRRELSER OMFANG FOR REINDR IFTA AV 0 - ALTERNATIVET OMFANG OG KONSEKVENS FOR REINDRIFTAV UL VANGSØYA HYTTEOMRÅDE AVBØTENDE TILTAK KONKLUSJON REFERANSER Forfattere 3

4 B AK G R U N N Tiltakshaver Roy - Åge Edvardsen planlegger å bygge et nytt hyttefelt på sin eiendom på Ulvangsøya. Det er innledning svis et ønske om å regulere inn 11 nye tomter for fritidsbebyggelse, samt adkomst til disse der hvor terrengforholdene best ligger til rette. Det skal også legges til rette med felles parkeringsplass for gjester og brukere av friluftsområdet. Denne fagrapp orten er utarbeidet som del av konsekvensutredningene knyttet til disse planene. Plan program Utgangspunktet for innholdet i denne fagrapporten er «P lanprogram, Detaljreguleringsplan for Ulvangsøya hytteområde, Plan - id: ». F ra utredningsprogrammet er følgende sagt om tema reindrift: D eler av området er lokalisert i strandsonen og hele Ulvangsøya er av viktighet for reindriften. Innspill fra oppstartshøringen, kommunen, samt forholdene rundt registrert beitevirksomhet i området, har medført at t iltak ets konsekvenser for reindriftsn æ ringen i omr å det må beskrives og avklares før plan - forslaget kan behandles og legges ut på offentlig ettersyn. Planleggingen skal ivareta lover, nasjonale og regionale planer, forventninger, retningslinjer og andre føringer som gjelder for planarbeid i denne landsdelen. I planprogrammet er det videre omtalt av reindriften: «Området er av stor verdi for reindriftsnæringen da det har blitt benyttet som vinterbeite. I tillegg er området brukt i forbindelse med flytting av dyr ene langs svømmelei sørover. Området er aktuelt som vinterbeite ved nedising av vinterbeiter andre steder. Nye fritidsbeboere må forvente tilstedeværelse og beiting av rein både i og utenfor planområdet. Krav om hva som skal inngå i konsekvensutredningen for temaet fremsettes i merknadene. Det vil være naturlig å ta kontakt med reindriftsutøverne i denne sammenheng for å få en vurdering av prinsippene rundt avklaring av arealene som planen ønsker å legge til rette for, før det endelige plan - forslaget overs endes kommunen. Forskrift om konsekvensutredninger av legges til grunn for utredningsarbeidet. Verdi - og konsekvensvurderingen, samt kvaliteten på datagrunnlaget skal synliggjøres etter et system som viser verdi og konsekvens, som +/ - og som tall. Metoden i Statens Vegvesen handbok V712 for vurdering av ikke - prissatte konsekvenser legges til grunn der den er passende. Utgangspunktet er at denne framstillingen, sammen med tekstdelen til planen skal tilfredsstille kravene i Natur man g foldloven om at p roblemstillingene er belyst i tilstrekkelig grad slik at planvedtak kan fattes. Reindrift : Planområdet er en del av Røssåga/Toven reinbeitedistrikt, og tilstøtende flyttlei i øst viser at Ulvangs øya tradisjonelt har blitt brukt til utmarksbeite for rein. Området er ikke vist som årstidsbeite i reindriftsnæringen sitt reindriftskart på Nordlandsatlas, men beliggenhet og merknad fra fagmyndigheter viser at området har god beitekvalitet og er særlig verdifullt som alternativt vinterbeite ved nedising av beite andre steder. Området har blitt brukt som beiteområde og i forbindelse med flytting langs svømmelei sørover, og er minimumsbeite for næringen. Økt aktivitet i og utenfor planområdet som følge av flere fritidsboliger vil kunne medføre negative konsekvense r for bruk av beiteland, samt adkomsten til beiteområdet når reinen slippes/hentes inn Forfattere 4

5 ved snuplass i enden av fylkesveien. Det ligger også en flyttlei 1,2 km øst for området. Tiltaket med sitt areal kan sammen med andre tiltak, samlet stå for arealbeslag av vinterbeiteland som påvirker det samlede tilbudet av vinterbeiteland i reinbeitedistriktet negativt. Virkninger for den samiske reindrifta skal vurderes og beskrives innenfor og utenfor planområdet. Det skal framkomme hvordan bruken av beiteland skal si kres for næringen i framtiden, og hvordan tiltaket skal legge til rette for flytting av rein gjennom området til utmarksområdet vestover på Ulvangsøya. Reindriftslovens 1 9 fastslår at reindrifta har beiterett i fjellet og annen utmarksstrekning, og at d enne gjelder hele året. 22 fastslår at reindriftens flyttleier ikke må stenges og at reindriftsutøvere har adgang til fritt og uhindret å drive og forflytte rein i de deler av reinbeiteområdet hvor reinen lovlig kan ferdes og adgang til flytting med rein etter tradisjonelle flyttleier. Det er viktig å vurdere påvirkningen på det tilgjengelige beitearealet i forhold til at fysisk areal i planområdet beslaglegges til utbyggingsformål. Dette i tillegg til reindriftsnæringens framtidige arealbruk når det gje lder områdene i nærheten av planområdet. Reinen vil i hovedsak måtte trekke utenom de allerede utbygde områdene nært planområdet. Halvøya er relativt smal på det aktuelle stedet, og tiltaket sammen med allerede eksisterende bebyggelse kan utgjøre en barri e re for reinen. På samme måte kan menneskelig aktivitet, bebyggelse og anlegg i utkanten av områdene for flytting også føre til at reinen ikke vil trekke gjennom området, eller velger andre traséer ved driving gjennom området. Siidaer som bruker området so m vinterbeiter bør konsulteres i utarbeidelsen av konsekvensut redning og reguleringsplan, og det er krav fra kommunen om at planforslaget sendes på forhåndshøring til reinbeitedistriktet og Fylkesmannen i Nordland før videre kommunal behandling. Bruk av kunnskapsgrunnlag : «Beskrivelse av verdier i området, samt i hvilken grad omfang og utforming av tiltaket dermed kan påvirke reindriftsnæringen i og utenfor plan - området. Samlede virkninger av planen for reindriftsinteressene skal også vurderes i forhold t il andre planer og tiltak på reinbeitedistriktnivå.» Kunnskapsgrunnlag : «Innspill fra forvaltningen gjennom uttale til planoppstart, og samtale med representanter fra siidaer som benytter området gjennom prosessen med konsekvensutredningen og utarbeidel sen av reguleringsplanen er rele - vant. Reindriftsnæringen sin kartklient (Nordlandsatlas) inneholder ikke data for planområdet, og det vil være viktig å støtte seg på førstehånds - kunnskap fra reineierne.» Forfattere 5

6 Beskrivelse av tiltaket Figur 1. Planområdets avgrensning som stiplet sort linje på grunnkart Fra planprogrammet er følgende beskrivelse av p lanområdets avgrensning, beliggenhet og størrelse hentet: Planområdets avgrensning fremgår av figur 1 og 2, og viser områdets sørlige utstrekning langs Meisfjord en, ca meter vest for Andreas - Bensonvikja, til Hestvika. Planavgrensningen følger eiendomsgrensen for tiltakshavers Bnr. 46, og har et areal på 49,4 daa. Området strekker seg fra sjøen, nordover over et åpent høydedrag med kulturlandskap som dyrka - mar k og bjørkeskog innenfor, dette til ca meter videre innover, og avgrenses der av eiendomsgrensen i nord. Avgrensningen går her i åpent område som dyrkamark vestover til et fuktig område hvor en mindre kulturlandskapssjø (Øyvatnet) og utkantområdet av et større sammen - hengende areal som kystlynghei ligger. Herfra går avgrensningen sørover til Meisfjorden i Hestvika. Tilstøtende til områdets østre avgrensning ligger reguleringsplan for Andreas - Bensonvikja, hvor de nærmeste arealene er regulert som friluf tsområde og landbruksområde. Fylkesvei 21 3 går nord - østover like utenfor planområdets nord - østre avgrensning. Det er lokalisert et boligtun og fritidsbebyggelse på nordsiden av landbruks - og lauvskogområder utenfor områdets nordre av grensning i området ve st for Konterhaugen. En sti går i kartet gjennom hele planområdet fra den østre, allerede bebygde fritidsparsellen (Bnr. 95), og denne er adkomst til friluftsområdene utover halvøya. Forfattere 6

7 Figur 2. Planområdets avgrensning som hvitstiplet linje på grunnkart og ortofoto Forfattere 7

8 M E TO D E R O G D ATAG R U N N LAG Dokumentasjonsgrunnlag Utredningsarbeidet har blitt gjennomført med basis i «Utgangspunktet for innholdet i denne fagrapporten er «P lanprogram, Detaljreguleringsplan for Ulvangsøya hytteområde, Plan - id: ».». In formasjon om arealbruken til reindrifta i området er innhentet gjennom direkte kommunik asjon med Røssåga/Toven reinbeitedistrikt, og fra offentlig tilgjengelig informasjon om reinbeitedistriktet ( ) og a realbrukskart (www. kilden. nibio.no ). Konsekvensanalyse Som grunnlag for denne utredningen er «Forskrift om konsekvensutredninger av » og Statens vegvesen, Revidert Håndbok 140, konsekvensanalyser benyttet (Statens Vegvesen 2014 ). Analysen gjennomfø res etter følgende trinnvise metode: Statusbeskrivelse, verdisetting, vurdering av omfang (effekt) og vurdering av konsekvens : A. V erdi, uttrykt gjennom tilstand, egenskaper og utviklingstrekk for vedkommende tema, og etter skalaen liten liten/middels - midd els middels/stor - stor. Skalaen er kontinuerlig der liten verdi refereres som 1 og stor verdi refereres som 5. B. O mfang (inngrepsgrad), det vil si hvor store endringer tiltaket kan medføre for reindrifta, kategorisert etter skalaen: stort negativt midde ls negativt lite/ingen middels positivt stort positivt. Skalaen er kontinuerlig. C. K onsekvens, som fastsettes i form av en ni - trinns skala ( figur 4 ) ved å sammenholde opplysninger om berørte områders verdi (a ) med opplysninger om omfanget (b ) av endrin gene. Verdivurderinger Det første trinnet i konsekvensutredningen er å beskrive og vurdere reindriftas status og forut setninger innenfor det planlagte utredningsområdet. Fastsettelsen av verdi er i størst mulig grad basert på dagens reindrift og behov u ttrykt ved konkrete planer for framtidig utvikling av næringa og sann - synligheten for å kunne realisere disse i et område uten utbygging. Det er gitt en selvstendig og subjektiv verdivurdering av områdets verdi innenfor utredningsområdet. Klassifisering av verdi, virkning og konsekvenser er basert på Revidert Håndbok 140 (Statens vegvesen ). Verdivurderingen er gitt ut fra viktigheten av arealene for reindrifta ( tabell 1 ). En viktig begrensende faktor for reindrifts - næringen er tilgangen på gode vinterb eiter. Reduksjon av tilgjengelige vinterbeitearealer gjennom utbygging og forstyrrelser er særlig negativt for reindrifta. Tilgang på flyttveier mellom de ulike sesongbeitene er også avgjørende for at reindrifta skal kunne opprett holde drifta på dagens ni vå. Tilgang på beiter resten av året er også viktig, men reinen er litt mindre sårbar for forstyrrelser i disse periodene. Forfattere 8

9 Tabell 1. Kriterier for verdsetting av reindrift. Verdi Kriterier S tor Verdi Tilgang på området for beiting, flytting og/eller kalv ing er en forut - setning for opprettholdelse av reindrifta på dagens nivå. S tor /middels verdi Området utgjør en viktig del av beitegrunnlaget i deler eller hele året. Middels verdi Middels/l ite n verdi Liten Verdi Området utgjør en del av beitegrunnlaget i deler av året. Området er noe brukt til beiting i dag og har noe betydning i reindriftssammenheng. Tilgang på området har liten verdi i reindriftssammenheng Vurdering av omfang (effekt) Med vurdering av omfang (effekt) menes hvordan og i hvilken gr ad reindrifta i utredningsområdet vil bli påvirket av tiltaket. Tiltakets virkninger blir bl.a. vurdert ut fra omfang av eksisterende aktiviteter og sannsynligheten for endringer i bruk eller bruksmuligheter for næringen dersom vindkraftparken etableres. D et er gjort en klassifisering av omfang av inngrepet etter en femdelt skala der k riterier og gradering av omfang for reindrift a er beskrevet i tabell 2. Tabell 2. Kriterier for vurdering av omfang (effekt) på reindrift. Omfang (effekt) Stort negativt Middels Lite (begrenset) Ubetydelig /ingen Positiv Kriterier Drift eller planlagt reindrift må enten opphøre eller reduseres betydelig Drift eller planlagt reindrift må endres Reindrift i området blir begrenset i forhold til dagens nivå eller planlagt aktivitet blir ikke gjennom ført Tiltaket har ubetydelig eller ingen virkninger for dagens eller framtidig reindrift i området Tiltaket har positive virkninger for dagens eller framtidig reindrift i området Vurdering av konsekvens I vurderingen av konsekv ensgrad for reindrifta blir verdiene sammenstilt med tiltakets effekt og virkning (omfang). Denne sammenstillingen er vist i en matrise ( figur 4 ; Jfr. revidert håndbok 140, Statens vegvesen, ). Konsekvens er gradert etter en nidelt skala fra meget stor positiv konsekvens til meget stor negativ konsekvens ( tabell 3 ). Matrisen ( figur 4 ) innebærer for eksempel at for områder med stor verdi vil et stort negativt omfang gi meget stor negativ konsekvens ( ved bruk av matrisen i figur 4 ligger " stor verdi" hel t til høyre langs x - aksen, mens " liten verdi" ligger helt til venstre). Forfattere 9

10 Tabell 3. Skala som viser konsekvensgraden ++++ Meget stor positiv konsekvens - Liten negativ konsekvens +++ Stor positiv konsekvens -- Middels negativ konsekvens ++ Middels positi v konsekvens --- Stor negativ konsekvens + Ubetydelig positiv konsekvens ---- Meget stor negativ konsekvens 0 Ubetydelig/ingen konsekvens Figur 4 : Metodikk for konsekvensvurd ering. Figur hentet fra Statens V egvesen ( ) Forfattere 10

11 STATU SB E SK RI VE L SE OG VU R D E RI N G AV VE R DI, OM F AN G O G K ON SE K VE N S Reindrift i utredningsområdet for hyttefeltet Planområdet til Ulvangsøya hytteområde ligger like i beiteområdet til Røssåga/ Toven reinbeitedistrikt (figur 5 ). Reinbeitedistriktet tilhører Nordland reinbeite område og omfatter kommune ne Hemnes, Vefsn, Leirfjord, Alstahaug, Dønna og Herøy. Figur 5. Kart som viser grensene for Røssåga/ Toven reinbeitedistrikt. for Ulvangsøya hytteområde er avmerket med pil. Plassering av Planområdet Røssåga/ Toven r einbeitedist rikt består av 3 siidaandeler og hadde 461 rein pr ( Reindrifts - forvaltningen ). I driftsåret var reinflokken fordel på 65 % simler, 9 % okser og 2 6 % kalv er. Gjennomsnittsvektene for slaktede rein kalver i 2014 var 22,5 kg, dette var noe høyere enn gjennom snittet for Nordland i 2014 (22,1 kg). og s lakteuttaket var 2, 4 kg i kg/livrein (Reindriftsforvaltningen ). Vår -, sommer - og høstbeitene til Røssåga/ Toven reinbeitedistrikt ligger på fastlandet øst for utredningsområdet for Ulva ngsøya hytteområde ( figur 6 ). Utover høsten samles reinen og begynner å trekke vestover mot kysten. Distriktet har flere flyttleier (figur 7) som benyttes når reinen flyttes mot vinterbeitene som ligger langs kysten på fastlandet og på øyene (figur 8). Det går viktige flyttleier både utover Ulvangshalvøya og ut til spissen av Leinesodden. Røssåga/ Toven reinbeitedistrikt flytter reinen mellom de ulike sesongbeitene på tradisjonelt vis der reinen drives etter flyttleiene. Reinen har tradisjonelt svømt fra fa stlandet og ut til de vinterbeitene som ligger på øyene. På grunn av vanskelig Forfattere 11

12 topografi og ustabile snøforhold, må distriktet i enkelte år der vær og føreforholdene er vanskelige, flytte reinen med bil. Figur 6. Kart som viser høstb eiteområdene til Rø ssåga/ Toven reinbeitedistrikt Planområdet for Ulvangsøya hytteområde er avmerket med pil. (skråstilte linjer). Røssåga/ Toven reinbeitedistrikt benytter de ulike vinterbeiteområdene i en syklus der de forsøker å la beitene få hvileår etter intens beiting for at vinterbeiteressursene skal få tid til å regenereres. På flere av øyene (bl.a. Dønna og Løkta) foregår aktiv landbruksdrift. Røssåga/ Toven reinbeitedistrikt må derfor legge ned en betydelig arbeidsinnsats i å gjete/ drive reinen vekk fra inn mark gjennom vinteren. I år der mindre øyer og holmer benyttes som vinterbeite, må reinen svømme mellom de ulike øyene gjennom vinteren for å finne tilstrekkelig med fôr. Reinen tilhørende distriktet er tilpasset denne driftsformen og eldre reinsimler lede r flokken mot nye øyer når beitene begynner å bli nedbeitet. Forfattere 12

13 Figur 7. Kart som viser flyttleier (gul raster avgrenset av sorte linjer) til Røssåga/ Toven reinbe itedistrikt. Planområdet for Ulvangsøya hytteområde er avmerket med pil. Det går ei vikti g flyttlei like øst for utredningsområdet (figur 7) som benyttes når reinen skal svømme til vinterbeitene. På arealbrukskartet er ikke arealene på Ulvangsøya vest for denne flyttleien markert som sesongbeite. Men R øssåga/ Toven reinbeitedistrikt opplyser at disse arealene er viktige «reservearealer» som benyttes som vinterbeiter i år der andre deler av beiteområdet blir «låst» av is og hardpakket snø. Dette arealet ligger svært kystnært og beitene er snøbare store deler av vinteren. Eventuelt snødekke vil væ re så tynt at reinen er i stand til å grave seg igjennom snødekket. Til tross for at arealet ved utredningsområdet er lite brukt, er tilgangen på vinterbeite den begrensende faktoren for Røssåga/ Toven reinbeitedistrikt. Vinterbeitene er fragmentert langs kysten, på øyer og holmer. Der er derfor svært utfordrende å drive med reindrift i dette distriktet da hele reinflokken ikke kan gå samlet, men må fordele seg utover beiteområdet. Utrednings området er et viktig reserveområde i år med vanskelige beiteforho ld. Verdien av plan området vurderes derfor som stor for reindrifta. Forfattere 13

14 Figur 8. Kart som viser vinter beiteområdene til Røssåga/ Toven reinbeitedistrikt Planområdet for Ulvangsøya hytteområde er avmerket med pil. ( va n nrette linjer). Generelt om inngrep og fo rstyrrelser Ved tekniske inngrep er det den menneskelige aktiviteten som vekker sterkest frykt hos reinen. Graden og typen menneskelig aktivitet i tilknytning til anlegget virker inn på om, og eventuelt hvor fort reinen tilvenner seg inngrepet (Aanes et al., 1 996). I pressede områder kan relativt små inngrep få betydelige konsekvenser dersom summen av inngrep i området overstiger reinens tålegrense. Eksempler kan være områder med mange inngrep eller forstyrrelser (menneskelig aktivitet) fra før, eller at om rådet i utgangspunktet er marginalt for reinen (Nybakk, 2003). Av mekaniske forstyrrelser blir som regel stasjonære kilder oppfattet som mindre truende enn bevegelige kilder. Generelt vil en forstyrrelseskilde som opptrer regelmessig i tid og rom kunne fø re til en relativt rask tilvenning. En høy grad av regelmessighet kan gi tilvenning til omfattende og komplekse forstyrrelser (Aanes et al., 1 996). Reinsdyras reaksjon på forstyrrende inngrep varierer med plasseringen av inngrepet. Dersom inngrepet er pla ssert sentralt i et viktig og attraktivt område, vil motivasjonsfaktoren til dyra for å ta området i bruk etter inngrepet være høyere, sammenlignet med inngrep i mindre attraktive områder. Inngrep i utkanten av et attraktivt område kan være konfliktfylt fo rdi inngrepet kan fungere som en barriere for reinen (Jordhøy, 1 997). Forfattere 14

15 Lineære inngrep som veger og kraftledninger kan føre til barrierevirkninger for reinen. Virkningen ser ut til å variere avhengig av type dyr (kjønn, alder) og hvor tilpasset de er menn eskelig aktivitet. Drektige og kalveførende simler er generelt mer følsomme for forstyrrelser enn bukkene (Reimers, 1984). Inngrep i et leveområde for rein kan føre til direkte og indirekte tap av beiteland. Dette kan igjen gi populasjonsdynamiske virkning er som følge av at området får nedsatt bæreevne. Dermed får reinsdyra nedsatt kondisjon/vekt og produksjon (Skogland, 1990; Skogland, 1994). Dersom reinen har alternative beite - og kalvingsområder kan den tilpasse seg inngrep ved å flytte bort fra områder med menneskelig aktivitet. Det finnes få studier som viser at rein venner seg til inngrep i beiteområdene. Blant annet har Vistnes & Nellemann (2001) funnet ut at reinen holdt seg unna kraftlinjene og hyttefeltene i Repparfjorddalen år etter at de v ar etablert. Det er godt kjent at særlig menneskelige aktivitet i et område fører til at reinen trekker ut av området, mens reinen er mer rolig dersom aktiviteten er av maskinell karakter (biltrafikk og lignende). Omfang for reindrifta av 0 - alternativet Dersom planene om etablering av Ulvangsøya hytteområde ikke gjennomføres, vil eksisterende areal - inngrep og arealbruk i nnenfor og i nærheten av utredningsområdet bestå. Det er betydelig menneskelig aktivitet i tilknytning til fast bosetting i områdene øs t for utredningsområdet (strekninga Breivika Øyvalen). Her er Ulvangshalvøya meget smal og eksistrende flyttlei går derfor gjennom er svært påvirket område (figur 9). O mfanget av forstyrrelsene s om disse aktivitetene og inngrepene fører til vurderes som middels negativ for reindrifta. Konsekvensene av 0 - alternativet blir middels /stor negativ ( -- / --- ) ( tabell 4 ). Omfang og konsekvens for reindrifta av Ulvangsøya hytteområde Planområdet dekker 49,4 dekar. Tiltakshaver har ikke oppgitt hvor stor andel av det te som blir nedbygget, men anslagsvis vil hyttene med tilførselsveier, parkeringsplasser føre til rundt 20 dekar nedbygget areal. Det direkte arealtapet blir marginalt sett i forhold til det totale behovet for vinterbeiter til Røssåga/ Toven reinbeitedistr ikt. Dette arealet utgjør under vinterbeitekravet til en enkelt rein. Dersom det ikke settes opp gjerder rundt hyttene vil arealet som ikke er nedbygget være tilgjengelig for reinen som vinterbeiter. Forutsetningen bak vurderingen er at reinen tør bruke disse arealene. Figur 9. Utdrag av arealbrukskart som viser flyttlei ved Øyvalen like øst for planområdet. Forfattere 15

16 D ersom etablering av Ulvangsøya hyttefelt var et enkelt tiltak i et ellers uberørt område, ville det vært stor sannsynlighet at reinen ikke ville passert dette området for å utnytte beitene vest for planområdet. Dette arealet utgjør et område på ca 0,33 km ². I tillegg hadde reinen ikke kommet til å benytte arealene like øst for planområdet (indirekte arealtap). Dersom reinen på grunn av lang tids tilvenning passerer det påvirkede området ved Øyvalen, men ikke vil benytte beitene i og øst for planområdet, vur deres d et negative omfanget av tiltaket som middels/ stort (tabell 4 ). Konsekvensene av Ulvang s øya hytteområde blir da stor negativ ( --- ) (tabell 4). D et er a llerede svært store inngrep i flyttleia l i ke øst for planområdet (figur 9) i et område der halvøya er så smal at reinen ikke kan går utenom dette området. Disse inngrepene representer en større barriere i flyttleia enn planlagte hyttefelt kommet til å utgj øre. Det er derfor forventet at reinen, dersom den passerer Øyvalen på vei vestover, også kommer til å passere planlagte hyttefelt. Menneskelig aktivitet i tilknytning til hytter kan føre til forstyrrelser på reinen. Derfor kan en risikere at reinen i redu sert grad vil bruke beitene vest for planområdet. Som beskrevet over må reinen passere et svært påvirket område ved Øyvalen på vei vest mot planområdet. Dersom reine n passerer dette påvirkede området er det forventet at den også vil bruke beitene vest for planområdet. I og med at tilgangen på vinterbeiter er begrensende faktor for Røssåga/ Toven reinbeitedistrikt vil alle inngrep som reduserer dette arealet være negativt. Det negative omfanget av tiltaket dersom reine n vil fortsette å bruke beitene vest for utredningsområdet er vurdert som middels stort (tabell 4). Konsekvensene av Ulvan g s øya hytteområde blir da middels/ stor negativ ( -- / --- ) (tabell 4) Tabell 4. Verdi, omfang (effekt) og konsekvenser ved 0 - alternativet og etableringen av Ulvangsøya hytteområde. Ulvangsøya hytteområde Verdi Omfang (effekt) Konsekvensgrad 0 - alternativet Dagens bruk av utredningsområdet videreføres Stor Middels negativt M iddels /stor negativ (--/ ---) Etablering av hytteområde Reinsdyra tør passere området og bruker beitene i og vest for planområdet Stor Middels negativt Middels /stor negativ ( - - / --- ) Etabl ering av hytteområde Barrierevirkninger på reinen og r einsdyra tør ikke passere området eller bruke beitene vest for planområdet Stor Middels/s tort negativ Stor negativt ( --- ) Forfattere 16

17 AVBØTE N D E TI L TAK For å redusere de negative konsekvensene for reindrifta ved etablering av Ulvangsøya hyttefelt foreslås følgende avbøtende tilta k: Anleggsarbeidet i forbindelse med etablering av hytteområdet gjennomføres i perioder reinen ikke bruker området (april november). Det bygges ikke gjerder rundt hyttene. Hyttebeboerne forplikter seg til å holde hunder innomhus og unngå utendørs aktivitet i de perioder det oppholder seg rein i området. Forfattere 17

18 K O N K L U SJON Ulvangsøya hytteområde er planlagt i et område som ligger i viktige beredskapsområder for Røssåga / Toven reinbeitedistrikt i vintrer med vanskelige beiteforhold (låste beiter). Direkte planlagt nedbygget areal er svært lite (ca 20 dekar). For at reinen skal komme seg til planomr ådet og beitearealene vest for planområdet må de passere etter flyttleia gjennom et «trang» område (Øyvalen) med store inngrep og menneskelig aktivitet. Derfor har eksisterende inngrep middels til store negative konsekvenser (--/ ---) for reindrifta (0- alte rnativet). Det er forventet at reinen ikke kommer til å oppfatte planlagte hytteområde som en uframkommelig barriere dersom den allerede har passert gjennom Øyvalen. Alle inngrep som reduserer tilgangen på vinterbeiter, som er den begrensede faktoren for distriktet, e r negative for reindrifta. Dersom reinen i tillegg ikke vil benytte beitene vest for planområdet (ca 0,33 km²) vil de negative konsekvensene være store ( --- ) for reindrifta. Dersom alle de avbøtende tiltakene gjennomføres er det forv ent e t at reinen vil bruke vinterbeitene i, og vest for planområdet. K onsekv ense ne for reindrifta vurderes da som middels til store ( -- / --- ) negative. Forfattere 18

19 R E F E R AN SE R Colman, J. E Behaviour patterns of wild reindeer in relation to sheep and parasitic flies (PhD thesis). Norway: University of Oslo. DN (Direktoratet for Naturforvaltning) Naturbasen. Tilgjengelig fra Eftestøl, S., Colman, J. E., Gaup, M. & Dahle, B Kunnskapsstatus effekter av vind p ark er på reindriften. Biologisk Institutt, UiO. 37 sider. Eftestøl S. & Colman, J. E. Do windmill parks affe ct the range use of free ranging semidomestic reindeer? Rangifer Report No. 13, 2009 The 15th Nordic Conference on Reindeer and Reindeer Husbandry Research, Luleå, Sweden, Jan Page 33. Johansen, F. & Korslund, L Possible effects of hig h voltage transmission lines on reindeer (Rangifer tarandus ta randus) behaviour (Cand. scient. Oppgave). Norway: University of Oslo. Labba, N Vindkraft i renskötselsområden. DIEDUT nr 1/2004. Nordisk Samisk Institutt. Miljøverndepartementet. Veileder versjon mai Forskrift om konsekvensutredninger planlegging etter plan - og bygningsloven. 46 sider. Nellemann, C. & Vistnes, I Når mennesket forstyrrer dyr. En systematisering av forstyrrelseseffekter. Villreinen Nellemann, C., Vistnes, I., Jordhøy, P. & Strand, O Regionale effekter av kraftledninger. Rapport fra REIN - prosjektet. Norges Forskningsråd. NGU (Norges Ge ologiske Undersøkelse) Berggrunnskart på internett. Tilgjengelig fra - og - data/ Norges forskningsråd, Rapport fra REIN - prosjektet. 45 sider. Norges vassdrags - og energidirektorat & Reindriftsforvaltningen, Vindkraft og reindrift. Oppdragsrapport A, sider. Reimers, E Virkninger av menneskelig aktivitet på rein og caribou: En litteraturstudie. Rapport 1984:9. NVE - Vassdragsdirektoratet. Natur - og Landskapsavdelingen, Oslo, No rge. Reindriftsforvaltningen, Ressursregnskap for reindriftsnæringen for reindriftsåret 1. april mars Rundhaug, H., Johansen, B. & Danielsen, I Andøya vinterbeiter. 42 sider. Statens ve gvesen Konsekvensanalyser - v eiledning. Revidert h åndbok s. Skogland, T Villreinens tilpasning til naturgrunnlaget. NINA Forskningsrapport 10, Trondheim, Norge. Skogland, T Villrein Fra urinnvåner til miljøbarometer. Teknologisk forlag, Oslo, Norge. Vistnes, I., Nellemann, C., Jordhøy, P. & Strand, O Wild re indeer; impacts of progressive infrastructure development on distribution and range use. Polar Biol. 24(7): Forfattere 19

20 TITTEL/TITLE ULVANGSØYA HYTTEOMRÅ DE, KONSEKVENSUTREDN ING REINDRIFT FORFATTER(E)/AUTHOR( S) SVEIN MORTEN EILERTS EN DATO/DATE: TILGJENGELIGHET/AVAI LABILITY: Åpen/Lukket (til)/ konfidensiell PROSJEKT NR./PROJECT NO.: SAKSNR./A RCHIVE NO.: Arkivnr RAPPORT NR. /REPORT NO.: ISBN - NR./ ISBN - NO: ANTALL SIDER/ NUMBER OF PAGES: ANTALL VEDLEGG/ NUMBER OF APPENDICES : 2 0 OPPDRAGSGIVER/EMPLOY ER: KONTAKTPERSON/CONTAC T PERSON STIKKORD/KEYWORDS: Konsekvensutredning, reinsdyr, Ulvansøya hyttefelt, Røssåga/ Toven reinbeitedistrikt FAGOMRÅDE/FIELD OF W ORK: Fagseksjon utmark SAMMENDRAG: Det foreligger planer om etablering av hyttefelt på Ulvangsøya. Planområdet ligge r innenfor vinterbeiteområ det til Røssåga/ Toven reinbeitedistrikt. Det er allerede store inngrep i flyttleia like øst for planområdet og 0 - alternativet er middels/stort negativt for reindrifta. E tablering av hyttefeltet har stor negativ konsekvens for reindrifta. Dersom foreslåtte avb ø t ende tiltak gjennomføres vil de n egative konsekvensene bli middels/store for reindr i f ta GODKJENT / APPROVED PROSJEKTLEDER / PROJECT LEADER NAVN/NAME SVEIN MORTEN EILERTS EN 20