Språk og «matematikkundervisning»

Transkript

1 Språk og «matematikkundervisning» Nasjonal konferanse om lesing Sola, 10.april 2019 Per Einar Sæbbe

2 Barnehagelærerne har ansvaret for å arbeide med fagområdene, men språk og begreper som kan beskrive barnehagelærernes profesjonelle arbeid med matematikk gjennom hverdagsaktiviteter ser foreløpig ut til å mangle (Reikerås, Løge & Knivsberg, 2012) Barnehageforskningen har hatt økende fokus de siste tiårene, og nå vet vi at kvalitativt gode barnehager har en effekt i senere skolegang (Sylva, Melhuish, Sammons & Taggert, 2010) Behovet for artikulering og utvikling av språk og begreper som kan beskrive barnehagelærernes profesjonelle praksis, hvilke utfordringer de står overfor og hvilken kompetanse de bruker i dette arbeidet. Spesielt i den sosialpedagogiske barnehagetradisjonen.

3

4

5

6

7 Konseptualisering og teoriutvikling av innholdet i begrepet matematikkundervisning i norsk barnehage Hva kjennetegner matematikkundervisning i hverdagsaktiviteter i norsk barnehage? Hvilke kjerneelementer har barnehagelærerens arbeid med matematikk i barnehagen, og hvordan blir dette arbeidet matematisk? Hvilke kjennetegn på undervisning kommer til uttrykk i barnehagen, og hvordan beskriver barnehagelærerne egen undervisningspraksis? Hvilken kompetanse bruker barnehagelærere til å støtte barnehagebarnas læring av matematikk gjennom hverdagsaktiviteter i barnehagen, og hvordan beskriver de egen kompetanse i sitt profesjonelle arbeid med matematikk? Hva vil det si å undervise i matematikk i barnehagen, og hvilke utfordringer står barnehagelærerne overfor i sin matematikkundervisning?

8 Fokus mot matematikk Fokus i studien jeg har gjort rettes mot fagområdet antall, rom og form som den norske rammeplanen bruker som betegnelse på faget matematikk. Matematikk ble et naturlig faglig fokus i studien med bakgrunn i den økende realfagssatsningen i norsk barnehage de senere år (Kunnskapsdepartementet, 2015). Det faglige arbeidet i matematikk beskrives i rammeplanen som at barnehagelærerne skal «legge til rette for matematiske erfaringer gjennom å berike barnas lek og hverdag med matematiske ideer og utdypende samtaler» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 35).

9 Metode Barnehagelærer Erfaring Valgt aktivitet Barna Harald 17 år Bygge med Legoklosser 3,11 5,4 år N=6 Gunnar 20 år Mating av dyr 5,10 6,5 år N=4 Siri 3 år, men som assistent tidligere Kims lek og måling (høyde på barna) 5,8 6,2 år N=7 Kamilla 1,5 år Baking 5 5,4 år n=4 Lillian 15 år Fysikkforsøk 4,9 og 5,2 år N=5

10

11 Hva er matematisk kommunikasjon? (Basert på Magne Nyborg) Sammenligningsord Størrelse (stor, større, størst, liten, mindre, minst) Antall (mange, flere, flest - få, færre, færrest) Kvantitet (volum) (mye, mer, mest lite, mindre, minst) Masse (vekt) (tung, tyngre, tyngst lett, lettere, lettest) Lengde (lang, lengre, lengst kort, kortere, kortest)

12 Høyde (høy, høyere, høyest lav, lavere, lavest) Bredde (bred, bredere, bredest smal, smalere, smalest) Tykkelse (tykk, tykkere, tykkest tynn, tynnere, tynnest) Alder (gammel, eldre, eldst ung, yngre, yngst) Pris (dyr, dyrere, dyrest billig, billigere, billigst) Form og mønster (rund, rettlinjet, buet, firkantet og andre geometriske figurer)

13 Ord som brukes i forbindelse med sammenligning (alle, halvparten, halvparten så mye, dobbelt, dobbelt så mye, ingen, ingenting, knapt, nesten, noen, noenting, drøyt, omtrent, litt mer enn, litt mindre enn, resten, full, tom) Plass (Hvor?) (i, på, under, først, sist, foran, i midten, etter, midt på,nedenfor, bakom, innenfor, ovenfor, mellom, høyest oppe, lengst nede, nær, nærmest, til venstre, til høyre osv) Tid (Når?)(nå, i dag, i går, snart, da, i morgen, i forgårs, før, i overmorgen, i fjor, siden, alltid, stadig, om en stund, straks, aldri, sjelden, for en stund siden, ofte, i blant, lenge siden, oftest, innimellom, hver dag

14

15 Förskolans pedagogiske uppdrag - om undervisning, lärande och förskollärares ansvar Stimulere og utfordre barns utvikling og læring Barnehagelærerne har ansvar for undervisningen Granskning av 82 barnehager Språklig og kommunikativ interaksjon i undervisningen Hvordan lek, miljø og materiell brukes for å stimulere og utfordre barna

16

17 I barnehagen hersker den frie beskjeftigelse leken, mens den egentlige undervisning hører skolen til. Man da alle beskjeftigelser og all lek i seg selv gir undervisning, belærer eller i det minste utvikler de forskjellige sider av ånden, så er disse leker og lekeformer i seg selv belærende, både når det gjelder enkeltelementer og når det gjelder helheten (Fredrich Fröbel ( ), sitert i Balke 1995, s. 97) Barnet er ikke et objekt som skal bli offer for voksnes arrangerte og systematiske undervisning (Broström, 2017).

18 Hverdagsaktiviteter (Rammeplan, 2011) Å se omsorg og danning, lek, hverdagsaktiviteter og læring i sammenheng er et særtrekk ved norsk barnehagetradisjon. De formelle situasjonene er planlagt og ledet av personalet. Uformelle læringssituasjoner er nærmere knyttet til hverdagsaktiviteter og her- og nå-situasjoner, i lek, oppdragelse og annen samhandling. Det er ikke hensiktsmessig å trekke et klart skille mellom formelle og uformelle læringssituasjoner. Begge har en pedagogisk hensikt. De sju fagområdene må knyttes til både formelle og uformelle læringssituasjoner. I sosialt samspill i lek og hverdagsaktiviteter skjer det ofte en spontan kommunikasjon knyttet til fagområdene. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse.

19 Barnehagens hverdag (Rammeplan, 2017) Barnehagen skal ta utgangspunkt i barnas engasjement og bidrag slik at arbeidet med fagområdene kan oppleves som en meningsfull og morsom del av barnas hverdag. Personalet skal bruke matematiske begreper reflektert og aktivt i hverdagen. Personalet skal legge til rette for matematiske erfaringer gjennom å berike barnas lek og hverdag med matematiske ideer og utdypende samtaler. Alle barn skal få god språkstimulering gjennom barnehagehverdagen, og alle barn skal få delta i aktiviteter som fremmer kommunikasjon og en helhetlig språkutvikling.

20 Ifølge Jansen (2006) kjennetegnes undervisning ved at den har en hensikt eller et mål, og hun kaller undervisning for et «skolsk» begrep for å utfordre forståelsene av barnehagelærernes profesjonelle praksis. Tradisjonelt har tendensen vært at barnehagelærere distanserer seg fra skolens kunnskapssyn noe som gjør det komplisert når undervisningsbegrepet får en tydeligere plass i barnehagen (Jonsson, Williams & Pramling Samuelsson, 2017).