Livsmestring i selvrealiseringens tid.

Transkript

1 Livsmestring i selvrealiseringens tid. Mattias Øhra Mattias Øhra 1

2 Tittel på foredraget 2

3 Men hvem vil være voksen? Tittel på foredraget 3

4 Da jeg vokste opp var jeg alminnelig! Jeg lærte å tåle ubehaget ved å ikke alltid være et fantastisk menneske Tittel på foredraget 4

8 Den moderne refleksive individualitet Individualiseringen skaper et større ansvar for hver enkelt å forme sin identitet. Man må administrere sitt eget liv (Giddens 1991*), og må ta ansvar for egen skjebne Et resultat av dette ansvaret er økt oppmerksomhet på seg selv og forsterkning av et kritisk og evaluerende indre blikk Dette kaller Giddens for refleksivitet eller selvrefleksjon. * Giddens, A. (1991). Modernity and self-identity. Self and society in the late modern age. Stanford: Stanford University Press. Hvordan bli den beste versjonen av seg selv? MATTIAS ØHRA 8

9 Det som gjelder er at hver og en av oss (alene) nå må gi eget liv mening, som om det var resultat av individuelle valg foretatt for å fremme et biografisk selvrealiseringsprosjekt (Rose 1999:ix) Tittel på foredraget 9

10 Fra velferdsstat til konkurransestat? Der selvrealisering før kunne være en form for motstand mot systemet er selvrealisering blitt selve legitimeringsgrunnlaget for systemet (Honneth 2004)*. *Axel Honneth 2004: Organized Self-Realization. Some Paradoxes of Individualization. European Journal of Social Theory 7(4): Utseendepress? Skolepress? MATTIAS ØHRA 10

11 Nye samfunnskrav: Utseendepress skaper stress Skole press skaper stress «det å få 3 på en prøve kan ødelegge for den totale karakteren på karakterkortet, og da er alt ødelagt». Ensomhet skaper stress Det fleksible menneske: MATTIAS ØHRA 11

12 Eksklusjonsangst - Prestasjonsangst Presentasjonsangst MATTIAS ØHRA 12

13 Dagens samfunn og arbeidsliv stiler nye karv til vår karakter: Denne nye karakteren styres av det umiddelbare øyeblikk. Krav: fleksibilitet, omorganisering, risikotaking, kortvarig gruppearbeid, nettverksbygging osv. (Sennet 2001) Alltid tilgjengelig alltid fleksibel

14 Hjernen er ikke fleksibel men plastisk Arv miljø = epigenetikk Fleksibel og elastisk. Ut fra en allerede gitt og statisk form Plastisk = foranderlig, formbar, til en viss grense. Cathrine Malabou 2018: Hva skal vi gjøre Tittel på foredraget med hjernen? H/O/F 14

15 S t r e s s Vedvarende stress kan skade hippocampus. Hippocampus er den delen av hjernen som er viktig for hukommelse og romlig orientering. Årsaken til stress kan rett og slett være at vi er så organiserte og samtidig har få ytre trusler å forholde oss til. Dermed får vi for god tid til å tenke og til å skape stress, ifølge Robert Sapolsky ved Stanford University. Sapolsky oppdaget blant annet at bavianene som klarte å skille en ekte trussel fra en ufarlig situasjon, var mindre stresset enn de andre

16 Fokusskifte? Fra fokus på hvem du er til hva du gjør Det du fokuserer på er det du ser Stol alltid på dine følelser? Motgang og nederlag alltid et tegn på svak og mislykkethet?

17 Er menneske (hjernen) skapt fleksibel? Nei! Hjernen vår er plastisk

18 Kan stress og mangel på søvn kobles til multitasking? Multitasking er en myte! Hjernen kan bare fokusere på en ting av gangen MATTIAS ØHRA 18

19 Drömsamhället Om ungas syn på livet i gränslöshetens tid En sammanfattning av den internationella ungdomsstudien Drömsamhället Kairos Future

20 Dyplesning Dyplesning: konsentrerte, kontemplative lesinger av lengre resonnementer. Forutsetning for dyp tenking og refleksjon MATTIAS ØHRA 20

21 Forebygge stress: Sosial støtte og forutsigbarhet

22 Bli sett Sitte fast i andres blikk Å se og følge med Gå glipp av Hverdagspynting Restylane og plastisk kirurgi Være flink Flink er det absolutte målet på alt *Øiestad, G Barometerfasen. Tittel på foredraget Klassekampen 24/8 22

23 Sunn Sunnhetsperfeksjonisme Spesiell Hvert menneske er unikt. Derfor er det alminnelig å være spesiell Tittel på foredraget 23

24 B A L L A N S E Konkurranse Samarbeid MATTIAS ØHRA 24

25 Mange vestlige jenter og kvinner ønsker å endre noe på sine kropper. Hvordan være kritisk til det internasjonale kroppshatet:* Kroppen - din, min, babykropper, gravides, venners, berømtheters, og prinsessers kropper - er nå en del av en global samtale. Vi er opptatt av utseende, aldring, farge og hvordan vi presenterer oss. Og myndigheter kategoriserer og definerer i henhold til normer, om riktig kroppsmasse, syk og frisk, fet og fit. Det er blitt travle tider for kropper. Det er ikke rart kroppene kommer i terapi, Et viktig eksempel er hvordan vi får ødelagt vårt grunnleggende forhold til mat. Vi vet ikke hva vi skal spise og hvordan. Problemene er så store at det ropes på eksperter, som deg og meg, og vi har fått en hel spiseforstyrrelsesindustri. Fenomener som ble oppfattet som avvikende for noen tiår siden, som ekstreme dietter, er i dagens kultur normalisert og til dels idealisert. Svært mye av kroppsfokus i dag handler om å forme kroppene for at de skal bli vist frem. Kroppen blir et produkt, en ting, en handelsvare og et middel. Da kan vi få et fremmed forhold til oss selv. Vi får utrygge kropper, usikre kropper, ustabile kropper. (*Den engelske psykologen, forfatteren og samfunnsdebattanten Susie Orbach. Aftenposten 18.des I intervju med Finn Skårderud). GENERASJON KOMPLEX? MATTIAS ØHRA 25

26 Lek i barnehagen? MATTIAS ØHRA 26

27 My name is Charlotte. I am 7 years old and I love legos but I don't like that there are more boy people and barely any lego girls. Today I went to a store and saw legos in two sections. The pink (girls) and the blue (boys). All the girls did was sit at home, go to the beach, and shop, and they had no jobs but the boys went on adventures, worked, saved people, and had jobs, even swam with sharks. I want you to go make more lego girl people and let them go on adventures and have fun, ok!?! MATTIAS ØHRA 27

28 «Lego Forskningsinstitutt» som svar på kritikken av Lego Friends? MATTIAS ØHRA 28

29 Seksualisering av barnekulturen? MATTIAS ØHRA 29

30 Seksualisering av ungdomskulturen MATTIAS ØHRA 30

31 Hva med en ny klokke? MATTIAS ØHRA 31

32 MATTIAS ØHRA 32

33 Hvordan bli den beste versjon av seg selv? Hver tredje jente (15-16 år) er lite fornøyd med seg selv (Ungdata juni 2015) MATTIAS ØHRA 33

34 Kommer guttene etter?

35 Samfunnskritikk versus selvkritikk Det at vi selv ikke lever opp til prestasjonspresset og dermed vender kritikken inn mot oss selv gjør at vi mister samfunnskritikken som et sentralt fundament for et demokratisk samfunn. Slik er det et alvorlig demokratisk problem at ungdomsgenerasjonen i dag i så liten grad synes å knytte samfunnskritikk til sin identitet men har erstattet samfunnskritikk med selvkritikk (Willig 2007 i Øhra 2015). 35

36 Selvfølelsespaien Etter Yngvild Aamådt (Modum) MATTIAS ØHRA 36

37 Selvfølelsespaien EtterYngvild Aamådt MATTIAS ØHRA 37

38 Bygge klassen som et kollektiv og «gyldig vi». «Vi er på en måte en slags familie føler jeg, vi er trygge på hverandre, vi kan forteller hverandre hvis det er noe hjemme i familien eller hvis vi har en spesiell tilstand, det er bare å si det. Og vi har stått sammen og holdt det innenfor klassen. Vi har pratet med hverandre og læreren har sagt til oss hva de som har det tøft ønsker at vi andre skal gjøre når de kommer tilbake. En ville at vi skulle oppføre oss normalt og ikke snakke med henne om det, og da gjorde vi ikke det. Vi tar vare på hverandre og passer på hverandre slik at ikke timene blir ubehagelig hvis vi har noe (Jente)». (Eriksen & Lyng 2015:122) Skolers arbeid med elevenes psykososiale miljø. Gode strategier, harde nøtter og blinde flekker. INGUNN MARIE ERIKSEN, NOVA. SELMA THERESE LYNG, AFI Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. NOVA Rapport 14/ MATTIAS ØHRA 38

39 Diversitet Verdsette det at vi er forskjellige og at verden er mangfoldig MATTIAS ØHRA 39

40 Kultur & Helse? Roger Ballen. Crying Boy. Helse = greie hverdagens krav Kunst = Lære å tenke verden på nytt MATTIAS ØHRA 40

41 MATTIAS ØHRA 41

42 Litteratur: Album, D. (1996) Nære fremmede. Pasientkulturen i sykehus. Otta, TANO as Bakken, A. (2016) Ungdata Nasjonale resultater. NOVA rapport 8/16. Oslo, NOVA Bakken, A, Danielsen, K. (2011) Gode skoler gode for alle? En casestudie av prestasjonsforskjeller på seks ungdomsskoler. NOVA rapport 10/11. Oslo, NOVA Bakken, A., Sletten, M. A. (2016) Psykiske helseplager blant ungdom tidstrender og samfunnsmessige forklaringer. NOVA-notat 4/16. Oslo, NOVA Bauman,Z Flytende Modernitet. Erasmus. Eva Dragland og Jostein Alberti-Espenes Klasseledelse og antimobbearbeid Pedlex Dufour, Danny-Robert 2008: The Art of Shrinking Heads: The New Servitude of the Liberated in the Era of Total Capitalism. Polity Press. Dufour, Danny-Robert 2008: Den nye fellesegoismen. LE MONDE diplmatique Eriksen, I. M, Lyng, S. T. (2015) Skolers arbeid med elevenes psykososiale miljø. Gode strategier, harde nøtter og blinde flekker. NOVA-rapport 14/15. Oslo, NOVA. ( Forås, Per Bjørn & Vetlesen, Arne Johan 2012: Angsten for Oppdragelse. Et samfunnsetisk perspektiv på dannelse. Universitetsforlaget Giddens, Anthony 1991: Modernity and Self-Identity. Self and Society in Late Modern Age.Cambridge: Polity Press Giddens, Anthony. 1996: Modernitet og selvidentitet. København: Hans Reitzels Forlag. København Giddens, Anthony. 2003: Intimitetens forandring. Hans Reitzels Forlag. København Folkehelseinstituttet (2016) Digital mobbing. Kunnskapsoversikt over forskning på effekter av tiltak. Rapport nr. 3. Knapstad, M, Ulriksen, R. Oslo, Folkehelseinstituttet. Axel Honneth 2004: Organized Self-Realization. Some Paradoxes of Individualization. European Journal of Social Theory 7(4): Kofoed, J. & Søndergaard, D. M., 2013, Mobning gentænkt, Hans Reitzels Forlag Lyng, S. T. (2004) Være eller lære? Om elevroller, identitet og læring i ungdomsskolen. Oslo, Universitetsforlaget Rabøl Hansen, H. & Schott, R. M., 2009, Nye øjne på mobning, Asterisk 46, mai 2009: Løgstrup, K.E (1961) Formløshedens Tyranni. I: Kunst og etik. København : Gyldendal. Madsen, O.J. 2018: Generasjon Prestasjon. Hva er det som feiler oss. Universitetsforlaget Malabou, C. 2018: Hva skal vi gjøre med hjernen? H/O/F Rose, N. (1996). Inventing our selves: Psychology, power and personhood. Cambridge:Cambridge University Press. Rose, N. (1999). Governing the soul: The shaping of the private self (2. utg.). London: Free Association Books. Sapolsky, R.M. 2017: Behave: The Biology of Humans at Our Best and Worst (Penguin Press, May 2017) Schott, R. M. og D. M. Søndergaard (2014). School Bullying: New Theories in Context. Cambridge, Cambridge University Press Wilson David Sloan (2015) Finnes altruisme? kultur, gener og andres velferd i serien Cappelens upopulære skrifter Ziehe. T. 2011: Post-avtrtadisjonalisering Betraktninger rundt den endrede stemningsleiet som preger dagens ungdom. I Kvernbekk.T. (Red) Humaniorastudier i pedagogikk. Oedagogisk filosofi og historie. Abstrakt Forlag. Ziehe, T. (2007) Øer af intensitet i et hav af rutine. København, forlaget politisk revy Øhra, M. (2015) Ungdom i selvrealiseringens tid. I. Høihilder, E. K. og Gulbrandsen O. A PEL: GLU Pedagogikk og elevkunnskap i grunnskoleutdanningen. Gyldendal akademiske forlag. ( ). Øiestad, G Barometerfasen. Klassekampen 24/ MATTIAS ØHRA 42