FORSKNINGSRAPPORT. Hvorfor hikker vi? Veileder: Johanne Røstad

Transkript

1 1 FORSKNINGSRAPPORT Hvorfor hikker vi? Et forskningsprosjekt av klasse 5D, Vaulen skole Mars 2019 Veileder: Johanne Røstad

2 2 Innhold 1.Dette lurer jeg på... s. 3 2.Hvorfor er det slik?... s. 4 3.Legg en plan.. s. 5 4.Ut for å hente opplysninger!... s. 7 5.Dette har vi funnet ut. s Fortell til andre... s. 21 Kilder... s. 22 Antall vedlegg: 2 Vedlegg 1: utdrag av Norsk Elektronisk Legehåndbok Vedlegg 2: e-post fra ekspert

3 3 Steg 1: Dette lurer jeg på. Vi i klasse 5D er en nysgjerrig klasse med mange spørsmål. Vi er 21 elever som undrer oss over så mye. I tillegg er vi veldig glade i faget naturfag. Vi abonnerer på Nysgjerrigperbladet, og hadde hørt om Nysgjerrigperkonkurransen fra eldre søsken som hadde vært med på dette tidligere. Så da læreren vår spurte oss om dette var noe vi kunne tenke oss å være med på i høst, var vi ikke i tvil! Endelig var det vår tur! Vi gikk gjennom de 6 stegene i Nysgjerrigpermetoden, og begynte med steg 1: Dette lurer vi på. For hva skulle vi forske på? Elevene hadde mange gode forslag. Disse skrev vi ned på en plakat som hang i klasserommet. Vi skrev på ideer etterhvert som vi kom på dem, og til slutt så plakaten slik ut: Vi hadde altså veldig mange spørsmål. Vi gikk gjennom dem, og fant til slutt ut ved avstemming at det var ett spørsmål vi ville forske på: Hvorfor hikker vi?

4 4 Vi startet med å snakke om hva vi visste fra før om temaet. Vi har tidligere lært, og repeterer nå, at hikking oppstår når mellomgulvet trekker seg sammen i en slags krampe uten at vi styrer det selv. Mellomgulvet er det som hjelper oss å puste. Når det trekker seg sammen fylles lungene med luft, og når det slapper av puster vi ut. Av og til trekker dette seg sammen raskt, og det gjør også slik at strupelokket lukker seg og vi får hikkelyden. Men hvorfor får vi av og til en slik krampe? Hva er egentlig grunnen til at man begynner å hikke? Dét hadde vi lyst å finne ut av. Oss! Steg 2: Hvorfor er det slik? Det andre steget i Nysgjerrigpermetoden er å lage hypoteser til det man vil forske på. Og vi hadde flere hypoteser om hvorfor vi hikker. Vi lagde oss 5 hypoteser:

5 5 Hypotese 1: Vi hikker fordi noen tenker på oss. Noen av elevene hadde blitt fortalt hjemme at når de hikker, så er det fordi noen tenker på dem. Er dette sant? Hypotese 2: Vi hikker hvis vi drikker for mye. Flere av oss trodde dette stemte. De følte de ofte begynte å hikke når de drakk mye. Hypotese 3: Vi hikker hvis vi spiser for mye eller for fort. Mange av oss følte at det som oftest var etter måltider en begynner å hikke. Hypotese 4: Vi hikker når vi er nervøse. Ofte når man er redd eller stressa begynner vi å hikke mente noen. Dette hadde noen hørt av foreldrene sine. Hypotese 5: Vi hikker når vi ler mye. Hvis vi ler veldig mye, så er det en sjanse for at man begynner å hikke. Steg 3: Vi legger en plan Det tredje steget i Nysgjerrigpermetoden er å legge en plan. Vi må teste ut hypotesene våre! Stemmer de? Og hvordan skal vi forske på dem? Hvordan skal vi teste dem ut? Vi satte oss sammen i grupper og diskuterte hvordan hver enkelt hypotese kunne testes ut.

6 6 Vi kom fram til følgende plan: - Det første vi vil gjøre er å google temaet. Hva er funnet ut fra før? Hvor har de som har forsket på dette før funnet informasjonen sin? - I tillegg vil vi kontakte eksperter på emnet - noen som kan noe om dette - og høre om de kan fortelle oss om de vet om hypotesene våre kan stemme. For å finne ekspertene bruker vi også internett. I tillegg har noen i klassen foreldre som er leger - kanskje de kan vite noe mer om emnet? - Vi vil også lage spørreundersøkelser som skal sendes ut til andre klasser - hikker de mye? Vet de hvorfor de begynner å hikke?? Kan denne informasjonen hjelpe oss? - Vi vil intervjue andre (hjemme, voksne, gamle, barn) for å se om det kan være forskjell på hvor mye de hikker og hva de vet om hikking. - Vi lager en hikketabell som skal henge i klasserommet. Her registrerer vi hver gang vi hikker, enten hjemme eller på skolen. Vi fører også på hva som skjedde da vi hikket; var det lenge siden måltid? Akkurat drukket mye? Stressa/nervøse? I tillegg til denne planen, fant vi ut at hver av hypotesene skulle testes ut enkeltvis på følgende måte: Hypotese 1: Vi hikker når noen tenker på oss. - Vi tenker på en når den ikke er her (når ordenselevene henter melk, hvis noen i klassen er syke, på biblioteket osv) og sjekker etterpå om han eller hun begynte å hikke. - Lærer trekker en ispinne (fra glasset med ispinner med elevenes navn) og tenker på den eleven, begynner han eller hun å hikke? Hypotese 2: Vi hikker hvis vi drikker for mye. - Vi har drikkekonkurranse i klassen. Vi drikker så mye vi kan, og ser om noen begynner å hikke av det. Hypotese 3: Vi hikker hvis vi spiser for mye og for fort. - Vi kjøper mye mat, og spiser sammen. Klassen håpte skolen kunne kjøpe pølser eller pizza til alle, men læreren vår fortalte at dette ikke er mulig. Men hun fortalte oss at vi kanskje kunne søke på penger gjennom Nysgjerrigperfondet? - Vi spiser middag fort hjemme. Hypotese 4: Vi hikker hvis vi er nervøse. - Lure noen til at vi har prøve.

7 7 - Skremme noen. Hypotese 5: Vi hikker hvis vi ler veldig mye. - Se på morsomme videoer Peppa Gris, Poppeloppene, Drømmehagen, Teletubbies Try not to laugh Norske Grønnsaker Funny fails - Leke en morsom lek (Bestefars brukte bleier eller frakk bakfram) Steg 4: Ut for å hente opplysninger! Vi begynte med å henge opp Hikketabellen i klassen, slik at vi kunne begynne å registrere hikkingen vår. Deretter brukte vi en stund på å finne ut av hva som var funnet ut fra tidligere via internett. Vi brukte chromebookene våre, og googlet. Vi fant raskt ut at det fantes

8 8 mange artikler om hikking. Vi snakket en del om hvilke av disse artiklene vi kunne stole på, og sjekket hvilke kilder de forskjellige artiklene hadde. Selv om det fantes mange artikler, så fant vi ingen enstemmig svar på spørsmålet vårt. Noen mente at man hikket ved å spise mye, andre at det er en refleks fra da vi var et foster i mors mage og andre at det er et uoppklart mysterium. Det virket som at forskerne ikke var helt enige! En av de nyeste artiklene vi fant var fra 2018 i Illustrert Vitenskap ( ). I denne artikkelen sto det at Normalt åndedrett foregår altså ved at mellomgulvet vekselvis trekker seg sammen og slapper av. Men noen ganger og legene vet ennå ikke hvorfor trekker mellomgulvet seg plutselig sammen i et krampaktig rykk et hikk. Kunne vi klare å finne ut noe mer? Vi vil prøve! Så startet vi å teste ut de forskjellige hypotesene: Hypotese 1: Vi hikker når noen tenker på oss. - En av elevene skulle på biblioteket. Mens han var der, tenkte alle på ham. Da han kom tilbake var vi spente hikket han? - Da en av elevene var syke hjemme, tenkte vi alle på ham i ett minutt. Vi tenkte veldig hardt! Kunne han fortelle at han hadde hikket på det tidspunktet da han kom tilbake på skolen?? - Læreren trakk en ispinne med navnet til en elev. Hun tenkte på henne begynte hun å hikke av det?

9 Hypotese 2: Vi hikker hvis vi drikker mye. Vi fylte opp vannflaskene våre, og store glass som vi hadde på pultene våre. Vi satt og drakk i en hel time, så mye vi orket. Noen av oss blir kvalme hvis vi drikker for mye, så ikke alle orket å være med - og det var selvfølgelig helt greit. Allikevel prøvde de aller fleste av oss prøvde å drikke så mye vi klarte i løpet av timen. Begynte noen å hikke?? 9

10 10 Hypotese 3: Vi hikker hvis vi spiser for mye og for fort. Vi bestemte oss at vi ville prøve å søke på penger gjennom Nysgjerrigperfondet. Vi fant ut at vi kunne søke om penger til pizza. Vi regnet ut at det billigste alternativet ville være å kjøpe pizza Den enkle fra Pizzabakeren. Denne kostet 119,- per pizza. Vi fant ut at vi ville trenge ca. 8 pizzaer til klassen, og regnet ut at det ville koste 952 kr. Deretter skrev vi en søknad sammen, hvor vi forklarte hva vi forsket på og hvordan denne støtten ville hjelpe oss til å teste ut hypotesen om at spising gjør at vi begynner å hikke. Vi ble kjempeglade da vi fikk positivt svar; de ville støtte forskningen vår! Ikke mange dagene senere kjøpte vi 8 pizzaer. Vi regnet ut hvor mye hver av oss kunne spise. 8 pizzaer med 8 pizzastykker i hver pizza. Vi fant raskt ut at det ble 64 pizzastykker til sammen. Da ble det 3 (store) pizzastykker til hver, og at det ville bli ett pizzastykke til overs. Dette skulle vi lodde ut. Vi hadde akkurat spist lunsj, men allikevel forsvant all pizzaen! De aller fleste av oss ble gode og mette, mens noen av oss hadde faktisk lyst på mer! Nå var magene våre fulle av mat. begynte noen å hikke? I tillegg til å spise mye mat som vi gjorde ved pizzaspisingen, så gikk også hypotesen vår ut på å spise maten vår raskt. Noen av oss spiste middagen sin så fort de kunne hjemme, for å teste ut denne hypotesen. Skjedde det noe?

11 11 Hypotese 4: Vi hikker hvis vi er nervøse. Læreren vår fortalte oss en dag (lenge etter vi hadde lagt planen) at vi skulle ha en svær matteprøve timen etterpå. Noen av oss ble kjempestressa! Og noen av oss begynte å svette fordi vi ble så nervøse. Heldigvis fortalte læreren vår oss rett etterpå at hun tullet. Da pustet vi letta ut!! Men begynte noen å hikke?? Hypotese 5: Vi hikker når vi ler mye. Vi ble enige om at vi ville se mange morsomme videoer på youtube, så det gjorde vi. Både Try not to laugh (men vi hadde lov å le) og barneprogrammer som vi syntes var veldig barnslige. Det var veldig morsomt at vi hadde likt slike programmer da vi var små syntes vi. Vi lo og lo. En annen ting vi gjorde var å ha forskjellige leker som fikk oss til å le. Vi begynte å le, men begynte vi å hikke?

12 12 Da vi var ferdige med å teste ut hver enkelt hypotese, delte vi oss inn i grupper. Hver gruppe fikk forskjellige oppgaver som skulle utføres. Noen skulle intervjue, noen skulle lage spørreundersøkelse, noen skulle kontakte eksperter, noen skulle tegne og noen skulle ta bilder og skrive rapport. Intervjuer Noen av oss intervjuet rektor, lærere og barn på skolen. Spørsmålene vi stilte var disse:

13 13 Noen av oss gikk ut på gata og intervjuet de vi fant der (eldre og voksne). I tillegg intervjuet vi småsøsken, foreldre og besteforeldre. Alle vi som intervjuet tok bilder og/eller filmet underveis for å dokumentere forskningen. Pøsregn ute, men det stopper ikke forskerne i 5D! Hadde de vi intervjuet noen formening om hvorfor man hikker? Hikker de mye? Er det forskjell på voksne og barn? Vet voksne noe mer om temaet? Hikker alle like mye? Vi spør ekspertene Noen av oss ringte og sendte epost til forskjellige eksperter. Vi fant ut at vi ville spørre en lege, derfor ringte vi Aleris som er et privat sykehus. Jobbet det en spesialist der som kan hjelpe oss med det vi lurer på? Vi fant også noen artikler på nettet som vi syntes var interessante. Blant annet en artikkel fra forskning.no. ( ) Denne artikkelen var skrevet i 2003, men vi syntes den var veldig interessant allikevel. Artikkelen ble skrevet av journalist Ingrid Spilde. I artikkelen står det at vi hikker fordi vi en gang har hatt gjeller! At dette går langt, langt tilbake i tid, og at det er en måte kroppen vår har øvd seg til å puste luft med lungene. Kan dette virkelig stemme? Hvor hadde hun fått informasjonen fra? Hvilken forskning ligger bak det hun skriver? Vi sendte mail og spurte. En av oss har en mamma som er lege. Kanskje hun kan hjelpe oss? Vi spør! Spørreundersøkelse Noen av oss lagde spørreundersøkelse på Google Skjema. Spørsmålene vi stilte var om de hadde hikket mye i det siste, og om de hadde noen formening om når de

14 begynner å hikke. Deretter gikk vi inn i to 5.klasser og én 7.klasse. Vi fortalte dem at vi var med i Nysgjerrigperkonkurransen og at vi forsket på hikking. Deretter spurte vi om de hadde mulighet til å svare på undersøkelsen digitalt. 14

15 15 Samtidig som noen av oss samlet opplysninger, jobbet andre av oss med forskningsrapporten. Noen tok bilder, noen skrev tekst og noen tegnet. Steg 5: Dette har vi funnet ut! Resultatene av de første testene våre ble som følger: - Ingen av de som ble tenkt på begynte å hikke. - Ingen av oss begynte å hikke da vi spiste pizza. - Ingen av oss begynte å hikke rett etter vi hadde spist fort.

16 16 - Én av oss begynte å hikke da vi hadde drikkekonkurransen. - Ingen av oss begynte å hikke da vi lo mye. - Ingen av oss begynte å hikke da vi trodde vi skulle ha matteprøve. Etter disse forsøkene ser det ut til at ingen av hypotesene stemmer. Men la oss se på andre resultater vi fikk, fra undersøkelsene, intervjuene, epostene, telefonsamtalene og fra vår egen registrering av hikking (i hikketabellen). Hikketabellen. Fra hikketabellen kan vi se at det er forskjell på hvor mye man hikker. Noen av oss hikker veldig mye, opp til flere ganger per dag. Noen av oss hikker ikke spesielt mye. Det som går igjen, er at hikkingen oppstår etter måltider, men gjerne ikke rett etterpå. Er det tilfeldig? Noen av oss har også begynt å hikke når vi er sultne..

17 17 Ekspertene Aleris kunne dessverre ikke hjelpe oss. Ingrid Spilde, journalist som skrev artikkel for forskning.no, sendte oss et hyggelig svar. Hun forteller at hun fant informasjonen fra forskning gjort av en franskmann; Christian Straus, og at hun hadde brukt denne artikkelen fra New Scientist som kilde Dette kunne hun fortelle oss at er en kilde man kan stole på. Hun visste ikke om våres hypoteser stemte, men oppfordret oss til å forske videre. Legemammaen hadde interessant informasjon fra Norsk Elektronisk Legehåndbok (se vedlegg), hvor det står at hikking forekommer i alle aldre og at menn er mer rammet enn kvinner. I tillegg står det at fostere i magen gjerne hikker for å trene opp pustemusklene slik at barnets lunger er klare til å puste når det blir født. Videre står det at årsaken til hikke ikke er helt kjent, men at det mulig kan skyldes at man spiser for mye eller drikker for mye (alkohol eller væske med gass). Det står også at det er en mulighet for at årsaken kan være forskjeller i temperatur (enten ved å drikke kald/varm drikke eller kald dusj feks). Spørreundersøkelsen Når vi ser på spørreundersøkelsen som ble sendt ut, så spurte vi til sammen 66 elever.

18 18 I dette sektordiagrammet ser vi at over 36% (oransje) forteller at de hikker ca én gang i uka. 24% (grønn) forteller at de hikker annenhver dag. Nesten 11% (lyseblå) forteller at det varierer. Alle de andre er egne svar elevene har kommet med. Noen hikker flere ganger hver dag, mens andre ikke husker hvor ofte de hikker. Felles for de alle er at de aller fleste hikker minst en gang i uka. Vi så ikke forskjeller på gutter og jenter - det ser ut til at begge hikker ca like mye. Vi så heller ikke forskjell på 5. og 7.klasse. Noen mente at de begynner å hikke hvis de drikker kaldt vann, eller hvis de spiser altfor mye (akkurat som våre hypoteser). Noen trodde de begynner å hikke hvis de svelger feil, eller hvis de svelger luft. Allikevel svarte over 80% at de IKKE visste hvorfor de begynner å hikke. Intervjuene Av intervjuene vi hadde, syntes vi at vi fant ut av noe ganske interessant. De yngste vi intervjua, var småsøsken som var 5 år gamle. Vi intervjuet også endel av barna i 1.klasse. Ca halvparten av barna sa at det ikke var lenge siden sist de hikket, mens den andre halvparten mente det var lenge siden. Vi vet ikke hvor lenge lenge siden er for en 1.klassing, for lenge siden er av og til bare noen dager siden for dem. Den eldste vi intervjua var 78 år. Vi intervjuet ca 10 personer mellom 60 og 80 år. Alle utenom én sa at det var lenge siden de hadde hikket. Av de eldre hadde de mange forslag og meninger om hvorfor de hikket. Noen sa at de hikket når de spiste skive med pålegg. Noen mente de hikket når de spiste iskrem. Andre mente de hikket når de drakk kald drikke.

19 19 Svar fra mann, 68. Konklusjon Hypotese 1: Vi hikker fordi noen tenker på oss. Stemmer ikke. Ingen av oss begynte å hikke i noen av forsøkene vi gjorde. Hypotese 2: Vi hikker hvis vi drikker for mye. Stemmer delvis. Én av oss begynte å hikke da vi hadde drikkekonkurranse. Dette er ikke nok til at vi kan si at hypotesen stemmer. Om eleven begynte å hikke pga drikkekonkurransen eller om det var tilfeldig, er usikkert - da dette skjedde med en elev som hikker en del. Men om vi ser på hikketabellen så har vi ofte begynt å hikke etter måltider med mat og drikke. I tillegg er det flere av de vi har intervjuet som mener de hikker når de har drukket kalde drikker. I den elektroniske legehåndboken kunne vi også lese at de tror spising og drikking (alkohol og væske med kullsyre. Kanskje vi hadde fått et annet resultat om vi drakk vann med kullsyre i stedet for vanlig vann?) KAN være en årsak til hikking.

20 20 Hypotese 3: Vi hikker hvis vi spiser for mye eller for fort. Stemmer delvis. Noe lignende begrunnelsen som til hypotese 2: I følge hikketabellen hikker vi som oftest etter matinntak, men ikke nødvendigvis rett etterpå. Og siden vi spiser såpass mange ganger om dagen som vi gjør, så er vi usikre om det er noen direkte link mellom måltidene og hikkingen. Det var ingen som begynte å hikke da vi spiste pizza, og det burde vi vel ha begynt og gjort hvis dette var en hypotese som stemte? Vi kan allikevel ikke utelukke den helt (også med tanke på det som står i norsk elektronisk legehåndbok). Hypotese 4: Vi hikker når vi er nervøse. Stemmer ikke. Ingen av oss begynte å hikke da vi ble nervøse. Hypotese 5: Vi hikker når vi ler mye. Stemmer ikke. Ingen av oss begynte å hikke, verken da vi så morsomme videoer eller da vi hadde vittige leker. Vi konkluderer med at vi dessverre ikke har funnet et nøyaktig svar på spørsmålet vårt. Forskere er heller ikke enige om den virkelige årsaken til at man begynner å hikke. Men om vi samler all informasjonen vi har funnet ut under forskningen vår, så høres det ut som at vi alle hikker fra tid til annen, selv om det kan virke som at barn hikker mer enn voksne. Kanskje det kan være noe i at dette er en refleks som er en øvelse på å puste? Barn hikker allerede før de er født, inni magen til mor. Noen forskere mener at dette er en øvelse til å bruke lungene. Det samme mente den franske forskeren Christian Straus; at hikking er noe som ligger i oss fra gammelt av. At det er en refleks vi har fra den tiden vi plasket rundt i urhavet, fra den gangen vi hadde gjeller og bodde i sjøen, fra da vi skulle øve oss på å bruke lungene før vi krabbet opp på land. Vi har tidligere lært at vi har flere reflekser, og ikke alt er like lett å forklare. Kanskje hikking er en refleks som vi ikke har vokst av oss? Og kanskje denne kan bli påvirket av overdreven spising eller drikking av en spesiell type drikke? Vi ser heller ikke bort fra at temperatur kan ha noe å si; spesielt inntak av kald drikke/mat, etter svarene vi fikk i intervjuene våre og etter å ha lest forskjellige artikler. Selv om vi ikke kan konkludere med at slik er det, så har vi allikevel lært mye. Det har vært en kjekk prosess, og vi har funnet ut at forskning er kjekt og noe vi vil gjøre igjen!

21 21 Steg 6: Fortell til andre! Vi vil spre forskningen vår på følgende måte: - Vi legger forskningsrapporten vår ut på hjemmesiden til skolen: - Vi forteller elever og lærere i andre klasser om det vi har gjort. - Vi viser forskningsrapporten til de hjemme, og gjerne besteforeldre - Vi videresender rapporten til de vi har vært i kontakt med av eksperter.

22 22 Kilder: u Norsk Elektronisk Legehåndbok (se vedlegg 1)

23 Vedlegg 1 23

24 Vedlegg 2 24