Sluttrapport og forslag til tiltak

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sluttrapport og forslag til tiltak"

Transkript

1 Sluttrapport og forslag til tiltak Fase 4 - Brukerkunnskap i behandlingslinjen 3. juni 2010 Sykehuset i Vestfold HF, Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering, Kysthospitalet i Stavern

2

3 Om prosjektet

4 Bidragsytere og opphavsrett En spesiell takk til pasientene og de ansatte ved klinikken som har tatt seg tid og delt sine historier og erfaringer med oss. Bidragsytere: SiV HF, Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering Radiumhospitalet Kreftforeningen live work Norsk Designråd Du har lov til å dele, kopiere, distribuere og spre verket. Du skal navngi Sykehuset i Vestfold som rettighetshaver. Du kan ikke endre, bearbeide eller bygge videre på dette verket. Innsikter, ideer og konsepter er tilgjengelig under følgende Creative Commons-lisens: «Navngivelse-Ingen Bearbeidelse 3.0 Norge», jf.: creativecommons.org/licenses/by-nd/3.0/no/ Prosjektet er finansiert av Norsk Designråd gjennom Design Pilotprogrammet, se mer på norskdesign.no 4

5 Bakgrunn for prosjektet Prosjektet tar utgangspunkt i modellen for «kunnskapsbasert praksis», og skal skape spisskompetanse på design av «pasientforløp» hvor målet er å introdusere en ny metode for brukerkunnskap og brukermedvirkning ved utforming av behandlingslinjer. På oppdrag fra og i samarbeid med SiV HF, Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering gjennomfører live work Design Pilot-prosjektet «Brukerkunnskap i behandlingslinjen». Målsettingen med prosjektet er å: Utvikle en metode for brukerkunnskap integrert i klinikkens metode for utvikling av behandlingslinjer. Gjennomgå dagens tilbud for lymfekreftpasienter ved klinikken for å identifisere innovasjonsmuligheter i behandlingslinjen. 5

6 Hvorfor kan man bruke design som en driver for innovasjon?

7 Design er brukerdrevet innovasjon i praksis Design er en prosess som tar brukernes behov og opplevelser som utgangspunkt for nye ideer, og benytter dette for å skape konkrete løsninger. Designmetodikk fokuserer på å: Effektivisere leveringsprosesser Skape funksjonelle og brukervennlige løsninger Legge til rette for gode opplevelser Forskningsbasert kunnskap Brukerkunnskap og brukermedvirkning Kunnskapsbasert praksis Erfaringsbasert kunnskap «Det er ikke mangel på kunnskap som er utfordringen i det norske helsevesenet. Det er i leveransen til pasienten at vi finner de store potensialene for effektivisering og økt kvalitet.» John-Arne Røttingen Direktør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

8 Design ivaretar nye kvalitetsdrivere I EU-landene skjer det en endring av kvalitesbegrepet i helsevesenet, hvor Patient responsiveness har blitt et legitimt kvalitetsmål i seg selv. FRA PRODUKSJON Særlig i behandling av kroniske sykdommer og rehabilitering er pasienten en sentral ko-produsent av egen helsetilstand. Da blir den gode brukeropplevelsen viktig både som kvalitetsmål og effektivitetsdriver. TIL KO-PRODUKSJON Brukeropplevelsen Designmetodikk er en måte å ivareta brukeropplevelsen i utviklingen av helsetjenester. Brukeropplevelsen 8

9 Servicedesign og samhandling Servicedesign byr på verktøy som egner seg for å utvikle helsetjenester i et samhandlingsperspektiv fordi: Pasientopplevelsen Man tegner helhetsbilder av komplekse tjenesteforløp Man kartlegger hele pasientopplevelsen skritt for skritt Man beskriver alle de konkrete kontaktflatene pasienten møter Man beskriver prosessene som må være til sted for å levere tjenesten Kontaktflater Back-stage prosesser 9

10 Kvalitativ vs. kvantitativ forskning Kvantitativ forskning skaper etterprøvbare resultater, mens kvalitativ forskning skaper innsikt. I praksis betyr dette at kvantitativ kunnskap er et godt grunnlag for å ta avgjørelser, mens kvalitativ kunnskap har et bedre potensiale for å drive nye ideer. Kvantitativ forskning Kvalitativ forskning 10 mennesker Vår erfaring er at dette kan benyttes som utgangspunkt for innovasjonsprosesser: 1.Kvantitative data identifiserer problemområder 2.Kvalitative data genererer løsninger 3.Kvantitive data verifiserer løsningene 1000 mennesker 10 sannheter 100 innsikter 10

11 Prosessen

12 Prosessen Prosjektet er gjennomført på fem måneder med fire hovedaktiviteter: Innsikter Kvalitative intervjuer med 5 pasienter, 5 ansatte og 3 eksterne aktører. 15 nøkkelbehov ble identifisert. Ideer Workshop ved Kysthospitalet med 15 deltakere. 9 konseptretninger med til sammen 63 ideer. Prototyper Prøvd ut 4 av de sentrale ideene med 4 ulike brukere. Leveranse 2010 februar/mars mars/april april mai/juni Detaljering av Pasientforløp/Behand lingslinje. 10 tiltak til forbedring foreslås. 12

13 Kjerneinnsikter

14 Menneskene vi har snakket med I første del av prosjektet har målet vært å kartlegge og beskrive pasientenes behov i forhold til behandlingstilbudet ved klinikken. Vi har også kartlagt pasientens behandlingsforløp, samt de ansattes og eksterne aktørers behov knyttet til tilbudet. Vi har gjennomført 11 intervjuer med til sammen 13 personer. 2 pasientintervjuer med pasienter under deres første ukesopphold 3 pasientintervjuer med pasienter ved slutten av siste 2-ukersopphold Gruppeintervju med en sykepleier og en fysioterapeut fra kreft-teamet Gruppeintervju med en sykepleier og en ergoterapeut fra kreft-teamet Lege fra kreft-teamet Fastlege fra Sandefjord Sykepleier ved Radiumhospitalet Representant for Kreftforeningen 14

15 De viktigste funnene Bla igjennom «Oppsummering av brukerinnsikter» for en illustrert oppsummering av konklusjonene fra behovskartleggingen. 15

16 Fjern de små barrierene som gjør pasientene usikre på tilbudet

17 «Det var godt! Jeg trengte en mellomstasjon, og hadde behov for å møte likesinnede.» - Pasient Pasientene forteller at de får mye ut av å være i gruppe og dele sine erfaringer med hverandre. Selv om pasientene ofte er på ulike steder i sykdomsforløpet er det verdifullt for dem å få fortalt sine historier for å kunne fokusere på fremtiden. Før pasientene kommer til klinikken er det mange som lurer på hvor mye oppholdet kommer til å preges av sykdomsprat. De fleste opplever at det er bra å få «ryddet unna» sykdomspraten i gruppesamtalen den føste uken. 17

18 Noen av de sterkeste behovene Å møte noen som har opplevd det samme og sette strek Å oppleve at man kan presse seg selv lenger enn man trodde Tilbudet ved klinikken må gjøres bedre kjent Det krever ressurser og handlekraft å finne frem til tilbudet Det er et like stort sjokk å bli frisk som å bli syk Pasientene trenger en tydeligere «rød tråd» i rehabiliteringstilbudet Maten bør være like bra som resten av tilbudet og gjenspeile undervisningen Det er mye man slipper å forklare ved å spre gode pasienthistorier Å lede gruppesamtaler er et eget kompetanseområde som krever opplæring og erfaring Budskapet på klinikkens nettsider må bli tydeligere og innholdet bedre organisert Snakk om pasientens behov, ikke sykehusets Pasientene trenger noe for å forklare situasjonen for sine nærmeste Fjern de små barrierene som gjør pasientene usikre på tilbudet Mange pasienter ønsker seg enda mer individuell oppfølging Pasientene tror ikke de trenger oppfølging etterpå, men de ansatte mener at behovet er der 18

19 Hovedlærdommen handler ikke om behandlingsopplegget? Tilbudet ved klinikken er for lite kjent, og når ikke frem til mange av dem som kan ha stor verdi av å delta i behandlingsopplegget. Behandlingsopplegget ved klinikken får god tilbakemelding, men enkelte detaljer kan forbedres. Det er lite systematikk for å hjelpe folk tilbake til hverdagslivet etter endt behandling. 19

20 Konsepter og ideer

21 9 konseptretninger Fjerne barrierer og usikkerhet Gjøre tilbudet bedre kjent Tydeliggjøre en rød tråd i tilbudet Om det å være i gruppe Mindre skjemafokus i målsetningssamtalen Individuell oppfølging under oppholdet Maten som en integrert del av tilbudet Spre pasienthistorier og hjelp til å forklare for de nærmeste Oppfølging etter endt opphold 21

22 Samling av konseptretninger og ideer Bla igjennom «Konseptretninger fra idédugnad» for en oversikt over ideene og konseptretningene fra idédugnaden. 22

23 Prototyping

24 Hva vi prototypet og hvorfor Prototypingen tok utgangspunkt i 4 konseptretninger fra ideutviklingsfasen i prosjektet: 1 Utvidelse av målsettingssamtalen fordi pasientene fortalte oss at den handlet for mye om sykehusets behov og for lite om deres. 2 Dokumentasjon av pasienthistorier fordi det å spre gode historier både kan gjøre tilbudet bedre kjent og synliggjøre den «røde tråden». 3 Endringer av gruppesamtalen fordi mange pasienter var usikre på hva de kunne forvente seg og flere ulike varianter var allerede utprøvd. 4 Maten som en integrert del av tilbudet fordi denne delen av tilbudet representerte en uutnyttet ressurs for behandlingslinjen. 24

25 PROTOTYPE 1: Utvidelse av målsettingssamtalen

26 Før målsettingssamtalen fikk pasientene utdelt en notatblokk hvor de kunne notere aktiviteter som de ønsket å bli bedre på i hverdagen. Det fikk også en kortbunke med aktivitetseksempler som kunne sette i gang tankene deres. 26

27 Pasientens forberedelser dannet utgangspunktet for målsettingssamtalen og kortene med aktivitetseksempler ble brukt til å drive samtalen videre. 27

28 Scoringssystemet og skjemaet fra COPM (Canadian Occupational Performance Measure) ble beholdt i sin originale form i samtalen. Pasientene scoret hvor viktig aktivitetene var for dem på samme måte som dette gjøres i dag. 28

29 Pasientene ble bedt om å plassere aktivitetene som det var viktigst for dem å bli bedre på i et aksesystem utifra hvor bra de fikk dem til og hvor fornøyde de var. 29

30 Til slutt skrev pasientene en liste over aktivitetene som det var viktigst for dem å bli bedre på i hverdagen. De fikk med seg denne listen når samtalen var over. 30

31 «Temakortene virker ikke helt oppdaterte. Jeg vet ikke hvor mange som driver med brevveksling lenger jeg» «Huskelisten over de viktigste tingene er fin å få med seg for å ikke miste fokuset. Sånn har de på Grethe Roede-kurs også.» -Pasient 31

32 «Bare det å kunne forberede seg er jo bra. Jeg hadde sikkert kommet på mer hvis jeg hadde hatt bedre tid.» «For min egen del merker jeg progresjonen i hodet så jeg trenger ikke noen visualisering av det.» -Pasient 32

33 Hva vi lærte av prototype 1 Gi pasientene notatblokken og kortene god tid i forveien slik at de får anledning til å forberede seg La pasientene få meg seg et håndfast resultat fra samtalen Å få et oversiktsbilde over målsetningene og progresjonen er ikke nødvendig Teksten på kortene må være spesifikk for å være relevant Skjemaet for å vurdere utførelse og tilfredshet som vi prøvde fungerte ikke Temaene på kortene hjelper til å sortere tankene og fokusere samtalen på det man ønsker å snakke om La COPM-skjemaet fortsatt være en del av målsettingssamtalen 33

34 PROTOTYPE 2: Dokumentasjon av pasienthistorier

35 Pasientene fikk dagen i forveien i oppgave å velge ut 4 steder, aktiviteter, personer eller opplevelser som hadde vært viktige for dem i løpet av oppholdet. 35

36 En designer fra live work dokumenterte og fasciliterte «intervjuet». De to pasientene ble etter eget ønske filmet sammen fordi det føltes mer naturlig. 36

37 I løpet av to timer ble pasientene filmet mens de fortalte om det som hadde vært viktig for dem under oppholdet. Deretter ble råmaterialet redigert. 37

38 Etter at filmen var redigert fikk pasientene se resultatet og komme med sine reaksjoner og betraktninger. 38

39 Til slutt viste vi pasientene «mock-ups» av hvordan pasienthistorier ville se ut om den ble publisert på YouTube og klinikkens egen side for pasienthistorier. Sykehuset i Vestfold

40 Etter at pasientene var dratt hjem ble det satt opp en passordbeskyttet nettside for å gi dem mulighet til å dele filmen med familie og venner. 40

41 «Filmingen var ikke så skummel som jeg hadde sett for meg. Det ble mer naturlig når vi var ute og var to sammen.» «Det hadde vært fint å få den med seg hjem. Jeg tror det kunne vært fint for de nærmeste å se den.» -Pasient 41

42 «Man hopper jo uti noe man ikke helt vet hva er. Jeg tror en sånn film kan være med på å ufarliggjøre det.» «Jeg prøvde å finne frem til hva tilbudet handlet om på rehabilitering.net. Da savnet jeg litt det ikke-kliniske.» -Pasient 42

43 Hva vi lærte av prototype 2 La pasientene få anledning til å forberede seg Pasientene blir ofte godt kjent med hverandre og derfor er det mest naturlig å lage filmen sammen Å lage film kan være en attraktiv aktivitet Det er verdifullt å få fortelle sine historier Pasientene tror filmen kan gjøre det enklere for andre å sette seg inn i hva de har opplevd La pasientene få med seg filmen hjem 43

44 PROTOTYPE 3: Endringer av gruppesamtalen

45 Før den første gruppesamlingen fikk pasientene utdelt et kort informasjonsskriv hvor rammene og forventningene til samlingen blir satt. 45

46 Den første gruppesamlingen ble holdt utendørs og det ble lagt opp til 3 poster med temaer omkring pasientenes situasjon som de kunne diskutere seg imellom. 46

47 Den andre gruppesamlingen ble også holdt utendørs. Denne gangen var fokuset på fremtiden og hva som kunne hjelpe pasientene tilbake til sine vanlige liv igjen. 47

48 Hva vi lærte av prototype 3 Strukturer gruppesamlingen slik at det er ikke sykepleierne som driver samtalen la pasientene drive den selv Å kalle gruppesamtalene for gruppesamling setter en riktigere forventning Gjør gruppesamlingen til en aktivitet Skap en annen kontekst enn å sitte innendørs rundt et bord eller i ring på hver sin stol 48

49 PROTOTYPE 4: Maten som en integrert del av tilbudet

50 I løpet av de 2 dagene prototypingen varte laget vi en rekke forslag til materiell som kunne brukes i kantinen. Det gjenstår å prøve disse ut. 50

51 Hva vi lærte av prototype 4 Vis at det er en tanke bak maten som serveres La kokken være aktiv i kantinen La kokken delta sammen med gruppen Synliggjør de sunne alternativene uten å være belærende Trekk inn kjøkkenets ekspertise både i undervisning og matlaging Dokumenter den felles matlagingsaktiviteten etter hvert kan det bli en kokebok Lag et system for bestillinger til kjøkkenet 51

52 Lærdommene fra prototypingen Bla igjennom «Lærdommer fra prototyping» for en beskrivelse av prototypingen og en oppsummering av hva vi lærte av dem. 52

53 Pasientforløp

54 Pasientforløp Opplevelse Behov Hovedmål Behandlingslinjen Delmål Kontaktflater Aktører

55 Forslag til tiltak

56 Forslag til tiltak basert på lærdommer fra prosjektet 1 Utvikle en merkevare for klinikken og bruk tid på å gjøre den kjent 6 Forklar hvorfor de ulike aktivitetene er viktige 2 Bygg en kommunikasjonsstrategi på «de gode pasienthistoriene» 7 Gi pasientene mulighet til å forberede seg 3 Ta utgangspunkt i den «røde tråden» for all kommunikasjon 8 Fortsett å justere på målsettingssamtalen og gruppesamlingen 4 Prioriter pasientene som målgruppe for nettsidene 9 Fortsett arbeidet med å integrere mattilbudet i behandlingslinjen 5 Lag en oversikt over ofte stilte spørsmål og publiser den 10 Tenk nytt rundt sykehusets mulige rolle etter oppholdet 56

57 1 Utvikle en merkevare for klinikken og bruk tid på å gjøre den kjent For at flere skal få vite om tilbudet, foreslår vi å utvikle en merkevare som kan gi klinikken et sterkt navn over tid. Dette vil gi klinikken flere pasienter, og gi flere av de som trenger det muligheten til å få behandling. Basert på innsiktene: Tilbudet ved klinikken må gjøres bedre kjent Det er mye man slipper å forklare ved å spre gode pasienthistorier Klinikken trenger et navn som får lov til å bestå over tid, og gode historier som bidrar til å bygge opp en tydelig identitet. Videre må man definere hvem som er de viktigste mottakerne av klinikkens markedsføring. 57

58 1 Utvikle en merkevare for klinikken og bruk tid på å gjøre den kjent En merkevare må blant annet definere: Et navn som fungerer på folkemunne. (Kysthospitalet) Hvem den sikter seg inn mot. (Sykehus, fastleger, NAV, kreftpasienter) Hvilke konkrete elementer av tilbudet man skal fokusere på. (Stedet, fysisk trening, å møte andre med like erfaringer) Hvilke følelser man ønsker å appellere til. (å komme tilbake til hverdagslivet) Hva som skal gjøre pasienter og ansatte stolte over tilbudet. (Kvalitet, utvikling, fellesskap) Som bildet viser er Kysthospitalet et av de mest innarbeidede navnene på klinikken. 58

59 2 Bygg en kommunikasjonsstrategi på «de gode pasienthistoriene» Personlige historier er det beste formatet for å formidle helheten i opplevelsen av å være på klinikken. Samtidig tror vi at det å gi pasienter verktøy for å fortelle sine historier kan gi attraktive aktivitetstilbud og god terapi. Gode historier kan formidle både praktisk informasjon og følelser. Dette kan bidra til å redusere små barriærer for å komme i gang med behandling og gi svar på spørsmål det er vanskelig å sette ord på. Basert på innsiktene: Tilbudet ved klinikken må gjøres bedre kjent Det er mye man slipper å forklare ved å spre gode pasienthistorier Vi tror dette kan være en svært effektiv og troverdig måte å spre budskapet om tilbudet ved klinikken. 59

60 2 Bygg en kommunikasjonsstrategi på «de gode pasienthistoriene» Hvis pasientene gis verktøy og opplæring for å fortelle sine historier, kan disse brukes til å markedsføre klinikken systematisk i en rekke sammenhenger: På klinikkens hjemmesider I trykt informasjon fra sykehuset På andre nettsider, som for eksempel pasientorganisasjoner Som utgangspunkt for bruk i presse, medier og nyhetsbrev På pasientens egne blogger Pasientenes stemme må treffe: Familie og venner Andre pasienter som vurdere å søke Fagmiljøet og foreninger Nettsidene til klinikken kan brukes til pasienthistorier. 60

61 3 Ta utgangspunkt i den «røde tråden» for all kommunikasjon Innholdet i behandlingslinjens «røde tråd» tror vi danner et godt utgangspunkt for å gi pasientene et bilde av hva behandlingen handler om og hvorfor den er satt sammen slik den er. Vi tror at den «røde tråden» kan gi pasientene en bedre forståelse av hvorfor de ulike aktivitene i tilbudet er viktige og gi dem gode knagger å henge opplevelsene sine på. Basert på innsiktene: Pasientene trenger en tydeligere «rød tråd» i rehabiliteringstilbudet Tilbudet ved klinikken må gjøres bedre kjent Vi tror at den «røde tråden» må danne grunnlaget for å utvikle innhold på både på nett, i brosjyrer, informasjonsskriv osv. 61

62 3 Ta utgangspunkt i den «røde tråden» for all kommunikasjon Målet for den røde tråden bør være: Tilbake til det vanlige livet Ved å bryte ned rehabiliteringstilbudet i de viktiste bestanddelene kan man forklare pasientene hvordan aktivitetene bidrar til at de kan komme tilbake til livet sitt igjen. Bestanddelene av rehabiliteringstilbudet er: Fysisk trening Det sosiale Undervisning Omgivelsene Kveldsaktivteter Mat Medisinsk støtte De tre fasene i den røde tråden: Behandling Rehabiltering Tilbake til livet 62

63 4 Prioriter pasientene som målgruppe for nettsidene Dagens nettsider bærer preg av å blitt laget av helsepersonell for helsepersonell. Både pasienter, ansatte og eksterne aktører opplever at klinikkens nettsider har mange målgrupper. Hver enkelt målgruppe bør få sin tydelige plass med spesifikk informasjon. Basert på innsiktene: Budskapet på klinikkens nettsider må bli tydeligere og innholdet bedre organisert Vi tror at nettsidene bør ha pasientene som hovedmålgruppe og at arbeidet med å beskrive den «røde tråden» i behandlingslinjen vil gjøre det lettere å forklare alle målgruppene hva tilbudet handler om. 63

64 4 Prioriter pasientene som målgruppe for nettsidene Pasientene trenger en nettside rettet spesielt mot dem, som tydelig forklarer: Hvorfor tilbudet finnes Hvem tilbudet er for Hva tilbudet består av Hvor tilbudet finnes Hvordan de kan bli henvist Eksempler på nettsider 64

65 5 Lag en oversikt over ofte stilte spørsmål og publiser den Både pasientene og andre har mange spørsmål knyttet til tilbudet ved klinikken. Spørsmålene dukker opp både når pasientene er ferdigbehandlet, når de vurderer å søke om rehabilitering, før de kommer til klinikken og under selve oppholdet. Basert på innsiktene: Fjern de små barrierene som gjør pasientene usikre på tilbudet Vi tror det vil være nyttig å samle inn ofte stilte spørsmål og svar om rehabiliteringstilbudet fra ansatte på kreft-teamet. Disse spørsmålene og svarene bør publiseres på nettsidene til klinikken og inkluderes i brosjyrer og informasjon til pasienter og andre (Radiumhospitalet/lokale sykehus/kreftforeningen/fastleger). 65

66 5 Lag en oversikt over ofte stilte spørsmål og publiser den Oversikten bør svare på typiske spørsmål som: Hva er målet for behandlingen? Hvordan blir jeg henvist? Er rehabilitering litt som et spa? Er jeg syk nok? Er det for sent? Er det fysisk krevende? Hvordan fungerer det med NAV? Kan jeg ta med barn eller familie? Hva slags ting bør jeg ta med? Er det gruppeterapi? Hvordan er det med parkering? Hva skal vi gjøre på kvelden? En enkel liste med de vanligste spørsmålene 66

67 6 Forklar hvorfor de ulike aktivitetene er viktige De ansatte vet godt hvorfor de ulike aktivitene som behandlingslinjen består av er viktige, men det er ikke alltid åpenbart for pasientene. Vi tror at pasientene vil få enda mer ut av oppholdet ved klinikken hvis de fikk gode forklaringer på hvorfor tilbudet er satt sammen slik det er og hva de kan forvente seg av: Basert på innsiktene: Pasientene trenger en tydeligere «rød tråd» i rehabiliteringstilbudet Fjern de små barrierene som gjør pasientene usikre på tilbudet målsettingssamtalene gruppesamlingene kveldsaktivitetene balanse mellom aktivitet og hvile 67

68 6 Forklar hvorfor de ulike aktivitetene er viktige Vi foreslår at Kysthospitalet trykker korte og enkle ark som setter riktig forventning til kjerneaktivitetene. Målsettingssamtalene handler om å finne ut hva som skal til for at man klarer å mestre daglige aktiviteter bedre og skape et grunnlag for å måle fremgang. Gruppesamlingene handler om å sette strek og se framover sammen med andre som har vært i samme situasjon og forstår problematikken. Balanse mellom aktivitet og hvile handler om at hvile er en kritisk forutsetning for å bygge seg opp igjen. Informasjonsark som setter riktige forventninger 68

69 7 Gi pasientene mulighet til å forberede seg Mange av pasientene lurer særlig på hva målsettingssamtalen og gruppesamlingene innebærer og hva de kan forvente seg å få ut av dem. Vi tror at ved å gi pasientene mulighet til å forberede seg til disse aktivitetene vil de få mer ut av dem. Vi tror at informasjon og oppgaver for å sette i gang tankene deres er gode virkemidler i denne sammenheng. Basert på innsiktene: Pasientene trenger en tydeligere «rød tråd» i rehabiliteringstilbudet Snakk om pasientens behov, ikke sykehusets 69

70 7 Gi pasientene mulighet til å forberede seg Vi foreslår at klinikken lager enkle maler som pasienter kan bruke for å gjøre seg strukturerte refleksjoner i forkant av de viktigste aktivitetene. Ofte vil pasientene også kunne ha nytte av å oppdatere målsetningene og tankene sine underveis i behandlingen. Pasientens forberedelser til målsettingssamtalen 70

71 8 Fortsett å justere på målsettingssamtalen og gruppesamlingen Arbeidet med å forbedre både målsettingssamtalen og gruppesamlingene har pågått kontinuerlig og de ansatte har bygget opp et rikt erfarings-grunnlag. I fremtiden vil aktivitene og tilnærmingen til hva tilbudet skal bestå av fortsatt trenge justeringer. Basert på innsiktene: Å lede gruppesamtaler er et eget kompetanseområde som krever opplæring og erfaring Vi tror at ved å fortsette å involvere pasientene i det videre arbeidet vil man sikre en kontinuerlig forbedringsprosess. Dette gjelder arbeidet med den «røde tråden» også. 71

72 8 Fortsett å justere på målsettingssamtalen og gruppesamlingen I løpet av prosjektet har «gruppesamtalen» blitt omdøpt til «gruppesamlingen». Formatet for samlingen har blitt endret fra å være en fasilitert samtale i et rom til uteaktiviteter i området hvor pasientene får stikkord for å sette i gang en uformell samtale seg imellom. Begge disse endringene har senket forventingene til sterk styring fra de ansatte, og fjernet inntrykket av psykoterapeutisk orientert gruppeterapi. Eksempel på en post som pasientene besøker i gruppesamlingen 72

73 9 Fortsett arbeidet med å integrere mattilbudet i behandlingslinjen Mattilbudet ved klinikken er en del av behandlingslinjen og bør derfor integreres bedre. Vi tror at initiativene som går på å involvere kokken i undervisningen og gruppeaktivitetene knyttet til mat er viktige steg i riktig retning. Vi tror også at man kan utnytte kantinen til å knytte undervisning og praksis sammen. Basert på innsiktene: Maten bør være like bra som resten av tilbudet og gjenspeile undervisningen Initiativer som berører mattilbudet kan alle pasientgrupper ved klinikken dra nytte av. 73

74 9 Fortsett arbeidet med å integrere mattilbudet i behandlingslinjen Pasientene forklarer at maten er en viktig del av opplevelsen på klinikken. Dette tyder på at det er viktig nok til å investere ressurser i: å utvikle en meny som relaterer seg til undervisningen om ernæring og kosthold mat som åpner pasientens øynene for nye muligheter å gjøre det mulig for kjøkkenpersonalet å dele sine matkunnskaper Forslag til nye informasjonsplakater i kantinen 74

75 10 Tenk nytt rundt sykehusets mulige rolle etter oppholdet I dag tillater ikke Kysthospitalets forretningmodell at det investeres i oppfølging av pasienter etter at rehabiliteringsoppholdet er over. Imidlertid vil vi påstå at god oppfølging over tid kan bidra til at folk raskere finner veien til et godt familieliv, kommer tilbake i jobb, og etablerer et sterkt sosialt nettverk. Basert på innsiktene: Pasientene tror ikke at de trenger oppfølging etterpå, men de ansatte mener at behovet er der. Vi foreslår at man ser nærmere på samarbeidet med NAV og primærhelsetjenesten for å finne fornuftige modeller for at sykehuset kan følge pasientene hele veien tilbake til det vanlige livet. 75

76 10 Tenk nytt rundt sykehusets mulige rolle etter oppholdet Kan det være mulig å utvikle tjenester som man kan ta betalt for av kommunen eller NAV? Nettbaserte sosiale tjenester Årlige samlinger for tidligere pasienter Rutiner for oppfølging mot NAV Rutiner for oppfølging mot kommunale tjenester Kan man utvikle helt nye tjenestetilbud i fremtiden? 76

77

Brukerkunnskap i behandlingslinjen

Brukerkunnskap i behandlingslinjen Brukerkunnskap i behandlingslinjen Rehabiliteringskonferansen 2011 26. oktober 2010 Are Hovland Nielsen Marit Evertsen Om prosjektet Bakgrunn for prosjektet Prosjektet tok utgangspunkt i modellen for «kunnskapsbasert

Detaljer

Forslag til tiltak basert på lærdommer fra prosjektet

Forslag til tiltak basert på lærdommer fra prosjektet Forslag til tiltak basert på lærdommer fra prosjektet 1 Utvikle en merkevare for klinikken og bruk tid på å gjøre den kjent 6 Forklar hvorfor de ulike aktivitetene er viktige 2 Bygg en kommunikasjonsstrategi

Detaljer

Kysthospitalet i Stavern - Brukerkunnskap i behandlingslinjen

Kysthospitalet i Stavern - Brukerkunnskap i behandlingslinjen Kysthospitalet i Stavern - Brukerkunnskap i behandlingslinjen 12. Juni 2013 Monica F. Petersson Kysthospitalet i Stavern Foto: SiV HF, Kysthospitalet Design er brukerdrevet innovasjon i praksis Designmetodikk

Detaljer

Lærdommer fra prototyping Fase 3 - Brukerkunnskap i behandlingslinjen

Lærdommer fra prototyping Fase 3 - Brukerkunnskap i behandlingslinjen Lærdommer fra prototyping Fase 3 - Brukerkunnskap i behandlingslinjen 28. - 29. april 2010 Sykehuset i Vestfold HF, Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering, Kysthospitalet i Stavern Introduksjon Bidragsytere

Detaljer

Sluttrapport og forslag til tiltak Fase 4 - Brukerkunnskap i behandlingslinjen

Sluttrapport og forslag til tiltak Fase 4 - Brukerkunnskap i behandlingslinjen Sluttrapport og forslag til tiltak Fase 4 - Brukerkunnskap i behandlingslinjen 3. juni 2010 Sykehuset i Vestfold HF, Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering, Kysthospitalet i Stavern Sykehuset i Vestfold

Detaljer

Tjenestedesign og anvendt brukerkunnskap Rehabiliteringstilbud til lymfekreftpasienter. Kysthospitalet i Stavern Sykehuset i Vestfold

Tjenestedesign og anvendt brukerkunnskap Rehabiliteringstilbud til lymfekreftpasienter. Kysthospitalet i Stavern Sykehuset i Vestfold Tjenestedesign og anvendt brukerkunnskap Rehabiliteringstilbud til lymfekreftpasienter Kysthospitalet i Stavern Sykehuset i Vestfold Kysthospitalet i Stavern Foto: SiV HF, Kysthospitalet Et profesjonelt

Detaljer

Konseptretninger fra idédugnad Fase 2 - Brukerkunnskap i behandlingslinjen

Konseptretninger fra idédugnad Fase 2 - Brukerkunnskap i behandlingslinjen Konseptretninger fra idédugnad Fase 2 - Brukerkunnskap i behandlingslinjen 15. april 2010 Sykehuset i Vestfold HF, Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering, Kysthospitalet i Stavern Sykehuset i Vestfold

Detaljer

Sammen for bedre livskvalitet

Sammen for bedre livskvalitet Sammen for bedre livskvalitet - Behandling av sykelig overvekt Barn og Unge En presentasjon av Evjeklinikkens behandlingstilbud Om Evjeklinikken Vi har spesialisert oss på behandling av sykelig overvekt

Detaljer

Brukermedvirkning. Handlingsplan 2014-2016

Brukermedvirkning. Handlingsplan 2014-2016 Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016 Helse Stavanger HF 2015-2018 Brukermedvirkning - en verdi og en strategi i Helse Stavanger HF Det overordna målet med brukermedvirkning er å styrke kvaliteten

Detaljer

Design som metode for utvikling av tjenester Del 2

Design som metode for utvikling av tjenester Del 2 Arbeidsseminar i Boligsosial utvikling Design som metode for utvikling av tjenester Del 2 18. september 2013 Judith Gloppen Anders Hansen Monica Fossnes Petersson Bruk av designmetodikk i praksis Registrering

Detaljer

Ryggen på tyrkisk. Et prosjekt om å tilpasse helsetilbud til personer med ikke etnisk norsk bakgrunn.

Ryggen på tyrkisk. Et prosjekt om å tilpasse helsetilbud til personer med ikke etnisk norsk bakgrunn. Ryggen på tyrkisk Et prosjekt om å tilpasse helsetilbud til personer med ikke etnisk norsk bakgrunn. Prosjektledere: Ingvild Lie Indergaard og Sigrid Hveding Sørensen 6.mai 2010 Kysthospitalet, Avd. Bedrift

Detaljer

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? Når en mor eller far blir alvorlig syk eller ruser seg, fører dette vanligvis til store utfordringer for den andre forelderen. Dette er en brosjyre

Detaljer

Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 2008

Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 2008 Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 28 Hospiteringsordningen mellom SUS og samarbeidende kommuner I det følgende presenteres resultatene fra evalueringsskjemaene fra hospiteringen høsten

Detaljer

Tjenestedesign - Fra teknologi- til brukerorientering. 16. januar 2014

Tjenestedesign - Fra teknologi- til brukerorientering. 16. januar 2014 Tjenestedesign - Fra teknologi- til brukerorientering. 16. januar 2014 Judith Gloppen Monica Fossnes Petersson Designdrevet innovasjon krever helhetstenkning Source: d.school, Stanford Hvordan skal vi

Detaljer

Brukermedvirkning hvordan få det til i praksis

Brukermedvirkning hvordan få det til i praksis Brukermedvirkning hvordan få det til i praksis Tonje Krogseth og Lillian Sofie Eng Erfaringskonsulenter ved Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Friskliv Læring - Mestring med brukerne

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

STRATEGIPLAN 2016-2019

STRATEGIPLAN 2016-2019 STRATEGIPLAN 2016-2019 utarbeidet av styret i NORSK DYSTONIFORENING Vedtatt av Styret 29.01.2016 ORG.NR. 980 202 453 INNLEDNING HVOR STÅR NDF I DAG? Norsk Dystoniforening i 2015: NDF er en moderne mellomstor

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og

Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og hindrer frafall? DEFINERE FOKUS Et fyrtårn for yrkesfagene

Detaljer

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer

Detaljer

Likeverdige helsetjenester i Vestre Viken. TB-prosjektet i Drammen et samarbeid mellom brukere, helseforetak, kommune og pasientorganisasjon

Likeverdige helsetjenester i Vestre Viken. TB-prosjektet i Drammen et samarbeid mellom brukere, helseforetak, kommune og pasientorganisasjon Likeverdige helsetjenester i Vestre Viken TB-prosjektet i Drammen et samarbeid mellom brukere, helseforetak, kommune og pasientorganisasjon Christine Furuholmen, samhandlingssjef Vestre Viken Martha Baroi

Detaljer

Erfaringer fra TB-prosjektet i Drammen Tillit og kunnskap

Erfaringer fra TB-prosjektet i Drammen Tillit og kunnskap Erfaringer fra TB-prosjektet i Drammen Tillit og kunnskap et samarbeid mellom brukere, helseforetak, kommune og pasientorganisasjon Fadumo Abdi, sykepleier / brukerrepresentant Hege S. Bjelkarøy, TB koordinator

Detaljer

sunn sterk frisk 24 timers livsstil

sunn sterk frisk 24 timers livsstil Anne Mette Rustaden Anette Skarpaas Ramm Rebekka Th. Egeland sunn sterk frisk 24 timers livsstil Foto: Daniel Sannum Lauten Copyright Forlaget Vigmostad & Bjørke AS 2016 Foto: Daniel Sannum Lauten Tilrettelagt

Detaljer

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016 Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset Ann Merete Brevik 17.03.2016 Helseminister Bent Høie Mennesker med ulike former for kroniske utmattelseslidelser såkalte medisinsk uforklarlige

Detaljer

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Velkommen til post III

Velkommen til post III Velkommen til post III Post III er en del av Østmarka psykiatriske sykehus. De som legges inn ved post III har varierende psykiske problemer, ofte med mistanke om en psykotisk lidelse. Vi som arbeider

Detaljer

Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering.

Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering. Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering. Raskere tilbake tilbud til pasienter med lettere hodeskade LTBI. November 2016 Randi Wikran Schreiner Pasientgruppen Bakgrunn og rammene Teamet Tilbudet

Detaljer

Sluttrapport for "Sammen for mer aktivitet" Prosjektnummer 2012-3-0117

Sluttrapport for Sammen for mer aktivitet Prosjektnummer 2012-3-0117 Sluttrapport for "Sammen for mer aktivitet" Prosjektnummer 2012-3-0117 Innledning LHL-klinikkene Røros (tidligere Røros Rehabilitering) er et av flere rehabiliteringssenter i LHL-klinikkene, som igjen

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

Canadian Model of Occupational Performance and Engagement (CMOP - E) Canadian Occupational Performance Measure (COPM)

Canadian Model of Occupational Performance and Engagement (CMOP - E) Canadian Occupational Performance Measure (COPM) Canadian Model of Occupational Performance and Engagement (CMOP - E) Canadian Occupational Performance Measure (COPM) Kurs for ergoterapeuter Oppfølging 18.juni 2015 Anne Lund Ergoterapeut spesialist i

Detaljer

Kokebok for å oppdatere språk og innhold i tekster

Kokebok for å oppdatere språk og innhold i tekster Klart du kan! Kokebok for å oppdatere språk og innhold i tekster Denne kokeboka er laget for deg som skal gå igjennom og forbedre tekster du bruker i jobben din. Du som bør bruke den er Vegvesenansatt,

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Radiumhospitalet er et sykehus

Radiumhospitalet er et sykehus Åse Myklebostad og Tore Borg på Radium Viktig å være tilgjen Det blir mange telefonsamtaler, sier kreftsykepleier Åse Myklebostad, som deler ut visittkortet sitt til pasientene. Her forteller hun og kollega

Detaljer

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2013 2016

Kommunikasjonsstrategi 2013 2016 Kommunikasjonsstrategi 2013 2016 Sykehuset i Vestfold Februar 2013 1 Innhold: 1 Innledning 1.1 Hvorfor en kommunikasjonsstrategi 1.2 Arbeidet med strategien 1.3 Innretning av strategien 2 Hvor skal vi

Detaljer

for Vardesenteret på UNN VÅREN 2015 PROGRAM

for Vardesenteret på UNN VÅREN 2015 PROGRAM for på UNN VÅREN 2015 PROGRAM Erik Hardeng Kristin Jensen «Da mannen min var innlagt på sykehuset var det så fint for meg og ha en plass og gå til. Nå er han borte og livet mitt er halvt. Heldigvis er

Detaljer

Tjenesteinnovasjon på brukernes. premisser

Tjenesteinnovasjon på brukernes. premisser Tjenesteinnovasjon på brukernes Kunnskapsesenterets nye PPT-mal premisser Anne Karin Lindahl Avdelingsdirekeør Kunnskapssenteret og Forsker II Senter for Ledelse og Organisering i Helsesektoren, BI Nasjonalt

Detaljer

Min Helsestasjon - sikker kommunikasjon ved hjemmebasert oppfølging og opplæring

Min Helsestasjon - sikker kommunikasjon ved hjemmebasert oppfølging og opplæring Min Helsestasjon - sikker kommunikasjon ved hjemmebasert oppfølging og opplæring Tatjana Burkow Eva Henriksen Fri Flyt, 16. juni 2009 Motivasjon Økende antall personer med kroniske sykdommer Helsemessig

Detaljer

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige?

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier er en voksende kommunikasjonsform på internett hvor grunnlaget for kommunikasjon hviler på brukerne av de ulike nettsamfunnene.

Detaljer

Styresak. Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding 2011 - Kreftpasienters erfaringer med somatiske sykehus 2009

Styresak. Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding 2011 - Kreftpasienters erfaringer med somatiske sykehus 2009 Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 29.2.2012 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 2012/33/033 Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding

Detaljer

emestring Veiledet internettbehandling Arne Repål

emestring Veiledet internettbehandling Arne Repål emestring Veiledet internettbehandling Arne Repål Nettadresser emestring: www.siv.no/pasient/behandlinger/emestring emeistring: www.emeistring.no Målgruppe Pasienter som er søkt spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Sluttrapport for POP gruppe nr: 1. Prosjektets tittel: Brukerstyrt poliklinikk for personer med hiv

Sluttrapport for POP gruppe nr: 1. Prosjektets tittel: Brukerstyrt poliklinikk for personer med hiv Sluttrapport for POP gruppe nr: 1 Prosjektets tittel: Brukerstyrt poliklinikk for personer med hiv Navn deltakere i prosjektet: Overlege Ole Rysstad Samfunnsmedisiner Birgit. J. Lie Fastlege Holger Skeie

Detaljer

Mistanke om snoking i kjernejournal

Mistanke om snoking i kjernejournal Mistanke om snoking i Dette skjemaet benytter du hvis du mistenker at noen har snoket i din. I et behandlingsforløp vil det kunne være flere helsepersonell som har tjenestelig behov for oppslag i din,

Detaljer

Brukerundersøkelse institusjonstjenester

Brukerundersøkelse institusjonstjenester 1 Brukerundersøkelse institusjonstjenester Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av beboere og brukernes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy

Detaljer

Møteplass for mestring

Møteplass for mestring Møteplass for mestring - kursopplegg for yngre personer med demens Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver Sykehuset Innlandet, Avdeling for alderspsykiatri Demenskonferanse Innlandet 7. februar 2013

Detaljer

Bydel Grorud, Oslo kommune

Bydel Grorud, Oslo kommune Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

Etterutdanningskurs "Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning" høst 2015 - vår 2016

Etterutdanningskurs Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning høst 2015 - vår 2016 Etterutdanningskurs "Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning" høst 2015 - vår 2016 Om kurset Prosjektet "Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning" (MAM) er et treårig prosjekt ved Matematikksenteret med oppstart

Detaljer

Refleksjonsnotat Web.

Refleksjonsnotat Web. Refleksjonsnotat Web. www.kildebruk.host22.com Mariell Hagen Hovedoppgaven i Web Webdesign: opphavsrett og bruk av kilder Vi har hatt prosjektperiode i litt over 2 uker. Oppgaven var at vi skulle lage

Detaljer

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? 1 Er det slik i norsk skole? 2 Læring er hardt individuelt arbeid! Hvordan møter vi kommentaren: «Du har ikke lært meg dette, lærer» 90%

Detaljer

Læring - utvikling - mestring

Læring - utvikling - mestring Læring - utvikling - mestring Voksenklinikken, avdeling Nidarosklinikken Voksenklinikken Helse Midt-Norge har organisert all rusbehandling i regionen i et eget helseforetak Rusbehandling Midt-Norge HF.

Detaljer

FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER. ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent

FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER. ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent FJ E L L R E G I O N E N Fjellregionen Utfordring: Antall yrkesaktive Antall eldre 5500 innb, 5,4%>80

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

Belastninger ved tilbakefall av myelomatose. Pasientseminar

Belastninger ved tilbakefall av myelomatose. Pasientseminar Belastninger ved tilbakefall av myelomatose Pasientseminar 1 Agenda 1. Utgangspunkt for Belastninger ved tilbakefall-programmet ved myelomatose 2. Valgt metode / tilnærming for eksplorativ undersøkelse

Detaljer

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015. Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.

Detaljer

Styrker og svakheter ved ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP)

Styrker og svakheter ved ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP) Styrker og svakheter ved ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP) Forskningskonferanse innen sykefravær, arbeid og helse 24. november 2015 Solveig Osborg Ose dr.polit, samfunnsøkonom, seniorforsker

Detaljer

TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS)

TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS) TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS) OPPLAG 1, 2016 NETTSIDE for barn og unge, og et nettbasert selvhjelpsprogram for barn som pårørende når mamma eller pappa har MS. 2 INNLEDNING

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig! AKTIV OG LUNGESYK...mer enn du trodde var mulig! Glittreklinikken er et landsdekkende spesialsykehus for utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med lungesykdom. Vi legger vekt på at du skal

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Reiseblogg. Beskrivelse av opplegget

Reiseblogg. Beskrivelse av opplegget Reiseblogg Trinn/nivå: Fremmedspråk, nivå II. Tema: Elevene blogger på målspråket mens de er på klassetur. Tidsbruk: Tilsvarende reisens lengde pluss noe tid til før- og etterarbeid. Beskrivelse av opplegget

Detaljer

Ryggrehabilitering. Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering Side 1 av 5

Ryggrehabilitering. Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering Side 1 av 5 Ryggrehabilitering Vertebra er latin og betyr ryggvirvel, og det er navnet på denne ryggrehabiliteringen. Rehabiliteringen ble utarbeidet ved poliklinikken i 2003, og er i samsvar med den nasjonale standarden

Detaljer

Semesterevaluering av TVEPS våren 2016

Semesterevaluering av TVEPS våren 2016 Semesterevaluering av TVEPS våren 2016 Av administrerende koordinator Tiril Grimeland Introduksjon Denne rapporten er skrevet for å oppsummere og evaluere TVEPS-praksisen våren 2016. Rapporten er basert

Detaljer

Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell avdeling i Eidsberg og Askim Fremtidens

Detaljer

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole Oppdatert august 2014 Helhetlig regneplan Olsvik skole Å regne Skolens er en strategier basis for for livslang å få gode, læring. funksjonelle elever i regning. 1 Vi på Olsvik skole tror at eleven ønsker

Detaljer

Rehabilitering og forskning CFS/ME. Anika.Jordbru@siv.no Øyunn Vågslid Lindheim

Rehabilitering og forskning CFS/ME. Anika.Jordbru@siv.no Øyunn Vågslid Lindheim Rehabilitering og forskning CFS/ME Anika.Jordbru@siv.no Øyunn Vågslid Lindheim Kysthospitalet Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering Sykehuset i Vestfold Ambisjonen om å gi disse pasienten et godt

Detaljer

PasientLink Forskningsresultater og erfaringer fra pasient-fastlege-kontakt over Internett Per Egil Kummervold

PasientLink Forskningsresultater og erfaringer fra pasient-fastlege-kontakt over Internett Per Egil Kummervold PasientLink Forskningsresultater og erfaringer fra pasient-fastlege-kontakt over Internett Per Egil Kummervold per.egil.kummervold@telemed.no PasientLink Bakgrunn for prosjektet Metodevalg Presentasjon

Detaljer

Brukermedvirkning i rehabiliteringsforskning Erfaringer fra Diakonhjemmet sykehus

Brukermedvirkning i rehabiliteringsforskning Erfaringer fra Diakonhjemmet sykehus Brukermedvirkning i rehabiliteringsforskning Erfaringer fra Diakonhjemmet sykehus Gerd Jenny Aanerud, leder av revmatologisk pasientråd Ingvild Kjeken, ergoterapeut/phd Nasjonal kompetansetjeneste for

Detaljer

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune Etter hvert som flere lever lengre med sin kreftsykdom, må oppmerksomheten i større grad rettes mot tiltak for bedre livskvalitet for dem som lever med kreft.

Detaljer

Utilsiktede konsekvenser av innføring av pleie- og omsorgsmeldinger

Utilsiktede konsekvenser av innføring av pleie- og omsorgsmeldinger Utilsiktede konsekvenser av innføring av pleie- og omsorgsmeldinger Line Melby, Ragnhild Hellesø, Merete Lyngstad, Universitetet i Oslo HelsIT, Trondheim 19. sept. 2013 3 Case: ELIN-k/innføring av PLO-meldinger

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen?

Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen? Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen? «Den viktige samtalen i livets siste fase», Diakonhjemmet 17.02.2016 Elisabeth Gjerberg & Reidun Førde,

Detaljer

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 32 respondenter (31 unike) 1. Hvor er du ansatt? 1 Geriatrisk avd UNN Tromsø 29,0 % 9 2 Slagenheten

Detaljer

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort omsorg til sitt varemerke.

Detaljer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Samarbeidskonferansen 2008 - Kvalitetsforbedring i helsetjenestene -Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal, 31. januar - Barnas Time - en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Ved

Detaljer

Ny livsstil mat og trivsel

Ny livsstil mat og trivsel Rehabilitering 2005/3/0336 "Ny livsstil mat og trivsel" Lars Gunnar Heggdalsvik Landsforeningen for hjerte og lungesyke Ny livsstil mat og trivsel Sluttrapport Forord Dette prosjektet ble opprinnelig tenkt

Detaljer

EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet

EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet ØVELSE: HVOR STÅR DU I DAG IFHT EKSAMEN? Tenk deg en skala fra 1 til 10. På denne skalaen er 10 det nivået du befinner deg

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Informasjon om Skoleprogrammet VIP

Informasjon om Skoleprogrammet VIP Informasjon om Skoleprogrammet VIP Denne presentasjon kan vises på: Foreldremøter Skolens hjemmeside E-post til foreldre På It s learning eller classfronter Mål for Skoleprogrammet VIP Hovedmål: Å gjøre

Detaljer

TELEMEDISIN I REHABILITERING

TELEMEDISIN I REHABILITERING TELEMEDISIN I REHABILITERING Fra prosjekt til tjeneste? Bodil Helene Bach Rådgiver e-helse og telemedisin, NST Bodil.bach@telemed.no TEMA Sunnaas og telemedisin Om prosjektene Gjennomføring Evalueringer

Detaljer

Casebasert Refleksjon

Casebasert Refleksjon Lokalmedisinske tjenester, Knutepunkt Sørlandet Casebasert Refleksjon En metode for kunnskapsutvikling og kulturbygging Grete Dagsvik Mars 2012 Hvorfor bruke casebasert refleksjon? «Ved å reflektere tenker

Detaljer

Kunnskapssenterets årskonferanse. Tromsø 31. mai 2012. ut når det virker?

Kunnskapssenterets årskonferanse. Tromsø 31. mai 2012. ut når det virker? Tromsø 31. mai 2012 Brukermedvirkning Hvordan ser det ut når det virker? Hva er FFO? Bakgrunnsinformasjon: FFO er en paraplyorganisasjon. FFO består i dag av 72 små og store nasjonale pasient- og brukerorganisasjoner

Detaljer

Å bli presset litt ut av sporet

Å bli presset litt ut av sporet Å bli presset litt ut av sporet Psykoedukative grupper for ungdommer med sosiale og organisatoriske vansker Periode: februar 2007 juni 2009 Initiativtaker Enhet for voksenhabilitering i Telemark Midt-Telemark

Detaljer

Å utløse ressurser i hverdagslivet godt for den enkelte, smart for kommunen

Å utløse ressurser i hverdagslivet godt for den enkelte, smart for kommunen Å utløse ressurser i hverdagslivet godt for den enkelte, smart for kommunen Arendalskonferansen fordypning 27-28.feb 2014 Nils Erik Ness, Nestleder Norsk Ergoterapeutforbund Kommunes utfordringer 1. Ønske

Detaljer

Utdanningsvalg i praksis

Utdanningsvalg i praksis 8. trinn HAUGALANDET Utdanningsvalg i praksis med utgangspunkt Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg Tilhører: HAUGALANDET Alle kopirettigheter på tekst innhold tilhører UE Rogaland og HSA 1 HAUGALANDET

Detaljer

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Hvordan kan individuell plan og koordinator støtte opp om mestringstiltak for personer med KOLS? Marit Helen Leirheim Systemkoordinator Koordinerende

Detaljer

Likeverdige helsetjenester 22.1.2015 Elisabeth Kaasa, helsefaglig sjef

Likeverdige helsetjenester 22.1.2015 Elisabeth Kaasa, helsefaglig sjef Vestre Viken skal gi gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi Likeverdige helsetjenester 22.1.2015

Detaljer

Framtidens kommunehelsetjeneste i Indre Østfold. Helsekonferansen 07.05.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Framtidens kommunehelsetjeneste i Indre Østfold. Helsekonferansen 07.05.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Framtidens kommunehelsetjeneste i Indre Østfold Helsekonferansen 07.05.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Lokale forhold er viktige Helsehuset med akuttleger Virtuell avdeling i Eidsberg Kompetansebehov

Detaljer

Modige samtaler om respekt, identitet, seksualitet og kropp

Modige samtaler om respekt, identitet, seksualitet og kropp Modige samtaler om respekt, identitet, seksualitet og kropp KKROPP ØVELSER: KROPP Innledning KROPPEN ER SENTRAL i kristen tro. Gud skapte mennesket som kropp, i sitt bilde. I Jesus Kristus fikk Gud kropp,

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

FIRST LEGO League. Stjørdal 2012. Daniel Storsve Gutt 11 år 0 Henrikke Leikvoll Jente 11 år 0 Elias Bakk Wik Gutt 11 år 0 Julie Dybwad Jente 11 år 0

FIRST LEGO League. Stjørdal 2012. Daniel Storsve Gutt 11 år 0 Henrikke Leikvoll Jente 11 år 0 Elias Bakk Wik Gutt 11 år 0 Julie Dybwad Jente 11 år 0 FIRST LEGO League Stjørdal 2012 Presentasjon av laget Hell seniors 2 Vi kommer fra Hell Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 2 jenter og 5 gutter. Vi representerer Lånke skole Type lag:

Detaljer

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne: Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget kan gjennomføres mot slutten av skoleåret på 1. trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget kan også

Detaljer

Fremtidens kommunehelsetjeneste. Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Fremtidens kommunehelsetjeneste. Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Fremtidens kommunehelsetjeneste Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Hva vi har gjort Hva vi planla, men ikke har fått gjort Hva vi planlegger nå Lokale forhold

Detaljer

1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3).

1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3). Utarbeidelse av den kognitive modellen for sosial angstlidelse Tidsbruk Del 1 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 2 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 1 Utarbeidelse

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer