Lærdommer fra prototyping Fase 3 - Brukerkunnskap i behandlingslinjen

Transkript

1 Lærdommer fra prototyping Fase 3 - Brukerkunnskap i behandlingslinjen april 2010 Sykehuset i Vestfold HF, Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering, Kysthospitalet i Stavern

2

3 Introduksjon

4

5 Bidragsytere og opphavsrett En spesiell takk til pasientene og de ansatte ved klinikken som har tatt seg tid og vært med å prøve ut og videreutvikle ideene. Du har lov til å dele, kopiere, distribuere og spre verket. Du skal navngi Sykehuset i Vestfold som rettighetshaver. Du kan ikke endre, bearbeide eller bygge videre på dette verket. Bidragsytere: SiV HF, Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering Radiumhospitalet Kreftforeningen live work Norsk Designråd Innsikter, ideer og konsepter er tilgjengelig under følgende Creative Commons-lisens: «Navngivelse-Ingen Bearbeidelse 3.0 Norge», jf.: creativecommons.org/licenses/by-nd/3.0/no/ Prosjektet er finansiert av Norsk Designråd gjennom Design Pilotprogrammet, se mer på norskdesign.no 5

6 Bakgrunn for prosjektet Prosjektet tar utgangspunkt i modellen for «kunnskapsbasert praksis», og skal skape spisskompetanse på design av «pasientforløp» hvor målet er å introdusere en ny metode for brukerkunnskap og brukermedvirkning ved utforming av behandlingslinjer. På oppdrag fra og i samarbeid med SiV HF, Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering gjennomfører live work Design Pilot-prosjektet «Brukerkunnskap i behandlingslinjen». Målsettingen med prosjektet er å: Utvikle en metode for brukerkunnskap integrert i klinikkens metode for utvikling av behandlingslinjer. Gjennomgå dagens tilbud for lymfekreftpasienter ved klinikken for å identifisere innovasjonsmuligheter i behandlingslinjen. 6

7 Prosessen så langt I første del av prosjektet var målet å kartlegge og beskrive pasientenes behov i forhold til behandlingstilbudet ved klinikken. Vi ønsket også å kartlegge hele pasientens sykdomsforløp, samt de ansattes og eksterne aktørers behov knyttet til tilbudet. Vi gjennomførte 11 intervjuer med til sammen 13 personer i denne delen av prosjektet. I andre del av prosjektet genererte vi sammen med de ansatte på klinikken en rekke ideer som skulle svare på behovene vi hadde avdekket i prosjektets første del. Ideene ble sortert i 9 konseptretninger hvorav vi valgte å videreutvikle 4 til prototyper som det gikk an å prøve ut sammen med ansatte og pasienter. I tredje del av prosjektet har vi prøvd ut ideer og materiell fordelt på disse 4 konseptretningene. Utprøvingen foregikk i utgangspunktet over 2 dager, men de ansatte har senere fortsatt på egenhånd med å videreutvikle og prøve ut ideer og materiell. Dette dokumentet gir en beskrivelse av hvordan hver enkelt prototype ble gjennomført og hva vi i korte trekk lærte av dem. 7

8

9 Prototyper

10

11 Hva vi prototypet og hvorfor Prototypingen tok utgangspunkt i 4 konseptretninger fra ideutviklingsfasen i prosjektet: 1 Utvidelse av målsettingssamtalen fordi pasientene fortalte oss at den handlet for mye om sykehusets behov og for lite om deres. 2 Dokumentasjon av pasienthistorier fordi det å spre gode historier både kan gjøre tilbudet bedre kjent og synliggjøre den «røde tråden». 3 Endringer av gruppesamtalen fordi mange pasienter var usikre på hva de kunne forvente seg og flere ulike varianter var allerede utprøvd. 4 Maten som en integrert del av tilbudet fordi denne delen av tilbudet representerte en uutnyttet ressurs for behandlingslinjen. 11

12

13 PROTOTYPE 1: Utvidelse av målsettingssamtalen

14 Før målsettingssamtalen fikk pasientene utdelt en notatblokk hvor de kunne notere aktiviteter som de ønsket å bli bedre på i hverdagen. Det fikk også en kortbunke med aktivitetseksempler som kunne sette i gang tankene deres. 14

15 Pasientens forberedelser dannet utgangspunktet for målsettingssamtalen og kortene med aktivitetseksempler ble brukt til å drive samtalen videre. 15

16 Scoringssystemet og skjemaet fra COPM (Canadian Occupational Performance Measure) ble beholdt i sin originale form i samtalen. Pasientene scoret hvor viktig aktivitetene var for dem på samme måte som dette gjøres i dag. 16

17 Pasientene ble bedt om å plassere aktivitetene som det var viktigst for dem å bli bedre på i et aksesystem utifra hvor bra de fikk dem til og hvor fornøyde de var. 17

18 Til slutt skrev pasientene en liste over aktivitetene som det var viktigst for dem å bli bedre på i hverdagen. De fikk med seg denne listen når samtalen var over. 18

19 «Temakortene virker ikke helt oppdaterte. Jeg vet ikke hvor mange som driver med brevveksling lenger jeg» «Huskelisten over de viktigste tingene er fin å få med seg for å ikke miste fokuset. Sånn har de på Grethe Roede-kurs også.» - Pasient 19

20 «Bare det å kunne forberede seg er jo bra. Jeg hadde sikkert kommet på mer hvis jeg hadde hatt bedre tid.» «For min egen del merker jeg progresjonen i hodet så jeg trenger ikke noen visualisering av det.» - Pasient 20

21 Hva vi lærte av prototype 1 Gi pasientene notatblokken og kortene god tid i forveien slik at de får anledning til å forberede seg La pasientene få meg seg et håndfast resultat fra samtalen Å få et oversiktsbilde over målsetningene og progresjonen er ikke nødvendig Teksten på kortene må være spesifikk for å være relevant Skjemaet for å vurdere utførelse og tilfredshet som vi prøvde fungerte ikke Temaene på kortene hjelper til å sortere tankene og fokusere samtalen på det man ønsker å snakke om La COPM-skjemaet fortsatt være en del av målsettingssamtalen 21

22

23 PROTOTYPE 2: Dokumentasjon av pasienthistorier

24 Pasientene fikk dagen i forveien i oppgave å velge ut 4 steder, aktiviteter, personer eller opplevelser som hadde vært viktige for dem i løpet av oppholdet. 24

25 En designer fra live work dokumenterte og fasciliterte «intervjuet». De to pasientene ble etter eget ønske filmet sammen fordi det føltes mer naturlig. 25

26 I løpet av to timer ble pasientene filmet mens de fortalte om det som hadde vært viktig for dem under oppholdet. Deretter ble råmaterialet redigert. 26

27 Etter at filmen var redigert fikk pasientene se resultatet og komme med sine reaksjoner og betraktninger. 27

28 Til slutt viste vi pasientene «mock-ups» av hvordan pasienthistorier ville se ut om den ble publisert på YouTube og klinikkens egen side for pasienthistorier. Sykehuset i Vestfold

29 Etter at pasientene var dratt hjem ble det satt opp en passordbeskyttet nettside for å gi dem mulighet til å dele filmen med familie og venner. 29

30 «Filmingen var ikke så skummel som jeg hadde sett for meg. Det ble mer naturlig når vi var ute og var to sammen.» «Det hadde vært fint å få den med seg hjem. Jeg tror det kunne vært fint for de nærmeste å se den.» - Pasient 30

31 «Man hopper jo uti noe man ikke helt vet hva er. Jeg tror en sånn film kan være med på å ufarliggjøre det.» «Jeg prøvde å finne frem til hva tilbudet handlet om på rehabilitering.net. Da savnet jeg litt det ikke-kliniske.» - Pasient 31

32 Hva vi lærte av prototype 2 La pasientene få anledning til å forberede seg Pasientene blir ofte godt kjent med hverandre og derfor er det mest naturlig å lage filmen sammen Å lage film kan være en attraktiv aktivitet Det er verdifullt å få fortelle sine historier Pasientene tror filmen kan gjøre det enklere for andre å sette seg inn i hva de har opplevd La pasientene få med seg filmen hjem 32

33 PROTOTYPE 3: Endringer av gruppesamtalen

34 Før den første gruppesamlingen fikk pasientene utdelt et kort informasjonsskriv hvor rammene og forventningene til samlingen blir satt. 34

35 Den første gruppesamlingen ble holdt utendørs og det ble lagt opp til 3 poster med temaer omkring pasientenes situasjon som de kunne diskutere seg imellom. 35

36 Den andre gruppesamlingen ble også holdt utendørs. Denne gangen var fokuset på fremtiden og hva som kunne hjelpe pasientene tilbake til sine vanlige liv igjen. 36

37 Hva vi lærte av prototype 3 Strukturer gruppesamlingen slik at det er ikke sykepleierne som driver samtalen la pasientene drive den selv Å kalle gruppesamtalene for gruppesamling setter en riktigere forventning Gjør gruppesamlingen til en aktivitet Skap en annen kontekst enn å sitte innendørs rundt et bord eller i ring på hver sin stol 37

38

39 PROTOTYPE 4: Maten som en integrert del av tilbudet

40 I løpet av de 2 dagene prototypingen varte laget vi en rekke forslag til materiell som kunne brukes i kantinen. Det gjenstår å prøve disse ut. 40

41 Hva vi lærte av prototype 4 Vis at det er en tanke bak maten som serveres La kokken være aktiv i kantinen La kokken delta sammen med gruppen Synliggjør de sunne alternativene uten å være belærende Trekk inn kjøkkenets ekspertise både i undervisning og matlaging Dokumenter den felles matlagingsaktiviteten etter hvert kan det bli en kokebok Lag et system for bestillinger til kjøkkenet 41

42