Sluttrapport og forslag til tiltak Fase 4 - Brukerkunnskap i behandlingslinjen

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sluttrapport og forslag til tiltak Fase 4 - Brukerkunnskap i behandlingslinjen"

Transkript

1 Sluttrapport og forslag til tiltak Fase 4 - Brukerkunnskap i behandlingslinjen 3. juni 2010 Sykehuset i Vestfold HF, Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering, Kysthospitalet i Stavern Sykehuset i Vestfold 2010

2

3 Om prosjektet

4 Bidragsytere og opphavsrett En spesiell takk til pasientene og de ansatte ved klinikken som har tatt seg tid og delt sine historier og erfaringer med oss. Bidragsytere: SiV HF, Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering Radiumhospitalet Kreftforeningen live work Norsk Designråd Du har lov til å dele, kopiere, distribuere og spre verket. Du skal navngi Sykehuset i Vestfold som rettighetshaver. Du kan ikke endre, bearbeide eller bygge videre på dette verket. Innsikter, ideer og konsepter er tilgjengelig under følgende Creative Commons-lisens: «Navngivelse-Ingen Bearbeidelse 3.0 Norge», jf.: creativecommons.org/licenses/by-nd/3.0/no/ Prosjektet er finansiert av Norsk Designråd gjennom Design Pilotprogrammet, se mer på norskdesign.no 4

5 Bakgrunn for prosjektet Prosjektet tar utgangspunkt i modellen for «kunnskapsbasert praksis», og skal skape spisskompetanse på design av «pasientforløp» hvor målet er å introdusere en ny metode for brukerkunnskap og brukermedvirkning ved utforming av behandlingslinjer. På oppdrag fra og i samarbeid med SiV HF, Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering gjennomfører live work Design Pilot-prosjektet «Brukerkunnskap i behandlingslinjen». Målsettingen med prosjektet er å: Utvikle en metode for brukerkunnskap integrert i klinikkens metode for utvikling av behandlingslinjer. Gjennomgå dagens tilbud for lymfekreftpasienter ved klinikken for å identifisere innovasjonsmuligheter i behandlingslinjen. 5

6

7 Hvorfor kan man bruke design som en driver for innovasjon?

8 Design er brukerdrevet innovasjon i praksis Design er en prosess som tar brukernes behov og opplevelser som utgangspunkt for nye ideer, og benytter dette for å skape konkrete løsninger. Designmetodikk fokuserer på å: Effektivisere leveringsprosesser Skape funksjonelle og brukervennlige løsninger Legge til rette for gode opplevelser Forskningsbasert kunnskap Kunnskapsbasert praksis Brukerkunnskap og brukermedvirkning Erfaringsbasert kunnskap «Det er ikke mangel på kunnskap som er utfordringen i det norske helsevesenet. Det er i leveransen til pasienten at vi finner de store potensialene for effektivisering og økt kvalitet.» John-Arne Røttingen Direktør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

9 Design ivaretar nye kvalitetsdrivere I EU-landene skjer det en endring av kvalitesbegrepet i helsevesenet, hvor Patient responsiveness har blitt et legitimt kvalitetsmål i seg selv. FRA PRODUKSJON Særlig i behandling av kroniske sykdommer og rehabilitering er pasienten en sentral ko-produsent av egen helsetilstand. Da blir den gode brukeropplevelsen viktig både som kvalitetsmål og effektivitetsdriver. TIL KO-PRODUKSJON Brukeropplevelsen Designmetodikk er en måte å ivareta brukeropplevelsen i utviklingen av helsetjenester. Brukeropplevelsen 9

10 Servicedesign og samhandling Servicedesign byr på verktøy som egner seg for å utvikle helsetjenester i et samhandlingsperspektiv fordi: Pasientopplevelsen Man tegner helhetsbilder av komplekse tjenesteforløp Man kartlegger hele pasientopplevelsen skritt for skritt Man beskriver alle de konkrete kontaktflatene pasienten møter Man beskriver prosessene som må være til sted for å levere tjenesten Kontaktflater Back-stage prosesser 10

11 Kvalitativ vs. kvantitativ forskning Kvantitativ forskning skaper etterprøvbare resultater, mens kvalitativ forskning skaper innsikt. I praksis betyr dette at kvantitativ kunnskap er et godt grunnlag for å ta avgjørelser, mens kvalitativ kunnskap har et bedre potensiale for å drive nye ideer. Kvantitativ forskning Kvalitativ forskning 10 mennesker Vår erfaring er at dette kan benyttes som utgangspunkt for innovasjonsprosesser: 1. Kvantitative data identifiserer problemområder 2. Kvalitative data genererer løsninger 3. Kvantitive data verifiserer løsningene 1000 mennesker 10 sannheter 100 innsikter 11

12

13 Prosessen

14

15 Prosessen Prosjektet er gjennomført på fem måneder med fire hovedaktiviteter: Innsikter Kvalitative intervjuer med 5 pasienter, 5 ansatte og 3 eksterne aktører. 15 nøkkelbehov ble identifisert. Ideer Workshop ved Kysthospitalet med 15 deltakere. 9 konseptretninger med til sammen 63 ideer. Prototyper Prøvd ut 4 av de sentrale ideene med 4 ulike brukere. Leveranse Detaljering av Pasientforløp/ Behandlingslinje. 10 tiltak til forbedring foreslås februar/mars mars/april april mai/juni 15

16

17 Kjerneinnsikter

18 Menneskene vi har snakket med I første del av prosjektet har målet vært å kartlegge og beskrive pasientenes behov i forhold til behandlingstilbudet ved klinikken. Vi har også kartlagt pasientens behandlingsforløp, samt de ansattes og eksterne aktørers behov knyttet til tilbudet. Vi har gjennomført 11 intervjuer med til sammen 13 personer. 2 pasientintervjuer med pasienter under deres første ukesopphold 3 pasientintervjuer med pasienter ved slutten av siste 2-ukersopphold Gruppeintervju med en sykepleier og en fysioterapeut fra kreft-teamet Gruppeintervju med en sykepleier og en ergoterapeut fra kreft-teamet Lege fra kreft-teamet Fastlege fra Sandefjord Sykepleier ved Radiumhospitalet Representant for Kreftforeningen 18

19 De viktigste funnene Bla igjennom «Oppsummering av brukerinnsikter» for en illustrert oppsummering av konklusjonene fra behovskartleggingen. Sykehuset i Vestfold

20 Fjern de små barrierene som gjør pasientene usikre på tilbudet

21 «Det var godt! Jeg trengte en mellomstasjon, og hadde behov for å møte likesinnede.» - Pasient Pasientene forteller at de får mye ut av å være i gruppe og dele sine erfaringer med hverandre. Selv om pasientene ofte er på ulike steder i sykdomsforløpet er det verdifullt for dem å få fortalt sine historier for å kunne fokusere på fremtiden. Før pasientene kommer til klinikken er det mange som lurer på hvor mye oppholdet kommer til å preges av sykdomsprat. De fleste opplever at det er bra å få «ryddet unna» sykdomspraten i gruppesamtalen den føste uken. 21

22 Noen av de sterkeste behovene Å møte noen som har opplevd det samme og sette strek Å oppleve at man kan presse seg selv lenger enn man trodde Tilbudet ved klinikken må gjøres bedre kjent Det krever ressurser og handlekraft å finne frem til tilbudet Det er et like stort sjokk å bli frisk som å bli syk Pasientene trenger en tydeligere «rød tråd» i rehabiliteringstilbudet Maten bør være like bra som resten av tilbudet og gjenspeile undervisningen Det er mye man slipper å forklare ved å spre gode pasienthistorier Å lede gruppesamtaler er et eget kompetanseområde som krever opplæring og erfaring Budskapet på klinikkens nettsider må bli tydeligere og innholdet bedre organisert Snakk om pasientens behov, ikke sykehusets Pasientene trenger noe for å forklare situasjonen for sine nærmeste Fjern de små barrierene som gjør pasientene usikre på tilbudet Mange pasienter ønsker seg enda mer individuell oppfølging Pasientene tror ikke de trenger oppfølging etterpå, men de ansatte mener at behovet er der 22

23 Hovedlærdommen handler ikke om behandlingsopplegget? $ Tilbudet ved klinikken er for lite kjent, og når ikke frem til mange av dem som kan ha stor verdi av å delta i behandlingsopplegget. Behandlingsopplegget ved klinikken får god tilbakemelding, men enkelte detaljer kan forbedres. Det er lite systematikk for å hjelpe folk tilbake til hverdagslivet etter endt behandling. 23

24

25 Konsepter og ideer

26 9 konseptretninger Fjerne barrierer og usikkerhet Gjøre tilbudet bedre kjent Tydeliggjøre en rød tråd i tilbudet Om det å være i gruppe Mindre skjemafokus i målsetningssamtalen Individuell oppfølging under oppholdet Maten som en integrert del av tilbudet Spre pasienthistorier og hjelp til å forklare for de nærmeste Oppfølging etter endt opphold 26

27 Samling av konseptretninger og ideer Bla igjennom «Konseptretninger fra idédugnad» for en oversikt over ideene og konseptretningene fra idédugnaden. 27

28

29 Prototyping

30

31 Hva vi prototypet og hvorfor Prototypingen tok utgangspunkt i 4 konseptretninger fra ideutviklingsfasen i prosjektet: 1 Utvidelse av målsettingssamtalen fordi pasientene fortalte oss at den handlet for mye om sykehusets behov og for lite om deres. 2 Dokumentasjon av pasienthistorier fordi det å spre gode historier både kan gjøre tilbudet bedre kjent og synliggjøre den «røde tråden». 3 Endringer av gruppesamtalen fordi mange pasienter var usikre på hva de kunne forvente seg og flere ulike varianter var allerede utprøvd. 4 Maten som en integrert del av tilbudet fordi denne delen av tilbudet representerte en uutnyttet ressurs for behandlingslinjen. 31

32 PROTOTYPE 1: Utvidelse av målsettingssamtalen

33 Hva vi lærte av prototype 1 Gi pasientene notatblokken og kortene god tid i forveien slik at de får anledning til å forberede seg La pasientene få meg seg et håndfast resultat fra samtalen Å få et oversiktsbilde over målsetningene og progresjonen er ikke nødvendig Teksten på kortene må være spesifikk for å være relevant Skjemaet for å vurdere utførelse og tilfredshet som vi prøvde fungerte ikke Temaene på kortene hjelper til å sortere tankene og fokusere samtalen på det man ønsker å snakke om La COPM-skjemaet fortsatt være en del av målsettingssamtalen 33

34 PROTOTYPE 2: Dokumentasjon av pasienthistorier

35 Hva vi lærte av prototype 2 La pasientene få anledning til å forberede seg Pasientene blir ofte godt kjent med hverandre og derfor er det mest naturlig å lage filmen sammen Å lage film kan være en attraktiv aktivitet Det er verdifullt å få fortelle sine historier Pasientene tror filmen kan gjøre det enklere for andre å sette seg inn i hva de har opplevd La pasientene få med seg filmen hjem 35

36 PROTOTYPE 3: Endringer av gruppesamtalen

37 Hva vi lærte av prototype 3 Strukturer gruppesamlingen slik at det er ikke sykepleierne som driver samtalen la pasientene drive den selv Å kalle gruppesamtalene for gruppesamling setter en riktigere forventning Gjør gruppesamlingen til en aktivitet Skap en annen kontekst enn å sitte innendørs rundt et bord eller i ring på hver sin stol 37

38 PROTOTYPE 4: Maten som en integrert del av tilbudet

39 Hva vi lærte av prototype 4 Vis at det er en tanke bak maten som serveres La kokken være aktiv i kantinen La kokken delta sammen med gruppen Synliggjør de sunne alternativene uten å være belærende Trekk inn kjøkkenets ekspertise både i undervisning og matlaging Dokumenter den felles matlagingsaktiviteten etter hvert kan det bli en kokebok Lag et system for bestillinger til kjøkkenet 39

40 Lærdommene fra prototypingen Bla igjennom «Lærdommer fra prototyping» for en beskrivelse av prototypingen og en oppsummering av hva vi lærte av dem. 40

41 Pasientforløp

42

43

44

45 Forslag til tiltak

46

47 Forslag til tiltak basert på lærdommer fra prosjektet 1 Utvikle en merkevare for klinikken og bruk tid på å gjøre den kjent 6 Forklar hvorfor de ulike aktivitetene er viktige 2 Bygg en kommunikasjonsstrategi på «de gode pasienthistoriene» 7 Gi pasientene mulighet til å forberede seg 3 Ta utgangspunkt i den «røde tråden» for all kommunikasjon 8 Fortsett å justere på målsettingssamtalen og gruppesamlingen 4 Prioriter pasientene som målgruppe for nettsidene 9 Fortsett arbeidet med å integrere mattilbudet i behandlingslinjen 5 Lag en oversikt over ofte stilte spørsmål og publiser den 10 Tenk nytt rundt sykehusets mulige rolle etter oppholdet 47

48 1 Utvikle en merkevare for klinikken og bruk tid på å gjøre den kjent For at flere skal få vite om tilbudet, foreslår vi å utvikle en merkevare som kan gi klinikken et sterkt navn over tid. Dette vil gi klinikken flere pasienter, og gi flere av de som trenger det muligheten til å få behandling. Basert på innsiktene: Tilbudet ved klinikken må gjøres bedre kjent Det er mye man slipper å forklare ved å spre gode pasienthistorier Klinikken trenger et navn som får lov til å bestå over tid, og gode historier som bidrar til å bygge opp en tydelig identitet. Videre må man definere hvem som er de viktigste mottakerne av klinikkens markedsføring. 48

49 1 Utvikle en merkevare for klinikken og bruk tid på å gjøre den kjent En merkevare må blant annet definere: Et navn som fungerer på folkemunne. (Kysthospitalet) Hvem den sikter seg inn mot. (Sykehus, fastleger, NAV, kreftpasienter) Hvilke konkrete elementer av tilbudet man skal fokusere på. (Stedet, fysisk trening, å møte andre med like erfaringer) Hvilke følelser man ønsker å appellere til. (å komme tilbake til hverdagslivet) Hva som skal gjøre pasienter og ansatte stolte over tilbudet. (Kvalitet, utvikling, fellesskap) Sykehuset i Vestfold 2010 Som bildet viser er Kysthospitalet et av de mest innarbeidede navnene på klinikken. 49

50 2 Bygg en kommunikasjonsstrategi på «de gode pasienthistoriene» Personlige historier er det beste formatet for å formidle helheten i opplevelsen av å være på klinikken. Samtidig tror vi at det å gi pasienter verktøy for å fortelle sine historier kan gi attraktive aktivitetstilbud og god terapi. Gode historier kan formidle både praktisk informasjon og følelser. Dette kan bidra til å redusere små barriærer for å komme i gang med behandling og gi svar på spørsmål det er vanskelig å sette ord på. Basert på innsiktene: Tilbudet ved klinikken må gjøres bedre kjent Det er mye man slipper å forklare ved å spre gode pasienthistorier Vi tror dette kan være en svært effektiv og troverdig måte å spre budskapet om tilbudet ved klinikken. 50

51 2 Bygg en kommunikasjonsstrategi på «de gode pasienthistoriene» Hvis pasientene gis verktøy og opplæring for å fortelle sine historier, kan disse brukes til å markedsføre klinikken systematisk i en rekke sammenhenger: På klinikkens hjemmesider I trykt informasjon fra sykehuset På andre nettsider, som for eksempel pasientorganisasjoner Som utgangspunkt for bruk i presse, medier og nyhetsbrev På pasientens egne blogger Pasientenes stemme må treffe: Familie og venner Andre pasienter som vurdere å søke Fagmiljøet og foreninger Nettsidene til klinikken kan brukes til pasienthistorier. 51

52 3 Ta utgangspunkt i den «røde tråden» for all kommunikasjon Innholdet i behandlingslinjens «røde tråd» tror vi danner et godt utgangspunkt for å gi pasientene et bilde av hva behandlingen handler om og hvorfor den er satt sammen slik den er. Vi tror at den «røde tråden» kan gi pasientene en bedre forståelse av hvorfor de ulike aktivitene i tilbudet er viktige og gi dem gode knagger å henge opplevelsene sine på. Basert på innsiktene: Pasientene trenger en tydeligere «rød tråd» i rehabiliteringstilbudet Tilbudet ved klinikken må gjøres bedre kjent Vi tror at den «røde tråden» må danne grunnlaget for å utvikle innhold på både på nett, i brosjyrer, informasjonsskriv osv. 52

53 3 Ta utgangspunkt i den «røde tråden» for all kommunikasjon Målet for den røde tråden bør være: Tilbake til det vanlige livet Ved å bryte ned rehabiliteringstilbudet i de viktiste bestanddelene kan man forklare pasientene hvordan aktivitetene bidrar til at de kan komme tilbake til livet sitt igjen. Bestanddelene av rehabiliteringstilbudet er: Fysisk trening Det sosiale Undervisning Omgivelsene Kveldsaktivteter Mat Medisinsk støtte De tre fasene i den røde tråden: Behandling Rehabiltering Tilbake til livet 53

54 4 Prioriter pasientene som målgruppe for nettsidene Dagens nettsider bærer preg av å blitt laget av helsepersonell for helsepersonell. Både pasienter, ansatte og eksterne aktører opplever at klinikkens nettsider har mange målgrupper. Hver enkelt målgruppe bør få sin tydelige plass med spesifikk informasjon. Basert på innsiktene: Budskapet på klinikkens nettsider må bli tydeligere og innholdet bedre organisert Vi tror at nettsidene bør ha pasientene som hovedmålgruppe og at arbeidet med å beskrive den «røde tråden» i behandlingslinjen vil gjøre det lettere å forklare alle målgruppene hva tilbudet handler om. 54

55 4 Prioriter pasientene som målgruppe for nettsidene Pasientene trenger en nettside rettet spesielt mot dem, som tydelig forklarer: Hvorfor tilbudet finnes Hvem tilbudet er for Hva tilbudet består av Hvor tilbudet finnes Hvordan de kan bli henvist Eksempler på nettsider Sykehuset i Vestfold

56 5 Lag en oversikt over ofte stilte spørsmål og publiser den Både pasientene og andre har mange spørsmål knyttet til tilbudet ved klinikken. Spørsmålene dukker opp både når pasientene er ferdigbehandlet, når de vurderer å søke om rehabilitering, før de kommer til klinikken og under selve oppholdet. Basert på innsiktene: Fjern de små barrierene som gjør pasientene usikre på tilbudet Vi tror det vil være nyttig å samle inn ofte stilte spørsmål og svar om rehabiliteringstilbudet fra ansatte på kreft-teamet. Disse spørsmålene og svarene bør publiseres på nettsidene til klinikken og inkluderes i brosjyrer og informasjon til pasienter og andre (Radiumhospitalet/lokale sykehus/ Kreftforeningen/fastleger). 56

57 5 Lag en oversikt over ofte stilte spørsmål og publiser den Oversikten bør svare på typiske spørsmål som: Hva er målet for behandlingen? Hvordan blir jeg henvist? Er rehabilitering litt som et spa? Er jeg syk nok? Er det for sent? Er det fysisk krevende? Hvordan fungerer det med NAV? Kan jeg ta med barn eller familie? Hva slags ting bør jeg ta med? Er det gruppeterapi? Hvordan er det med parkering? Hva skal vi gjøre på kvelden? En enkel liste med de vanligste spørsmålene 57

58 6 Forklar hvorfor de ulike aktivitetene er viktige De ansatte vet godt hvorfor de ulike aktivitene som behandlingslinjen består av er viktige, men det er ikke alltid åpenbart for pasientene. Vi tror at pasientene vil få enda mer ut av oppholdet ved klinikken hvis de fikk gode forklaringer på hvorfor tilbudet er satt sammen slik det er og hva de kan forvente seg av: Basert på innsiktene: Pasientene trenger en tydeligere «rød tråd» i rehabiliteringstilbudet Fjern de små barrierene som gjør pasientene usikre på tilbudet målsettingssamtalene gruppesamlingene kveldsaktivitetene balanse mellom aktivitet og hvile 58

59 6 Forklar hvorfor de ulike aktivitetene er viktige Vi foreslår at Kysthospitalet trykker korte og enkle ark som setter riktig forventning til kjerneaktivitetene. Målsettingssamtalene handler om å finne ut hva som skal til for at man klarer å mestre daglige aktiviteter bedre og skape et grunnlag for å måle fremgang. Gruppesamlingene handler om å sette strek og se framover sammen med andre som har vært i samme situasjon og forstår problematikken. Balanse mellom aktivitet og hvile handler om at hvile er en kritisk forutsetning for å bygge seg opp igjen. Informasjonsark som setter riktige forventninger 59

60 7 Gi pasientene mulighet til å forberede seg Mange av pasientene lurer særlig på hva målsettingssamtalen og gruppesamlingene innebærer og hva de kan forvente seg å få ut av dem. Vi tror at ved å gi pasientene mulighet til å forberede seg til disse aktivitetene vil de få mer ut av dem. Vi tror at informasjon og oppgaver for å sette i gang tankene deres er gode virkemidler i denne sammenheng. Basert på innsiktene: Pasientene trenger en tydeligere «rød tråd» i rehabiliteringstilbudet Snakk om pasientens behov, ikke sykehusets 60

61 7 Gi pasientene mulighet til å forberede seg Vi foreslår at klinikken lager enkle maler som pasienter kan bruke for å gjøre seg strukturerte refleksjoner i forkant av de viktigste aktivitetene. Ofte vil pasientene også kunne ha nytte av å oppdatere målsetningene og tankene sine underveis i behandlingen. Pasientens forberedelser til målsettingssamtalen 61

62 8 Fortsett å justere på målsettingssamtalen og gruppesamlingen Arbeidet med å forbedre både målsettingssamtalen og gruppesamlingene har pågått kontinuerlig og de ansatte har bygget opp et rikt erfaringsgrunnlag. I fremtiden vil aktivitene og tilnærmingen til hva tilbudet skal bestå av fortsatt trenge justeringer. Basert på innsiktene: Å lede gruppesamtaler er et eget kompetanseområde som krever opplæring og erfaring Vi tror at ved å fortsette å involvere pasientene i det videre arbeidet vil man sikre en kontinuerlig forbedringsprosess. Dette gjelder arbeidet med den «røde tråden» også. 62

63 8 Fortsett å justere på målsettingssamtalen og gruppesamlingen I løpet av prosjektet har «gruppesamtalen» blitt omdøpt til «gruppesamlingen». Formatet for samlingen har blitt endret fra å være en fasilitert samtale i et rom til uteaktiviteter i området hvor pasientene får stikkord for å sette i gang en uformell samtale seg imellom. Begge disse endringene har senket forventingene til sterk styring fra de ansatte, og fjernet inntrykket av psykoterapeutisk orientert gruppeterapi. Eksempel på en post som pasientene besøker i gruppesamlingen 63

64 9 Fortsett arbeidet med å integrere mattilbudet i behandlingslinjen Mattilbudet ved klinikken er en del av behandlingslinjen og bør derfor integreres bedre. Vi tror at initiativene som går på å involvere kokken i undervisningen og gruppeaktivitetene knyttet til mat er viktige steg i riktig retning. Vi tror også at man kan utnytte kantinen til å knytte undervisning og praksis sammen. Basert på innsiktene: Maten bør være like bra som resten av tilbudet og gjenspeile undervisningen Initiativer som berører mattilbudet kan alle pasientgrupper ved klinikken dra nytte av. 64

65 9 Fortsett arbeidet med å integrere mattilbudet i behandlingslinjen Pasientene forklarer at maten er en viktig del av opplevelsen på klinikken. Dette tyder på at det er viktig nok til å investere ressurser i: å utvikle en meny som relaterer seg til undervisningen om ernæring og kosthold mat som åpner pasientens øynene for nye muligheter å gjøre det mulig for kjøkkenpersonalet å dele sine matkunnskaper Forslag til nye informasjonsplakater i kantinen 65

66 10 Tenk nytt rundt sykehusets mulige rolle etter oppholdet I dag tillater ikke Kysthospitalets forretningmodell at det investeres i oppfølging av pasienter etter at rehabiliteringsoppholdet er over. Imidlertid vil vi påstå at god oppfølging over tid kan bidra til at folk raskere finner veien til et godt familieliv, kommer tilbake i jobb, og etablerer et sterkt sosialt nettverk. Basert på innsiktene: Pasientene tror ikke at de trenger oppfølging etterpå, men de ansatte mener at behovet er der. Vi foreslår at man ser nærmere på samarbeidet med NAV og primærhelsetjenesten for å finne fornuftige modeller for at sykehuset kan følge pasientene hele veien tilbake til det vanlige livet. 66

67 10 Tenk nytt rundt sykehusets mulige rolle etter oppholdet Kan det være mulig å utvikle tjenester som man kan ta betalt for av kommunen eller NAV? Nettbaserte sosiale tjenester Årlige samlinger for tidligere pasienter Rutiner for oppfølging mot NAV Rutiner for oppfølging mot kommunale tjenester Kan man utvikle helt nye tjenestetilbud i fremtiden? 67

68

Forslag til tiltak basert på lærdommer fra prosjektet

Forslag til tiltak basert på lærdommer fra prosjektet Forslag til tiltak basert på lærdommer fra prosjektet 1 Utvikle en merkevare for klinikken og bruk tid på å gjøre den kjent 6 Forklar hvorfor de ulike aktivitetene er viktige 2 Bygg en kommunikasjonsstrategi

Detaljer

Brukerkunnskap i behandlingslinjen

Brukerkunnskap i behandlingslinjen Brukerkunnskap i behandlingslinjen Rehabiliteringskonferansen 2011 26. oktober 2010 Are Hovland Nielsen Marit Evertsen Om prosjektet Bakgrunn for prosjektet Prosjektet tok utgangspunkt i modellen for «kunnskapsbasert

Detaljer

Sluttrapport og forslag til tiltak

Sluttrapport og forslag til tiltak Sluttrapport og forslag til tiltak Fase 4 - Brukerkunnskap i behandlingslinjen 3. juni 2010 Sykehuset i Vestfold HF, Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering, Kysthospitalet i Stavern Om prosjektet

Detaljer

Lærdommer fra prototyping Fase 3 - Brukerkunnskap i behandlingslinjen

Lærdommer fra prototyping Fase 3 - Brukerkunnskap i behandlingslinjen Lærdommer fra prototyping Fase 3 - Brukerkunnskap i behandlingslinjen 28. - 29. april 2010 Sykehuset i Vestfold HF, Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering, Kysthospitalet i Stavern Introduksjon Bidragsytere

Detaljer

Kysthospitalet i Stavern - Brukerkunnskap i behandlingslinjen

Kysthospitalet i Stavern - Brukerkunnskap i behandlingslinjen Kysthospitalet i Stavern - Brukerkunnskap i behandlingslinjen 12. Juni 2013 Monica F. Petersson Kysthospitalet i Stavern Foto: SiV HF, Kysthospitalet Design er brukerdrevet innovasjon i praksis Designmetodikk

Detaljer

Tjenestedesign og anvendt brukerkunnskap Rehabiliteringstilbud til lymfekreftpasienter. Kysthospitalet i Stavern Sykehuset i Vestfold

Tjenestedesign og anvendt brukerkunnskap Rehabiliteringstilbud til lymfekreftpasienter. Kysthospitalet i Stavern Sykehuset i Vestfold Tjenestedesign og anvendt brukerkunnskap Rehabiliteringstilbud til lymfekreftpasienter Kysthospitalet i Stavern Sykehuset i Vestfold Kysthospitalet i Stavern Foto: SiV HF, Kysthospitalet Et profesjonelt

Detaljer

Konseptretninger fra idédugnad Fase 2 - Brukerkunnskap i behandlingslinjen

Konseptretninger fra idédugnad Fase 2 - Brukerkunnskap i behandlingslinjen Konseptretninger fra idédugnad Fase 2 - Brukerkunnskap i behandlingslinjen 15. april 2010 Sykehuset i Vestfold HF, Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering, Kysthospitalet i Stavern Sykehuset i Vestfold

Detaljer

Design som metode for utvikling av tjenester Del 2

Design som metode for utvikling av tjenester Del 2 Arbeidsseminar i Boligsosial utvikling Design som metode for utvikling av tjenester Del 2 18. september 2013 Judith Gloppen Anders Hansen Monica Fossnes Petersson Bruk av designmetodikk i praksis Registrering

Detaljer

Ryggen på tyrkisk. Et prosjekt om å tilpasse helsetilbud til personer med ikke etnisk norsk bakgrunn.

Ryggen på tyrkisk. Et prosjekt om å tilpasse helsetilbud til personer med ikke etnisk norsk bakgrunn. Ryggen på tyrkisk Et prosjekt om å tilpasse helsetilbud til personer med ikke etnisk norsk bakgrunn. Prosjektledere: Ingvild Lie Indergaard og Sigrid Hveding Sørensen 6.mai 2010 Kysthospitalet, Avd. Bedrift

Detaljer

Tjenestedesign - Fra teknologi- til brukerorientering. 16. januar 2014

Tjenestedesign - Fra teknologi- til brukerorientering. 16. januar 2014 Tjenestedesign - Fra teknologi- til brukerorientering. 16. januar 2014 Judith Gloppen Monica Fossnes Petersson Designdrevet innovasjon krever helhetstenkning Source: d.school, Stanford Hvordan skal vi

Detaljer

Ny livsstil mat og trivsel

Ny livsstil mat og trivsel Rehabilitering 2005/3/0336 "Ny livsstil mat og trivsel" Lars Gunnar Heggdalsvik Landsforeningen for hjerte og lungesyke Ny livsstil mat og trivsel Sluttrapport Forord Dette prosjektet ble opprinnelig tenkt

Detaljer

Brukermedvirkning. Handlingsplan 2014-2016

Brukermedvirkning. Handlingsplan 2014-2016 Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016 Helse Stavanger HF 2015-2018 Brukermedvirkning - en verdi og en strategi i Helse Stavanger HF Det overordna målet med brukermedvirkning er å styrke kvaliteten

Detaljer

Sammen for bedre livskvalitet

Sammen for bedre livskvalitet Sammen for bedre livskvalitet - Behandling av sykelig overvekt Barn og Unge En presentasjon av Evjeklinikkens behandlingstilbud Om Evjeklinikken Vi har spesialisert oss på behandling av sykelig overvekt

Detaljer

Kokebok for einnsyn. Verktøy for å kartlegge holdninger. Versjon 0.2

Kokebok for einnsyn. Verktøy for å kartlegge holdninger. Versjon 0.2 Kokebok for einnsyn Verktøy for å kartlegge holdninger Versjon 0.2 Innholdsfortegnelse Side Tema 03 Hvorfor kartlegge holdninger? 04 Metoder for å kartlegge holdninger 10 Hvordan dokumentere funn 11 Funnark

Detaljer

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer

SEPREP Læringsnettverk innen psykisk helse og rus. Pernille Næss

SEPREP Læringsnettverk innen psykisk helse og rus. Pernille Næss SEPREP 21.01.16 Læringsnettverk innen psykisk helse og rus Pernille Næss «Sammen om mestring»: Brukeren skal være viktigste aktør Pasientens helsevesen Et grunnleggende spørsmål er: Hvis pasienten fikk

Detaljer

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring Innledning Visjon og mål for brukermedvirkning Brukermedvirkning skal høyne kvaliteten

Detaljer

Tilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR. Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017

Tilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR. Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017 Tilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017 Kort om RKHR. Statistikk. Kartlegging og tilnærming. Erfaringer. Agenda Generelt om

Detaljer

Servicedesign av Nye Deichman

Servicedesign av Nye Deichman Servicedesign av Nye Deichman Konseptretninger Reinert Mithassel Lavrans Løvlie Are Hovland Nielsen Deichmanske bibliotek 2010 live work nordic AS Bidragsytere og opphavsrett En spesiell takk til brukerne,

Detaljer

Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose

Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten Foto: Privat ALS Amyotrofisk lateralsklerose Copyright@ Stiftelsen ALS norsk støttegruppe www.alsnorge.no Konto

Detaljer

Refleksjonsnotat Web.

Refleksjonsnotat Web. Refleksjonsnotat Web. www.kildebruk.host22.com Mariell Hagen Hovedoppgaven i Web Webdesign: opphavsrett og bruk av kilder Vi har hatt prosjektperiode i litt over 2 uker. Oppgaven var at vi skulle lage

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Erfaringer med å satse på Behandlingslinjer

Erfaringer med å satse på Behandlingslinjer Erfaringer med å satse på Behandlingslinjer NSH konferanse 20. og 21 november 2008 Oslo Kvalitetsrådgiver og prosessveileder Sykehuset i Vestfold HF Tone Enget Westbye Hvorfor behandlingslinjer? En motebølge?

Detaljer

Måling av kommunikasjonsarbeid, UiO

Måling av kommunikasjonsarbeid, UiO Måling av kommunikasjonsarbeid, UiO Agenda Hvorfor skal vi måle? Suksesskriterier Hva skal vi måle? Og hvordan? Eks og øvelse Hvorfor er det så vanskelig, da? Hvorfor måler vi? Måling er et styringsverktøy

Detaljer

STRATEGIPLAN 2016-2019

STRATEGIPLAN 2016-2019 STRATEGIPLAN 2016-2019 utarbeidet av styret i NORSK DYSTONIFORENING Vedtatt av Styret 29.01.2016 ORG.NR. 980 202 453 INNLEDNING HVOR STÅR NDF I DAG? Norsk Dystoniforening i 2015: NDF er en moderne mellomstor

Detaljer

FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER. ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent

FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER. ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent FJ E L L R E G I O N E N Fjellregionen Utfordring: Antall yrkesaktive Antall eldre 5500 innb, 5,4%>80

Detaljer

Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010

Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010 Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010 WHO (1993) fem hovedområder for å vurdere og evaluere kliniske virksomheter:

Detaljer

GJENNOMGANG AV PASIENTFORLØP

GJENNOMGANG AV PASIENTFORLØP GJENNOMGANG AV PASIENTFORLØP Forberedelse til deltakelse i læringsnettverket IHI Institute for Healthcare Improvement i USA har nyttige erfaringer med å intervjue 5 pasienter som har blitt reinnlagt i

Detaljer

Tjenestevisjonen. Nye Deichman. Reinert Mithassel Lavrans Løvlie Are Hovland Nielsen. Deichmanske bibliotek live work nordic AS

Tjenestevisjonen. Nye Deichman. Reinert Mithassel Lavrans Løvlie Are Hovland Nielsen. Deichmanske bibliotek live work nordic AS Tjenestevisjonen Nye Deichman Reinert Mithassel Lavrans Løvlie Are Hovland Nielsen Deichmanske bibliotek 2010 Bidragsytere og opphavsrett En spesiell takk til brukerne, de ansatte ved biblioteket og de

Detaljer

Implementering av standardisert pasientforløp for den palliative kreftpasienten- helsepersonells erfaringer

Implementering av standardisert pasientforløp for den palliative kreftpasienten- helsepersonells erfaringer 1 Implementering av standardisert pasientforløp for den palliative kreftpasienten- helsepersonells erfaringer Masteroppgave i Klinisk helsevitenskap - Smerte og palliasjon Marianne Johnsen 2 Disposisjon

Detaljer

Fra data til innsikt. Om prosjektet

Fra data til innsikt. Om prosjektet Fra data til innsikt DEFINERE FOKUS Om prosjektet De store produksjonsselskapene innen olje og gass må hele tiden strebe etter å effektivisere drift og øke sikkerheten på sine installasjoner. For å støtte

Detaljer

Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering.

Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering. Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering. Raskere tilbake tilbud til pasienter med lettere hodeskade LTBI. November 2016 Randi Wikran Schreiner Pasientgruppen Bakgrunn og rammene Teamet Tilbudet

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2015/FB Søkerorganisasjon: Mental Helse

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2015/FB Søkerorganisasjon: Mental Helse SLUTTRAPPORT Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektnummer: 2015/FB16328 Prosjektnavn: Tankens kraft: kognitiv terapi ved sosial angstlidelse Søkerorganisasjon: Sammendrag Tankens kraft: Kognitiv terapi

Detaljer

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt Innledning Denne rapporten presenterer resultatene av Team-basert rehabilitering av langvarige smertetilstander med kunnskapsbasert biopsykososial tilnærming omstilling og utvikling av eksisterende tilbud,

Detaljer

Velkommen til post III

Velkommen til post III Velkommen til post III Post III er en del av Østmarka psykiatriske sykehus. De som legges inn ved post III har varierende psykiske problemer, ofte med mistanke om en psykotisk lidelse. Vi som arbeider

Detaljer

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Foto: Claudia Mocci «Å se sin mor forsvinne litt etter litt handler om så mye mer enn bare praktiske spørsmål» Læring og mestring noter som gir god klang (NK LMH 2012) «De fleste

Detaljer

Til deg. Velkommen til Seksjon for Nevrorehabilitering på Akershus universitetssykehus HF. Vi ønsker deg lykke til med ditt opphold her hos oss!

Til deg. Velkommen til Seksjon for Nevrorehabilitering på Akershus universitetssykehus HF. Vi ønsker deg lykke til med ditt opphold her hos oss! Til deg Velkommen til Seksjon for Nevrorehabilitering på Akershus universitetssykehus HF. Vi ønsker deg lykke til med ditt opphold her hos oss! Hvem er vi? Vi er Nevroklinikkens rehabiliteringsavdeling.

Detaljer

Anne Lyngroth Prosjektleder Østre Agder. Gode pasientforløp Et kvalitetssystem Erfaringskonferansen 2015

Anne Lyngroth Prosjektleder Østre Agder. Gode pasientforløp Et kvalitetssystem Erfaringskonferansen 2015 Anne Lyngroth Prosjektleder Østre Agder Gode pasientforløp Et kvalitetssystem Erfaringskonferansen 2015 Meg Hva er gode pasientforløp? fra til Visjon Fra hva er i veien med deg? til hva er viktig for deg?

Detaljer

Kreftrehabilitering - for hvem, hvor og hvorfor? Medisinskfaglig ansvarlig Frode Skanke, LHL-klinikken Røros KreftREHAB 2017, Bergen

Kreftrehabilitering - for hvem, hvor og hvorfor? Medisinskfaglig ansvarlig Frode Skanke, LHL-klinikken Røros KreftREHAB 2017, Bergen Kreftrehabilitering - for hvem, hvor og hvorfor? Medisinskfaglig ansvarlig Frode Skanke, LHL-klinikken Røros KreftREHAB 2017, Bergen For hvem, hvor og hvorfor? For hvem? De som trenger dag eller døgnrehabilitering

Detaljer

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord Knut Tjeldnes, seniorrådgiver Habilitering og rehabilitering i Helse Nord Tilbud i rehabiliteringsavdelinger Habiliteringstjenesten Ambulante team Rehabilitering

Detaljer

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016 Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset Ann Merete Brevik 17.03.2016 Helseminister Bent Høie Mennesker med ulike former for kroniske utmattelseslidelser såkalte medisinsk uforklarlige

Detaljer

Innovative e-løsninger for samhandling, pasientveiledning og kommunikasjon mellom pasienter og helsepersonell

Innovative e-løsninger for samhandling, pasientveiledning og kommunikasjon mellom pasienter og helsepersonell Innovative e-løsninger for samhandling, pasientveiledning og kommunikasjon mellom pasienter og helsepersonell Per Tømmer Seksjonsleder - IKT Senter for pasientmedvirkning og sykepleieforskning (SPS) Oslo

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis og kunnskapsbasert opplæring for å sikre kvalitet. Nora Frydendal Hoem

Kunnskapsbasert praksis og kunnskapsbasert opplæring for å sikre kvalitet. Nora Frydendal Hoem Kunnskapsbasert praksis og kunnskapsbasert opplæring for å sikre kvalitet Nora Frydendal Hoem Hva bygger vi vår kunnskap på? Det vi har lært på skolen Det vi har erfart virker Det som er bestemt på avdelingen

Detaljer

SERO - Brukervennlighet i fokus

SERO - Brukervennlighet i fokus SERO - Brukervennlighet i fokus Det er fint at Sero er norsk fordi det muliggjør tett kontakt uten for mange mellomledd. Tett oppfølging og mulighet til å diskutere problemer med produsenten er viktig

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Kurs i kommunikasjon: profil, markedsføring, pressearbeid, sosiale medier og omdømme DAG 1

Kurs i kommunikasjon: profil, markedsføring, pressearbeid, sosiale medier og omdømme DAG 1 Kurs i kommunikasjon: profil, markedsføring, pressearbeid, sosiale medier og omdømme DAG 1 Program Dag 1: Profil og omdømme Dag 2: Markedsføring, sosiale medier og pressearbeid Studentliv - Kurs i Kommunikasjon

Detaljer

Brukermedvirkning hvordan få det til i praksis

Brukermedvirkning hvordan få det til i praksis Brukermedvirkning hvordan få det til i praksis Tonje Krogseth og Lillian Sofie Eng Erfaringskonsulenter ved Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Friskliv Læring - Mestring med brukerne

Detaljer

Min Helsestasjon - sikker kommunikasjon ved hjemmebasert oppfølging og opplæring

Min Helsestasjon - sikker kommunikasjon ved hjemmebasert oppfølging og opplæring Min Helsestasjon - sikker kommunikasjon ved hjemmebasert oppfølging og opplæring Tatjana Burkow Eva Henriksen Fri Flyt, 16. juni 2009 Motivasjon Økende antall personer med kroniske sykdommer Helsemessig

Detaljer

«PASIENTEN I SENTRUM HELSETJENESTER PÅ NYE MÅTER» KREFTFORENINGEN, HELSIT 2012. KREFTFORENINGEN Kristin Bang, spesialrådgiver, HelsIT 190912

«PASIENTEN I SENTRUM HELSETJENESTER PÅ NYE MÅTER» KREFTFORENINGEN, HELSIT 2012. KREFTFORENINGEN Kristin Bang, spesialrådgiver, HelsIT 190912 «PASIENTEN I SENTRUM HELSETJENESTER PÅ NYE MÅTER» KREFTFORENINGEN, HELSIT 2012 Utsagn fra kreftpasienter mangel på kontinuitet og forventinger til bruk av teknologi Når jeg fikk kreft, trodde jeg at behandlingen

Detaljer

Kundereisen Vedlegg 1 Oppdragsbeskrivelse/kravspesifikasjon Konkurransegrunnlag for anskaffelse av Kundereisen 2016

Kundereisen Vedlegg 1 Oppdragsbeskrivelse/kravspesifikasjon Konkurransegrunnlag for anskaffelse av Kundereisen 2016 *Foto: se siste side. Kundereisen 2016 Anskaffelse av kundereiseprosess basert på kvalitativ metode og design thinking relatert til tjenesteutvikling. Dette dokumentet gir en rask oversikt over Kundereisen

Detaljer

En App for det meste?

En App for det meste? En App for det meste? Om hvordan ulike e-helse-verktøy kan styrke pasienters medvirkning og involvering i egen helse Cecilie Varsi Sykepleier, PhD Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning

Detaljer

EVALUERING AV UNG MEDVIRKNING OG MESTRING (UMM) RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING OPPDRAG FOR NK LMH

EVALUERING AV UNG MEDVIRKNING OG MESTRING (UMM) RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING OPPDRAG FOR NK LMH EVALUERING AV UNG MEDVIRKNING OG MESTRING (UMM) RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING OPPDRAG FOR NK LMH FORMÅL MED EVALUERINGEN Fokus på erfart nytte og verdi for deltakere og fagpersoner Vurdering av suksesskriteterier

Detaljer

Rehabiliteringsforløp og samhandling. Verktøy for samhandling Jørn Jacobsen Direktør ved Spesialsykehuset for Rehabilitering en enhet i RR HF

Rehabiliteringsforløp og samhandling. Verktøy for samhandling Jørn Jacobsen Direktør ved Spesialsykehuset for Rehabilitering en enhet i RR HF Rehabiliteringsforløp og samhandling Verktøy for samhandling Jørn Jacobsen Direktør ved Spesialsykehuset for Rehabilitering en enhet i RR HF Rehabiliteringsforløp og samhandling Forutsetning: Ta inn over

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Nasjonalt nettverk for. Karin Borgen Prosjektleder Prosedyreprosjektet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Nasjonalt nettverk for. Karin Borgen Prosjektleder Prosedyreprosjektet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Karin Borgen Prosjektleder Prosedyreprosjektet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Bakgrunn og historikk Initiert i klinikken (OUS/Ullevål og Innlandet) Nettverk

Detaljer

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig! AKTIV OG LUNGESYK...mer enn du trodde var mulig! Glittreklinikken er et landsdekkende spesialsykehus for utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med lungesykdom. Vi legger vekt på at du skal

Detaljer

Pest eller kolera Samvalg i praksis

Pest eller kolera Samvalg i praksis Pest eller kolera Samvalg i praksis Innovasjonskonferansen 2014 Anne Regine Lager Medisinsk klinikk, UNN HF Kontaktpersoner Markus Rumpsfeld: markusru@online.no Anne Regine Lager: anne.regine.lager@unn.no

Detaljer

Unge tanker om overganger. Sluttrapport

Unge tanker om overganger. Sluttrapport Unge tanker om overganger Sluttrapport Forord I denne rapporten vil Unge funksjonshemmede kort gjøre rede for arbeidet med prosjektet Unge tanker om overganger. Rapporten vil også ta for seg vurdering

Detaljer

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Direktøren Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Saksbehandler: Jan Terje Henriksen og Tonje E Hansen Saksnr.: 2010/1702 Dato: 14.05.2013 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

Belastninger ved tilbakefall av myelomatose. Pasientseminar

Belastninger ved tilbakefall av myelomatose. Pasientseminar Belastninger ved tilbakefall av myelomatose Pasientseminar 1 Agenda 1. Utgangspunkt for Belastninger ved tilbakefall-programmet ved myelomatose 2. Valgt metode / tilnærming for eksplorativ undersøkelse

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Nytt sykehus ny kompetanse. -Tverrfaglig kompetanseplan i akutt slagbehandling og rehabilitering for Nordlandssykehuset Vesterålen

Nytt sykehus ny kompetanse. -Tverrfaglig kompetanseplan i akutt slagbehandling og rehabilitering for Nordlandssykehuset Vesterålen Nytt sykehus ny kompetanse -Tverrfaglig kompetanseplan i akutt slagbehandling og rehabilitering for Nordlandssykehuset Vesterålen Bakgrunn Avviklingen av Lødingen Rehabiliteringssenter Felles lokalisasjon

Detaljer

Canadian Model of Occupational Performance and Engagement (CMOP - E) Canadian Occupational Performance Measure (COPM)

Canadian Model of Occupational Performance and Engagement (CMOP - E) Canadian Occupational Performance Measure (COPM) Canadian Model of Occupational Performance and Engagement (CMOP - E) Canadian Occupational Performance Measure (COPM) Kurs for ergoterapeuter Oppfølging 18.juni 2015 Anne Lund Ergoterapeut spesialist i

Detaljer

Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger

Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger Vi ønsker gjennom dette Nyhetsbrevet å gi informasjon om hva Frisklivssentraler er og fortelle litt om de tilbudene vi kommer til å gi. Nytt Nyhetsbrev

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk

Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk PhD avhandling Gunvor Aasbø Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Pårørendes rolle, erfaring og behov som relasjonelle Individet

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 1 / 6 Studieplan 2016/2017 Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten er en videreutdanning på 15 studiepoeng. Utdanningen

Detaljer

prosess og metoder for innovasjon i arkitektur

prosess og metoder for innovasjon i arkitektur Livskvalitet for de eldste prosess og metoder for innovasjon i arkitektur Brukerinvolvering Brukerinvolvering Brukermedvirkning EKSPERTBRUKER Barnebarnet kan fortelle hvordan det er å besøke bestefar og

Detaljer

Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012

Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012 Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012 2 Retningslinjer regionale kompetansetjeneste, Helse Sør-Øst Innhold 1 Bakgrunn...

Detaljer

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l Forskningsstrategi Universitetssykehuset Nord-Norge HF 2013-2017 Dokumentansvarlig: Svein Ivar Bekkelund Dokumentnummer: MS0180 Godkjent av: Marit Lind Gyldig for: UNN HF Det er resultatene for pasienten

Detaljer

Tilbudet for barn/unge med overvekt VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER Ragnhild Gundersen, teamsjef Ann Katrin Høve Seljeås, spesialpedagog

Tilbudet for barn/unge med overvekt VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER Ragnhild Gundersen, teamsjef Ann Katrin Høve Seljeås, spesialpedagog Tilbudet for barn/unge med overvekt VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER Ragnhild Gundersen, teamsjef Ann Katrin Høve Seljeås, spesialpedagog Valnesfjord Helsesportssenter En spesialistinstitusjon innen fysikalsk

Detaljer

Pakkeforløp med kreftomsorg til kommunen, og presentasjon av et privat supplement tilbud

Pakkeforløp med kreftomsorg til kommunen, og presentasjon av et privat supplement tilbud Pakkeforløp med kreftomsorg til kommunen, og presentasjon av et privat supplement tilbud Roar Johansen, Fagansvarlig onkolog Volvat Kreftomsorg 06.04..2017 Min erfaring fra onkolog i sykehus og kommunehelse

Detaljer

Pasientinformasjon. InnoMed forprosjekt / Idépoliklinikken OUS / Inven2. Lavrans Løvlie

Pasientinformasjon. InnoMed forprosjekt / Idépoliklinikken OUS / Inven2. Lavrans Løvlie Pasientinformasjon InnoMed forprosjekt / Idépoliklinikken OUS / Inven2 Lavrans Løvlie live work service design & innovation Innovasjonskonferansen 2010 live work nordic AS www.livework.no Lavrans Løvlie

Detaljer

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter «Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert

Detaljer

Likeverdige helsetjenester i Vestre Viken. TB-prosjektet i Drammen et samarbeid mellom brukere, helseforetak, kommune og pasientorganisasjon

Likeverdige helsetjenester i Vestre Viken. TB-prosjektet i Drammen et samarbeid mellom brukere, helseforetak, kommune og pasientorganisasjon Likeverdige helsetjenester i Vestre Viken TB-prosjektet i Drammen et samarbeid mellom brukere, helseforetak, kommune og pasientorganisasjon Christine Furuholmen, samhandlingssjef Vestre Viken Martha Baroi

Detaljer

Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Brukermedvirkning, brukeres behov og erfaringer i behandlingsforløp

Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Brukermedvirkning, brukeres behov og erfaringer i behandlingsforløp Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Brukermedvirkning, brukeres behov og erfaringer i behandlingsforløp Februar 2011 Tone Reneflot Thoresen Prosjektleder Nasjonalt Pilotsykehus

Detaljer

Verdig vei videre. Transport av psykisk syke i akutt krise

Verdig vei videre. Transport av psykisk syke i akutt krise Verdig vei videre Transport av psykisk syke i akutt krise Ambulanseoppdrag psykisk syke 2011-2015 Aktivitetsprofil fra 2015 Vestfold og Telemark Sikre en riktig og god transport av pasientene, ved å fokusere

Detaljer

InnoMeds strategi

InnoMeds strategi InnoMeds strategi 2015-2017 Dette er InnoMed: Nasjonalt kompetansenettverk for behovsdrevet innovasjon i helse- og omsorgssektoren. InnoMeds oppdrag: Oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet:

Detaljer

v/ Anders og Michael Forbedring av pasientforløp. Bruk av oppfølgingsskjema og involvering av brukerne

v/ Anders og Michael Forbedring av pasientforløp. Bruk av oppfølgingsskjema og involvering av brukerne v/ Anders og Michael Forbedring av pasientforløp. Bruk av oppfølgingsskjema og involvering av brukerne Mål Primære drivere Fra «Hva er i veien med deg?» til «Hva er viktig for deg?» Sekundære drivere Brukerens

Detaljer

Nyhetsbrev juli: Frisklivssentralen i Verdal

Nyhetsbrev juli: Frisklivssentralen i Verdal Nyhetsbrev juli: Frisklivssentralen i Verdal Vi ønsker gjennom dette Nyhetsbrevet å gi informasjon om hva Frisklivssentraler er og fortelle litt om de tilbudene vi kommer til å gi. Nytt Nyhetsbrev kommer

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Sørlandets rehabiliteringssenter

Sørlandets rehabiliteringssenter Sørlandets rehabiliteringssenter 5. desember 2016 Daglig leder Reidun Meberg Agenda Hva kan Sørlandets rehabiliteringssenter tilføre... Hvilke tilbud er aktuelle for Listerkommunene å benytte Hvem er vi

Detaljer

Hjerneslag fra hjem til hjem Helhetlig behandlingslinje i Vestfold

Hjerneslag fra hjem til hjem Helhetlig behandlingslinje i Vestfold Hjerneslag fra hjem til hjem Helhetlig behandlingslinje i Vestfold SiV HF og Nøtterøy kommune Reidar Kloster, nevrolog, behandlingslinjeansvarlig lege Gardermoen 27.10.2010 Hjerneslag fra hjem til hjem

Detaljer

Undervisningspakke tuberkulose (TB) - for helsepersonell og lærere

Undervisningspakke tuberkulose (TB) - for helsepersonell og lærere Undervisningspakke tuberkulose (TB) - for helsepersonell og lærere Hege S. Bjelkarøy, TB koordinator DS/KS/RS Skien 19.11.15 Utarbeidet av TB-prosjektet Drammen. Om Vestre Viken HF Etablert 1. juli 2009

Detaljer

Kunnskapshåndtering i spesialisthelsetjenesten Samtaler med brukerne

Kunnskapshåndtering i spesialisthelsetjenesten Samtaler med brukerne Kunnskapshåndtering i spesialisthelsetjenesten Jeg har en time i uken til å oppdatere meg, og da har jeg ikke tid til å lære meg alt på nytt hver gang databasene endrer grensesnitt overlege ved universitetssykehus

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

kjensgjerninger om tjenestene

kjensgjerninger om tjenestene 7 kjensgjerninger om tjenestene Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 2 av 10 Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 3 av 10

Detaljer

Kravspesifikasjon for utvikling av digitale selvbetjeningsløsninger for mobilisering til forskningsbasert innovasjon

Kravspesifikasjon for utvikling av digitale selvbetjeningsløsninger for mobilisering til forskningsbasert innovasjon Kravspesifikasjon for utvikling av digitale selvbetjeningsløsninger for mobilisering til forskningsbasert innovasjon Bakgrunn Forskningsrådet har de siste årene utviklet og oppgradert flere tjenester som

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade St. Olavs Hospital HF Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, Lian Avdeling for ervervet hjerneskade Forord Denne boka er første gang utarbeidet

Detaljer

HVILKE REHABILITERINGS- BEHOV HAR KREFTRAMMEDE? FAGDAG 14.05.13 RØROS REHABILITERING. Fagdag i kreftomsorg - Røros 140513

HVILKE REHABILITERINGS- BEHOV HAR KREFTRAMMEDE? FAGDAG 14.05.13 RØROS REHABILITERING. Fagdag i kreftomsorg - Røros 140513 HVILKE REHABILITERINGS- BEHOV HAR KREFTRAMMEDE? FAGDAG 14.05.13 RØROS REHABILITERING Fagdag i kreftomsorg - Røros 140513 Bakgrunn Flere overlever kreft og lever lenge med sykdommen Mange av disse vil ha

Detaljer

Styresak Strategisk utviklingsplan Nordlandssykehuset HF Orientering om utkast til strategisk toppdokument

Styresak Strategisk utviklingsplan Nordlandssykehuset HF Orientering om utkast til strategisk toppdokument Direktøren Styresak 061-2017 Strategisk utviklingsplan Nordlandssykehuset HF - 2017-2035 Orientering om utkast til strategisk toppdokument Saksbehandler: Paul Martin Strand og Jan Terje Henriksen Dato

Detaljer

Sluttrapport. Skolebarn og sorg. Tema: Opptrykk av informasjonshefte om barns sorg med veiledning i hvordan hjelpe barna til å mestre sorgen

Sluttrapport. Skolebarn og sorg. Tema: Opptrykk av informasjonshefte om barns sorg med veiledning i hvordan hjelpe barna til å mestre sorgen Sluttrapport Skolebarn og sorg Tema: Opptrykk av informasjonshefte om barns sorg med veiledning i hvordan hjelpe barna til å mestre sorgen Prosjektnummer: 2011/1/0465 Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektleder:

Detaljer

Familie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24)

Familie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24) Familie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24) Din mening om ditt familiemedlems siste innleggelse i en intensivavdeling. Ditt familiemedlem har vært pasient i vår intensivavdeling.

Detaljer

Sluttrapport Extrastiftelsen, rehabilitering

Sluttrapport Extrastiftelsen, rehabilitering Sluttrapport Extrastiftelsen, rehabilitering Søkerorganisasjon: Lymfekreftforeningen Søknadsnummer: 2014/RBM9710 Prosjektnavn: «Lymfomdagen 2014» Prosjektnummer: 2013-3-281 Kapittelinndeling Forord Sammendrag

Detaljer

Innovativ rehabilitering Indre Østfold Fagdag Sarpsborg

Innovativ rehabilitering Indre Østfold Fagdag Sarpsborg Innovativ rehabilitering Indre Østfold Fagdag Sarpsborg 16.06.17 Hva er rehabilitering? Tidsavgrensede planlagte prosesser med klare mål og virkemidler der flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand

Detaljer

Strategi for Pasientreiser HF

Strategi for Pasientreiser HF Strategi 2017 2019 for Pasientreiser HF Revisjoner: Dato Versjon Beskrivelse 10.3.2017 0.8 Orientering i styret til Pasientreiser ANS 24.4.2017 1.0 Dokument behandlet i styret til Pasientreiser HF Side

Detaljer

Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det

Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det 1 Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det En kvalitativ studie 2 Disposisjon Bakgrunn Metode Resultater Konklusjon 3 Familiearbeid

Detaljer

Informasjon til deg som er brukerrepresentant og skal være med og holde kurs for pasienter og pårørende

Informasjon til deg som er brukerrepresentant og skal være med og holde kurs for pasienter og pårørende Informasjon til deg som er brukerrepresentant og skal være med og holde kurs for pasienter og pårørende 1 Vi trenger deg og dine erfaringer! En viktig oppgave for hver klinikk ved sykehuset er å gi god

Detaljer