Kvalitet i norsk barnehage et forskerperspektiv Nasjonal konferanse Motivert og engasjert Godt arbeid med språk i barnehage

Transkript

1 Kvalitet i norsk barnehage et forskerperspektiv Nasjonal konferanse Motivert og engasjert Godt arbeid med språk i barnehage Thomas Moser, USN og UiS UiS Lesesenteret/Clarion Hotel Air,

2 Oversikt Kvalitet og kvalitet i barnehagen - begrep Betingelser for kvalitet i barnehagen og historiske glimt Kvalitetsforståelse(r) Eksempler fra (norsk) forskning på kvalitet i barnehagen

3 A never ending story KVALITETSBEGREPET

4 Kvalitet - Begrep Gundersen & Halbo (2014, 17. juni). Kvalitet. I Store norske leksikon ( ) Latinske røtter: fra qualis hva slags, 'hvordan, av hvilket slag ; qualitas, 'egenskap ; Wikipedia) I utgangspunktet ikke vurderende eller normativ men beskrivende - DESKRIPTIV Tings måte å være på, beskaffenhet; spesifikk karakter (om sanseinntrykk) DESKRIPTIV Norsk Standard, NS-EN ISO 9000, definerer kvalitet som i hvilken grad en samling av iboende egenskaper oppfyller behov eller forventning som er angitt, vanligvis underforstått eller obligatorisk NORMATIV Kvalitet evnen til å tilfredsstille kundens eller brukerens krav og forventninger HVEM ELLER HVA ER SÅ DET I BARNEHAGEN?

5 Kvalitet deskriptiv normativ? Ikke helt enkelt! Et eksempel: Barn henger og slenger 5

6 Kvalitet i barnehagen En tradisjonell (og brukbar) forståelse Innholdskvalitet Måten og graden det leves opp til kravene i rammeplanen m.fl. Strukturkvalitet Prosesskvalitet Resultatkvalitet Barn-voksen forhold Gruppestørrelse Gruppeorganisering Personalkompetanse (Ute-) Rom, areal Utstyr, leker, materiell Sosiale relasjoner Barn-voksen-samspill Trygghet, omsorg Trivsel Stimulering/læring Danning Barns læring og utvikling Kognitiv, emosjonell, motorisk, sosial, moralsk kompetanse/ferdigheter 6

7 Barnehagekvalitet ulike forståelse Et spørsmål om posisjon, gruppe, makt Hvem blir spurt? SAMFUNN Politikk BLU BARNET BARNA FORELDRE PERSONALET INSTITUSJON 7

8 Hva er en god barnehage? Et produkt av sin tid, samfunnet, kulturen! I de sammen rommene hvor barna i Midtbyen barnehage i dag løper rundt med fargerike leker, satt smårollinger på rekke og rad og rev filler i Det de laget ble solgt for å tjene penger. «Målet med barneasylet var å bekjempe fattigdom, og lære arbeiderklassens barn håndverk. De strikket, vevde, broderte og raspet som var å rive utslitte klær i biter for å fylte puter med» (Tora Korsvold/NRK ) 8

9 Hva er en god barnehage? Et produkt av sin tid, samfunnet, kulturen! 1 lærer, 100 barn, kanskje 2-3 hjelpere; disiplin og orden; men: Fra årsberetningen i 1837 (?): En skal ta vare på leken og stimulere til den. Ikke bare fordi den gjør barna muntre, men fordi den åpner for innsikt i barns egentlige verden. «Det var mye lek og sang. Og det er veldig interessant at de allerede i 1837 hadde innsikt i at lek er barns eksistensform», mener Korsvold. (Tora Korsvold/NRK ) 9

10 Barnehagens egenskaper - tradisjoner utfordres Fra kvantitet til kvalitet NoUer, Stortingsmeldiner, planer, (internasjonale) rapporter Fire tematiske satsningsområder: Danning og kulturelt mangfold Et godt språkmiljø for alle barn Barn med særskilte behov Pedagogisk ledelse

11 Meld. St. 19 ( ) Melding til Stortinget Tid for lek og læring - Bedre innhold i barnehagen (s. 5) Regjeringen vil gi alle barn en trygg og god tid i barnehagen. Derfor styrker vi kvaliteten på barnehagetilbudet. Følgende mål ligger til grunn for denne meldingen: Trygge barnehager av høy kvalitet som er tilgjengelige for alle. En barnehage som gir alle barn et godt tilbud som er tilpasset deres behov. Barna skal trives, utvikle seg og lære. Når barna begynner på skolen, skal de kunne snakke norsk, samarbeide og samhandle med andre og ha lyst til å lære.

12 Meld. St. 19 ( ) Melding til Stortinget tydeliggjøre krav, tydelige krav, tydeligere føringer, progresjon, tydeliggjør det språklige og sosiale utbyttet Regjeringen har utarbeidet en rekke sektorovergripende planer, strategier og tiltak knyttet til barn og unge. Målet er at flere med utfordringer skal få tidlig hjelp og bedre muligheter til å utvikle god helse, gjennomføre utdanningsløpet og dermed gis det nødvendige grunnlaget for en god tilknytning til arbeidslivet. Barnehagen er en viktig arena på flere måter, og barnehagepolitikken ses i sammenheng med en rekke av regjeringens øvrige satsinger og politiske valg. (s. 6) Det er en samfunnsøkonomisk gevinst i å satse på barnehager av god kvalitet som et tidlig forebyggende tiltak for å forhindre behovet for kompenserende tiltak senere. (s. 12)

13 Tilbud og etterspørsel av barnehageplasser i Europa (European Commission/EACEA/Eurydice/Eurostat, 2014, p. 59)

14 Aldersdelt eller integrert 0/1-5/6 år (Unitary versus Split)

15 Meld. St. 19 ( ) Melding til Stortinget Tid for lek og læring - Bedre innhold i barnehagen, s. 67 Det allmennpedagogiske tilbudet Regjeringen vil at ny rammeplan skal gi tydeligere føringer for hvordan eier, styrer, barnehagelærere og andre ansatte skal sikre at alle barn får et kvalitetsmessig godt barnehagetilbud. at rammeplanen skal tydeliggjøre kravet til at alle barnehager skal ha en systematisk pedagogisk praksis. at ny rammeplan skal tydeliggjøre krav til barnehagenes lokale arbeid med rammeplanen. at ny rammeplan skal ha tydelige krav til barnehagens arbeid for et godt omsorgs- og læringsmiljø, inkludert forebygging, avdekking og håndtering av mobbing. tydeliggjøre i rammeplanen at barn skal ha daglig fysisk aktivitet og et sunt kosthold i barnehagen. tydeliggjøre i rammeplanen at barnehagen har ansvar for å utvikle barnas toleranse for et mangfoldig samfunn og dermed bidra til å demme opp for fordommer og diskriminering basert på kjønn, legning, funksjonsnedsettelse, etnisitet, kultur, religion og livssyn. at kravet til progresjon i barnehagens innhold skal fremkomme tydeligere i ny rammeplan. at ny rammeplan tydeliggjør det språklige og sosiale utbyttet barn skal ha med seg etter endt barnehagetid.

16 Sentrale føringer for «barnehagens egenskaper» Deskriptiv og normativ, institusjon & personal

17 Hva er en god barnehage? Daginstitusjoner - Forskrift 1954 Daginstitusjonene skal ha tilsyn med og omsorg for barna den tid de er i institusjonen og gi barna høve til lek og sysselsetting under kyndig pedagogisk ledelse. Institusjonene skal i samarbeid med barnas foresatte fremme barnas utvikling og deres sosiale tilpassing, idet det tas omsyn til det enkelte barns fysiske og psykiske forutsetninger. I halvdagsinstitusjoner bør barna spise minst ett måltid mat om dagen, i heldagsinstitusjoner minst to måltider. Kosten må være fullverdig (sikringskost). Det må sørges for at barna er ute i fri luft og at de i løpet av dagen får den hvile som er nødvendig for deres alder. Særlig vekt skal legges på at barn trives og føler seg trygge. Kroppslig refsing må ikke nyttes, jfr. Barnevernloven 42, annet ledd. Også enhver annen form for straff må unngås. 17

18 Hva er en god barnehage? Daginstitusjoner - Forskrift 1954 Institusjonen bør ha et kartotek med kartotekkort for hvert enkelt barn, hvor de viktigste data om barnet er greit og oversiktlig registrert. Det bør videre føres journal (dagbok) over hvert barn. I journalen føres de opplysninger om barnet som en mener er av betydning, om barnets fysiske og psykiske helsetilstand, dets atferd, framgang og trivsel ved institusjonen, kontakt med personalet, barnegruppen og de enkelte barn, spesielle interesser og anlegg etc. 18

19 Hva er en god barnehage? Lov om barnehagen 1972/73 3. Omsorgen for barna. Førskolen skal hjelpe hjemmet med å oppdra barna og føre tilsyn med dem ved å gi dem et vekst- og utviklingsmiljø tilpasset den enkeltes modningstrinn og psykisk stimulans til læring og hjelp til å bearbeide erfaringer språklig og gjennom lek og skapende aktiviteter hjelp til å utvikle sitt bevegelsesmønster hjelp til å uttrykke følelser gjennom forskjellige uttrykksmidler hjelp til å finne seg til rette sammen med andre barn og voksne møte med kulturverdier og etisk veiledning. Barn med større adferdsvansker eller andre former for psykisk eller fysisk funksjonshemning skal få den individuelle støtte eller behandling de har behov for.

20 Barnehageloven - 1 Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. 20

21 1. Barnehagens oppgaver i samf. 2. Mål og verdier for barnehagen 3. Rammeplanen helhet og tolkninger 4. Sosialt samspill, lek og hverdagsaktiviteter 5. Kultur og fag 6. Samisk språk og kultur 7. Planlegging, gjennomføring og vurdering 8. Ansvar, driftsformer og samarbeid 9. Utvikling av barnehagen 1. Barnehagens formål, verdier og oppgaver 2. Omsorg, lek og læring 3. Fagområdene 4. Planlegging, dokumentasjon og vurdering 5. Samarbeid 1. Barnehagens verdigrunnlag 2. Ansvar og roller 3. Barnehagens formål og innhold 4. Barns medvirkning 5. Samarbeid mellom hjem og barnehage 6. Overganger 7. Barnehagen som pedagogisk virksomhet 8. Barnehagens arbeidsmåter 9. Barnehagens fagområder 4/9/

22 Hva er nytt? Kortere (?) og tydeligere Forpliktelser, ansvar og roller kommer klarere frem "personalet skal «(bare to "bør"-bestemmelser) Læreboktekst og «normative beskrivelser» er tatt ut Overgang fra hjem til barnehage tilvenning til barnehagen de yngste barn Fortsatt lokale handlingsrom og behov for faglige vurderinger Verdigrunnlaget Arbeidsmåter Progresjon Språkarbeid Mangfolds perspektivet Psykisk og fysisk helse Økt fokus på arbeidet med å forebygge, stoppe og følge opp mobbing og krenkelser 4/9/

23 Kvalitet i barnehagen i nyere norsk(e) perspektiv(er) BLU, institusjon, samfunn, foreldre 23

24 Kvalitet i barnehagen et nokså allmenn akseptert forståelse Grunnleggende forståelse av kvalitetsarbeid i barnehagen: det finnes ikke fasiter, tester eller vurderingsskjemaer som løser problemer knyttet til kvalitet. Det finnes ingen enkle og standardiserte opplegg som kan følges mekanisk, fordi variasjonen mellom barnehagene i Norge er for stor; alle har sitt særpreg og sin kvalitet. Personalets faglige og personlige kompetanse er inngangsporten til å oppnå høy kvalitet i barnehagens hverdagsliv. 24

25 Dette vet vi om barnehagen Betydningen av kvalitet i barnehagen (Lekhal, Zachrisson, Solheim, Moser & Drugli, 2016)

26 Kvalitetskriterium - Måloppnåelse Ingen ferdighetsmål i norsk barnehage (og det er bra, T.M.) «Erfaringsmål» i Rammeplanen Rammeplan og barnehageloven gir i vesentlig grad føringer for Struktur-, innholds- og prosesskvalitet Generell kritisk holdning til resultatmål, ferdighetsmål (effektorientering) i barnehagemiljøet Et mangfold av kulturelle og verdimessige begrunnelse Omsorg, lek, læring, (oppdragelse) - Danning som effekt? Vanskelig å operasjonalisere danning på individnivå? 26

27 Med dannelse menes i korthet evnen til Thoresen, Bugge, Østrem, Storm-Larsen, Jansen, Løkken (HBV, 2012) å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen å stille interessante spørsmål og å samle informasjon fra en rekke kilder å sette faktaopplysninger inn i en videre ramme å analysere og integrere ulike forståelsesrammer å uttrykke seg presist og overbevisende å arbeide selvstendig og å inngå i et større fellesskap

28 inspirerende, irriterende og kanskje noe dannende FORSKNING PÅ KVALITET I BARNEHAGER I NORGE EKSEMPLER

29 Forskningseksempel GoBaN (Kilde: Bjørnestad & Os, 2015) Gode barnehager for barn i Norge Blikk for barn Kvalitet i norske barnehager vurdert ved hjelp av ITERS-R og ECERS-R En longitudinell studie med 1000 barn i 209 barnehager

30 ITERS-R (Bjørnestad & Os, 2015) ITERS-R skala består av 39 temaer som er organisert i 7 skalaer : Rom og møblering Personlige omsorgsrutiner Lytte og snakke Aktiviteter Samhandling Programstruktur Foreldre og personale 7-delt skala: 1 = Inadekvat 3 = Minimal 5 = God 7 = Eksellent

31 ITERS-R Thelma Harms, Debby Cryer og Richard M. Clifford Et av de mest brukte redskap for vurdering av kvalitet internasjonalt Kvalitetsmål for grupper med barn opp til 30 måneder Global skala Observasjoner på gruppenivå Tidseffektiv Representerer et perspektiv på kvalitet Utviklet i en spesiell teoretisk og kulturell kontekst Kritikk: Snapshot For global Begrensede detaljer Fanger ikke opp det mest sentrale ved kvalitet Minimums- eller mediumsmål (Dickinson, 2006, Fenech, 2011)

32 ? Total ITERS-R og ECERS-R skåre i 206 norske barnehage-enheter: 3.9/4.2 Altså mellom minimal (3) og god (5)

33 ECERS-R TOTAL AND SUBSCALE SCORES Excellent Good Minimal Inadequate

34 Excellent Good Minimal Inadequate

35 Inadekvat Diapering/toileting 2.6 Health practices 2.6 Art 2.9 Music/movement 2.4 Blocks 2.0 Minimal Good Greeting/departing 5.9 Helping use language 5.0 Sand and water play 5.5 Staff-child interaction 5.0 Minimal: Indoor space 3.8 Relaxtion and comfort 3.1 Room arrangement 3.5 Meals/snacks 3.3 Nap 3.5 Safty practices 3.1 Using books 3.1 Fine motor 3.3 Dramatic play 3.3 Nature and science 3.9 Acceptance diversity 3.4 Free play 3.8 Minimal: Furniture routine care play 4.5 Display for children 4.1 Helping understand language 4.9 Active physical play 4.8 Supervision play/learning 4.3 Peer interaction 4.8 Discipline 4.8 Schedule 4.6 Group play activities 4.7 Excellent 7

36 ITERS-R sammenlignet med andre land ITERS-R total Space and Furnishing Personal Care Routines Listening and Talking Norway UK 2012 Netherlands Portugal Activities Interaction Program structure

37 Barnehagens organisering og ITERS-R resultat ,4 3,9 3,6 3,5 3,3 4,6 3,5 3,6 3,1 5 3,9 4,6 3,6 2 1 Tradisjonelle barnehager Fleksible barnehager **p<.01 *p<.05

38 Kvalitet i barnehagen og utvikling av barns sosiale kompetanse Resultater fra BONDS studien Atferdssenteret (i samarbeid med HSN/HUT) 38

39 Konklusjon

40 Fremmer barnehage språkutviklingen? Og har barnehagekvalitet betydning? Hvis ja: Hvilke kvalitetsindikatorer har betydning? Og for hvilke barn?

41 3-års alderen Schjølberg, et al, 2008

42 Foreldres inntekt, barnehage, språk i 3 årsalderen (Schjølberg, et al, 2008, fig. 21)

43 Hvilke faktorer er viktige? Foreløpige resultater fra Barns sosiale utvikling Representativt utvalg (N=1157) Fulgt fra 6 mnd til 2. klasse Intervjuer med foreldre, observasjoner, tester Spørreskjemaer til barnehagene (N=135) Svarprosent 4 år: 90 %

44 Litt metode Uavhengige variable i 2-3 års alderen Child:staff ratio, andel førskolelærer, gruppestørrelse Personalkompetanse (styrervurdering) Tilgang av materialer Graden av systematisk arbeid (strukturerthet) på læringsområde og det sosiale området Avhengige variable (individnivå) British Picture Vocabulary Scale (4 år)

45 Faktorer ved 2-3 år som har betydning for språk (BPVS-II) ved 4 år Ansattes utdannelse/antall pedagoger? Nix Vektlegging av voksen-barn-samspill? Systematisk arbeid med sosiale ferdigheter? Tilgjengelighet av leker/bøker m.fl.? Positivt miljø i avdelingen? Systematisk læringsarbeid (pkt. i rammeplanen)? Jepp!

46 Spørsmål til styrer: Har dere i forrige barnehageår arbeidet systematisk med ett eller flere av følgende områder eller emner: (1=lite, 2=noe, 3=mye) Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Læring

47 Systematisk læringsarbeid i barnehagen ved 2-3 årsalderen Språkresultat 4 årsalderen (BPVS-II)

48 Noen brannfakler Strukturelle kvalitetsindikatorer synes å være av underordnet betydning når det gjelder språk I hvilken grad barnehagen arbeider systematisk med læring har imidlertid effekt Små grupper er fordelaktig for de yngste barna (nesten ingen brannfakkel) Småbarnsgruppe er en fordel Større grupper kan være positiv for utvikling av sosial kompetanse, særlig blant noe eldre barn med «svakere familiebakgrunn» Målinger på individnivå (barn) gir relevant og spennende forskningskunnskap 48

49 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!