Tilstandsrapport for grunnskolen i Hurdal kommune (foreløpig versjon til drøfting)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tilstandsrapport for grunnskolen i Hurdal kommune 2014-15 (foreløpig versjon til drøfting)"

Transkript

1 Fredag 7. august, 2015 Tilstandsrapport for grunnskolen i Hurdal kommune (foreløpig versjon til drøfting) Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål. Medvirkning i utarbeidelsen av rapporten Kryss av for hvem som har vært involvert i prosessen med å utarbeide tilstandsrapporten. Elever og foreldre (f.eks. dialogmøte) Ja Nei Organisasjonene Ja Nei Skoler Ja Nei Administrasjonen i kommunen/fylkeskommunen Ja Nei Politikerne i kommunen/ fylkeskommunen Ja Nei Lovkravet Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld. nr. 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeieren, dvs. av kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i

2 disse skolene. Disse har ansvar for å utarbeide den årlige tilstandsrapporten: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men skoleeieren kan omtale andre resultater og bruke andre data ut fra lokale behov. Når det gjøres vurderinger av tilstanden, er det viktig å synliggjøre hvilke av skoleeierens og skolenes målsetninger som danner grunnlag for vurderingen. Tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke data om voksne. Skoleeieren skal derfor benytte andre kilder for datainnhenting på dette området. Tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Kvalitetsvurderingssystemet Tilstandsrapporten inngår i kvalitetsvurderingssystemet. Kvalitetsvurdering er å sammenstille informasjon og data som grunnlag for å drøfte kvaliteten på opplæringen internt på en skole eller i en kommune/fylkeskommune, og for å drøfte kvaliteten i større deler av eller i hele utdanningssektoren. Målet er kvalitetsutvikling og læring. Kvalitetsvurderingen er en prosess der dialogen om hva som er god kvalitet, står sentralt. Det er naturlig at det stilles spørsmål ved sammenhengen mellom kvalitet på opplæringen ved den enkelte skole og mellom skolene og resultatene i dialogen med skoleeieren. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf. opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd. Vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som skoleeieren har etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor mer omfattende enn det tilstandsrapportens minimum skal dekke. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende kan også gjelde for lokale indikatorer. Disse opplysningene må behandles i tråd med bestemmelser i forvaltningsloven og/eller personopplysningsloven. Merk: Denne versjonen av tilstandsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk. Side 2 av 57 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hurdal kommune august 2015

3 Side 3 av 57 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hurdal kommune august 2015

4 Innhold 1. Sammendrag Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Lærertetthet Økonomi Antall elever med spesialundervisning Læringsmiljø Støtte fra lærer Vurdering for læring Læringskultur Mestring Elevdemokrati og medvirkning Mobbing på skolen Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Resultater Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO Kulturskole Voksenopplæring Status opp mot strategiplakaten System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9. Side 4 av 57 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hurdal kommune august 2015

5 1. Sammendrag Denne tilstandsrapporten gjør rede for utviklingen innenfor resultater og læringsmiljø i Hurdal kommune i skoleåret Rapporten sees opp mot skoleeiers strategiplakat, som ble vedtatt våren Det er ennå tidlig å vurdere om resultatene i rapporten kan knyttes til de satsingene som ble vedtatt i plakaten. På grunn av innføring av nye rapporter for nasjonale prøver foreligger det ikke tidsserier knyttet til resultater. For læringsmiljøet foreligger det også kun tidsserie for to år. Ettersom Hurdal kommune er sårbar for tilfeldige variasjoner fra år til år, er det fortsatt for tidlig å trekke klare slutninger fra tallene på disse områdene. Kommunestyret vedtok ved behandlingen av tilstandsrapport for det følgende: "2. Kommunestyret ber om at det videre jobbes særskilt med tiltak rettet mot mobbing og mellomtrinnets bidrag til læring. 3. Kommunestyret ber om at det gjennom deltakelsen i skoleeierprogrammet utarbeides en god rutine for involvering av berørte parter og politikere i arbeidet med tilstandsrapporten." Administrasjonen har arbeidet med flytting av lærerressurser fra ungdomstrinnet til mellomtrinnet for å styrke innsatsen der. Dette vil få effekt tidligst for skoleåret I tillegg arbeides det systematisk med læringsmiljø og mobbing i skolen. Tilstandsrapporten legges nå fram i første kommunestyremøte etter skoleåret er slutt, slik at det er mulig å ta høyde for drøftingen av den i budsjettarbeidet som får konsekvens for neste skoleår. I det videre vil administrasjonen arbeide videre med involveringen av berørte parter. Hovedfunn for skoleåret : Noe svakere resultater på nasjonale prøver i kan henge sammen med at det ble gjennomført store endringer det foregående året. Resultater fra elevundersøkelsen tyder på at elevenes motivasjon for læring, mobbesituasjonen, lærernes arbeidsformer og det fysiske arbeidsmiljøet har blitt forbedret i skoleåret For det fysiske arbeidsmiljøet er endringene svært positive. Det er samtidig utfordringer knyttet til elevenes generelle trivsel og lærernes vurderingspraksis. Læringsmiljøet ser jevnt over ut til å være på det nivået som er ønsket ut fra strategiplakaten, med unntak for mobbing, hvor kommunen har en nullvisjon. Utviklingen når det gjelder mobbing er likevel positiv. Administrasjonen vurderer at det er nødvendig med tiltak på følgende områder, og at strategiene i strategiplakaten vil være gode svar på dette: Arbeid med klassemiljø i klasser og på trinn med mobbeutfordringer. Arbeid med mellomtrinnets og småtrinnets bidrag til elevenes læring. Side 5 av 57 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hurdal kommune august 2015

6 2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Om Elever og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med disse indikatorene i tilstandsrapporten: tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærertetthet (lærertetthet trinn, lærertetthet trinn) Hurdal kommune har ikke satt lokale mål for tallet på elever, lærerårsverk eller lærertetthet. Hurdal kommune har prioritert å ha mål for resultater og strategier for innsats, i stedet for å måle på innsatsfaktorer. For skoleåret er statistikken gal, da antallet årsverk ble dobbeltrapportert det skoleåret. Hurdal kommunes tall viser at antallet elever har gått noe ned fram til og med skoleåret , for deretter å øke noe igjen. Samtidig har antallet lærerårsverk økt mer fra til enn økningen i elevtallet skulle tilsi. Dette har trolig sammenheng med en økning i spesialundervisning. Den generelle lærertettheten sank for trinn etter sammenslåingen av skolene, men økte for trinn. Dette henger sammen med redusert elevtall på ungdomstrinnet. For skoleåret flyttes ressurser fra ungdomstrinnet til mellomtrinnet som en konsekvens av dette Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Lokale mål Hurdal kommune har ikke satt egne mål for ressursinnsatsen i skolen. Administrasjonen bruker en mal for beregning av ressursbehovet basert på lov- og avtaleverk til å Side 6 av 57 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hurdal kommune august 2015

7 budsjettere antall årsverk i skolen fra og med skoleåret Hurdal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Årsverk for undervisningspersonale 27,7 55,4 30,3 25,6 28,0 Hurdal kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, Hurdal kommune skoleeier Fordelt på trinn Offentlig Begge kjønn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Alle Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Trinn 4 Trinn 5 Trinn 6 Trinn 7 Trinn 8 Trinn 9 Trinn 10 Talet på elevar Årsverk for undervisningspersonale 28,0 Hurdal kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, Skoleeiers egenvurdering Bemanningstallene for skoleåret er det første skoleåret som viser situasjonen etter at skolene i kommunen var slått sammen fysisk. Bemanningen har økt grunnet økt spesialundervisning. I år er også fordelingen av elevtallet på de ulike årstrinnene tatt med. Dette viser at det er relativt stor variasjon fra år til år i hvor store elevkullene er. Dette gjør det også mer krevende å organisere ressursbruken effektivt. Skoleåret har dobbeltrapportert bemanning. Den reelle bemanningen dette skoleåret var altså 27,7 årsverk Lærertetthet Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Side 7 av 57 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hurdal kommune august 2015

8 Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter Lokale mål Hurdal kommune har ikke satt lokale mål for lærertetthet. Hurdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Side 8 av 57 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hurdal kommune august 2015

9 Hurdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Side 9 av 57 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hurdal kommune august 2015

10 Skoleeiers egenvurdering Tallene viser antall elever per lærer. Lærertettheten i Hurdal for trinn har gått ned i perioden, noe som er naturlig med sammenslåing av skoler. Imidlertid har lærertettheten på ungdomstrinnet økt kraftig. Hurdal har noe høyere lærertetthet enn Akershus på barnetrinnet, men lavere enn landet og kommunegruppe. Dette skyldes at Hurdal har en skolestruktur som ligner mer på den som er vanlig i Akershus enn den som er vanlig i landet, med mellomstor skole. I resten av landet er det vanligere med mange, mindre skoler. På ungdomstrinnet har Hurdal klart høyere lærertetthet enn Akershus, landet og kommunegruppe. Dette henger sammen med at lærerressurser ikke har blitt flyttet fra ungdomstrinnet til barnetrinnet før i skoleåret Økonomi Driftsutgifter per elev gir et bilde av kostnadseffektivitet i skolen. Indikatoren skiller ikke mellom lønnsutgifter og andre driftsutgifter, og tar heller ikke hensyn til prisstigningen. Indikatoren oppdateres for , og oppdaterte tall vil være med i endelig versjon av tilstandsrapporten, som legges fram for kommunestyret 9. september Lokale mål Hurdal kommune har ikke satt lokale mål for økonomi i skolen. Side 10 av 57 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hurdal kommune august 2015

11 Hurdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Skoleeiers egenvurdering Driftsutgiftene per elev har økt i perioden med mer enn prisstigningen. Økningen i prosent har likevel vært lavere enn økningen for kommunegruppe, fylke og nasjonalt. Effekten av skolesammenslåingen vil først vise seg for regnskapstall for Disse publiseres , og vil komme med i endelig versjon av tilstandsrapporten. For 2013 drev Hurdal klart billigere enn kommunegruppe og noe billigere enn nasjonalt, men dyrere enn fylket. Dette henger trolig sammen med lærertetthet Antall elever med spesialundervisning Antall elever med spesialundervisning av de som ble henvist til PPT. Side 11 av 57 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hurdal kommune august 2015

12 Lokale mål Det er ikke laget egne lokale mål for dette. Elever meldt til PPT og tilrådd spesialundervisning Skoleeiers egenvurdering For skoleåret 2013/14 var det et etterslep i PPTs saksbehandling. Det har i skoleåret 2014/15 fortsatt vært noe etterslep, men dette er i ferd med å tas igjen. PPT er tilstede på skolen som ledd i tjenestens systemarbeid én til to dager i uken. Det er ønskelig at det er lav terskel for å henvise barn til PPT når lærerne har forsøkt tilpasset opplæring uten å få det til, slik at innsats kan settes inn tidlig. Det er derfor positivt at det fra skoleåret 2013/14 til 2014/15 har vært en økning i antallet henviste elever. At antallet som har blitt tilrådd spesialundervisning har økt svakt bidrar til å forklare noe av økningen i stillingsressurser ved skolen. Når vi vet at omfanget for den enkelte har økt, forklarer dette ytterligere økning. For skoleåret 2014/15 var 8,4% av elevene tilmeldt PPT, og 5,2% av elevene fikk spesialundervisning etter vedtak. Dette ligger innenfor det som må anses å være normalt. Kilde for tallene er skoleeiers rapportering i GSI. Tall for 2011/12 er manuelt korrigert, da det ser ut til å ha vært dobbeltrapportering Læringsmiljø Om Læringsmiljø Side 12 av 57 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hurdal kommune august 2015

13 Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: Støtte fra lærer Vurdering for læring Læringskultur Mestring Elevdemokrati og medvirkning Mobbing på skolen Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Indikatorene i denne delen av tilstandsrapporten var alle sammen nye av skoleåret De må derfor brukes med varsomhet, fordi Hurdal kommune er sårbar for tilfeldige variasjoner fra år til år. Talene gir dermed ikke nødvendigvis grunnlag for å trekke slutninger om tilstanden i skolen på systemnivå. Hovedfunn Som helhet ser det ut til at læringsmiljøet på Hurdal skole og kultursenter har vært stabilt fra 2013/14 til 2014/15. På enkelte indekser og trinn ligger skolen like over landsgjennomsnittet, og på andre indekser og trinn like under. Bildet skifter også noe fra et år til neste. Bakgrunnsmateriale fra Elevundersøkelsen, som ikke er inntatt her av plasshensyn, har lengre tidsserier, og gjelder hele skolens elevmasse fra trinn. I dette materialet ser vi at indikatorer på elevenes trivsel har hatt en svak negativ utvikling over tid. Samtidig har det ett år etter flytting inn i ny skole vært en positiv utvikling på indikatorer knyttet til læringskultur, mestring og medvirkning. Utviklingen på indikatorer knyttet til fysisk læringsmiljø har vært særdeles positiv. På vurderingsområdet er det fortsatt utfordringer. Hurdal skiller seg i så måte lite fra landet. Når det gjelder mobbing har kommunen en nullvisjon, og selv om det trolig har vært en positiv utvikling fra 2013/14 er det fortsatt mye arbeid som gjenstår for at skolen skal oppleves trygg for alle elever. Kommunen vil fortsatt jobbe med rutiner og dokumentasjon på feltet, og med oppfølging av de tiltak som ble iverksatt i skoleåret 2014/ Støtte fra lærer Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Fra skoleeiers strategiplakat, vedtatt i 2014: Hurdalsskolen skal i Elevundersøkelsen ha resultater bedre enn landsgjennomsnittet for elevenes trivsel, og ingen skal oppleve mobbing. Side 13 av 57 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hurdal kommune august 2015

14 Hurdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 14 av 57 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hurdal kommune august 2015

15 Hurdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Skoleeiers egenvurdering Resultatene er fra Elevundersøkelsen. Det er andre år denne indikatoren rapporteres på. Hurdal skårer på landsgjennomsnittet for denne variabelen for 7. trinn, og like under for 10. trinn. Mens utviklingen for 7. trinn har vært positiv, har utviklingen for 10. trinn vært negativ. Indikatoren er sårbar for at det er små årskull i Hurdal, slik at tilfeldige variasjoner fra år til år kan gi store utslag. Ettersom indikatoren er ny, bør det derfor gå noen år før vi trekker slutninger om tilstanden på skolen Vurdering for læring Side 15 av 57 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hurdal kommune august 2015

16 Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Kommunestyret vedtok i skoleeiers strategiplakat i 2014 følgende strategier som angår vudering: Hurdalsskolen skal være i front på å ta i bruk nye læringsmetoder og forskningsbasert kunnskap om hva som fremmer læring, særlig med tanke på bedret tilpasset opplæring og spesialundervisning. Hurdalsskolen skal ha enkle, klare og etterprøvbare standarder for Den gode timen, fraværsoppfølging og god vurderingspraksis, og støtte lærerne i å utnytte handlingsrommet innenfor slike standarder positivt og kreativt. De fire prinsippene for vurdering for læring defineres slik av Utdanningsdirektoratet: "Det er særlig fire prinsipper som er sentrale i vurderingsarbeid som har til formål å fremme læring. Elevers og lærlingers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de: 1. Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. 2. Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. 3. Får råd om hvordan de kan forbedre seg. 4. Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling." Side 16 av 57 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hurdal kommune august 2015

17 Hurdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 17 av 57 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hurdal kommune august 2015

18 Hurdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Skoleeiers egenvurdering I både Hurdal og resten av landet ser det ut som det er utfordringer knyttet til elevenes opplevelse av vurderingsarbeidet. Hurdal kommune ser imidlertid ut til å skåre bedre enn både kommunegruppe, fylket og landet for 7. trinn, men på samme nivå som disse for 10. trinn. Utviklingen for 7. trinn har vært svært positiv, mens utviklingen for 10. trinn har vært tilsvarende negativ. Denne indikatoren var ny for skoleåret , og siden Hurdal kommune har små grupper, er den sårbar for tilfeldige variasjoner. Det kan derfor ikke trekkes slutninger om kvaliteten på vurderingsarbeidet i skolen ennå på bakgrunn av denne indikatoren Læringskultur Side 18 av 57 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hurdal kommune august 2015

19 Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål I skoleeiers strategiplakat, vedtatt 2014, er følgende relevante strategi: Hurdalsskolen skal være i front på å ta i bruk nye læringsmetoder og forskningsbasert kunnskap om hva som fremmer læring, særlig med tanke på bedret tilpasset opplæring og spesialundervisning. Hurdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 19 av 57 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hurdal kommune august 2015

20 Hurdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Skoleeiers egenvurdering Denne indikatoren var ny for skoleåret Elevenes vurdering av læringskulturen er generelt lav i landet. Hurdal har hatt en positiv utvikling på 7. trinn, og en stabil situasjon på 10. trinn. Hurdal ligger nå på landssnittet for 10. trinn, men er fortsatt under snittet på 7. trinn. Ettersom indikatoren er ny og Hurdal er sårbar for tilfeldige variasjoner, kan det ikke trekkes klare slutninger om tilstanden i skolen på læringskultur ut fra dette Mestring Side 20 av 57 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hurdal kommune august 2015

21 Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen.skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål I skoleeiers strategiplakat, vedtatt 2014, er følgende relevante strategi: Hurdalsskolen skal være i front på å ta i bruk nye læringsmetoder og forskningsbasert kunnskap om hva som fremmer læring, særlig med tanke på bedret tilpasset opplæring og spesialundervisning. Hurdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 21 av 57 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hurdal kommune august 2015

22 Hurdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Skoleeiers egenvurdering Hurdal ligger noe over landsgjennomsnittet for indikatoren på barnetrinnet, men noe under på ungdomstrinnet. Utviklingen har vært svakt positiv på barnetrinnet og svakt negativ på ungdomstrinnet. Indikatoren var ny i , og det er derfor ikke mulig å trekke slutninger om tilstanden på skolen, da Hurdal er sårbar for tilfeldige svingninger på grunn av små kull Elevdemokrati og medvirkning Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid.skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Side 22 av 57 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hurdal kommune august 2015

23 Lokale mål Skoleeiers strategiplakat, vedtatt 2014, har følgende mål: Hurdalsskolen skal ha resultater bedre enn landsgjennomsnittet for elev- og foreldremedvirkning på Elev-, Foreldre- og Lærerundersøkelsene. Hurdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 23 av 57 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hurdal kommune august 2015

24 Hurdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Skoleeiers egenvurdering Hurdal kommune har for 7. trinn resultater klart over landsgjennomsnittet, og med en positiv utvikling. For 10. trinn er utviklingen negativ, men resultatet er fortsatt på landsgjennomsnittet. Indikatoren var ny skoleåret , og det er derfor ikke mulig å trekke slutninger om tilstanden i Hurdalsskolen ennå, gitt at små grupper er sårbare for tilfeldige variasjoner. Tekniske problemer fra Utdanningsdirektoratets side ved gjennomføringen av Foreldreundersøkelsen i skoleåret gjorde at disse ikke ble gjennomført på en tilfredsstillende måte. De foreldrene som forsøkte å besvare foreldreundersøkelsen fikk bare svart på spørsmål om hvilket trinn barnet deres gikk på. Bare halvparten av lærerne svarte på Lærerundersøkelsen. Dette er ikke tilfredsstillende. Tallene fra de som svarte kan indikere at det er større utfordringer med elevmedvirkning enn det tallene fra Elevundersøkelsen alene gir uttrykk for. Side 24 av 57 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hurdal kommune august 2015

25 Mobbing på skolen Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Lokale mål Kommunestyret vedtok følgende mål i skoleeiers strategiplakat våren 2014: Hurdalsskolen skal i Elevundersøkelsen ha resultater bedre enn landsgjennomsnittet for elevenes trivsel, og ingen skal oppleve mobbing. Side 25 av 57 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hurdal kommune august 2015

26 Hurdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 26 av 57 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hurdal kommune august 2015

27 Hurdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Side 27 av 57 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hurdal kommune august 2015

28 Hurdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på kjonn Offentlig Trinn 10 Periode Grunnskole Hurdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på kjonn Offentlig Trinn 7 Periode Grunnskole Side 28 av 57 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hurdal kommune august 2015

29 Skoleeiers egenvurdering For 10. trinn viser indikatoren for elevmassen som helhet et mer positivt bilde enn for landet, men en klart dårligere situasjon i Hurdal enn landet ellers for 7. trinn. Bryter vi ned tallene på kjønn ser vi imidlertid at jentene på 10. trinn opplever en dårligere situasjon enn jentene i landet ellers. I 2013/14 var situasjonen den at jentene på både 7. og 10. trinn opplevde mer mobbing enn guttene. Selv om dette ikke er situasjonen for årets 7. trinn, så tyder dette funnet på at det fortsatt er behov for å jobbe med mobbing blant jentene på skolen. Hurdal kommune har en nullvisjon for mobbing, og dette området bør derfor fortsatt prioriteres i videre oppfølging. Det er i tråd med det arbeidet som har blitt lagt ned gjennom satsingene "Bedre læringsmiljø" og "Ungdomstrinn i utvikling" de siste årene. Begge er skoleutviklingsprogram i regi av Utdanningsdirektoratet. I Ungdomstrinn i utvikling har klasseledelse og lesing vært satsingsområder som hele skolen har arbeidet med. Indikatoren var ny i 2013/14, og det kan derfor ikke trekkes slutninger om tilstanden på skolen generelt, ettersom Hurdal er sårbar for tilfeldige variasjoner i små barnekull. Imidlertid er ett barn som opplever å bli mobbet ett barn for mye, ut fra kommunens nullvisjon. Det er derfor riktig å vurdere tiltak, selv om omfanget av mobbing kan være noe uavklart. I tillegg til å jobbe med klasseledelse og elev-lærerrelasjoner, vil det være nødvendig å vurdere tiltak som er mer direkte rettet mot mobbing. Det følgende gjøres i dag: Forebyggende tiltak når det er tegn på utfordringer med klassemiljø: Kartleggingstiltak (hyppige elevsamtaler), klassemøter om mobbing, og å sette inn ekstra støtte rundt vikarer. Ressurssituasjonen per i dag gjør det lettere å forebygge (PPT er på skolen 2 dager i uka, forebyggende barnevern 2 dager i uka, helsesøster 2 dager i uka). Disse er aktive, med fulle samtalekalendere, og brukes aktivt mot klassemiljø. Dette bør gi resultater over tid. Rektor har innført oppfølging med avdelingsleder, kontaktlærer og rektor hvor klasselista gås gjennom systematisk for å vurdere elevenes faglige og sosiale situasjon. Tilmelding til barnevern og PPT diskuteres systematisk i forbindelse med dette. Skolen har hatt tilsyn fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus om arbeidet med elevenes læringsmiljø, og har i denne forbindelse utarbeidet en ny handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd etter at Fylkesmannen påpekte avvik. Tilsynet er nå avsluttet Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Andelen Mobbing på skolen viser andelen elever som opplever å bli mobbet 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere. Andelen elever som opplever mobbing på skolen er summen av andelen elever som har krysset av på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken». Andelen Mobbede på skolen sier med andre ord ingen ting om hvor ofte elevene opplever å bli mobbet. Side 29 av 57 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hurdal kommune august 2015

30 Lokale mål Hurdal kommunestyre vedtok i 2014 følgende mål i skoleeiers strategiplakat: Hurdalsskolen skal i Elevundersøkelsen ha resultater bedre enn landsgjennomsnittet for elevenes trivsel, og ingen skal oppleve mobbing. Hurdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 30 av 57 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hurdal kommune august 2015

31 Hurdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Skoleeiers egenvurdering Tallene på trinnivå er her prikket fordi de er for lave. Totalt av alle som har besvart elevundersøkelsen høsten 2014 er det 20 elever som sier de har blitt mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere. Dette inkluderer også de elevene som skoleåret 2013/14 gikk på 7. trinn, hvor 15,4% av jentene opplevde mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere. Disse tallene kan tyde på at situasjonen er noe bedre i 2014/15. Ettersom indikatoren var ny i 2013/14, er den særlig sårbar for tilfeldige variasjoner mellom årskull. Vi kan derfor ikke trekke slutninger om omfanget på skolen generelt, men gitt kommunens nullvisjon er det forsvarlig å fortette med iverksatte tiltak. Fra tidligere tilstandsrapporter og gjennomganger vet vi at det trolig er store variasjoner fra år til år i omfanget av mobbing. Det bør ikke være slik at hvilket årskull du er i avgjør om du utsettes for mobbing eller ikke Resultater Side 31 av 57 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hurdal kommune august 2015

32 Om Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5. og 8. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5. og 8. trinn For skoleåret 2014/15 ser resultatene ut til å være på eller noe under landsgjennomsnittet på alle områder for nasjonale prøver. Det er grunn til å tro at det fortsatt er behov for å arbeide med mellomtrinnets bidrag til læring, men hele skolen må sikre at læringstrykket holdes oppe. Lærertettheten var i 2014/15 lavest på mellomtrinnet og høyest på ungdomstrinnet, og som en følge av dette har noe lærerressurser blitt flyttet fra ungdomstrinnet til mellomtrinnet fra skoleåret 2015/16. Dette vil legge til rette for at lærerne på mellomtrinnet har bedre ressurser til rådighet, men det er ikke en tilstrekkelig betingelse for å gi bedre forutsetninger for elevenes læring. Det vil derfor gjennom skoleåret 2015/16 være høyt trykk på leseopplæring og på videreutvikling av felles standarder for god undervisning blant skolens personale. Det vil også bli arbeidet med lærernes vurderingspraksis, som vi tidligere har sett det er utfordringer med. Dette er i tråd med de vedtatte strategiene i skoleeiers strategiplakat Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Skoleeiers strategiplakat, vedtatt 2014, har følgende mål: Hurdalsskolen skal ha landets beste resultater innen lesing og digitale ferdigheter innen Side 32 av 57 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hurdal kommune august 2015

33 Hurdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Side 33 av 57 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hurdal kommune august 2015

34 Hurdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Skoleeiers egenvurdering Det er statistisk usikkerhet knyttet til gjennomsnittstallet for nivået på nasjonale prøver i lesing 5. trinn som gjør at det ikke er mulig å si sikkert om gjennomsnittet avviker fra landsgjennomsnittet eller ikke. Imidlertid er det en høy andel av elevene som dette året har havnet på mestringsnivå 1 av 3, som er lavest. Dette avviker fra den mer langsiktige trenden, hvor Hurdal normalt har hatt en høyere andel av elevene på mestringsnivå 3 enn landet ellers, og en lavere andel på mestringsnivå 1. Det har vært store variasjoner fra år til år, men det har ikke tidligere vært såpass svake resultater. Dette tyder på at det er nødvendig å se på tiltak knyttet til leseopplæringen på småtrinnet (1.-4. trinn) Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Side 34 av 57 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hurdal kommune august 2015

35 Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Skoleeiers strategiplakat, vedtatt 2014, inneholder følgende mål: Hurdalsskolen skal ha landets beste resultater innen lesing og digitale ferdigheter innen Hurdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Side 35 av 57 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hurdal kommune august 2015

36 Hurdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Periode Grunnskole Side 36 av 57 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hurdal kommune august 2015

37 Hurdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Periode Grunnskole Skoleeiers egenvurdering Fordelingen på mestringsnivåer for 8. trinn er unntatt offentlighet på grunn av små tall, og er ikke tatt med her. Hurdal kommune har på ungdomstrinnet hatt store variasjoner fra år til år. Over tid har 8. trinn tidligere hatt færre elever enn kommunegruppe og landet på mestringsnivå 1, men omtrent det samme eller noe fler enn Akershus, noen fler enn de andre på mestringsnivå 2, og omtrent som de andre på mestringsnivå 3, 4 og 5. Årets 8. trinn har liten spredning og har trolig høyere gjennomsnitt enn landet og kommunegruppe, og muligens også enn fylket. Denne gruppen hadde også sterke resultater på 5. trinn. Over tid har elevgruppa på 8. trinn lite spredning i forhold til hva som er vanlig ellers i landet, kommunegruppa og fylket, noe som også ser ut til å være tilfelle for skoleåret 2014/15. Side 37 av 57 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hurdal kommune august 2015

38 Det generelle bildet over tid for 9. trinn har vært som for 8. trinn, men i årets gruppe er det noe mer tyngde på lavere mestringsnivåer enn i kommunegruppe, fylket og landet. Det kan for denne gruppa kanskje ha vært en svakt positiv utvikling på ungdomstrinnet. I 2013/14 ble det gjort en sammenligning av årskullenes utvikling over tid, hvor det så ut til at dien i 8. trinn i to av tre tilfeller hadde bidratt til at elevene havner på høyere mestringsnivåer, mens det for de to trinnene man kunne følge fra 5. til 8. trinn hadde vært en nøytral eller svakt negativ utvikling over tid. Det er ikke gjort en tilsvarende sammenligning i år, men vi vet at årets 8. trinn presterte sterkt også på 5. trinn, og at det derfor er grunn til å tro at det fortsatt er behov for å se nærmere på mellomtrinnets bidrag i leseopplæringen Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål I skoleeiers strategiplakat, vedtatt 2014, er følgende mål: Hurdalsskolen skal ha resultater over landsgjennomsnittet i skriving, regning og engelsk. Side 38 av 57 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hurdal kommune august 2015

39 Hurdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Hurdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Side 39 av 57 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hurdal kommune august 2015

40 Skoleeiers egenvurdering I 2014/15 er resultatene på nasjonale prøver i regning for 5. trinn trolig svakere enn for landet ellers, og med en høy andel elever på laveste mestringsnivå. Imidlertid er Hurdal sårbar for tilfeldige svingninger fra år til år, og det ser vi også i historiske trend. Det følgende ser ut til å være bildet over tid: Hurdal har tidligere hatt langt færre elever på mestringsnivå 1 enn kommunegruppe, fylket og landet, selv om det kan være enkeltår det har vært unntak. De siste årene hvor det foreligger offentlige tall har imidlertid tendensen vært at andelen elever på lavere mestringsnivå har økt. Dette kan tyde på et behov for å arbeide mer med regning som grunnleggende ferdighet på småtrinnet. Hurdal har tidligere hatt jevnt over flere elever på mestringsnivå 3 enn kommunegruppe, fylket og landet. Tendensen er imidlertid synkende, og selv om det i 2014/15 fortsatt er noe flere elever på mestringsnivå 3 i Hurdal enn i kommunegruppen, er trenden lite positiv. Variasjoner på mestringsnivå 1 og 3 påvirker naturlig nok variasjonen på mestringsnivå Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Skoleeiers strategiplakat, vedtatt i 2014, har følgende mål: Side 40 av 57 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hurdal kommune august 2015

41 Hurdalsskolen skal ha resultater over landsgjennomsnittet i skriving, regning og engelsk. Hurdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Side 41 av 57 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hurdal kommune august 2015

42 Hurdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Periode Grunnskole Side 42 av 57 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hurdal kommune august 2015

43 Hurdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Periode Grunnskole Skoleeiers egenvurdering Tall for fordelingen på mestringsnivåer på 8. trinn er unntatt offentlighet. På bakgrunn av tidligere års vurderinger og de resultater som er offentlige i år, kan imidlertid noen tendenser kommenteres for 8. trinn: Over tid har tyngden av elevene sett ut til å ligge på mestringsnivå 2 og 3 av 5 - det vil si på eller under middels. Resultatet i 2014/15 ligger omtrent på landsgjennomsnittet, men med noe mindre spredning og større tyngde på høyere mestringsnivåer enn tidligere år. Gitt de jevnt sterke resultatene på nasjonale prøver for 5. trinn i regning tidligere år, er det likevel grunn til bekymring over kvaliteten på opplæringen på mellomtrinnet - selv om sosiale forskjeller ventelig vil vise seg klarere på mellomtrinnet enn småtrinnet i barneskolen. For 9. trinn er alle tallene offentlige. Tendensene ser ut til å være slik: Over tid har tyngden av elevene ligger på mestringsnivå 2 og 3, men med en fordeling lignende den nasjonale. I år er gjennomsnittet trolig litt lavere enn for kommunegruppe, fylket og landet, men til gjengjeld er tyngden av elevene i år på mestringsnivå 3 og 4. Det vil si at det er en noe større gruppe på mestringsnivå 1 enn vanlig som tar ned gjennomsnittsresultatet, fordi over halvparten av elevene ellers presterer på eller over middels. Side 43 av 57 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hurdal kommune august 2015

44 At det er en større gruppe på mestringsnivå 1 enn vanlig er noe som skjer i enkeltår i Hurdal, og som i år med betraktelig høyere tall enn kommunegruppe, fylke og landet. Selv om Hurdal på grunn av små tall er særlig sårbar for tilfeldige svingninger, tyder dette på at for mange går gjennom ungdomsskolen uten elementære regneferdigheter. Andelen elever på mestringsnivå 2 varierer sterkt fra år til år, men ligger stort sett høyere enn for kommunegruppe, og klart høyere enn for fylket og landet. Selv om 2014/15 er et unntak, er andelen elever på mestringsnivå 4 varierende, men jevnt over lav, sammenlignet med andre. Andelen på mestringsnivå 5 varierer sterkt fra år til år, men er jevnt over lavere eller klart lavere enn for andre. Til og med 2013/14 ble det gjort en sammenligning av utviklingen på ungdomstrinnet, hvor alle kullene som ble sammenlignet hadde en positiv utvikling i løpet av 8. trinn, med forskyvning fra mestringsnivå 2 og 3 til mestringsnivå 3 og 4. For de tre kullene vi har tall for er det en svært negativ utvikling fra 5. til 8. trinn, hvor elevene går fra å være skjevfordelt til den positive enden av skalaen, til å bli skjevfordelt til den negative enden. Dette kan tyde på en systematisk svakhet på mellomtrinnet Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål I skoleeiers strategiplakat, vedtatt 2014, fremgår følgende mål: Hurdalsskolen skal ha resultater over landsgjennomsnittet i skriving, regning og engelsk. Side 44 av 57 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hurdal kommune august 2015

45 Hurdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Hurdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Side 45 av 57 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hurdal kommune august 2015

46 Skoleeiers egenvurdering Basert på resultater i perioden , ser det ut til at tendensen for engelsk er som følger: Andelen elever på mestringsnivå 1 har vært relativt stabil på et nivå klart lavere enn i kommunegruppe, fylket og landet i 3 av 5 år, men har i 2 av 5 år vært for høy. 2014/15 er et slikt år. Andelen elever på mestringsnivå 3 har variert en del, men har i 4 av 5 år vært klart høyere enn for kommunegruppe og landet, og i 3 av fem år høyere enn for fylket. I 2014/15 har imidlertid andelen vært lavere enn for kommunegruppe og landet, og i 2 av fem år, inkludert 2014/15, lavere enn for fylket. Årets resultater ser altså ut til å indikere at det er nødvendig å ha oppmerksomhet også mot engelskfaget for å sikre at Hurdal kan fortsette å ha resultater som oppfyller strategiplakatens mål Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Hurdal kommune har vedtatt følgende mål i skoleeiers strategiplakat i 2014: Hurdalsskolen skal ha resultater over landsgjennomsnittet i skriving, regning og engelsk. Side 46 av 57 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hurdal kommune august 2015

47 Hurdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Skoleeiers egenvurdering Fordelingen på mestringsnivåer er unntatt offentlighet. Tendenser kan likevel kommenteres. Det er ikke sett på fordelingen på mestringsnivåer for 2014/15, men fordelingen av de 60% som er nærmest gjennomsnittet tyder på en svært liten spredning mellom elevene. Andelen elever på de to laveste mestringsnivåene har variert sterkt, men har over tid ligget svært høyt. Det er trolig bildet også for 2014/15, gitt at fordelingen er noe tyngre nedover. Andelen elever på de to høyeste mestringsnivåene har variert sterkt, men har generelt vært på eller under nivået andre har hatt på nivå 4 og klart lavere på nivå 5. Det ser ut til at mellomtrinnets bidrag til elevenes engelsklæring fortsatt ikke er godt nok. Dette kan tyde på at det er behov for å sette inn tiltak for å styrke engelskundervisningen på mellomtrinnet Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Side 47 av 57 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hurdal kommune august 2015

48 Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Lokale mål I skoleeiers strategiplakat fra 2014 har følgende relevante mål blitt fastsatt: Hurdalsskolen skal ha landets beste resultater innen lesing og digitale ferdigheter innen 2018 Hurdalsskolen skal ha resultater over landsgjennomsnittet i skriving, regning og engelsk Med unntak av engelsk er disse målene ikke direkte overførbare til karakterer. Side 48 av 57 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hurdal kommune august 2015

49 Hurdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Skoleeiers egenvurdering Karakterer for skoleåret 2014/15 offentliggjøres i slutten av august, og vil derfor først bli inntatt i endelig versjon av tilstandsrapporten som ettersendes til kommunestyrets møte 9. september. Side 49 av 57 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hurdal kommune august 2015

50 Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Lokale mål Hurdal kommune har i skoleeiers strategiplakat av 2014 følgende relevante mål: Hurdalsskolen skal ha landets beste resultater innen lesing og digitale ferdigheter innen 2018 Hurdalsskolen skal ha resultater over landsgjennomsnittet i skriving, regning og engelsk Disse målene er ikke direkte overførbare til grunnskolepoeng. Side 50 av 57 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hurdal kommune august 2015

51 Hurdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Skoleeiers egenvurdering Grunnskolepoeng for skoleåret 2014/15 offentliggjøres i slutten av august, og tas derfor først med i endelig versjon av tilstandsrapporten som ettersendes til kommunestyrets møte 9. september Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO Overgangen fra grunnskole til VGO Side 51 av 57 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hurdal kommune august 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 April, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Mandag 10. desember, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Torsdag 25. november, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012 Tilstandsrapport for kåfjordskolen våren Innhold 1. Sammendrag...3 2. Hovedområder og indikatorer...4 2.1. Elever og undervisningspersonale...4 2.1.1. Lærertetthet...4 2.1.2. Antall elever og lærerårsverk...5

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Onsdag 12. september, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Torsdag 27. oktober, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 20. mars, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Onsdag 1. august, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 26. mars, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 10.06.2015, saksnr. 25/15 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015 Fredag 25. september, 2015 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og

Detaljer

Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011

Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011 Tirsdag 13. desember, 2011 Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50.

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Tidspunkt: 19.05.2015, kl 13:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Kan inneholde data under publiseringsgrense. Onsdag 10. oktober, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014 Torsdag 25. september, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY Formannskapet behandlet saken den 22.06.2015, saksnr. 98/15 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy kommunestyre

Detaljer

Tilstandsrapport. for. Grunnskolen i Lardal

Tilstandsrapport. for. Grunnskolen i Lardal Lardal kommune Stab- og støttefunksjon Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: Dato: Øysten Emanuelsen 33 15 52 25 11/4262 FA-B03 19.08.2011 Tilstandsrapport for Grunnskolen i Lardal

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune 2012 Tilstandsrapport Levanger kommune 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø kommune 2013/2014

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø kommune 2013/2014 Torsdag 11. september, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø kommune 2013/2014 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: Saksopplysninger: SAKSPAPIR TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN - 2012

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: Saksopplysninger: SAKSPAPIR TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN - 2012 SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 13/2709 I I Arkiv JouralpostID: sakid.: 13/661 I Saksbehandler: Terie Valla Sluttbehandlede vedtaksinnstans: Kommunestyret Sak nr.: 019/13 DRIFTSUTV ALG Dato: 10.04.2013 032/13

Detaljer

Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009

Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009 FREDRIKSTAD KOMMUNE Seksjon for utdanning og oppvekst Vedlegg til løpenr. 37325/2010, saksnr. 2010/4723 Klassering: A20 Gradering: Dato: 23.03.2010 Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009 Tirsdag

Detaljer

TilsTandsrapporT. Farsundskolen

TilsTandsrapporT. Farsundskolen TilsTandsrapporT 2014 Farsundskolen Farsund, Februar 2015 Sammendrag Tallene i tilstandsrapporten bygger i hovedsak på tall fra skoleåret 2013/2014, men vi har også klart å få med tallene fra nasjonale

Detaljer

Levanger kommune. Rådmannen. Tilstandsrapport. Grunnskolen i Levanger 2011

Levanger kommune. Rådmannen. Tilstandsrapport. Grunnskolen i Levanger 2011 Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2011 Levanger kommune, april 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Levanger Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at

Detaljer

Tilstandsrapport; felles grunnskole Ski kommune

Tilstandsrapport; felles grunnskole Ski kommune Tirsdag 30. november 2010 Tilstandsrapport; felles grunnskole Ski kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

TilsTandsrapporT. Farsundskolen

TilsTandsrapporT. Farsundskolen TilsTandsrapporT 2012 Farsundskolen Oktober 2012 Tilstandsrapport for Farsundskolen 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. 3. Nasjonale prøver 9. trin. 4. Nasjonale prøver 2012 pr. skole (U.O. jmf offentlghetslovens 13)

FAUSKE KOMMUNE. 3. Nasjonale prøver 9. trin. 4. Nasjonale prøver 2012 pr. skole (U.O. jmf offentlghetslovens 13) SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 13/2709 I I Arkiv JoumalpostID: sakid.: 13/661 I Saksbehandler: TerieVal1a Sluttbehandlede vedtaksinstans: Driftutvalget Sak nr.: 019/13 DRIFTSUTV ALG Dato: 10.04.2013 KOMMUNESTYRE

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Mandag 20. oktober, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for Hamarskolen 2011

Tilstandsrapport for Hamarskolen 2011 Tilstandsrapport for Hamarskolen 2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene I Vestvågøy kommune 2009

Tilstandsrapport for grunnskolene I Vestvågøy kommune 2009 Tirsdag 19. oktober, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolene I Vestvågøy kommune 2009 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Fredag 20. august, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen høsten 2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen 2015 3 Evenes kommune Tilstandsrapport for grunnskolen 2015 1. og 2.klasse har uteskole på Asphaugen Forord Det vises til Opplæringsloven 13 10: (.) Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune 2013 Torsdag 22. mai, 2014 Tilstandsrapport Levanger kommune 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven

Detaljer

Evenes kommune Tilstandsrapport

Evenes kommune Tilstandsrapport Evenes kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Evenes 2013 Forord Det vises innledningsvis til opplæringslovens 13 10: (..)Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Kan inneholde data under publiseringsgrense. Mandag 9. september, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I TANA KOMMUNE

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I TANA KOMMUNE TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I TANA KOMMUNE 1 Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune Innhold 1. Sammendrag.4 2. Hovedområder og indikatorer 5 2.1 Elever og ansatte i skolesektoren..5 2.1.1

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Torsdag 16. juni, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010 Onsdag 30. mars, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø Fredag 5. februar, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for Hamarskolen 2010

Tilstandsrapport for Hamarskolen 2010 Onsdag 23. mars, 2011 Tilstandsrapport for Hamarskolen 2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014 Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Mal for tilstandsrapport I 2009 ble 13-10 i Opplæringsloven endret slik at det

Detaljer

Levanger kommune. Rådmannen. Tilstandsrapport. Grunnskolen i Levanger 2010

Levanger kommune. Rådmannen. Tilstandsrapport. Grunnskolen i Levanger 2010 Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010 Levanger kommune, mars 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen i Levanger Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Sør-Odal 2012/2013

Tilstandsrapport for grunnskolen i Sør-Odal 2012/2013 Tilstandsrapport for grunnskolen i Sør-Odal 2012/2013 Ikke politisk behandlet Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Hovedområder og indikatorer... 4 2.1. Elever og undervisningspersonale... 4 2.1.1. Antall elever

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler

Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune 2014 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ås kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ås kommune Mandag 30. august, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen i Ås kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense.

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Mandag 19. mai, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran - 2011

Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran - 2011 Torsdag 17. november, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran - 2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Kvalitetsrapport for Fræna kommune- grunnskolen 2013

Kvalitetsrapport for Fræna kommune- grunnskolen 2013 Torsdag 15.mai 2014 Kvalitetsrapport for Fræna kommune- grunnskolen 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 28.10.2014 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 14:00 Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget Forfall meldes til telefon 69681616. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AURE 2011

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AURE 2011 Tilstan TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AURE 2011 Elever ved Sør-Tustna skole på tur på Knubben høsten 2011. : Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide

Detaljer

Lyngen kommune. Møteinnkalling. Lyngen levekårsutvalg. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Lyngseidet Dato: 02.09.2015 Tidspunkt: 09:00

Lyngen kommune. Møteinnkalling. Lyngen levekårsutvalg. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Lyngseidet Dato: 02.09.2015 Tidspunkt: 09:00 Lyngen kommune Møteinnkalling Lyngen levekårsutvalg Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Lyngseidet Dato: 02.09.2015 Tidspunkt: 09:00 Medlemmene innkalles med dette til møtet. Medlemmer som måtte ha gyldig

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen Rana 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen Rana 2015 Tilstandsrapport for grunnskolen Rana 2015 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld. nr. 31 (2007-2008)

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran - 2012

Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran - 2012 Torsdag 24. januar, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran - 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

www.malvik.kommune.no Tilstandsrapport Grunnskole

www.malvik.kommune.no Tilstandsrapport Grunnskole www.malvik.kommune.no Tilstandsrapport Grunnskole M a l v i k k o m m u n e 2 0 1 0 2 0 1 1 2 Innhold Bakgrunn 4 1. Hovedområder og indikatorer 6 1.1.1. Lærertetthet 6 1.2. Læringsmiljø 7 1.2.1. Trivsel

Detaljer

Kultur og oppvekstsektoren Tilstandsrapport for grunnskolen i Grimstad

Kultur og oppvekstsektoren Tilstandsrapport for grunnskolen i Grimstad Kultur og oppvekstsektoren Tilstandsrapport for grunnskolen i Grimstad 2011 Behandlet i kommunestyret 21.11.11 (K-sak 11/100) Mandag 24. oktober, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Målselv kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolen i Målselv kommune 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen i Målselv kommune 2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for Sigdal ungdomsskole 2011

Tilstandsrapport for Sigdal ungdomsskole 2011 Fredag 26. august, 2011 Tilstandsrapport for Sigdal ungdomsskole 2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

30.oktober-2011 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I HOL KOMMUNE 2010-2011

30.oktober-2011 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I HOL KOMMUNE 2010-2011 30.oktober-2011 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I HOL KOMMUNE 2010-2011 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Hovedområder og indikatorer... 6 2.1. Elever og undervisningspersonale... 6 2.1.1. Antall elever og

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY Kommunestyret behandlet saken den 16.09.2014, saksnr. 62/14 Behandling: 44 representanter tilstede. Knutsen (KrF) fremmet forslag om

Detaljer

Saker til behandling. Ny godkjenning av leke og oppholdsareal Snømyra barnehage. Handlingsplan for idrett og friluftsliv 2012 2015. Spillemidler 2012.

Saker til behandling. Ny godkjenning av leke og oppholdsareal Snømyra barnehage. Handlingsplan for idrett og friluftsliv 2012 2015. Spillemidler 2012. VENNESLA KOMMUNE Levekårsutvalget vedleggshefte Dato: 24.11.2011 kl. 9:00 Sted: Sal 2 Arkivsak: 11/01585 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde Grundetjern

Detaljer

Dønna kommune Tilstandsrapport. Grunnskolen i Dønna 2013

Dønna kommune Tilstandsrapport. Grunnskolen i Dønna 2013 Dønna kommune Tilstandsrapport Grunnskolen i Dønna 2013 Dønna kommune oktober 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. HJEMMEL... 3 2. SKOLE... 5 2.1 SKOLENS SATSINGSOMRÅDER... 5 2.1.1 Mål... 5 2.1.2 Evaluering (Skolebasert

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

Tilstandsrapport. Tilstandsrapport for Hammerfestskolen

Tilstandsrapport. Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Tilstandsrapport 2014 Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Innhold 1. Innledning...2 2. Hovedområder og indikatorer...6 2.1. Elever og undervisningspersonale...6 2.1.1. Antall elever og lærerårsverk...6

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2014

Tilstandsrapport for grunnskolen 2014 RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Tilstandsrapport for grunnskolen 2014 April 2015 K-sak 77/15 Innhold Ve 1. Sammendrag... 3 2. Elever og undervisningspersonale... 4 2.1. Antall elever og lærerårsverk...

Detaljer

Vennesla boligstiftelse forslag til endring av vedtekter

Vennesla boligstiftelse forslag til endring av vedtekter VENNESLA KOMMUNE Vedleggshefte Kommunestyret Dato: 25.10.2012 kl. 18:00 Sted: Kommunestyresalen Arkivsak: 12/00009 Arkivkode: 033 SAKSKART 64/12 11/04469 5 Tilstandsrapport for grunnskolen 2012 65/12 12/03081

Detaljer

2015 RAPPORT OPPFØLGING MARKER SKOLE

2015 RAPPORT OPPFØLGING MARKER SKOLE 2015 RAPPORT OPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN - 2015 Ragnar Olsen 29.09.2015 Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE SKOLEÅRET -2015... 2 INNLEDNING... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE...3

Detaljer

Dønna kommune Tilstandsrapport

Dønna kommune Tilstandsrapport Dønna kommune Tilstandsrapport Fagdag for skole og barnehage oktober 2014 Grunnskolen i Dønna 2014 Dønna kommune februar 2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. HJEMMEL... 3 2. SKOLE... 5 2.1 Skolens satsingsområder...

Detaljer

Tilstandsrapport. Tilstandsrapport for Hammerfestskolen

Tilstandsrapport. Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Tilstandsrapport 2012 Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Innhold 1. Innledning...2 Definisjon av kvalitet...4 2. Hovedområder og indikatorer...6 2.1. Elever og undervisningspersonale...6 2.1.1. Antall

Detaljer

Sak 12/90. Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2011/12

Sak 12/90. Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2011/12 Sak 12/90 Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Innledning... 5 3. Målsettinger... 5 3.1. Nasjonale målsettinger... 5 3.2. Kommunens visjon og hovedmål... 6 3.3.

Detaljer

Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2014/15

Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2014/15 Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Sammendrag... 3 Innledning... 5 Målsettinger... 6 Nasjonale målsettinger... 6 Kommunens visjon og hovedmål...

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport. for grunnskolen

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport. for grunnskolen Tilstandsrapport for grunnskolen Stjørdal kommune 2012-2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense.

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Kan inneholde data under publiseringsgrense. Innhold Innledning... 4 1. Hva er Tilstandsrapporten... 4 1.1. Deltagelse i KS Skoleeierprogram Den gode skoleeier... 4 1.2. Hamarskolens årshjul for kvalitetsvurdering...

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran kommune - 2010

Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran kommune - 2010 Torsdag 16. september, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran kommune - 2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport for Hammerfestskolen

Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Tilstandsrapport 2013 Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Innhold 1. Innledning... 2 Definisjon av kvalitet... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 6 2.1. Elever og undervisningspersonale... 6 2.1.1.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure 2010. Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure 2010. Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure kommune 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure kommune 2010 1 Inoldsfortegnelse 1. Sammendrag... 5 2. Organisering og mål... 6 2.1. Organisering... 6 2.2. Overordna utviklingsmål for grunnskolen i Aure:... 6

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014 Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014 Saksansvarlig Egil Johannes Hauge Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Komite for liv og lære 27.05.2015 PS 24/15 Innstilling

Detaljer

Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2013/14

Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2013/14 Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Innledning... 5 Målsettinger... 6 Nasjonale målsettinger... 6 Kommunens visjon og hovedmål... 6 Kommunale målsettinger

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport for. Grunnskolen i Hammerfest

Tilstandsrapport for. Grunnskolen i Hammerfest Tilstandsrapport for Grunnskolen i Hammerfest 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen i Hammerfest Innhold Forord... 3 1. Innledning... 4 2. System for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling... 5 3. Definisjon

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran 2013

Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran 2013 Torsdag 3. april, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

TilsTandsrapporT. Farsundskolen

TilsTandsrapporT. Farsundskolen TilsTandsrapporT 2013 Farsundskolen Mandag 28. oktober, 2013 Tilstandsrapport for Farsundskolen 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport

Detaljer

RISØR KOMMUNE. Møteinnkalling. Utvalg: Oppvekstkomitéen Møtested: Kastellet - Kommunehuset Dato: 15.03.2012 Tidspunkt: 16:00

RISØR KOMMUNE. Møteinnkalling. Utvalg: Oppvekstkomitéen Møtested: Kastellet - Kommunehuset Dato: 15.03.2012 Tidspunkt: 16:00 Side 1 av 1 RISØR KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Oppvekstkomitéen Møtested: Kastellet - Kommunehuset Dato: 15.03.2012 Tidspunkt: 16:00 Forfall meldes på tlf 37 14 96 38 til Eva Swane som sørger for innkalling

Detaljer

ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING

ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg for kultur, oppvekst og skole Dialogmøte utvalgets medlemmer og rektorene Møtested: Gml. herredshuset, Ignaveien 16, 2. etg. Dato: 24.04.2012 Tid: 18:00 Medlemmer

Detaljer

Møteinnkalling for Komite for oppvekst, omsorg og kultur. Saksliste

Møteinnkalling for Komite for oppvekst, omsorg og kultur. Saksliste Møtedato: 02.06.2015 Møtested: Formannskapssalen Møtetid: 17:30 Møteinnkalling for Komite for oppvekst, omsorg og kultur Forfall meldes til administrasjonen tlf. 69 68 20 54 eller politikk@spydeberg.kommune.no

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Tilstandsrapport for Hammerfestskolen

Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Tilstandsrapport 2012 Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Innhold 1. Innledning... 2 Definisjon av kvalitet... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 6 2.1. Elever og undervisningspersonale... 6 2.1.1.

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Tilstandsrapport for Frogn-skolen 2011-2012

Tilstandsrapport for Frogn-skolen 2011-2012 Tilstandsrapport for Frogn-skolen 2011-2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008)

Detaljer

Sak 12/90. Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2010/11

Sak 12/90. Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2010/11 Sak 12/90 Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Innledning... 5 3. Målsettinger... 5 3.1. Nasjonale målsettinger... 5 3.2. Kommunens visjon og hovedmål... 6 3.3.

Detaljer

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4.

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Kartlegging og vurdering... 8 Nasjonale prøver 2014/2015: Ny skala og utvikling

Detaljer

xxx Kvalitet i Ullensakerskolen vignett KVALITET I ULLENSAKERSKOLEN Tilstandsrapport for grunnskolen 2013 xxx

xxx Kvalitet i Ullensakerskolen vignett KVALITET I ULLENSAKERSKOLEN Tilstandsrapport for grunnskolen 2013 xxx vignett Kvalitet i xxx xxx Ullensakerskolen av xxx - tilstandsrapport for grunnskolen 2014-15 KVALITET I ULLENSAKERSKOLEN Tilstandsrapport for grunnskolen 2013 Side 1 Kvalitet i Ullensakerskolen Tilstandsrapport

Detaljer

Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012

Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012 Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012 Opplæringsloven 13-10 INNHOLD Innledning... 3 TJENESTEOMRÅDE OPPVEKST OG KVALIFISERING... 3 Visjon for oppdalsskolen... 4 Satsingsområder i Oppdalsskolen.... 5 Oppdalsskolen...

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Overhalla. Skoleåret 2012-13

Tilstandsrapport for grunnskolen i Overhalla. Skoleåret 2012-13 Tilstandsrapport for grunnskolen i Overhalla Skoleåret 2012-13 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Lovhjemmel... 3 1.2 Overhalla kommunes system... 4 1.2.1 Spesielt for skoleåret 2012-13... 4 1.2.2 Gjennomføring

Detaljer

Møteinnkalling. Kommunestyret. Utvalg: Inderøy Rådhus, møterom: 1. etg. Skarnsundet. Dato: 14.10.2013 Tidspunkt: 09:00

Møteinnkalling. Kommunestyret. Utvalg: Inderøy Rådhus, møterom: 1. etg. Skarnsundet. Dato: 14.10.2013 Tidspunkt: 09:00 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Kommunestyret Dato: 14.10.2013 Tidspunkt: 09:00 Inderøy Rådhus, møterom: 1. etg. Skarnsundet Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 74124210. Vararepresentanter møter

Detaljer

Tilstandsrapport. for grunnskolen i Stjørdal 2013-2014

Tilstandsrapport. for grunnskolen i Stjørdal 2013-2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Stjørdal 2013-2014 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer