NORSK ØKONOMISK TIDSSKRIFT

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NORSK ØKONOMISK TIDSSKRIFT"

Transkript

1 NORSK ØKONOMISK TIDSSKRIFT INNHOLD Side Artikler: JAN MORTEN DYRSTAD: Lønnsdannelse og arbeidsledighet i en økonomi med differensierte arbeidsmarkeder 151 IVAR GAASLAND OG ERLING VARDAL: Prisstabilisering i jordbruket 173 KRISTIN MAGNUSSEN: Verdsetting av miljøgoder ved bruk av betinget verdsettingsmetode (Contingent Valuation Method) 189 KRISTIN MAGNUSSEN:Nordsjøplanen: Verdsetting ved bruk av betinget verdsettingsmetode (Contingent Valuation Method) 211 Bokanmeldelser 233 Artikkelfmfattere i dette nummer 241 English Summary ÅRGANG HEFTE Tidligere STATSØKONOMISK TIDSSKRIFT

2 NORSK ØKONOMISK TIDSSKRIFT Redaktør: Jon Vislie Redaksjon: Torstein Bye,Tor Amt Johnsen, Tore Niissen, Kjell G. Salvanes, Lars SOrgard og Birger Vikøren Produksjonskonsulent Inger Kurås Utgitt av: Sosialøkonomenes Forening Leder Frank Myhre Generalsekretær: Birgit Lauda! Tidsskriftets Postboks 8872 Youngstorget adresse: 0028 OSLO Telefon: Telefax: Postgiro: Bankgiro: Abonnementspris kr 250, Studentabonnement kr 180, Enkeltnr. kr 70, inkl. porto Annonsepriser (ekskl. mva.) gjeldende fra 1. januar /1 side kr 4.300, 3/4 side kr 3.800, 1/2 side... kr 3.300, Abonnement ldper til oppsigelse foreligger.

3 Norsk Økonomisk Tidsskrift (NOT) 108 (1994), LØNNSDANNELSE OG ARBEIDSLEDIGHET I EN ØKONOMI MED DIFFERENSIERTE ARBEIDSMARKEDER Av Jan Morten Dyrstad* Siktemålet med denne artikkelen er å plassere forskjellige hypoteser for lønnsdannelsen innenfor en ramme av delarbeidsmarkeder og å gi en oversikt over relevante empiriske analyser av lønninger og arbeidsledighet. På denne måten oppsummeres noen hovedmekanismer bak en økonomis aggregerte arbeidsmarked. Gjennomgangen viser at det er umulig ti trekke entydige konklusjoner om hvilke mekanismer som genererer de observerte lønnsdifferansene og spredningen i arbeidsledigheten. 1. Innledning Utgangspunktet for denne artikkelen er at arbeidsmarkedet er differensiert i delmarkeder. Artikkelens formål er for det første d plassere sentrale hypoteser for lønnsdannelsen innenfor en ramme av slike delmarkeder og d relatere dem til empiriske analyser av lønnsdannelsen. Videre er det et sentralt resultat at disse hypotesene kan forklare at reallønningene og dermed arbeidsledigheten varierer mellom delmarkeder. Det er derfor viktig d se hva empiriske undersøkelser sier om sammenhengen mellom lønn og arbeidsledighet. I tillegg kan mobilitet mellom delmarkeder tenkes d utjevne ledighetsforskjeller. Jeg skal derfor også se på resultatene fra noen empiriske mobilitetsstudier. Et overordnet siktemal med artikkelen er ut fra dette å bidra med kunnskap om viktige mekanismer i en økonomis aggregerte arbeidsmarked. Forhåpentligvis kan den også stimulere til mer forskning pd norske data med vekt pd differensieringen av arbeidsmarkedet. Arbeidsmarkedet differensieres vanligvis etter dimensjoner som arbeidskraftens kvalifikasjoner (erfaring og utdanning), geografiske plasse- * Dette er en revidert versjon av min prøveforelesning over oppgitt emne til dr.polit.-graden ved Universitetet i Bergen Jeg vil takke Kåre Johansen, Bjarne Strøm, Jon Vislie og to anonyme konsulenter for nyttige kommentarer til tidligere utkast. De vanlige ansvarsforbehold tas.

4 152 ring, kjønn, alder og etniske tilhørighet. Jeg avgrenser meg imidlertid i det følgende til geografisk og yrkesmessig differensiering. Artikkelen er disponert som følger. Neste avsnitt gjennomgår kortfattet de sentrale mekanismene i en modell med fri konkurranse i alle delmarkeder. Denne gjennomgangen er begrunnet i at frikonkurransemodellen er en viktig teoretisk referanse for andre modeller, og at mekanismene i den har direkte relevans for dagens empiriske forskning om lønn og ledighet. I dette avsnittet illustreres det også at stiliserte fakta samsvarer dårlig med prediksjonene fra en slik modell. I avsnitt 3 relateres sentrale hypoteser for lønnsdannelsen til delmarkeder, med hovedvekt pd såkalte forhandlings- og effektivitetslønns-modeller. Avsnitt 4 presenterer empiriske forskningsresultater for lønnsdannelse og mobilitet, mens avsnitt 5 gir en oppsummering. 2. Fri konkurranse og stiliserte fakta Fri konkurranse i arbeidsmarkedet innebærer at det i alle delmarkeder er mange tilbydere og etterspørrere, som hver for seg er sd små at de ikke har noen markedsmakt. 1 I et slikt marked vil derfor lønnssatsen være fleksibel, og den statiske versjonen av frikonkurransemodellen gir markedsklarering. Anta at arbeidsmarkedet bare er differensiert langs en regional dimensjon, og i alle andre henseender homogent. Da vil høyere lønnssatser i noen av disse markedene, f.eks. som følge av regionspesifikke sjokk, ikke kunne opprettholdes over tid hvis arbeidstilbydeme maksimerer neddiskontert livsinntekt, og flyttekostnadene er tilstrekkelig lave. Pd grunn av utstrømningen fra delmarkedene med relativ lav lønn, vil lønnssatsene i disse presses opp, mens det motsatte skjer i de markedene hvor lønnssatsene initialt økte. Nominelle lønnsdifferanser vil i en slik økonomi bare avspeile forskjeller i levekostnader og såkalte ikke-pekuniære forhold, f.eks. arbeidsmilj0. 2 Samme type resonnement kan gjøres for yrkesmessig differensierte arbeidsmarkeder. En lønnsøkning i ett slikt delmarked kan gjøre det lønn- 1 De fleste lærebøker i arbeidsmarkedsøkonomi behandler modeller med fri konkurranse i arbeidsmarkedet, se f.eks. Ehrenberg og Smith (1991), ss Det at mindre attraktive jobber kompenseres med høyere lønninger, omtales i engelskspråklig litteratur som teorier om equalizing differences eller compensating differences, se f.eks. Rosen (1986).

5 153 somt for arbeidskraft i andre markeder å skaffe seg kvalifikasjoner, slik at den kan flytte over til dette markedet. I dette tilfellet vil den yrkesmessige mobiliteten utjevne den initiale lønnsdifferansen. Selv om mobilitet på tilbudssiden er fullstendig fraværende, vil ikke lønnsdifferanser for eksakt samme type arbeidskraft kunne opprettholdes hvis bedriftene kan flytte eller foreta arbeidskraftsubstitusjon gjennom endringer i produksjonsteknologien. Dersom det hverken er mobilitet på tilbuds- eller etterspørselssiden, vil imidlertid lønnsdifferansene opprettholdes. Mobilitet innebærer ikke at endringer skjer momentant. Det tar tid fra en flyttebeslutning tas til den er iverksatt. Spesielt kan det ta lang tid skaffe seg jobbkvalifikasjoner, endre produksjonsteknologien eller foreta nye bedriftsetableringer. Dette gjør at det i perioder vil være overskuddsetterspørsel (vakanser) i noen markeder, og overskuddstilbud (arbeidsledighet) i andre. Arbeidsledighet som genereres av slike stadige endringer i tilbud og etterspørsel kalles for friksjonsledighet eller naturlig arbeidsledighet (Ehrenberg og Smith, 1991, ss. 585). Frikonkurransemodellen gir tre viktige empiriske prediksjoner. For det forste kan vedvarende lønnsforskjeller for samme type arbeidskraft bare skyldes kompensasjon for ikke-pekuniære forhold som f.eks. bostedspreferanser og arbeidsmiljø. For det andre predikerer denne modellen lav arbeidsledighet (friksjonsledighet), og systematiske ledighetsforskjeller vil ikke opprettholdes over tid. 3 For det tredje, for eksakt samme type arbeidskraft vil bedriftsinteme variable som produktivitet og profitt bare ha kortsiktig effekt på lønningene. Stabiliteten i lønns- og ledighetsspredningen i forskjellige land er i motstrid til disse prediksjonene. Når det gjelder. lonnsspredning dokumenterer Kreuger og Summers (1987) stabile lønnsdifferanser for 9 forskjellige bransjer i USA i perioden Korrelasjonen mellom lønnsstrukturen i 1984 og de øvrige drene er bemerkelsesverdig høy og stabil. F.eks. er korrelasjonen mellom lønnsstrukturen i 1920 og 1984 hele 0,8, og det 3 Innenfor en soketeoretisk ramme vil frikonkurransemodellen eventuelt kunne gi vedvarende ledighetsforskjeller hvis noen markeder regnes som mer attraktive enn andre (f. eks. klimaforskjeller). Ledige personer kan tenkes være villige til gå lengre ledig i et attraktivt marked enn i et mindre attraktivt, fordi det øker muligheten for å få nytt arbeid i det attraktive markedet. Selv om slike resonnementer åpner for forskjellige ledighetsrater, vil de relative ledighetsratene være konstante over tid.

6 154 er ikke store endringer fra et ti-år til det neste. Kreuger og Summers sammenligner også lønnsspredningen i forskjellige land i årene 1974 og For det første er det stor stabilitet innen det enkelte land i disse to årene. For det andre er det klare forskjeller mellom landene når det gjelder lønnstrukturen. Korea, Japan, USA og Canada er de landene som har størst spredning, miens Sverige og Norge har desidert lavest lønnsspredning. En oversikt over relative lønninger for forskjellige industrisektorer i Norge fra 1949 til 1966 finnes i et arbeid av Rødseth (1969). Bortsett fra 2-3 sektorer er det stor stabilitet i de relative lønningene i denne perioden. Elgsæther og Johansen (1993) illustrerer at det i perioden i 14 av 22 industrisektorer fortsatt er meget stor lønnsstabilitet og liten spredning, selv om det innen perioden er en del variasjon. 4 Resultatene til Dale (1988) tyder også pd en nokså stabil variasjon i regionale lønninger i Norge. En oversikt over spredningen i yrkesmessige ledighetsrater i noen utvalgte land finnes i Layard et al. (1991, s. 290). De dokumenterer forholdsvis stor og stabil spredning i disse ledighetsratene fra 1973 til Eksempelvis er det gjennomgående dobbelt sd mange ledige blant arbeidere med manuelt arbeid i forhold til ikke-manuell arbeidskraft. Det landet som skiller seg ut i disse sammenligningene er Tyskland, som har noe større likhet mellom disse to yrkeskategoriene. Spredningen i regionale ledighetsrater er også stor i de landene som sammenlignes i Layard et al. (1991, s. 295), men den er mindre enn spredningen i de yrkesmessige ledighetsratene. Det som først og fremst er interessant i denne sammenheng er at den regionale spredningen er forholdsvis stabil i de enkelte land fra år til år i perioden Av de landene som sammenlignes, skiller Finland og Sverige seg ut med relativt stor spredning. Basert pd kommunefordelte ledighetsrater har jeg tidligere illustrert at det er forholdsvis stor stabilitet i de regionale ledighetsratene i Norge fra 1970 til 1988 (Dyrstad, 1992). Sammenlignet med Sverige og Finland synes imidlertid spredningen i Norge betydelig større. 5 På den an- 4 flogsnes (1987) og Strøm et al. (1988) bekrefter også dette bildet når det gjelder industrien. For statsansatte funksjonærer og undervisningspersonell dokumenterer imidlertid disse arbeidene at det har skjedd endringer i relative lønninger i perioden Spredningsmålet som benyttes her er variansen til relative ledighetsrater. Layard et al. benytter for alle landene vesentlig færre regioner (10-24 regioner, USA 51 stater) enn de 437 kommunene jeg benytter for Norge. I og med at de kommunale ledighetsratene er uveid, skal en være forsiktig med å sammenligne spredningen i Norge med landene i ibid. år for år.

7 155 nen side, i forhold til de fleste av landene som refereres i Layard et al. er den regionale ledighetsstrukturen i Norge mindre stabil. Korrelasjonen mellom den regionale ledigheten først pd 1970-tallet 6 og 1987 er i Storbritannia 0,92, Finland og Japan 0,91, Italia 0,84, Tyskland 0,83, Sverige 0,69 og Canada 0,67. For Norge beregner jeg på samme database som referert ovenfor korrelasjonen mellom den regionale ledighetsstrukturen i 1970 og 1988 til 0,58. Frankrike, Australia og USA har en lavere korrelasjon, henholdsvis 0,50, -0,11 og -0,33. Som en konklusjon pd denne kortfattede faktagjennomgangen synes det klart at ingen av landenes lønns- og ledighetsstruktur samsvarer med prediksjonene fra frikonkurransemodellen. 3. Alternative modeller for lønnsdannelsen Når det gjelder alternativene til fri konkurranse i arbeidsmarkedet kommer jeg i det følgende til d legge hovedvekten pd forhandlings- og effektivitetslønnsmodeller. Imidlertid bør det nevnes at monopsoni og diskriminering er teoretisk relevante modeller når vi snakker om lønnsdannelse i delmarkeder. Relatert til det norske arbeidsmarkedet synes slike modeller lite sentrale, og jeg går ikke nærmere inn pd dem her. Forhandlingsmodellene baserer seg pd at lønningene fastsettes gjennom forhandlinger mellom en fagforening og bedriften. For disse modellene kan det trekkes et skille mellom styringsrettsmodellen og effektive forhandlinger. I førstnevnte forhandles det bare om lønn, mens bedriften har retten til d fastsette sysselsettingen. Ved effektive forhandlinger forhandles det både om lønn og sysselsetting. I og med at dette skillet ikke er viktig i denne artikkelen, går jeg ikke nærmere inn pd det. Den grunnleggende versjonen av effektivitetslønnsmodellen er at de ansattes innsats på jobben (effort) avhenger av den lønnen de får. Det vil derfor være lønnsomt for bedriften d sette eller gå inn for en lønn som er høyere enn frikonkurranselønnen, fordi det gir høyere produksjon (Solow, 1979). Det er verdt d merke seg at effektivitetslønnsmekanismer godt kan være tilstede selv om lønningene formelt fastsettes ved forhandlinger, men forhandlinger er ingen forutsetning for slike mekanismer. 6 Korteste periode er , lengste

8 Forhandlingsmodeller Det er et generelt resultat at forhandlingsmodellene gir høyere lønninger og lavere sysselsetting sammenlignet med fri konkurranse. 7 Det innebærer at arbeidskraft som står utenfor en bedrift, men som er villig til d jobbe til en lavere lønn enn den bedriften og fagforeningen er kommet fram til, forblir arbeidsledig hvis det ikke finnes alternativ sysselsetting. Fagforeningsmodellene vil med andre ord generere arbeidsledighet. Hvis bedriftens mål er profittmaksimering, er det to forhold som er viktig ved lønnsfastsettelsen i en forhandlingsmodell, nemlig partenes forhandlingmakt og fagforeningens preferanser. Spørsmålet er derfor på hvilken måte forhandlingsmakten og fagforeningens preferanser varierer mellom delmarkeder, f.eks. for forskjellige typer arbeidskraft og i forskjellige regioner. I en forhandlingsmodell avhenger partenes makt av deres forhandlingsstyrke og trusselpunkt (Se f.eks. Layard et al., 1991, s. 99 og ss. 534). Forhandlingsstyrken avhenger generelt av partenes diskonteringsrente, som kan tolkes som grad av tålmodighet. Bedrifter som er utsatt for stor risiko, f.eks. risikopreget produksjon eller produktmarkeder med store prissvingninger, kan korrigere usikkerheten med en høy diskonteringsrente. For kapitalintensive bedrifter vil tilfredsstillelse av kapitalavkastningskrav være spesielt viktig. Risikoutsatte og kapitalintensive bedrifter kan derfor ha relativt svakere forhandlingsstyrke sammenlignet med andre. Også fagforeningene kan variere når det gjelder diskonteringsrente. For eksempel er det sannsynlig at unge arbeidere i etableringsfasen er mer utålmodige (høy diskonteringsrente) enn eldre, etablerte arbeidere. I henhold til teorien skulle derfor fagforeninger som domineres av unge arbeidere ha svakere forhandlingsstyrke enn fagforeninger med mange eldre arbeidere. Partenes trusselpunkt er den nytte de får i tilfelle enighet ikke oppnås, dvs, ved konflikt. Jo høyere konfliktnytte, jo større makt har vedkommende part i lønnsforhandlingene. Nivået på trusselpunktene avhenger bl.a. av hvilke konfliktvåpen partene kan benytte. Konfliktvåpenet til bedriften er lock-out, mens fagforeningen kan benytte enten streik eller gå-sakte-aksjoner av en eller annen 7 I mikro kan imidlertid effektive forhandlinger gi høyere sysselsetting enn fri konkurranse.

9 157 type. I Norge er streiker i forbindelse med lønnsforhandlinger legalt bare mulig ved tariffoppgjørene, ikke ved lokale forhandlinger. Imidlertid forekommer såkalte «ville streiker». Ved forhandlinger på bedriftsnivå er det derfor gå-sakte-aksjoner som først og fremst er aktuelle konfliktmidler hvis en har det norske arbeidsmarkedet i tankene. I henhold til Hovedavtalen er gå-sakte-aksjoner i lokale oppgjør også tariffstridige. Hvis lønningene reduseres like mye som arbeidstempoet, er imidlertid slike aksjoner ikke nødvendigvis ulovlige (Moene og Seierstad, 1990, s. 33). Moene (1988) analyserer hvordan forskjellig konfliktvåpen påvirker likevektssysselsetting og tilhørende lønnsnivå. I hans modell gir konfliktvåpnene (aille streiker» og arbeid-etter-boka8 henholdsvis høyest og lavest sysselsetting. Rankeringen av de tilhørende ledighets- og lønnsnivåene blir motsatt. Mekanismen er at de forskjellige konfliktvåpnene gir forskjellige trusselpunkter, som igjen påvirker bedriftens grensekostnad for arbeidskraft og dermed likevektssysselsettingen. Ved gå-sakte-aksjoner reduseres bedriftens trusselpunkt ved at produksjonen blir lavere. I delmarkeder der arbeidskraften har spesialiserte kvalifikasjoner, er det rimelig d tro at gå-sakte-aksjoner reduserer bedriftenes produksjon sterkere enn i bedrifter med ikke-spesialisert arbeidskraft, fordi det er vanskeligere å sette inn annen arbeidskraft. Selv om det kreves lite spesialisert arbeidskraft, kan en tallmessig sterk fagforening gjennom aksjoner gi sterke negative effekter pd produksjonen. På den annen side vil en tallmessig liten fagforening også kunne redusere produksjonen i sterk grad hvis arbeidskraften den organiserer har nøkkelfunksjoner i bedriftens produksjon, i og med at en aksjon blant disse rammer hele produksjonen (Hersoug, 1985). Bedrifter med kompliserte produksjonsprosesser, som ofte også er kapitalintensive, får en ekstra sterk reduksjon i produksjonen ved aksjoner hvis de medfører lang produksjonsstans. I f.eks. smelteverksindustrien tar det lang tid fra beslutningen om produksjonsstans fattes til produksjonen er i gang igjen. Effekten av en aksjon vil også kunne avhenge av markedsforhold. Aksjoner i en konkurranseutsatt bedrift med små lagre vil f.eks. ramme eierne hardere i en høykonjunktur enn i en lavkonjuntur, i og med at markedsandeler går tapt (Holden, 1988). Har bedriften det er snakk om 8 Arbeid-etter-boka innebærer at arbeiderne ikke yter mer enn det som strengt tatt er nødvendig, og at de f.eks. er ekstra påpasselige med at arbeidsmiljøregler o.l. følges.

10 158 markedsmakt, taper den renprofitt ved arbeidskonflikter. Arbeidskonflikter kan dessuten være en trussel mot denne markedsmakten og pd den måten redusere trusselpunktet. Hittil har jeg sett pd hvordan bedriftens trusselpunkt påvirkes ved aksjoner fra fagforeningens side. Aksjoner fra en fagforening vil også kunne redusere dens eget trusselpunkt hvis lønningene under konflikt går ned. Muligheten for d unngå lønnsreduksjon kan imidlertid variere mellom delmarkeder. I noen bransjer er arbeidet av en slik art at bedriften vanskelig kan bevise at det foregår aksjoner, og følgelig vil heller ikke lønningene reduseres. Hvis det er snakk om akkordavlønning, er det åpenbart at gåsakte-aksjoner direkte reduserer lønningene. Ved en «vill streik» betaler ikke bedriften lønn, og fagforeningens trusselpunkt vil avhenge av egen økonomisk styrke og streikebidrag fra f.eks. andre fagforeninger. Det er også rimelig at stramheten i vedkommende delarbeidsmarked vil påvirke trusselpunktet. En situasjon med økende arbeidsledighet for samme type arbeidskraft i andre regioner svekker f.eks. troverdigheten av aksjonstrusler. Mulighetene for alternativ sysselsetting under en konflikt, eller i tilfelle bedriftsnedleggelse, vil rimeligvis variere med hva slags arbeidskraft det er snakk om. Høyt utdannet arbeidskraft vil generelt lettere finne alternativ sysselsetting enn arbeidskraft med liten utdanning. Det samme vil antakelig også gjelde yngre arbeidere, dels pd grunn av større mobilitet blant disse, og dels fordi yngre arbeidere kan være mer attraktiv arbeidskraft enn eldre. Fagforeninger med yngre og godt kvalifiserte arbeidere er det derfor rimelig d anta vil ha en relativt høyere forhandlings styrke. Fagforeningens preferanser kan formuleres pd forskjellige måter (Se f.eks. Oswald, 1982, 1985; Farber, 1986). De fleste formuleringer innebærer imidlertid at fagforeningen har preferanser både for reallønn og sysselsetting. I den grad preferansene varierer over delmarkedene vil de derfor også influere pd lønns- og ledighetsnivåene. Dessuten kan misunnelses- og sammenligningseffekter være viktige (Oswald, 1979, Gylfason og Lindbeck, 1984). Slike effekter innebærer at preferansene blir påvirket av lønningene i andre delmarkeder. På den ene siden vil det bidra til lønnslikhet mellom delmarkedene, men pd den annen side til større arbeidsledighet i noen markeder. Også den funksjonelle inntektsfordelingen kan ha betydning. Har bedriften det gjelder renprofitt, er det ikke utenkelig at fagforeningen er spesielt opptatt av d få deler av denne gjennom høye løn-

11 159 finger. Hvor stor vekt fagforeningen legger pd høy lønn vil også være influert av om den domineres av de medlemmene som har jobb, eller om også interessene til arbeidsledige medlemmer vektlegges (Lindbeck og Snower, 1987). Momentene i diskusjonen i dette avsnittet er ikke ment d være uttømmende. Hovedpoenget er at det er mange og innfløkte sammenhenger som påvirker partenes forhandlingsmakt og en fagforenings preferanser, og at dette vil variere fra delmarked til delmarked. Det sentrale her er at forhandlingslønnen kan avhenge både av interne lønnsomhetsforhold, av eksteme forhold som arbeidsledighet i eget og andre markeder, samt av lønninger i andre markeder Effektivitetslønn De ulike begrunnelsene for effektivitetslønn gir informasjon om hvilke type bedrifter og dermed arbeidskraft som kan tenkes d ha høye lønninger sammenlignet med andre. Jeg skal derfor kortfattet gå inn pd de viktigste begrunnelsene for denne hypotesen, som i hovedsak kan sies d være fire (Yellen, 1984). For det første, alle bedrifter har innslag av bedriftsintern opplæring, men det variererer antakelig mye fra bransje til bransje. Bedriftsintem opplæring representerer kostnader for bedriftene. Gjennomtrekk av arbeidskraft turnover påfører følgelig bedriftens opplæringskostnader, i tillegg til ansettelseskostnader. Hypotesen er derfor at det vil være lønnsomt for bedriften d sette høy lønn fordi det reduserer ressurskrevende gjennomtrekk (Salop, 1979). Den andre begrunnelsen er at en bedrift ikke med full sikkerhet vet hvor flink en arbeider vil være i en konkret jobb når hun/han vurderes for ansettelse, selv om formelle utdanningskrav tilfredsstilles. Hvis det er slik at en søkers reservasjonslønn øker med egen dyktighet, vil en bedrift få flere dyktige søkere til ledige jobber, dvs. et gunstigere utvalg d velge blant, ved høy lønn enn ved lav lønn. Ved tilfeldig utvelging vil derfor forventet dyktighet til dem som ansettes, øke med lønnen, og gjør det lønnsomt for bedriften d sette høy lønn (Weiss, 1980). Den tredje begrunnelsen for effektivitetslønninger er skulkemodellen til Shapiro og Stiglitz (1984). Mekanismen her er at arbeiderne i en bedrift opplever arbeidet som ulystbetont. Det gir derfor positiv nytte d skulke pd

12 160 jobben. I og med at de ansatte ikke kan kontrolleres fullt ut, er det mulig å få ekstra nytte ved å skulke. Dersom skulking oppdages, blir vedkommende oppsagt. Høy lønn og ledighet gjør tapet ved å miste jobben større enn om lønn og ledighet er lav. Den fjerde og siste begrunnelsen er Akerlofs (1982) gave-bytte-modell, som bl.a. bygger på resultater fra sosiologisk arbeidslivsforskning. «Gaven» fra bedriften til arbeiderne er at den betaler en lønn utover det som er nødvendig for å kunne ansette et gitt antall arbeidere. Arbeidernes «gave» til bedriften er ekstra innsats. (Se også Akerlof og Yellen, 1990). Hvilke av disse hypotesene er relevant for å forklare lønnsforskjeller mellom ulike delmarkeder? Relatert til Norge kan skulkemodellen synes lite relevant på grunn av lovfestet oppsigelsesvern og stor utbredelse av fagorganisering. På den annen side er det blitt hevdet at sykefraværet i Sverige og Norge går ned når ledigheten øker. Ut fra skulkemodellen kan dette forklares med at en del av sykefraværet er skulk, som reduseres jo høyere ledigheten er. Den empiriske sammenhengen mellom sykefravær og ledighet er imidlertid ikke entydig.9 Som jeg skal komme tilbake til viser andre empiriske funn at skulkemodellen ikke helt kan avskrives for land som Sverige og Norge. Både turnover-modellen og argumentet med et gunstigere utvalg synes relevant for de fleste økonomier. Det er grunn til å anta at en del kapitalintensive industribedrifter med spesialiserte og potensielt farlige produksjonsprosesser, har stort innslag av bedriftsintern opplæring. I slike bedrifter er det sannsynligvis også slik at det kreves pålitelig og høyt kvalifisert arbeidskraft. Høy lønn i slike bedrifter er derfor konsistent med turnovermodellen og argumentet med ugunstig utvalg. Andre virksomheter har et langt mindre innslag av intern opplæring, og arbeidskraftens kvalifikasjoner er mindre viktig (varehandel). I henhold til effektivitetslønnshypotesen, forventer vi derfor lavere lønn i markeder der slike bedrifter etterspør arbeidskraft. Gave-bytte-modellen kan være relevant i mange arbeidstaker- og arbeidsgiverforhold i moderne kapitalistiske økonomier. I hvor stor grad bedriften er i stand til d gi dyre presanger i form av høy lønn, vil bl.a. være influert 9 En ofte referert undersøkelse er Lantto og Lindblom (1987), som på svenske data estimerer en negativ sammenheng mellom sykefravær og arbeidsledighet. Backman (1992) viser imidlertid at den negative sammenhengen mellom sykefravær og ledighet forsvinner når andre variable inkluderes i regresjonsligningen.

13 161 av profittmarginer, som igjen henger sammen med konkurranseforholdene i vedkommende bransje. Denne gjennomgangen viser at det kan være vanskelig å forklare hoy lønn i ett delmarked med enten forhandlingsmodellen eller effektivitetslønnsmodellen. Den ene modellen utelukker ikke nødvendigvis den andre. Det store omfanget av fagforeninger i Norge og Europa gjør det imidlertid rimelig å konkludere med at forhandlingsmodellene er relevante. 4. Empiriske forskningsresultater I det følgende vil jeg gå inn på noen nyere empiriske analyser som er relatert til differensierte arbeidsmarkeder. Jeg skal først se pd undersøkelser av lønnsdannelsen, og dernest pd noen mobilitetsstudier. Tre hovedtyper av lønnsstudier er relevant. For det første, tverrsnittsstudier som kan knyttes til de lønnsdannelseshypotesene som er nevnt foran. For det andre, studier som mer generelt baseres på endringer i tilbud og etterspørsel for forskjellige typer arbeidskraft. Og for det tredje, analyser av hvordan lønningene reagerer på arbeidsledighet i vedkommende delmarked. Når det gjelder mobilitet skal jeg i hovedsak se pd tre studier som er utført på britiske data Lønnsdannelse Kreuger og Summers (1987, 1988) leverer ofte refererte argumenter for at lønnsdifferansene mellom ulike sektorer i USA ikke kan forklares med frikonkurransemodellen. Det er forholdvis lite innslag av fagforeninger og kollektive lønnsavtaler i USA, og artikkelen fra 1988 gir empirisk støtte til at fagforeninger i meget liten grad bidrar til å forklare relative lønninger i årene 1974, 1979 og Trusselen om fagorganisering synes heller ikke d være viktig. Videre er lønnsstrukturen i sektorer med fagforeninger høyt korrelert med lønnsstrukturen i de samme sektorene uten fagforeninger. På denne bakgrunn framstår derfor effektivitetslønninger som et nærliggende forklaringsalternativ for Kreuger og Summers Dette kan ikke utlegges som noe endelig bevis for at fagforeninger ikke har noen innvirkning på lønningene i USA. Lewis (1986) diskuterer hvordan ulike spesifikasjoner kan gi forventningsskjeve estimater på fagorganiserte arbeideres lønnsgap relativt til uorganiserte. For perioden beregner han det gjennomsnittlige gapet til 15%. Han peker imidlertid pd at dette må tolkes som en øvre grense, fordi estimatene som ligger til grunn for beregningen sannsynligvis er overestimerte. Dickens og Katz (1987) gir også en oversikt over studier som finner positive lønnseffekter av fagorganisering.

14 162 Høytlønnssektorene i analysen i 1988-artikkelen, som f.eks. gruvedrift, olje- og gassutvinning, produksjon av kjemiske produkter og maskiner, kan tenkes å kreve høyt kvalifisert og pålitelig arbeidskraft. Dette er også sektorer som kan sies å ha produksjonsprosesser hvor overvaking av arbeidsstokkens innsats er vanskelig. Både tumovermodellen, argumentet om ugunstig utvalg og skulkemodellen kan derfor være relevante forklaringsmodeller. Den mest direkte relateringen til effektivitetslønnshypotesen er imidlertid at forfatterne i arbeidet fra 1988 finner en signifikant, positiv sammenheng mellom jobb-varighet og lønnspremien. 11 Siden jobb-varighet er negativt korrelert med turnover, tolkes den påviste sammenhengen som støtte til turnovermodellen. På svenske data finner også Arai (1994) en positiv og signifikant sammenheng mellom jobb-varighet og lønnspremien. 12 Videre får Arai et signifikant, positivt estimat foran en dummyvariabel for arbeidere med fleksibel arbeidstid og egenregulering av arbeidet. Dette tolker han som støtte til skulkemodellen, fordi slike arbeidere vanskeligere kan kontrolleres eller overvåkes. På norske data får også Barth (1993) positive estimater foran en tilsvarende dummyvariabel som den Arai benytter. Hans resultater kan imidlertid like gjerne tolkes som støtte til gave-bytte-modellen som til skulkemodellen. Dickens og Katz (1987) finner også at lønningene kan variere mye for samme type arbeidskraft fra bransje til bransje i USA. Det er tre variable som peker seg ut som viktige, og som varierer positivt med lønningene, nemlig grad av utdanning, profitt og bedriftsstørrelse/kapitalintensitet. Den positive sammenhengen mellom utdanning og lønn er konsistent med fri konkurrranse i arbeidsmarkedet, mens sammenhengene med de to andre variablene ikke er det. Dickens og Katz er imidlertid langt mer forsiktig enn Kreuger og Summers med å trekke konklusjoner om hvilke alternative hypoteser for lønnsdannelsen disse funnene trekker i retning av. Også analyser på data fra land med sterkt innslag av fagforeninger finner positiv sammenheng mellom profitt og lønn. For eksempel finner 11 Lønnspremien operasjonaliseres som tillegg utover det gjennomsnittlige lønnsnivået. 12 I motsetning til ICreuger og Summers (1988) estimerer han imidlertid en positiv sammenheng mellom lønnspremien og antall personer som slutter. Som påpekt av Arai, er ikke dette nødvendigvis noe sterkt argument mot turnover-modellen, i og med at det er kostnadene knyttet til gjennomtrekken som er avgjørende.

15 163 Christofides og Oswald (1992) på data fra lønnsavtaler mellom fagforeninger og bedrifter i Canada at (forrige års) profitt har signifikant positiv effekt på lønnsveksten. Undersøkelsen til Stewart (1990) på britiske tverrsnittsdata fra 1984 konkluderer bl.a. med at fagforeningenes mulighet til lønnspremier relativt til uorganisert arbeidskraft, avhenger av konkurranseforholdene i produktmarkedet. I bedrifter som står overfor markeder med reell konkurranse er lønnspremien null, og i gjennomsnitt 8-10% hvis det er konkurransehindringer i produktmarkedet. En undersøkelse på norske paneldata er Elgsæther og Johansen (1993) som finner en sterk positiv sammenheng mellom lønn og sektorinteme lønnsomhetsvariable. Edin og Zetterberg (1992) gjennomfører en tilsvarende analyse som Kreuger og Summers (1988) på svenske data fra Når kontrollvariable for demografi og personkapital (human capital) inkluderes, er det imidlertid bare 3 (4) av 26 sektorer som har signifikante lønnsdifferanser. En nærliggende forklaring på forskjellene mellom Sverige og USA er det sterke innslaget av sentral lønnsfastsetting med stor vektlegging av lønnslikhet fra svensk LO's side (Edin og Holmlund, 1993). Imidlertid finner Arai (1994) flere signifikante sektorspesifikke lønnseffekter, noe som bl.a. kan skyldes ufullstendig kontroll for arbeidsmiljø og yrke i Edin og Zetterberg (1992). En norsk undersøkelse som kan nevnes her, er Dale (1988). Resultatene tyder på stor stabilitet i relative lønninger for enkelte bransjer og yrkesgrupper, men det er også flere bransjer og yrkesgrupper som endrer sin relative lønnsposisjon fra 1973 til I denne undersøkelsen kontrolleres det imidlertid ikke for forskjeller i personkapital. Den andre tilnærmingen til analyser av lønnsutviklingen i ulike delmarkeder er A se på endringer i tilbud og etterspørsel. I en forholdvis fersk undersøkelse viser Katz og Murphy (1992) at relative lønninger for noen yrkesgrupper i USA i perioden kan forklares ved hjelp av endringer i tilbud og etterspørsel. Analysene viser at etterspørselsøkningene nettopp er rettet mot de yrkesgruppene som bedrer sin relative lønnsposisjon, og Katz og Murphy tolker resultatene som endringer i konkurransepriser på arbeidskraft. For universitetsutdannede er imidlertid bildet mere sammensatt, men endringer i (det relative) tilbudet er konsistent med lønnsutviklingen for disse. I denne sammenheng er det også nærliggende å nevne analysen til Topel (1986), hvor det teoretiske utgangspunktet er en dynamisk regional

16 164 likevektsmodell. Hovedresultatet hos Topel er at det er stor regional lønnsfleksibilitet i perioden i USA for forskjellige aldersgrupper og personer med universitetsutdanning. Arbeidsledigheten i regionene og migrasjonsstrømmene tyder på at det først og fremst er endringer i den regionale etterspørselen som genererer denne fleksibiliteten. Edin og Holmlund (1993) er en undersøkelse fra Sverige, som også fokuserer på tilbuds- og etterspørselsendringer for å forklare endringer i relative lønninger. Tidsperioden som studeres er omtrent den samme som hos Katz og Murphy. I Sverige var det fram til begynnelsen av 80-årene en reduksjon i lønnsspredningen mellom yrkesgrupper fordelt etter kjønn, erfaring og utdanning. Deretter har det vært en klar økning. Lønnspremien for personer med universitetsutdanning falt fram til midten av 80-årene med derpåfølgende økning i drene etterpå. Unge arbeidere opplevde sterk relativ lønnsvekst fram til midten av 80-årene, for deretter d bli stående. I en tilbuds/etterspørsels-analyse finner Edin og Holmlund at disse endringene først og fremst forklares med endringer på tilbudssiden. Disse resultatene er interessante bl.a. fordi de refererer seg til en økonomi med hoy grad av fagorganisering og kollektive lønnsavtaler. Den tredje typen undersøkelser har vært opptatt av hvordan lønningene reagerer på arbeidsledighet. Er det slik at økt ledighet, f.eks. i en region, virker til å presse lønningene nedover? Både effektivitetslønnsmodeller og forhandlingsmodeller kan gi en slik prediksjon, som finner støtte i mange empiriske undersøkelser. (Se Blanchflower og Oswald, 1990, for en oversikt). Bildet er imidlertid ikke entydig, hverken teoretisk eller empirisk. Adams (1985) finner pd tverrsnittsdata fra USA for perioden at den løpende, sektorspesifikke ledighetsraten presser lønningene nedover, mens ledigheten i vedkommende stat presser lønningene opp. I gjennomsnitt er lønnselastisiteten med hensyn på disse to ledighetsvariablene henholdsvis -0,012 og 0,035. På norske data beregner Brunstad og Dyrstad (1994) elastisiteter som er i samme størrelsesorden, henholdsvis -0,007 og 0, Adams forklarer sine resultater med en kontraktsmodell for 13 Estimatene i disse to undersøkelsene er ikke direkte sammenlignbare. Undersøkelsen til Brunstad og Dyrstad er opptatt av A forklare hvordan yrkesmessig og geografisk nærhet til den ekspanderende norske oljesektoren i 1970-årene påvirket lønnsendringene for forskjellige yrkesgrupper. Lønnsendringene måles som lønnsnivået i 1982 relativt til det gjennomsnittlige lønnsnivået i vedkommende arbeidskontordistrikt i Som kortsiktig ledighetsrate benyttes ledighetsraten i vedkommende arbeidskontordistrikt i Fylkesvise, gjennomsnittlige ledighetsrater benyttes som langsiktige ledighetsrater.

17 165 lønnsfastsetting under usikkerhet. I denne modellen får arbeiderne en lønnspremie for d ta jobber i områder med stor jobbusikkerhet, dvs. i omrader med høy ledighet. Andre forklaringer pd en slik sammenheng kan være at høy ledighet i en region avspeiler at det er mange langtidsledige, som hverken er aktive jobbsøkere eller betraktes som attraktiv arbeids-, kraft (Layard og Nickell, 1987). Marston (1985), som analyserer tverrsnittsdata fra 1970 fra USA, finner også en positiv sammenheng mellom ledighet og lønn. Hans forklaring er likevektsteori: Høy ledighet i en region skyldes at regionen har gode støtteordninger for arbeidsledige og generelt at den er et attraktivt bo-område (godt klima, lite forurensing). Blanchflower og Oswald (1990, 1993) har systematisk analysert sammenhengen mellom lønn og ledighet i ulike delmarkeder, med data fra flere land. Arbeidet fra 1990 tar utgangspunkt i en forhandlingsmodell som genererer en negativ sammenheng mellom lønn og ledighet. Mekanismen er at økt ledighet reduserer sannsynligheten for å finne midlertidig arbeid i tilfelle konflikt, noe som direkte reduserer fagforeningens trusselpunkt, og dermed lønningene. Teorimodellen i arbeidet fra 1993 er imidlertid en versjon av skulkemodellen til Shapiro og Stiglitz (1984) for en økonomi med regionalt differensierte arbeidsmarkeder. I denne modellen er det ingen mobilitetshindringer, men regionene har forskjellige ikke-pekuniære fordeler og ulemper. En likevekt med fravær av skulk defineres ved at forventet nytte ved skulk er lik forventet nytte ved ikke d skulke. Likevekten predikerer lave lønninger i regioner med høy ledighet og vice versa. Dette skyldes at ved tilstrekkelig høy ledighet våger ikke arbeiderne d skulke, og bedriftene behøver følgelig heller ikke d sette høye lønninger. Mekanismen som gir den negative og i denne modellen konvekse sammenhengen mellom lønn og ledighet, er igjen at sannsynligheten for d finne arbeid er en negativ og konveks funksjon av ledighetsraten i vedkommende region. Modellen predikerer også at attraktive regioner vil ha høyere ledighet sammenlignet med mindre attraktive regioner. Disse arbeidene er imidlertid først og fremst empirisk orientert. De økonometriske analysene i 1990-arbeidet er basert pd store mengder tverrsnittsdata fra USA og Storbritannia. Konklusjonen er at det er en negativ sammenheng mellom lønn og ledighet, og at lønnskurven først blir flat ved høye ledighetsrater (9-15%) arbeidet omfatter flere land, bl.a. Norge, og det benyttes paneldata. Bade bransje og region er tverrsnitts-

18 166 enheter. Konklusjonen er at lønnselastisiteten med hensyn pd ledigheten i alle land ligger rundt -0,1: Hvis ledigheten dobles, faller reallønnen med 10%. Som en oppsummering av disse empiriske analysene kan vi for det forste si at det er vanskelig d forklare lønnsdifferanser med én bestemt lønnsdannelseshypotese. For det andre, langsiktige endringer i relative lønninger for noen yrkesgrupper er konsistent med endringer i tilbud og etterspørsel. Og, for det tredje, lønningene reagerer på grad av stramhet i vedkommende delmarked Mobilitet Innledningsvis er det grunn til d presisere at migrasjon geografisk mobilitet og jobb-mobilitet er høyt korrelert (Bjørklund og Holmlund, 1989). Kunnskap om geografisk mobilitet gir derfor indikasjoner på grad av yrkesmessig mobilitet og vice versa. Studiene til Pissarides og Wadsworth (1989) og Pissarides og McMaster (1990) er begge basert på en personkapital-tilnærming. Denne tilnærmingen innebærer at arbeidstakere søker dit avkastningen pd arbeidskraften er høyest. Arbeidet fra 1989 er basert pd individ-data. Et robust resultat er at hvis hovedforsørgeren i husholdningen (head of household) selv har vært arbeidsledig, øker sannsynligheten for at husholdningen flytter. Okt relativ ledighet øker også sannsynligheten for utflytting, men denne effekten er pd langt nær sd sterk som den første. Lønnsøkninger i den regionen husholdningen er lokalisert, reduserer signifikant sannsynligheten for utflytting. Undersøkelsen til Pissarides og McMaster (1990) er en tidsserieanalyse, hvor funnene til Pissarides og Wadsworth (1989) bekreftes når det gjelder virkningene av endringer i regionale lønninger og ledighet. De finner at det er en stabil langtidssammenheng mellom relative lønninger og ledighet, men tilpasningstiden er svært lang. F.eks. tar det 10 år før halvparten av en initial ledighetsdifferanse i en region er borte. Det teoretiske utgangspunktet for analysen til Jackman og Savouri (1992) er jobb-matching. I en slik tilnærming genereres migrasjonen ved at folk har gjort et vellykket jobbsøk, dvs. funnet jobb. Hvor mange som finner seg jobb -antall ansettelser avhenger av antall arbeidsledige og

19 167 antall ledige stillinger. Dette betyr at det vil være høyest utflytting fra regioner med relativ høy ledighet, fordi disse regionene har flere aktive arbeidssøkere. Modellen testes pd bilaterale migrasjonsstrømmer mellom 10 forskjellige regioner i Storbritannia i drene (9x10x15=1350 observasjoner). Resultatene samsvarer godt med teorimodellens prediksjoner når det gjelder arbeidsledighetsvariablene og vakansene: Okt ledighet i en region øker utflyttingen, men dersom mottaksregionens ledighetsrate øker tilsvarende, er nettoinnstrømningen til denne regionen lik null. Okt vedvarende ledighet i en region har en negativ effekt pd netto innflytting. Dette kan forklares med at søkeeffektiviten reduseres når folk går lenge ledige, eller at langtidsledige er mindre attraktiv arbeidskraft pd grunn av depresiering. Effekten av endringer i vakansratene er i samsvar med teoriprediksjonene: Jo høyere vakansrate, jo mindre utstrømning. På et vesentlig punkt skiller resultatene i Jackman og Savouri seg fra resultatene til de to førstnevnte undersøkelsene. Det gjelder effekten av endringer i relative lønninger. Resultatene til Jackman og Savouri er at Okt lønn i utflyttingsregionen relativt til innflyttingsregionen signifikant oker utstrømningen. Andre modellspesifikasjoner tyder pd at det er forskjeller i den regionale arbeidskraftetterspørselen som ligger bak dette resultatet. Mekanismen er i sd fall at høye lønninger i en region reduserer etterspørselen etter arbeidskraft. Dette gir færre jobber, slik at arbeidskraften flytter ut. I en undersøkelse av hvordan etableringen av den norske petroleumsvirksomheten har påvirket arbeidsledigheten i Rogaland, får jeg resultater som samsvarer godt med resultatene til Pissarides og McMaster (Dyrstad, 1994). Pissarides og McMaster finner at de langsiktige migrasjons-elastisitetene m.h.p. relativ ledighetsrate og relative lønninger er henholdsvis 0,36 og 0,76. De tilsvarende estimatene fra min undersøkelse er henholdsvis 0,24 og 0,51. Mine estimater innebærer at en økning i ledigheten i Rogaland pd ett prosentpoeng relativt til resten av landet, reduserer innstrømningen av arbeidskraft til Rogaland med 0,24%. Tilsvarende øker innstrømningen med 0,51% hvis lønningene i Rogaland øker med 1% relativt til resten av landet. To sentrale svenske undersøkelser er Holmlund (1984) og Bjørklund og Holmlund (1989) som pd individdata bekrefter at lønningene har betydning for beslutninger om flytting og jobbskifte. 2 - NOT

20 Oppsummering Jeg har sett på noen av de mest sentrale hypotesene som kan generere lønnsforskjeller i ulike delmarkeder. De empiriske undersøkelsene jeg har sett på har vært relatert til den yrkesmessige og/eller geografiske dimensjonen. Gjennomgangen viser at det er vanskelig å si noe spesifikt om hva slags lønnsdannelseshypotese som genererer lønnsdifferansene. Stiliserte fakta viser at det er store spredning i de regionale ledighetsratene i Sverige og Norge enn i USA. Dette er konsistent med f.eks. resultater om større lønnslikhet mellom bransjer i Sverige enn i USA. Hvis lønningene settes mer eller mindre likt, vil det rimeligvis være bransjer som må tilpasse seg for høye lønninger. Konsekvensen blir i sa fall bedriftsnedleggelser som gir arbeidsledighet i regioner med liten lønnsevne. På den annen side, de refererte tilbuds- og etterspørselsanalysene kan forklare lønnsendringer konsistent, og lønnskurve-analysene viser at lønningene reduseres ved økt ledighet. Til tross for dette opprettholdes systematiske forskjeller i regionale ledighetsrater over lang tid. En åpenbar forklaring er at lønnsreaksjonene på endringer i tilbud og etterspørsel er for små til A utjevne ledighetsforskjellene over tid. For land med sentralisert lønnsfastsetting, og/eller stort innslag av fagforeninger, kan preferanser for lønnslikhet i tillegg være bremsende. Men det er viktig å være klar over at også effektivitetslønninger gir effekter i samme retning, i og med at relative lønninger er helt fundamentale i slike modeller. Mobilitetsstudiene viser at de økonomiske mekanismene trekker i riktig retning, men at tilpasningstiden er svært lang.

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

Arbeidsmarked og lønnsdannelse

Arbeidsmarked og lønnsdannelse Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er arbeidsmarkedet så viktig? Allokering av arbeidskraften Bestemmer i stor grad inntektsfordelingen Etterspørsel etter arbeidskraft: Bedriftens etterspørsel: Se

Detaljer

Arbeidsmarked. Astrid Marie Jorde Sandsør 5.11.2012

Arbeidsmarked. Astrid Marie Jorde Sandsør 5.11.2012 Arbeidsmarked Astrid Marie Jorde Sandsør 5.11.2012 Dagens forelesning Arbeidmarkedet i Norge Arbeidstilbudet (gitt lønn) Arbeidsetterspørsel (gitt lønn) Markedet for arbeidskraft (lønnsdannelse) Lønnsforskjeller

Detaljer

Hvilke strategier virker?

Hvilke strategier virker? Hvilke strategier virker? Pål Schøne Institutt for samfunnsforskning 15. oktober 2007 Hvilke strategier virker? Vanskelig spørsmål som det ikke finnes et enkelt svar på: Virker for hvem? En type strategi

Detaljer

Arbeidsmarked og likevektsledighet

Arbeidsmarked og likevektsledighet Forelesningsnotat nr 8, august 2008, Steinar Holden Arbeidsmarked og likevektsledighet Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! 1 Innledning... 1 2 Likevektsledigheten... 2 Lønnskurven... 2

Detaljer

Den teknologiske utviklingen skaper utfordringer for Solidaritetsalternativet *

Den teknologiske utviklingen skaper utfordringer for Solidaritetsalternativet * Utfordringer for lønnsdannelsen Økonomiske analyser 5/2000 Den teknologiske utviklingen skaper utfordringer for Solidaritetsalternativet * Roger Bjørnstad Sysselsettingen av høyt utdannet og faglært arbeidskraft

Detaljer

ECON3730, Løsningsforslag seminar 4

ECON3730, Løsningsforslag seminar 4 ECON3730, Løsningsforslag seminar 4 Eva Kløve eva.klove@esop.uio.no 24.april Oppgave 1 Matchingmodellen Modellen forsøker å forklare eksistensen av ledige jobber og ledige personer på samme tid, dvs. at

Detaljer

Lønnsstrukturen i kommunesektoren. Torberg Falch* Institutt for samfunnsøkonomi Norges teknisk naturvitenskapelige universitet.

Lønnsstrukturen i kommunesektoren. Torberg Falch* Institutt for samfunnsøkonomi Norges teknisk naturvitenskapelige universitet. Lønnsstrukturen i kommunesektoren Torberg Falch* Institutt for samfunnsøkonomi Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Sammendrag Sysselsettingsveksten i norsk økonomi har i en lang periode vært

Detaljer

Snur trenden i europeiske velferdsstater?

Snur trenden i europeiske velferdsstater? Snur trenden i europeiske velferdsstater? Erling Barth Institutt for samfunnsforskning og ESOP, Universitetet i Oslo - samarbeid med Kalle Moene, ESOP Økende skiller i Europa? Mer ulikhet, mindre velferdsstater,

Detaljer

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no!

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen 1 Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen... 1 AD-kurven... 1 AS-kurven... 2 Tidsperspektiver for bruk av modellen... 2 Analyse

Detaljer

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø Nr. Aktuell kommentar Politikk og analyse Arbeidsinnvandring og lønn Einar W. Nordbø *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatterens syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank 99 99

Detaljer

Forelesning # 6 i ECON 1310:

Forelesning # 6 i ECON 1310: Forelesning # 6 i ECON 1310: Arbeidsmarkedet og konjunkturer Anders Grøn Kjelsrud 23.9.2013 Pensum Forelesningsnotat (Holden) # 8 Kapittel 8 ( The labour market ) og kapittel 10 ( The Phillips curve, the

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

ECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave

ECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave ECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave Eva Kløve eva.klove@esop.uio.no 14. april 2008 Oppgave 1 Regjeringen har som mål å øke mengden omsorgsarbeid i offentlig sektor. Bruk modeller for arbeidstilbudet

Detaljer

Sammenhenger mellom bredden i aksjeeierskapet og aksjeavkastning?

Sammenhenger mellom bredden i aksjeeierskapet og aksjeavkastning? Sammenhenger mellom bredden i aksjeeierskapet og aksjeavkastning? Richard Priestley og Bernt Arne Ødegaard Handelshøyskolen BI April 2005 Oversikt over foredraget Empiriske spørsmål vi vil se på. Teoretisk

Detaljer

Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping

Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Oversikt Ulike typer stordriftsfordeler Ulike typer ufullkommen konkurranse

Detaljer

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Tariffoppgjør og likelønn Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Spørsmålene Hvordan står det til med likelønn etter årets hovedtariffoppgjør? Hva er likelønn?

Detaljer

Sentrale lønnsforhandlinger, lønnsforskjeller og samfunnsukonomisk effektivitet.

Sentrale lønnsforhandlinger, lønnsforskjeller og samfunnsukonomisk effektivitet. Sentrale lønnsforhandlinger, lønnsforskjeller og samfunnsukonomisk effektivitet. 1 av Steinar Holden* Sosialøkonomisk institutt Universitetet i Oslo Boks 1095 Blindern 0317 Oslo email: steinar.holden@econ.uio.no

Detaljer

Konsekvenser av familiepolitikk

Konsekvenser av familiepolitikk Konsekvenser av familiepolitikk Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Konsekvenser av - barnetrygd - foreldrepermisjon 1. fruktbarhet for - kontantstøtte 2. kvinners yrkesdeltakelse -

Detaljer

THE EFFECT ON CONSUMPTION OF HOUSEHOLD SIZE AND COMPOSITION

THE EFFECT ON CONSUMPTION OF HOUSEHOLD SIZE AND COMPOSITION ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR.101 REPRINT FROM EUROPEAN ECONOMIC REVIEW 9 (1977) THE EFFECT ON CONSUMPTION OF HOUSEHOLD SIZE AND COMPOSITION Av Hilde Bojer KONSUM OG HUSHOLDNINGENS STØRRELSE OG

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2008. Fra Hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Fredag 4. april 2008 kl. 0930 1 1. ØKONOMISK RAMMER HOVEDOPPGJØRET 2008 KRAV 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Næringsøkonomi i et historisk perspektiv

Næringsøkonomi i et historisk perspektiv Kilde: Hjemmeside til Lars Sørgard (1997), Konkurransestrategi, Fagbokforlaget Næringsøkonomi i et historisk perspektiv Næringsøkonomi (=Ind. Org.= Ind. Ecs.) Studier av enkeltmarkeder Partiell likevekt

Detaljer

Bidrar innvandring til å smøre hjulene i det norske arbeidsmarkedet?

Bidrar innvandring til å smøre hjulene i det norske arbeidsmarkedet? Bidrar innvandring til å smøre hjulene i det norske arbeidsmarkedet? - eller m.a.o., kan høyere innvandring (åpnere grenser) gi en mer effektiv fordeling av arbeidskraftsresursene mellom regioner i mottakerlandet?

Detaljer

Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken

Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Valutaseminaret 3. februar Lærdommer Fleksibel inflasjonsstyring fungerer godt

Detaljer

Samlet arbeidsinnsats Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling

Samlet arbeidsinnsats Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelse så viktig? Samlet arbeidsinnsats Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

Arbeidsinnvandringens effekter på norsk økonomi, hva vet vi? Oddbjørn Raaum I samarbeid med Bernt Bratsberg og Knut Røed

Arbeidsinnvandringens effekter på norsk økonomi, hva vet vi? Oddbjørn Raaum I samarbeid med Bernt Bratsberg og Knut Røed Arbeidsinnvandringens effekter på norsk økonomi, hva vet vi? Oddbjørn Raaum I samarbeid med Bernt Bratsberg og Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research

Detaljer

THE CONSUMPTION FUNCTION AND THE LIFE CYCLE HYPOTHESIS

THE CONSUMPTION FUNCTION AND THE LIFE CYCLE HYPOTHESIS ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 126 REPRINT FROM THE SCANDINAVIAN JOURNAL OF ECONOMICS, VOL. 82 (1980), PP 464-480 THE CONSUMPTION FUNCTION AND THE LIFE CYCLE HYPOTHESIS AN ANALYSIS OF NORWEGIAN

Detaljer

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Økonomisk vekst, konjunkturer, arbeidsledighet, inflasjon, renter, utenriksøkonomi

Detaljer

Ulikhet. Av Steinar Strøm for tankesmien Agenda og Universitetet i Torino, 10.juli 2014

Ulikhet. Av Steinar Strøm for tankesmien Agenda og Universitetet i Torino, 10.juli 2014 Ulikhet Av Steinar Strøm for tankesmien Agenda og Universitetet i Torino, 10.juli 2014 Det er ikke ofte at en bok skrevet av en økonom blir en internasjonal bestselger. Det har skjedd med boken: Capital

Detaljer

ARBEIDSSØKERE I STAVANGERREGIONEN

ARBEIDSSØKERE I STAVANGERREGIONEN ARBEIDSSØKERE I STAVANGERREGIONEN Av Kari-Mette Ørbog 1 Sammendrag Aktivitetsfallet i petroleumsnæringen har ført til økt arbeidsledighet på Sør-Vestlandet. Rogaland er det fylket som er hardest rammet

Detaljer

Forord Jeg ønsker å rette en stor takk til min veileder, professor Kåre Johansen, for god veiledning og oppmuntrende ord. Videre fortjener Anja og Marit en stor takk for korrekturlesing av oppgaven. Takk

Detaljer

Arbeidsmarked og lønnsdannelse

Arbeidsmarked og lønnsdannelse Arbeidsmarked og lønnsdannelse Les: Barth, E. (1998). "Inntektsforskjeller og lønnsdannelse", i A. Rødseth og C. Riis (red), Markeder, Ressurser og fordeling, Ad Notam Gyldendal, Oslo - K M&T: kap.18,

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Hvordan virker frie kapitalbevegelser inn på valutakursen? Professor Arne Jon Isachsen Handelshøyskolen BI Juli 2002

Hvordan virker frie kapitalbevegelser inn på valutakursen? Professor Arne Jon Isachsen Handelshøyskolen BI Juli 2002 Hvordan virker frie kapitalbevegelser inn på valutakursen? Professor Arne Jon Isachsen Handelshøyskolen BI Juli 2002 1 A) MANGE FORHOLD PÅVIRKER VALUTAKURS Valutakursen er en pris. Hvor mange kroner må

Detaljer

Kortere arbeidsdag bedre liv eller trussel mot velferdsstaten? Av Steinar Holden

Kortere arbeidsdag bedre liv eller trussel mot velferdsstaten? Av Steinar Holden Kortere arbeidsdag bedre liv eller trussel mot velferdsstaten? Av Steinar Holden April 2006 Arbeidstidens lengde er tilbake i søkelyset. I Norge blir 6-timers dagen fremstilt som et egnet virkemiddel mot

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

Arbeidsinnvandringen til Norge: Omfang og drivkrefter siste 20 år

Arbeidsinnvandringen til Norge: Omfang og drivkrefter siste 20 år Arbeidsinnvandringen til Norge: Omfang og drivkrefter siste 20 år Bernt Bratsberg Trekker på samarbeid med Jon Erik Dølvik, Knut Røed og Oddbjørn Raaum Kunnskapsutvikling om arbeidsinnvandring Avslutningskonferanse,

Detaljer

Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8

Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8 Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8 Dette notatet gir en oversikt over kva vi skal gjennomgå i stikkords form. Eksempler og figurer legges inn etter forelesningen 1 Hvordan få mest mulig velferd? «Statsminister

Detaljer

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Sosioøkonomisk status og dødelighet 960-2000 Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Mens dødeligheten blant ufaglærte menn ikke var spesielt høy i 960 og 970-årene, er det denne gruppen som har hatt den

Detaljer

INNSPILL TIL UTVALG SOM SKAL VURDERE ØKT MIGRASJON OG INTERNASJONAL MOBILITET KONSEKVENSER FOR VELFERDSMODELLEN

INNSPILL TIL UTVALG SOM SKAL VURDERE ØKT MIGRASJON OG INTERNASJONAL MOBILITET KONSEKVENSER FOR VELFERDSMODELLEN Landsorganisasjonen, Samfunnspolitisk avdeling ved Liv Sannes 26.04.10 INNSPILL TIL UTVALG SOM SKAL VURDERE ØKT MIGRASJON OG INTERNASJONAL MOBILITET KONSEKVENSER FOR VELFERDSMODELLEN Mandatet for utvalget

Detaljer

Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering

Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Frokostseminar Fellesorganisasjnen (FO) Oslo 12. februar 2015 1 24 22 20 18 16 14 12 Lønnsforskjeller i EU og Norden

Detaljer

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold TØI rapport 646/2003 Forfatter: Jon-Terje Bekken Oslo 2003, 41 sider Sammendrag: Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold Bakgrunn og problemstilling Drosjenæringen har de siste

Detaljer

Prisregulering og parallellimport av legemidler

Prisregulering og parallellimport av legemidler Prisregulering og parallellimport av legemidler Kurt R. Brekke (NHH), Tor Helge Holmås (UNI), Odd Rune Straume (Minho) Helseøkonomikonferansen Solstrand, 13. 14. mai, 2013 Oversikt Motivasjon og problemstilling

Detaljer

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 207: Arbeidsmarkedsøkonomi Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 207: Arbeidsmarkedsøkonomi Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen vår 2002 SV SØ 207: Arbeidsmarkedsøkonomi Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer det studentene

Detaljer

På jakt etter Kina-effekten. Globalisering og omstilling i arbeidsmarkedet

På jakt etter Kina-effekten. Globalisering og omstilling i arbeidsmarkedet : Globalisering og omstilling i arbeidsmarkedet Ragnhild Balsvik, Sissel Jensen og Kjell Salvanes Institutt for samfunnskonomi, NHH NHH s Høstkonferanse Oslo, 19. oktober 2012 Kina er verdens største eksportør

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 131 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 1/6, oppgave 2 vekt ½, og oppgave 3 vekt 1/3. For å bestå eksamen, må besvarelsen

Detaljer

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Vekst og fordeling i norsk økonomi Vekst og fordeling i norsk økonomi 24. mars 2015 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap 1. HVA STÅR VI OVERFOR? 1 Svak utvikling hos våre viktigste handelspartnere Europa et nytt Japan? 2 Demografiske

Detaljer

Todelt vekst todelt næringsliv

Todelt vekst todelt næringsliv Todelt vekst todelt næringsliv Aktualitetsuka, Universitetet i Oslo, 18. mars 2014 Hilde C. Bjørnland Perioder med globalisering, prosent 250 200 Population GDP pr capita 150 100 50 0 1870 1950 2000 North

Detaljer

NOEN MOMENTER TIL GOD BRUK AV ARBEIDSKRAFTEN. Frokostseminar Produktivitetskommisjonen 26.November 2015 Stein Reegård

NOEN MOMENTER TIL GOD BRUK AV ARBEIDSKRAFTEN. Frokostseminar Produktivitetskommisjonen 26.November 2015 Stein Reegård NOEN MOMENTER TIL GOD BRUK AV ARBEIDSKRAFTEN Frokostseminar Produktivitetskommisjonen 26.November 2015 Stein Reegård VI HAR ERFARING VI HAR ERFARING Flyktningeinnvandring per innbygger 2004-2013 1,8% 1,6%

Detaljer

Hva påvirker helsepersonells arbeidsdeltakelse? Steinar Strøm Universitetet i Torino, Italia 7.April 2014

Hva påvirker helsepersonells arbeidsdeltakelse? Steinar Strøm Universitetet i Torino, Italia 7.April 2014 Hva påvirker helsepersonells arbeidsdeltakelse? Steinar Strøm Universitetet i Torino, Italia 7.April 2014 En aldrende befolkning Store fødselskull mellom 1945 og 1955 Sterk arbeidsinnvandring (når de blir

Detaljer

Virkninger av allmenngjøring av tariffavtaler på arbeidsmarkedets virkemåte og for lønnsdannelsen

Virkninger av allmenngjøring av tariffavtaler på arbeidsmarkedets virkemåte og for lønnsdannelsen Virkninger av allmenngjøring av tariffavtaler på arbeidsmarkedets virkemåte og for lønnsdannelsen Publiseringsseminar, 27. oktober 2015 Senter for lønnsdannelse (Samfunnsøkonomisk analyse og Fafo) Statistisk

Detaljer

Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1)

Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1) Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1) Kåre Hansen Økt satsing på markedsbasert produktutvikling vil være en viktig fremtidig strategi for økt verdiskaping i norsk

Detaljer

Anbud, virksomhetsoverdragelse og ansettelsesforhold i lokal kollektivtransport

Anbud, virksomhetsoverdragelse og ansettelsesforhold i lokal kollektivtransport TØI-rapport 860/2006 Forfattere: Oddgeir Osland Merethe Dotterud Leiren Oslo 2006, 65 sider Sammendrag: Anbud, virksomhetsoverdragelse og ansettelsesforhold i lokal kollektivtransport I denne rapporten

Detaljer

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Økonomiske analyser 5/4 Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Ansatte i AFP bedrifter blir i svært høy grad

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

En empirisk analyse av jobbmobilitet mellom offentlig og privat sektor

En empirisk analyse av jobbmobilitet mellom offentlig og privat sektor En empirisk analyse av jobbmobilitet mellom offentlig og privat sektor av Johanne Sognefest-Haaland Masteroppgave Masteroppgaven er levert for å fullføre graden Master i samfunnsøkonomi Universitet i Bergen,

Detaljer

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 En deskriptiv analyse for perioden 1992-1999 Dag Rønningen Det er små forskjeller i tidligavgang for personer i bedrifter knyttet til AFP ordningen

Detaljer

makroperspektiv. Ragnar Nymoen Arbeidsmarked, lønn og økonomisk politikk, 23. januar 2007.

makroperspektiv. Ragnar Nymoen Arbeidsmarked, lønn og økonomisk politikk, 23. januar 2007. http://folk.uio.no/rnymoen/ Økonomisk institutt Universitetet i Oslo. Arbeidsmarked, lønn og økonomisk politikk, 23. januar 2007. .. "Hva skjer...?" Disposisjon.. "Hva skjer...?" Disposisjon.. "Hva skjer...?"

Detaljer

Forord... 11. Innledning... 13

Forord... 11. Innledning... 13 Innhold Forord... 11 Innledning... 13 1 Veksten i høyere utdanning: Noen drivkrefter og konsekvenser 17 Innledning... 17 Vekst i studenttallene gjennom 50 år... 19 Radikal økning i befolkningens utdanningsnivå...

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

Konsekvenser av familiepolitikk

Konsekvenser av familiepolitikk Konsekvenser av familiepolitikk Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Konsekvenser av - barnetrygd - foreldrepermisjon 1. fruktbarhet for - kontantstøtte 2. kvinners yrkesdeltakelse -

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/2014 BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi 1. Arbeidsløsheten stabil på et høyere nivå 2. Nedgang i sysselsettingsrater i hele

Detaljer

STRIE STRØMMER - Mer enn nok flyt i det norske arbeidsmarkedet?

STRIE STRØMMER - Mer enn nok flyt i det norske arbeidsmarkedet? LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/2014 STRIE STRØMMER - Mer enn nok flyt i det norske arbeidsmarkedet? 1. Omstilling og maktbalanse 2. Store bevegelser 3. Norge

Detaljer

Samfunnsøkonomiske vurderinger : Fordeling og effektivitet. Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger?

Samfunnsøkonomiske vurderinger : Fordeling og effektivitet. Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Samfunnsøkonomiske vurderinger : Fordeling og effektivitet Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd? Fordeling: Er det en avveining

Detaljer

Den høye innvandringen til Norge: Fordeler og ulemper i et makroøkonomisk perspektiv NORDREGIO 14.10.2013

Den høye innvandringen til Norge: Fordeler og ulemper i et makroøkonomisk perspektiv NORDREGIO 14.10.2013 Den høye innvandringen til Norge: Fordeler og ulemper i et makroøkonomisk perspektiv NORDREGIO 14.10.2013 Erling Holmøy Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå Rekordhøy innvandring Etter EU-utvidelsen

Detaljer

Vår ref: ASA Oslo 7. mars 2014

Vår ref: ASA Oslo 7. mars 2014 Finansdepartementet Vår ref: ASA Oslo 7. mars 2014 Høring - Rapport fra utvalg om lønnsdannelse Det vises til høring om Holdenutvalgets innstilling (NOU 2013:13). Det er ikke utarbeidet et særskilt høringsnotat,

Detaljer

Utvalg om lønnsdannelsen

Utvalg om lønnsdannelsen Utvalg om lønnsdannelsen Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi Steinar Holden Frontfagsforhandlingene, 13. mars 214 Mandatet Utvalget skal vurdere erfaringene med lønnsdannelsen gjennom de 12

Detaljer

Valgprediksjoner. ISF paper 2005:9. Johannes Bergh Stipendiat, Institutt for samfunnsforskning

Valgprediksjoner. ISF paper 2005:9. Johannes Bergh Stipendiat, Institutt for samfunnsforskning ISF paper 2005:9 Valgprediksjoner Johannes Bergh Stipendiat, Institutt for samfunnsforskning Etter hvert som valget nærmer seg får man stadig høre spådommer eller prediksjoner om hva valgresultatet vil

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

1. EVALUERING AV VIRKEMIDDELORDNINGEN RETTET MOT SKOLER I NORD-NORGE MED SÆRSKILT LÆRERMANGEL

1. EVALUERING AV VIRKEMIDDELORDNINGEN RETTET MOT SKOLER I NORD-NORGE MED SÆRSKILT LÆRERMANGEL EVALUERING AV VIRKEMIDDELORDNING RETTET MOT SKOLER I NORD-NORGE 1 1. EVALUERING AV VIRKEMIDDELORDNINGEN RETTET MOT SKOLER I NORD-NORGE MED SÆRSKILT LÆRERMANGEL 1.1 Innledning I lang tid har særskilte virkemidler

Detaljer

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2014

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2014 Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2014 31. mars 2014 Å. Cappelen, TBU, SSB Innholdet i TBU-rapportene Hovedpunkter i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2013 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag

Detaljer

Ricardos modell (1817)

Ricardos modell (1817) Ricardos modell (1817) Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Ricardo med èn faktor: Modellskisse To land: Hjemland og Utland Kun to varer produseres og konsumeres:

Detaljer

Flere står lenger i jobb

Flere står lenger i jobb AV OLE CHRISTIAN LIEN SAMMENDRAG Antall AFP-mottakere har økt kraftig siden årtusenskiftet og vi kan fortsatt forvente en betydelig økning i årene som kommer. Dette er tilsynelatende i strid med NAVs målsetning

Detaljer

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger AV: TORMOD REIERSEN OG TORBJØRN ÅRETHUN SAMMENDRAG I mottok 48 prosent av de registrerte ledige dagpenger. Ved den siste konjunkturtoppen i mottok 63 prosent

Detaljer

Kapittel 1 Internasjonal økonomi

Kapittel 1 Internasjonal økonomi Kapittel Internasjonal økonomi Hovedstyret august. BNP-anslag for og spredning i anslagene Prosentvis vekst fra foregående år. Spredning i CF-anslag skravert ) Consensus Forecasts Norges Bank Consensus

Detaljer

Midlertidige ansettelser og sysselsetting

Midlertidige ansettelser og sysselsetting LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 13/13 Midlertidige ansettelser og sysselsetting Hva er erfaringene? 1. Om sysselsetting, produktivitet og trygghet 2. Oppsummerte

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Arbeidsmarked og lønnsfastsettelse 1. Innhold. Forelesningsnotat 7, februar 2015

Arbeidsmarked og lønnsfastsettelse 1. Innhold. Forelesningsnotat 7, februar 2015 Forelesningsnotat 7, februar 2015 Arbeidsmarked og lønnsfastsettelse 1 Innhold Arbeidsmarked og lønnsfastsettelse...1 Arbeidsledighet og likevektsledighet...3 Friksjonsledighet...4 Strukturledighet...5

Detaljer

Lønnssamtaler og individuelle lønnsforhandlinger

Lønnssamtaler og individuelle lønnsforhandlinger TEMASKRIV Lønnssamtaler og individuelle lønnsforhandlinger Sist oppdatert januar 2011 For de fleste av NITOs medlemmer avtales lønnen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker individuelt ved ansettelse. Den

Detaljer

ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesning 2

ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesning 2 ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesning 2 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 2. september 2011 Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON1210 Forelesning 2 2. september 2011

Detaljer

Er Norge mer oljeavhengig enn de fleste tror?

Er Norge mer oljeavhengig enn de fleste tror? Er Norge mer oljeavhengig enn de fleste tror? Hilde C. Bjørnland Leif Anders Thorsrud CAMP, Handelshøyskolen BI CME-seminar, Handelshøyskolen BI, 17. desember 213 Bjørnland og Thorsrud (CAMP) Ringvirkninger

Detaljer

Reguleringer av arbeidsmarkedet ubetinget positivt?

Reguleringer av arbeidsmarkedet ubetinget positivt? Reguleringer av arbeidsmarkedet ubetinget positivt? Det er velkjent at reguleringer av arbeidsmarkedet, som minimumslønn og tarifflønn, kan redusere inntektsforskjeller, men det er kanskje mindre kjent

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER

NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER HARALD DALE-OLSEN (RED.) NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER UNIVEF;S!T^T53-LU: ri I' - ZcNTRALSi&LiO i i il K - 4 GYLDENDAL AKADEMISK Innhold FORORD 5 KAPITTEL 1 NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER 13

Detaljer

Dødelighet og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse*

Dødelighet og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse* og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse* Nina Alexandersen og Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo Kommunikasjon: t.p.hagen@medisin.uio.no

Detaljer

Oppsummering av forelesningen 10.11.04 Spillteori (S & W kapittel 12 og 19) Fangens dilemma

Oppsummering av forelesningen 10.11.04 Spillteori (S & W kapittel 12 og 19) Fangens dilemma Økonomisk Institutt, november 004 Robert G. Hansen, rom 08 Oppsummering av forelesningen 0..04 Spillteori (S & W kapittel og 9) Fangens dilemma Spillteori er et effektivt verktøy for analyse av strategisk

Detaljer

Fagorganisering og fradrag for kontingent

Fagorganisering og fradrag for kontingent LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/11 Fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Den rødgrønne regjeringen har tatt grep 2. Ubalansen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Befolkningsframskrivinger med fri arbeidsinnvandring fra EØS-området

Befolkningsframskrivinger med fri arbeidsinnvandring fra EØS-området 175 176 177 178 179 18 181 182 183 184 185 186 187 188 189 19 191 192 193 194 195 196 197 198 199 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 1 Befolkningsframskrivinger med fri arbeidsinnvandring fra EØS-området

Detaljer

LITT OM ARBEID. Produktivitetskommisjonens møte 21.September 2015. Stein Reegård

LITT OM ARBEID. Produktivitetskommisjonens møte 21.September 2015. Stein Reegård LITT OM ARBEID Produktivitetskommisjonens møte 21.September 2015 Stein Reegård 2 ½ million Arbeidsmarkedet -et travelt sted Oppvoksende Innflyttende Arbeidsløse De-permitterte Nyansettelser ½ million Sysselsatte

Detaljer

Omstilling og utstøting fra arbeidslivet: Hvem lykkes og hvem støtes ut for godt? Professor Kjell G. Salvanes Norges Handelshøyskole

Omstilling og utstøting fra arbeidslivet: Hvem lykkes og hvem støtes ut for godt? Professor Kjell G. Salvanes Norges Handelshøyskole Omstilling og utstøting fra arbeidslivet: Hvem lykkes og hvem støtes ut for godt? Professor Kjell G. Salvanes Norges Handelshøyskole Bakgrunn Det skapes hele tiden nye jobber, uavhengig av konjunktursykelen

Detaljer

3. Kvinners og menns lønn

3. Kvinners og menns lønn 3. Kvinners og menns lønn Kvinners månedslønn utgjør 84,7 prosent av menns månedslønn. Det har det vært en svak økning i kvinners andel av menns lønn fra 83,6 prosent i 1998 til 84,7 prosent i 2005 Det

Detaljer

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Sosiale normer og tilgang til uføretrygd. Mari Rege, UiS, SSB Kjetil Telle, SSB Mark Votruba, CWRU, SSB

Sosiale normer og tilgang til uføretrygd. Mari Rege, UiS, SSB Kjetil Telle, SSB Mark Votruba, CWRU, SSB Sosiale normer og tilgang til uføretrygd Mari Rege, UiS, SSB Kjetil Telle, SSB Mark Votruba, CWRU, SSB Stor økning i antall uføretrygdede I dag mottar 11% av befolkningen i alderen 18-67 år uføretrygd

Detaljer