STATUS DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV GATELYS. MANGLENDE GATELYS I KOMMUNALE BYGGEFELT

Transkript

1 RINGSAKER KOMMUNE STATUS DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV GATELYS. MANGLENDE GATELYS I KOMMUNALE BYGGEFELT Sluttbehandles i: Kommunestyret Fordeling: * ArkivsakID: JournalpostID: Arkiv: Saksbehandler: 12/ K2 - Q02 Per Even Johansen DokumentNR: 25 Behandling: Dato: Saksnummer: FORMANNSKAPET Dokumenter: Drift- og investeringsplan for gatelys Vedlegg 1 Brev fra Gatelysaksjonen for Brumunddal Sør datert Vedlegg 2 Oversiktskart med referanseområder som viser kommunale byggefelt med manglende gatebelysning. Vedlegg 3 Fakta/vurdering: Kommunestyret vedtok i k.sak 101/2012 avtale mellom Ringsaker kommune og Eidsiva Nett AS om tilbakeføring av eierskap til gatelys i Ringsaker kommune. Dette medførte i praksis at kommunen ble ansvarlig for alle forhold knyttet til forvaltning, drift og vedlikehold av gatelysene. Bl.a. med bakgrunn i henvendelser om manglende gatebelysning i søndre del av Brumunddal, vedtok kommunestyret i k.sak 98/2013 budsjett 2014 og økonomiplan følgende pkt. 25: 25. Rådmannen skal i løpet av 2014 legge fram en oversikt over manglende gatelys i kommunale byggefelt og et kostnadsoverslag for å etablere gatebelysning. Etablering av gatebelysning innebærer både investeringer og økte driftsutgifter. Det er naturlig at dette ses i sammenheng med de behov kommunen har på eksisterende gatelys og de erfaringer en har fått etter at kommunen overtok eierskapet for gatelysene. Ut fra dette har en delt saken i: Status eksisterende gatelys Manglende gatelys i kommunale byggefelt STATUS EKSISTERENDE GATELYS. Det er sett på mengder, tilstand og etterslep på gatelysanlegget på kommunale veier, gater, plasser, gang- og sykkelveier, og langs fylkesveier der kommunen har drifts- og vedlikeholdsansvar. En har tatt for seg lovpålagt investeringsbehov utløst av EU-direktiv og nasjonale forskrifter, samt behov for generelt vedlikehold for å ta inn etterslep, og modernisering for å redusere drifts- og vedlikeholdskostnader.

2 Anlegg som er til fare for liv og helse Anleggene som anses som farlig for liv og helse er typisk gamle trestolper som ikke er kontrollert, og som er råtne i overgangen mellom bakken og lufta. Ringsaker kommune eier ca. 300 trestolper, i hovedsak fra årene. Disse bør sjekkes i Erfaringer tilsier at mange trestolper får råteskader etter år og må skiftes. Stolpene bør kontrolleres for råte hvert 10 år. Ut fra stolpenes alder bør alle stolper være fornyet med nye trestolper i løpet av en 15 års periode ( ). Kostnadene ved dette er beregnet til anslagsvis 4 mill. kroner. Anlegg som er påvirket av nye direktiver fra EU Det er innført et nytt EU-regulativ (EC) No. 245/2009. Dette medfører blant annet at det vil være forbudt å produsere og omsette kvikksølvdamplamper (HQL, pærer) i EU og EØS område etter mars Ringsaker kommune har ca armaturer med kvikksølvpærer som må skiftes ut eller ombygges. De fleste av kvikksølvdamplampene har nådd sin fysiske levetid og ombygging av disse vil koste mer enn utskifting til nye armaturer. Det er forutsatt at dette er utført i løpet av 5 år. Utskifting av armaturer er beregnet å koste om lag 11 mill. kroner. Det er innkjøpt pærer til lager for å dekke behovet for utskifting av pærer i 5 år. Utskifting av anlegg over antatt levetid Ringsaker kommune har ca høytrykks natrium-armaturer hvorav ca stk. er mer enn 25 år gamle. Armaturene har lav lyseffektivitet og høyt energiforbruk. Leverandører av armatur antyder gjennomsnittlig levetid i Ringsaker på 25 år ved et normalt vedlikehold. Befaringer viser at vedlikeholdet har et stort etterslep. Det er lagt til grunn at alle disse armaturene (1.800 stk.) skiftes ut over en 10 års periode ( ) til en samlet pris på om lag 14 mill. kroner. Utbygging og ombygging av tennskap Ringsaker kommune har 107 veilysstyringer for gatelys i kommunen, hvorav 52 veilysstyringer står inne i Eidsiva Nett AS sine nettstasjoner. Eidsiva Nett har et sterkt ønske om at Ringsaker kommune flytter ut disse inn i egne tennskap. Dette er en viktig del av gatelysnettet som også har en høy kostnad pr. enhet, erfaringsmessig ca. kr kr. Det er vurdert en utbyggingstakt for tennskap med ferdigstillelse Egne tennskap og tilgang til disse vil gjøre gatelysnettet mer oversiktlig for vedlikehold og gi muligheter til fjernavlesning via styringssystem. 21 tennskap er i dag energimålt, står i frittstående skap og tilfredsstiller de krav som er satt i Teknisk standard. I tillegg har kommunen 34 veglysstyringer i frittstående tennskap som må bygges om for å tilfredsstille krav til energimåling innen Totalt er det behov for ca. 3 mill. kroner til tennskap. Ringsaker kommune startet i 2013 med å bygge om styringssystemet for gatelyset i kommunen. I løpet av 2014 vil dette prosjektet være ferdigstilt. Det nye styringssystemet har muligheter for bl.a. nattslukking, tidsstyring, dimming i enkelte gatelyskretser, forutsatt at nye armaturer monteres med dimmefunksjon innen dette styringssystemet. Driftstiltak Det er behov for nye driftstiltak for utskifting av gatelysmaster med jordstikkfundament, nedgravd kabel (jordfeil) og ledninger i luftstrekk herunder blanklinje (bl.a. lave høyder og vegetasjon). Ringsaker kommune har ca meter med kabler og luftledninger i gatelysnettet og må etter hvert skiftes ut pga. jordfeil og kabelskader på grunn av feil

3 forlegning og innføring i jordstikkmaster. Det er ikke satt noen avskrivningstid på disse, men det må budsjetteres årlige kostnader for utskifting av kabler fremover. Det antas behov for driftstiltak i størrelsen 5-6 mill. kroner over en 10 års periode. Oppsummering av behov for investeringer og driftstiltak Samlet er det behov for store investeringer og driftstiltak for å møte EU-direktiv om utskifting av HQL lyskilde, samt generell oppgradering og kontroll av gatelysanleggene slik at de tilfredsstiller dagens krav og forskrifter. Drift og vedlikehold av gatelys er ikke bærekraftig og uten tiltak vil situasjonen forverre seg. Krav til energimåling vil medføre økte driftskostnader. For å få til bærekraftig drift og vedlikehold av gatelys kan et av de viktigste tiltakene være gatelys med LED. Bruk av gatelys med LED Ettersom det bygges nye gatelys og eksisterende armaturer må skiftes ut, må det gjøres et valg av fremtidig lyskilde for gatelysnettet i Ringsaker kommune. De reelle alternativene er LEDarmaturer (Light Emitting Diode) og høytrykks natrium-armaturer. LED er dyrere (ca.50 %) enn høytrykks natrium, men har lavere drifts- og vedlikeholdskostnader, noe som gjør at LED kan være en lønnsom investering. Normert levetid for LED-lamper er vesentlig høyere enn høytrykks natriumpærer, dvs. at LED-lamper antas å ha minst 2,5 ganger så lang levetid. For høytrykks natriumlamper betyr det lyskildeskift hvert femte år, mens det kan bli hvert 12,5 år for LED-lamper. LED vil føre til færre utrykninger av gatelysentreprenør i forbindelse med lampeskift. Utskifting av dioder i de nyeste armaturene er en kurant og enkel sak. LED-armaturer medfører redusert CO2-utslipp, kan resirkuleres og er 100 % fri for kvikksølv og andre tungmetaller. LED-armaturene leveres med en rekke muligheter for styring av lysstyrke og retning. Ledningsnettet er i mange områder gammelt og modent for utskifting. En tilleggseffekt ved å bytte til LED er redusert belastning (spenningstap) av ledningsnettet, noe som betyr redusert behov for utskifting av eldre ledningsnett i forhold til om en skulle velge en lyskilde med høyere energibehov. Gevinsten ved dette er ikke beregnet. I Ringsaker kommune er det tatt i bruk ca. 200 LED-armaturer. Disse har vært i drift ca. 2 år. Kommunen er fornøyd med den visuelle lyskvaliteten, besparelsen på energi og mindre ettersyn. Det er iverksatt testing på dimming på armaturene med gode resultater. Det har likevel vært utfordringer med LED-armaturene i Fjølstadmarka på grunn av overspenninger i tordenvær sist sommer. Det er satt i gang tiltak for å unngå dette igjen i Fjølstadmarka og på nye LED-prosjekter, ved å montere overspenningsvern i armaturen eller i veilysmasta i tillegg til et mellom vern i tennskapet. Skader i forbindelse med overspenninger på grunn av lyn kan en likevel ikke garantere seg helt i mot på fremtidige LED-anlegg og annen elektronikk i veilysanleggene. Videre er det registrert noen feil på armaturer med uoriginale elektroniske forkoplinger og det er vanskelig å få tak i deler. Til sammenligning vil natrium høytrykkslamper fra 2017 også inneholde elektroniske forkoplinger slik at det ikke vil være forskjell i forhold til LED. LED armaturer må også være modulbasert oppbygd, hvor det skal være enkelt å skifte ut enkelt komponenter etter at anleggene er satt i drift. Ved valg av LED-armatur skal det settes krav til det totale energibruket i hele avskrivingstiden på 25 år.

4 Flere kommuner i Norge har byttet ut de kvikksølvholdige HQL-lampene med LED. Det er innhentet erfaringer fra Steinkjer kommune, Bodø kommune og Bærum kommune. De har merkbart lavere energiforbruk. Steinkjer hadde feil på en del førstegenerasjons armaturer fra Etter dette er det ingen kjente feil. Bodø kommune har ingen overspenningsproblematikk og bruker grovvern i styreskap. Etter kraftig ruskevær med atmosfæriske overspenninger må Bærum kommune til tider skifte forkoplinger på noen armaturer. Det er ingen driftsavvik utover overspenninger. Ettersom Natrium kommer med elektroniske forkoplinger i 2017 vil LED og Natrium være likestilte. Alle kommunene anbefaler utbygging av LED over flere år for å være med på utviklingen og på grunn av senere reinvesteringer. LED er en forholdsvis ny teknologi i rask utvikling og mangler standardisering fra produsenter og leverandører. Teknologien er ikke utprøvd på lik linje med de konvensjonelle armaturene som Natrium. Hvordan lysene vil fungere etter års bruk er vanskelig å forutsi. LED er dyrere i innkjøp, men gir besparelser i driftskostnader. Usikkerheten er knyttet til levetiden. Hvis levetiden er kortere enn antatt kan dette være en kostbar løsning. Overgang til LED innebærer også at gatelys kommunen overtar langs fylkesveger også må være LED. Strategi for forvaltning av gatelys. Selv om det er noe risiko ved gatelys med LED så kan dette være et viktig tiltak for å få reduserte driftskostnader slik at disse besparelsene kan brukes til driftstiltak og langsiktig forbedring av gatelysene. Det legges til grunn at LED tas i bruk på gatelysene. For å fordele risikoen foreslås en jevn og forsiktig utskiftingstakt til LED over 10 år. Krav om energimåling av gatelysene vil medføre økte driftskostnader bl.a. fordi det betales for tap i kabelnettet og strømforbruk i armaturene. Det er derfor viktig at utskifting til LED og energimåling utføres systematisk og i områder med kvikksølvlyskilder. Ut fra ovenfor nevnte strategi er det laget en drift- og investeringsplan for gatelys for perioden , jf. vedlegg 1, for hvordan gatelyset kan forvaltes innenfor eksisterende investerings- og driftsrammer. Investeringsrammene brukes til systematisk å løse de investeringsbehovene som er avdekket. Sparte driftskostnader med bruk av LED brukes til driftstiltak. Samlet sett vil dette gi en gradvis forbedring av gatelysene. Selv om det er noen usikkerheter rundt tallene ser det ut til at det kan være mulig å få til en bærekraftig utvikling noe etter Etter dette antas gatelysene å være kommet opp på et akseptabelt nivå og det vil da bli en ny vurdering av nivå på drift og investering for å holde standarden på gatelysene ved like.

5 MANGLENDE GATELYS I KOMMUNALE BYGGEFELT Som omtalt innledningsvis i saksfremlegget er rådmannen bedt om å legge fram en oversikt over manglende gatelys i kommunale byggefelt og et kostnadsoverslag for å etablere gatebelysning i løpet av Bakgrunnen for vedtaket er henvendelser fra innbyggere og en underskriftskampanje i søndre del av Brumunddal der det kreves gatelys. Gatelysaksjonen for Brumunddal Sør har i brev av til ordføreren i Ringsaker tatt et initiativ (innbyggerinitiativ) for å få etablert gatelys i Kallykkja, Storenga, Smedsbergvegen, Hagavegen og Kølbrenna. Vedlagt brevet fulgte mer enn 300 underskrifter fra Gatelysaksjonen. Reglene om innbyggerinitiativ fremgår av kommuneloven 39 a. Her heter det at innbyggerne i kommunen eller fylket kan fremme forslag som gjelder kommunens eller fylkeskommunenes virksomhet. Kommunestyret eller fylkestinget plikter selv å ta stilling til forslaget dersom minst 2 pst. av innbyggerne står bak forslaget. Likevel er 300 underskrifter i kommunen eller 500 i fylket alltid tilstrekkelig. Kommunestyret eller fylkestinget skal ta stilling til forslaget senest 6 måneder etter at det er fremmet. Av kapasitetsmessige årsaker har det ikke vært mulig å få fremmet saken om manglende gatelys i kommunale byggefelt innen 6-måneders fristen. Tidligere var utbygging av gatelys finansiert over kommunens budsjett. Gjennom årenes løp er midler til gatelys tatt ut av budsjettet pga. av gjentatte behov for budsjettkutt. Kommunen har altså ikke egne midler til å bygge ut nye kommunale gatelysanlegg. Gatelys på nye kommunale byggefelt betales av de som kjøper tomtene. I private byggefelt som skal overtas av kommunen er det krav om etablering av gatelys. Gatelys kan også vurderes som et trafikksikkerhetstiltak i trafikksikkerhetsplanen som vedtas av kommunestyret. For å lokalisere kommunale byggefelt er det benyttet kommunens GIS LINE kartdokument system for å finne eierhistorikken på tomtene, dvs. hvem som var første hjemmelshaver. Dersom dette var Ringsaker kommune så tilsier det et kommunalt byggefelt. Hvis første hjemmelshaver er en annen enn kommunen så vurderes dette å være et privat byggefelt. Ut fra denne metoden er det lokalisert til sammen 9 kommunale byggefelt som ikke har gatelys. Selv om det er utført et grundig arbeid med registrering så tas det er lite forbehold om at det kan være eiendommer som ikke er tatt med. Det er foretatt kostnadsberegninger i kalkulasjonsprogrammet REN (Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet). Alle beregningene baserer seg på gjennomsnittbetraktninger og treffsikkerheten kan variere en del ut fra lokale forhold. Det er ikke foretatt grunnundersøkelser eller gjort andre typer detaljprosjektering. Det er forutsatt jordkabel og gatelys med LED. Kostnadsoverslaget under med referanseområder, jf. vedlegg 3, viser omtrentlig hva det koster å bygge ut gatebelysning i kommunale byggefelt i 2014 kroner. Tallene er inklusiv merverdiavgift.

6 Boligfelt Område Kostnadsanslag investering Referanse Driftskonsekvens pr. år Fossen Moelv Elgtråkket Moelv Kølbrenna Brumunddal Kallykkja Brumunddal Fossumfeltet Brumunddal Kauserudvegen Åsmarka Børkevegen Brumunddal Holtet Stafsberg Johanstuvegen Stafsberg SUM Driftskostnadene med LED er satt til kr 700 pr. gatelys og er lavere enn den gjennomsnittlige driftskostnad pr. gatelys i dag. Det er ikke tatt hensyn til rehabiliteringsbehov og det er naturlig at dette ses i sammenheng med de øvrige gatelyseanleggene noe etter 2025, jf. tidlige omtale i saken. Ut fra redegjørelsen om status på eksisterende gatelys i kommunen må evt. investeringer og økte driftskostnader komme i tillegg til dagens økonomiske rammer for gatelys. Forslag til vedtak: 1. Statusbeskrivelse av eksisterende gatelys tas til orientering. 2. Oversikt over manglende gatelys i kommunale byggefelt og kostnadsanslag for å etablere gatebelysning tas til orientering. Rådmannen i Ringsaker, Jørn Strand Per Even Johansen RE-leder teknisk drift Espen Hvalby assisterende rådmann

7