Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: Sak: 13/540 Arkivnr : F85

Transkript

1 Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: Sak: 13/540 Arkivnr : F85 ORIENTERING OM IVERKSETTING AV FAMILIERÅD Orienteringsnotat Familierådsprosjektet statusrapport Bakgrunn for saken Frogn kommune skal videreutvikle familieråd som metode, jf. Strategi 3, s.65 i handlingsprogrammet for Frogn kommune for perioden Enhet for barn, unge og familier skal implementere familierådsmodellen som beslutningsmodell i enhetens tjenester. Implementeringen er organisert som et prosjekt over 2 år, med oppstart i desember Dersom ekstern finansiering av prosjektet ikke lar seg realisere utover juni 2013, vil videre implementering skje innenfor vanlig drift. Familieråd er en modell som ble utviklet på New Zealand på 1980-tallet. I dag benyttes modellen mange steder i verden både innenfor og utenfor barnevernet. Familieråd er en av fire anbefalte metoder for arbeid rettet mot tidlig intervensjon som er både forskningsbasert og anbefalt av staten. Professor Thomas Nordahl (NOU 2009) stod i spissen for Nordahl utvalgets Meta undersøkelse av de mest anvendte modeller innenfor norske kommuners bruk av forebyggende metoder, tiltak og prosjekter. Nordahl-utvalget skulle blant annet: «vurdere i hvilken grad vi har et system som sikrer tidlig intervensjon for barn med særlige behov, og vurdere tiltak som kan sikre tidlig innsats og livslang læring.». ( Innenfor fanen «tidlig intervensjon» ble familieråd stående som ett av fire anbefalte metodevalg. Barnevernstjenesten i Frogn kommune har gjennom mange år opparbeidet seg bred erfaring. I 2011 ble det foreslått familieråd i 60 saker, og det ble gjennomført familieråd i 39. Tallene i 2012 er hhv 42 og 22. Ansattes i tjenesten brukes i tillegg som foredragsholdere om emnet, både lokalt i Follo, overfor kommuner i andre fylker og på nasjonale konferanser i statlig regi. Det er disse erfaringene BUF nå skal benytte i implementeringen av arbeidet. Dette er familieråd I familieråd er det tanter, onkler, besteforeldre og andre voksne som barnet er knyttet til, som engasjerer seg for å hjelpe barnet. Familien blir enig om hva som skal til for at barnet og familien skal få det bedre. Familieråd gir barnet og familien reell innflytelse, og fører fram til en plan som skal bedre barnets og familiens situasjon. Et familieråd kan føre til at barnet kan få hjelp til hverdagslige ting som lekser, hjelp til å

2 komme seg til og fra fritidsaktiviteter, komme på helgebesøk til noen i familien, og/eller at storfamilien støtter familien i å gi omsorg til barnet. Det går bedre med barn og familier som deltar i familieråd. Forskning viser at det går bedre med barn og familier som deltar i familieråd enn når barnevernet beslutter på den tradisjonelle måten. 97 prosent av familier som har deltatt i familieråd anbefaler andre familier som har det vanskelig å prøve familieråd. (NOVA Rapport 18/06). Barn og unge som deltar i familieråd opplever det som svært positivt når storfamilien stiller opp. Det gir trygghet å få hjelp av noen som barnet kjenner fra før. Barna opplever at deres situasjon blir tatt på alvor og at de voksne samarbeider for å finne gode løsninger. Barne-, ungdoms- og familieetaten, Bufetat, har siden 2007 hatt ansvar for implementering og kvalitetssikring av familieråd i Norge. Bufetat har gitt opplæring til over 300 kommuner. Kommuner som ikke har fått opplæring, men som ønsker å gjennomføre familieråd får bistand fra Bufetat. I Frogn kommune skal familierådsmodellen utvikles til også å kunne brukes i andre tjenester enn barnevernstjenesten. Dette pilotprosjektet er det eneste i sitt slag i Norge og henter inspirasjon fra blant annet Sverige og Tyskland som har hatt utvidet bruk av modellen over flere år. Familierådsprosjektet i Frogn kommune Mandat Etablering av familieråd som metode i BUF sine tjeneste. Metoden skal etableres som et tiltak i det forebyggende arbeidet med barn, unge og familier. Tilbudet er tenkt å fange opp barn og unge som befinner seg i feltet mellom de generelle forebyggende tiltakene og barnevernet. Bakgrunn Barneverntjenesten har over flere år benyttet familieråd som en metode i barneverntjenesten. Fra og med handlingsprogrammet , er denne metoden inkludert som et metodisk tiltak som skal videreutvikles til å brukes i flere tjenester i Frogn kommune. Brukermedvirkning og tverrfaglig samarbeid er førende prinsipper for kommunens arbeid med tidlig intervensjon på rusfeltet. Familieråd er en metode som fører til at barnets familie og nettverk tar ansvar for å hjelpe brukeren, familien og nettverket til å få en bedre hverdag. Det er også en metode som sikrer at både brukere, foreldre og nettverk blir hørt og selv er eiere av de beslutninger som fattes. Innhold Familierådsprosjektet i Frogn skal omfatte 6 milepæler og skal gjennomføres i perioden desember 2012 til juni Milepel 1 Den første milepelen omfattet forprosjektering, skriving av prosjektplan, søknad om eksterne prosjektmidler, etablering av prosjektorganisasjon og ansettelse av prosjektleder. Milepel 2 Innhenting av informasjon, Kontaktetablering, nettverksbygging, utforming av ulike delstrategier. Booking av møter for prosjektorganisasjonen, booking av kurs/inspirasjonsdager/temadager, Invitere deltagere, erfaringsutveksling med andre kommuner.

3 Etablere hospiteringsordning hos barnevernstjenesten. Etablere og gjennomføre opplæring av lokale koordinatorer. Avklare oppfølgingsansvar for koordinatorene. Informere enhetslederne i Frogn kommune, motivere til deltagelse og bruk av modellen, samsnakkingsrunder på ulike nivåer og med ulike deltagere som kan bidra positivt til implementering av modellen. Avklare sentrale problemstillinger og avgrensninger: Identifisering av brukergrupper/situasjoner metoden kan være egnet for. Arbeid med intern motivering av ansatte, hindringer/muligheter. Tilrettelegge materialet saksansvarlig skal bruke i møte med familiene: samtykkeerklæring, samarbeidsavtaler mellom FK, koordinator og familien og andre fagpersoner. Etablere forsøksheat. Finne aktuelle prøvekaniner som er spesielt motivert til å prøve ut metoden. Sette disse i sammen med aktuelle veiledere. Studieturer må koordineres og bestilles. Prosjektet må ta stilling til om enkelte elementer ved familierådsmetoden må endres som følge av at man utvider bruken av metoden. Milepel 3 Utarbeidelse av delplaner/strategier. Det har blitt utarbeidet en egen opplæringsplan og en egen informasjonsstrategi. Informasjonsstrategien omfatter nettinformasjon til brukere av offentlige tjenester, en intern nettbasert mappe med prosjektinformasjon til de ansatte i BUF, samt produksjon av egne lokale brosjyrer om familierådmodellen. Milepel 4 Milepel 4 er introduksjonsfasen og omfatter følgende momenter: Gjennomføring av opplæring av lokale koordinatorer, gjennomføring av internopplæring inspirasjonsdager og fagdager. Videre skal mentorer linkes til aktuelle ansatte, aktivt formidle kunnskap om modellen ved bruk av hjemmesiden og informasjonsmateriell. Mellomledere og ansatte skal assisteres og støttes i forsøksheat. Forsøk på å få lokal medieomtale av prosjektet og forsøkene som er igangsatt. Enhetsledere for andre enheter og politikere skal informeres om prosjektet. Milepel 5 Milepel 5 er forsøksfase. I denne fasen av prosjektet skal familieråd introduseres for alle familier som kan tenkes å ha nytte av denne beslutningsmodellen. Hvilke familier dette er har prosjektgruppen definert i tidligere faser i prosjektet. I denne fasen er all intern opplæring gjennomført, informasjonsmaterialet er ferdig utarbeidet og distribuert. Mentorordningen er igangsatt og datoer for familieråd er booket. For å motivere til bruk av modellen vil det i denne fasen lanseres en intern konkurranse om hvem i BUF som klarer å introdusere familieråd til flest mulig familier innenfor målgruppene og hvem som klarer å gjennomføre prosessene rundt familieråd som beslutningsmodell. Dersom vi finner et aktuelt familieråd som er egnet til mediedekning vil tiden være moden for dette i denne fasen av prosjektet. Milepel 6 Evalueringsfasen skal omfatte følgende momenter: Evalueringsmøte med alle ansatte i BUF hvor prosjektets innhold og erfaringer tas opp i plenum. Elementene som kommer opp på møtet, samt erfaringer som er gjort i prosjektets ulike grupper skal inngå i en sluttrapport. Sluttrapporten skal omfatte følgende elementer:

4 Rapport Oppsummering av prosjektfasenes innhold og erfaringer: Hva har vi lært? Positive erfaringer Negative erfaringer Innsalgsmetoder Tidsbruk Overslag over økonomiske kostnader knyttet til varig implementering i formell struktur i BUF. Forslag til justeringer Hva skal til for at familierådsmodellen skal kunne implementeres permanent i formell struktur i BUF? En ekstern evaluering skal gjennomføres av en uavhengig faglig instans for å sikre uavhengighet og nøytralitet i det som inngår i evalueringen. Denne evalueringen skal presenteres for enhetslederne i Frogn kommune og politikerne i utvalg for oppvekst, omsorg og kultur. Utfordringer Finansiering av prosjektet Prosjektet er finansiert utelukkende av eksterne midler. Midlene kommer fra tilskuddsmidler fra fylkesmann i Oslo og Akershus, og midler fra Korus Øst. Prosjektet har midler til drift til og med mai Det er usikkert om Frogn kan søke om nye tilskuddsmidler til videre drift av prosjektet. Alternativt må prosjektet videreføres i linjen med enhetsleder som ansvarlig. Varig drift vil medføre omprioritering av bruk av menneskelige ressurser i BUF enheten. I tillegg vil det kreve økte driftsmidler til å drifte selve familierådene. Avhengig av omfang i problemstillinger og aktører som skal delta koster det mellom kr 5000 og kr å drifte en familierådsprosess. Implementeringsutfordringer Implementering av familierådsmodellen som beslutningsmodell i Frogn innebærer for enkelte faggrupper et regimeskifte i måten man møter brukerne av offentlige tjenester på. I familierådsmodellen går den offentlig ansatte ut av ekspertrollen og inn i veilederrollen. Tanken er å føre ansvaret for å løse private problemer tilbake til familien og nettverket hvor utfordringen/problemet lever. En ekspert eller en faglig veileder kan aldri «ta over» eller løse brukerens problemer og nettopp denne erkjennelsen er en av de bærende verdiene i familierådsmodellen som beslutningsmodell. I veilederrollen skal de ansatte ved å speile faglige problemstillinger og rette fokus mot barnas behov, gi familien og nettverket makten i eget liv til selv å finne de beste løsningene. Det er dette som kalles empowerment-perspektivet, eller myndiggjøring. Det er utfordrende for ansatte med lang fartstid og stor faglig autonomi og gå over i et nytt regime. Ledelsens utfordring er å vekke begeistring og gjennom opplæringsprogrammet i prosjektet få vist fram hvordan familierådsmodellen kan gi bedre tjenester til flere brukere, ved at metoden fører til positive endringer i brukerens liv, noe som korter ned behovet for offentlige tjenester. Dette kan igjen føre til mindre «shopping» mellom ulike offentlige hjelpere, kortere tid i hjelpeapparatet for den enkelte bruker eller familie, som igjen vil frigjøre menneskelige ressurser slik at flere brukere kan få rett hjelp til rett tid.

5 Ansatte som ikke har tro på verdigrunnlaget i familierådsmodellen eller som ikke ser behovet for endring i egen tilnærming til egne brukere vil trolig ikke ta i bruk familierådsmodellen som beslutningsmodell. Samarbeid/konkurranse med andre kommuner Frogn kommune vil i familierådsprosjektet samarbeide med eksterne fagpersoner fra Bufetat, Bufdir, Universitetet i Tromsø, Höörs kommun i Sverige, 12K samarbeidet med Gausdal kommune som prosjektkommune, fylkesmann i Oslo- og Akershus og KorusØst. Frogns vennskapskommune Bezirk Berlin-Mitte har like lang erfaring som Frogn kommune med bruken av metoden. Som del av vennskapskommunesamarbeidet vil det derfor bli avholdt et møte for erfaringsutveksling med Berlin-Mittes hjelpetjenester for barn og unge.