Bedre Tverrfaglig Innsats - BTI

Transkript

1 Bedre Tverrfaglig Innsats - BTI TKSN 2017 Linda Johnsen Seniorrådgiver KoRus-Nord

2 Hva vi skal si noe om Bakgrunnen for BTI-modellen, Hva er BTI? Hvorfor BTI? Hvordan få til BTI i praksis? Litt om hvordan KoRus-Nord jobber ut mot nye kommuner. Erfaring med BTI i Tromsø kommune med fokus på utforming, utprøving, planlegging og iverksetting

3 BTI-modellen kommer fra Danmark Samarbeidsmodell utviklet av Socialstyrelsen i Danmark i Modellen bidrar til en helhetlig struktur for det tverrfaglige samarbeidet. Erfaringer fra Danmark viser at tjenestene fremsto mer samlet og samkjørt for barna, ungdommene og foresatte.

4 Helsedirektoratet KoRus - kommuner Helsedirektoratet, 7 regionale kompetansesentre (KoRus) og 8 pilotkommuner har deltatt/deltar i arbeidet med å utvikle en norsk modell. Fra og videre fremover. Både et lokalt og et nasjonalt arbeid

5 Hva er BTI? Samhandlingsmodell: Beskriver den sammenhengende innsatsen i og mellom tjenestene rettet mot barn og unge som bekymrer. Viser hvordan ansatte skal gå fram i arbeidet med barn og unge som bekymrer. BTI er et rammeverk som må tilpasses den enkelte kommune.

6 Formål Bidra til at barn, unge og familier får nødvendig hjelp så tidlig som mulig Fremme: Tidlig Innsats Bedre samordnede tjenester Foreldreinvolvering.

7 Målgruppe og mål

8 Samhandlingsstrukturen Beskriver hvordan samhandling tilrettelegges på fire nivåer avhengig av innsatsens omfang og antallet tjenester som er involvert. Samhandlingsstrukturen er basert på at en aktør, «Stafettholderen», er ansvarlig for å koordinere det tverrfaglige samarbeidet.

9 Fire nivåer

10 Nivå 0 identifisering og avklaring Bekymring Konkretiser bekymring (refleksjon-observasjon-beskrive) Del bekymring Avklar bekymring Avslutt eller gå til nivå 1

11 Nivå 1 - innsats i en tjeneste Her involveres en enkelt tjeneste. Foreldre/foresatte Medarbeiderne kan hente råd og veiledning hos andre uten at det fører til tverrsektorielt samarbeid.

12 Nivå 2 samarbeid mellom to tjenester Her koordinerer to tjenester innsatsen. Alle arbeider etter felles målsetninger og er oppmerksomme på hverandres innsats.

13 Nivå 3 samarbeid mellom flere tjenester Her er det behov for et bredt samarbeid. Når f.eks. barnevernet eller andre sentrale hjelpetjenester er involvert, kan saksbehandleren i den aktuelle tjenesten overta ansvaret for koordineringen og bli stafettholder.

14 Stafettholder Noe av ansvaret til stafettholder: Koordinerer den samlede innsatsen for det enkelte barn Fungere som sentral kontaktperson og koordinator Innhenter samtykke Innkaller til samarbeidsmøter Har ansvaret for å lede de tverrfaglige samarbeids- og koordineringsmøtene Ulike personer på de ulike nivåene

15 BTI fører tjenestene mot mer systematisk og planmessig samhandling

16 Modellen består av De viktigste virkemidlene i BTI er: Grunnmodell (arbeidsprosess på fire nivåer) Handlingsveileder (beskriver struktur og prosess) Verktøy (herunder stafettlogg) Kompetanse (både om systemet BTI og det faglige innholdet i prosessene)

17 Grunnmodellen - Handlingsveileder Grunnmodellen i BTI er egnet til å beskrive mer prinsipielle strategier for kommunens arbeid. Modellens mer detaljerte handlingsveiledere er på sin side egnet til å utforme og samordne konkrete rutiner, aktiviteter og tiltak.

18 Grunnmodellen Nivå 3: Beskriver tidlig innsats der det er behov for mer omfattende tverretatlige samarbeid mellom flere tjenester. Nivå 2: Beskriver tidlig innsats der det er tilstrekkelig med enkelt tverretatlig samarbeid mellom fortrinnsvis to tjenester. Nivå 1: Beskriver tidlig innsats innenfor hver enkelt tjeneste Nivå 0: Beskriver prosedyrer for å avklare om det er grunn til bekymring.

19 Handlingsveileder Beskriver struktur og prosesser i arbeidet med barn og unge Viser handlingsmuligheter og ansvar i de ulike fasene. Fra bekymringen identifiseres - frem til tverrfaglig samhandling mellom flere tjenester er etablert. Beskriver punkt for punkt hva du som ansatt i ulike tjenester skal gjøre i ulike faser. Må konkretiseres på hver arbeidsplass og innarbeides.

20 Handlingsveileder

21 Verktøy Maler, skjemaer, veiledninger. Brukes på de ulike nivåene i strukturen. Observasjonsskjema Kartleggingsskjema Møtemal Samtykkeskjema Meldeskjema (til barnevernet) Samtaleskjema m/veiledning til «den nødvendige samtalen» Stafettlogg - for å dokumentere samarbeidet.

22 Stafettlogg 2 elektroniske løsninger Visma I samarbeid med Tromsø kommune har Visma utviklet et elektronisk samhandlingsverktøy Skal fungere som en avtale for foreldrene og barnet om den innsats som skal iverksettes. Skal ikke erstatte dokumentasjon i egne fagsystemer. visma.no Conexus I samarbeid med 7 nøkkelkommuner i prosjektet «Bedre Tverrfaglig Innsats» har Conexus utviklet en webløsning. CX Stafettloggen setter barnets utvikling og foreldrenes med virkning i sentrum. conexus.no

23 Hvorfor BTI? Grunnlagsdokumenter: Arbeidet med BTI-modellen er en oppfølging av veilederen «Fra bekymring til handling» (IS 1742). Rapport Helsetilsynet 5/2009, «Oppsummering av landsomfattende tilsyn 2008 med kommunale helse-, sosial- og barnevernstjenester til utsatte barn».

24 Offentlige tilsyn og utredninger 2009: Alvorlig svikt i kommunenes tilrettelegging, samordning og oppfølging i arbeidet med å fange opp, utrede og følge opp enkeltbarn. «.. sikrer ikke tilstrekkelig samordning av tjenester til utsatte barn og unge» 2017: Svikt i samarbeidet mellom tjenester «Utvalgets gjennomgang av saker og det øvrige kunnskapsgrunnlaget viser at sviktende samarbeid og samordning mellom tjenestene er årsaken til at det svikter i mange andre situasjoner»

25 BTI kan sikre samordning av tjenester til utsatte barn og unge BTI - samhandlingsmodell som kan rette opp i systemsvikten, som ble avdekket i Helsetilsynets rapport BTI kan brukes til å rette opp svikten i samarbeidet mellom tjenester som ble pekt på i NOU«Svik og svikt» 2017:12

26 Hvordan få til BTI i praksis? et utviklingsarbeid Arbeidet med BTI-modellen dreier seg i første rekke om å sortere eksisterende praksis og tiltak i tråd med modellens rammeverk. Utforme: Forankre, organisere (prosjektorganisasjon), beskrive tjenester/tiltak, kartlegge (kompetanse/samhadlingspraksis), utarbeide handlingsveiledere og utforme modellen til lokale forhold Planlegge: Plan for gjennomføring, informere og involvere brukere/ansatte i alle relevante tjenester, planlegge opplæring og kompetanse Prøve ut: Pilotere (begrenset område eks. en skole/et område for å vinne erfaring) Iverksette: Spre modellen ut i tjenestene (iverksette opplæring og kompetanse) Vedlikeholde: Tilrettelegge for et godt system for tilbakemelding fra brukere og ansatte opp til ledelsen, Planlegge vedlikehold og ivareta nyansatte

27 KoRus-Nord arbeider i 4 faser ut mot kommunene Fase 1 Fase 2 Fase 3 Fase 4 Informasjon Forankring Prosjektorganisering Informasjonsarbeid Kartlegging Samlinger Samarbeidsavtale Definere klare lokale, felles målsettinger Utarbeide en felles plan for gjennomføring Implementering Mer omfattende og «individuell» oppfølging

28 Bedre tverrfaglig innsats Samhandlingens røde tråd Bente Høiseth, Tromsø kommune.

29 Hvordan BTI?

30 Bakgrunn for BTI i Tromsø Over år fokus på tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid gjennom ulike prosjekter. Kvello, Modellkommuneforsøket, tverrfaglige prosjekter om ungdom, etc.

31 Hvordan opplever målgruppa oss hjelpere?

32 De ansatte..

33 Utfordringer med å få til det tverrfaglige samarbeidet på flere områder

34 Kartlegging i kommunen før oppstart Gjennomført av Helsedirektoratet Ca. 80% av de spurte har behov for kompetanse på følgende områder:

35 Tegn på at barn lever i en problemfylt omsorgssituasjon. Fange opp bekymring om barnas foreldre. Samtale med foreldrene om bekymringer. Snakke med barn det er knyttet bekymringer til. Identifisere beskyttelsesfaktorer i omgivelsene til barnet. Taushetsplikt/opplysningsplikt, etc.

36 Få hadde kjennskap til at det fantes tverrfaglige møteplasser der man kunne få råd og veiledning

37 Forarbeid Studietur til Danmark kommunebesøk, samt besøk hos Socialt udviklingscenter. Workshop og etterarbeid. Presenterte «funn» for enhetsledere. Presentere «funn» for rådmannens ledergruppe. Politisk sak på deltakelse vedtatt i kommunestyret.

38

39 Utforming av prosjektorganisasjonen Valg hva skulle prosjektmidlene gå til? Hvor skulle prosjektet organiseres/forankres? Hvem skulle delta i styrings-, prosjekt,- og eventuelle arbeidsgrupper? Hva av det vi har kunne vi bygge på?

40 Motto: «alle skal med!»

41 Organisering Styringsgruppe Prosjektgruppe Arbeidsgruppe Arbeidsgruppe Arbeidsgruppe

42 Prosjektplan Organisert etter milepæler og faser. Stadig revidert..

43 Utforming hva hadde vi? Gjennomgang av det vi hadde. Opptatt av å bygge på det som fungerte, og ikke lage for mye nytt. Informasjonsarbeid Forankringsarbeid Definere formål

44 Nyskaping Tilpasning av verktøy/skjemaer Tiltaksvifta Handlingsveiledere tok mye tid! Informasjonsarbeid. Tverrfaglige møteplasser

45

46 Pilot i et område med utvalgte skoler og barnehager

47 . Intet nytt Hva skulle vi prøve ut?

48 Det arbeidet ingen har ansvaret for. Det som skjer mellom tjenestene Det som skjer i overgangene Det som skal skje samtidig Det som må skje systematisk. Det som må skje i samarbeid med den det gjelder.

49 Dette var oppgaven..

50 For å binde det hele sammen

51 Stafettholder Den ansatte som blir bekymret for et barn. Forpliktet til å ta initiativ til tidlig innsats i samråd med leder og foreldre jf. handlingsveileder. Innhenter samtykke. Ulike personer på de ulike nivåene.

52 Handlingsveiledere og verktøy

53

54 Først: Evaluering Hva fungerte? Hva fungerte ikke? Justeringer og tilpasninger..

55 Plan hvem, hva og hvordan? Hem er nøkkelpersonene som skal motta opplæring? Hva skal opplæringen inneholde (basert på erfaringer fra pilot-opplæringen)? Hvordan starte opp med elektronisk stafettlogg?

56 Elektronisk stafettlogg Skal fungere som en avtale for foreldrene og barnet om den innsats som skal iverksettes. Skal ikke erstatte dokumentasjon i egne fagsystemer. Et elektronisk samhandlingsverktøy Sampro Webbasert

57 Iverksetting

58 Utrulling i hele kommunen kompetansehevingsdager for alle tjenestene.

59 Organisering Tverrfaglig deltakelse Nøkkelpersoner fra hver enhet Lederdeltakelse

60 Gjennomføring 2 dager Gratis Samme kurset ble holdt mange ganger Små justeringer mellom hver gang

61

62 Erfaringer Ledere MÅ delta Analysere hva som er «de svake punktene» i egen kommune Pass på språkbruk Legg inn god tid til pauser og refleksjoner i grupper Må gjentas!

63 Vi er ikke i mål. Men vi er på vei

64 Årshjul Som en del av implementeringsarbeidet. Fokus på: Selve BTI-modellen Elektronisk stafettlogg Taushetsplikt og samtykke

65 Utfordringer..

66 «Strekk i laget» Kart og terreng Behov for å redefinere, forklare bedre og bli tydeligere Omorganisering og samtidige prosesser en fordel for BTI!

67 Det gjelder å ikke gi seg!

68 Mer informasjon Tromsø kommune BTI Forebygging.no Visma Sampro

69 Takk for meg!