Forskningskunnskap om familieråd

Transkript

1 Forskningskunnskap om familieråd Oslo, 2. november 2015 Øivin Christiansen, RKBU Vest, Uni Research Helse

2 Kunnskapsstatus om familieråd Oppdragsgiver: Barne-ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) Forsking og annen kunnskap, erfaringer og effekter Familieråd i barnevernet og på andre områder Arbeidet avsluttet oktober 2014

3 Foreliggende litteratur og forskning Etter litteratursøk: 280 referanser gjennomgått og systematisert 3 typer litteratur: 1) Innføring i familieråd: teori og verdigrunnlag, hvordan praktisere 2) Evalueringer og erfaringer, særlig fra pilotprosjekter på 1990-/ tidlig 2000-tallet 3) Svært få effektevalueringer Samlet sett: Lite nyere forsking frå Norden og Europa. Noen nyere effektstudier fra USA

4 Familieråd internasjonalt Familieråd innført i ca. 30 land, i varierende omfang. Mer enn 50 ulike benevnelser. Ulike sektorer: barnevern, justissektor, skolesektor, familievold, psykisk helsevern, sosialsektor, familievern Ulikt mandat: fra anbefalt til lovbestemt praksis Praksis varierer når det gjelder: Koordinators rolle / uavhengighet Hvor bred deltakelse fra familienettverket Barns deltakelse Bruk av privat tid, familiens eget møte

5 Hvilke erfaringer har de involverte med familieråd?

6 Hvem som er spurt: Foreldre og familienettverket Barn og ungdom Saksbehandlere og andre profesjonelle Koordinator

7 Studier av erfaringer Totalt sett mange studier, men varierende forskningsdesign og problemstillinger Like fullt: Funn fra ulike metoder og fra ulike deltakergrupper bekrefter hverandre Oppsummert er det et betydelig flertall av alle typer deltakere som har positive erfaringer med familieråd

8 Foreldre og familienettverket Positive erfaringer: På de aller fleste spørsmål om erfaringer med familieråd, svarer et klart flertall positivt. Familierådet har ført til: Bedre relasjoner og kommunikasjon mellom familiemedlemmer med økt samhold og styrkete familiebånd som konsekvens. Økt opplevelse av å selv være en del av løsningen. Foreldrene så større mulighet for hjelp fra familien forøvrig. Bedre forståelse av barnevernets bekymring og opplevelse av at barnevernet forsto familien bedre. Økt innflytelse på beslutninger, opplevelse av redusert avmakt og å bli behandlet med respekt.

9 Foreldre og familienettverket forts. Nyansene: Et mindretall av vekslende størrelse hadde mer nyanserte eller negative erfaringer. Da dreide det seg om: Skepsis mot å involvere øvrig familie i problemene. Manglende forberedelse og informasjon om hva familieråd innebærer. Liten innflytelse på utforming av oppdraget. En relativt stor andel av handlingsplanen ble mangelfullt fulgt opp (opp mot 50 % i enkelte studier). Til tross for negative / nyanserte erfaringer: Et stort flertall mener familieråd er en god beslutningsmodell og vil anbefale familieråd i lignende situasjoner.

10 Barna For barna er det viktig at informasjon, oppmerksomhet og diskusjon om dem selv ikke bare er problemrelatert. og at det som skal sies i 1. fase, er fortalt dem på forhånd og uttrykt i et forståelig språk. Barnets støtteperson er viktig på to måter: For barn i alle aldre er støttepersonen en viktig støtte og samtalepartner for de fleste barna og særlihg yngre, er støttepersonen viktig for å sikre barnet reell deltakelse. Ikke entydig om støtteperson bør være en barnet kjenner eller en nøytral. Det relasjonelle (at mange voksne familiemedlemmer møtes for deres skyld) og det prosessuelle (at de ble sett og hørt innenfor en positiv atmosfære) er viktigere for barna enn hvilke tiltak som blir nedfelt i handlingsplanen.

11 Saksbehandlere og andre profesjonelle Verdsetter at familieråd mobiliserer familienettverket, frambringer bredere informasjon, uutnyttede ressurser og større ansvar for barnet fra familiens side, bedrer samarbeidet med familien. Forpliktelse på familierådets verdigrunnlag kan innebære at saksbehandlere enkelte ganger godkjenner handlingsplaner selv om de tviler på planens robusthet. Saksbehandler har fortsatt stor innflytelse; gjennom formulering av oppdrag og eventuell justering av handlingsplanen.

12 Basert på erfaringer fra alle ulike deltakergrupper: Det er vesentlig at alle voksne, både profesjonelle og private, er godt forberedt og innforstått med det spesielle ved familierådsmodellen, opplever egen deltakelse meningsull og er klar over målsettingen om at barnet skal være i sentrum. peker mot koordinatorens sentrale rolle UniHelse/RKBU Vest

13 Koordinatorens sentrale rolle Som brobygger mellom det formelle, offentlige og det intime, private, uformelle, og som «oversetter» av barnevernets bekymring, formål og funksjon. Av alt deltakerne er fornøyd med, er de mest fornøyd med koordinatoren og hennes / hans måte å utføre jobben på. Det dreier seg blant annet om: å behandle familiemedlemmene med respekt, å kommunisere tydelig uten kompliserte faguttrykk, ikke-dømmende holdning, oppmerksom på kulturell bakgrunn, motivere og skape håp Det foreligger ikke forskning som viser betydning av koordinatorenes formelle kvalifikasjoner eller organisering.

14 Koordinatorens sentrale rolle Som brobygger mellom det formelle, offentlige til det intime, private, uformelle og som «oversetter» av barnevernets bekymring, formål og funksjon. Av alt deltakerne er fornøyd med, er de mest fornøyd med koordinatoren og hennes / hans måte å utføre jobben på. Det dreier seg blant annet om: å behandle familiemedlemmene med respekt, å kommunisere tydelig uten kompliserte faguttrykk, ikke-dømmende holdning, oppmerksom på kulturell bakgrunn, motivere og skape håp Det foreligger ikke forskning som viser betydning av koordinatorenes formelle kvalifikasjoner eller organisering.

15 Koordinatorene er selv opptatt av Å ivareta nøytralitet. Når dette er vanskelig, er det større fare for at de får sympati for familien enn for barnevernet. Akseptere at familie og barnevern kan ha ulike virkelighetsoppfatninger og agendaer. Å opprettholde fokus på barnet. Å inkludere alle viktige familiemedlemmer og eventuelt mekle mellom dem. Å ikke gå utover sin rolle i retning av saksbehandler eller hjelper.

16 Effekter av familieråd

17 Handlingsplanen Handlingsplanen godkjennes i mer enn ni av ti tilfeller. Justeringer etter familierådsmøtet inkludert. De fleste planene inneholder innsatser både fra den utvidete familien, barnevernet og/eller andre offentlige tjenester. Familiemedlemmer er i all hovedsak fornøyd med handlingsplanene. Noe dalende tilfredshet over tid grunnet manglende gjennomføring. Like ofte offentlige som private aktører som ikke oppfyller sine oppgaver. Manglende gjennomføring av planen reduserer ikke familiemedlemmenes positive evaluering av familierådsmodellen. Oppfylling av hovedlinjene i planen er viktigere enn de enkelte detaljerte oppgavene.

18 Utfallsstudier og sammenligningsstudier Totalt 10 studier som sikter mot å måle utfall av familieråd (FR) sammenlignet med tradisjonell saksbehandling (TS). 8 studier fra USA og Canada, 2 nordiske Effekter på plassering utenfor hjemmet? Økt bruk av slektsplasseringer Økt sannsynlighet for tilbakeføring til egen familie Motstridende funn om stabilitet eller varighet av plasseringen Andre effekter er mer usikre eller ikke undersøkt Reduksjon av mishandling / overgrep? Effekter på barns utvikling? Støtte fra familien opprettholdes over tid? Bedret relasjon familie-barnevern over tid?

19 Implikasjoner familieråd framover

20 Behov for mer forskning Alle forskningsresultater trenger å bekreftes i flere studier, uavhengig av om det er funnet effekt av Familieråd eller ikke Behov for forskning på norsk / nordisk praksis Behov for studier på mer avgrensete områder Behov for gode forskningsopplegg med klare målsettinger Når det gjelder barnevernet spesielt, mangler forsking om: * Hvilken effekt har familieråd på barns fungering og velvære? * Hvilken effekt har familieråd på kommunikasjon innad i familien og mellom familien og barnevernet på lengre sikt? * Hvilken effekt har familieråd på langvarig støtte fra det private nettverket?

21 Hvilke målsettinger skal familieråd realisere? Familieråd oppfyller sentrale politiske og faglige målsettinger: At brukere i samhandlingen med hjelpetjenester skal oppleve å bli behandlet med verdighet og respekt At brukere skal ha økt innflytelse og delaktighet i beslutninger som gjelder deres liv Hvorfor skal vi forvente noe mer? Familieråd er ressurskrevende I det relasjonelle utbyttet blant familiemedlemmer og mellom familien og barnevern ligger potensiale til langsiktige effekter Oppfølgende familieråd styrker familieråd som et tiltak i tillegg til en beslutningsmodell Forskningen som har studert effekter er begrenset både i omfang, kvalitet og geografisk relevans

22 Mulige implikasjoner Prioritere visse saksfelt Familieråd er fortsatt marginal praksis i barnevernet. Hva med en mer spisset satsing? Ut fra positive erfaringer med mobilisering av relasjoner: prioritere plasseringer, særlig akutt og institusjon Modellvarianter Ut fra ressurser, indikasjoner i forskning, og (udokumenterte) erfaringer fra akuttråd: er det mulige varianter som kan bidra til økt benyttelse av familieråd uten å redusere utbyttet? Oppfølging, evaluering og forskning Kortfattet, standardisert evaluering av hvert familieråd Behov for ny forskning: sammenlignet med annen praksis, longitudinelt (følge over tid)

23 Takk for oppmerksomheten!