Hvordan bruker barneverntjenesten nettverksmøte som et verktøy i en barnevernundersøkelse.

Transkript

1 0 Hvordan bruker barneverntjenesten nettverksmøte som et verktøy i en barnevernundersøkelse. Emil Anfinnes, vernepleierstudent i praksis ved Sørum barneverntjeneste høsten

2 1 Hvordan bruker barneverntjenesten nettverksmøte som et verktøy i en barnevernundersøkelse. Barnevernet i Norge har fått mye kritikk for å være en lukket instans, og for å ta for lite hensyn til foreldrenes rettsikkerhet og påvirkningsmuligheter. Samtidig er brukermedvirkning blitt et viktig faglig og politisk mål. Finnes det metoder som bedrer brukermedvirkningen og samtidig er ressursbesparende? Innledning Innholdet i artikkelen er ment til å opplyse samarbeidpartnere til barneverntjenesten og andre barneverntjenester om hvordan nettverksmøtet som metode blir brukt av barneverntjenesten, og å belyse ved en diskusjon, hvorvidt nettverksmøte er fordelaktig framfor en tradisjonell barnevernundersøkelse (heretter kalt undersøkelse). Artikkelens målgruppe er ansatte i barnevernet, sosialkontor, pedagogisk-psykologisk-tjeneste (PPT), skoler, politietat, helsepersonell og andre som samarbeider med barnevernstjenesten, og som dermed er potensielle deltakere til nettverksmøter. Utgangspunket for artikkel er at Barneverntjenesten i Sørum ønsker å informere sine samarbeidspartnere og barneverntjenester i andre kommuner, om hva et nettverksmøte er, og sine erfaringer med bruk av nettverksmøter i undersøkelser. Per i dag eksisterer det lite litteratur om temaet nettverksmøte i undersøkelse. Å bruke nettverksmøte i undersøkelse er relativt nytt i Norge. Artikkel tar utgangspunkt i de erfaringene Barneverntjenesten i Sørum har tilegnet seg gjennom bruk av nettverksmøter i undersøkelser gjennom 1 år, artikkelen Et åpent barnevern (Døsvik og Tjeldeflåt), og kursmateriell fra kurset Nettverksmetodikk (Døsvik, Finseraas og Tjeldflåt). Barnevernets mandat Barneverntjenesten plikter å undersøke bekymringsmeldingene de mottar, dersom det er rimelig grunn å anta at det bør treffes tiltak etter Lov om barneverntjenester kap. 4. Denne plikten er hjemlet i Lov om barneverntjenester 4-3, 1. ledd. Tidsfristen i en undersøkelse er 3 mnd, i særlige tilfeller 6 mnd, fra den dagen Barneverntjenesten mottok bekymringsmeldingen. I undersøkelsen skal barnevernet ha samtaler med foreldre og barnet/barna (heretter barnet), og innhente informasjon som er relevant i saken, for eksempel informasjon om barnets sosiale fungering i barnehage eller skole. Undersøkelsen skal så langt det er mulig, foregå med foreldrenes samtykke. På grunnlaget av de opplysningene som 1

3 2 framkommer i undersøkelsen, skal barneverntjenesten konkludere med henleggelse av barnevernssaken eller i gangsetting av tiltak. Teoretisk utgangspunkt Når man jobber med nettverksarbeid er dette bygd på prinsippet med 4 M (Døsvik, Finseraas og Tjeldflåt, 2002).: 1. Mobilisering: kollektivisering, nettverksmandat 2. Muligheter: kartlegging, ressurs- og løsningsorientert 3. Møter: flip-over - møter, nettverksmøter, familieråd 4. Menneskelighet: brukermedvirkning, arenamøter M`ene kan formuleres til et intensjon om å mobilisert det private og offentlig nettverket til en samordnet, ressursorientert og prosessorientiert problemløsning. Nettverksmøte brukes som et verktøy for å undersøke, og vil i mange tilfeller også være et terapeutisk tiltak for familien, barnet og/eller nettverket. Nettverksmøte kan også brukes som tiltak etter undersøkelsen. De terapeutiske effektene kan være som nevnt: Å belyse hvem som eier problemet, hvem har ansvar, hva kan jeg gjøre, hvilke konsekvenser får foreldrenes manglende omsorg o.s.v. Mål for nettverksmøtet - Å få fram hva den enkelte er bekymret for, samt deres syn på bekymringene - Å kartlegge forholdene i saken; undersøke forhold som vil være av betydning for om det er grunn til bekymring, og i hvilken grad. Kartlegg ressurser i nettverket. Kartlegge hvilke tiltak som kan være aktuelle og hvem som kan være ansvarlige - Observere kommunikasjon, hovedsakelig i familien, for eksempel mor og far, men også mellom lærer og barn. - Å oppnå en forebyggende effekt i forhold til ungdom som har et negativt utviklingsmønster. - Å treffe tiltak, hvis saken er tilstrekkelig opplyst på møtet og det er enighet om tiltak. Hvem deltar i nettverksmøte. Et nettverksmøte i en undersøkelse er et møte der barnet ( avhengig av alder) bekymringsmeldingen omhandler deltar sammen med privat nettverk ( foreldre, søsken, andre nære slektninger eller venner) og et offentlig nettverk ( for eksempel: Representant fra skole, barnehage, PP-tjeneste, helsesøster, politi og lege) og representanter fra barnevernet som leder møtet. Sammensetningen av deltakerne skal gjenspeile fra hvem man i en tradisjonell 2

4 3 undersøkelse ville ha innhentet opplysninger fra, og i tillegg ressurspersoner/støttepersoner i familiens private nettverk. Mulige utfall av et nettverksmøte: 1. Henleggelse 2. Avsluttende undersøkelse og konklusjon med tiltak 3. Videre undersøkelse I et nettverksmøte kan punkt 2 og 3 kan kombineres. Tiltakene er hjemlet i kap. 4 i Lov om Barneverntjenester, og gir barnevernet muligheten til å treffe forskjelle typer tiltak. Hva kreves det av møtedeltakerne? Det kreves tydelighet på hva man er bekymret for og hvorfor. En må tørre å beskrive situasjonen slik man reelt oppfatter den, ikke pynte på situasjonen. Dette gjelder spesielt den som sendte bekymringsmeldingen og det offentlige nettverket. Møtedeltakerne må følge møtestrukturen. Med dette menes å la møteleder styre møtet, ikke avbryte andre som snakker, svar direkte på spørsmål, gi ærlige svar, skille mellom oppklaring og uenighet. Oppklarende spørsmål prioriteres. Den mest krevende rollen teknisk sett, har møteleder, som skal styre møte slik at målene for nettverksmøte oppnås. Nettverksmøte kan være en sterk emosjonell opplevelse for deltakerne. Ikke sjelden kommer det fram sterke følelser under møtet, og møteleder må tilrettelegge for at deltakerne skal få utløp for følelser de sitter inne med. Den praktiske gjennomføringen av et nettverksmøte Forarbeid Vurdere om det er hensiktsmessig å bruke nettverksmøte i den aktuelle saken.ved saker der en eller flere av følgende elementer er tilstede, benyttes tradisjonell undersøkelse: mistanke om overgrep, frykt for represalier innad i det private nettverket, saker som er svært omfattende, og der et møte vil være alt for lite til å kartlegge saken tilstrekkelig, belastningen av et nettverksmøte vil være en for stor påkjenning for foreldre, eksempelvis ved psykiske sykdommer. I tillegg må det gjøres en vurdering om barnet/barna skal delta under møtet. Dette er ønskelig i de aller fleste tilfellene. 3

5 4 I forkant har barneverntjenesten hatt kontakt med foreldrene enten via telefon eller ved et møte, og fått samtykke til å innkalle til nettverksmøte. Møtet kan med andre ord ikke gjennomføres uten foreldrenes samtykke. Her må barneverntjenesten gjøre en vurdering av hvem som bør delta under nettverksmøte i samarbeid med foreldrene, for å opplyse saken tilstrekkelig, og samtidig ta hensyn til at den skal ikke gjøres mer omfattende enn formålet tilsier, jfr. Lov om barneverntjenester 4-3, 2. ledd. Melder må alltid delta. Foreldrene blir oppfordret til å med seg støttepersoner for foreldre/familie. Dette kan være en nær(e) venn(er) av familien, eller person(er) familien har særlig tiltro til. Foreldre, privat nettverk og offentlig nettverk mottar skriftlig innkalling. Formaliteter som skal være tilstede i nettverksmøtet Skjema for samtykke til samarbeid og utveksling av informasjon under nettverksmøte, blir underskrevet av foreldrene. Taushetserklæringsskjema blir skrevet under av det private nettverket. Representanten fra barneverntjenesten skal være vedtaksdyktig. I forkant av nettverksmøte blir det gjennomgått et eget informasjonsskriv om partsrettigheter til foreldre og barn over 15 år. Selve gjennomføringen av møtet Under møte vil en representant fra barneverntjenesten notere stikkord fra hva hver enkelt sier. Dette blir skrevet på flip-over ark som blir hengt opp i møtelokalet. Deltakerne kan da hele tiden ha en oversikt over hva som har blitt sagt og hvilke bekymringer som er kommet fram. Man kan unngå misforståelser og uteglemmelser. Dette blir en visualisering av temaene, noe som kan gi større innsikt i egen situasjon. Det som er skrevet er også nyttig da det holdes møte i møte. Formalitetene ved et nettverksmøtet blir gjennomgått. Det blir informert om barneverntjenestens rolle, samt juridiske plikter og rettigheter. Det blir informert om mulige utfall av nettverksmøte og møtestrukturen. Intervju delen av nettverksmøtet:. Intervjuene foregår i følgende rekkefølge: melder, barnet, foreldre, offentlig nettverk, det private nettverk. Etter hvert intervju kan det stilles oppklarende spørsmål fra andre deltakere. 4

6 5 Det blir tatt en runde blant møtedeltakerne om hva de kan bidra med, hva de tenker om ulike typer tiltak, hvem skal være ansvarlig, om mulige utfall av saken. Møte i møte / åpent barnevernsmøte: Representantene fra barneverntjenesten har en samtale seg imellom der de andre møtedeltakerne må være tilskuere. Under møtet i møtet diskuterer man hvorvidt man er bekymret for barnet eller ikke, opplysninger som har kommet fram under møte som man er usikre på eller tillegger stor vekt, mulige løsningsforslag. Dette blir gjort en vurdering av opplysningene i saken, en diskusjon som i en tradisjonell undersøkelse ville ha foregått på barnevernskontoret. Møtedeltagerne får anledning til å gi kommentarer til det de har hørt i møte i møte. Avslutning der barneverntjenesten konkluderer. Diskusjon I et nettverksmøte får både det private og det offentlige nettverket innsyn i saken, men også hvordan barneverntjenesten jobber, vurderer og konkluderer. Denne åpenheten i møte kan være med å ytterligere sikre foreldrenes rettsikkerhet i en barnevernssak. De kan komme med kommentarer til hvilke vurderinger barneverntjenesten gjør. Familien blir oppfordret til å ta med seg støttepersoner i nettverksmøte, og disse personene vil også være en faktor som ivaretar foreldrenes rettsikkerhet. Det at en eller flere fra det private nettverket deltar, vil i de fleste tilfeller engasjere og ansvarliggjøre flere personer rundt barnet, enn en tradisjonell undersøkelse ville gjort. På en annen side kan man risikere å spre informasjon til flere ved å bruke nettverksmøte, og det å dele detaljer fra privatlivet i et møte med såpass mange deltakere, kan være en belastning for barnet og familien. Barnet hører at det er andre som er bekymret for dets situasjon og at de ønsker å hjelpe til. Barnet vil også være deltakende i beslutninger der det selv er hovedperson. Under møte kan det avdekkes konflikter, feil rollefordeling og samspills problemer i nettverket som har betydning for barnets situasjon. I nettverksmøte legges det stor vekt på å kartlegge ressurser og løsningsforslag. Ved å vurdere og konkludere i møte i møte, kan man oppnå større enighet om og forståelse for eventuelle tiltak. Samtidig må Barnevertjenesten tørre å treffe tiltak når det ikke er enighet blant deltakerne. Faren for at man trekker for raske konklusjoner er tilstede. 5

7 6 I saker der ungdommens atferd er bekymringen, belyses bekymringene grundig overfor ungdom, og at flere i nettverket har de samme bekymringene. Nettverkmøtet blir brukt som forebyggende tiltak særlig i saker der ungdommens atferd er årsaken til bekymringene. Man får på denne måten synliggjort for ungdommen hvilke konsekvenser dens handlinger får. Møtet kan også brukes til å synliggjøre problemet for omsorgspersonene. I slike saker vil nettverksmøte fungere som en kombinasjon av tiltak og undersøkelse. I nettverksmøter som er ment som tiltak, vil hovedmålet være å tilstrebe en form for terapeutisk effekt, som nevnt i kappitlet om teoretisk utgangspunkt. Nettverksmøte er definitivt en mer åpen metode enn den tradisjonelle undersøkelsen. De forskjellige deltakerne kan kommenter og spesifisere opplysninger for hverandre og barneverntjenesten, uten at man behøver å ta kontakt flere ganger. Man kan lettere oppklare misforståelser deltakerne i mellom. På en annen side kan deltakere ikke tørre å komme med sine bekymringer eller annen relevant informasjon fordi forumet er for stort. Det at det blir skrevet på flip-over ark under møtet gjør at alle møtedeltakerne har oversikt over hva som har blitt skrevet og sagt i møtet, og dette gjør det lettere å kunne korrigere evt. feil ved det som er skrevet. Dette er med på å kvalitetssikre det som blir skrevet. Undersøkelsen kan gjennomføres på mye kortere tid. Det krevers mindre tid og organisering for å arrangere ett møte enn flere møter med enkelt personer/instanser og informasjonsinnhenting pr. brevs form. Dette er en ressursgevinst for barneverntjenesten. Reduksjonen i behandlingstiden korter også ned ventetiden for familien. En undersøkelsesperiode vil ofte oppleves som ubehagelig og inngripende for familien. Hjemmebesøket har uteblitt i mange av de sakene der det blir brukt nettverksmøte. Det bør vurderes om hjemmebesøk skal gjennomføres i tillegg til nettverksmøte. Barneverntjenesten i Sørum har fått tilbakemeldinger på at møtedeltakere ikke fikk tid nok til å snakke under møte. Konklusjon De erfaringene man har med bruk av nettverksmøter i Barneverntjenesten i Sørum, er i all hovedsak positive. Dette er både praktisk og teoretisk begrunnet. Behandlingstiden i undersøkelser der man har nettverksmøter er kortere, og det er betydelig mindre organisering og planlegging for å innhente informasjon fra de aktuelle instansene/personene. Det er også stor nytteverdi å kunne se familiens samspill, samt å engasjere det private nettverket. De terapeutiske effektene man kan oppnå, er altså en grunnleggende fordel med nettverksmøtet. 6

8 7 Metoden inviterer til dialog og åpenhet i større grad enn i en tradisjonell undersøkelse. Det vil alltid være en utfordring å kjenne til fordelene og ulempene med nettverksmøtet, slik at en vurdering av disse ender i riktig valg av metode i hver enkelt sak. Litteraturliste Lov om barneverntjenester (2002) elektronisk utgave, sitert fra Lovdata, Tom Døsvik og Anne Lene Tjeldeflåt (2003) Et åpent barnevern Norges Barnevern nr , side Oslo: Norsk Barnevernsamband Tom Døsvik, Eivind Finseraas og Anne Lene Tjeldeflåt (2002). (Kursmateriell fra kurset Nettverksmetodikk i Oslo ved Grorud Barneverntjeneste) 7