Familieråd og modell for barns deltakelse. Nordisk familierådskonferanse, Horsens Astrid Strandbu, Universitetet i Tromsø

Transkript

1 Familieråd og modell for barns deltakelse Nordisk familierådskonferanse, Horsens Astrid Strandbu, Universitetet i Tromsø

2 Barnets rett til deltakelse Barnet skal særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet (Barnekonvensjonens artikkel 12, annet ledd) Lovendringer i Norge i 2003 fra 12 år til 7 år

3 Bidro lovendringen til ny praksis? I dagens samfunn er vi enige om at barn har rettigheter og er i stand til å forhandle med voksne om viktige valg i hverdagen. Men for barnevernsbarn er dette ingen selvfølge. (Schjelderup og Omre 2008)

4 Hvorfor er det slik? Vi har endret loven Saksbehandlerne kan mye om barn Vi har satset på videre opplæring (BLD 2007) Snakk med meg! (BLD 2008)

5

6 Sammenheng mellom helse og deltakelse Undersøke forskningslitteraturen for å evaluere hva vi vet om sammenhengen mellom deltakelse og helse Kvalitativ metaanalyse Resultat: 1. Deltakelse kan ha terapeutisk effekt 2. Deltakelse kan være en effektforsterker 3. Deltakelse kan være en sikkerhetsventil (Vis, Strandbu, Holtan og Thomas 201?)

7 1) Jakten på barnets perspektiv 2) Deltakelse som prosess modell for barns deltakelse 3) Arena for inkludering av barnets perspektiv: barns deltakelse på møter i barnevernet

8 Funn fra forskning Barn som deltar på møter har tre ganger så stor mulighet til å bli hørt sammenlignet med barn som kun har en samtale med saksbehandleren (Vis og Thomas 2009).

9 Jeg satt ute i tre-fire timer og spilte kort og sånn forskjellig. De var dum nok til ikke å spørre meg. Alle var dumme, Kjempedumme. (Jente 13 år) Jeg har forstått ting i ettertid. Der og da tenkte jeg ikke så mye over dette. Jeg greide ikke å si at hun skulle inn selv om jeg mente det. Kanskje av respekt for familien. (Støtteperson til jente 13 år)

10 Konklusjon Deltakerbegrepet trenger en presisering. Det må etableres strukturer der barnet får informasjon, mulighet til å danne egne meninger og der barnets mening faktisk blir etterspurt og inkludert i beslutningsprosessen. Det trengs økt bevissthet og kompetanse hos ulike voksne barnet samhandler med i beslutningsprosessen. (Strandbu 2007)

11

12 Hva trenger barn for å kunne delta i beslutningsprosesser? 1. Informasjon 2. Hjelp til meningsdanning 3. Anledning til å formidle egne synspunkt 4. Inklusjon av barnets argumenter 5. Iverksetting og nye beslutninger

13 1. Informasjon Om hva da? - barnevernet og systemet - familierådsmodellen - sin egen sak - sin rett til å bli hørt Hvorfor? - få svar på spørsmål minske frykt og bekymringer - kunne forberede seg mentalt til det å skulle delta - danne og tydeliggjøre meninger

14 2. Meningsdanning danne seg egne synspunkter (bvl 6-3) si sin mening (barnekonvensjonen) Hjelp til perspektivtaking og tydeliggjøring av egne meninger Skjer i samtaler med andre

15

16 3. Formidle egen meninger Direkte og indirekte Muntlig og skriftlig Gjennom andre uttrykk; tegninger, musikk, kroppsspråk Voksne som skal legge til rette for dette må være fleksible og kreative!

17 4. Inklusjon av barnets mening Jeg er litt redd for at barna ikke blir hørt ( ) Vår kultur er litt sånn at det er ikke så lett å høre ungene og ta det inn over oss. Vi hører uten å høre og vi gjør ikke noe mer ut av det. Og det er klart at da blir det jo problematisk for ungene også ( ) Kanskje er det lettere å ivareta ungen enn å høre ungen. (Saksbehandler)

18 5. Oppfølging når besl. er tatt Hvordan har barnet det? Har det forstått hva som er bestemt? Barnets evaluering av familierådet, egen deltakelse og beslutningen Hvem kan barnet snakke med? Innlede samtaler om nye beslutninger

19 Modell for barns deltakelse 1. Informasjon 2. Meningsdanning 5. Iverksetting 3. Uttrykke meninger 4. Inklusjon av meninger

20 Prosessen for planlegging, gjennomføring og oppfølgingen av et familieråd. Prosessen for barnets deltakelse må følge hele familierådsprosessen!

21 Voksenaktører barnet samarbeider med

22

23 Fokusendring i forskningen: FRA: Er barnet til stede eller ikke? Hvordan opplever barn å være tilstede? TIL: Barnet som meningsbærende og meningsberettiget aktør: Det å bringe barn inn i familieråd gjøres ikke fordi man vet eller tror at dette blir en udelig positiv opplevelse for barnet, men fordi barnets kompetanse er viktig, og fordi barnet har en rettighet til å få formidlet sine meninger ( ) De (barna) skal inkluderes og forstå det som skjer. De skal informeres, aktivt involveres og delta i de beslutninger som fattes i forhold til deres livssituasjon og omsorgssituasjonen i tiden fremover. (Schjelderup og Omre 2009: 123/128)).

24 Den nye og dypere betydning av denne retten er etter barnekomiteens syn at den skal føre til en ny sosial kontrakt, hvor barn vil være fullt anerkjent som rettighetsbærere som ikke bare skal motta beskyttelse, men også har rett til å delta i alle forhold som angår dem. (Sandberg 2008:96)

25 Videreutvikling av review-møtet Møteregler Barnets støtteperson Modell for barns deltakelse som et strukturerende verktøy i planleggingen av barnets deltakelse Krever en forberedende og oppfølgende fase