Barnevernsforeldre; Prosjekt - etablering av organisasjon for foreldre som har barn plassert av barnevernet

Transkript

1 Presentasjon på Bufdirs Workshop om oppfølging av foreldre til barn i barnevernet Barnevernsforeldre; Prosjekt - etablering av organisasjon for foreldre som har barn plassert av barnevernet v/ Hege Sundt, prosjektleder for etablering av denne organisasjon og Kathrine Seim, medlem i interimsstyret og mor til to barn som bor i fosterhjem Vi representerer en gruppe foreldre som ønsker å etablere en interesseorganisasjon for foreldre som har barn plassert av barnevernet. Bakgrunn for etablering av en egen organisasjon I samarbeid med Norsk Fosterhjemsforening gjennomførte Forandringsfabrikken prosjektet Samværsproffene i ( ). Her deltok foreldre til barn og unge i fosterhjem med råd om samvær, om samarbeidet mellom foreldre, fosterforeldre og barneverntjenesten, samt om oppfølgingen av foreldre etter en omsorgsovertakelse (se vedlegg). Foreldrene som deltok i prosjektet fremmet ønsker om etablering av støttepersonordning som i Danmark, ønske om egne foreldregrupper med fokus på sorgbearbeiding og hjelp til å være foreldre til barn som en ikke bor sammen. I tillegg ønsket flere foreldre en egen gruppe (organisasjon) tilsvarende Norsk Fosterhjemsforening og Landsforeningen for barnevernsbarn. De ønsker et nettverk som kan ha fokus på deres situasjon og hvor de kan bli sett på som en viktig aktør i samarbeidet rundt barn plassert av barnevernet. De foreldreorganisasjoner som eksisterer i Norge ivaretar ikke dette konkrete behovet. Det ble i 2002 stiftet en organisasjon for foreldre til barn i fosterhjem FABAFO (Lajla Torshaug). De etablerte en egen nettside, rådgivning og deltok i opplæringssamlinger for potensielle fosterforeldre. De fikk mange positive tilbakemeldinger fra foreldre som bekreftet behovet for en slik organisasjon, men ikke økonomisk støtte og ble derfor nedlagt et par år senere. I Danmark har de i flere år hatt en organisasjon for foreldre; ForældreLANDSforeningen (FBU) som nå får økonomisk støtte fra det danske Folketing ( FBU's formål er å gi støtte og rådgivning til foreldre gjennom telefonrådgivning, kurs, aktiviteter og samtalegrupper. De arbeider for at foreldre skal bli møtt med respekt, at de skal bli betraktet som aktive deltakere og bli inkludert som likverdige i prosessen med å hjelpe barn og unge eller en familie i sine vanskeligheter, og at det ytes tilstrekkelig hjelp til foreldre. Videre arbeider de for at myndigheter og hjelpeapparatet skal være oppmerksomme på familiers behov for støtte, før, under og etter en plassering av barn utenfor hjemmet. 1

2 Handlingsgruppa for barnevernsforeldre I forlengelsen av prosjektet SamværsProffene tok prosjektleder Marit Sanner, prosjektmedarbeider Hege Sundt og høgskolelektor Tor Slettebø fra Diakonhjemmets Høgskole initiativ til å invitere noen av foreldrene fra prosjektet og fra Foreldrestøtten (Kirkens Bymisjon) til å drøfte muligheter for å etablere en organisasjon. Fra desember 2011 har rundt fem seks foreldre og støttepersoner møttes ca en gang i måneden. Ved hjelp av støttepersoner ønsker denne gruppen foreldre å etablere et nasjonalt nettverk for foreldre i samme situasjon hvor de kan tilby ulike former for støtte, samt være med som høringsinstans ved myndighetens forslag til endringer i barnevernet. Dette vil bedre både deres egen og deres barns livssituasjon, samt føre til at foreldres stemme blir tydeligere når barnevernet diskuteres. I juni 2012 hadde gruppen møte med ansatte i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet hvor formålet med en organisasjon ble presentert og det ble gitt innspill til NOU 2012: 5 Bedre beskyttelse av barns utvikling (også sendt skriftlig). Videre har gruppen sendt høringsuttalelse til endringer i barnevernloven i november prosjekt økonomisk støtte fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering Mental Helse For 2013 har Handlingsgruppa for barnevernsforeldre fått prosjektmidler fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering (Mental Helse) til å etablere en organisasjon. Målsetting Den overordnete målsetting er å bedre levekårene til barn og unge plassert av barnevernet og deres foreldre. Dette gjøres gjennom Handlingsgruppa for barnevernsforeldre ved etablering av et nasjonalt nettverk og utprøving av ulike former for foreldrestøtte. På denne måten vil foreldre til barn plassert av barnevernet få mulighet til: å drive påvirkningsarbeid overfor myndighetene å treffe andre foreldre i samme situasjon få støtte og hjelp til egen livssituasjon bli bedre samværsforeldre for barna plassert i fosterhjem og på institusjon bli bedre samarbeidspartnere rundt oppfølgingen av barna øke muligheten for å få tilbake omsorgen for sine barn Målgruppe Direkte målgruppe: Foreldrene som deltar i Handlingsgruppa for barnevernsforeldre Barn og unge som er plassert av barnevernet Indirekte målgruppe: 2

3 Alle foreldrene til barn og unge plassert av barnevernet og kommende foreldre i samme situasjon i Norge. Ansatte i offentlig hjelpeapparat, politiske beslutningstakere, myndigheter og andre organisasjoner som jobber med foreldre og barnevernsbarn. I dag er det fem foreldre som utgjør interimsstyret i Handlingsgruppa for barnevernsforeldre. Disse foreldre kjenner flere foreldre som ønsker å være med i gruppen, enten for videreutvikling av selve nettverket, eller delta på samlinger og i ulike former for foreldrestøtte. Det er rundt barn og unge plassert av barnevernet, og alle deres foreldre vil indirekte være prosjektets målgruppe. Prosjektet vil rekruttere foreldre via ulike foreldregrupper, de kommunale barneverntjenester, statlig barnevern (barneverninstitusjoner), fosterforeldre, advokater og andre organisasjoner. Prosjektets betydning Ved dette prosjektet kan en bistå foreldre som har barna sine plassert av barnevernet til selv å starte opp og etablere et nettverk/forening for alle foreldre som opplever at barna deres blir plassert av barnevernet. Gjennom dette arbeidet vil det bli prøvd ut ulike former for foreldrestøtte ut fra foreldres egne ønsker og i noen tilfelle også med deres hjelp. For det norske barnevernsystemet er det viktig å få løftet frem foreldres stemme på lik linje med andre grupper som barnevernsbarna, fosterforeldre og fagfolk. Foreldres erfaringer og innspill er viktig ved endringer av barnevernets rammeverk. Å prøve ut ulike støtteformer for foreldre vil ha betydning for det offentlige i deres arbeid med å finne fram til hvordan denne gruppen foreldre bedre kan hjelpes (dette ble det ikke bevilget midler til gjennom ExtraStiftelsen Helse og rehabilitering). Å hjelpe foreldre til barn plassert av barnevernet vil gjøre foreldrene til bedre samværsforeldre og samarbeidspartnere. Og dette igjen vil føre til bedre livsvilkår for barn og unge plassert i fosterhjem og på barneverninstitusjon. For foreldrene som allerede er med i Handlingsgruppa for barnevernsforeldre, vil dette styrke deres mestringsnivå og selvtillit, og i dette gi mulighet til økt livskvalitet. Videre har det betydning for alle foreldre som opplever at deres barn blir plassert av barnet, både ved å få konkret hjelp til sin egen livssituasjon og det ha et fora hvor de kan møte andre i samme situasjon. Det kan redusere følelsen av å være alene og det å finne fram til riktig hjelp for seg selv. Fra Barnevernsforeldrenes høringsuttalelser til BLD i 2012 Støtteperson for foreldre Det må komme et tilbud om en støtteperson til foreldrene med en gang barneverntjenesten vurderer en omsorgsovertakelse. Alle foreldre må få tilbud om dette. En forutsetning er at foreldre må få velge denne personen selv 3

4 Det er viktig at dette er en støtteperson, og ikke en tilsynsperson. Her kan Norge se til Danmark, der er ordningen innført og lovfestet. Barnevernstjenesten må betale for støttepersonen, og denne må kunne være til stede for foreldrene så lenge de har behov for støtte. I høringsuttalelsen til endringen i barnevernloven i november 2012 foreslo Barnevernsforeldrene at dette med støtteperson ble lovfestet i må følges bedre opp når det gjelder foreldre Lovhjemmelen synes ikke å fungere som en garanti for at foreldrene får den oppfølgingen de trenger. Oppfølgingen må ta utgangspunkt i den enkeltes behov, være smidig og fleksibel. Barneverntjenesten må ta ansvaret for at foreldrene får oppfølgingen, og alle barneverntjenestene må ha utviklet egne rutiner for hvordan dette gjøres. Det må derfor legges større vekt på mulighetene for å iverksette tiltak som kan bedre tilknytningen mellom barn og foreldre. Foreldrene skal ha rett til å få en ny saksbehandler dersom de ønsker dette. Behovet for en ny saksbehandler er særlig aktuelt rett etter en omsorgsovertakelse, men det kan også være et behov i andre situasjoner. Som foreldre opplever vi ofte at ansvarsgruppemøter/samarbeidsteam ikke fungerer. Grunnen til dette er at vi ikke får den støtte som vi trenger for å være aktive deltakere på møtene. Vi trenger hjelp til å forberede oss til møter og hjelp til å være aktive deltakere. Dessuten er det ofte for mange fagfolk til stede. Møtene må derfor evalueres løpende, og våre erfaringer må lyttes mer til. For å sikre en bedre oppfølging av foreldrene, må dette være et tema i saken som går til fylkesnemnda. Barnevernet må pålegges å fremsette som en del av sitt saksfremlegg, en konkret og forpliktende plan (oppfølgingsplan) for hvordan barnevernet vil følge opp foreldrene etter omsorgsovertakelsen. Dette må være en rullerende plan som skal være et aktivt arbeidsverktøy for samarbeidet mellom foreldrene og barnevernet. Hvis foreldre opplever at de ikke får den oppfølgingen de trenger, må det være en ankeinstans. Denne oppfølgingsplan må være både der tilbakeføring av barnet er en målsetting og der barnet skal vokse opp i fosterhjemmet. Samvær Det er under samvær at foreldre med barn under omsorg kan være foreldre for sine barn, og samvær er av stor betydning for kontakten mellom barn og foreldre. Barneverntjenesten har stor makt til å påvirke hyppigheten, innholdet og omfanget av samvær. Barnevernet har således stor innflytelse på hvorvidt forutsetningene for tilknytning mellom barn og foreldre vil være til stede. Mangel på ressurser, nedprioritering, motarbeiding, dårlig skjønnsutøvelse osv når det gjelder barnevernets arbeid med samvær, vil, med det nye forslaget om å senke terskelen for adopsjon, få alvorlige konsekvenser for barn og foreldres mulighet til å opprettholde kontakt. Forslagene i den nye NOU 2012:5 forutsetter at det legges betydelig mer vekt på barnevernets arbeid med samvær mellom barn og 4

5 foreldre. Av denne grunn må barn og foreldres rettssikkerhet hva gjelder samvær klargjøres. Mange foreldre forstår ikke grunnlaget for faglige vurderinger om hyppigheten av samvær, behovet for tilsyn, innhold osv. Mange etterlyser bedre hjelp til gjennomføring av samvær, både praktisk og økonomisk hjelp, samt hjelp til å forberede seg til og til å bearbeide møter med barna. En bør også se nærmere på hvordan beslutningene om samvær fattes etter at saken har vært i fylkesnemnda. Mange foreldre ønsker at samværsplaner skal utarbeides i dialog mellom barn, foreldre, fosterforeldre og ansatte i barnevernet - til barnets beste. Familievern og Foreldrehus Vi støtter i utgangspunktet forslaget om at familievernet kan få ansvar for deler av oppfølging av foreldre. Hovedansvaret for oppfølgingen må likevel ligge hos en instans, nemlig barnevernet. Det må aldri være tvil om hvem som har hovedansvaret. Dersom familievernet skal få et økt oppfølgingsansvar er det viktig at tjenesten sikres flere ressurser, at kompetansen på dette arbeidet økes og at familievernet garanterer at slike saker gis prioritet. Vi er redde for at våre saker vil bli nedprioritert. Hvis familievernet ikke styrkes med flere ressurser og kompetanseheving, mener vi at familievernet ikke er rette instans til å ha ansvaret for deler av oppfølgingen. Vi ser det også som viktig at foreldre får anledning til å møte andre foreldre, enten det er i Foreldrehus eller i gruppebaserte støttetilbud som Foreldrestøtten i Oslo. Møtet med andre foreldre vil alltid gi en annen og viktig form for støtte og omsorg som fagfolk ikke kan gi, og som vi trenger. Slike tiltak kan også gi tilbud om kurs og andre former for oppfølging. Bedre kvalitetsmåling i barnevernet Barneverntjenesten må i større grad bli målt på kvalitet. Eksisterende tilsynsordninger fungerer ikke godt nok. Det er ikke tilstrekkelig å kartlegge om tidsfristene holdes. Vel så viktig er det å evaluere det kvalitative arbeidet, og da med vekt på barn og foreldres erfaringer med barneverntjenesten. Barnevernet må derfor bli løpende evaluert og en må ha en garanti for at; ansvarsgrupper blir evaluert, vedtak følges opp, ansvaret for oppfølging av tiltaksplaner ikke pulveriseres mellom tjenester, samvær og samværsavtaler følges opp, tilgjengeligheten til saksbehandlerne er god osv. Helsetilsynet eller Fylkesmannen bør ha en kontaktperson som foreldrene kan melde sin bekymring til hvis barnevernet ikke følger opp barnet deres, eller at de selv ikke får den hjelpen de trenger. Bedre informasjon til foreldrene Barnevernet må gi foreldrene mer og barn bedre informasjon 5

6 (bl.a. ift. rettigheter, saksgang osv). Det er ikke tilstrekkelig at barnevernet gir informasjon til familiene, men de må også sørge for at den er forstått. Både barn og foreldre trenger bedre informasjon om hva barnevernet kan hjelpe til med, hvordan tjenestene er organisert, hvilke rettigheter barn og foreldre har og hva som er klageadgangen. Dette må lovfestes. Erfaringer med oppfølgingen presiseringer forbedringer v/ Kathrine Seim Ved diskusjon om oppfølging av foreldre som er fratatt omsorgen må en legge til grunn at det handler om foreldre som; har store følelsesmessige reaksjoner kan oppleve sosial isolasjon har problemer rundt samvær med barna sine har levekårs problemer kan ha dårlige opplevelser med barnevernet forut for plasser - konflikter For å få til et samarbeid til barnets beste etter plassering blir gjenoppbygging av tillit alfa/omega. Det er store forskjeller rundt i landets barneverntjenester på hvordan foreldre følges opp og hvordan barneverntjenestene definerer sitt ansvar i barnevernloven 4-16 siste ledd. Forskjellig hjelpetiltak/ støtteordninger for foreldre bør derfor lovfestes i større grad så det blir like tilbud over hele landet (nasjonale tilbud). En del foreldre har selv vært barnevernsbarn noen barneverntjenester har som praksis å se på barnevernjournalen til foreldrene og legger den til grunn for videre samarbeid med foreldre. Dette bør det settes fokus på en hver forelder har rett til å bli møtt som voksne og få presentert seg som dem de er nå, og det må være utgangspunktet for oppfølgingen fra barneverntjenesten. Tilbud til foreldre må kvalitetssikres og veiledningen til foreldre må være gjennomførbart. Informasjon; det må sikres at foreldre får informasjon om hvilke støttetiltak for foreldre som finnes rundt i landet, hva slags hjelp de kan få for egen del etter at barnet deres er plassert og informasjon om oppfølgingen av barnet (samarbeidet de skal ha med barneverntjenesten om barnet). ** Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets veileder fra 2009 "Oppfølging av foreldre med barn/ungdom plassert i fosterhjem eller på institusjon må evalueres av de kommunale barneverntjenester. Brukes den? Og hvis nei - hvorfor ikke? Så evt. en revidering og ressurser til implementering. 6

7 Spørsmål fra Barnevernsforeldre innspill og spørsmål til Bufdirs Workshop Ulike måter å følge opp foreldre som er blitt fratatt omsorgen for sine barn Ulike former for foreldrestøtte er prøvd ut flere steder i Norge, og det er foreslått støttepersonordning for foreldre, foreldrehus, gruppetilbud for foreldre, og tilbud om oppfølgingen fra familievernet i flere offentlige utredninger (2011,2012). Barnevernloven 4-16 om oppfølging av foreldre etter en omsorgsovertakelse må følges opp både ved ulike former for foreldrestøtte tilbudt fra eksterne instanser og fra barneverntjenestens side knyttet til den konkrete oppfølging av barnet (samvær og kontakt, informasjon, samarbeidsmøter). Foreldre til barn som blir plassert etter bvl. 4-4, femte ledd trenger også tilbud om oppfølging. Hvordan kan barnevernet sikre at foreldre ikke blir stående alene etter at barnet deres er plassert av det offentlige? Hvordan kan de ansatte i barnevernet gjenreise foreldrenes tillit og skape et samarbeidsklima i den videre oppfølging av barna? Videre samarbeid og innspill Barnevernsforeldre vil gjerne være bidragsyter til Bufdirs videre arbeid med oppfølgingstiltak for foreldre til barn som er plassert av barnevernet. Oslo, 5. januar 2013 Hege Sundt hegesun@online.no tlf Kathrine Seim Vedlegg: Fra SamværsProffene 7