Plan for fosterbarnet følges den?

Transkript

1 Plan for fosterbarnet følges den? Forord Når et barn skal plasseres utenfor hjemmet er fosterhjem det tiltaket som mest benyttes. Den kommunale barneverntjenesten har ansvar for å følge opp fosterbarnet, dets fosterfamilie og foreldre. En sentral del av oppfølgingsansvaret er at fosterbarnet har en en tiltaks- eller omsorgsplan. Det skal utarbeides omsorgsplan for barn som plasseres etter en omsorgsovertakelse, og tiltaksplan for barn som er plassert som frivillig hjelpetiltak. Målsettingen med prosjektet Plan for fosterbarnet følges den? har vært å fremskaffe kunnskap om barneverntjenestens bruk av omsorgsplaner og om hvordan fosterforeldre og fosterbarn erfarer denne bruken. Økt kunnskap kan videreutvikle barnevernets arbeid med å gi fosterbarn og fosterforeldre forutsigbarhet og medinnflytelse. Prosjektet er i regi av Norsk Fosterhjemsforening og ble gjennomført i Dette har vært et forebyggingsprosjekt med fullfinansiering fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering. Ansatte i kommunale barneverntjenester og i en fosterhjemstjeneste (statlig barnevern), fosterforeldre og eldre fosterbarn er intervjuet. Resultatene med forslag til hvordan arbeidet med omsorgsplaner kan forbedres er presentert i rapporten Plan for fosterbarnet følges den? Bruk av omsorgsplaner for fosterbarn sett fra barneverntjenestens, fosterforeldres og eldre fosterbarns ståsted. I tillegg er det utarbeidet et temahefte De ulike planer for fosterbarnet. Målgruppen for dette heftet er i første rekke fosterforeldre, familiehjem, beredskapshjem og tilsynsførere, og gir en oversikt over de lovpålagte planer som barneverntjenestene skal utarbeide for barn og unge som bor i fosterhjem. Til prosjektet ble det knyttet en bredt sammensatt referansegruppe bestående av Norsk Fosterhjemsforening, Landsforeningen for barnevernsbarn, en barnevernleder, to konsulenter fra Bufetats fosterhjemstjenester, en fostermor, en av prosjektets veiledere og prosjektleder. Prosjektet har hatt samarbeid med Fosterhjem for barns behov, et forskningsprogram i regi av Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir). Ansvarlige forskere i forskningsprogrammet, Toril Havik, RKBU Vest (Regionalt kunskapssenter for barn og unge) og Elisabeth Backe-Hansen, NOVA har vært prosjektets veiledere. Tusen takk til forskerne, alle i referansegruppen, til ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering, til dere som har bistått i rekrutteringen av informanter og ikke minst til alle dere som har tatt dere tid til å delta i intervjuene. Oslo 8. februar 2013 Hege Sundt 1

2 prosjektleder 1. Bakgrunn for prosjektet og målsetting Når et barn plasseres i fosterhjem, hjemles plasseringen enten ved at barneverntjenesten fatter vedtak om hjelpetiltak eller ved at fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker fatter vedtak om omsorgsovertakelse. Ved vedtak om en plassering som hjelpetiltak skal barneverntjenesten ha utarbeidet en tiltaksplan (barnevernloven 4-5). Når fylkesnemnda vedtar en omsorgsovertakelse skal barneverntjenesten ha utarbeidet en foreløpig plan for barnets omsorgssituasjon. Senest to år etter en omsorgsovertakelse skal barneverntjenesten ha utarbeidet en varig omsorgsplan (barnevernloven 4-15 tredje ledd). Barneverntjenesten har ansvar for å følge opp barn og unge som bor i fosterhjem, deres foreldre og fosterfamilie. Oppfølgingsansvaret er nedfelt i barnevernloven, blant annet 4-16 og 4-22 og fosterhjemsforskriften (BLD, 2003). I forskriftens 7 første ledd står det at; barneverntjenesten i omsorgskommunen skal følge opp og føre kontroll med hvert enkelt barns situasjon i fosterhjemmet. Det skal blant annets sees hen til barnets tiltaksplan jf. barnevernloven 4-5 eller plan for barnets omsorgsituasjon, jf. barnevernloven Bestemmelsen om at alle barn som er plassert i fosterhjem skal ha en tiltakseller omsorgsplan, har som hovedformål å sikre målrettet, forutsigbar og fremtidsrettet oppfølging av fosterbarn og fosterhjemsplasseringer. Formålet med planene er å klargjøre hvilke forutsetninger som ligger til grunn for vedtaket om plasseringen, og redgjøre for hvordan barna skal følges opp av barneverntjenesten når det er plassert. Planene skal være et hjelpeverktøy for barneverntjenesten, både for å styrke det faglige arbeidet med barneverntiltaket og bedre kommunikasjonen mellom barneverntjenesten, foreldrene og fosterfamilien (BLD 2004;BLD 2006a). Planarbeidet fører til at barneverntjenestens oppfølging blir skriftliggjort som igjen kan føre til at det gjøres mer systematikk i arbeidet, at det er sammenheng mellom mål og midler, at effekten av tiltakene blir evaluert, og at en eventuelt kan justere kursen underveis (Bunkholdt, 2010:82). Ved å ha skriftlige planer som synliggjør arbeidet med oppfølgingen av fosterbarna gir det mulighet for innsyn og involvering fra de aktuelle aktører som fosterbarnet, foreldrene og fosterforeldrene. Dette er godt utgangspunkt for åpenhet og samarbeid som igjen gir grunnlag for større tillit hos de aktuelle aktører. I følge fosterhjemsavtalen, kontrakt mellom fosterforeldre og barneverntjenesten, skal fosterforeldre til en hver tid ha barnets gjeldende plan, og barneverntjenesten skal innhente fosterforeldrenes synspunkter når omsorgsplanen skal revideres eller ny plan utarbeides (BLD, 2010 & 2011). 2

3 Barn og unge i barnevernet har rett til å få informasjon om egen sak og rett til å uttale seg før beslutninger tas (Barnekonvensjonens artikkel 12, barnevernloven 6-3). Dette gjelder også i planarbeidet. Riksrevisjonen foretok i 2002 en undersøkelse på hvordan barn som var plassert utenfor hjemmet av barnevernet ble fulgt opp, og konkluderte med at det i alt for liten grad ble utabeidet planer for fosterbarn (Riksrevisjonen, 2003). Som en følge av denne konklusjonen utarbeidet daværende Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) en veileder for den kommunale barneverntjenesten om tiltaks- og omsorgsplaner (2006a). Henvendelser til Norsk Fosterhjemsforening kan tyde på at: ikke alle fosterbarna har oppdaterte planer planer blir utarbeidet, men ikke fulgt opp fosterbarnas planer blir ikke endret når situasjonen for barna endrer seg fosterforeldre kjenner ikke til planen og blir heller ikke forespurt hvis planen endres fosterbarn får ikke tilstrekkelig informasjon om planens innhold eller planer om endring eldre fosterbarn blir ikke gitt anledning til å si sin mening ved utarbeidelse og revidering av egen tiltaks- eller omsorgsplan Målsetting og målgruppe Den overordnede målsettingen for prosjektet er å fremskaffe kunnskap som vil gi barn i fosterhjem bedre levekår. Økt kunnskap om barneverntjenestens bruk av omsorgsplaner og om hvordan fosterforeldre og fosterbarn erfarer denne bruken kan videreutvikle barnevernets arbeid for å gi fosterbarn og fosterforeldre forutsigbarhet og medinnflytelse. Prosjektet vil frembringe kunnskap om hvordan den kommunale barneverntjenesten jobber med omsorgsplaner for fosterbarn, og i hvilken grad planene brukes som et styringsverktøy i oppfølgingen av det enkelte barn. Hvilke utfordringer er det i bruk av planer, og hvordan kan dette gjøres bedre. Videre vil det frembringe kunnskap om i hvilken grad og på hvilke måter fosterforeldre opplever seg som barnevernets samarbeidspartnere og i hvilken grad fosterforeldre og fosterbarn opplever å ha medinnflytelse. Målgruppe for prosjektet er politiske beslutningstakere, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet (Bufdir), KS (Kommunesektorens organisasjon), ansatte i kommunalt og statlig barnevern, fosterforeldre og tilsynsførere. Kunnskap om hvordan omsorgsplaner for fosterbarn blir brukt og i hvilken grad de i dag vurderes å virke som gode verktøy for oppfølging av fosterbarna er viktig for videre utvikling av 3

4 fosterhjemstiltaket. Slik kunnskap vil derfor ha stor verdi for så vel beslutningstakere som ansatte i kommunalt og statlig barnevern. Regjeringen har som mål at barn som plasseres utenfor hjemmet fortrinnsvis skal plasseres i fosterhjem. Det er et sterkt fokus på at fosterhjemsomsorgen skal være av høy kvalitet ut fra det enkelte barns behov og i dette ivareta barnas rettssikkerhet og behov for stabilitet og kontinuitet. En fremtidsrettet omsorg for fosterbarna forutsetter at det er utarbeidet planer for ivaretakelse av barnet både på kort og lang sikt. Det forutsetter videre at den planen gjelder (fosterbarna) og de som har den daglige omsorgen for fosterbarna (fosterforeldrene) er vel kjent med planene og som et minstemål har fått uttale seg om dem. 2. Prosjektgjennomføring/metode Metode og gjennomføring For å få frem kunnskap om barneverntjenestens bruk av omsorgsplaner og om hvordan fosterforeldre og fosterbarn erfarer denne bruken er det gjennomført fokusgruppeintervjuer med ansatte i barneverntjenesten, fosterforeldre og fosterbarn over 15 år. For intervjuingen ble det gitt konsesjon fra Datatilsynet. Dette prosjektet har et begrenset omfang. Ved rekruttering av informanter ble det vektlagt å få en bredde blant informantene slik at flest mulige synspunkter og erfaringer kom frem. Til sammen har det deltatt 52 personer i de ulike intervjuene. Av disse 24 ansatte fra åtte ulike barneverntjenester, 13 fosterforeldre, 11 fosterbarn/tidligere fosterbarn i alderen år og fire ansatte fra en fosterhjemstjeneste (statlig barnevern). Informantene er fra alle landets regioner, inkludert Oslo. Intervjuene ble foretatt fra oktober 2011 til i midten av februar Hvert av intervjuene tok mellom 1 1/2 time til 2 ½ timer. Til hver gruppe informanter ble det utarbeidet en intervjuguide på grunnlag av erfaringer presentert i referansegruppen, fra andre samtaler med fosterforeldre og barneverntjenester, og fra prosjektets veiledere. Temaer for intervjuene med barneverntjenesten: Er det utarbeidet omsorgsplaner for alle fosterbarna Arbeidsprossesen med utarbeidelse av planene Hvem deltar i utarbeidelsen av planene Benyttes BLD`s veileder om tiltaks- og omsorgsplaner i barneverntjenesten Finnes det interne rutiner for arbeidet med planer Viktig områder som drøftes ved utarbeidelsen Hvordan brukes planene Vurdering av nytteverdien (for barneverntjenesten, fosterbarn, fosterforeldre) 4

5 Temaer for intervjuene med eldre fosterbarn og fosterforeldre: Kjennskap til barneverntjenestens planarbeid Erfaringer fra at planene blir fulgt opp/ ikke blir fulgt opp Erfaringer fra medvirkning i planarbeidet Vurdering av nytteverdien (for barneverntjenesten, fosterbarn, fosterforeldre) Til prosjektet ble det knyttet en bredt sammensatt referansegruppe bestående av Norsk Fosterhjemsforening, Landsforeningen for barnevernsbarn, en barnevernleder, to konsulenter fra Bufetats fosterhjemstjenester, en fostermor, en av prosjektets veiledere og prosjektleder. Referansegruppen har hatt to møter og gitt innspill til rekruttering av informanter, utarbeidelse av intervjuguider, diskusjon av resulatene fra intervjuene, samt kommet med forslag til anbefalinger og konklusjoner. Utvalget i denne undersøkelsen omfatter 52 personer og har god geografisk spredning. Intervjumaterialet belyser en stor bredde i erfaringer og synspunkter med både omsorgsplansarbeidet og oppfølgingen av fosterhjemsplasseringer. Det kom fram både positive og negative erfaringer med barneverntjenstenes planarbeidet og et stort engasjement på hvordan ting bør gjøres. Prosjektets referansegruppen, som til sammen har bred erfaring fra fosterhjemsomsorgen, bekreftet at resulatene fra intervjuene var godt gjenkjennelig. Det gjør at undersøkelsen presenterer et godt bilde av dagens arbeid med omsorgsplaner og gir gode innspill om hvordan arbeidet med omsorgsplaner kan og bør gjøres. Avvik fra prosjektbeskrivelsen I prosjektbeskrivelsen står det at prosjektet skal omfatte både fosterbarn som har en tiltaksplan (frivillig plassering) og de som har en omsorgsplan (ved omsorgsovertakelse). På grunn av prosjektets omfang ble det avgrenset til å bare gjelde fosterbarn med omsorgsplan. Prosjektet skulle gjennomføres i 2011, men det ble gitt utsettelse for sluttføring av prosjektet til Grunnen til dette var at prosjektleder var sykmeldt deler av første halvår i 2011, og lang saksbehandling hos Datatilsynet for konsesjon til gjennomføring av intervjuene med fosterbarna og fosterforeldrene. 3. Resultater og resultatvurdering Intervjuundersøkelsen viser store variasjoner i hvordan de ulike barneverntjenestene jobber med omsorgsplanen og oppfølgingen av fosterbarna og fosterfamilien. Intervjuene med barneverntjenesten Gjennom intervjuene med barneverntjenestene kom det fram at så godt som alle hadde utarbeidet en foreløpig eller en endelig omsorgsplan for de fosterbarna de var ansvarlig for. Dette ble gjort mer på bakgrunn av at det var et 5

6 rapporteringskrav til fylkesmannen og forskriftsfestet enn at planen skulle være et styringsverktøy for barneverntjenesten i samarbeid med fosterforeldre og fosterbarna. For flere av barneverntjenestene ble ikke omsorgsplanen aktivt bruk i den daglige oppfølgingen av fosterbarna og fosterfamilien. Planene ble utarbeidet og så lagt i barnets journal. Saksbehandlere som hadde hatt oppfølgingsansvar for samme fosterbarn og fosterfamilie over flere år kjente til planens innhold med de overordnete mål. Omsorgsplanen ble sett på som viktig ved saksbehandlerskifte. Noen utarbeidet den foreløpige omsorgsplan som en del av saksdokumentet til fylkesnemnda forut for en omsorgsovertakelse, mens de fleste utarbeidet den på bakgrunn av vedtaket om omsorgsovertakelse. Endelig omsorgsplan ble av de fleste utarbeidet etter at barnet hadde bodd i fosterhjemmet i to år. Både den foreløpig og endelige omsorgsplan inneholdt de overordnete mål for plasseringen, plasseringssted, avtaler om samvær barnet skal ha med sine foreldre og eventuelle øvrig familie, og om barnet har spesielle behov for oppfølging. De fleste barneverntjenester brukte maler som var lagt inn det dataprogrammet barneverntjenesten benyttet, og som er i tråd med malen i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets veileder om tiltaks- og omsorgsplaner (2006a). Noen av barneverntjenestene hadde utarbeidet egne maler. I den daglige oppfølging av fosterbarnet var det flere planer og interne arbeidsredskap som ble benyttet. Noen utarbeidet tiltaksplan, handlingsplan eller supplerende arbeidsplan i tillegg til omsorgsplanene. For fosterbarn som nærmet seg 18 år utarbeidet noen barneverntjenester egne planer for tiden fram til 18 år og ny plan for tiltak etter 18 år. Flere av fosterbarna hadde en individuell plan utarbeidet av helse- eller rehabiliteringstjenesten og individuell opplæringsplan i skolen. I januar 2010 trådte en ny bestemmelse i barnevernloven i kraft, som påla barneverntjensten å utarbeide en indviduell plan for barn med behov for langvarige tiltak fra hjelpeinstanser. De færreste av barneverntjenestene hadde etablert en praksis med dette. Noen sa de her avventet en forskrift fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Selv om ikke omsorgsplanene ble brukt som et aktivt styringsverktøy for oppfølgingen hadde barneverntjenestene ulike rutiner for oppfølgingen og kontakten med fosterforeldre og fosterbarna i form av ulike skjemaer og møtestruktur. Noen hadde jevnlig gjennomgang av sakene sine på teammøter eller med avdelingsleder/barnevernleder. Kontakten og samarbeidet med fosterforeldrene og fosterbarnet tar utgangspunkt i fosterhjemsforskriften med to til fire oppfølgingsbesøk i fosterhjemmet i året, og i noen tilfelle gjennom ansvarsgruppe- og samarbeismøter. 6

7 Det var store variasjoner i hvilken grad barneverntjenestene trakk inn fosterforeldre og fosterbarn i planarbeidet. Dette varierte også innad i de ulike barneverntjenester avhengig av den enkelte sak. Ved utforming av den foreløpige omsorgsplan trekkes sjelden fosterbarn, foreldre eller fosterbarn direkte inn i dette arbeidet. Her kan det nevnes at forut for en sak til fylkesnemnda om omsorgsovertakelse har barneverntjenesten kontakt med barn og foreldre og innhenter deres synspunkter om blant annet plassering og samvær. Ved utforming av den endelige omsorgsplan og eventuelle revideringer av denne trekker noen barneverntjenester fosterforeldre aktivt med, mens andre innhenter informasjon fra fosterforeldre i forkant av utarbeidelsen. Alle barneverntjenester sier de informerer fosterforeldrene om innholdet i planen, men ikke alle gir fosterforeldrene kopi av omsorgsplanen. Noen har omsorgsplan som tema på oppfølgingsbesøkene i fosterhjemmet. Det er færre av barneverntjenestene som involverer fosterbarna i planarbeidet. Noen forteller at de er blitt mer bevisst på dette de siste årene og nå involverer fosterbarn over 12 (15) år. Andre sier at de opplever omsorgsplanen som et styringsverktøy for de voksne. Det er en del av barnevernets byråkrati som de ikke ønsker å ta med inn i de samtalene de har med fosterbarnet. De forteller at de ofte får høre fra fosterbarn at de ønsker å leve mest mulig som andre barn, og at de tar hensyn til det i oppfølgingen av fosterbarna. Saksbehandlerne er opptatt av sitt ansvar for at fosterbarna skal sikres tilstrekkelig informasjon om hvorfor de bor i fosterhjem, hvor lenge de skal bo i fosterhjemmet, om samvær, oppfølgingsbesøk og om tilsynsførerordningen. Flere av barneverntjenestene forteller at de nå har mer fokus på barnevernsbarns rett til medvirkning i egen sak og at det kan føre til endringer i deres praksis med omsorgsplaner. Den største utfordring barneverntjenestene opplever med omsorgsplansarbeidet er mangel på tid. I de siste årene har det vært en økning i rapporteringskrav og krav til dokumentasjon i hver sak. Dette tar tid fra den direkte kontakten saksbehandleren ønsker å ha med fosterbarna, fosterforeldre og samarbeidspartnere. Utarbeidelse av omsorgsplanen blir av noen sett på som nok en byråkratisk oppgave som fremfor å føre til bedre samarbeid og kommunikasjon med fosterbarn og fosterforeldre, heller stjeler tiden fra å få til dette. For noen er omsorgsplanen bare et papir som inneholder akkurat det samme som står i vedtaket om omsorgsovertakelse fra fylkesnemnda. Andre utfordringer med omsorgsplanarbeidet er å utforme gode mål for oppfølgingen som kan evalueres. I henhold til den veileder for tiltaks- og omsorgsplaner som Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har utarbeidet for barneverntjenesten skal foreløpig omsorgsplan evalueres (BLD, 2006a:37). Her skal det ses på om innholdet i planen fortsatt er gyldig eller om det er noen endringer på hvor barnet skal bo eller hvor lenge det skal være 7

8 plassert. Eventuelle justeringer av planen skal være innenfor fylkesnemndas vedtak om omsorgsovertakelse og samvær. Det var få av barneverntjenestene som hadde rutiner for evaluering av den foreløpige omsorgsplanen. Videre manglet det rutiner for årlig gjennomgang av fosterhjemsavtalen med fosterforeldrene som beskrevet i fosterhjemsforskiften 6 føsrte ledd (BLD, 2003). Flere fosterhjem har tilleggsavtaler til fosterhjemsavtalen med oversikt over forsterkningstiltak. Disse ble evaluert årlig. Noen av barneverntjenestene sier at de i den kontakten de har med fosterforeldrene kontinuerlig evaluerer både planer og fosterhjemsavtalen. En annen utfordring med omsorgsplanarbeidet er at oppfølging av fosterbarn er en prosses hvor mye skjer, så en kan umulig ha èn plan som fanger alt opp til enhver tid. Det kan være foreldre som anker på vedtak om omsorgsovertakelse og samvær, eller fosterbarnet kan ha flere støtte- og hjelpebehov enn det som var forutsett ved plassering. På den andre siden opplever flere av barneverntjenestene at omsorgsplanen er et viktig dokument som gir en oversikt over bakgrunnen for og målsettingen med plassering og de overordnete mål for oppfølgingen av fosterbarnet. Og enkelte opplever omsorgsplanen som et nyttig verktøy for et systematisk oppfølginsgsarbeid og bevissttgjøring på målsettinger. Det er nyttig at det er et skriftlig dokument som både barneverntjenesten, fosterforeldre og foreldre har. Spesielt nyttig anses omsorgsplanen ved et langvarig fravær av saksbehandler og ved saksbehandlerskifte. Intervjuene med fosterforeldrene Blant de tretten fosterforeldre som er intervjuet er det store variasjoner i deres erfaringer fra barneverntjenestenes omsorgsplanarbeidet og den oppfølging fosterbarnet og fosterfamilien får. Flere av fosterforeldrene hadde fått informasjon om fosterbarnets plan ved inngåelse av fosterhjemsavtalen, men de fleste var litt usikker på om det var en omsorgsplan. Ikke alle hadde fått en kopi av planen. Et fåtall av fosterforeldrene kjente ikke til om barneverntjenesten hadde utarbeidet omsorgsplan for deres fosterbarn. Ved endringer av omsorgsplanen fra foreløpig til endelig omsorgsplan og ved revideringer opplever et fåtall av fosterforeldrene at barnevernet involverer dem i arbeidet. En av fosterforeldrene fortalte; Da omsorgsplan skulle endres fra foreløpig til endelig hadde vi møte med barneverntjenesten om den nye. De spurte oss, vi foreslo og de formulerte det i planen. Da det skjedde vesentlige endringer ble det holdt nytt møte om endring av omsorgsplanen. Da ble den mer detaljert, vi som fosterforeldre foreslo punkter, og barneverntjenesten var enig. 8

9 Et par andre fosterforeldre har erfart at de har selv vært pådriver for å bli innvolvert i planarbeidet, og dette har ført til at forslag til revideringer av planen alltid blir fremlagt dem for synspunkter og innspill. Flere av fosterforeldrene opplevde at omsorgsplanen var veldig generell og inneholdt selvsagte mål som at barnet skal bo i fosterhjemmet og få god omsorg. Noen av fosterforeldrene hadde ved plassering fått kopi av slutningen i vedtaket fra fylkesnemnda om omsorgsovertakelsen og samvær, og opplevde at omsorgsplanen ikke inneholdt noe informasjon utover det som stod der. For disse fosterforeldrene hadde ikke omsorgsplanen noe nytteverdi. De opplevde at planen ikke hadde noe med dem å gjøre, men at dette var noe barneverntjenesten gjorde for å følge opp krav fra fylkesmannen. Andre igjen opplevde å få en mer utførlig omsorgsplan hvor blant annet barnets spesielle behov og ulike innsatser overfor barnet var beskrevet. En av fostermødrene hadde en plan som også inneholdt hva fosterforeldrene skulle hjelpe barnet med i fosterhjemmet. De fosterforeldrene som hadde en mer utførlig omsorgsplan og nært samarbeid med barneverntjensten ved endringer av planen, opplevde at det å ha en skriftlig plan ga en forutsigbarhet og trygghet. Selv om planen ikke er fremme ved alle møter med barnevernet er den der, og kan tas frem ved behov. Som en fostermor sa Jeg ville ikke ha unnvært den. De fremhevet det positive med å ha en aktiv skriftlig plan som alle rundt fosterbarnet kjenner til, og som evalueres med korte intervaller. Flere av fosterforeldrene har opplevd stadig skifte av saksbehandlere, tilsynsførere og ansatte i BUP. Mye tid går til at fosterforeldre og fosterbarn må starte opp med å informere om hele barnevernsaken. Dette fører til stor slitasje både for fosterbarn og fosterforeldre. Flere hadde fosterbarn som sa de ikke ville snakke med saksbehandler, og det var vanskelig å motivere dem til det når saksbehandler ikke oppnådde en relasjon til barnet. Fosterforeldrene mente at en aktiv og informativ omsorgsplan som nye saksbehandlere satte seg inn før første møte med fosterbarnet og fosterfamilien vil redusere slitasjen. En del av fosterforeldre hadde fosterbarn med spesielle behov hvor barnet hadde en individuell plan og/eller en indviduell oppfølgingsplan i skolen. Disse planene ble fulgt opp i ansvarsgruppe- eller samarbeidsmøter. Fosterforeldrene opplevede at dissse planene i mye større grad enn barnevernest planer fungerte som arbeidsverktøy. De opplevde, med noen variasjoner, å være delaktige i oppfølgingen av planene og i beslutninger ved endring i planene. For noen fosterforeldre var disse planene også en god hjelp for oppfølgingen av barnet i fosterhjemmet. Så godt som alle fosterforeldrene har oppfølgingsbesøk fra barneverntjenesten to til fire ganger i året, og noen deltar i ansvarsgruppe- og samarbeidsmøter. Gjennom denne kontakten og telefonkontakt ved behov, opplever flere å få 9

10 informasjon og bli delaktige i de avgjørelser som tas om fosterbarnet. Mange har erfart at barneverntjensten er lydhør for deres synspunkter og at disse vektlegges i de beslutninger barnevernet tar. Andre igjen har erfart at de ikke blir tatt med forut for avgjørelser. Noen av fosterforeldrene savner mer struktur i oppfølgingsbesøkene, en dagsorden med målsetting for besøket. Og hvis saksbehandler skal snakke med fosterbarnet, eventuelt alene, må fosterbarnet få vite om det i forkant. Et par av fosterforeldrene mente at det var bedre med samarbeidsmøter enn besøkene i fosterhjemmet. Det burde holde at tilsynsfører besøkte fosterbarnet i fosterhjemmet. Fosteforeldrene skal inngå en fosterhjemsavtale med barneverntjenesten. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har utarbeidet et eget skjema for denne avtalen. I januar 2011 ble revidert avtaleskjema sendt ut til kommunene med anbefaling om at dette ble tatt i bruk. Det var et fåtall av de intervjuede fosterforeldre som hadde inngått denne nye fosterhjemsavtalen. Ingen av fosterforeldrene hadde erfaring med at fosterhjemsavtalen ble gjennomgått årlig som fosterhjemsforskriften tilsier. Hvis det var vedtak om forsterkningstiltak ble dette fornyet årlig i egne vedtak, enten med eller uten involvering fra fosterforeldrenes side. Fosterforeldrene kjente ikke til at deres fosterbarn var involvert i omsorgsplanarbeidet eller hadde fått sett sin egen plan. Flere av fosterbarna var under 12 år og noen av fosterbarna hadde funksjonsnedsettelser. Fosterforeldrene mente at det må vurderes individuelt når barnet skal få se og bli involvert i sin omsorgsplan. En forutsetning er at formuleringene i omsorgsplan er forståelig for barnet. For noen kan det være ved syvårsalder og for andre når det blir 14 år. Det var også diskusjon om fosterbarnet skal se hele omsorgsplanen. Planer og avtaler mellom barnevernet og fosterforeldre om økonomiske forhold bør ikke fosterbarna involveres i. Fosterforeldrene var opptatt av at saksbehandler må bli flinkere til å snakke med fosterbarna, spesielt trygge dem på at det er i fosterfamilien de skal vokse opp. Videre må saksbehandler etablere en relasjon til fosterbarnet. Møtene og oppfølgingsbesøkene som fosterbarna skal delta i må tilrettelegges bedre. Det ble foreslått at barneverntjenesten sendte et brev til fosterbarnet i forkant av oppfølgingsbesøkene med informasjon om hva de ønsket å snakke med barnet om, og at barnet kunne tenke på om det var noe det ønsket å ta opp. Dette kunne både trygge og motivere fosterbarnet til å snakke med saksbehandler. Fosterforeldrene er enig om at det må være en overordnet omsorgsplan for fosterbarnet med informasjon om grunnlaget for plassering og de langsiktige målene. Her foreslås at det må stå at fosterbarnet kan bli boende i fosterhjemmet til det er 23 år, eller eventuelt få annen hjelp fra barnevernet. 10

11 Planen må videre inneholde om fosterbarnas ulike overganger og muligheter for spesielle innsatser, samt når planen og tiltak skal evalueres. I tillegg mener fosterforeldre at alle planer og avtaler må samkjøres, og at det hvert år utarbeides en mer konkret plan eller årshjul med oversikt over hva som skal skje det kommende året. Denne planen skal være et arbeidsredskap for barneverntjenesten, fosterforeldre og eventuelt eldre fosterbarn. Som utgangspunkt for planen bør det være en årlig oppsummeringssamtale med fosterbarnet, hva har skjedd i året som har gått og om hva som skal skje neste år. For eksempel forberedelse på eventuelle overganger i barnets liv. Denne planen eller årshjulet skal inneholde tiltak, hvem som har ansvar og hva som skjer hvis ikke tiltak følges opp. Intervjuene med fosterbarna Blant de ni fosterbarna som ble intervjuet var det flere variasjoner i hvilke kjennskap de hadde til planene barneverntjenesten hadde utarbeidet om dem. De fleste hadde ikke sett noen plan og visste heller ikke om det var utarbeidet. Et av fosterbarna hadde hatt tett samarbeid med barneverntjensten om tiltaksplanen fra hun rundt 15 år, en annen som nylig var fylt 15 år hadde akkurat startet en dialog med barneverntjenesten om sin omsorgsplan og en annen igjen hadde på siste oppfølgingsbesøk i fosterhjemmet snakket om en plan for ha som skal skje etter at hun fylte 18 år. For fosterbarnet som hadde vært delaktige i planarbeidet har dette vært positivt. Det sikret henne informasjon, ga en trygghet på at hun ble hørt på og tatt på alvor, samt ga en forutsigbarhet på hva som skal skje fremover. Så godt som alle fosterbarna hadde fått informasjon fra barneverntjensten om hvor lenge de skulle bo i fosterhjemmet, om samvær, og om besøkshjem. Noen har opplevd å bli tatt med på beslutninger om flytting og samvær. Noen av fosterbarna hadde erfaringer med at barnevernet ikke følger opp det som står i loven og retningslinjer, og at avtaler med fosterbarna, fosterforeldre og foreldre ikke ble fulgt opp. De opplever at fosterbarn får for dårlig informasjon om sin egen barnevernsak, og at de for sjeldent ble hørt på. Spesielt gjaldt dette når de var yngre. Fosterbarna mener at det er viktig at det utarbeides planer, og at det sikrer deres rettigheter. De opplever en trygghet og forutsigbarhet ved å vite hva barnevernet gjør. Men planen må ikke være for vag, og den må skrives på en forståelig måte. Det er viktig å ha planer for å ha ting klart. Er det ikke det da? Det blir jo et større poeng da, hvis vi får være med å bestemme litt da. Og ha sånn innsyn i planene, da blir de litt mer betydelig for oss i hvert fall Fosterbarna er opptatt av at barn og unge må sikres tydelig og sann informasjon. De må kunne ha med en voksenperson de stoler på i samtalene de 11

12 har med barnevernet. Avtaler som gjøres må følges opp uten for lang ventetid. Det må være tydelige regler for eksempel når en kan få lese sin egen barnevernjournal. Barnevernet må informere og spørre hvert enkelt barn om hvordan de ønsker kontakten med barnevernet skal være, og om hvordan de vil bli involvert i planarbeidet. Ungdom bør være med å lage planen om dem selv, men må det brukes enklere ord. Planen bør være frem til en er 23 år. Planen må ikke være for detaljert; da blir det alt for innvinklet, for mye prating før noe skjer. Men den må heller ikke være sånn vag om at vi skal ha det bra i fosterhjemmet. Planen må også følges opp og ikke bare være et papir som ligger der. Konklusjoner og anbefalinger Resultatene fra undersøkelsen viser at det er behov for forbedringer i barneverntjenestens arbeid med omsorgsplaner. Dette gjelder spesielt hvordan prosessen med utarbeiding av planer skjer, bruken av planen som et aktivt styringsverktøy i oppfølgingen av fosterbarn og fosterfamilier, samt deres medinnflytelse i dette arbeidet. Først og fremst anbefales det en opprydding i de ulike planer og avtaler som utarbeides for fosterbarn og deres fosterfamilier. Hva kalles de, hvem bruker dem og til hva. Det er ikke behov for noen lovendring, men en revidering av de retningslinjer, rutinehåndbok, og veiledere som Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har utarbeidet for barneverntjenestene. I dette arbeidet må det spesielt sikre barn og unges innflytelse i egen barnevernssak og fosterforeldrenes medvirkning. Det bør forsatt være en foreløpig og endelig omsorgsplan som skal inneholde de langsiktige mål og være overordnet andre planer og avtaler. Planen må inkludere barn og unges overganger i livet hvor barnet kan ha behov for særlig støtte. Det kan være skolestart, overgang til ny skole eller i overgangen fra barn til ungdom. Omsorgsplanens må følges opp av en arbeidsplan som er mer prosessorientert. Denne skal angi de kortsiktige mål for oppfølgingen med oversikt over tiltak og innsatser, samt hvem som er ansvarlig. Denne planen må tilpasses hvert enkelt fosterbarn og fosterfamiliers behov og sikre at oppfølgingen er i tråd med disse behovene. Det må videre ses nærmere på evalueringsrutiner både av foreløpig omsorgsplan, samværsavtaler, arbeidsplanen og fosterhjemsavtalen. Også ved evalueringer må en sikre medvirkning fra eldre fosterbarn og fosterforeldre. Norsk Fosterhjemsforening har i flere år arbeidet for at alle fosterbarn skal ha sin egen livsbok. Livsbok er en metode for å sikre at fosterbarnet får den 12

13 informasjon de har rett til, og boken dekker behovet for at informasjonen gjentas og er tilgjengelig når fosterbarnet ønsker det. Boken har også et fokus på sammenhengen mellom fortid, nåtid og fremtid slik at fosterbarnet her får et helhetlig perspektiv på sitt liv. Livsboken er et kommunikasjonsverktøy for å snakke om vanskelige ting i fosterbarnets liv (Kock & Wahlstrøm, 2011). Informasjon og dokumentasjon om fosterbarnas liv og bruk av livsbok bør komme inn i omsorgsplanen og arbeidsplan. 4. Oppsummering og konklusjoner Når et barn plasseres i fosterhjem etter vedtak om omsorgsovertakelse skal barneverntjenesten utarbeide en foreløpig plan for barnets omsorgssituasjon, og senest to år etter en omsorgsovertakelse skal barneverntjenesten ha utarbeidet en varig omsorgsplan. Dette er en del av av det oppfølgingsansvaret den kommunale barneverntjeneste har for en fosterhjemsplassering.omsorgsplanens formål er å avklare barneverntjenestens intensjoner og formål med plasseringen og sikre en målrettet, forutsigbar og fremtidsrettet oppfølging av fosterbarn, deres foreldre og fosterfamilie. Barneverntjenesten skal i dette arbeidet involvere fosterforeldre og fosterbarn som skal sikre dem informasjon og innflytelse i de drøftinger som foretas av planens mål og eventuelle tiltak. I dette prosjektet er det gjennomført en intervjuundersøkelse med ansatte i kommunale barneverntjenester, en fosterhjemstjeneste (statlig fosterhjem), fosterforeldre og eldre fosterbarnet. Til sammen 52 personer er intervjuet. Resulatene fra undersøkelsen har fremskaffet kunnskap om hvordan den kommunale barneverntjenesten jobber med omsorgsplaner for fosterbarn, og i hvilken grad planene blir brukt som et styringsverktøy i oppfølgingen av det enkelte barn. Det er er fremskaffet kunnskap om og på hvilke måter fosterforeldre opplever seg som barnevernets samarbeidspartnere, samt i hvilken grad fosterforeldre og fosterbarn opplever å ha medinnflytelse. Utfordringer og erfaringer i planarbeidet er drøftet og prosjektet kommer med flere anbefalinger til hvordan barnevernets arbeid med omsorgsplaner kan videreutvikles og forbedres. Norsk Fosterhjemsforening antakelser om at ikke alle fosterbarna har oppdaterte omsorgsplaner, at planer ikke ble revidert eller ikke fulgt opp, at fosterbarn og fosterforeldre ikke får tilstrekkelig informasjon eller blir involvert i planarbeidet ble bekreftet. Målsettingen med prosjektet om å fremskaffe mer kunnskap er oppnådd. Først på sikt kan en se om den overordnede målsettingen for prosjektet om resultatene fra undersøkelsen vil føre til en videreutvikling av barnevernets arbeid for å gi fosterbarn og fosterforeldre forutsigbarhet og medinnflytelse. Noe som igjen kan føre til at barn i fosterhjem får bedre levekår. Resultatene av undersøkelsen er samlet i rapporten Plan for fosterbarnet følges den? Bruk av omsorgsplaner for fosterbarn sett fra barneverntjenestens, fosterforeldres og eldre fosterbarns ståsted. I tillegg er det utarbeidet et 13

14 temahefte De ulike planer for fosterbarn for fosterforeldre, familiehjem, beredskapshjem og tilsynsførere. Heftet gir en oversikt over de lovpålagte planer som barneverntjenstene skal utarbeide for barn og unge som bor i fosterhjem. Temaheftet vil bli sendt til alle nye medlemmer i fosterhjemsforeningen og være tilgjengelig for kjøp av andre. Norsk Fosterhjemsforening arbeider for å heve kvaliteten på alle plan innen fosterhjemsomsorgen. Resultatene fra denne undersøkelsen vil bli brukt i deres arbeid opp mot politiske beslutningstakere, embetsverk og barneverntjenestene for å sikre at alle fosterbarn har en tiltaks- eller omsorgsplan og at fosterbarn og fosterfamilier får den oppfølging de har krav på. Noe som er med på å bedre fosterbarns rettssikkerhet. KS (Kommunesektorenes organisasjon) har de siste år hatt et prosjekt hvor målet har vært å styrke evalueringen av hjelpetiltak med praktisk forankring i tiltaksplanen (2012). Det er påbegynt et lignende prosjekt for omsorgsplaner. Resultatene i denne undersøkelsen vil være av stor nytte for dette arbeidet. Prosjektet har samarbeidet med forskningsprogrammet Fosterhjem for barns behov, og resultatene fra denne undersøkelsen vil være av interesse for dette forskningsprogrammet (Backe-Hansen, 2010). Norsk Fosterhjemsforening vil vurdere om prosjektet skal følges opp med flere utviklingsprosjekt rettet mot barneverntjenestene. 5. Referanser /litteratur Backe-Hansen, E. (2010). Fosterhjem for barns behov Prosjektbeskrivelse. NOVA, Fafo RKBU Vest. Bunkholdt, V. (2010). Fosterhjemsarbeid. Fra rekruttering til tilbakeføring. 3. utgave. Oslo: Gyldendal Akademisk Koch, K. & Wahlstrøm, T.S. (2011). Mitt Liv. Biografisk arbeid med barn å lage en livsbok. (selges gjennom Norsk Fosterhjemsforening) Ofstad, K. & Skard, R. (2009). Barnevernloven med kommentarer. 5. utgave. Oslo: Gyldendal Akademisk Sundt, H. (red.) (2011). Fosterhjemshåndboka. 6. utgave. Oslo: Kommuneforlaget Sundt, H. (2013). De ulike planer for fosterbarnet Temahefte, Norsk Fosterhjemsforening 14

15 Sundt, H. (2013). Plan for fosterbarnet følges den? Bruk av omsorgsplaner for fosterbarn sett fra barneverntjenestens, fosterforeldres og eldre fosterbarns ståsted Rapport, Norsk Fosterhjemsforening Offentlige publikasjoner Barne- og familiedepartementet (2003). Forskrift om fosterhjem av 18.desember 2003 med hjemmel i lov av 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester 4-22 tredje ledd Barne- og familiedepartementet (2004). Retningslinjer for fosterhjem. Retningslinjer av 15. juli 2004 til lov om barneverntjenester av 17. juli 1992 nr Q-1072 B Barne- og likestillingsdepartementet (2006a). Tiltaksplaner og omsorgsplaner i barneverntjenesten en veileder. Q-1104 B Barne- og likestillingsdepartementet (2006b). Rutinehåndbok for kommunenes arbeid med fosterhjem. 03/2006 Q-1102 B Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (2010). Fosterhjemsavtalen. Avtale mellom barneverntjenesten og fosterforeldre etter vedtak om omsorgsovertakelse Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (2011). Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem FNs konvensjon om barnets rettigheter. Vedtatt av De forente nasjoner 20. november Ratifisert av Norge 8. januar KS (2012). Nå vet vi bedre hva vi gjør. Evaluering av hjelpetiltak i barnevernet med tiltaksplaner som praktisk forankring. Kommunesektorens organisasjon ( ) Lov av 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester (barnevernloven) Riksrevisjonen ( ). Dokument nr. 3:10. Riksrevisjonens undersøkelse av oppfølging og tilsyn i barnevernet 15