Røyken kommune Barneverntjenesten. Plan for fosterhjemsarbeidet

Transkript

1 Røyken kommune Barneverntjenesten Plan for fosterhjemsarbeidet revidert januar 2011

2 2 Fosterhjemsplan 2011

3 3 Fosterhjemsplan 2011 Innhold - Innledning - Organisering - Veiledning og opplæring - Tilgjengelighet og beredskap - Tilsyn og tilsynsførere - Oppfølging av ungdom over 18 år - Fosterbarns kontakt med biologiske foreldre - Barneverntjenestens oppfølging av biologiske foreldre - Avviksmelding og skjema

4 4 Fosterhjemsplan 2011 Innledning. Det vises til handlingsplan for styrking av fosterhjemsarbeidet i kommunene, gitt i rundskriv Q-13/97 lagt frem av BFD. Kommunene er i denne handlingsplanen pålagt å utarbeide en plan for fosterhjemsarbeidet. Planen skal sikre kontinuitet og systematikk for hvordan arbeidet med fosterhjem organiseres og tilrettelegges, samt bidra til kvalitetsheving på alt arbeid som utføres. Denne Planen bygger på erfaringer fra praksis, rundskriv, Lov om barneverntjenester (1993) og BLD sin Rutinehåndbok for kommunenes arbeid md fosterhjem (2006). Denne planen avløser tidligere fosterhjemsplaner, siste av april Kommunenes ansvar for fosterhjemsarbeidet skisseres i hovedsak i Lov om barneverntjenester 4-22 og forskrift om fosterhjem og tilsyn med barn i fosterhjem, med siste revisjon 18.des Det henvises til nye forskrifter som trådde i kraft og til Retningslinjer for fosterhjem av Ivaretakelse av et brukerperspektiv bygger på innholdet i Fosterhjemshåndboka (2010). Når en omsorgskommune får forslag om et fosterhjem fra Bufetat, er det fosterhjemskommunen som har ansvar for godkjenning av det utvalgte fosterhjem. Oppfølging og veiledning av fosterhjemmet i forhold til det enkelte barn er omsorgskommunens ansvar. Oppfølging og kontroll av fosterhjemsplasseringens intensjoner gitt i tiltaksplan er omsorgskommunens ansvar. Ved en omsorgsovertagelse skal det vedtas en plan for barnets omsorgsituasjon. Det skal inngåes skriftlig avtale med fosterforeldrene om deres og barneverntjenestens plikter og rettigheter. Barneverntjenesten i fosterhjemskommunen skal oppnevne en tilsynsfører for barnet. Slik tilsynsfører skal ha uavhengig funksjon i forhold til barneverntjenesten og fosterforeldrene. Styrking av fosterhjemsarbeidet er et viktig område for barneverntjenesten. I denne sammenheng er det viktig å ha gode rutiner for samarbeid med fosterforedrene, det Statlige og regionale barnevern (heretter kalt Buf-etat), og andre aktører. Planen skal være sentral i å sikre gode rutiner, relasjoner og kontinuitet i arbeidet. Planen skal tydeliggjøre ansvarsforhold, mål og prioriteringer i det arbeidet som barneverntjenesten gjør i forhold til fosterhjemmet. En slik plan skal være sentral også i evaluering og endringsvurderinger. Det skal føres avviksprotokoll i fht a) tiltaksplan b) fosterhjemsplan

5 5 Fosterhjemsplan 2011 Organisering I det daglige arbeidet i Røyken kommunes barneverntjeneste er det organisert et faglig områdeansvar særskilt for fosterhjemsarbeidet. Dette startet å gjelde fra 01. jan 2009 (tidligere et spredt saksbehandlingsansvar i en generalistmodell, nå i en spesialistmodell). Barneverntjenesten er organisert under avdeling for Oppvekst og utdanning, og tjenesten har eget fagområde og enhetsansvar med egen leder. Barneverntjenesten ledes av: Barnevernsjef / enhetsleder. Barneverntjenesten har egen fagleder. Lederskap er organisert i et lederteam som har felles ansvar for drift, system og faglig kvalitet. Saksbehandlere i fosterhjemsgruppe er underlagt lik systemveiledning og samme kontroll som øvrige saksbehandlere, men har tilpasset opplæring og saksveiledning. Saksbehandlere for fosterhjemsaker i Røyken kommune er organisert som et team på to (2) 50% stillinger. (skal ikke omgjøres til 1 person i 100%). Disse ledes faglig og veiledes av fagleder. Fagleder benytter Rutinehåndboka og Internkontroll for kvalitetssikring og systemkontroll. Tverrfaglig samarbeid vektlegges og utvikles kontinuerlig i forhold til de barn som kommunen har omsorgsansvar for og som har bistandsbehov fra flere etater. Ansvarsforholdet mellom barneverntjenesten, pleie- og omsorgsetaten (funksjonshemmede barn) og sosialavdelingen og Bufetat er regulert i lover og forskrifter. I praksis kan det fra tid til annen oppstå uklarheter når det gjelder ansvar og økonomiske spørsmål vedrørende plassering av funksjonshemmede barn. følger Retningslinjer fra BFD av kapittel 17. Veiledning og opplæring. Etter fosterhjemsforskriften 2 har Statlig og regional barnevernmyndighet (Bufetat) ansvaret for rekruttering og formidling av fosterhjem, samt ansvar for at fosterhjemmet får nødvendig opplæring og generell veiledning. Ansvaret for opplæringen av fosterforeldre for barn med spesielle behov ligger til Bufetat. Ansvaret for oppfølging og kontroll har barneverntjenesten i omsorgskommunen, dette ansvar kan ikke overføres til fosterhjemskommunen. Fylkesmannen og departementet har ansvaret for at ansatte i kommuner og Bufetat tilbys relevant etterutdanning og aktuelle fagkurs på området. I tillegg har kommunen selv et selvstendig ansvar for opplæring av egne ansatte, jfr. Lov om barneverntjenester kapittel 2. Kommunen har ansvar for at alle fosterhjem gjennom avtaler har kontakt med og tilgang til barneverntjenestens saksbehandler. Kommunen har også ansvar for å gi fosterforeldre nødvendig råd og veiledning i forbindelse med plasseringen av det enkelte barn så lenge plasseringen varer. Jfr. Lov om barneverntjenester Kap 4.

6 6 Fosterhjemsplan 2011 Det er i denne plan satt opp 10 punkt målsettinger for fosterhjemsarbeidet i røyken kommune. Målsettinger er satt for å holde fokus på de arbeidsområder som sentrale myndigheter også setter fokus på, og som naturlig vil være kvalitetskriterier å måle i tilsyn og revisjoner. Punktene er fordelt under flere kategorier arbeidsområder. Disse er: Mål 1. Styrke oppfølging og veiledningskontakt med fosterhjemmet. - Tidsavgrenset tiltaksplan utarbeides ved fosterhjemsplasseringen, jfr. Lov om barneverntjenester En slik plan skal omhandle målsettingen ved plasseringen, en tidsplan for plassering og fordeling av ansvar og oppgaver i forbindelse med plasseringen. Senest to (2) år etter vedtak fra Fylkesnemnda skal det lages en plan for barnets fremtidige omsorgsituasjon. Denne omsorgsplanen skal ikke endres uten at forutsetningen for den er vesentlig endret. - Plan for kontakt med fosterhjemmet skal være en del av den planen. Barneverntjenesten skal ha kontakt med fosterhjemmet så ofte som det er nødvendig og minst 4 ganger pr år. Nødvendigheten blir definert ut fra behov i samtale med fosterhjemmet og barnet dersom det er i alder til å uttale seg. Ofte vil det falle naturlig å ha en hyppig møtefrekvens eks. 1 besøk pr måned det første halve året, og deretter 4 ganger pr år. I saker hvor det opprettes ansvarsgruppe for barnet, skal barneverntjenesten ha møter og samtaler med fosterforeldrene minst 1 gang pr halvår (minst 2 ganger i året) i tillegg til den øvrige møtefrekvens, for å påse at avtaler og tiltak etc. fungerer etter hensikten slik det er beskrevet i plasseringsvedtak. Ved bytte av saksbehandler skal det gjennomføres overlappingssamtaler med fosterhjemmet, fosterbarn (dersom det er i alder til å ha nytte av det), ny og gammel saksbehandler. Det er barneverntjenestens ansvar å påse at dette skjer som en kvalitetssikring av barnets omsorgsituasjon. Mål 2. Bygge opp kompetansen til de ansatte i Røyken kommune barneverntjeneste. - Saksbehandlere for fosterhjemsaker skal tilbys kurs i regi av Fylkesmannen, Bufetat, Fosterhjemsforeningen og/eller private forskningsbaserte institusjoner som kan fremby kvalitetskunnskap på området. Videreutdanning og omfattende kursprogram for å heve kompetansenivået vurderes og tildeles ved behov. Kompetanse og karrierekriterier for saksbehandler planlegges i medarbeidersamtaler og nedfelles i saksbehandlerens karriere / utviklingsplan i kommunen. Spesiell fagkunnskap skal prioriteres framfor generell kunnskap. Tilgjengelighet og beredskap I et fosterhjem vil det kunne oppstå akutte problemer som fosterhjemmet trenger hjelp til å håndtere, løse eller forholde seg til. Barneverntjenesten er forpliktet til å vise fleksibilitet og

7 7 Fosterhjemsplan 2011 imøtekommenhet ved å tilby samtale, rådgivning, avlastning og/eller andre strakstiltak for å ivareta fosterhjemmet og fosterbarnet. Mål 3. Sikre fosterforeldre best mulig bistand i forbindelse med akutte situasjoner. - Saksbehandler skal bestrebe en høy grad av tilgjengelighet, også utenom faste avtaler. Hvis saksbehandler ikke er tilstede, og det er grunn til akutt oppmerksomhet i Fosterhjemmet, skal fagansvarlig eller en stedfortreder imøtekomme fosterhjemmets anmodning om å drøfte situasjonen. - Utenom arbeidstid skal alle henvendelser rettes til Barnevernvakta i Drammen. - Ved utarbeidelse av tiltaksplan skal behov for forsterkningstiltak vurderes. Avtaler om forsterkning ifb med barnets behov, skal det fattes vedtak om. Behov for forsterkning ifb med fosterhjemmets kvalitet/egenskaper, skal det skrives avtaler om. Slike avtaler er en del av å tydeliggjøre behov for forsterkning samt å kunne evaluere og utvikle tiltaket. - Ved brudd i et fosterhjem skal dette taes opp med barneverntjenesten, fosterhjemmet og Bufetat. Det er barneverntjenesten som har ansvaret for en styrt avvikling av et fosterhjem, og hensynet til barnet er første prioritet. Mål 4. Barneverntjenesten skal ha fokus på utfordringer knyttet til fosterbarn i førpubertet og pubertet. - Barneverntjenesten har ansvar for å ta dette opp med fosterforeldrene når det blir aktuelt, samt gi tilbud om temaveiledning, kurs og kunnskap om normale pubertetstema for både gutter og jenter. Tilsyn og tilsynsførere I henhold til Lov om Barneverntjenester 4-22 skal det oppnevnes tilsynsfører for alle barn i fosterhjem. Røyken kommune har ansvar for alle fosterhjem som ligger i kommunen. Med unntak av de tilfeller der det er inngått skriftlige avtaler med omsorgskommunen om at den tar ansvar for tilsynet. Tilsynsfører skal ha en uavhengig funksjon i forhold til barneverntjenesten og fosterforeldre, men skal samarbeide med barneverntjenesten til det beste for barnet. Tilsynsfører skal primært føre tilsyn med at barnet får den omsorg og den bistand som er intensjonen for plasseringen. Barneverntjenesten er ansvarlig for å gi tilsynsfører tilstrekkelig med informasjon til å kunne utføre denne oppgaven, samt gi relevante rapporter tilbake til saksbehandler. Det skal årlig minst utføres 4 tilsynsbesøk av barnets tilsynsfører (ikke å forveksle med saksbehandlers besøk i fosterhjemmet). Det skal skrives rapport fra hvert besøk, ikke samlerapport for flere besøk. Det kan gjøres unntak fra hyppighet og rapportering for de fosterbarn som er over 15 år og har bodd i fosterhjemmet i mer enn 2 år. Ref forskrift av 2003 med ikrafttreden Utføring av tilsyn og rapportering).

8 8 Fosterhjemsplan 2011 Mål 5. Barneverntjenesten skal sørge for at det gjennomføres et godt tilsyn med alle fosterbarn i Røyken kommune. - Tilsynsfører skal opplyses og settes i stand til å ha fokus på barnet i sitt tilsyn. Fosterhjemmet skal samarbeide med tilsynsfører og tilsynsfører med fosterhjemmet for å bringe frem i rapport hvordan barnet har det i sin personlige utvikling, trivsel og livssituasjon, tatt omstendighetene for plasseringen i betraktning. - Tilsynsfører skal / kan gjennom sine tilsyn være en støtteperson for barnet og tilby samtaler, refleksjoner og drøftelser. Mål 6. Opplæring og veiledning av tilsynsførere skal settes i system. - Barneverntjenesten skal føre liste over alle sine tilsynsførere og tilby samling, temakurs og andre fellesarrangementer for å være i kontakt med dem. Dette kan arrangeres som interkommunalt samarbeid, og gjennom samarbeid om flerkommunale banker med tilsynsførere. Slike samlinger skal tilbys minst 1 gang per år. Oppfølging av ungdom over 18 år. Lov om Barneverntjenester 1-3 gir Barneverntjenesten adgang til å opprettholde tiltak for fosterbarn over 18 år, ved samtykke fra fosterbarnet. Det er viktig å ivareta fosterbarn i sin overgang til voksen og til et selvstendig liv. Det skal fattes vedtak om fortsettelse av plassering, og i de tilfeller hvor det søkes Bufetat om refusjon for den videre plassering, skal det skrives ny fosterhjemsavtale mellom partene. Etter lovendring som trådte i kraft den 1.juli 2009 er det føyd til i 1-3 følgende: Opphør av tiltak ved fylte 18 år og avslag på søknad om tiltak etter fylte 18 år skal regnes som enkeltvedtak og skal begrunnes ut fra hensynet til barnets beste, jf Dersom fosterbarnet ikke ønsker fortsettelse av tiltak i fosterhjem, skal dette drøftes av alle parter. Fosterbarnet skal gjøres skriftlig oppmerksom på at det er mulig og revurdere sitt standpunkt og få saken gjenåpnet helt frem til barnet er 23 år. Mål 7. Utarbeide gode rutiner for å forberede fosterbarnet på sin myndighetsalder, klargjøre rettigheter, plikter og muligheter. Tiltak i dette arbeidet: - Barneverntjenesten skal senest 6 mnd før 18 års alder iverksette en planlegging sammen med fosterforeldre og fosterbarn. Dette skal nedfelles som et eget dokument kalt Oppfølgingsplan. Slik plan skal sikre barnet bolig, utdanning og eventuell annen oppfølging. - Fosterbarnet kan pr dags dato ikke stå under omsorg av barneverntjenesten, men kan fortsette å bo i fosterhjemmet dersom det foreligger et samtykke. Slikt samtykke må skrives før fosterbarnet fyller 18.

9 9 Fosterhjemsplan 2011 Fosterbarns kontakt med biologiske foreldre. De fleste barn/unge som plasseres / kommer i fosterhjem vil fortsatt ha samvær med sine biologiske foreldre. Bare et fåtall vil ha null samvær. Samvær og/eller ikke samvær vil være begrunnet i vedtak fra Fylkesnemnda, og skal følges nøye. Tiltaksplan / handlingsplan skal beskrive slikt samvær helt konkret med dato og klokkeslett. Det skal utarbeides egne samværsplaner, hvor alle betingelser fremgår s.s tilsyn, skjermet adresse, reel tid, adskillelsesprosedyrer, møtesteder og lignende. Mål 8. Barneverntjenesten skal legge forholdene til rette for samværet mellom barn og biologiske foreldre skal fungere til beste for barnet. - Barneverntjenesten skal utarbeide skriftlige avtaler om biologiske foreldres og eventuelle andre parters samvær og kontakt med barnet under opphold i fosterhjemmet. Avtalen skal synliggjøres i tiltaksplanen, og skal gjenspeile vedtaket fra Fylkesnemda. - En samværsavtale skal primært ta hensyn til barnets beste, men skal også i rimelig grad ivareta biologiske foreldres og fosterforeldres behov. Slik avtale bør være gjenstand for hyppige vurderinger. - Barneverntjenesten skal veilede sine fosterforeldre i å tilstrebe og vise respekt for barens biologiske foreldre. Barneverntjenestens oppfølging av biologiske foreldre. I henhold til Lov om barneverntjenester 4-16 skal barneverntjenesten i kommunen følge nøye med i utvikling hos biologiske foreldre. Målsettingen med denne paragrafen er at biologiske foreldre skal hjelpes til igjen å bli i stand til å ha omsorgen for sine barn. Samarbeid med biologiske foreldre kan være like aktuelt selv om det er fattet vedtak om omsorgsovertakelse. Bl.a for å sikre at barnet har fast og regelmessig kontakt med sine foreldre under oppveksten, slik vedtak fra Fylkesnemnda og barneverntjenesten vurderer at det er riktig å ivareta. Mål 9. Barneverntjenesten skal styrke oppfølgingen og samarbeidet med biologiske foreldre. - Barneverntjenesten skal tilby hjelp og veiledning til biologiske foreldre i å bearbeide atskillelsen fra barnet. - Barneverntjenesten skal invitere til samarbeidsmøter med foreldrene og eventuelt deres øvrige kontakter i hjelpeapparatet, når dette er hensiktsmessig. - Det skal vurderes å søke behandlingstiltak for biologiske foreldre dersom dette er nødvendig og foreldrene ønsker det. - Biologiske foreldre skal opplyses om rettigheter, og eventuelt tildeles økonomisk bistand til å gjennomføre samvær. Eks dersom det er kostnader ved reisevei, overnatting etc. - Alle disse punkter skal nedfelles i vedtak og skal synliggjøres i barnets tiltaksplan.

10 10 Fosterhjemsplan 2011 Internkontroll, rapportering og evaluering. Barneverntjenestens interne kontroll skal bestemme tidsintervaller for å evaluere og eventuelt endre denne fosterhjemsplanen. Minimum 1 gang pr år. Vesentlige mangler og feil direksjoner er å anse som avvik i forhold til planen, samt at planens innhold også må sees opp mot øvrige styringsdokumenter og at feil i planen registreres som avvik. Kommunen har ansvar for kontroll, evaluering og rapportering i hver enkelt barnevernssak hvor det foreligger en fosterhjemsplassering, uavhengig av lovhjemmel. Mål 10. Utforme en internkontroll med rutiner for å evaluere og kontrollere fosterhjemsplanen regelmessig, og evaluere og kontrollere individuelle plasseringer. (for planen) - Gjennomgang av Fosterhjemsplanen som styringsdokument minimum 1 gang pr år. - Løpende ajourføring og endringer av regler og endrede lovverk. (for barnevernssaker) - Gjennomgang av sakens status. - Gjennomgang av vedtak fra Fylkesnemnda eller administrasjonen. - Gjennomgang av handlingsplan og tiltaksplan - Gjennomgang av tilleggsvedtak. - Gjennomgang og ajourføring av tiltakets kostnadsoverslag. - Saksbehandlingsregler og juridiske momenter sees opp mot krav i tiltaket. - Kvalitetskontroll over utførelsen av tiltak. - Realitetsorientering omkring tiltakets krav og kontorets kompetanse. - Avvik skal føres på egne avviksskjema og utformes med alle nødvendige detaljer for å dokumentere hva som er feil, hvorfor det blir feil og hva som bør rettes for å unngå nye feil Utfyllende vedlegg til denne planen er: - Lov om barneverntjenester - Veileder for internkontroll i barneverntjenesten BLD av 03/2006 Q-1105b - Rutinehåndbok for kommunens arbeid i fosterhjem. BLD av 03/2006 Q-1102b - Avviksregistrering og avviksskjema (finnes i internkontrollen)