Sjumilssteget i Østfold Rapporten om kommunenes egenanalyser

Transkript

1 Beat for Beat Helge Ramsdal, HiØ: Sjumilssteget i Østfold Rapporten om kommunenes egenanalyser 1

2 Sjumilssteget Barnekonvensjonen i praksis! Sjumilssteget for barn og unges beste, handler om å iverksette FNs barnekonvensjon i kommunene i Norge. Sjumilssteget hjelper kommunene med å konkretisere artiklene i barnekonvensjonen, slik at disse kan brukes til å planlegge og kvalitetssikre tjenestene til barn og unge. Sjumilssteget har som målsetning å gi bedre og mer samordna tjenester til barn og unge og er et felles løft for å iverksette FNs barnekonvensjon i kommunene. Questbackundersøkelse om status på sju steg Kommunerapporter + status fylkesnivå «steg» Koordinatorer i alle Østfoldkopmmunene 2

3 Utgangspunkt KS 2011: Sammen for barn og unge. Bedre samordning av tjenester til utsatte barn og unge. (KS) NOU 2009:22: Det du gjør, gjør det helt. Bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge. (BLD) NOU 2015:2: Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt miljø (Djupedal-utvalgets innstilling. (UFD) Satsing på barn og ungdom regjeringens mål og innsatsområder i statsbudsjettet 2014 (BLD) 3

4 «Felt» hva er det? «Felt»: Summen av de organisasjoner og aktiviteter som utgjør et allment akseptert institusjonelt (arbeids-)område (D Aunno 2014). To dimensjoner: Felt som er veletablerte/modne/stabile Felt som er nye/under utvikling Felt som er organisatorisk og kunnskapsmessig enkle Felt som er organisatorisk og kunnskapsmessig komplekse 4

5 Arbeid med barn og unge som «felt» Fra NOU 2009: «Det du gjør, gjør helt»: «De kommunale og statlige tjenestene omfatter hovedsakelig»: «Feltet»: BK Sjumilssteget Barnevern - Skole - Barnehage - Fastlege - Helsestasjon - Skolehelsetjeneste - Psykisk helsevern for barn og unge - Tverrfaglig spesialisert rusbehandling PPT Justissektoren - NAV +++ Frivillig sektor 5

6 Data Syntese av Østfold-kommunenes rapportering om Sjumilssteg - svar på en questback-undersøkelse som ble foretatt i Denne rapporteringen dreide seg om status og utviklingstrekk i forhold til de sju stegene som Sjumilssteget omfatter, og en egen rapport med svarene fra hver av kommunene. Det er viktig å understreke at kommunerapportene ikke uten videre dekker alle de tiltak og tjenester som er relevante for arbeidet med å implementere Barnekonvensjonen i den enkelte kommune. 6

7 «Hva hemmer?» Organisatoriske forhold/ledelse og geografisk plassering Mangler felles mål/se helheten Uenighet om hvem som «eier» saken Mangel på kultur på å skape sammenheng/forankring Økonomi ses ikke i sammenheng mellom virksomheter Taushetsplikt 7

8 «Hva fremmer?» Samorganisering, plassere instansene nær hverandre (geografisk) Relasjoner/kjennskap til hverandre Foreldre (barn/unge) med fra starten av Tenke helhet i kommunen integrert verdisyn Samle alle krefter felles visjon og målsetting bli kjent med hverandres områder Opprydding i ansvar, myndighet og roller Forståelse og prioritering fra adm. og politisk nivå 8

9 Samhandling Samhandling er uttrykk for helse- og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling seg imellom for å nå et felles, omforent mål, samt evnen til å gjennomføre oppgavene på en rasjonell og koordinert måte. (St.m. nr. 47, s. 13) 9

10 Samhandling - Determinanter Systemiske: Omgivelsene; økonomiske og legale rammebetingelser, utdanningssystem etc. «Hemmer» «Fremmer» Organisatoriske: Struktur, styrings- og ledelsesformer, ulike samordningsformer Relasjonelle: mellommenneskelige faktorer, gjensidig respekt etc. 10

11 «Struktur som hemmer /fremmer samhandling?» Lovmessige rammer, strukturbeskrivelser, verktøy, metoder, kompetanseheving Suksessfaktorer: Tydelig ledelse og mål, forankring avklaring av rammer og roller, samhandlingskompetanse. En dør inn fokus på «diamanorganisering» 11

12 «Kultur som hemmer/fremmer samhandling?» Utvikling av «samhandlingskultur»:romeriksprosjektet 2014 Utførernivå Profesjonsnivå Ledelsesnivå 12

13 «Prosesser som hemmer/fremmer samhandling?» Prosessperspektivet (jf. Samhandlingsreformen): «gode forløp skal gjennomsyre helsesektoren i alle ledd» Prosesser som standardiserer lineært vs. nettverk Prosesser som identifiserer flaskehalser Prosesser som skaper fleksible løsninger 13

14 Hva vet vi? «Systemiske determinanter»: (Lovverk, utdanning/profesjon, finansieringssystem, statlige krav). Utdanning/profesjon: ulike kunnskapsgrunnlag og forståelsesformer, ulike yrkesfunksjoner Kunnskapsgrunnlag: kamp mellom faglig-teoretiske paradigmer Eklektisme som samordning grunnlag for pragmatisk samhandling, men også som fredsstrategi Negativ samordning: Hvis jeg får gjøre som jeg vil, kan du gjøre som du vil (?) 14

15 «Anbefalinger» WHO: Framework for Action on Interprofessional Education and Collaborative Practice (2010). «Contextualize»! ( i kontrast til RCT-globalisering) også i kommunene. Ledelsesforankring Dedikerte ansatte Kulturendring 15

16 Sjumilssteget Støtvik. Gruppearbeid (ca. 45 min. inkl. presentasjon) Ta utgangspunkt i to av spørsmålene i spørreskjemaet: Nevn inntil tre faktorer som hemmer samhandling i arbeid med barn og unge Nevn inntil tre faktorer som fremmer samhandling i kommunens arbeid med barn og unge Diskuter i gruppen: hvilke 3 faktorer mener dere er viktigst ut fra gruppedeltakernes svar hver for seg? Presenter med stikkord på tavla. 16