Hvordan skaber vi de bedste resultater for børn og unge, som er anbragt på døgninstitution?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvordan skaber vi de bedste resultater for børn og unge, som er anbragt på døgninstitution?"

Transkript

1 Hvordan skaber vi de bedste resultater for børn og unge, som er anbragt på døgninstitution? Tore Andreassen Odense,

2 Behandling i døgninstitutioner (James, 2014). Institusjonsbehandling har blitt utformet over tid av politikk og praksisutvikling uten særlig påvirkning av forskning, og i stor grad vært styrt av ideologier. Bekymringene har vært mange: Feiling i å engasjere familie Utilfredsstillende planlegging av utflytting Utilfredsstillende kompetanse Høye rater av turnover i personalet Høy risiko for overgrep Risiko for «iatrogeniske» effekter eller negativ læring og utvikling Mangel på støtte for effekter

3 Døgninstitutioner i Norden Døgninstitutioner i Nordiske land har vært utsatt for stadig økende press ut fra økende mistillit til effekter og økende kostnader (Jakobsen, 2014). Mangler dokumentasjon for virkninger. Tar likevel imot en relativt stor andel av ungdommer med størst behov De fleste institutioner er dårlig beskrevet og har lite fokus på ungdommenes økologi eller på støtte etter avsluttet opphold.

4 Hvem er barn i døgninstitutioner? Tendens internasjonalt til at barn plasseres i døgninstitutioner på grunn av atferdsvansker, at andre innsatser prioriteres foran institutioner, og at oppholdstid i døgninstitutioner reduseres. I internasjonal og Nordisk forskning har det lenge vært kjent at det er en økende tendens til at barna i tillegg har ulike psykiske vansker. Mange studier viser at barn med alvorlige atferdsproblemer og emosjonelle problemer i institution ikke får nødvendig oppmerksomhet og behandling.

5 Ulik bruk av døgninstitutioner i verden Når døgninstitutioner brukes som oppvekstarena (slik som i Øst Europa), må det fokuseres på stabilitet, varighet, samhandling med samfunnet utenfor, og tillitsfulle relasjoner til personalet som er i stand til å vise god omsorg og «foreldreferdigheter». Når døgninstitutioner brukes mest som «siste utvei» når andre innsatser ikke er tilstrekkelige (slik som i Vest-Europa), må institutionene i tillegg differensieres for å møte de ulike terapeutiske behovene som ungdommene har (Thoburn og Ainsworth, 2014).

6 Differensiering av ulike målgrupper i døgninstitutioner? Unge uten misbruks- eller atferdsproblemer bør ikke ha opphold i døgninstitutioner med unge som har slike problemer, dvs. at det bør være egne institusjoner for «omsorg» dersom slike barn har opphold i institution Unge med alvorlige misbruksproblemer bør ikke ha opphold i døgninstitutioner med unge uten misbruksproblemer, dvs. egne institutioner for misbruk Unge med alvorlige atferdsproblemer og lav risiko (ikke mange risikofaktorer) bør ikke være sammen med unge som har alvorlige atferdsproblemer og høy risiko (mange risikofaktorer), dvs. egne institutioner for lavrisiko unge med atferdsproblemer og andre for høyrisiko unge med atferdsproblemer.

7 Skiller mellom spesifikke og ikke-spesifikke faktorer ved bruk av døgninstitutioner Ikke-spesifikke faktorer er generelle og uavhengige av målgrupper. Relasjonsfaktorer, enighet om mål, omgivelsesmessige faktorer og kommunikasjonsferdigheter hos personalet. Spesifikke faktorer er rettet mot bestemte målgrupper Systematisk og målrettet arbeid mot individuelle behov og dynamiske risikofaktorer (skole, vennerfritid, og familie) Familiefokus tilpasset behov Ettervern tilpasset de unges behov

8 Anbefalinger Grunnleggende miljøterapi bør utfylles med spesifikk behandling som er rettet mot de spesifikke behovene hos unge med ulike problemer. For mange unge er det behov for systematisk familiearbeid og ettervern. De fleste unge returnerer tilbake til sin familie. Det er et sterkt behov for støtte til institutionspersonalet, særlig til miljøpersonale. Støtten bør inkludere opplæring, trening, veiledningkonsultasjon og dokumentasjon, og bør fokusere på spesifikke situasjoner slik som samhandling med ungdommer med utfordrende atferd. Spesialisering og differensiering av døgninstitutioner rettet mot ulike målgrupper er ønskelig og kan gi bedre resultater.

9 Etablere og opprettholde samarbeid med familier Økende støtte for at involvering av familie utgjør en forskjell i resultater. Konsensus i litteraturen om dette (Small m.fl., 2014). Involvering av familie er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig element for å oppnå resultater. Familiefokusert praksis innebærer: Bevare og når mulig, styrke forbindelse mellom den unge og utvidet familie Bidra til og støtte familiens deltagelse i behandlingen. Fremme delt ansvar for resultater, delt beslutningsmyndighet, og aktivt samarbeid mellom familie og personale på institutionen og andre.

10 Familien bør selv få identifisere hvem familiens medlemmer er og hvordan de kan ha en rolle i behandlingen. Dersom et barn plasseres uten å ha identifiserte familiemedlemmer, bør institutionen umiddelbart arbeide med henvisende instans for å identifisere noen som kan ha denne rollen. Kan involvere intensive anstrengelser for å identifisere biologiske familiemedlemmer, finne en fosterfamilie som ungdommen kan flytte til etter institutionsoppholdet, eller minimum å identifisere noen som kan følge opp ungdommen på daglig basis.

11

12 Enighet om følgende definisjon av «Terapeutisk institutionsomsorg» «Involverer planlagt bruk av multidimensjonale omgivelser utformet for å tilby behandling, skoleutdanning, sosialisering, støtte og beskyttelse for barn med psykiske eller atferdsproblemer i samarbeid med deres familier og det fulle spekter av samfunnsbaserte formelle og uformelle hjelperessurser.»

13 Enighet om noen «Prinsipper» Prinsipp 1: «Do no harm», gjør ingen skade! Trygghet først! Gitt kunnskap om overgrep i døgninstitutioner i mange land, bør trygghet være det mest sentrale ved utforming av institutioner. Inkluderer at kartlegging av personalet, monitorering, detaljerte prosedyrer for å oppdage overgrep, lytte til ungdommene, og bidra til involvering i samfunnet bør være sentralt som det første prinsippet, så vel som godt utformet, vekstorienterte, godt implementerte og kontinuerlig evaluerte institutioner. Vil både forhindre overgrep og redusere «avvikstrening» i døgninstitutioner.

14 Prinsipp 2 TRC bør være forbundet med familiene som vi vil hjelpe, og med sosialarbeidere, omsorgsarbeidere, lærere eller psykiatripersonale. Sentral del er konstant å arbeide for å opprettholde vitale familieforbindelser. Bevare og når det er mulig styrke bånd mellom barnungdom og den utvidete familie Fasilitere og aktivt støtte full deltagelse av familiemedlemmer i dagliglivet Fremme delt ansvar for resultater, beslutninger og aktivt samarbeid mellom familiemedlemmer og alle hjelpere. Virksomme og humane innsatser sees best som støtte til familier som sliter, mer enn som en erstatning for familier som har mislykkes. Mantra bør være «ingen ting om oss uten oss».

15 Prinsipp 3 Døgninstitutioner må forankre alle tilbud i samfunnet og det nettverk av sosiale forbindelser som definerer og samhandler med barn og familier som mottar tjenestene. Døgninstitutioner må ikke være isolerte øyer, men en del av ungdommenes kontekst. Jfr. Bronfenbrenner. Må utforme intervensjoner for å møte individuelle behov og ha fokus på styrker og ressurser på en måte som reduserer sosial eksklusjon og isolasjon. Ser døgninstitutioner som en kritisk komponent blant ulike tjenester som inkluderer samfunnsbaserte innsatser, og familiebaserte og fosterhjemsbaserte innsatsalternativer som kan fungere sammen i kombinasjon for å tilby individualiserte innsatser til familier.

16 Prinsipp 4 Mange søker etter å identifisere «noe» som virker i terapeutiske institutioner og institutionsmiljøer. Viktigheten av «the other 23 hours» som både middel og kontekst for læring, ikke bare programmer. Se hele institutionssettingen som mål for kvalitetsutvikling og forbedring.

17 Historisk har det vært en stor feil vedrørende tenking om bruk av døgninstitutioner (Gilligan, R., 2014) Feilen er at man har overvurdert betydning av et institutionsopphold i et barns liv og undervurdert betydningen av verden utenfor institutionen, før, under og etter institutionsoppholdet. Det er en stor utfordring å oppnå forandringer hos barnet fra plassering til utskriving. Det er en enda større utfordring å oppnå varige forandringer, forandringer som består over tid etter utskriving. Fokus må være ikke bare på forandring av barnet, men på forandring av omgivelsene eller barnets økologi etter oppholdet.

18 Tre spørsmål Hvilke unge eller målgrupper kan ha særlig gavn av institution framfor plejefamilie? Unge med atferd som ikke mestres uten institutionsrammer Unge som ikke tåler den nærhet en familje medfører Men det har betydning hvem de andre unge i institusjon er. Dersom mågruppedifferensiering gjennomføres kan unge uten rus eller atferdsproblemer også profittere på institution. Faktorer som har vesentlig betydning for effekt av anbringelsen? At det arbejdes multisystemisk eller økologisk, dvs. fokus ikke bare på den unge, men på skole, familie og fritidvenner At det finnes en oppfølging etter avslutning, dvs. ettervern Betydning av og hvordan arbejde med familie og nettverk, inkludert erfaringer med familierådslag? Familierådslag er et godt eksempel på involvering og medbestemmelse fra ungdom og familien, og hvor det «naturlige» nettverket kan inndras.

19 Spørsmål?

Den kommunale tilbudsvifte. Institutioner som del av tilbudsviften

Den kommunale tilbudsvifte. Institutioner som del av tilbudsviften Den kommunale tilbudsvifte Institutioner som del av tilbudsviften Evidence-based practice (James, 2014). Institusjonsbehandling har blitt utformet over tid av politikk og praksisutvikling uten særlig påvirkning

Detaljer

MultifunC. Multifunksjonell Behandling i Institusjon og Nærmiljø

MultifunC. Multifunksjonell Behandling i Institusjon og Nærmiljø MultifunC Multifunksjonell Behandling i Institusjon og Nærmiljø MultifunC er resultat av et samarbeidsprosjekt mellom BLD (Norge), SiS og IMS (Sverige) 1. Omfattende forskningsgjennomgang om institusjonsbehandling

Detaljer

Innhold. Innledning... 13

Innhold. Innledning... 13 Innhold Innledning... 13 Kapittel 1 Grunnlaget for barnevernets arbeid og miljøterapi... 15 De tre barnevernslovene... 15 Barnevernsloven av 1953... 16 Barnevernsloven av 1992... 16 Forvaltningsreformen

Detaljer

PALS i barnehage. Utvikling og tilpasning av tiltaksmodellen PALS i barnehage

PALS i barnehage. Utvikling og tilpasning av tiltaksmodellen PALS i barnehage PALS i barnehage Utvikling og tilpasning av tiltaksmodellen PALS i barnehage 2012-2014 Oppstart av piloten «PALS i barnehage» Tilpasning og utprøving av PALS-modellen til barnehage 1.Tilpasse de forebyggende

Detaljer

ITM/ FIT Kompetansesamarbeid mellom kommuner og Bufetat

ITM/ FIT Kompetansesamarbeid mellom kommuner og Bufetat ITM/ FIT Kompetansesamarbeid mellom kommuner og Bufetat i THE INTEGRATED TREATMENT MODEL (ITM) Integrert behandlings modell En overordnet modell Institusjon Nærmiljø Historien bak ITM Utviklet ved Washington

Detaljer

Rusmisbruk isolert og i kontekst

Rusmisbruk isolert og i kontekst Rusmisbruk isolert og i kontekst Rusmisbruk berører mange flere enn rusmisbrukeren ( Barn av - problematikken, traumatiserte foreldre til ungdommer med rusproblemer osv.) Yngre barn påvirkes mest av familien

Detaljer

Varför tidiga insatser?

Varför tidiga insatser? Varför tidiga insatser? Terje Ogden, Atferdssenteret Unirand Universitetet i Oslo Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) 05.12.2012 Side 1 Barns tidlige utvikling Det finnes kritiske, sensitive eller

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering Problemstillinger? Hvilke problemstillinger har gruppen hovedsakelig fokusert på / jobbet med? Samhandling mellom enheter/instanser.

Detaljer

Institutionsanbringelser av unge. Hvad er viktig for at opnå resultater? Tore Andreassen

Institutionsanbringelser av unge. Hvad er viktig for at opnå resultater? Tore Andreassen Institutionsanbringelser av unge Hvad er viktig for at opnå resultater? Tore Andreassen Institusjonsutvikling Rundt 1980 hadde bruk av institutioner for barn/unge generelt en økning både i Norden og internasjonalt.

Detaljer

MultifunC Multifunksjonell behandling i Institusjon og Nærmiljø RETNINGSLINJER FOR KVALITETSSIKRING

MultifunC Multifunksjonell behandling i Institusjon og Nærmiljø RETNINGSLINJER FOR KVALITETSSIKRING MultifunC Multifunksjonell behandling i Institusjon og Nærmiljø RETNINGSLINJER FOR KVALITETSSIKRING Behandlingsintegritet I de senere årene er en stor mengde informasjon samlet omkring risikofaktorer for

Detaljer

DEL 1 VÅR MILJØTERAPEUTISKE VIRKELIGHET Kapittel 1 Hvorfor velge miljøterapi som behandlingsform?.. 19

DEL 1 VÅR MILJØTERAPEUTISKE VIRKELIGHET Kapittel 1 Hvorfor velge miljøterapi som behandlingsform?.. 19 Innhold Forord... 7 Innledning... 11 DEL 1 VÅR MILJØTERAPEUTISKE VIRKELIGHET... 17 Kapittel 1 Hvorfor velge miljøterapi som behandlingsform?.. 19 Kapittel 2 Den miljøterapeutiske hverdagen på en barnevernsinstitusjon...

Detaljer

Tiltakspyramide og forebyggende tiltak. Roy Salomonsen 13.10.15

Tiltakspyramide og forebyggende tiltak. Roy Salomonsen 13.10.15 Tiltakspyramide og forebyggende tiltak Roy Salomonsen 13.10.15 Effektive tiltak har: (Todd, Horner, Sugai & Sprague 2002) fokus på arena/miljø som en helhetlig system felles forståelse av forventet atferd/regler

Detaljer

BUFETATS STRATEGI Kvalitetsutviklingsprogrammet

BUFETATS STRATEGI Kvalitetsutviklingsprogrammet BUFETATS STRATEGI 2018-2020 Kvalitetsutviklingsprogrammet INNHOLD INNHOLD FORORD... 3 1. VISJON OG VERDIER... 4 2. MÅLGRUPPER... 5 3. KVALITET... 6 4. MÅL OG INNSATSOMRÅDER... 7 5. AKTUELLE TILTAK... 8

Detaljer

Kvalitet i barneverninstitusjoner. Tore Andreassen

Kvalitet i barneverninstitusjoner. Tore Andreassen Kvalitet i barneverninstitusjoner Tore Andreassen Hva er kvalitet? Tiltak skal være Virkningsfulle Trygge og sikre Involvere brukerne og gi dem innflytelse Være samordnet og preget av kontinuitet Utnytte

Detaljer

MultifunC. Konklusjoner fra forskningen om institusjoner. Støtte til Risikoprinsippet. Multifunksjonell Behandling i Institusjon og Nærmiljø

MultifunC. Konklusjoner fra forskningen om institusjoner. Støtte til Risikoprinsippet. Multifunksjonell Behandling i Institusjon og Nærmiljø MultifunC Multifunksjonell Behandling i Institusjon og Nærmiljø MultifunC er resultat av et samarbeidsprosjekt mellom BLD, Bufetat, SiS og IMS 1. Omfattende forskningsgjennomgang om institusjonsbehandling

Detaljer

Fremtidens tjenester. Monica Martinussen

Fremtidens tjenester. Monica Martinussen Fremtidens tjenester Monica Martinussen Bestilling fra Gerd til RKBU-Nord Hvordan ser dere at psykiske lidelser og rusmiddelproblemer utvikler seg og forandrer seg i den tiden vi er inne i nå? Hva kan

Detaljer

Hva er PALS? Mål for presentasjonen. Mål for presentasjonen

Hva er PALS? Mål for presentasjonen. Mål for presentasjonen Hva er PALS? Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling (PALS) Anne Arnesen & Wilhelm Meek-Hansen, Atferdssenteret Mål for presentasjonen Gi et overblikk over PALS-modellens mål, innhold og

Detaljer

Proaktive strategier hva er dét, og

Proaktive strategier hva er dét, og Proaktive- og Reaktive strategier i samhandling med barn og unge Proaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen? Problematferd Problematferd kan defineres som: Kulturelt avvikende atferd

Detaljer

Stiftelsen Fossumkollektivet

Stiftelsen Fossumkollektivet Stiftelsen Fossumkollektivet er et bo- og behandlingstilbud for unge rusmiddelavhengige fra hele landet. Målgruppa er unge voksne med rusmiddelrelaterte problemer/avhengighet og med samtidig rus og psykiske

Detaljer

PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer

PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen en innsats for barn og unge med atferdsproblemer Atferdssenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til at barn og unge med alvorlige

Detaljer

ELISABETH BACKE-H ANSEN (RED.) Barn utenfor hjemmet. Flytting i barnevernets regi GYLDENDAL AKADEMISK

ELISABETH BACKE-H ANSEN (RED.) Barn utenfor hjemmet. Flytting i barnevernets regi GYLDENDAL AKADEMISK ELISABETH BACKE-H ANSEN (RED.) Barn utenfor hjemmet Flytting i barnevernets regi GYLDENDAL AKADEMISK INNHOLD NÅR FLYTTINGER I BARNEVERNETS REGI GJØRES TIL GJENSTAND FOR NÆRMERE UTFORSKING 13 Av Elisabeth

Detaljer

Rop-retningslinjen med vekt på roller og ansvar

Rop-retningslinjen med vekt på roller og ansvar Rop-retningslinjen med vekt på roller og ansvar Amund Aakerholt, Nasjonal kompetansetjeneste ROP Kortversjon I HF-ene har ansvar for at ROP-pasientene får et samordnet og integrert behandlingstilbud innen

Detaljer

MST-CAN: helhetlig behandling til familier der barna blir utsatt for vold og / eller omsorgssvikt

MST-CAN: helhetlig behandling til familier der barna blir utsatt for vold og / eller omsorgssvikt MST-CAN: helhetlig behandling til familier der barna blir utsatt for vold og / eller omsorgssvikt Audun Formo Hay, leder for MST-CAN Bærum Nasjonal konferanse om å forebygge vold i nære relasjoner 2019

Detaljer

Psykisk helse i skolen Utdanning til å mestre egne liv

Psykisk helse i skolen Utdanning til å mestre egne liv Psykisk helse i skolen Utdanning til å mestre egne liv Marit Tørstad Pedagogbistand.no Hva jeg skal snakke om: Hvem er jeg? Hvorfor er elevens psykiske helse et relevant tema for skolen? Hva forstår vi

Detaljer

Bokn Bufellesskap Vi finner løsninger sammen. Kirkens Sosialtjeneste

Bokn Bufellesskap Vi finner løsninger sammen. Kirkens Sosialtjeneste Bokn Bufellesskap Vi finner løsninger sammen Kirkens Sosialtjeneste Om Bokn Bufellesskap Målgruppe Individuell oppfølging, mestring og vekst Målsetting Metode-systematisk arbeidsmodell Vårt særpreg Faste

Detaljer

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA Psykolog Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Copyright Straume 2012 Återställa psykisk och fysisk hälsa Utfordringer/utmaningar når barn dør av cancer: Integrere

Detaljer

Barnevernets akuttinstitusjon for ungdom Helle Baadsvik Avdelingsleder Marie Gullestad - Fagkonsulent

Barnevernets akuttinstitusjon for ungdom Helle Baadsvik Avdelingsleder Marie Gullestad - Fagkonsulent Helle Baadsvik Avdelingsleder Marie Gullestad - Fagkonsulent Traumesensitivt miljøterapeutisk arbeid i akuttinstitusjoner Presentasjon av institusjon og målgruppe Traumesensitiv omsorg; personalets blikk

Detaljer

Strukturert miljøbehandling. Irene Røen, sykepleier, stipendiat. Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF

Strukturert miljøbehandling. Irene Røen, sykepleier, stipendiat. Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF Strukturert miljøbehandling Irene Røen, sykepleier, stipendiat. Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF Kap.4.1.3 Tiltak 2008 Miljøterapi og miljøbehandling Det skal i 2008 iverksettes et 3-årig utviklingsprogram

Detaljer

Tiltakskatalog barnevern

Tiltakskatalog barnevern Tiltakskatalog barnevern Tiltak fra barnevernet kan kun iverksettes etter mottatt bekymringsmelding eller søknad. Fra søknad eller bekymringsmelding er mottatt, har barnevernet tre måneder til å kartlegge

Detaljer

Tidlig innsats overfor ungdom. DelTa kurs for kommuneansatte

Tidlig innsats overfor ungdom. DelTa kurs for kommuneansatte Tidlig innsats overfor ungdom DelTa kurs for kommuneansatte Kurs i 4 moduler som omhandler: Rus og ungdomskultur Å se - og komme i møte Fra bekymring til handling Samhandling som suksesskriterie I tillegg:

Detaljer

MST-CAN. Audun Formo Hay, leder / veileder, MST-CAN Bernadette Christensen, fagdirektør NUBU

MST-CAN. Audun Formo Hay, leder / veileder, MST-CAN Bernadette Christensen, fagdirektør NUBU MST-CAN Audun Formo Hay, leder / veileder, MST-CAN Bernadette Christensen, fagdirektør NUBU MST-CAN Multisystemic Therapy Child Abuse and Neglect En behandling for familier der det forekommer vold og /

Detaljer

TIPS OG RÅD I STRATEGIARBEIDET FRA SØKNAD TIL STRATEGI

TIPS OG RÅD I STRATEGIARBEIDET FRA SØKNAD TIL STRATEGI TIPS OG RÅD I STRATEGIARBEIDET FRA SØKNAD TIL STRATEGI OPPSTARTSAMLING FOR SPRÅKKOMMUNER, GARDERMOEN 11.05.16 MARIT C. SYNNEVÅG, MCS:CONSULT FØRINGER UDIRs RAMMEVERK 6 Lokal strategi for språk, lesing

Detaljer

Ferdigheter for fremtiden Konferanse i Oslo 27. oktober 2017 Organisasjonen som terapeut

Ferdigheter for fremtiden Konferanse i Oslo 27. oktober 2017 Organisasjonen som terapeut Ferdigheter for fremtiden Konferanse i Oslo 27. oktober 2017 Organisasjonen som terapeut Hva kjennetegner den gode miljøterapeutiske organisasjon? Erik Larsen Professor emeritus Spesialist i klinisk psykologi

Detaljer

Om avdelingene og tilhørende målgrupper

Om avdelingene og tilhørende målgrupper Organisasjonsform Privat ideell stiftelse etablert i 1989 som en gave fra Kirkens Bymisjon. Om stiftelsen Opprinnelig besto stiftelsen av 1 avdeling, hvor det hovedsakelig ble drevet utredning. Tilbudet

Detaljer

MST-CAN. Audun Formo Hay, leder / veileder, MST-CAN Bernadette Christensen, fagdirektør NUBU

MST-CAN. Audun Formo Hay, leder / veileder, MST-CAN Bernadette Christensen, fagdirektør NUBU MST-CAN Audun Formo Hay, leder / veileder, MST-CAN Bernadette Christensen, fagdirektør NUBU MST-CAN Multisystemic Therapy Child Abuse and Neglect En behandling for familier der det forekommer vold og /

Detaljer

ELEVER SOM UTEBLIR FRA SKOLEN

ELEVER SOM UTEBLIR FRA SKOLEN ELEVER SOM UTEBLIR FRA SKOLEN RETNINGSLINJER FOR SKOLENE I IVELAND Retningslinjer for skolene i Iveland For å sikre tidlig innsats ved fravær fra skolen er det utarbeidet retningslinjer i forhold til elever

Detaljer

MILJØTERAPEUTISKE UTFORDRINGER

MILJØTERAPEUTISKE UTFORDRINGER MILJØTERAPEUTISKE UTFORDRINGER Å kombinere det beste fra to verdener... rusomsorg og psykisk helsevern Kurs nr.: L-23881 Ved konsulent FAGIDEOLOGI Respekt for pasientens rett til å bestemme over sitt eget

Detaljer

Evalueringsrapport - DUÅ Verdal kommune

Evalueringsrapport - DUÅ Verdal kommune Evalueringsrapport - DUÅ Verdal kommune Innhold Hva er DUÅ?... 1 Hvorfor DUÅ..... 2 Barnehage- og skoleprogrammet i DUÅ.. 3 Foreldreprogram i DUÅ.. 3 Gjennomføring av evaluering... 3 Funn og resultat i

Detaljer

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer Ungdomsklinikken Ungdomsklinkken Rusbehandling Midt-Norge HF har som eneste helseregion valgt å organisere tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk

Detaljer

INDIVIDUELL KARTLEGGING OG TILTAKSPLAN SOM ARBEIDSREDSKAP I MOTTAK

INDIVIDUELL KARTLEGGING OG TILTAKSPLAN SOM ARBEIDSREDSKAP I MOTTAK INDIVIDUELL KARTLEGGING OG TILTAKSPLAN SOM ARBEIDSREDSKAP I MOTTAK Leira mottak Heidi Rygg EM MOTTAK Har felles Ingen institusjon: lovverk, økonomi, bemanning osv., men på mange måter lik i jobbinga med

Detaljer

Hvordan implementere visjonen om tidlig innsats?

Hvordan implementere visjonen om tidlig innsats? Hvordan implementere visjonen om tidlig innsats? Trond Hansen Riise PPT Sunndal, Tingvoll og Nesset Hvordan rigger man seg slik at en lykkes? Hva gjør vi i dag for å være ajour om 5 år? Molde 11.09.14

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G D A G OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» 1D E L EN Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Opplæringen handler om: Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk, og vold i nære relasjoner.

Detaljer

VIDERE VEILEDNING I EIBI FOR BARN I ALDEREN 0 6 ÅR MED AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER.

VIDERE VEILEDNING I EIBI FOR BARN I ALDEREN 0 6 ÅR MED AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER. VIDERE VEILEDNING I EIBI FOR BARN I ALDEREN 0 6 ÅR MED AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER. VEILEDNING Etter de tre første månedene gis veiledning til barnehagen annen hver uke, av veileder fra spesialisthelsetjenesten.

Detaljer

Innvandrerungdom og rus: Hva vet vi? Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post:

Innvandrerungdom og rus: Hva vet vi? Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: Innvandrerungdom og rus: Hva vet vi? Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Bakgrunn Innvandrerungdom ruser seg mindre enn norsk ungdom (Bergengen, 2009). Varsler om

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

Ytelsesavtale mellom. Stiftelsen Kirkens bymisjon, Origosenteret. Helse Sør-Øst RHF

Ytelsesavtale mellom. Stiftelsen Kirkens bymisjon, Origosenteret. Helse Sør-Øst RHF Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens bymisjon, Origosenteret og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2016 31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Stiftelsen Kirkens bymisjon, Origosenteret:

Detaljer

Nå kommer pakkeforløpene. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

Nå kommer pakkeforløpene. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet Nå kommer pakkeforløpene Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet Utfordringer Uønsket variasjon ventetid Behov for mer sammenhengende og koordinerte tjenester. utredning behandling

Detaljer

Barnevernløftet i Gausdal Barneverntjenesten i Gausdal

Barnevernløftet i Gausdal Barneverntjenesten i Gausdal Barnevernløftet i Gausdal Barneverntjenesten i Gausdal Gausdal kommunes barneverntjeneste Seks ansatte: 5.2 fagstillinger, 0.2 merkantil stilling Tre barnevernpedagoger og to sosionomer, Unni Giljarhus,

Detaljer

De Utrolige Årene: Program for foreldre, barn og lærere

De Utrolige Årene: Program for foreldre, barn og lærere De Utrolige Årene: Program for foreldre, barn og lærere Carolyn Webster-Stratton, Ph.D. The Incredible Years Training Series De Utrolige Årenes programserie FORELDRE- PYRAMIDEN TP Bruk sparsomt Ignorer

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Brusetkollen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Brusetkollen skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Brusetkollen skole Innhold Oppsummering Strategisk plan... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4

Detaljer

MØTE MED BLD BUFDIR /

MØTE MED BLD BUFDIR / MØTE MED BLD 2.5.2018 BUFDIR / 1 Presentasjonen inneholder: Forløpet i plasseringene Beskrivelse av målgruppen «Alvorlige atferdsvansker med høy risiko for negativ utvikling» og «Alvorlige atferdsvansker

Detaljer

Presentasjon av resultater fra utviklingen av et foreldreprogram for foreldre til ungdom med ASF

Presentasjon av resultater fra utviklingen av et foreldreprogram for foreldre til ungdom med ASF Presentasjon av resultater fra utviklingen av et foreldreprogram for foreldre til ungdom med ASF Vegard Henriksen og Terje Wårheim Glenne regionale senter for autisme Bakgrunn for foreldreprogrammet Kvaliteten

Detaljer

Forskerforbundet: Lønnspolitisk strategi

Forskerforbundet: Lønnspolitisk strategi Forskerforbundet: Lønnspolitisk strategi 2013 2016 Vedtatt av Forskerforbundets Hovedstyre 13.12.2012 1. FORSKERFORBUNDETS LØNNSPOLITISKE STRATEGI (LPS) Hovedfokus for Forskerforbundet fram mot 2016 er

Detaljer

DIALOGKAFÉ OPPSUMMERING

DIALOGKAFÉ OPPSUMMERING DIALOGKAFÉ OPPSUMMERING Rustjenesten Havang Blå Kors Kompasset 8. februar 2018 1 KOMPETANSEBANK FOR PSYKISK HELSE OG RUSERFARING ER EN METODE INNEN BRUKERMEDVIRKNING. METODEN BESTÅR AV EN SAMLING AV VERKTØY

Detaljer

0-visjon utenforskap. Direktør Mari Trommald

0-visjon utenforskap. Direktør Mari Trommald 0-visjon utenforskap Direktør Mari Trommald 132 133 Risiko for utenforskap Foreldres kapasitet, utdanningsbakgrunn og arbeidstilknytning Økonomi påvirker mulighet for deltakelse og inkludering Boforhold

Detaljer

Ytelsesavtale mellom Lukas Stiftelsen ved Skjelfoss psykiatriske senter og Helse Sør-Øst RHF

Ytelsesavtale mellom Lukas Stiftelsen ved Skjelfoss psykiatriske senter og Helse Sør-Øst RHF Ytelsesavtale mellom Lukas Stiftelsen ved Skjelfoss psykiatriske senter og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2015 31.12.2015 Bestilling Kapasitet: Helse Sør-Øst RHF skal disponere 10 plasser (3 650

Detaljer

Hvordan kan barn og unge medvirke i egen barnevernssak? Svein Arild Vis Førsteamanuensis RKBU Nord

Hvordan kan barn og unge medvirke i egen barnevernssak? Svein Arild Vis Førsteamanuensis RKBU Nord Hvordan kan barn og unge medvirke i egen barnevernssak? Svein Arild Vis Førsteamanuensis RKBU Nord svein.arild.vis@uit.no Barns perspektiv på hva deltakelse er Intervjustudie med barn identifiserte ni

Detaljer

Hva betyr de for oss. Rop Retningslinjene. Foto: Carl-Erik Eriksson

Hva betyr de for oss. Rop Retningslinjene. Foto: Carl-Erik Eriksson Hva betyr de for oss Rop Retningslinjene Foto: Carl-Erik Eriksson Ørlandet 9. April 2013 Rop Retningslinjene Etikk Brukermedvirkning Skjemabasert tilnærming ROP Nasjonal faglig retningslinje for utredning

Detaljer

PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING MULIGE KONSEKVENSER FOR FORELDREROLLEN

PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING MULIGE KONSEKVENSER FOR FORELDREROLLEN Psykologspesialist Anne M. Well PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING MULIGE KONSEKVENSER FOR FORELDREROLLEN 15. februar 2016 Hva er konsekvensene av at personer med psykisk utviklingshemming får barn? Motivasjon

Detaljer

Relasjonelle konsekvenser

Relasjonelle konsekvenser Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Relasjonelle konsekvenser v/psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Relasjonelle konsekvenser Hva gjør utfordrende atferd med relasjoner og

Detaljer

PSYKOLOG I KOMMUNEN. Kommunepsykolog i Kongsberg kommune Ellen Marie Janse van Vuuren Langesund

PSYKOLOG I KOMMUNEN. Kommunepsykolog i Kongsberg kommune Ellen Marie Janse van Vuuren Langesund PSYKOLOG I KOMMUNEN Kommunepsykolog i Kongsberg kommune Ellen Marie Janse van Vuuren Langesund 20.11.2017 Psykolog i kommunen Min bakgrunn: Utdanning: Utdannet spesialist i klinisk barne- og ungdomsspsykologi

Detaljer

Forskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien

Forskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien Forskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien Hva vektlegges? og hvilke funn har man gjort? NHS-konferanse Psykisk helse Oslo 14.10.04 Forskningssjef Sonja Heyerdahl Regionsentre for barn og unges psykiske

Detaljer

For å vite om det virker, må vi beskrive hva det er

For å vite om det virker, må vi beskrive hva det er For å vite om det virker, må vi beskrive hva det er Edle Ravndal Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) Seksjon for kliniske rusmiddelproblemer (SKR) UiO For å vite om det virker, må vi beskrive

Detaljer

Rettssikkerhet og utfordringer i barnevernet fra et juridisk ståsted

Rettssikkerhet og utfordringer i barnevernet fra et juridisk ståsted Rettssikkerhet og utfordringer i barnevernet fra et juridisk ståsted Elisabeth Gording Stang Elisabeth-gording.stang@hioa.no 01.12.2015 «Det er noe grunnleggende galt med Kritikken mot barnevernet barnevernet»

Detaljer

Forebygging og håndtering av mobbing i barnehagen. Kjersti Botnan Larsen

Forebygging og håndtering av mobbing i barnehagen. Kjersti Botnan Larsen Forebygging og håndtering av mobbing i barnehagen Kjersti Botnan Larsen Oversikt hva skal jeg snakke om? Mobbing i barnehagen hva er det? Barnehagens forpliktelser - regelverk Arbeide for å forebygge og

Detaljer

Samarbeide med barn og ungdom, barneverntjeneste, psykisk helsevern og andre

Samarbeide med barn og ungdom, barneverntjeneste, psykisk helsevern og andre Samarbeide med barn og ungdom, barneverntjeneste, psykisk helsevern og andre Hilde Baardsen Barne-, ungdoms- og familieetaten Hva gjør vi? Medvirkning Mitt liv institusjon Undersøkelser der ungdom svarer

Detaljer

Helsestasjonen Skaper den trygghet eller økt bekymring i familien?

Helsestasjonen Skaper den trygghet eller økt bekymring i familien? Helsestasjonen Skaper den trygghet eller økt bekymring i familien? Allmennmedisinsk kurs Solstrand 28.5.13 Trond Markestad Barnets kår i fosterliv og tidlig barndom har stor betydning for senere fysisk

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

PÅGÅENDE BARNEVERNFORSKNING VED NTNU SAMFUNNSFORSKNING

PÅGÅENDE BARNEVERNFORSKNING VED NTNU SAMFUNNSFORSKNING PÅGÅENDE BARNEVERNFORSKNING VED NTNU SAMFUNNSFORSKNING FO-dagene 2018 Veronika Paulsen Seniorforsker NTNU Samfunnsforskning NTNU Samfunnsforskning Trondheim samforsk.no «Ettervern en god overgang til voksenlivet»

Detaljer

SUMO rapporten. kort fortalt BODØ 28.10.13

SUMO rapporten. kort fortalt BODØ 28.10.13 SUMO rapporten kort fortalt BODØ 28.10.13 Europarådsrapporten peker på følgende risikofaktorer: En offentlighet preget av fiendtlighet eller likegyldighet overfor mennesker som er synlig annerledes Institusjonsomsorg,

Detaljer

Innsatsteam Mandat. Utarbeidet av Sigrun Klausen Godkjent i Styringsgruppa

Innsatsteam Mandat. Utarbeidet av Sigrun Klausen Godkjent i Styringsgruppa Innsatsteam Mandat Utarbeidet av Sigrun Klausen 12.05.17 Godkjent i Styringsgruppa 29.06.17 Beskrivelse av formål, mandat og roller I Ørland kommune skal vi arbeide ut fra en systemisk grunnforståelse

Detaljer

Pakkeforløp psykisk helse og rus Seniorrådgiver/psykiater Torhild T. Hovdal

Pakkeforløp psykisk helse og rus Seniorrådgiver/psykiater Torhild T. Hovdal Pakkeforløp psykisk helse og rus Seniorrådgiver/psykiater Torhild T. Hovdal Helsedirektoratet 1 2 Bakgrunn Sentrale elementer Somatisk helse Henviser Utfordringer Uønsket variasjon ventetid Behov for mer

Detaljer

Barneblikk-satsingen Ålesund

Barneblikk-satsingen Ålesund Barneblikk-satsingen Ålesund Utvikling av lavterskeltilbud i Ålesund for gravide og småbarnsfamilier med rus eller psykiske vansker Koordinator Mette Grytten, Psykisk helsevern for barn og unge, HMR Oppdrag

Detaljer

Fakta om selvmordsatferd og selvskading

Fakta om selvmordsatferd og selvskading Fakta om selvmordsatferd og selvskading 1 2 Selvmord etter kjønn og alder, 2016 Alder Menn Kvinner Totalt 0-19 19 16 35 20-29 62 27 89 30-39 78 30 108 40-49 86 33 119 50-59 81 42 123 60-69 47 23 70 70-79

Detaljer

Utfordrende atferd. Ingunn Juel Fagermoen Vernepleier Fagkurs, februar 2018

Utfordrende atferd. Ingunn Juel Fagermoen Vernepleier Fagkurs, februar 2018 Utfordrende atferd Ingunn Juel Fagermoen Vernepleier Fagkurs, februar 2018 Hva er atferd? All observerbar aktivitet - alt et menneske sier eller gjør Defineres ofte som ønsket eller uønsket - avhengig

Detaljer

God kompetanse god kvalitet

God kompetanse god kvalitet God kompetanse god kvalitet Læringsnettverket i lindrende behandling Kari Os, FoU leder, USHT Akershus Kvalitet Kvalitet er i hvilken grad en samling av iboende egenskaper oppfyller krav. Den nasjonale

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten

Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten Hvorfor arbeidet er igangsatt Nasjonale retningslinjer for forebygging

Detaljer

Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen

Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen Side 1 Grethe Elin Larsen MST endringsmodell MST Bedre familiefungering

Detaljer

Barn og unges psykiske helse: En kunnskapsoppsummering av forebyggende og helsefremmende tiltak

Barn og unges psykiske helse: En kunnskapsoppsummering av forebyggende og helsefremmende tiltak Barn og unges psykiske helse: En kunnskapsoppsummering av forebyggende og helsefremmende tiltak Seniorforsker Jens Christoffer Skogen FHI Bergen Ny FHI-rapport: Barn og unges psykiske helse: En kunnskapsoppsummering

Detaljer

http://www.youtube.com/watch?v=u_tce4rwovi SKOLEHELSETJENESTEN FØRSTELEKTOR OG HELSESØSTER NINA MISVÆR INSTITUTT FOR SYKEPLEIE FAKULTET FOR HELSEFAG HELSEFREMMENDE STRATEGIER tar sikte på å utvikle tiltak

Detaljer

-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et

-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et -Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et Tidlig intervensjon ved psykoser, behandling og organisering. Den 6.nasjonale TIPS arbeidskonferanse, Bergen behandlingstilbud 9.-10

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stovner skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stovner skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Stovner skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Forebygging av angst og depresjon hos skolebarn Foreløpige resultater og erfaringer fra TIM-studien

Forebygging av angst og depresjon hos skolebarn Foreløpige resultater og erfaringer fra TIM-studien Forebygging av angst og depresjon hos skolebarn Foreløpige resultater og erfaringer fra TIM-studien Barn & Unge kongressen 2018 Kristin Martinsen, psykolog, PhD/MBA RBUP Øst og Sør Fokus i denne presentasjonen

Detaljer

Rusbehandling i MTFC (Behandlingsfosterhjem)

Rusbehandling i MTFC (Behandlingsfosterhjem) Rusbehandling i MTFC (Behandlingsfosterhjem) Nasjonal Fagkonferanse 14.11.2012 Kharim Lekhal, Behandlingsleder MTFC, Bufetat reg Øst Kyrre Lønnum, Spesialrådgiver, Atferdssenteret Plan for dagen Kort om

Detaljer

Strategitips til språkkommuner

Strategitips til språkkommuner Strategitips til språkkommuner Om Strategi for språk, lesing og skriving Språkkommuner, skal med grunnlag i analyse av status og lokale målsettinger lage en strategi for arbeidet med språk, lesing og skriving.

Detaljer

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering En ressursorientert arbeidsmetode med mer aktivt fokus på brukerens egne ressurser Ekstra innsats i en avgrenset periode med mål om å

Detaljer

BOenheten et individuelt og tilpasset behandlingstilbud for ungdom

BOenheten et individuelt og tilpasset behandlingstilbud for ungdom BOenheten et individuelt og tilpasset behandlingstilbud for ungdom BOenheten er en barneverninstitusjon som gir individuelt og tilpasset behandling til ungdom mellom 16 20 (23) år. BOenheten er en institusjon

Detaljer

Dypere forståelse av egen rolle. Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE

Dypere forståelse av egen rolle. Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE Dypere forståelse av egen rolle Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE BERGEN KOMMUNES LEDERSKOLE GULL 4505 prosess. Bergen kommunes lederskole tar utgangspunkt i de utfordringene ledere står ovenfor

Detaljer

Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring

Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring Hafjellseminaret, Hafjell, 05.05.11 Jørn Isaksen, SIHF www.kompetanseformidling.net Are Karlsen www.pedagogikk.no Innledning I forhold til atferdsanalytisk

Detaljer

Foreldre til barn med funksjonsnedsettelser

Foreldre til barn med funksjonsnedsettelser Foreldre til barn med funksjonsnedsettelser Funksjonsnedsettelse og funksjonshemming Fra institusjon til familiebaserte tjenester Familiens rettigheter Støttekontakt Pleiepenger Plass i barnebolig Statlig

Detaljer

Introduksjon til BTI-modellen og BTI kompetansehevingsprogram i Risør kommune

Introduksjon til BTI-modellen og BTI kompetansehevingsprogram i Risør kommune Introduksjon til BTI-modellen og BTI kompetansehevingsprogram i Risør kommune Tillitsfulle møter med barn, unge, foreldre Tillitsfulle forhold mellom ansatte i de forskjellige tjenestene Risør Rådhus 19.

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Å møte personer med demens... 13 Kari Lislerud Smebye. Kapittel 2 Hva er demens?... 27 Anne Marie Mork Rokstad

Innhold. Kapittel 1 Å møte personer med demens... 13 Kari Lislerud Smebye. Kapittel 2 Hva er demens?... 27 Anne Marie Mork Rokstad Innhold Kapittel 1 Å møte personer med demens........................ 13 Kari Lislerud Smebye Hensikten med boka................................... 13 Kunnskapsbasert praksis...............................

Detaljer

A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture

A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture Transaksjonsmodellen og dens betydning for vår forståelse av tilknytning. Charlotte Reedtz Arv eller miljø? Francis Galton,

Detaljer

Miljøarbeid/ miljøterapi. Sølvi Linde

Miljøarbeid/ miljøterapi. Sølvi Linde Miljøarbeid/ miljøterapi Sølvi Linde Min agenda Gi innspill til forståelse av begrepene miljøterapi/ miljøbehandling og miljøarbeid kan forstås. Trekke opp likhetene og noen forskjeller mellom begrepene

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer og støtter dem. Dette gjelder uansett om den pårørende

Detaljer

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring Fjellsdalen skole Strategisk plan 2012/2013-2015/2016 Fjellsdalen skole sin visjon: mestring trygghet Læring motivasjon samspill 1 Motivasjon: Vi ønsker å motivere hvert enkelt barn til faglig og sosial

Detaljer

Innhold DEL I: HVA ER BARNEHAGEKVALITET? KAPITTEL 1 KAPITTEL 2

Innhold DEL I: HVA ER BARNEHAGEKVALITET? KAPITTEL 1 KAPITTEL 2 Innhold DEL I: HVA ER BARNEHAGEKVALITET? KAPITTEL 1 Hvorfor er barnehagekvaliteten kommet i fokus?............ 17 Økt oppmerksomhet på kvalitet i vårt samfunn........ 17 St.meld.nr. 27 (1999 2000) Barnehager

Detaljer

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/ Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv

Detaljer