Fagopplæring som produktive begrensninger og partenes rolle et historisk riss av norsk fagopplæring. Svein Michelsen NIFUs årskonferanse 2015

Transkript

1 Fagopplæring som produktive begrensninger og partenes rolle et historisk riss av norsk fagopplæring Svein Michelsen NIFUs årskonferanse 2015

2 Hva skaper oppslutning om fagopplæring? Statens rolle, bedriftenes og partenes rolle Fagopplæring forutsetter høy grad av involvering fra fra staten og fra arbeidslivet og arbeidslivets parter Hva er situasjonen I Norge? Hva er rollen til arbeidslivets parter? Hvordan er arbeidslivets involvering i fagopplæring blitt formet historisk?

3 Et grunnleggende spørsmål Hvordan kan bedrifts/virksomhetsledere overbevises om at fagopplæring er fornuftig Fokus: - Preferanser og preferansedannelse - Samordning og koordinering

4 Tesen om fagopplæring som produktive begrensninger Mest mulig autonomi bidrar ikke til å forme bedriftens deltakelse i fagopplæring, men fremmer markedssvikt Hvis autonomien innsnevres for mye gjennom reguleringer, er ikke bedriftenes deltakelse lenger bærekraftig Utfordring: å omgjøre begrensninger til produktive begrensninger Forutsetningene ligger både i karakteren av de statlige reguleringene, i arbeidslivet selv, og i kollektive løsninger

5 Betydningen av samordning og koordinering i internasjonal VOC litteratur Variasjon i arbeidsgivernes/arbeidstakernes evne til samordning påvirker ulike lands evne til å investere i og profitere på fagopplæring i arbeidslivet Jo mer organiserte arbeidsgivere og arbeidstakere er i et land, desto mer positive er de til fagopplæring Jo mindre organisert de er, desto mindre er evnen til å skape og aggregere arbeidsgivernes kollektive interesser og å forme deres støtte Dette har i sin tur betydning for offentlige myndighets politikk og ressursbruk på fagopplæring. Institusjoner har betydning for formingen av arbeidsgivernes preferanser

6 Koordineringens begrensninger? Det følger ikke at det er en nødvendig sammenheng mellom koordinerte og godt organsierte parter på den ene siden og fagopplæring på den andre Det forutsettes høy grad av involvering og oppmerksomhet Hva er egentlig fokuset på fagopplæring innen arbeidslivets egne institusjoner? Hvorda har det utviklet seg historisk?

7 Liberalistisk fase: Fagopplæring som en dobbelt periferi mellom skolesektoren og forhandlingssystemet Norske arbeidsgivere historisk hatt problem med å samordne seg i opplæringsspørsmål, liten innflytelse på offentlig politikk Sterk liberalistisk tradisjon og svakt laugsvesen Lavt industrialiseringstempo og småbedriftsstruktur Yrkesopplæring ikke integrert med allmenutdanningen som i Sverige Mangel på statlig støtte og ingen regulering av bedriftsopplæringen

8 Den sosialdemokratiske fasen: Sterkere statlig regulering; ny yrkesskolelov og lærlinglov av 1950 Arbeidsgiverne ønsket regulering, kunne ikke enes Lærlingloven gjennomført til tross for motstand og boikott Svak implementering og politisk skuffelse Integrasjon av yrkesopplæring den videregående skolen (Sverige) Satsing på lærlingordning (dansk løsning)

9 Etter Reform 94 : Re-kombinasjon og integrasjon Revitaliseringen av fagopplæring forsterket 2+2 modellen, rettighetsfesting, fagopplæring i all yrkesutdanning Aktivisering av partene i arbeidslivet, men ikke lengre selvstyre Mindre autonomi, mer offentlige subsidier Rasjonalisering av rådsstrukturen: Vilkårene for mobilisering av arbeidslivets egne medlemmer omkring fag vanskeligere

10 Konklusjon Et sammensatt bilde av kontinuitet og endring. Tre sentrale forhold: Vedvarende liberalisme som har gitt arbeidsgiverne betydelig rom i rekrutterings og opplæringspraksiser. Store vansker med å finne fram til felles ordninger Den sosialdemokratiske tradisjon og framveksten av enhetsskolen Lærlingordningen og tradisjonen fra laugsvesenet Liberalismen og enhetsskolen kontinuerlige tradisjoner Lærlingordningen og arbeidslivspartenes engasjement av og på