Innovasjon og reform Refleksjoner omkring sykehusreformen i 2002

Transkript

1 Innovasjon og reform Refleksjoner omkring sykehusreformen i 2002 til NFR-seminar om forskning for innovasjon ved Haldor Byrkjeflot, Stein Rokkan-Senteret ved UiB Hva er spesielt med innovasjon i offentlig sektor? Wicked problems Ikke profittmaksimering Sosial innovasjon Accountability og transparens 1

2 Ulike typer forbedringsarbeid i helsetjenester Effektiviseringsarbeid: mer for hver krone (E) Kvalitetsarbeid: sikre at man oppnår det man skal, yte tjeneste av høy kvalitet (K) Legitimeringsarbeid: skape tillit og oppslutning om tjenestetilbudet og behandlingen (L) Sykehusreform 2002 En big-bang reform med vekt på Effektivitet; kutte ventelister, skape klarere funksjonsfordeling Sentralisering: statlig, enhetlig eierskap, Desentralisering: autonome helseforetak, enhetlig ledelse Målsetning: bli kvitt irrasjonell politisk innblanding /skape klar arbeidsdeling og entydighet; bestiller/utfører -roller, eier/myndighetsrolle 2

3 Reform og innovasjon Store reformer er konsekvenser av innovasjoner samtidig som de fordrer innovasjoner for å virke reform som emergens; resultat av historiske prosesser reform som implementering av strukturelt design Historisk innovasjon: Fra velferdslokalisme til sentralstatlig styring før 1970: sykehusene vokser fram som lokal mobilisering, uten statlig plan : regionalisering + statlig politikk for effektivitet/utjevning underminerer fylkets autonomi 2002: helsestaten tar over, men grunnleggende konfliktlinjer består (fag vs. politikk, periferi vs. sentrum) 3

4 : forvaltning i foretaksklær Næringslivsepoken; Funksjonsfordeling og effektivisering gjennom direktørstyre; kreativ koding i Helse Sør, forsterket fødestue Lærdal, nærsykehus i Florø... (Kvasimarked/sentralisering fra topp) ; Kvalitet og Omdømme På jakt etter venner ; nevrokirurgi i Helse Vest, Berlinmurens fall, (kvasidemokrati/sentralisering nedenfra); Evalueringers status og formål Summative og formative, politiske og faglige Evalueringer som ritualer heller enn læring/beslutningsgrunnlag, men; politisk ordskifte påvirkes belyser/fokuserer og mørklegger påvirker forholdet mellom innovasjon og rutine (f.eks. brukerutvalg) 4

5 De aktuelle evalueringene NIBRetal 2004/2005; prosessevaluering Agenda/Muusmann 2005; helseforetaksmodellens funksjonalitet Resultatevaluering 2007; helseøkonomer + SINTEF/AFI Prosess-evaluering 2004 Avskaffe trekantdrama/svarteperspill; nye drama og nye spill? Klargjøre statens ulike roller:uklarhet Effektivitetsstrev; For mye fokus på økonomi og detaljkontroll. Uten resultat? Dess høyere oppe; dess mer fornøyd 5

6 Helseforetakevaluering 2005 Kvalitet og innholdsstyring bør i større grad ivaretas på regionalt nivå, Vekk fra bestiller-utfører-modell Kostnadskontroll; OK med DRG Demokrati = bruker-representasjon og styrer Problem; forholdet til primærhelsetjenesten Resultatevaluering 2007 Evaluere resultater i forhold til helsepolitikk, ikke sykehusreformens mål? Aktivitetsutvikling (for høy), Prioriteringer (ikke samsvar), Samarbeid; (ikke påvirket) Ressursfordeling psykiatri/somatikk (OK) Funksjonsfordeling (=) Ingen endring Produktivitet (+) har økt Samarbeid/konkurranse (=) ingen virkning 6

7 Evaluering av evalueringer NIBR: kostnadskontroll svak, rolleuklarhet, funksjonsfordeling vanskelig, ulikhet på tvers av regioner Agenda/Muusman; fag/politikk Res-evaluering: helsepolitikk like mye som reform reliabilitet/metodevalg står i sentrum, ikke gyldighet, vekt på faglige resultater, ikke politikk? Samlet: Kv og Legitimitet lite i fokus, vekt på Effektivitet. Profesjonene/de ansatte blir ikke evaluert. Gir skillet mellom prosess, funksjonalitet, resultat mening? Følges det opp i evalueringene? Samlet evaluering av sykehusreformen? Kortere ventelister +, prioritering/ kostnadskontroll utjevning Forutsigbarhet og klar arbeidsdeling - Adm på høyere nivåer mest fornøyd/hva betyr det? Repolitisering av styrene? 7

8 Noen mulige konklusjoner Går seg til er en vanlig tolkning, men kan også sies å ha kjørt seg fast Reformen er ikke blitt eksempel til etterfølgelse for andre land Regionenes status usikker pga statlig styring. Noen eksperimenter har mislyktes, ledelsesautonomi? Kunnskapsstyring? Er driften mot sentralstat bærekraftig? Reform og innovasjon Reformer blokkerer for noen type innovasjoner (regionalisering basert på nettverk) mens det gis økt spillerom for andre typer ( kreativ koding ) blokkerer dagens modell for gitte typer sosiale innovasjoner f.eks. integrasjon mellom primær og sekundærhelsetjenesten og regionreform? 8

9 Reform og innovasjon Reformer og evalueringer er ritualer/arenaer, men de er også sosialt produktive redskap for endring forskningsutfordringen; å identifisere og spre innovasjoner? foreta performance assessment? Bidra i det offentlige ordskiftet? Det siste aspektet må ikke undervurderes! 9