Forfall meldes til Ida Odsæter på telefon eller e-post Varamedlemmer møter kun etter nærmere beskjed.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forfall meldes til Ida Odsæter på telefon eller e-post Varamedlemmer møter kun etter nærmere beskjed."

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg for plan, miljø og teknikk Dato: kl. 13:00 Sted: Formannskapssalen Forfall meldes til Ida Odsæter på telefon eller e-post Varamedlemmer møter kun etter nærmere beskjed. Befaringer: Befaring i sak 54/18 kl Avreise fra Sarpsborg rådhus kl Gruppemøter: AP og KRF har gruppemøte i Formannskapssalen kl H, FRP og PP har gruppemøte på møterom Asbjørn Halvorsen kl Orienteringer: Detaljreguleringsplanene for fv. 109 i Sarpsborg v/statens vegvesen Sarpsborg Mekaniske verksted v/svein Agnalt Kort orientering om nye plansaker v/team regulering SAKSKART Side Saker til behandling 51/18 11/ Detaljregulering - Yvenholen - Sluttbehandling 3 52/18 16/ /18 15/ /18 18/ Detaljreguleringsplan for Vister næringspark - sluttbehandling Behandling av klage på Detaljreguleringsplan for Navestad - Berg Søndre Søknad om dispensasjon - ny kårbolig - gnr 2009 bnr 7 - Hovdenveien 70 - Kaisa hundefór Tove R. Åserød /18 16/ Underveismelding - Avfallsplan /18 18/ Endringer i forskrift om tømming av private avløpsanlegg, Sarpsborg kommune, Østfold (slamforskriften) 27 1

2 57/18 18/ /18 17/ Veileder for håndtering av overvann for Sarpsborg kommune Behandling av klage over overtredelsesgebyr - Sandstrand - gnr 1140 bnr 4 fnr 24, gnr 1140 bnr 69, gnr 1140 bnr 66, gnr 1140 bnr 64, gnr 1140 bnr 50 - Komperødlandet 118, 120 B, 166, 172 og Boston AS /18 18/ Overtredelsesgebyr - Tagarani Bygg Service AS 38 60/18 18/ Referatsaker Overtredelsesgebyr - Unntatt etter offentlighetsloven 13 1.ledd 43 2/18 16/ Protokoll Utvalg for plan, miljø og teknikk Sarpsborg 16. november 2018 Tor Egil Brusevold Leder Ida Odsæter Sekretær 2

3 Saker til behandling 51/18 Detaljregulering - Yvenholen - Sluttbehandling Arkivsak-dok. 11/ Saksbehandler May Edith Huru Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /18 2 Bystyret Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Petter Strøm Sandtangen Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven ledd vedtas detaljreguleringsplan for Yvenholen, utarbeidet i målestokk 1:1000 sammen med tilhørende reguleringsbestemmelser, datert og sist endret Vedlegg: 1. Plankart, datert , revidert Reguleringsbestemmelser, datert , revidert Planbeskrivelse, datert , revidert Sammendrag av innkomne merknader med forslagsstillers og rådmannens kommentarer Øvrige dokumenter i saken: 1) ROS-analyse 2) ROS-analyse geoteknikk 3) Geoteknisk vurdering, Løvlien georåd m/sidemannskontroll 4) Støyutredning 5) Vurdering av lokal luftforurensning 6) Miljøtekniske jordprøver 7) KU-vurdering 8) Illustrasjoner Sammendrag: På vegne av Gunnar Høvik AS har konsulentfirma Rambøll Norge AS oversendt forslag til reguleringsplan for Yvenholen til behandling. Formålet med planen er å legge til rette for konsentrert småhusbebyggelse i rekker. Det er planlagt ca boenheter. Eksisterende frittliggende bolig 2083/301 tas med i planområdet. Planområdet er avgrenset av Ordfører Karlsens vei i nord og øst, Lekveien i vest og Bedriften Stensetting i sør. 3

4 Området er i kommuneplanens arealdel i hovedsak disponert til fremtidig boligbebyggelse (AB-11.1). Andre overordnede planer av betydning er Fylkesplanen Østfold mot 2050, kommunedelplan for klima og energi og plan for Hovedsykkelveier i Sarpsborg og Fredrikstad, hvor sykkelrute 24.2 og 25.7 går forbi området. Området er uregulert. Merknader ved offentlig ettersyn er i alt vesentlig imøtekommet. De endringer som er gjort etter offentlig ettersyn er å betrakte som forenklede planendringer. Det knytter seg ikke innsigelser til planforslaget, som kan egengodkjennes av Sarpsborg kommune. Rådmannen anbefaler at detaljreguleringsplan for Yvenholen, vedtas. Utredning: Bakgrunn for saken Konsulentfirma Rambøll Norge AS har på vegne av Gunnar Høvik utarbeidet forslag til reguleringsplan for Yvenholen. Bakgrunnen for reguleringssaken er å tilrettelegge for utvikling av konsentrert småhusbebyggelse i rekker med til sammen ca boenheter. Planarbeidet har pågått over en lengre periode fra 2011 og frem til det stoppet opp i mars 2016 i forbindelse med planlegging av nye Fv. 109, detaljregulering for Alvim Rolvsøysund bru. Pga. dårlige og leirholdige grunnforhold i planlagt trase for ny Fv. 109 la Statens vegvesen inn alternativ veitrase over dette planområdet, da en av mulighetene var å legge vegen i tunneler gjennom Yvenåsen og Hannestadåsen. Alternativet ville berørt denne reguleringsplanen sterkt. Planområdet ble frigitt av Statens vegvesen i mars 2017, da dette alternativet ble forkastet. Statens vegvesen mente også i den forbindelse at utbyggingen av nye Fv. 109 vil medføre rivning av mange bolighus, og at en ny utbygging i dette området derfor vil være positivt. Planforslaget er vurdert opp mot plan- og bygningsloven 4-2 og forskrift om konsekvensutredning (FOR ). Konklusjonen er at verken planen eller tiltak innenfor planområdet gir vesentlig virkning for miljø og samfunn, og omfattes ikke av kriteriene omtalt i forskriften. Planforslaget utløser dermed ikke krav om konsekvensutredning. Beskrivelse av området Planområdet ligger i dalrommet mellom Yvenåsen og Hannestadåsen og er avgrenset av Ordfører Karlsens vei i nord og i øst, Lekeveien i vest og bedriften Stensetting i sør. Planområdet ligger lavere i terrenget enn øvrig eneboligbebyggelse og vurderes som lite eksponert mot omgivelsene. Terrenget heller svakt mot sør og det er gode solforhold på eiendommen. Områdets areal er ca. 23,4 daa. Arealet er ubebygd. Innenfor planområdet er det hovedsakelig spredt vegetasjon og fyllmasser, samt en bekk lagt i rør. Et eldre ubebodd hus i nord mot Ordfører Karlsens vei er revet, og et eksisterende hus på eiendommen 2082/301 tas med i denne planen. Planen berører verken dyrka mark eller dyrkbar mark i følge NIBOs registreringer. 4

5 Forholdet til andre planer Fylkesplan: Fylkesplanen Østfold mot 2050, vedtatt av fylkestinget Planområdet ligger innenfor grense for tettbebyggelse. Reguleringen er ikke i konflikt med fylkesplanens retningslinjer for energi- og arealbruk. Eksisterende infrastruktur benyttes. Kommuneplan: Arealplan , vedtatt Hoveddelen av planområdet er avsatt til boligbebyggelse (framtidig BA-11.1), og et lite område i sør til nåværende bebyggelse og anlegg. Det gis bestemmelser og retningslinjer om bl.a. parkering, minste uteoppholdsareal og områder til lek. Kommunedelplan for klima og energi "For å bidra til bedre bymiljø og bedre folks helse, skal sarpsborgsamfunnet redusere de direkte utslippene av klimagasser med 50 prosent innen 2020". Lokaliseringen til prosjektet Yvenholen vil kunne bidra til målsetningene om å redusere transportbehovet ved å redusere arealforbruket pr. innbygger, redusere klimagassutslipp fra vegtrafikken og bidra til målet om at all trafikkvekst skal tas med kollektiv, gange og sykkel. Hovedsykkelveier i Sarpsborg og Fredrikstad (2017): Eksisterende sykkelrute 24.2 og 25.7 går forbi området og er en blanding av sykkel- og fotgjengerfelt. Området er uregulert. Tilstøtende arealer er regulert gjennom følgende reguleringsplaner: - Reguleringsplan for Fjellhøyveien 2 og 4, (gnr. 2079, bnr. 521, gnr. 2082, bnr.90 (nå 319) - del av gnr. 2079, bnr. 23), vedtatt (sør for planområdet ID 22047) - Reguleringsplan for Haraholen, vedtatt (nord for planområdet ID 22051) - Pågående planarbeid for Fv. 109 Alvim - Rolvsøysund bru Beskrivelse av planforslaget Området reguleres til konsentrert boligbebyggelse i to og tre etasjer i rekker. Minste uteoppholdsarealer inngår i området for boligbebyggelse, lekearealer, m.m. I tillegg inneholder forslaget formål for lekeplass, parkering, avkjørsel, teknisk installasjon (trafo) og renovasjon. Hensynssone for støy (gul sone) og frisiktsone er markert i plankartet. Boligene vil ligge vest- og sørvestvendt med gode solforhold. Bebyggelsen skal ha form som rekker med vertikal- og horisontaldelte boenheter. Det er avsatt store, sammenhengende arealer til varierende lek. Planområdet ligger sentralt med gangavstand til skole, barnehage og butikk, og med gode kollektivforbindelser og tilrettelagte gange- og sykkelveger. Det stilles krav til minste uteoppholdsareal og utomhusplan i reguleringsbestemmelsene. Det er etter offentlig ettersyn endret på et lite område i sør, fra formål vegetasjonsskjerm til forretning/industri. Endringen skal gi bedriften Stensetting adkomst til sin bebyggelse. For en mer utførlig beskrivelse henvises til planbeskrivelsen. Planprosess Det ble varslet oppstart av reguleringsarbeidet med annonse i Sarpsborg Arbeiderblad , og fagmyndigheter, rettighetshavere og grunneiere ble varslet med brev. Oppstart av planarbeidet ble kunngjort på Sarpsborg kommunes nettside Utvalg for plan, miljø og teknikk behandlet i møte , sak 07/18, forslag til reguleringsplan for Yvenholen, og vedtok dette lagt ut til offentlig ettersyn. Planforslaget lå ute til høring i perioden Fagmyndigheter, naboer og berørte parter ble varslet med brev datert 16.05, og Offentlig ettersyn av planforslaget ble kunngjort i Sarpsborg Arbeiderblad og på Sarpsborg kommunes nettside. 5

6 Ved høringsfristens utløp var det innkommet i alt 7 merknader. Offentlig ettersyn innkomne merknader og uttalelser og endringer etter offentlig ettersyn Et sammendrag av innkomne merknader og uttalelser med tiltakshavers og rådmannens kommentarer følger saken som eget vedlegg. Etter offentlig ettersyn har tiltakshaver vurdert de innkomne merknader og gjort noen mindre endringer i reguleringsbestemmelser og på plankart. Innsigelse Det er ikke reist innsigelse til reguleringsforslaget. Merknader som er imøtekommet, jf. vedlegg Hafslund Nett: - Ved å avsette eget felt i planen til frittliggende nettstasjon. Statens vegvesen: - Ved å redusere antall avkjørsler fra BKS1 til Lekeveien. - Ved å tallfeste svingradius i avkjørsel mellom SKV6 og SKV7 - Ved at plasseringen av sykkelparkering ivaretas gjennom utomhusplanen i byggesak. - Ved å rette 7.2 c) og 4.2 a) til henholdsvis 7.2 og 4.2 da de kun inneholder et avsnitt. - Ved å markere i plankartet at eksisterende avkjørsel skal stenges. Bjørn Tore Pedersen: - Ved å gå ned på bebyggelsens volum og antall i BKS1 Østfold fylkeskommune: - Ved at planen sikrer snarveger i rekkefølgebestemmelse, sikrer nok lekeareal, m.m. Advokatfirmaet Ytterbøl & co: - Ved å endre noe av planområdet i sør fra formål «vegetasjonsskjerm» til «forretning/industri». Dette for å åpne for fremtidig fradeling og salg, slik at bedriften Stensetting AS kan få kjøreadkomst til sine bygninger. Merknader som ikke er imøtekommet, jf. vedlegg Statens vegvesen: - Ved ikke å legge inn frisikt i alle interne veier og snarveier, pga. at det er stengt for gjennomkjøringstrafikk mellom f_skv4 og f_skv5. - Ved ikke å trekke inn gang- og sykkelveien mot Ordfører Karlsens veg, da oversikten er god. - Ved ikke å tilrettelegge for mer enn 25% sykkelparkeringsplasser med tak. Østfold fylkeskommune: - Ved ikke å ta med 4 meters bredde på avkjørsler til Lekveien, da dette ivaretas gjennom kommunens veinorm. Andre endringer etter offentlig ettersyn: - Det er endret noe på BYA og antall boenheter, som igjen har ført til en del små justeringer av formålsgrensene. - Teknisk installasjon (trafo) er tatt med som eget formål. Endringene som er gjort anses som mindre endringer i reguleringsforslaget og kan ikke sees å endre planens intensjon og hovedformål, og berører ikke hensynet til viktige natur- og friluftsområder. 6

7 Grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Det er saksbehandler for den enkelte reguleringssak som har ansvaret for å ivareta dette. Det er ikke registrert grupper som krever spesiell tilrettelegging. Rådmannen mener hensynet til barn og unge er tilfredsstillende ivaretatt gjennom planforslaget ved at det avsettes areal til gode uteoppholdsareal og lekeplasser. Avklaring om konsekvensutredning. Det er vurdert om planarbeidet krever konsekvensutredning. Utfra tiltakets karakter har rådmannen konkludert med at tiltaket ikke utløser krav om konsekvensutredning. Dette er nærmere beskrevet i vedlegg til planbeskrivelsen. Behov for grunnerverv Grunnerverv i er nødvendig for å gjennomføre planen. Dette ivaretas i rekkefølgebestemmelsene. Oppsummering Det er ikke knyttet innsigelse til planforslaget, og det kan egengodkjennes av Sarpsborg kommune. Rådmannen anbefaler at forslag til reguleringsplan for Yvenholen vedtas. Forslag til reguleringsplan fremmes med dette for avsluttende behandling. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Reguleringen får ingen vesentlige økonomiske konsekvenser for Sarpsborg kommune, utenom at kommunen skal dekke deler av etableringskostnaden for ny spillvannsledning (Ø250SPV). Miljø: Forholdet til naturmangfoldloven Planbeskrivelsen kapittel 7.4 inneholder et eget kapittel om biologisk mangfold. Etter rådmannens vurdering har kapitlet en tilfredsstillende gjennomgang av problemstillinger tilknyttet naturmangfoldloven. Planområdet er ubebygd og består i hovedsak av spredt vegetasjon og fyllmasser. Etter søk i Naturbasen.no og Artsdatabanken.no er det ikke funnet viktige biologiske mangfold, truede eller rødlistede arter innenfor planområdet. Det er ikke vurdert miljø- og energitiltak utenom TEK 17, som setter klare rammer for energiløsninger for byggematerialer og ventilasjonssystemer. Folkehelse: Planen skal sikre en bedre arealutnyttelse med trygge boforhold. Ny boligbebyggelse plasseres med god avstand fra Ordfører Karlsens vei. Planen legger opp til store uteoppholdsarealer og varierte lekeplasser. I nærområdet er det lekeplass, barnehager og skoler. For å tilpasse ny bebyggelse til omkringliggende boligbebyggelse skal det være variasjon i materialbruk og fasadeutforming. Miljøhensyn og krav til universell utforming ivaretas. 7

8 52/18 Detaljreguleringsplan for Vister næringspark - sluttbehandling Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Ole Ringsby Førland Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /18 2 Bystyret Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Svein Magne Agnalt Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven ledd vedtas detaljreguleringsplan for Vister næringspark utarbeidet i målestokk 1:000, datert og sist endret Videre vedtas de tilhørende reguleringsbestemmelser, datert og sist endret Vedlegg: 1. Plankart, datert , revidert Reguleringsbestemmelser, datert , revidert Planbeskrivelse, datert , revidert Sammendrag av innkomne merknader med forslagsstillers og rådmannens kommentarer, datert Sammendrag: Hensikten med planarbeidet er å videreutvikle næringsområdet til kontor-, industri- og lagervirksomhet. Reguleringen av området innebærer også en omlegging av Lundestadveien. Merknader ved offentlig ettersyn er i alt vesentlig imøtekommet. De endringer som er gjort etter offentlig ettersyn er å betrakte som mindre endringer. Fylkesmannen i Østfold og Østfold fylkeskommune har hatt innsigelser til planforslaget. Disse er nå trukket og planen kan egengodkjennes av Sarpsborg kommune. Rådmannen anbefaler at detaljreguleringsplan for Vister næringspark vedtas. Utredning: Bakgrunn for saken Sweco Norge AS har på vegne av Bjørnstad Entrepenørpark AS utarbeidet forslag til reguleringsplan for Vister næringspark. Hensikten med planarbeidet er å regulere næringseiendommen gnr/bnr/fnr 2071/1/1 til kombinert bebyggelse og anleggsformål. Dette vil legge til rette for å videreutvikle eiendommen til kontor, industri og lager. Kommuneplanens arealdel , bestemmelse 4.1 stiller krav om reguleringsplan ved nybygg/tilbygg/påbygg til næringsbebyggelse utover 600 m2 i nåværende bygge- og 8

9 anleggsområde. Planene for eiendommen går ut over disse rammene og det er derforkrav om reguleringsplan. Beskrivelse av området Planområdet ligger nordvest for Sarpsborg sentrum, ved Gamle Kongevei i krysset med Lundestadveien på Vister/Opstad. Områdets areal er ca. 67,5 daa. Det finnes ingen dyrka mark innenfor planområdet, men i henhold til NIBIO sin kartportal Kilden er arealene nord og vest for planområdet dyrkbar jord. Planforslaget berører ca. 12 daa m² dyrkbar jord, hvorav 4,3 daa m² utgjør nye Lundestadveien mens de øvrige 7, 8 daa utgjør areal som foreslås regulert til grønnstruktur, vegetasjonsskjerm og turveg. Innenfor planområdet er det etablert betongverk, lager, saltskur, bil- maskinverksted, kontorbygg, midlertidig boligrigg og garasjer. Skogsområdet innenfor og rundt planområdet inngår som en del av friluftsområdet for Kalnesskogen Greåker, som inneholder et nett av stier. Friluftsområdet benyttes blant annet av Torsdagsløpet. Forholdet til andre planer Området er i gjeldende kommuneplan disponert til nåværende næringsbebyggelse. Området er uregulert, men reguleringsplan for Grustak på Lundestad, vedtatt , inngår i planavgrensningen. Planen skal ifølge kommuneplanens arealdel fortsatt gjelde. Arealet i reguleringsplanen som berøres er regulert til industri, kjørevei, jord og skogbruk, og parkbelte i industriområde. Denne planen vil delvis bli erstattet av reguleringsplanen for Vister næringspark. Følgende reguleringsplaner grenser til planområdet: Reguleringsplan for Gang-/sykkelvei langs Gamle Kongevei (planid 105_21021), vedtatt Reguleringsplan for Industri på Bjørnstad (planid 105_21009), vedtatt Reguleringsplan for Vistertoppen (planid 105_21062). Planlegging er igangsatt. Beskrivelse av planforslaget Innenfor planområdet legges det til rette for utvikling av næringsbebyggelse med formålet kombinert bebyggelse og anleggsformål. I tillegg tilrettelegges det for kontorarbeidsplasser i tilknytning til lager, industri, utelagringsplass og oppstillingsplass for maskiner og utstyr. Forslagsstiller ønsker at eiendommen dels skal benyttes av egen virksomhet, og dels skal kunne leies ut til andre aktører i bygge- og anleggsbransjen. Planen legger en øvre ramme på m2 nytt bruksareal (BRA), herunder 3000 m2 BRA kontor. Dette er for å begrense trafikkmengden inn og ut av området, da kontorareal genererer mest årsdøgntrafikk. Samtidig er det ønskelig å videreføre dagens virksomhet av bil- og maskinverkstedet. Virksomhetene det planlegges for har stort arealbehov i form av manøvreringsareal og utelagring, og det må være rom mellom bygg for store kjøretøy. Planen medfører at Lundestadveien etableres nord for eiendom 2071/4. De første 40 meterne fra Gamle Kongevei vil bli felles med dagens adkomstvei til eiendommen, som skal opprettholdes. I tillegg etableres det en gruset tursti med bredde 2,0 m fra enden av Lundestadveien og ut på Gamle Kongevei, slik at gående og syklende kan unngå adkomstveien til næringsparken, som vil ha mer tungtrafikk enn den nye Lundestadveien. Det er konsekvensutredet i henhold til fastsatt planprogram. De 9

10 viktigste utredningstemaene er trafikk, naturverdier, kulturmiljø, friluftsliv og landskapsbilde. I uttalelse til offentlig ettersyn av planforslaget datert , etterlyser Direktoratet for mineralforvaltning konsekvenser for mineralressurser, nærmere bestemt sand- og grusressurs i tilknytning til Vister grustak. Mineralressurser er lagt inn som tema i konsekvensutredningen etter offentlig ettersyn. Oppsummert vil tiltaket medføre både positive og negative konsekvenser for miljø og samfunn. Etter at det er gjort avbøtende tiltak vil de negative konsekvensene være akseptable, sett opp mot de positive konsekvensene for miljø og samfunn planforslaget medfører. For en mer utførlig beskrivelse henvises til planbeskrivelsen. Planprosess Det ble varslet oppstart av reguleringsarbeidet med annonse i Sarpsborg Arbeiderblad Fagmyndigheter, rettighetshavere og grunneiere ble varslet med brev. Deretter ble det varslet oppstart på nytt med forslag til planprogram Oppstart av planarbeidet ble kunngjort på Sarpsborg kommunes nettside I løpet av planprosessen er det varslet om utvidelse av planområdet i nordøst, hvor det er planlagt ny Lundestadvei. Bakgrunnen er at det har vært nødvendig med noe mer areal for å sikre at veien blir mest mulig trafikksikker og får optimale siktforhold. Varselbrevet ble sendt ut den , med merknadsfrist den 23. april. Det kom inn i alt to merknader, en fra Statens vegvesen og en fra privat grunneier og entreprenør som benytter veien til massedeponi. Merknaden fra Statens vegvesen (SVV) anses å være ivaretatt, det er også gjennomført et dialogmøte med SVV i juni Etter ytterligere dialog med entreprenør er det sikret i planen at ny Lundestadvei er dimensjonert for vogntog. Merknaden vurderes med dette å være hensyntatt. Utvalg for plan, miljø og teknikk vedtok i møte , sak 18/18, å legge forslag til reguleringsplan for Vister næringspark til offentlig ettersyn. Planforslaget lå ute til høring i perioden Fagmyndigheter, naboer og berørte parter ble varslet med brev datert Offentlig ettersyn av planforslaget ble kunngjort i Sarpsborg Arbeiderblad og på Sarpsborg kommunes nettside. Ved høringsfristens utløp var det innkommet i alt seks merknader. Offentlig ettersyn innkomne merknader og uttalelser og endringer etter offentlig ettersyn Et sammendrag av innkomne merknader og uttalelser med tiltakshavers og rådmannens kommentarer følger saken som eget vedlegg. Etter offentlig ettersyn har tiltakshaver vurdert de innkomne merknader og gjort noen mindre endringer i reguleringsbestemmelser, planbeskrivelse og plankart. I avsnittet under redegjøres det nærmere for innsigelsene og øvrige uttalelser, og hvorvidt de er imøtekommet. Innsigelser Fylkesmannen i Østfold Fylkesmannen i Østfold (FM) fremmet innsigelse til å etablere 5000 m2 BRA kontorvirksomhet. FM var også kritisk til at ikke kontorvirksomhet knyttet til lager- og 10

11 industrivirksomhet var innlemmet i begrensningen på 5000 m2 BRA., da dette medfører redusert styring på hva totalt areal til kontorvirksomhet kan bli. For at innsigelsen skal frafalle krever FM at andel kontorarbeidsplasser reduseres fra 5000 m² til 3000 m², og at det blir satt rimelig begrensning på antall kontorarbeidsplasser som kan etableres i forbindelse med ny industri og lagervirksomhet på området. Vilkåret er tatt til følge og innarbeidet i planen. Østfold fylkeskommune Østfold fylkeskommune (ØFK) har som FM fremmet innsigelse til å etablere 5000 m2 BRA kontorvirksomhet. ØFK har kommet med likelydende innsigelse og vilkår som FM. Vilkåret er tatt til følge og innarbeidet i planen. Merknader som er imøtekommet, jf. Vedlegg - Direktoratet for mineralforvaltning (DMF), ved at temaet mineralske ressurser er konsekvensutredet. - Statens vegvesens (SVV), ved at hensynssone for frisikt utvides mot nord frem til Gamle Kongevei. - SVV, ved at avkjørselspilen ved Gamle Kongevei fjernes. - SVV, ved at krav til tre sykkelparkeringsplasser for hver 100 ivaretas i planforslaget. - SVV, ved at det legges inn en generell bestemmelse om at tiltak vurderes opp mot de anbefalte grenseverdiene i Klima- og miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen. Merknader som ikke er imøtekommet, jf. Vedlegg - DMF ønsker at man vurderer de langsiktige konsekvensene av å omdisponere områder arealplanen har avsatt til råstoffutvinning. o Rådmannen påpeker at et svært begrenset areal av en stor randmorene foreslås omdisponert fra framtidig råstoffutvinning til veiformål og grønnstruktur i nordvest. I sørvest foreslås et lite areal å bli omdisponert fra råstoffutvinning til grønnstruktur. Ressursene vil ikke bli fysisk berørt, og vil fortsatt ligge der i et langsiktig perspektiv. - Fylkesmannen i Østfold, om at det stilles strengere krav til parkering til maksimalt 1 parkeringsplass pr. 100 m². o Rådmannen viser til at antall biloppstillingsplasser er hentet fra arealplanen. - Østfold fylkeskommune, om at tiltaket vil kunne gå ut over stisystemet i skogen og ØFK anmoder Sarpsborg kommune, utbygger og friluftsorganisasjonene om at de sammen finner løsning for fortsatt gode skogsforbindelser. o Rådmannen viser til konsekvensutredningen for friluftsliv som viser at omlegging av Lundestadveien ikke vil påvirke områdets bruksmuligheter, attraktivitet eller tilgjengelighet. Omfanget av tiltaket er vurdert til å være intet (ingen endring). Sarpsborg idrettsråd er også tilsendt brev om at forslaget ble lagt ut til offentlig ettersyn, og har hatt anledning til å uttale seg. Ved varsel om oppstart ble det avholdt et møte med dem, før løsninger var tegnet opp. Endringene i planforslaget anses som mindre endringer i reguleringsforslaget og kan ikke sees å endre planens intensjoner og hovedformål. 11

12 Grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge Sarpsborg kommune har en ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen. Det er saksbehandler for den enkelte reguleringssak som har ansvaret for å ivareta dette. Planområdet består i hovedsak av et eksisterende næringsområde med industri og kontor. Området rundt består av utmarksareal, som benyttes som turområde. Næringsområdet er imidlertid gjerdet inn og adskilt fra turveiene, og portene inn til området låses når det ikke er folk der. Rådmannen mener hensynet til barn og unge er tilfredsstillende ivaretatt gjennom planforslaget. Forholdet til naturmangfoldloven Planbeskrivelsen inneholder et eget kapittel om forholdet til naturmangfoldloven. Etter rådmannens vurdering har kapitlet en tilfredsstillende gjennomgang av aktuelle problemstillinger tilknyttet planforslaget. Behov for grunnerverv Grunnerverv er nødvendig for å sikre opparbeidelse av nye Lundestadveien/SKV2. Det er ikke knyttet rekkefølgebestemmelser mellom etablering av ny virksomhet i planområdet og nye Lundestadveien/SKV2. Oppsummering Det er ikke knyttet innsigelse til planforslaget, og det kan egengodkjennes av Sarpsborg kommune. Rådmannen anbefaler at forslag til reguleringsplan for Vister næringspark vedtas. Forslag til reguleringsplan fremmes med dette for avsluttende behandling. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Lundestadveien har status som privat vei, men er eid av Sarpsborg kommune. Reguleringsplanen legger opp til at deler veien skal legges om og få ny trasé. Dette er ønskelig ikke bare av hensyn til trafikkavviklingen i området, men også fordi deler av nåværende vei er i ferd med å rase ut. Omlegging av Lundestadveien, opparbeiding av en mindre turveistrekning og endring av eksisterende Lundestadvei til turvei vil medføre en økonomisk kostnad for Sarpsborg kommune. Kostnaden er ikke beregnet. Det vil være opp til kommunen å avgjøre når dette skal prioriteres. Miljø: Flytting av Lundestadveien fra randsonen mot Vistergropa til nordsiden av planområdet vurderes som positivt for det viktige viltområdet i Vistergropa. Grunnen langs sørsiden av veien (mot sandtaket) er utrast flere steder. Om man skal beholde den samme veitraséen i fremtiden vil man være nødt til å forsterke skråningen mot sandtaket. Dette vil kunne påvirke hekkemuligheter for sandsvale negativt. Forutsatt at man beholder en skogdekt randsone mellom planområdet og sandtaket (ev. med en tursti) vurderes flytting av veien å være positivt for naturmiljø. Folkehelse: Det er positivt for friluftslivet at Lundestadveien stenges for trafikk. Det ligger i planforslaget at det skal reguleres en vegetasjonsskjerm rundt hele næringsområdet, dette er en positiv konsekvens og vil bidra til å begrense fjernvirkninger. 12

13 Ved å legge om Lundestadveien til nordsiden av næringstomten er det også større sannsynlighet for at mer av tungtransporten knyttet til massedeponiet på Lundestad gård kjører ned Kalnesbrekka og dermed unngår å kjøre nedover Gamle Kongevei og forbi boligbebyggelsen. 13

14 53/18 Behandling av klage på Detaljreguleringsplan for Navestad - Berg Søndre Arkivsak-dok. 15/ Saksbehandler Tonje Lervik Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /18 2 Bystyret Innstillingssak. Medsaksbehandlere: May Edith Huru, enhet plan og samfunnsutvikling Rådmannens innstilling: Klage på detaljreguleringsplan for Navestad Berg søndre, vedtatt i bystyret , tas ikke til følge. Klagen oversendes Fylkesmannen i Østfold for avgjørelse. Vedlegg: 1. Klagen fra Jan Ingar Berg, datert Saksutskrift for detaljreguleringsplanens behandlinger i utvalget og bystyret 3. Plankart 4. Planbestemmelser 5. Planbeskrivelse Sammendrag: Detaljreguleringsplan for Navestad Berg søndre ble vedtatt av bystyret i Sarpsborg den , sak 47/18. Jan Ingar Berg, beboer i planområdet, har klaget på planen. Han viser til at deler av opplysningene i saken om dyrka mark er feil, og han ønsker at Fylkesmannen skal vurdere om vedtaket er gyldig. Rådmannen mener at de feilaktige opplysningene om antall dekar dyrket mark ble avhjulpet av rådmannens muntlige korrigering i bystyret. Feilen ble altså rettet før planen ble vedtatt, og vedtaket ble følgelig gjort på korrekt grunnlag. Rådmannen mener det heller ikke er andre saksbehandlingsfeil i fremstillingen. For det tilfellet at bystyret eller Fylkesmannen mener det er gjort en feil, er rådmannen av den oppfatning at vedtaket likevel er gyldig, da feilen ikke har virket bestemmende på vedtakets innhold. Rådmannen anbefaler at klagen ikke tas til følge og at klagen oversendes Fylkesmannen i Østfold for behandling. 14

15 Utredning: Bakgrunn Saken gjelder klage på detaljreguleringsplan for Navestad Berg Søndre. Planen ble behandlet i Utvalg for plan, miljø og teknikk den , sak 20/18, og vedtatt i bystyret den , sak 47/18. Vedtaket ble varslet på kommunens nettsider og i Sarpsborg Arbeiderblad, i tillegg til ved brev datert Klagefristen ble satt til Det har kommet én klage på vedtaket. I bystyrets møte den , sak 58/18, ble krav om lovlighetskontroll av planens vedtak behandlet. Bystyret vurderte at planvedtaket er gyldig, og kravet om lovlighetskontroll er følgelig sendt til Fylkesmannen i Østfold for behandling. Klagepart Klager er Jan Ingar Berg, hjemmelshaver av Delåsveien 5, 1738 Borgenhaugen. Adressen er i planområdet. Anførsler Klager viser til at det i bystyrets behandling av reguleringsplanen den , ble gitt følgende feilopplysninger i saksfremlegget: - Saksframlegget opplyser at 17 dekar dyrket mark planlegges nedbygd i henhold til planen. Klager viser til at det riktige antallet er 45 dekar. - Saksframlegget opplyser at planområdet omfatter områder hvor dyrking ble avsluttet for mange år siden. Klager anfører at det dyrkes i planområdet i dag. Klager ber derfor Fylkesmannen vurdere om vedtaket er gyldig. Videre stiller klager spørsmål om de nasjonale føringer for jordvern ikke har betydning for kommunen, og klager ber Fylkesmannen vurdere om kommunen kan instrueres til å verne dyrka mark og bygge ut ikke dyrkbar mark først. Varsel om klage Varsel om denne klagen ble sendt til berørte og naboer til planområdet den Det har kommet én tilbakemelding, fra Knut Berg. Han legger til at arealet dyrket mark nå er oppgitt til 49 dekar og at dyrkbar mark er oppgitt til ca. 20 dekar. Rådmannens vurdering Klagen kom fram til kommunen den og er dermed rettidig fremsatt, jf. forvaltningsloven (fvl.) 29 første ledd. Klager må være en part eller ha rettslig klageinteresse for å ha klagerett, jf. fvl. 28 første ledd. Som beboer i planområdet, er klager å regne som part, og han har følgelig klagerett. Rådmannen forstår klager dithen at han mener reguleringsplanvedtaket er ugyldig som følge av at det er gitt uriktige opplysninger i saksfremlegget. Rådmannen vil derfor vurdere om det er gitt uriktige opplysninger i saksfremlegget som gjør at vedtaket er ugyldig. I bystyrets behandling av krav om lovlighetskontroll av planvedtaket den , sak 58/18, vurderte bystyret de feilaktige opplysningene som gjaldt antall dekar dyrket mark. Rådmannen viser til vurderingen som ble gjort her: Under møtet i Utvalg for plan, miljø og teknikk den ble det oppdaget at det var oppgitt feil informasjon i saksfremlegget om antall dekar dyrket mark som foreslås bygget ned, der tallet ble oppgitt til ca. 17 dekar. Her var ikke arealet med 15

16 Og videre: dyrket mark på kommunal grunn tatt med. Etter utvalgsmøtet ble tallet korrigert til totalt ca. 45 dekar dyrket mark. Ved en misforståelse ble dette beklageligvis ikke rettet opp i saksfremlegget før bystyremøtet den Under bystyremøtet redegjorde rådmannen for feilen og opplyste om at ca. 45 dekar var det korrekte tallet. Som en konsekvens av dette, ble det fremmet forslag om å utsette saken. Dette forslaget fikk ikke flertall, og detaljreguleringsplanen ble vedtatt slik den forelå. I etterkant av møtet har rådmannen igjen kontrollert tallet. Planområdet har 49 dekar areal dyrket mark, ifølge siste analyse. Det skal nevnes at kvaliteten på slike tall alltid er avhengig av kvaliteten på datasettene det gjøres analyse mot. Som klagerne anfører, ble det i saksfremstillingen oppgitt feil opplysninger om antall dekar dyrket mark i reguleringsplanen. Det følger av pbl (1) annet punktum at det av saksfremlegget skal fremgå hvordan innkomne uttalelser til planforslaget og konsekvensene av planen har vært vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt. Det fulgte av saksfremlegget hvilke merknader som er, og ikke er, imøtekommet. I tillegg er alle merknader vurdert av forslagsstiller og rådmann i eget vedlegg til saksfremlegget. Også konsekvensene av planen er vurdert i saksfremlegget. Rådmannen mener at konsekvensene av planen totalt sett er redegjort for, selv om feil antall dekar dyrket mark var angitt. Ifølge forvaltningsloven (fvl.) 17 (1) skal forvaltningsorganet påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Det er beklagelig at feil opplysninger ble oppgitt i saksfremlegget. Opplysningene ble imidlertid rettet til ca. 45 dekar før vedtaket ble truffet. Analysen før dagens bystyremøte viser at det er 49 dekar dyrket mark som er omdisponert. Det er brukt to forskjellige måter å måle dette på, og det eksakte tallet er vanskelig å fastslå. Rådmannen mener uansett at 49 dekar er innenfor «ca. 45 dekar», som ble opplyst i bystyret. Rådmannen mener etter dette at saken var så godt opplyst som mulig før vedtaket ble truffet. Videre følger det av kommuneloven 23 (2) at administrasjonssjefen, altså rådmannen, skal påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer er forsvarlig utredet. Det ligger i dette utredningsprinsippet at rådmannen har plikt til å gjøre oppmerksom på eventuelle svakheter og ufullstendigheter i saksfremlegget, slik at de folkevalgte kan forholde seg og ta hensyn til dette. Rådmannen mener at feilen i saksfremlegget i så måte ble avhjulpet ved den muntlige orienteringen i bystyremøtet. Ifølge kommuneloven 34 nr. 1 kan bystyret vedta å utsette realitetsbehandlingen av en sak på den utsendte sakslisten. Dette vil typisk kunne skje der et flertall av bystyrerepresentantene mener at saken ikke er godt nok utredet. Dette ble foreslått i denne saken, men forslaget fikk ikke flertall. Rådmannen fastholder denne vurderingen, og mener at feil antall dekar ble korrigert muntlig og derfor ikke utgjør en saksbehandlingsfeil. Klager viser også til at opplysningene i saksfremstillingen om at deler av området består av dyrket mark der bruken er avsluttet for lenge siden, er feil. Rådmannen viser til utdrag av teksten i saksfremlegget: Det har vært drevet jordbruk på deler av området frem til nå. Ca. 17 daa. dyrket mark 16

17 vil bygges ned. Planområdet omfatter også områder som tidligere har vært dyrket men der bruken ble avsluttet for mange år siden. Rådmannen bemerker at det ikke står at det er deler av det dyrka området som er avsluttet. Her er det ment at det er andre områder i planområdet som tidligere har vært dyrket, men som i dag ikke er dyrket mark. Det må legges til grunn at all dyrket mark (49 dekar), er drevet i henhold til driveplikten fram til i dag. Rådmannen er etter dette av den oppfatning at dette ikke er en feil i saken, men at formuleringen kunne vært tydeligere. Klager er uenig i at «Planarbeidet vil ikke medføre vesentlige virkninger for miljø og samfunn», som det står i saksfremlegget. Rådmannen sikter her til plan og bygningsloven 12-9, der det står at «For planer som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det utarbeides planprogram etter reglene i 4-1.» Denne planen er ikke vurdert å utløse krav om planprogram, og er på dette vis ikke vurdert å få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Rådmannen ser at en henvisning til lovbestemmelsen ville vært oppklarende her. Rådmannen er etter dette av den oppfatning at det ikke er gjort saksbehandlingsfeil eller andre feil i saken som fører til at reguleringsplanvedtaket ikke er gyldig. Subsidiær vurdering For det tilfellet at bystyret eller Fylkesmannen skulle vurdere punktene ovenfor annerledes og komme fram til at vedtaket inneholder saksbehandlingsfeil, er vedtaket likevel gyldig når det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold, jf. fvl. 41. På bakgrunn av at bystyret ble gjort oppmerksom på de nye opplysningene om antall dekar dyrket mark før vedtaket ble fattet, og dermed var klar over hva som ble vedtatt, er rådmannen av den oppfatning at eventuell feil ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold. Eventuelle andre saksbehandlingsfeil i henhold til klagers anførsler kan heller ikke med rimelighet antas å ha virket inn på vedtakets innhold, da bystyret har vært klar over at ca. 45 dekar dyrket areal ble omdisponert. Så lenge arealene regnes som dyrket, må det etter rådmannens syn legges til grunn at det dyrka området drives. Rådmannen anbefaler at klagen ikke tas til følge og at klagen oversendes Fylkesmannen i Østfold for behandling. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Ikke relevant ved vurdering av klage Miljø: Ikke relevant ved vurdering av klage Folkehelse: Ikke relevant ved vurdering av klage 17

18 54/18 Søknad om dispensasjon - ny kårbolig - gnr 2009 bnr 7 - Hovdenveien 70 - Kaisa hundefór Tove R. Åserød Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Britt Alexandersen Kivedal Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /18 2 Utvalg for plan, miljø og teknikk /18 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 avslås søknad om dispensasjon datert fra kommuneplanens arealdel 5.4 bokstav b). Vedlegg: 1. Søknad om dispensasjon datert Søknad om tillatelse til tiltak datert Vedlegg fra tiltakshaverne 4. Situasjonsplan 1: Situasjonsplan 1: Plan, snitt og fasadetegninger 7. Fylkesmannens uttalelse datert Team miljø og landbruks uttalelser datert og Flyfoto fra 1952 og 1966 Sammendrag: Det er søkt om oppføring av ny kårbolig på gården Jelsnes-Ødegård med gnr 2009 bnr 7 - Hovdenveien 70. Ny kårbolig vil få et bruksareal (BRA) på 80 m 2 og et bebygd areal (BYA) på 103 m 2. Etter gjeldende kommuneplan er det ikke anledning til å etablere nye boenheter i LNFRområdene. Forbudet gjelder ikke for kårboliger dersom det foreligger et driftsmessig behov. Rådmannen mener at det ikke kan dokumenteres at det er driftsmessig behov for kårbolig på gården. Tiltaket avhenger derfor av dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Rådmannen mener at vilkårene for å gi dispensasjon ikke er til stede og innstiller på å avslå søknaden. Utredning: Plangrunnlag: Eiendommen er i kommuneplanens arealdel (vedtatt av bystyret ) avsatt til LNFR areal for spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse. Eiendommen er en landbrukseiendom på 91 dekar. På eiendommen drives det i dag med eggproduksjon, ammekyr og produksjon av hundefôr. I kommuneplanens arealdel 5.4 bokstav b) heter det: «Med unntak fra kårboliger er det ikke tillatt å etablere nye boenheter eller nye fritidsboliger. Nye kårboliger tillates bare der det etter kommunens vurdering ikke er tvil om det driftsmessige behovet.» 18

19 Sarpsborg kommune har en restriktiv holdning til bygging av kårboliger. I retningslinjene til bestemmelsen heter det at: «i) Ved vurdering av det driftsmessige behovet for oppføring av ny kårbolig, skal det legges avgjørende vekt på om planlagt drift kan gjennomføres uten at det bosettes flere mennesker på eiendommen. ii) Oppføring av kårbolig er kun aktuelt å vurdere i forbindelse med gjennomføring av generasjonsskifte.» Med kårbolig menes «bolig nummer to» på gården, altså boenheter som kommer i tillegg til våningshuset. Unntaket om etablering av kårbolig er ment å være et snevert unntak fra hovedbestemmelsen om forbud mot oppføring av nye boenheter i LNF-områdene. Det må da være et klart driftsmessig behov for flere enn én bolig for å betjene gården. Tiltakshaver ba i 2016 om kommunens vurdering av muligheten til å bygge kårbolig på gården. I kommunens forhåndsuttalelse datert heter det blant annet at det driftsmessige behovet for kårbolig på denne eiendommen ikke anses som ekstraordinært. De fleste som driver med husdyr vil kunne påberope seg tilsvarende behov, og ressursgrunnlaget på eiendommen er begrenset. Kommunen skrev videre at dersom det driftsmessige behovet likevel skulle være til stede, skal det legges vekt på hvilke andre muligheter som finnes for å bosette seg i rimelig nærhet til der produksjonen foregår. Kommunen bemerket at det i 1986 ble gitt tillatelse til fradeling av en boligtomt på eiendommen for å kunne bosette fremtidige eiere og fordi det var behov for tilsyn med gårdsdrifta ut over det eieren kunne klare alene. Siden både den fradelte boligen og våningshuset på gården fortsatt er på eiers hånd, mente kommunen at et eventuelt driftsmessig behov for å bosette to generasjoner allerede var dekket. Rådmannen har gjort en ny vurdering av det driftsmessige behovet, men kan ikke se at det er forhold som endrer konklusjonen fra Forutsetningene for å gi unntak fra kommuneplanens forbud mot oppføring av nye boenheter er ikke til stede. Tiltaket vil være avhengig av dispensasjon for å kunne tillates. Dispensasjon: Det er i søknad datert , søkt om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel 5.4 bokstav b), jf pbl Søknaden gjelder oppføring av ny bolig/kårbolig på eiendommen gnr 2009 bnr 7 Hovdenveien 70. Etter pbl. 19-2, kan kommunen gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, jordvern, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurdering av om det skal gis dispensasjon fra planer, skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Nabovarsel: Det er ikke sendt nabovarsel til samtlige naboer eller gjenboere. Rådmannen finner ikke grunn til å kreve nabovarsling, da naboer og gjenboere ikke eller i liten grad berøres av arbeidet, jf. pbl annet ledd. 19

20 Søkers begrunnelse: Det søkes om dispensasjon for antall boliger på eiendommen. Ansvarlig søker skriver at det tidligere var to boliger på eiendommen, men at den ene ble revet på midten av 80-tallet. Denne boligen lå omtrent der den omsøkte kårboligen skal plasseres. Boligen synes på vedlagte flyfoto. Ansvarlig søker skriver at det er en omfattende og allsidig drift på gården. Det drives med eggproduksjon, ammekyr og produksjon av hundefôr. Det leies jord til grasproduksjon med langtidskontrakter fra 8 eiere. Den totale sysselsettinga på gården er beregnet til 5 årsverk. På gården har de et vaktsystem både for eggproduskjon og for produksjon av hundefôr. Det er viktig at det er kort ankomsttid slik at hønene ikke blir lidende og maskinene til produksjon av hundefôr ikke blir ødelagt. Den store besetningen av ammekyr krever også rask adkomst, spesielt i kalvingsperioden. I beitesesongen er det viktig med daglig tilsyn av beiteområder og gjerder. Hundeforproduksjonen er basert på gårdens ressurser ved at klinkegg blir brukt i foret. Dette er en tilleggsnæring som er blitt lagt merke til av politikere og andre. På gården har de også et eget halmfyringsanlegg som blir brukt til oppvarming av hønsehus og boliger og tørking av hundeforet i produksjonsprosessen. Gården Jelsnes-Ødegård har en omfattende drift som krever stor arbeidsinnsats av gårdens tre generasjoner. Søker skriver at det ikke bare er omfanget og årsverkene som er avgjørende ved vurderingen av behovet for en kårbolig. På denne gården er kravet om tilstedeværelse større enn på mange andre gårder med tilsvarende arbeidsomfang med mer tradisjonell drift. Søker skriver videre at en dispensasjon fra bestemmelsen om å føre opp ny bolig, vil gi positive konsekvenser for både helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Det er trygghet for alle som driver denne gården med alle sine produksjoner og gjøremål at neste generasjon kan bosette seg på gården. Nærhet til arbeidsplassen vil være avstressende og er også noe miljøet vil tjene på. Dyrevelferden vil være bedre ivaretatt ved at neste generasjon får bo med kort avstand både til hønene og til ammekuene. Uttalelse fra andre myndigheter: Saken har blitt oversendt Fylkesmannen i Østfold til uttalelse, jf pbl Fylkesmannen skriver i brev datert at den omsøkte dispensasjonen er i strid med statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Fylkesmannen fraråder sterkt at det blir gitt dispensasjon og vil vurdere å påklage et eventuelt positivt vedtak. Rådmannens vurdering: Hensynet bak forbudet mot oppføring av nye boenheter i LNFR-områdene er at man ønsker gode og attraktive boligområder i tilknytning til eksisterende byggeområder og med nær tilgang til sosial og teknisk infrastruktur. Forbudet skal bidra til å hindre en ukontrollert bygging av tiltak som på lengre sikt vil kunne få en negativ påvirkning på de landbruks-, natur- og friluftsinteressene arealkategorien er ment å ivareta. Plangrepet er i tråd med statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. For at det skal være grunnlag for å gi dispensasjon må to vilkår være oppfylt. Hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, må ikke bli vesentlig tilsidesatt. For det annet må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Den omsøkte kårboligen er forholdsvis liten, men innebærer like fullt etablering av en ny boenhet med én eller kanskje to biler i husholdningen. Spredt boligbebyggelse i områder uten god kollektivdekning og med forholdsvis lang avstand til sentrum vil generere mer biltrafikk. Søknaden er imidlertid blant annet begrunnet med behovet for å jobbe i tilknytning 20

21 til gården. Med arbeidssted på gården vil man ikke få den arbeidspendlingen man ellers ofte får fra en boenhet «på landet» med arbeidssted i byen. Selv om det oppleves å være behov for en kårbolig i dag er markeder og driftsmetoder i stadig endring. Tidligere saker har vist at det er relativt lett å argumentere for fradeling av boliger det ikke lenger er driftsmessig behov for. Hvis tilknytningen til gården faller bort vil man likevel kunne få arbeidspendling i strid med intensjonene i planen. Videre vil en fradeling av en slik «bolig nummer to» kunne resultere i driftsmessige ulemper dersom den blir oppført inne på gårdstunet slik det er søkt om i denne saken. Det knytter seg store kostnader både til det å bygge og vedlikeholde en stor boligmasse på et gårdsbruk. En stor bygningsmasse kan bety at den økonomiske belastningen for neste generasjon ved å overta blir for stor. Kommunens erfaring er derfor at det ikke er noen god og langsiktig løsning å føre opp kårboliger som ikke kommer gårdens drift til gode og som risikerer å bli en belastning for økonomien på gården. Rådmannen finner på bakgrunn av det ovenstående at tiltaket setter hensynet bak bestemmelsen vesentlig til side. Fordelene ved å gi dispensasjon må være klart større enn ulempene for at dispensasjon skal kunne gis. Søknaden begrunnes blant annet med at det er ønskelig at alle som jobber på gården, bor på gården og har kort vei når det skjer noe uventet. Rådmannen er enig at det vil være en fordel at personer som er sterkt involvert i driften bor nær gården. Det er etter rådmannens vurdering imidlertid ikke et driftsmessig behov for ytterligere en bolig i direkte tilknytning til landbruksvirksomheten på eiendommen. I dette tilfellet driver tiltakshaver gården, med hjelp av sine foreldre og sønn. Tiltakshaver eier både den omsøkte eiendommen og bolighuset på gnr 2009 bnr 123 (Hovdenveien 100). Mellom disse to boligene er det kun ca. 270 meter i luftlinje. Videre åpner kommuneplanen for etablering av nye boenheter i bygdesentra innenfor en radius på 2 km fra barneskole. Det er ikke så langt fra Jelsnes-Ødegård til område avsatt til bebyggelse og anlegg og til område avsatt til fremtidig boligområde. Den aktuelle eiendommen inngår imidlertid ikke i det avsatte området. Rådmannen mener at tiltaket i liten grad vil medføre en ulempe for allmenne landskaps-, ferdsels- og friluftsinteresser siden den omsøkte boligen er av beskjeden størrelse og det allerede er opparbeidet eksisterende vann- og avløpsledninger til eksisterende bolig. Den omsøkte kårboligen vil ligge nær eksisterende bolig og vil beslaglegge et forholdsvis lite areal. En eventuell dispensasjon i dette tilfellet kan medføre en uheldig presedens. Fylkesmannen i Østfold har i sin vurdering konkludert med at omsøkte dispensasjon er i strid med statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging og har sterkt frarådet en dispensasjon. Det følger av pbl 19-2 at kommunen ikke bør gi dispensasjon når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Konklusjon: Rådmannen finner ikke at vilkårene for å gi dispensasjon er oppfylt. 21

22 Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Ingen for kommunen. Miljø: Rådmannens innstilling om å avslå søknaden har hjemmel i plan- og bygningsloven Det er derfor ikke nødvendig å ta stilling til de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven Hensynet bak bestemmelsen i kommuneplanens arealdel er i hovedsak å stramme inn nybygging i LNF-områder. Begrunnelsen er at man gjennom den nye planen ønsker gode og attraktive boligområder i tilknytning til eksisterende byggeområder og med nær tilgang til sosial og teknisk infrastruktur. Den omsøkte lokaliteten berører ikke dyrket/dyrkbar mark eller kjente naturverdier som krever spesielle hensyn. Folkehelse: Ingen. Utvalg for plan, miljø og teknikk har behandlet saken i møte sak 45/18 Behandling i Utvalg for plan, miljø og teknikk : Representanten Tor Egil Brusevold (AP) fremmet på vegne av Ap, Krf og 1 valgt inn for Ap, nå uavh) følgende forslag: Saken utsettes for befaring. Votering Forslag fra Ap, Krf og 1 valgt inn for Ap, nå uavh. ble enstemmig vedtatt. Vedtak Saken utsettes for befaring. 22

23 55/18 Underveismelding - Avfallsplan Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Svein-Erik Svendsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /18 Saksordførersak. Saksordfører: Tor Egil Brusevold Medsaksbehandlere: Bård Andersen Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: 1. Vurdering av innsamling av avfall i egenregi 2. Betalingsløsninger for gjenvinningsstasjon 3. Henting av grovavfall, Avfall Norge rapport nr 2/2009 Sammendrag: I saken gis en orientering om arbeidet med ny avfallsplan for kommunen. Kommunen får trolig krav om 70 % utsortering av matavfall og plastavfall innen For å oppnå dette vil det være nødvendig å utvikle gjenvinningsstasjonen på Gatedalen. Rådmannen vil vurdere nye teknologiske løsninger som kan inngå i en moderne gjenvinningsstasjon, blant annet for betaling. Videre vil rådmannen vurdere en innsamlingsordning for grovavfall. Det jobbes også med å etablere et ettersorteringsanlegg i samarbeid med andre kommuner i Østfold. Foreløpig har det vist seg vanskelig å komme i mål med forhandlinger om tomt for et ettersorteringsanlegg ved Frevars anlegg i Fredrikstad. Dersom saken ikke løser seg må andre tomtealternativer vurderes. Det foreligger en rapport om avfallsinnsamling i egenregi, som indikerer at dette kan være en dyrere løsning enn dagens. Likevel bør den samlede effekten av dette vurderes nærmere i det videre arbeidet med planen. Utredning: Planprogrammet for avfallsplan ble fastsatt i utvalg for plan, miljø og teknikk, utvalgssak 27/17. I planprogrammet er det beskrevet flere utredningsbehov, som blir omhandlet i denne saken: - mål og krav, blant annet som følge av plan for sirkulær økonomi (EU) - vurdere om det kan finnes Smart City prosjekter i utviklingen av tilbudet i Gatedalen - vurdere etablering av et ettersorteringsanlegg sammen med andre kommuner - egenregi for innsamling av husholdningsavfall Endringer i slamtømmeordningen legges fram som en egen sak til utvalget, fordi det her foreslås å legge ut en ny forskrift om tømming av slam på høring. 23

24 Framdriften for arbeidet med ny avfallsplan er forsinket i forhold til det som er beskrevet i planprogrammet. Det er nå planlagt en ny underveismelding til utvalget på nyåret før forslag til ny avfallsplan behandles i utvalget og legges ut på høring våren Ny avfallsplan vil kunne vedtas av bystyret høsten Mål og krav og nye løsninger Miljødirektoratet foreslår en ny forskrift som innebærer at husholdninger og næringsliv må kildesortere langt mer matavfall og plastavfall enn i dag. Forskriften stiller krav om 70 % utsortering av matavfall og plastavfall innen De nye, ambisiøse kravene som stilles gjør at kommunen må ha en offensiv innstilling til nye miljørettede tiltak og at man må forvente et høyere avgiftsnivå for avfallshåndtering. Etablering av et ettersorteringsanlegg pekes på av miljøverndirektoratet som et av flere aktuelle tiltak for å nå målene. Målet om 70 % utsortering av matavfall vil erfaringsmessig ikke kunne nås uten at det settes ut egen beholder for matavfall hos husholdningene. Dette vil samtidig kunne medføre lavere investeringsbehov og lavere driftskostnader for ettersorteringsanlegget. Krav om økt materialgjenvinning påvirker også tilbudet om levering av grovavfall (inventar, bygningsavfall, hageavfall ol.). Fra nyttår vil de som skal levere avfall til gjenvinningsstasjonen ved Gatedalen miljøanlegg ikke lenger kunne bruke sorte søppelsekker til å gjemme farlig avfall, EE-avfall og avfall som kan sorteres ut til gjenvinning. Da vil de som skal levere avfall måtte levere dette løst eller i gjennomsiktige sekker, slik at betjeningen på gjenvinningsstasjonen lettere kan kontrollere avfallet, jfr. Sak 60/17 i Utvalg for plan, miljø og teknikk Økte krav til sortering og økt bruk har medført at gjenvinningsstasjonen over flere år har blitt utvidet for å håndtere dette. Dette gjør at kommunen i dag har en gjenvinningsstasjon som krever et stort areal og ikke har en optimal logistikk. I det videre arbeidet med avfallsplanen vil rådmannen se på utvikling av en ny og moderne gjenvinningsstasjon med en bedre logistikk. I planprogrammet nevnes SmartCity-teknologi. Ved utvikling av Gatedalen vil rådmannen se spesielt på hvordan ny teknologi kan tas i bruk for gjøre anlegget både mer effektivt og brukervennlig. Blant annet kan nye betalingsløsninger være en del av et slikt anlegg, dette er beskrevet i vedlegget om betalingsløsninger. Ny teknologi kan også forenkle sorteringen, automatisere flere av prosessene og gjøre det mulig å holde stasjonen åpen hele døgnet. I sum vil dette kunne gi løsninger som er mer brukervennlige for innbyggere og næringsliv. I det videre arbeidet vil rådmannen involvere innbyggerne i å utforme framtidige løsninger for renovasjon som skal være enkle for innbyggere å forholde seg til, men som samtidig skal medvirke til at mål om kildesortering og gjenvinning blir nådd. Kommunens arealplan og sentrumsplan legger opp til ytterligere fortetting og at flere skal bo i sentrum, gjerne uten bil. Det vil derfor bli en aktuell problemstilling at flere ikke har bil / tilhengerfeste som gjør det mulig å frakte grovavfallet til gjenvinningsstasjonen. Kommunen må enten tillate/godkjenne at private aktører samler inn dette avfallet eller etablere en egen innsamlingsordning for grovavfall, som flere kommuner har gjort de senere årene. Eventuelt kan det være en kombinasjon. Vedlagt saken er en rapport fra Avfall Norge fra 2009 om henteordninger for grovavfall. Rådmannen vil utrede dette nærmere i det videre arbeidet med avfallsplanen. Etablering av ettersorteringsanlegg Etablering av et ettersorteringsanlegg for husholdningsavfall vil være et viktig tiltak for å nå nye krav til materialgjenvinning. I bystyrets sak 25/17 ble det presentert en rapport om etablering av ettersorteringsanlegg i Østfold. Bystyret vedtok en intensjonsavtale og utnevnte to representanter fra bystyret til å være i en styringsgruppe for prosjektet. Prosjektet har 24

25 mandat til å utarbeide selskapsavtale, eieravtale, budsjetter og avklare andre forhold, som er viktige før endelig beslutning om etablering av selskap tas. I rapporten beskrives et system hvor husholdningene sorterer matavfallet i egne poser, som legges i beholderen for restavfall. Når restavfallet leveres til ettersorteringsanlegget blir posene med matavfall først plukket ut før resten av avfallet blir ytterligere sortert i plast, papp og papir, metaller og brennbart avfall til energigjenvinning. Etablering av et ettersorteringsanlegg har nå tilslutning fra de fleste kommuner i Østfold. Forhandlingene om tomt for ettersorteringsanlegget på Øra i Fredrikstad har tatt tid, og har nå stoppet opp på grunn av uenighet om forhold ved festeavtalen. Dersom partene ikke kommer til en enighet om tomten ved Frevars anlegg på Øra må andre tomtealternativer vurderes.. Rådmannen jobber for en rask avklaring slik at arbeidet med et ettersorteringsanlegg kan komme videre. Egenregi for husholdningsavfall Bystyret vedtok i forbindelse med behandling av budsjett 2016 og handlingsplan følgende: «Rådmannen bes om å vurdere innsamling av husholdningsavfall i egenregi før det inngås ny kontrakt om innsamling av husholdningsavfall.» I sak 18/16 i Utvalg for landbruk og teknikk ble dette svart opp med at det var for kort tid til gjeldende kontrakt gikk ut til at kommunen kunne være parat til å ta over innsamlingen. Det ble derfor fattet følgende vedtak: «Rådmannen gis bedre tid til å utrede innsamling av avfall i egenregi, ved at innsamling av avfall settes ut på konkurranse for ytterligere 5 år, etter at gjeldende kontrakt går ut. Det er viktig at ny konkurranse, ivaretar arbeidsvilkårene til de som utfører innsamling av avfall for kommunen. Derfor må vedtaket i BYSAK 80/15 følges opp ved utlysning av ny konkurranse. For å få mest mulig oversiktlige arbeidsforhold, skal kommunen kreve at innsamlingen blir foretatt av tilbyders egne ansatte, og at det kun er støttefunksjoner som regnskap o.l. som tillates løst av underleverandører.» Resultatet av konkurransen er at kommunen har fått en kontrakt med mer fokus på miljø og arbeidsmiljø enn det som er vanlig. Vedlagt saken er en rapport som beskriver innsamling i egenregi i forhold til konkurranseutsetting. Rapporten viser at kostnadene forbundet med egenregi kan være høyere enn dagens kostnadsnivå. Det er imidlertid viktig å se dette i sammenheng med andre renovasjonstjenester og hvordan fremtidens renovasjonsløsninger skal være i Sarpsborg. Rådmannen vil derfor se nærmere på temaet egenregi, herunder økonomi og eventuelle synergieffekter, i det videre arbeidet med avfallsplanen. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Økonomiske konsekvenser vil være en del av tiltaksdelen i ny avfallsplan. Miljø: Nye krav, som må tas høyde for i ny avfallsplan, vil ha positiv betydning for miljøet. Effekten av tiltakene vil gå fram av forslag til ny avfallsplan. Folkehelse: Nye løsninger for avfallshåndtering kan bidra til bedre boforhold. 25

26 Rådmannens anbefaling: Rådmannen anbefaler følgende vedtak: Underveismeldingen sammen med vedtatt planprogram legges til grunn for det videre arbeidet med avfallsplanen. Det legges særlig vekt på: - å utvikle gjenvinningsstasjonen på Gatedalen på en måte som bidrar til å nå mål og krav om sortering, herunder se på nye teknologiske løsninger - å vurdere en innsamlingsordning for grovavfall - å finne løsning for et ettersorteringsanlegg, om nødvendig ved å vurdere andre tomtealternativer. - å vurdere samlede effekter av avfallsinnsamling i egenregi 26

27 56/18 Endringer i forskrift om tømming av private avløpsanlegg, Sarpsborg kommune, Østfold (slamforskriften) Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Harald Andreas Gøthesen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /18 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Signe Bergum, Elizabeth Austdal Paulen, Bård Andersen Rådmannens innstilling: Forslag til ny forskrift om tømming av private avløpsanlegg gjeldende for Sarpsborg kommune sendes ut på høring. Vedlegg: Forslag til ny forskrift om tømming av private avløpsanlegg, Sarpsborg kommune, Østfold Gjeldende lokale forskrift om tømming av slam. Sammendrag: Gjeldende lokale forskrift om tømming av slam foreslås endret til å gjelde tømming av private avløpsanlegg fra og med De viktigste endringene er: - Dagens ordning med etterskuddsvis fakturering av tømming er vurdert. Rådmannen foreslår at alle abonnentene med slamanlegg må betale et fast årsgebyr uavhengig av om anlegget tømmes eller ikke. - Dagens krav til tømmehyppighet er vurdert. Tømmehyppigheten skjerpes for helårsboliger med slamanlegg uten vannklosett. Minimumskravet til tømming skjerpes her fra hvert tredje år til annethvert år. - Rådmannen har vurdert om også andre enn kommunen kan tømme slamanlegg. I henhold til sentralt regelverk (forurensningsloven 26), er det kommunens plikt å samle inn slam. Det anbefales ikke å la andre enn kommunen utføre denne oppgaven. Rådmannen foreslår å sende forslag til ny forskrift ut på høring. Utredning: Bakgrunn I planprogrammet til avfallsplanen er det foreslått å utrede ordningen for tømming av private avløpsanlegg: «Renseteknologi for avløpsvann er stadig i utvikling, og det tillates bygd forskjellige typer minirenseanlegg i kommunen. Det bør utredes om det fortsatt er hensiktsmessig at kommunen har én entreprenør for tømming av avløpsrenseanlegg og tette tanker for avløpsvann eller om den skal tillate også andre å tømme disse. I dag faktureres tømming av private avløpsanlegg etterskuddsvis, og kommunens slamtømmeforskrift krever årlig tømming av disse. Det bør vurderes om kommunen skal kreve et årsgebyr, som inkluderer en tømming og kontroll av anlegget, istedenfor å fakturere etterskuddsvis for utført tømming.» 27

28 Forskriften omfatter alle registrerte grunneiendommer som ligger i Sarpsborg kommune, der det er slamanlegg. Forskriften gjelder grunneiere, festere og andre som benytter seg av kommunens slamtømmeordning. Forskrift om slamtømming er hjemlet i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 26 tredje ledd, 30 annet ledd og tredje ledd og 34. Hensikten med endringene er å få bedre kontroll med private avløpsanlegg, mer enhetlig praksis i forhold til nabokommuner og enklere administrasjon. Det foreslås å endre navnet på forskriften til «Forskrift om tømming av private avløpsanlegg». Dette for at forskriften skal få et mer dekkende navn som omfatter nye rensemetoder. Det foreslås at forskriften skal gjelde fra Slamtømmeordningen har en årlig kostnad på 2,6 millioner kroner. Det er registrert 1612 private avløpsanlegg i kommunen, som kommunen har enerett på å tømme. Nær 90 % av anleggene skal minst tømmes årlig. Resten skal tømmes hvert 2. eller 3. år. Sju prosent av anleggene har liten kapasitet i forhold til bruken og må tømmes oftere enn minimumskravet om årlig tømming. Disse får dermed en merkostnad for hver ekstratømming. Rådmannen ønsker at alle med et privat avløpsanlegg skal betale et fast, årlig gebyr til kommunen, som inkluderer tømming av anlegget i henhold til minimumskravet om hyppighet i forskriften 8. Dagens formulering praktiseres slik at tømminger faktureres etterskuddsvis. Dette innebærer at hvis anlegget et år ikke tømmes, slipper abonnenten å betale. Men denne praktiseringen motiverer ikke abonnenten til å tømme anlegget i henhold til 8. Tanker som burde vært tømt, blir ikke tømt, noe som kan føre til at septik renner ut i omgivelsene. I 10 om gebyr ønsker vi å presisere dette slik: «Selv om tilsynet og tømmingen gjennomføres sjeldnere enn hvert år, skal et årlig gebyr betales til Sarpsborg kommune.» Ved å innføre et fast årsgebyr uavhengig av aktivitet, vil kommunen sikre at alle anlegg blir tømt regelmessig, men ikke nødvendigvis hvert år. Tømmefrekvensen er bestemt av type anlegg. Dette reduserer risikoen for overløp og forurensning fra fulle tanker. Et fast og årlig gebyr vil motivere til hyppigere tømming av alle anlegg og gi bedre kontroll med dem. Tabell 1 Nåværende satser for slamtømming er: Avgiftstype Sats (kr inkludert mva.) Slamtømmegebyr for 0-3 m 3 tank Tilleggsgebyr for tank over 3 m 3 (per m 3 ) 496 Slamtømming er en selvkosttjeneste. Det foreslås å forenkle ved å gå over til et årlig gebyr, som inkluderer 1 tømming, uavhengig av størrelsen på anlegget. De årlige kostnadene per anlegg vil da utgjøre kr per år. Hyppigere tømming medfører ekstragebyr. Til sammenligning har eiendommer tilknyttet kommunens avløpsnett, det vil si uten eget slamanlegg, et årsgebyr på kr (inkludert mva.), altså kr (1,7 ganger) høyere. Det vil bli 506 kr dyrere i året for de som har de minste anleggene (1820 kr i tabellen over), men de vil, som vist, fremdeles betale kr mindre enn de som er knyttet til kommunens avløpsnett. De abonnentene som har større tank enn 4 m 3 og behov for en årlig tømming, vil på sin side spare på en omlegging. Rådmannen foreslår ulik tømmefrekvens for fritidsboliger og helårsboliger fordi forurensningsforskriften gjør det samme. Det skal være strengere for boliger enn fritidsboliger. I forhold til gjeldende forskrift er dette en innstramming for helårsboliger med slamanlegg uten vannklosett. Minimumskravet til tømming skjerpes her fra hvert tredje år til annethvert år. Følgende er endret og presisert i 8 om tømmefrekvens: «Øvrige slamanlegg 28

29 hos boliger skal tømmes hvert andre år». Disse vil få et årsgebyr som utgjør halvparten av ordinært gebyr. Rådmannen har vurdert om også andre enn kommunen kan tømme private avløpsanlegg. I henhold til sentralt regelverk (forurensningsloven 26), er det kommunens plikt å samle inn slam. Det anbefales ikke å la andre enn kommunen utføre denne oppgaven fordi kommunen dermed mister oversikten over hvor slammet havner. Det er gjort undersøkelser i nabokommuner som viser at ingen bruker andre aktører til denne oppgaven. Dette begrunnes også med en tolkning av regelverket slik at kommunen ikke bare har plikt til å tømme slamanleggene, men også enerett. Rådmannen foreslår å sende forslag til ny forskrift ut på høring. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Slamtømming er et selvkostområde. Foreslåtte endring i forskriften vil ikke medføre vesentlig endring av totalkostnaden, men kostnaden for den enkelte abonnent vil endres noe. En eventuell endring i forskrift om tømming av slam, med foreslåtte endring i avgiftssatser, vil tidligst kunne innarbeides i budsjett og handlingsplan Miljø: Foreslåtte endring vil redusere risikoen for utslipp fra slamanleggene. Folkehelse: Ved forurensning fra slamanlegg kan drikke- og badevann bli ødelagt. Foreslåtte gebyrendring og innstramming i tømmehyppigheten er i tråd med formålet med forskriften; å sikre helsemessig tilfredsstillende innsamling og transport av slam. 29

30 57/18 Veileder for håndtering av overvann for Sarpsborg kommune Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Marthe Bøhaugen Evensen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /18 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Signe Bergum Hege Hornnæs Rådmannens innstilling: Sarpsborg kommune innfører ny veileder for håndtering av overvann, jfr. vedlegg. Kravene i veilederen legges til grunn for kommunens behandling av plan -og byggesaker, samt innarbeides ved rullering av kommuneplanens arealdel. Ny overvannsveileder gjelder fra vedtaksdato. Vedlegg: Forslag til overvannsveileder Sammendrag: Vannområdene Morsa og Glomma sør har etablert et samarbeid mellom kommuner og andre interessepartnere for å bedre vannkvaliteten i Morsa- og Glomma sør-vassdraget. Partene har engasjert COWI til å utarbeide en felles overvannsveileder. En felles overvannsveileder vil kunne medvirke til en helhetlig forvaltning av områdene rundt vassdraget, redusere flomskader, oversvømmelser, forurensning av vassdrag og overbelastning av renseanleggene. Utredning: Overvann er vann som renner på overflaten av tak, gårdsplasser, veier og andre tette flater ved nedbør eller is- og snøsmelting. Der slikt vann samles og ligger stille, kalles det overflatevann. Vannområdene Morsa og Glomma sør er etablerte samarbeid mellom kommuner, regionale myndigheter og brukerinteresser for å bedre vannkvaliteten i Morsa og Glomma sørvassdraget. For å bedre tilstanden i vannmiljøet og kapasiteten på ledningsnettet, er det behov for retningslinjer for håndtering av overvann. Til dette arbeidet har vannområdene engasjert COWI. Kommunene har vært involvert i prosessen underveis, blant annet i en workshop i vinter der Sarpsborg kommune var representert. Forslag til overvannsveileder var på intern høring til de involverte kommunene i juni 2018, og endelig forslag til overvannsveileder ble sendt til kommunene i september Overvannsveilederen blir gjeldende når den er vedtatt av hver enkelt kommune. 30

31 Hovedtanken bak utvikling av en felles overvannsveileder er å sikre kapasiteten til det offentlige avløpsnettet og å redusere flomskader på bygninger og eiendom, kjelleroversvømmelser, forurensing av vassdrag og overbelastning av renseanleggene. Problemer med overvann blir mer og mer vanlig i byer og tettsteder. Kombinasjonen av kraftig nedbør og fortetting er en utfordring, fordi stor og hurtig avrenning kan skade bygninger, infrastruktur, helse og miljø. Overvannsveilederen er basert på gjeldende lover og forskrifter for overvann. Det er mange fordeler ved at kommuner i samme distrikt har en felles overvannsveileder. Retningslinjer og krav vil være mer sammenfallende på tvers av kommunegrensene, og vil derfor være lettere å forholde seg til for utbyggere, konsulenter og leverandører. Veilederen slår fast at overvann skal håndteres på egen tomt. Dette konkretiseres til å beskrive håndtering av 2-årsregn, 25-årsregn, og 200-års regn. Dette kalles tre-trinnsstrategien, og går kort fortalt ut på å fange opp og infiltrere, forsinke og fordrøye, og sikre trygge flomveier for de aller kraftigste nedbørene. På trinn 1 (2-årsregn) skal overvannet fanges opp og infiltreres. Kravene ivaretas med infiltrasjonssoner, det kan for eksempel bety gressplen, grønne tak og lignende. På trinn 2 (25-årsregn) er det behov for å forsinke og fordrøye overvannet. Til det bruker man fordrøyningsdammer, disse kan være både åpne og lukkede. På trinn 3 (200-årsregn) er det viktig å sikre trygge flomveier. Dette er nærmere beskrevet i veilederens punkt 4. Overvannsveilederen informerer om de fysiske og tekniske krav til overvannsløsninger og krav til dokumentasjon som skal ivaretas av utbyggere. Disse vil være grunnlag for kommunens plan- og byggesaksarbeid og gir innbyggere og utbyggere forutsigbarhet for krav til håndtering av overvann. Tiltak som omfattes av veilederen er utbygging i nye områder, fortetting i eksisterende bebyggelse samt rehabilitering av eksisterende bebyggelse inkludert veier og plasser. Forutsetningen for å lykkes med lokal overvannshåndtering er at temaet ivaretas gjennom hele plan- og byggesakshierarkiet fra overordnet plan via reguleringsplan til byggesak. Det anbefales derfor at overvannsveilederen forankres i overordnede planer etter at den er vedtatt. I planbestemmelsene til kommuneplanens arealdel bør det henvises det til overvannsveilederen og gjeldende VA-norm. Frem til overvannsveilederen er forankret på kommuneplannivå bør kravene i overvannsveilederen innarbeides i nye/reviderte reguleringsplaner. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Ikke vurdert Miljø: I klimatilpasningsmeldingen (Meld. St. 33 ( ), ss ), legges et særskilt ansvar for overvannshåndtering til kommunene. Samarbeid og kommunikasjon på tvers av etater og fagmiljøer er viktig for å ivareta rørsystem, bekker, innsjøer, og for at erosjon, forurensning, flom og økonomiske belastninger grunnet skader kan reduseres til et minimum. Statistikk hentet fra Klimaservicesenter.no viser at områdene Østfold og Oslo/Akershus kan vente seg en 10 % økning i årsnedbør. Vinter- og vårsesongen vil få en 25 % økning i nedbør. Felles for alle årstidene vil være en vesentlig økning i kortvarig og kraftig nedbør. 31

32 Tilførsel av overvann til det offentlige avløpsnettet utgjør en betydelig belastning, og ved mye nedbør inntreffer overbelastninger som forårsaker flomskader på bygninger og eiendom, kjelleroversvømmelse, forurensing av vassdrag gjennom overløp av avløpsvann til vassdrag og overbelastning av renseanleggene. Utfordringene forsterker seg med økende utbygging og klimaendringer. Vannkvaliteten i regnvann og overvann er forskjellig. Overvannet vasker med seg næringsstoffer, partikler og kjemiske stoffer som salt og miljøgifter når det renner over tetteflater og gjennom rør med mye slaggstoff. Det kan være nødvendig å rense overvannet før det slippes ut. Rensebehovet kan reduseres ved god lokal håndtering av overvannet. Overvannsveilederen vil sikre at potensiell forurensning fra overflatevann kan bli håndtert på stedet og ikke renne med overvannet ut i miljøet. Rensing av overvann beskrives i veilederen pkt Hvordan dette vil bli håndtert helt konkret, avhenger av kommunens rutiner og implementering av veilederen. Folkehelse: Bedre håndtering av overvann vil kunne føre til færre overløp, og dermed redusere mengden av avløpsvann som går ut i vassdrag og nærmiljø. Dette kan ha en positiv effekt på folkehelsen ved å redusere risikoen for spredning av og smitte fra sykdomsfremkallende mikroorganismer fra avløpsvann. 32

33 58/18 Behandling av klage over overtredelsesgebyr - Sandstrand - gnr 1140 bnr 4 fnr 24, gnr 1140 bnr 69, gnr 1140 bnr 66, gnr 1140 bnr 64, gnr 1140 bnr 50 - Komperødlandet 118, 120 B, 166, 172 og Boston AS Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Per-Erik Johansen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /18 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Rådmannens innstilling: Sarpsborg kommune kan ikke finne at det er fremlagt opplysninger i mottatt klage av som skulle tilsi en endring av vedtaket. Klagen tas ikke til følge. Vedtak fattet av utvalg for plan, miljø og teknikk i sak 17/08265 den opprettholdes. For den nærmere begrunnelse vises til punkt 4 «klagebehandlingen» i saksfremlegget. Vedlegg: 1. Utredning Wergeland Krog Naturkart, Uttalelse fra Fylkesmannen i Østfold v/ miljøvernavdelingen, Skråfoto 2014 og Historisk e-post korrespondanse 5. Varsel om ileggelse av overtredelsesgebyr, Merknader til varselbrevet, Nytt varselbrev Korrigeringer og supplementer, Nye merknader til varselbrevet, Vedtak om ileggelse av overtredelsesgebyr 10. Klage over vedtak om ileggelse av overtredelsesgebyr Rådmannen orienterer om at innstillingen med nevnte vedlegg oversendes Fylkesmannen i Østfold. Andre dokumenter i saken vil kunne bli oversendt på Fylkesmannens forespørsel. Sammendrag: Saken gjelder etablering av sandstrender på arealer som er tilknyttet eiendommene 1140/66, 1140/64, 1140/50, 1140/69 og 1140/4/24 i Sarpsborg kommune. Foretaket Boston AS (heretter foretaket) utførte tiltakene i perioden mellom og , uten å fremme søknad og innhente tillatelse på forhånd. I tillegg var utføringen i strid med forbud i kystsoneplanen og plan- og bygningsloven (heretter pbl) 1-8. Kommunen mener at foretaket uaktsomt overtrådte forbudene, og at overtredelsene ikke kunne anses som mindre avvik. Overtredelsene var også alvorlige ettersom de medfører en privatisering av strandsonen og endring av landskapets visuelle karakter. Kommunen vedtok derfor et overtredelsesgebyr i utvalgsmøte den Gebyret er begrenset til kr for hvert enkelt tiltak på de nevnte eiendommene, slik at gebyret totalt er utmålt til kr Kommunen mottok klage over vedtaket den I klagen er det i hovedsak anført at kommunen har feilvurdert de faktiske og juridiske sidene av saken. Foretaket mener at massene utgjør en viktig del av bløtbunnsområdene, og at de i tillegg virker forskjønnende 33

34 på området. Videre mener foretaket at kystsoneplanen er ugyldig, og at tiltakene hverken er ulovlige eller at det er hjemmel for å ilegge overtredelsesgebyr. Subsidiært anfører foretaket at utmålingen er vilkårlig. Rådmannen er i hovedsak uenig i klagerens anførsler, og finner ikke grunn til å omgjøre vedtaket. Rådmannen anbefaler at saken oversendes til Fylkesmannen i Østfold, som er klageinstans for vedtak som er gitt i medhold av plan- og bygningsloven. Utredning: 1. Sakens innhold Saken gjelder etablering av sandstrender på arealer som er tilknyttet eiendommene gnr bnr 69, 66, 64, 50 og 4 med festenummer 24. Boston AS utførte arbeidene i perioden mellom og , uten å innhente tillatelse etter plan- og bygningsloven på forhånd. I tillegg var arbeidene i strid med plan- og bygningsloven 1-8, kystsoneplanens arealformål på land og i sjø samt bestemmelser til kystsoneplanen 2. Tiltakene fordeler seg med ulikt flateareal og volum på de nevnte eiendommene. Rådmannen viser til saksfremstillingen i vedtaket og varselbrevet for en nærmere redegjørelse for dette. Kommunen har lagt til grunn at massene som er benyttet til tiltaket er rene og at de består av et dødt biologisk materiale. Det er ingen opplysninger i utredningen som tyder på at det har oppstått en miljøskade, eller at skjellsanden som er lagt ut er egnet til å skade miljøet. Avgjørende for utstedelsen og utmålingen av overtredelsesgebyret, er at tiltakene bidrar til å privatisere områdene. I tillegg er tiltakene egnet til å endre landskapsbildet på Komperødlandet som ellers er preget av en mørkere sjøbunn, fjell og grønn kantvegetasjon. Kommunen vedtok et samlet overtredelsesgebyr på kr Gebyret er fordelt med kr på hver enkelt eiendom. Kommunen mottok klage over vedtaket , og legger til grunn at klagen er rettidig fremmet. 2. Beskrivelsene av tomtene og planstatus Eiendommene er i kystsoneplanen, vedtatt , avsatt til landbruks-, natur- og friluftsformål med spredt bebyggelse. Sjøarealene er avsatt til bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone. De delene av tiltakene som berører landarealene er utført nærmere sjøen enn byggegrensen i kystsoneplanen. Byggeforbudet i 100- metersbeltet gjelder her, jf. plan- og bygningsloven Vedtak som påklages Det er kommunens vedtak av i sak 32/18 som påklages: «Foretaket Boston AS ilegges et samlet overtredelsesgebyr på kr ,- for i perioden mellom og å ha utført vesentlige terrengfyllinger på følgende eiendommer: gnr bnr. 4 (benyttes av gnr bnr. 66), gnr bnr 64, gnr 1140 bnr. 50, gnr bnr. 4 (benyttes av gnr bnr. 69) gnr bnr. 4 med festenummer 24 Tiltakene ble utført uaktsomt i strid med gjeldende arealplan samt plan- og bygningsloven

35 Gebyret utmåles til kr for hvert tiltak på nevnte eiendommer, jf. plan- og bygningsloven 32-8 første ledd bokstav a og byggesaksforskriften 16-1 første ledd bokstav c nr. 2.» 4. Klagebehandlingen Klagefrist: Overtredelsesgebyret ble oversendt til foretaket , og kommunen mottok klagen Kommunen legger til grunn at klagen er rettidig fremmet. Klagen: I klagen er det hovedsakelig anført: Kystsoneplanen er ikke kunngjort på lovlig måte, og dermed ugyldig. Det er heller ingen logisk sammenheng mellom forbudene i planen. Sandpåfyllingene er vedlikehold, og kan ikke anses som tiltak etter plan- og bygningsloven 1-6. Hverken plan- og bygningsloven 1-8 eller plan- og bygningsloven 20-1 kommer til anvendelse. Kommunen har ikke anledning til å utstede overtredelsesgebyr ettersom det ikke finnes hjemmel i plan- og bygningsloven 32-8 bokstav a. Foretaket har hverken opptrådt forsettlig eller uaktsomt. Subsidiært anføres at kommunen har «greid alle over en kam» ved å ilegge likt og maksimalt gebyr for alle 5 eiendommene til tross for at det er store forskjeller i volum og areal. Vurdering: Foretaket viser til forvaltningsloven 38 bokstav c og at kystsoneplanen ikke er kunngjort i norsk lovtidend. Planen er etter foretakets syn derfor ikke gyldig, ettersom den ikke er kunngjort på lovlig måte. Videre mener foretaket at kommunen ikke kan vedta en bestemmelse som ikke tillater vedlikehold. Det er ifølge foretaket heller ingen logisk sammenheng mellom bestemmelsen om brygger og fritidsboliger, og forbudet mot påfylling av sand på eksisterende sandstrender. Kravene til kunngjøring av vedtatte arealplaner fremgår av plan- og bygningsloven Det er tilstrekkelig at planen er kunngjort i elektroniske medier, og at eksemplarer er sendt til regionale og statlige myndigheter. I Pedersen mfl. Plan og bygningsrett del s. 215 heter det: «Loven har ingen regler om hvorledes kunngjøringen skal foretas, men den må i alle fall kunngjøres i en avis som er alminnelig lest på stedet, slik som foreskrevet i femte ledd for reguleringsplaner. Kunngjøringen kommer i tillegg til at utkastet gjøres tilgjengelig elektronisk.» Planen ble kunngjort i Sarpsborg Arbeiderblad , gjort elektronisk tilgjengelig på kommunens nettside og sendt i eksemplarer til regionale og statlige myndigheter på samme tid. Rådmannen legger til grunn at ytterligere kunngjøring av vedtaket ikke er påkrevd, og at planen er juridisk bindende fra kommunestyrets vedtak Rådmannen er av den oppfatning at de opprinnelige arealene bestod av bløtbunn, og at påfyllingene av skjellsand dermed er det samme som å etablere nye strender. I kystsoneplanen er det tilsvarende forbud mot etablering av nye brygger og etablering av nye fritidsboliger. Rådmannen er uenig med foretaket i at det ikke er noen logisk sammenheng mellom forbudene i planen. Det er noe usikkert om kystsoneplanen 2 er en selvstendig bestemmelse som i seg selv inneholder et forbud. Rådmannen legger uansett til grunn at kommunen gjennom kommuneplanbestemmelser hverken kan utvide eller innsnevre forbudet i plan- og bygningsloven 1-8. Kommunens virkemiddel i slike sammenhenger er enten å vedta 35

36 byggegrenser som innsnevrer forbudets geografiske virkeområde, eller å fastsette bestemmelser i tilknytning til arealformål som er strengere enn lovens forbud. Både plasseringen av bestemmelsen og henvisningen til plan- og bygningsloven 1-8, kan også tyde på at bestemmelsen mest er av informativ karakter og at den gjenspeiler kommunens holdning i de kystnære områdene. Tiltakene er uansett i strid med arealformålene på land og i sjø, noe som også legges til grunn i vedtaket. Foretaket fremholder at sandpåfyllingene er vedlikehold av eksisterende strender, og at massene ikke påvirker det opprinnelige bløtbunnsområdet negativt. Det er tilføyd at skjellsand også er bløtbunn, og i den forbindelse vist til en uttalelse fra Fiskeridirektoratet som foretaket mottok da det søkte om konsesjon for opptak av masser. Videre er det tilføyd at påfyllingene forskjønner områdene, og at bildedokumentasjonen gir en skjev fremstilling. Foretaket anfører at påfyllingene ikke kan anses som tiltak etter plan- og bygningsloven 1-6. Hverken plan- og bygningsloven 1-8 eller 20-1 kommer dermed til anvendelse. Rådmannen mener de påførte massene er av en annen kvalitet enn de opprinnelige, og viser til de vurderingene som er gjort i vedtaket, med videre henvisninger til de faglige undersøkelsene av området. Rådmannen er ikke enig i foretakets anførsel om at skjellsand også er bløtbunn. Foretakets henvisning til Fiskeridirektoratet taler også imot dette, der det på side 2 i uttalelsen heter: «I senere år er bruken imidlertid blitt mer og mer dreid over til etablering av kunstige sandstrender. Denne virksomheten har ingen miljøgevinst og i de tilfellene der kunstige sandstrender blir lagt på bløtbunnslokaliteter eller på lokaliteter med ålegress forringes kvalitetene. Da snakker vi om en ren miljøulempe. Vi kan heller ikke se at det er noen samfunnsnytte av å etablere kunstige sandstrender, med mindre formålet er å legge skjellsand på en offentlig badestrand.»[vår understrek] Rådmannen har ikke tatt stilling til om skjellsanda bidrar til å forskjønne områdene, men viser til at hensikten med kystsoneplanens og lovens forbud blant annet er å bevare arealene slik de er. De lyse skjellsandmassene danner en kontrast mot de opprinnelig mørkere bløtbunnsmassene som ellers preger Komperødlandet. Dette vil etter rådmannens oppfatning få privatiserende virkninger og endre et landskapsbilde som i henhold til forbudene skal være uendret. Rådmannen utelukker imidlertid ikke at skjellsand kan benyttes ved etablering eller vedlikehold av offentlige badestrender som er åpne for alle. Rådmannen mener for øvrig at skråfoto for 2017 danner et korrekt overblikk av situasjonen på de enkelte eiendommene. Kontrastene mellom områdene som er påført skjellsand og de øvrige områdene er også klare hvis man ser på 2017-bildene isolert. Rådmannen viser til de vurderingene som er gjort i vedtaket og fastholder at tiltakene hver for seg er å anse som vesentlige terrenginngrep i strid med plan- og bygningsloven 1-8. Tiltakene var søknadspliktige i samsvar med plan- og bygningsloven 20-1 bokstav k, jf Foretaket anfører at plan- og bygningsloven 32-8 bokstav a bare kommer til anvendelse dersom tiltakene har medført eller kan medføre skade på miljøet. Rådmannen viser til at loven er endret, og at vilkåret om å ha ført til eller kan føre til skade på miljøet ble tatt ut av bestemmelsen i Rådmannen antar at dette skyldes sammenhengen med byggesaksforskriften 16-1 bokstav c nr. 3, der skade eller mulighet for skade på miljøet er vilkår som må være oppfylt for å kunne ilegge høyere gebyr. Rådmannen legger til grunn at overtredelsesgebyret ikke er i strid med ordlyden i plan- og bygningsloven 32-8 bokstav a, slik bestemmelsen nå er utformet. Dette innebærer, etter 36

37 rådmannens oppfatning, at det er tilstrekkelig å påvise at tiltakene er i strid med ett eller flere materielle krav som er gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Foretaket anfører at overtredelsene hverken er forsettlige eller uaktsomme. Rådmannen viser til vedtakets begrunnelse og skyldvurderingen der. Det foreligger ingen nye momenter i klagen som skulle tilsi en endring fra de standpunktene som der ble skissert. Foretaket anfører at vedtaket er vilkårlig idet kommunen har «greid alle over en kam». Rådmannen er enig i at de konkrete vurderingene av tiltakene på hver enkelt eiendom kunne vært tydeligere i begrunnelsen for vedtaket. Det er variasjoner knyttet til både flatearealet massene beslaglegger, og volum på massene som er lagt ut. Det er imidlertid lokaliseringen av tiltakene, den privatiserende virkningen og virkningen tiltakene gir på landskapet som danner begrunnelsen for gebyrets størrelse. Komperødlandet er sterkt privatisert med flere fritidsboliger nær sjøkanten. Området i seg selv er derfor etter rådmannens oppfatning svært sårbart mot nye tiltak som privatiserer ytterligere. Strandetableringen med flateareal på 99 m 2 er etter rådmannens oppfatning godt egnet til å privatisere og bryte opp et ellers sammenhengende belte der allmennheten kan bevege seg fritt. Virkningene av etableringen her skiller seg således ikke i stor grad fra virkningen av strandetableringen med et flateareal på 367 m 2. De øvrige etableringene varierer i utstrekning mellom disse to ytterpunktene. Rådmannen mener derfor at ingen av overtredelsene kan anses som mindre avvik fra forbudene i kystsoneplanen eller plan- og bygningsloven. Det er, etter rådmannens oppfatning, heller ikke holdepunkter for å vurdere et tiltak som en mer eller mindre alvorlig overtredelse enn de øvrige. Rådmannen viser for øvrig til at vurderingene av de enkelte tiltakene kommer tydelig frem i varselbrevet. Med grunnlag i denne vurderingen anbefaler rådmannen at vedtak fattet av utvalg for plan, miljø og teknikk den opprettholdes. Klagen tas dermed ikke til følge. Utsatt iverksetting av vedtaket Rådmannen orienterer om at innkrevingen av gebyret er satt på vent til Fylkesmannen har truffet endelig vedtak i saken. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Saken får ingen økonomiske konsekvenser utover at eventuelle inntekter fra overtredelsesgebyr tilfaller kommunen. Miljø og folkehelse Rådmannens vurdering av konsekvensene for miljø og folkehelse fremgår av vedtaket datert

38 59/18 Overtredelsesgebyr - Tagarani Bygg Service AS Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Per-Erik Johansen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /18 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Rådmannens innstilling: Foretaket Tagarani Bygg Service AS ilegges et overtredelsesgebyr på kr for uaktsomt å ha oppført brannvegg uten tilstrekkelig brannmotstand i Rosenkrantz gate 22. Brannveggen er i strid med tekniske krav som følger av byggteknisk forskrift 11-6 (1) og den ansvarlig utførendes plikter i plan- og bygningsloven 23-6 samt byggesaksforskriften Overtredelsesgebyret er gitt i medhold av plan- og bygningsloven 32-8 bokstav a og byggesaksforskriften 16-1 første ledd bokstav c nr. 3. Begrunnelsen følger av rådmannens saksframlegg. Vedlegg: 1. Redegjørelse for brannvegg L Hansen Engineering, Varsel om tilsyn og fratakelse av ansvarsrett, Stoppordre, Vedtak om å frata ansvarsrett, Tilsynsrapport, Varsel om ileggelse av overtredelsesgebyr, Sammendrag: Kommunen ga tillatelse til oppføring av et kombinert forretnings- og boligbygg i Rosenkrantz gate 22. Foretaket Tagarani Bygg Service AS var ansvarlig for søknaden, og hadde ansvar for utføringen av tømrer- og murarbeid samt brannvegger. Foretak som påtar seg ansvar for utføringen, skal påse at byggverk utføres i samsvar med et produksjonsunderlag og krav som er gitt i eller i medhold av loven. Dersom foretaket under arbeidet oppdager at produksjonsunderlag for utførelsen ikke foreligger, skal foretaket melde fra til ansvarlig søker eller kommunen. Kommunen førte tilsyn med utbyggingen den , og avdekket at det ikke forelå detaljprosjektering av brannveggen mot Kirkegata 39. Det var også alvorlige mangler ved utføringen av brannveggen, og foretaket kunne heller ikke dokumentere tilstrekkelige kvalitetssikringsrutiner. Kommunen utstedte derfor en stoppordre og fratok foretaket ansvaret. Det er varslet et overtredelsesgebyr på kr Ut fra en helhetlig vurdering av alvorlighetsgraden og foretakets økonomiske situasjon, har rådmannen kommet til at gebyret bør reduseres noe. Rådmannen anbefaler derfor at gebyret fastsettes til kr Utredning: 38

39 Kommunen ga tillatelse til oppføring av et kombinert bolig- og forretningsbygg i Rosenkrantz gate 22. Foretaket hadde ansvarsrett for søknaden og utførelsen av tømrer- og murarbeidet samt brannveggene. Den førte kommunen et uvarslet tilsyn med arbeidene og avdekket i det følgende at foretaket manglet tilstrekkelige kvalitetssikringsrutiner. I tillegg avdekket kommunen at brannveggen mot Kirkegata 39 var oppført uten tilstrekkelig brannmotstand. Riktige kvalitetssikringsrutiner skal bidra til å sikre at utføringen skjer i samsvar med et produksjonsunderlag. Dersom produksjonsunderlaget ikke foreligger skal rutinene sørge for at foretaket rapporterer mangelen til ansvarlig søker eller kommunen. Under tilsynet kunne ikke foretaket dokumentere kvalitetssikringsrutinene, og det er heller ikke registrert noen melding til kommunen om at det ikke foreligger produksjonsunderlag for utførelsen. En brannvegg skal forebygge brannspredning mellom byggverk, og blant annet ivareta sikkerheten for personer og husdyr ved en eventuell brann. Det er viktig at brannveggen utføres i samsvar med kravene i byggteknisk forskrift 11-6 (1), noe som innebærer at brannveggen blant annet skal være oppført i ubrennbart materiale. I en redegjørelse fra foretaket L Hansen Engineering AS er det bekreftet at bygningen kun er utført med brannvegg i ubrennbart materiale i 1. etasje. Det er imidlertid ikke bekreftet at brannveggen her yter tilfredsstillende brannmotstand. Påfølgende etasjer er utført i stenderverk av tre og er helt klart oppført uten tilfredsstillende brannmotstand. (bilde av brannveggen mot Kirkegata 39 fra tilsyn på byggeplassen ) Det er senere gitt stoppordre i byggesaken, og foretaket er fratatt ansvarsretten. Rådmannen varslet om overtredelsesgebyr i brev av Det er ikke mottatt skriftlig tilsvar i saken. Grunnlaget for å utstede overtredelsesgebyr Overtredelsesgebyr kan ilegges dersom den ansvarlige utfører et tiltak i strid med bestemmelser som er gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Dette følger av planog bygningsloven 32-8 første ledd bokstav a. 39

40 Overtredelsesgebyr kan benyttes mot ansvarlig utførende dersom utførelsen ikke er i samsvar med produksjonsunderlaget, eller dersom utførelsen er i samsvar med et produksjonsunderlag som åpenbart er i strid med kravene i regelverket. Under tilsynssaken ble det avdekket at vesentlige deler av tiltaket ikke var prosjektert. Blant annet ble detaljprosjekteringen av brannveggen mot Kirkegata 39 utarbeidet i etterkant av utførelsen og under et pågående tilsyn med arbeidene. Rådmannen legger til grunn at overtredelsesgebyret også kommer til anvendelse i slike tilfeller. I tillegg kan overtredelsesgebyr ilegges dersom kvalitetssikringen er sviktende i tiltaket. Utføring i strid med gjeldende tekniske krav Rådmannen mener at brannveggen er oppført i strid med gjeldende tekniske krav i byggteknisk forskrift 11-6 (1), i tillegg til at det ikke forelå produksjonsunderlag for denne delen av tiltaket på utføringstidspunktet. Det fremgår at veggen i andre og tredje etasje er utført i brennbart materiale, mens de preaksepterte løsningene for brannvegger blant annet gir anvisning på at veggen skal være utført i ubrennbart materiale. Brannveggen er i første etasje oppført i ubrennbart materiale, men det er usikkert om veggen her er i samsvar med de øvrige kravene til brannvegg som fremgår av den preaksepterte løsningen. Rådmannen viser til den nærmere redegjørelsen for forskriftens tekniske krav i varselbrevet. Rådmannen konkluderer med at utføringen av brannvegg mot Kirkegata 39 er i strid med kravene til oppføring av brannvegg i byggteknisk forskrift 11-6 (1). Ansvarlig utførendes plikter Ansvarlig utførende skal utføre tiltaket på grunnlag av og i samsvar med forhåndsprosjekterte løsninger. Rådmannen viser i den forbindelse til plan- og bygningsloven 23-6 der det blant annet heter: «Ansvarlig utførende har ansvar for at tiltaket utføres på grunnlag av og i samsvar med prosjekteringen, og i samsvar med krav eller tillatelser til utførelsen gitt i eller i medhold av denne lov.» Videre skal ansvarlig utførende påse at utførelsen er kvalitetssikret i samsvar med produksjonsunderlaget, og eventuelt melde ifra til ansvarlig søker der foretaket oppdager at prosjekteringen er mangelfull. Rådmannen viser til byggesaksforskriften 12-4 der det i første ledd bokstavene a og g heter: «i tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven 23-6 har ansvarlig utførende ansvar for a) at utførelsen er kvalitetssikret og i samsvar med produksjonsunderlaget, og at eventuelle vilkår som følger av tillatelse eller særskilte krav til utførelsen gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven er oppfylt g) å melde fra til ansvarlig søker der utførende oppdager at prosjekteringen er mangelfull, motstridende eller feilaktig etter krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven.» På utføringstidspunktet forelå det ikke produksjonsunderlag for brannveggen mot Kirkegata 39, noe som et fungerende kvalitetssikringssystem burde ha fanget opp før arbeidene ble påbegynt. I henhold til ovennevnte bestemmelse skulle foretaket ha meldt mangelen til ansvarlig søker eller kommunen. Det følger av dette at arbeidene også skulle vært stanset til nødvendig produksjonsunderlag forelå. Foretaket valgte heller å utføre tiltaket til tross for 40

41 mangelen. Rådmannen mener dette er i strid med foretakets plikter som fremgår av plan- og bygningsloven 23-6 og byggesaksforskriften 12-4 bokstav a. Utvist skyld Det er en forutsetning for å ilegge overtredelsesgebyr at den som er ansvarlig for overtredelsen har opptrådt «forsettlig eller uaktsomt». Med dette menes at den ansvarlige må ha visst eller burde ha visst at handlingen var ulovlig. Det følger av ot. prp. nr. 45 ( ) s. 355 at «aktsomhetsnormen bør være streng. Det vil normalt være lett å konstatere om en bestemmelse i loven eller forskriften er overtrådt. Utførelse av tiltak i strid med planog bygningsloven vil som oftest kunne konstateres å være uaktsom uten en vanskelig vurdering av skyldspørsmålet.» Rådmannen legger til grunn at foretaket er profesjonelt, og at foretaket har en aktsomhetsplikt som innebærer at det til enhver tid bør være kjent med byggereglene. Rådmannen mener i den forbindelse at foretaket uaktsomt overtrådte kravene til produksjonsunderlag som grunnlag for utførelsen, og de tekniske kravene til brannvegger. Utmålingen av det samlede overtredelsesgebyret Brannveggen mot Kirkegata 39 er oppført i strid med de tekniske kravene til brannvegger i byggteknisk forskrift 11-6 (1). Brannveggen er utført uten nødvendig produksjonsunderlag, noe som er en svikt i kvalitetssikringen av tiltaket og i strid med foretakets plikter slik de fremgår av plan- og bygningsloven 23-6 og byggesaksforskriften 12-4 bokstav a. Kravene til brannvegg er satt for å forebygge brannspredning mellom byggverk, slik at sikkerheten for personer og husdyr ivaretas, og slik at en eventuell brann ikke medfører urimelig store økonomiske konsekvenser eller samfunnsmessige konsekvenser. Rådmannen viser i den forbindelse til at kvartalet er tettbebygd og at bolig og forretning fremstår som de mest sentrale bruksområdene i nabobyggene. Kirkegata 39 er også godkjent til kombinert forretnings- og boligformål. Rådmannen mener derfor at manglene ved den oppførte brannveggen øker risikoen for at liv og materielle verdier går tapt ved en eventuell brann. Rådmannen mener at overtredelsen er alvorlig, og at dette tilsier et gebyr på kr i medhold av byggesaksforskriften 16-1 første ledd bokstav c nr. 3. Kommunen har ikke mottatt opplysninger om foretakets økonomiske situasjon, men av opplysningene i Brønnøysundregistrene fremgår det at foretaket er under konkursbehandling. Rådmannen legger til grunn at foretaket har svak økonomi, og at et høyt gebyr kan få store konsekvenser for foretaket som er i ferd med å opphøre. I veilederen til bestemmelsen byggesaksforskriften 16-2 siste ledd heter det: «Det kan legges vekt på om overtredelsesgebyret vil virke urimelig ut fra overtrederens økonomiske situasjon. Dersom overtrederen er et lite foretak eller en privatperson kan et stort overtredelsesgebyr få store konsekvenser, i verste fall konkurs. I slike tilfeller kan og bør kommunen vurdere å sette gebyret lavt.» Dette tilsier at overtredelsesgebyret bør reduseres sterkt eller ikke ilegges. Etter en samlet vurdering av overtredelsens alvorlige karakter og foretakets økonomiske situasjon, har rådmannen kommet til at gebyret bør ilegges, men at det reduseres til kr Rådmannen legger vekt på at overtredelsen er alvorlig og at overtredelsesgebyret har et allmennpreventivt formål. Oppsummert anser rådmannen at overtredelsesgebyret fremstår som rimelig og balansert sett i sammenheng med dets formål, alvorlighetsgraden av overtredelsen og foretakets økonomiske situasjon. 41

42 Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Saken får ingen økonomiske konsekvenser utover at eventuelle inntekter fra overtredelsesgebyr tilfaller kommunen. Miljø: Ingen vesentlige miljømessige konsekvenser. Folkehelse: Overtredelser som omtalt i denne saken kan få konsekvenser for liv og helse. Det er derfor viktig at slike saker avdekkes og håndteres på en måte som har allmennpreventiv effekt. 42

43 60/18 Overtredelsesgebyr Unntatt etter offentlighetsloven 13 1.ledd Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Per-Erik Johansen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /18 Saksdokumentet er unntatt offentlighet Sakens dokumenter sendes utvalgsmedlemmer per post. 43

44 Saknr Arkivsak Tittel Dokumenter 2/18 16/ Protokoll Utvalg for plan, miljø og teknikk