Saksprotokoll - Bystyret Vedtak: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Følgende er dermed vedtatt:

Transkript

1 Saksprotokoll - Bystyret Vedtak: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Følgende er dermed vedtatt: Arendal bystyre vedtar, i medhold av plan- og bygningsloven 12-12, forslag til detaljplan for Lille Skottholmen med plankart, datert , sist revidert og bestemmelser sist revidert

2 ARENDAL KOMMUNE Vår saksbehandler Håkon Hasslan, tlf Saksgang: Saksfremlegg Referanse: 2010/11019 / 34 Ordningsverdi: 2112pua2 Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Bystyret Reguleringsplan for Lille Skottholmen, 2 gangsbehandling Rådmannens forslag til vedtak: Arendal bystyre vedtar, i medhold av plan- og bygningsloven 12-12, forslag til detaljplan for Lille Skottholmen med plankart, datert , sist revidert og bestemmelser sist revidert Vedlegg: 1 Plankart, sist revidert Reguleringsbestemmelser, sist revidert Perspektivtegning, datert ROS-analyse, datert Vedlegg til ROS-analyse, havnivåanslag, datert Merknader, orginaler 7 Planbeskrivelse, datert Rapport fra Fortidsminneforeningen for Lille Skottholmen, datert Bakgrunn for saken: Reguleringsplanforslag for Lille Skottholmen er fremmet av Kvartal 19 arkitektkontor AS, på vegne av grunneier Preben Asbjørnrød. Planarbeidet ble varslet igangsatt 8. April Planområdet er ca. 3 daa. Hensikten med planen er å legge til rette for å utvide eksisterende næringsbebyggelse, bygge båtgarasje og liten fyrlignende bygning, samt å avsette den nordre delen av holmen til friluftsformål. Planutvalget vedtok i møte , sak 134/10, å legge nevnte planforslag m/bestemmelser, ut til offentlig ettersyn ihht plan- og bygningsloven 12-10, med visse endringer. Vedtaket lyder: Planutvalget vedtar ihht plan- og bygningsloven at forslag til detaljplan for Lille Skottholmen med plankart datert og bestemmelser sist revidert /11019/-34 Side1av 6

3 legges ut til offentlig ettersyn med følgende endringer: i 1 fjernes: oppholdsrom/ beboelse i 3 fjernes: i bebyggelsen kan det innredes rom for beboelse. Fyrfundamentet reguleres til hensynsone jf. pbl Etter høringen er planforslaget noe endret for å imøtekomme innspill fra berørte og innsigelser til planen fra offentlige instanser. Endringer: - Plankart: o Fyrfundamentet er i plankartet tegnet inn med egen linje, Bygg kulturminner m.m., og fått inntegnet hensynssone, Bevaring kulturmiljø o SB1, SB2 og SB3 er tegnet inn i plankartet o Det er lagt til et formål for Ferdsel i sjø - Bestemmelser: o I 1 er følgende fjernet: oppholdsrom/beboelse o I 3 er følgende fjernet: i bebyggelsen kan det innredes rom for beboelse o I 5 er følgende lagt til: Ferdselsområde skal være for allmenn ferdsel og skipstrafikk. Inne i bukta foran verkstedshallen kan båter ligge til. o I 5 er punktet Småbåthavn delt opp i Småbåthavn SB1, Småbåthavn SB2 og Småbåthavn SB3, der følgende er fjernet helt fra bestemmelsene: Bølgedempende tiltak kan etableres. o 6 er lagt til som lyder: Soner med særlige hensyn. I Sonen med særlige hensyn til Bevaring av kulturmiljø (på sydspissen av holmen) kan det oppføres en fyrlyktlignende bygning med utgangspunkt i den som i tidligere tider sto der. Av hensyn til eksisterende fyrinstallasjon kreves tillatelse av Kystverket Sørøst. Forslaget ble i bystyremøte , sak PS 194/11, vedtatt utsatt da det kom ny kjennskap om førtøyningsringer og bolter som bør ivaretas som kulturminner. Det er i ettertid utarbeidet en rapport som dokumenterer hvor disse befinner seg og hvilken tilstand de er i. Rapporten er utarbeidet av Øyvind Rosenvinge for Fortidsminneforeningen, De ringer og bolter som ble dokumentert er inntegnet i revidert plankart med en radius på 1m med formål kulturminner som skal bevares. Disse omtales også i tilhørende reguleringsbestemmelser. Historikk: I 2005 ble det fremmet søknad om rammetillatelse for tiltak som gikk ut på opprustning av eksisterende bygning til både bolig- og næringsformål. Fylkesmannen påpekte i sin høringsuttalelse til dispensasjonssøknaden at bruksendring vil være i strid med nasjonal politikk i strandsonen, og i strid med kommunedelplan for grøntstruktur. Derfor ble boligelementet tatt ut av byggesøknaden. Det ble den gang opplyst at holmen skulle benyttes av forskjellige virksomheter med sjørelatert aktivitet, samt kontorer. Dispensasjon fra plankravet ble innvilget i vedtak datert , og tillatelse dermed gitt. Deretter ble anleggene oppgradert ihht tillatelsen. Eier ønsker nå å planlegge utviklingen på holmen fremover. Nærmere om virksomheten Pr. i dag er det etablert virksomhet knyttet til Norsk Solingklubb med regatta-arrangementer og vedlikehold og utrustning av seilbåter. Eiers rådgivningsfirma er etablert her, og det er salg og showroom for Sonne utendørsmøbler samt utleie av utradisjonelle selskapslokaler. I forbindelse med 2010/11019/-34 Side2av 6

4 næringsvirksomheten brukes også lokalene til lukkede arrangementer. Til våren er det planer om et vannsportsenter med salg/service/utleie av vannscootere, kajakker og seilkatamaran. Det er i følge eier 1-2 arbeidsplasser her, og i sesongen kan det være inntil 4. Formål Planområdet er foreslått avsatt til følgende formål jf plan- og bygningsloven 12-5: 1. Bebyggelse og anlegg: Næringsvirksomhet 5. Landbruks-, natur og friluftsområder: Friluftsformål 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag: Småbåthaver, SB1, SB2 og SB3 Friluftsområde i sjø og vassdrag Ferdsel i sjø Innkomne merknader og innsigelser m. evt. kommentarer: Planforslaget ble lagt ut til offentlig ettersyn i perioden I denne perioden kom det inn 7 merknader. 1. Fortidsminneforeningen, brev datert Påpeker at det er fortøyningsbolter og ringer på holmen som er å regne for viktige kulturminner for Arendal Kommune. Ønsker at disse sikres i bestemmelsene for planen. Mener utbygger bør pålegges å gjøre registreringer før tiltak. Tatt til etterretning. Revisjonen som nå foreligger er basert på rapport utført av Øyvind Rosenvinge ved Fortidsminneforeningen, datert Norsk Maritimt Museum, brev datert Anser potensialet for konflikt med kulturminner under vann som liten basert på planens omfang. Minner om meldeplikt ihht. Lov om kulturminner. Tatt til orientering. 3. Gimle Brug, brev datert Stiller seg undrende til hvordan holmen er tilknyttet offentlig vann- og avløpsnett. Det ligger på deres eiendom et åpent rør/slange som kommer fra sjøen som de spør om er tilknytningen det henvises til. I så fall kan de ikke akseptere denne løsningen. En mer holdbar løsning er i følge tiltakshaver under utarbeiding, der forholdene skal avklares i en egen utbyggingsavtale med kommunen. 4. Kystverket Sørøst, brev datert Ønsker ikke at det tillates flytebrygger på holmens vestre side, da det her er utsatt for bølger fra passerende fartøy. Ønsker bedre bevaring av det gamle fyrlyktfundamentet på holmens sydende, og foreslår i den sammenheng at dette markeres med hensynssone i plankartet og at det legges til eget punkt i bestemmelsene en slik sone. I all hovedsak tatt til etterretning og gjennomført i nåværende forslag. 5. Fylkesmannen i Aust-Agder, brev datert /11019/-34 Side3av 6

5 Fremmer innsigelse på bakgrunn av størrelse og høyde på tilbygg til verkstedshall, manglende bestemmelse for høyde på nytt båthus og uklarheter i avgrensing og bestemmelser som omhandler formålet småbåthavn. Fylkesmannen i Aust-Agder, brev datert Etter vurdering av nytt forslag trekkes innsigelse i forhold til størrelse og høyde på tilbygg til verkstedshall og båthus. Innsigelsen til småbåthavn formålet opprettholdes da det fortsatt ligger hjemmel for bølgedempende tiltak. Fylkesmannen i Aust-Agder, brev datert Frafaller innsigelsen til småbåthavn formålet da revidert forslag til bestemmelser har imøtekommet tidligere innsigelse ved å fjerne hjemmel for bølgedempende tiltak. 6. Østre Agder Brannvesen, brev datert Påpeker at Østre Agder Brannvesen vil ha betydelige utfordringer med beredskap da planforslaget ligger på en holme uten veiforbindelse og brannvesenet disponerer ikke brannbåt. Etterlyser avklaring om slokkemuligheter. Det planlegges alternative tiltak til mulighet for brannslukking da det ikke er en veiforbindelse til holmen. 7. Aust-Agder Fylkeskommune, brev datert Ønsker at det avklares et ansvar for vedlikehold og tilgjengelighet for allmennheten av bryggen i området avsatt til friluftsområde. Anbefaler å avgrense område for flytebrygger i formålet småbåthavn og tillat omfang. Anbefaler en ny vurdering av bygningenes omfang og virkning i forhold til landskap, estetikk og privatisering. Da kommunen ikke ønsker å overta området avsatt til friområde er det privat eiendom. Når det gjelder småbåthavn formålet og utbyggingsvolumet er dette revidert. Rådmannens vurdering: Forholdet til kommuneplanen (samfunnsdel og arealdel) Lille Skottholmen er avsatt til næring i kommuneplanens arealdel. Under behandlingen i kommuneplanutvalget ble det foreslått at holmen skulle båndlegges for regulering til friluftsliv/ kultur, men forslaget falt, og arealbruksformålet ble som tidligere; næring. Lille Skottholmen er med som B- prioriterte områder i Kommunedelplan for grøntstruktur, for å sikre holmen mot videre utbygging og privatisering, som friområde. I kap 12 i kommuneplanen står det følgende: Mye nærings- og boligbebyggelse i Arendal ligger i 100-metersbeltet. Det er viktig at disse eiendommene kan videreutvikles på en måte som ivaretar innbyggernes endrede behov Planforslaget er utarbeidet med tanke på videre drift av holmen som et næringsområde. Merknader fra bl.a. Aust-Agder Fylkeskommune og Fylkesmannen i Aust-Agder er tatt til etterretning. Planforslaget tar godt på vei hensyn til mange av temaene som er tatt opp under det offentlige ettersynet ved at deler av holmen er avsatt til friluftsformål og bygningene plasseres med hensyn til terrenget. Arendal har lang kystlinje og maritime tradisjoner, som preger innbyggernes levesett og kultur. Intensjonene bak planforslaget ser ut til å være i tråd med dette. 2010/11019/-34 Side4av 6

6 Friluftsdelen av holmen Rikspolitiske retningslinjer, forhold til barn og unges oppvekstvilkår Mange barn og unge i Arendal disponerer egen båt. Fra det indre havnebasseng er det svært langt ut til holmer og skjær som benyttes av allmennheten. Det blir stadig viktigere å sikre de holmer/ deler av holmer som er i dette området for slik bruk. Det er derfor fordelaktig at deler av holmen er avsatt til friluftsliv. Estetikk Bygningen som står der i dag er svært enkel i formen. Det er foreslått et tilbygg som er koplet på i en vinkel mot nord. Det er også foreslått en båtgarasje som er enkel i formen. Den lille fyrlyktliknende bygningen kan være et artig element, som kan gi holmen tilbake et særpreg den engang hadde. Teknisk infrastruktur Det er opplyst i planbeskrivelsen at holmen er tilknyttet det offentlige vann- og avløpsnettet. En mer holdbar løsning enn den som eksisterer pr. idag er under utarbeiding og er forutsatt løst i en utbyggingsavtale. Biologisk mangfold/ natur Det er ikke registrert særlige arter eller naturtyper som skal hensyntas under reguleringsarbeidet i kommunens kartsystem, i umiddelbar nærhet av holmen. Landskapsvirkninger Alt som bygges på Lille Skottholmen vil få betydning for landskapsbildet av holmen. Det er derfor viktig at bygningene får en enkel utforming. Det er foreslått at maks mønehøyde skal være 1 meter over eksisterende bygning, og byggegrensen er trukket nord for denne og tilpasset knausen bak. Opptegningen av de andre to bygningene utenfor byggegrensen på plankartet er definert nøyaktig med byggegrense i veggliv. Inntrykket av holmen vil ikke skille seg vesentlig fra slik det tidligere har vært, og er i dag. Mot byen vil friluftsdelen dominere, og fra sjøen ser man bebyggelsen. Fra sørvest Kulturminner Lille Skottholmen var fra 1885 et lite innseilingsfyr med bolig for fyrvokter. Selve fyrlampa var bygd inn i et karnapp i boligen, men i 1904 ble det bygd egen fyrlykt. Boligen ble flyttet inn til fastland i 1925, og det er ikke synlige rester etter den. Fyrlykta ble tatt ned i Siden den gang har det vært diverse 2010/11019/-34 Side5av 6

7 virksomhet på holmen, bl. a. tanksted, slipp og båtverksted. Det er div. spor igjen på holmen etter tidligere virksomhet. 3 sirkulære fundamenter for olje/ dieseltanker på toppen av holmen som vil bli overbygd av planlagte tilbygg. Kvadratisk fundament for fyrlykt; her foreslås å bygge en fyrlykt- liknende bygning på det gamle fundamentet. Fundamentet er markert på plankartet som hensynssone for å sikre bevaring. I følge planbeskrivelsen er tanken å bruke fundamentet til en fyrliknende bygning. Dette kan forenes med at fundamentet tas vare på, men forutsettes enighet med kystverket om endelig utforming. Det er gjort registreringer av gamle fortøyningsringer/-bolter som er ivaretatt som kulturminner i plankart og reguleringsbestemmelser. Konklusjon Rådmannen mener planforslaget har i løpet av det offentlige ettersynet gjort tilfredsstillende revisjoner for å imøtekomme de innkomne merknadene og ivareta interesser for både bevaring av landskapet, kulturminner og friluftslivs interesser. Driftsmessige konsekvenser av rådmannens forslag til vedtak: Planforslaget innebærer ingen kjente utgifter for kommunen. Saksfremlegget er godkjent av kommunalsjef Geir Skjæveland 21. mars /11019/-34 Side6av 6