Landbruksmeldingens ambisjoner og verdiskapingen - konsekvenser for verdikjedene

Transkript

1 Landbruksmeldingens ambisjoner og verdiskapingen - konsekvenser for verdikjedene Rørossamlingen 16. og 17. oktober 2013 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Ivar Pettersen

2 Ambisjoner, verdiskaping og verdikjeder Verdiskaping skjer i verdikjeder Komplisert for politikk Men rom for lokale initiativ og løsninger

3 Verdiskaping skjer i verdikjeder Ambisjonene Verdiskapingen Økt volum i takt med befolkningsvekst Innovasjon og produktivitetsvekst i hele verdikjeden Helhetlige programmer for bygdeutvikling Utfordringene

4 Verdiskaping skjer i verdikjeder Ambisjonene Verdiskapingen - Svært ulike markeder Utfordringene Økt volum i takt med befolkningsvekst Innovasjon og produktivitetsvekst i hele verdikjeden Helhetlig programmer for bygdeutvikling Lukket marked: melk, svin, fjørfe, egg) Underdekning: Storfe, lam, melkefett, ribbe Importkonkurranse: Frukt og grønt Konkurranseutsatt foredling: RÅK

5 Verdiskaping skjer i verdikjeder Ambisjonene Økt volum i takt med befolkningsvekst Innovasjon og produktivitetsvekst i hele verdikjeden Helhetlig programmer for bygdeutvikling Verdiskapingen Lukket: melk, svin, fjørfe, egg) Underdekning: Storfe, lam, melkefett, ribbe Importkonkurranse: Frukt og grønt Utfordringene - på siden av tradisjonell politikk Konkurranseutsatt foredling: RÅK Produktdifferensiering Organisering (Effektive karteller og infrastruktur) Incitamenter for effektivisering

6 Illustrasjoner Norsk matindustri Lofotlam, sett utenfra RÅK-industrien Svineribbe

7 Norsk matindustri

8 Suksess - norsk mat- drikkevareindustri Vekstsektoren Bearbeidingsverdi: Næringsmidler og sum industri, , prosent endring, prisjustert Øvrig industri Næringsmiddelindustri % 14% Den største industrisektoren Industrisektorer etter standard næringsgruppering (SN2007); omsetning (venstre. Mill kr og 2010 Nærings-, drikkevare- Metallindustri Oljeraffinering, kjemisk Bygging av skip og båter Maskinindustri Metallvareindustri Data- og elektrisk Maskinreparasjon og - Mineralproduktindustri Trelast- og trevareindustri Møbelindustri og annen Papir- og papirvareindustri Trykking, grafisk industri Gummivare- og Annen verkstedindustri Kilde: SSB Tekstil-, bekledning- og Forklaring: Bearbeidingsverdi (her bruttoprodukt, faktorpriser), deflatert med engroprisindeks for næringsmidler og produsentprisindeks for industri

9 Fortrinn: Råvarebasis Norsk råvarevolum; Marint og jordbruksbasert Sum, sjømat +110 % Jordbruk, jakt og viltstell - 1 % Akvakultur % Fiske og fangst + 33 % Særlig høy produktivitetsvekst Innovasjon God forvaltning av bestander Kilde: SSB, nasjonalregnskapstall i faste priser

10 Fortrinn: Råvarebasis Robust råvarebase: Jordbruk % 90 % % Samlet ressursbruk - 2,2 % p a + 2,5 % p a 70 % % 50 % % 30 % % 10 % % Produksjons-verdi, intern. priser Budsjettstøtte Skjermingsstøtte Skjermingsstøtte Produksjonsverdi, internasjonale priser + 6,3 % p a

11 Norsk råvarevolum og industriell bearbeiding; Norsk biosektor: råvarer og industri; Omsetning av norske råvarer, bearbeidingsverdi for næringsmiddelindustri. Faste priser, Indeks: Produksjon, råvarer 1970 = % Omsetning: Råvareproduksjon; % Verdiskaping; Mat- og drikkevarer

12 Fortrinn som gir gode utsikter Perspektiv på norsk jordbruksproduksjon 12-års fremskrivning av norsk jordbruksproduksjon Endringer over 12 år. Produksjonsvolum 11 % Fremskrivning over 12 år. (volum) - Gris Kjøtt totalt 18% 27% Produsentpriser Dyrket areal -7 % 8 % - Storfe Melk - Sau 16% 14% 13% 1000 årsverk Vederlag til arbeid (2009-kr pr årsverk) -30 % 42 % Produksjon totalt Egg - Fjørfe 11 % 9% 7% Tilskudd (mill 2009-kr) 0 % Korn 1% Kilde: Klaus Mittenzwei, NILF (basert på modellen Jordmod)

13 Som gir gode utsikter: Vekstpotensial i marin sektor Norsk omsetning av sjømatprodukter; fremskrivning til % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Mer enn tre-dobling Høyproduktive havområder Marine alger Nye arter Leverandørindustri inkl. fôrproduksjon Marin ingrediensindustri Havbruk, laks og ørret Fiskerinæringen Kilde: DKNVS og NTVA (2012) Verdiskaping basert på produktive hav i 2050

14 Som gir gode utsikter: Vekstpotensial i marin sektor Norsk omsetning av sjømatprodukter; fremskrivning til % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Og foredling ava marine og andre bioråvarer er i økende grad samme næring Høyproduktive havområder Marine alger Nye arter Leverandørindustri inkl. fôrproduksjon Marin ingrediensindustri Havbruk, laks og ørret Fiskerinæringen Kilde: DKNVS og NTVA (2012) Verdiskaping basert på produktive hav i 2050

15 Norsk matindustri Robust, attraktivt råvaregrunnlag Stor, voksende industri Primært råvarebasert, lukket økonomi potensialet ligger i konkurranse Industriveksten primært basert på jordbruksråvarer Råvarene reservert for norsk industri har gitt rom for kostnadsøkninger Nå ligger potensialet i globale markeder

16 Illustrasjon: Lofotlam sett utenfra Situasjon: sannsynlig, tidvis underdekning av norsk vare Betydelige tap i distribusjon av kjøtt generelt Ugunstig for dagligvarekjeder Rema koordinerer direkte med 90 produsenter i Lofoten Prisforskjell for fårikålkjøtt: Minst 200 prosent!

17 Illustrasjon: RÅK-industri

18 Skillet: Fra råvarebasert og skjermet til konkurrerende (RÅK-foredling) Råvarebasert og skjermet Konkurrerende (RÅK)

19 Skillet: Fra råvarebasert og skjermet til konkurrerende (RÅK-foredling) Råvarebasert og skjermet Konkurrerende (RÅK)

20 Skillet: Fra råvarebasert og skjermet til konkurrerende (RÅK-foredling) Råvarebasert og skjermet Konkurrerende (RÅK)

21 Skillet: Fra råvarebasert og skjermet til konkurrerende (RÅK-foredling) Råvarebasert og skjermet Konkurrerende (RÅK) Primært på RÅK-vilkår bruker Orkla ASA melkeråvare tilsvarende ca årskyr

22 Illustrasjon: Svineribbe Overskudd på svin, prispress, men import av ribbe Engrospris på svineribbe kroner over detaljists utsalgspris Tilpasningen på detaljistleddet reduserer sannsynligvis råvareverdien Forsterker motivet for differensiering

23 Illustrasjoner Norsk matindustri Lofotlam, sett utenfra RÅK-industrien Svineribbe I tillegg har vi: Norsk frukt og grønt Småskala matproduksjon / foredling / distribusjon Lokalmat Tjenesteyting på gården; Inn på tunet, reiseliv Bygdeservice Og snart prøvesmaking salg av alkohol på gård

24 Komplisert politikk Fra virkemiddel i landbrukets hender til handelsstyrt leveringskjede Flere premisser fra teknologisiden Landbruks- og matpolitikken har klare begrensninger og flere utilsiktede effekter På nærings-, innovasjons- og konkurransepolitikkens arena Markedsordningen for melk; gir tilskuddsordninger for Tines konkurrenter Markedsregulering hindring for produktdifferensiering mulig motiv for vertikal integrasjon Importvernet etableringshinder for nye dagligvarekjeder Spredt primærproduksjon konkurransevridning mellom markedsregulator og utfordrere

25 Men rom for lokale initiativ og løsninger Bondens produksjon blir mer sentral Verdiene utløses gjennom samspill i verdikjeden Samspillet er gjerne lokalt forankret

26 Samspillet er gjerne lokalt forankret Ressurssituasjonen Horisontalt Vertikalt Strategien: tilpasse ressursanvendelsen til utfordringene Organisering det mest krevende Kommunale planer Produsentorganisering Hjelp underveis: KS arbeider med verktøy for styring av planprosesser samfunnsdel; NILF deltar NILF har presentrt simuleringsverktøy for økning i primærproduksjon på kommunebasis (Tenkeloftet Trøndersk landbruk)

27 Ambisjoner, verdiskaping og verdikjeder Verdiskaping skjer i verdikjeder uavhengig av regjering Komplisert for politikk - her råder makt og kompetanse Det gir stort rom for lokale initiativ og løsninger og det kan være viktigere enn noen gang!

28 Rørossamlingen 16. og 17. oktober 2013 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Ivar Pettersen

29 Bondens produksjon blir mer sentral Merverdi ved sikker tilgang til norske produkter kjent opprinnelse grunnlag for differensiering Produksjonsplanlegging gjennom hele verdikjeden

30 Verdiene utløses gjennom samspill i verdikjeden Horisontalt; Samordning mellom bønder er nødvendig, men ingen selvfølge Eksempel Lofotlam Eksempel Norsk frukt og grønt Vertikalt; Koordinering avgjør verdier Vertikalt og horisontalt: Reelle klyngeeffekter