Innledning Omsetning i matvareindustrien... 7
|
|
- Bengt Edvardsen
- 1 år siden
- Visninger:
Transkript
1
2 Innholdsfortegnelse Innledning Omsetning i primærleddene Omsetning innen landbruksnæringen Produksjonsverdi-/omsetning innen fiske/fangst og havbruk Omsetning i matvareindustrien Verdiskaping i norsk matproduksjon Verdiskapingsbegrepet Verdiskaping i landbrukssektoren Verdiskaping av fiskeri og havbruk Verdiskaping i matindustrien Verdiskaping per årsverk Sysselsetting i primærnæringene... 1 Kilder: A Verdiskaping (Def. og forklaring) BILAG/VEDLEGG av 16
3 Innledning Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond har finansiert en årlig analyse av verdiskapings- og ringvirkningseffekter av norsk fiskeri og havbruksnæring. Analysen dokumenterer den økonomiske betydningen av sjømatnæringen målt i sysselsetting, bidrag til BNP og produksjonsverdi. Analysen har et verdikjedeperspektiv og har som mål å fange både betydningen av kjerneaktivitetene (direkte virkninger), samt de indirekte økonomiske virkningene som oppstår i næringslivet ellers på grunn av denne aktiviteten (ringvirkninger). I foreliggende notat forsøker vi å gi en oversikt over sammenlignbare tall for produksjonsinntekter, verdiskaping og sysselsetting av norsk matproduksjon. Med tilgjengelig kildemateriale er det kun mulig å lage oppsett for de to første ledd av verdikjedene, dvs. primærleddet (fiske og fangst pluss oppdrett/akvakultur, og jordbruk/skogbruk) og sekundærleddet (matvareindustri og fiskeindustri). For fiskerinæringen har vi, basert på egne beregninger (se Richardsen, Bull-Berg, Vik; 015) også spesifiserte tall for handels-/eksportleddet, samt beregninger av ringvirkninger fra de ulike leddene i verdikjeden. Slike beregninger har vi ikke tilgjengelig fra landbrukssektoren og disse er derfor ikke med i oversikten. Dokumentasjonen er primært basert på data for 013, da dett er de nyeste kvalitetssikrede tall fra Nasjonalregnskapet. 3 av 16
4 1. Omsetning i primærleddene Basis for matproduksjon i Norge er produkter fra jordbruk innen landbrukssektoren og fisk og sjømat fra hhv. høsting av naturlige bestander og produksjon via akvakultur. Når det gjelder omsetningstall for jordbruksbasert matproduksjon er det viktig å være oppmerksom på at kilder ofte oppgir tall som også innbefatter inntekter fra skogbruk, dvs. for "landbruk" 1 ). Omsetningstall for landbruket bør derfor spesifiseres i tall for jordbruk og tall for skogbruk, hvis formålet er å måle omfanget av norsk matproduksjon. For fiskeri og havbrukssektoren har vi detaljerte data for hele verdikjeden, spesifisert også mellom fangstbasert høsting og akvakulturbasert produksjon. 1.1 Omsetning innen landbruksnæringen Beregnet etter prinsippene i Nasjonalregnskapet var produksjonsverdien i jord- og skogbruk på ca. 30 mrd. kroner i 003, og den økte til 34,4 mrd. kroner i 008 og til 39,3 mrd. kroner i 013, målt i løpende priser. (NILF, 014, s.4). Produktspesifikke tilskudd inngår i produksjonsverdi (og bruttoprodukt), men ikke andre tilskudd. For jordbruket vil det blant annet si at direkte pristilskudd er med, men ikke andre tilskudd, jfr. figur 1 nedenfor. Avskrivninger er ikke trukket fra. Figur 1: Jordbrukets totalinntekt på 39,3 mrd. kroner i 013 fordelt på salgsinntekter og hovedgrupper av tilskudd. Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket (014) 1 Slik SINTEF oppfatter det er Landbruk = Jordbruk + skogbruk. Skogbruk produserer ikke mat, men er en viktig økonomisk del av samlet landbruksaktivitet i enkelte deler av landet. Produksjonsverdi er omsetning korrigert for endringer i beholdning ferdige varer, varer i arbeid og varer og tjenester kjøpt for videresalg. 4 av 16
5 Figur viser de totale produksjonsinntektene på 8,6 mrd. kroner, dvs. bøndenes totale inntekter fra salg av jobruksprodukter, ekslusive de direkte produksjonstilskuddene, men inklusive direkte prisstøtte på,5 mrd. Netto produksjonsinntekter i jordbruket 013 fratrukket alle tilskudd var altså på 6,18 mrd. kroner i 013. Jfr. Figur 1 foran og Figur 3 nedenfor. Figur : Jordbrukets produksjonsinntekter fordelt på produksjoner Omsetning landbruk Mrd. Kroner ,3 6, Brto Tilskudd Nto -13, -0 Figur 3: Brutto produksjonsverdi i norsk landbruk 013, minus tilskudd over landbruksavtalen er lik netto produksjonsverdi av produkter fra sektoren. (Kilde: Egen figur basert på data oppgitt i NIBIO; Utsyn over norsk landbruk 014). 5 av 16
6 1. Produksjonsverdi-/omsetning innen fiske/fangst og havbruk Nedenfor har vi laget en tilsvarende figur for omsetning eller produksjonsverdi i de to primærleddene i det vi kaller fiskeri- og havbruksnæringen. I likhet med tallene for jordbruksnæringen er dette tall fra nasjonalregnskapet, dvs. at omsetningstallene fra næringen er korrigert med lagerendringer, varer i arbeid, etc. Tallene er derfor sammenlignbare med tallene fra jordbrukssektoren i kapittel.1 (Data hentet fra Richardsen, et.al., 015) Omsetning fiske og havbruk Mrd. Kroner ,1 0 48, ,96 Fangst Havbruk Total sjømatprod. Figur 4: Førstehåndsverdi fisk og skalldyr og sjøpattedyr 013. Omsetningsverdi av produsert volum oppdrettsfisk. Total omsetning av fiskeri pluss akvakultur. "Samlet omsetning" innen produksjon av jordbruksvarer var i 013 var altså på 6,18 mrd. kroner når tilskudd til de ulke deler av næringen er trukket fra. Fiske og fangst oppnådde en "førstehåndsverdi" på sine landinger på nesten 13 milliarder kroner, mens havbruksnæringen i Norge produserte laks og ørret (for det meste) til en verdi av 48, milliarder kroner. Samlet hadde altså primærleddene i fiskerinæringen en omsetning/produksjonsverdi på 61,1 mrd. kroner. Ingen av delene av fiskeri og havbruk har noen form for direkte eller indirekte støtte som tilsier korrigering av omsetningsverdien for deres del av norsk matproduksjon. 6 av 16
7 . Omsetning i matvareindustrien Industriell foredling av råstoff fra jordbruk eller fiskerinæringen har et betydelig omfang og er av stor betydning for sysselsetting i enkelte fylker og regioner. Omsetningstallene for matindustrien 3 gjengis nedenfor. Merk at i denne oversikten er det som ofte omtales som "sjømatindustrien" inkludert i tallene for matindustrien. Omsetningstallene for "Fisk" i disse dataene stemmer godt overens med de detaljerte data vi har for industrileddet i fiskeri og havbruksnæringen. Figur 5: Produksjonsverdi (omsetning) i Matindustrien Kilde: Klipp fra NILF, (014). Tabellen viser en total omsetning i norsk matindustri 176,7 milliarder kroner. Dette er inklusive en del importerte råvarer, blant annet innen industrigrupperingene "Olje og fett", "Fôr", og "Sjokolade og sukkervarer", samt også noe importert fiskeråstoff. Det ligger imidlertid utenfor rammen av denne utredningen å kvantifisere omsetning kun på norskproduserte råvarer. Dermed kan det oppsummeres med at Matindustrien utenom fisk og sjømat i 013 oppnådde en produksjonsverdi på 133,6 milliarder kroner. Industrileddet i sjømatnæringen (fiskeforedling) oppnådde samme år en produksjonsverdi på vel 43 milliarder kroner, en økning på hele 8,7 % fra året før. Foredling av fisk og annen sjømat stod altså for vel 4 % av matindustriens omsetning i Matindustrien benyttes som begrep i våre data fra Rålm Ed. Mat og industri 014, NILF/NIBIO (014). Merk at Matindustrien er Nærings-og nytelsesmiddelindustri minus tobakksindustri (som stort sett er borte fra Norge). 7 av 16
8 3. Verdiskaping i norsk matproduksjon I offentlig debatt ser en ofte enkelte bruker omsetningstall fra en næring eller sektor som uttrykk for "verdiskaping". Dette er feil fordi det er fullt mulig å ha stor omsetning med tilnærmet null verdiskaping. Det er tilfelle når kostnadene ved å produsere en vare er så stor at salg av varen/tjenesten ikke dekker lønnskostnadene ved å produsere varen. Verdiskaping er altså et nøkkelbegrep i Nasjonalregnskapet fordi summen av verdiskaping fra privat og offentlig sektor utgjør brutto nasjonalprodukt (BNP) for en nasjon. 3.1 Verdiskapingsbegrepet 4 Verdiskapingen er den verdien en sitter igjen med etter å ha trukket i fra kostnader knyttet til forbruk av varer og tjenester i produksjonsprosessen. Verdiskaping må ikke sammenblandes med begreper som omsetning, produksjonsverdi eller eksportverdi som er å betrakte som mål på omsetningsverdi. Verdiskapingen måler hvilken merverdi som skapes når en trekker i fra den innsatsen av varer og tjenester som har medgått i produksjonen -også betegnet produktinnsats. For næringslivet som produserer vare og tjenester er altså verdiskapingen forskjellen mellom hva markedet er villig til å betale og de direkte kostnadene (produktinnsats) produsenten har ved å fremstille varen eller tjenesten. Denne merverdien vil typisk gå til arbeidstakere (i form av lønn), til dekning av kostnader ved lånekapital og til skatt og avgifter til staten. Endelig vil og egenkapitaleiere kunne ta utbytte av merverdien som skapes av bedriften. I Nasjonalregnskapet og i kildene vi har benyttet fra landbrukssektoren er verdiskapingsbegrepet omtalt som Bruttoprodukt. Oppsummert får vi at Omsetning/salg - Produktinnsats (råvarekostnader + direkte produksjonskostnader, ex. lønn) = Bruttoprodukt = Verdiskaping = Bidrag til BNP 4 Jfr. også vedlegg A med ytterligere definisjoner og beskrivelse av verdiskapingsbegrepet kopiert fra WIKIPEDIA 8 av 16
9 3. Verdiskaping i landbrukssektoren Verdiskapingstallene for landbrukssektoren er basert på data bearbeid av NILF (014) Mrd. Kroner ,3 15,1 0 Verdiskaping brto -, Direkte pristøtte produkter Verdiskaping ex. prissubsidier -5 Figur 6: Verdiskaping i landbruk, 013. (Kilde: NILF, 014) Brutto verdiskaping i landbrukssektoren er ifølge Nasjonalregnskapstall beregnet til 17,3 milliarder kroner. Imidlertid inngår direkte prisstøtte til bonden på en del produkter (melk, kjøtt, mm). Denne direkte prisstøtten er med i beregningsgrunnlaget for brutto verdiskaping, og må da trekkes fra for å finne korrekt verdiskapingstall for jordbruksproduksjon i Norge. Som det går fram av Figur 6 var direkte prisstøtte ca, milliarder kroner i 013, som gir netto verdiskaping innen jordbruksaktiviteter på 15,1 milliarder kroner. 9 av 16
10 3.3 Verdiskaping av fiskeri og havbruk Mrd. Kroner ,97 5,79 5 7,8 0 Fiske-/fangst Havbruk Fiskeri og havbruk Figur 7: Verdiskaping av fiske-/fangst, av havbruk og samlet for primærproduksjonsleddene i sjømatsektoren 013. Kilde: SINTEF, 015) Tallene i Figur 7 er i hentet fra Richardsen, et al. Nasjonal betydning av sjømatnæringen. En verdiskapingsanalyse med data fra 013. Den viser at havbruksproduksjon gir meget god verdiskaping (Bidrag til BNP) i 013 som i hovedsak skyldes god internasjonal etterspørsel og derav gode priser på produserte produkter. Fiske-og fangst opplevde derimot lave førstehåndspriser på levert fangst i 013 forårsaket i brå økning i fangstkvoter og påfølgende prisnedgang. 10 av 16
11 3.3 Verdiskaping i matindustrien I Figur 8 neste side vises en bearbeidet tabell hentet fra NIBIO's hjemmesider (se også Kårstad, red., 015) hvor det presenteres tall for bearbeidingsverdi i matindustrien. Dette er et annet uttrykk for verdiskaping i produksjonen, og vi ser at tallene for det de kaller "Fisk" stemmer godt overens med de data vi har for verdiskapingen i norsk fiskeindustri. Figur 8: Verdiskaping i matindustrien, 008, Vi registrerer at bearbeiding av fisk og annen sjømat var den største bidragsyter til BNP i 013. Produksjon av kjøtt og meierivarer bidro også betydelig til matindustriens verdiskaping samme år. I løpende priser stod fiskeforedling for verdiskaping på nesten 8,9 milliarder, mens den landbruksbaserte matindustrien totalt bidro med 8,8 milliarder til BNP. Som for omsetningstallene er dataene her ikke skilt ut for verdiskaping basert på norske råvarer, men viser totalen av industrien. Det betyr at også verdiskaping i Norge basert på import av råstoff til bearbeiding er med i tallene. Det gjelder særlig sjokolade og sukkervarer, men også deler av drikkevarer, fôrproduksjon og korn. 3.4 Verdiskaping per årsverk I en grafisk fremstilling har vi på basis av tall fra Nasjonalregnskapet beregnet verdiskaping per årsverk for både primærledene og industrileddene innen sjømatsektoren og for landbruk. 11 av 16
12 I figuren på neste side opereres med Næringsmiddelindustrien som uttrykk for samlet matindustri. Beregningene her skal da også inneholde fiskeforedling. Men i figuren fremkommer beregninger spesifisert for enkelte deler av primærprodusentleddene samt tall for ulike deler av tilhørende industriledd. Tallene viser at havbruk genererer stort verdiskapingsbidrag per årsverk. Det skyldes relativt få ansatte per produksjonsenhet i selve produksjonen, mens den (med unntak av noen få år) genererer store verdier. Fiske og fangst har hatt en viss nedgang i verdiskaping per årsverk de tre siste år vist her. Det skyldes i stor grad prisnedgang på viktige fiskeslag. Men fortsatt genererer hver fisker over gjennomsnittlig verdiskaping i Fastlands-Norge. Primærnæringen Jordbruk (inkl. jakt og viltstell) gir den laveste verdiskapingen per årsverk av de vi her har registrert. Fastlands-Norge 0,90 Trelast- og trevareindustri 0,84 Skogbruk Fiskeforedling Akvakultur Fiske og fangst 0,74 0,75 0,96 3,15 013* Næringsm.ind. (korr) 0,71 Jordbruk, jakt og viltstell 0,34 0,00 1,00,00 3,00 4,00 Mill. Kr. Figur 9: Verdiskaping per årsverk, Utvalgte næringsgrupperinger. Kilde: SINTEF, Sysselsetting i primærnæringene Jord- og skogbruk sysselsatte om lag personer i 013, ifølge Nasjonalregnskapet (Statistisk sentralbyrå 014a). Dette utgjorde 1,9 prosent av samlet sysselsetting i landet. I 003 var det personer sysselsatt i jord- og skogbruk. Antall sysselsatte har minket med,9 prosent per år i perioden I selve jordbruket (ex skogbruk) var det i 013 sysselsatt ca personer. Lignende utvikling har det vært i fiskerisektoren. Antall fiskere har gått betydelig tilbake over mange år. I hovedsak pga. omfattende strukturering innen flåteleddet, med større og mer effektive fangstteknologi har redusert behovet for manuell arbeidskraft ombord. Lignende utvikling har også skjedd innen fiskeindustrien. Færre anlegg, ikke minst små fiskemottak har redusert arbeidskraftbehovet, men for industriens del har nedgangen stoppet opp med noenlunde samme antall de siste år. 1 av 16
13 Antall sysselsatte innen primærleddene fiske og fiskeoppdrett var i 013 ca personer. I tilknyttet fiskeindustri jobbet det ca personer, som utgjorde årsverk. Til tross for nedgang i arbeidskraftbehovet, har det spesielt for matindustrien vært problematisk å skaffe nok arbeidskraft i Norge. Både generelt og fiskeindustri kanskje spesielt er det et betydelig innslag av "fremmedarbeidskraft" ca. halvparten av dette fra Øst-Europa. Antall innvandrere som jobber i matindustrien fortsetter å øke. I 014 var andelen 7,1 %. Figur 10: Tabellen viser sammendrag av data og tall fremkommet i de tidligere kapitler. I sammendraget har vi lagt vekt på å synliggjøre forskjellen mellom omsetningstall eller produksjonsverdi og verdiskaping i de to matproduserende næringer, jordbruk og fiskeri og havbruk. Omsetningstall og verdiskaping er for jordbrukssektoren justert med statlige overføringer som årlig tilføres denne sektoren. For matindustrien har vi skilt mellom jordbruksbasert produksjon og fiskeribasert produksjon (fiskeforedling). Det samme gjelder sysselsetting. Landbrukssektoren sysselsetter totalt knappe personer i primærleddet, og vel personer i avledet virksomhet i matindustrien. Tilsammen sysselsatte. Sjømatnæringen sysselsatte totalt ca personer i 013. Hvorav var direkte engasjert i fiske og fiskeoppdrett, mens omlag personer jobber med foredling av fisk. 5 Norsk jordbruk omsatte brutto for vel 39 mrd. Kroner i 013. Fratrukket statlige overføringer på 13, mrd. kroner beregnes netto produksjonsverdi i jordbrukssektoren til 6, mrd. Kroner. Tilsvarende var verdien av fiske og produkter fra fiskeoppdrett vel 61,1 milliarder kroner. Verdiskapingen i jordbruket var vel 15 milliarder, mens den for fiske og fiskeoppdrett tilsammen utgjorde 5,8 milliarder kroner. 5 I tallene presentert her inkluderer ikke omsetning og sysselsetting i eksport-/handelsleddet tilknyttet de ulike næringene. Omfanget av ringvirkningseffekter på annet næringsliv er heller ikke med i dette materialet. 13 av 16
14 Matindustrien, eksklusive foredling av sjømat genererte neste 9 milliarder som bidrag til BNP. Matindustrien basert på fisk og skalldyr hadde verdiskaping av sin aktivitet på neste 9 milliarder kroner. Verdiskaping per årsverk er desidert høyest i havbruksektoren, lavest i jordbrukssektoren. Fiske og fangst ligger en del over gjennomsnitt for Fastlands-Norge, mens matindustrien ligger litt under gjennomsnittet, ganske likt for jordbruksbasert og fiskeribaserte deler av industrien. 14 av 16
15 Kilder: Knutsen, H., (red.): Utsyn over norsk landbruk. Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk forskning (NILF).014. ISBN Kårstad, S., (red.): Mat og industri 015. Status og utvikling i norsk matindustri. NIBIO oktober 015 Richardsen, R., Bull-Berg, H. og Lars Vik: Nasjonal betydning av sjømatnæringen. En verdiskapingsanalyse med data fra 013. SINTEF Rapport A 6915, 015. ISBN av 16
16 A Verdiskaping (Def. og forklaring) Verdiskaping er bruk av kunnskap, kapital og/eller arbeid med det formålet å skape økonomiske verdier. Verdiskaping brukes mer presist om den verdiøkning et (uferdig) produkt eller en tjeneste får i hvert ledd av produksjonsprosessen eller verdikjeden, hvor verdiskapingen er den tilleggsverdi hvert ledd eller hver bedrift gir produktet eller tjenesten. Den verdiskapingen som skjer i en bedrift er skattbar næringsinntekt (selskapsskatt). Verdiskapingen framstår da som salgsinntekt minus produksjonskostnad, og for skatteformål får bedriften også trekke fra avskrivninger, rentekostnader osv før verdiskapingen beskattes. Det er altså overskuddet før finansposter, av- og nedskrivninger også kalt EBITDA som grovt sett utgjør verdiskapingen, og som beskattes. Et annet begrep for verdiskaping er bruttoprodukt, og når man legger sammen bruttoproduktene til alle bedriftene og produsentene i samfunnet, inklusive de offentlige, får vi i sum bruttonasjonalproduktet (det nasjonale bruttoproduktet). Bruttonasjonalproduktet er altså summen av verdiskaping i samfunnet. I de fleste land legges merverdiavgift (moms) på bruttoproduktet, dvs verdiskapingen. Hver bedrift ledd i produksjons- eller verdikjeden øker verdien av produktet litt, og denne økningen utgjør bedriftens verdiskaping (salgsinntekt kostnader). Man legger moms på akkurat denne biten ved å beregne moms av hele salgsinntekten, men samtidig gi fratrekk for kostnadene (inngående moms). I Norge ble det ilagt meromsetningsavgift fram til 1969, det vil si at det ble lagt avgift på hele hele salgsverdien, uten fradrag for inngående moms. Men i 1969 ble det også i Norge lagt om til merverdiavgift på verdiskapingen. Man flyttet altså avgiftsbyrden fra omsetningen til verdiskapingen. Kilde: Fra Wikipedia, den frie encyklopedi 16 av 16
17 Teknologi for et bedre samfunn
Nasjonal betydning av sjømatnæringen
Nasjonal betydning av sjømatnæringen - En verdiskapingsanalyse med data for 2013 Finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Dokumenter den økonomiske betydningen av sjømatnæringen
Økonomisk bærekraft; Verdiskapingsanalyse
FHF Havbruk: Samling 13.-14. oktober 2015, Scandic Hotell Gardermoen Økonomisk bærekraft; Verdiskapingsanalyse Roger Richardsen, SINTEF Fiskeri og havbruk Heidi Bull-Berg, SINTEF Teknologi og samfunn Teknologi
Ringvirkninger av norsk havbruksnæring
Kursdagene 2013 Ringvirkninger av norsk havbruksnæring - i 2010 Rådgiver Kristian Henriksen SINTEF Fiskeri og havbruk Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Bakgrunn Sentrale begreper Kort om metode
Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon
L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon
FISKEFLÅTENS BIDRAG TIL SAMFUNNSØKONOMISK VERDISKAPING. Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Ocean AS. Forum - Marine Næringer 2017, Hammerfest
FISKEFLÅTENS BIDRAG TIL SAMFUNNSØKONOMISK VERDISKAPING Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Ocean AS Forum - Marine Næringer 2017, Hammerfest Scanfishphoto/J.R.Gerhardsen, M/S "Teigenes" Foto: Guro Møen
Verdiskaping og sysselsetting i norsk sjømatnæring 2010
- Åpen Rapport Verdiskaping og sysselsetting i norsk sjømatnæring 2010 - en ringvirkningsanalyse Forfatter(e) Kristian Henriksen Merete Gisvold Sandberg, Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk Heidi
- En verdiskapingsanalyse med data fra 2013
A 2695 - Åpen Rapport Nasjonal betydning av sjømatnæringen - En verdiskapingsanalyse med data fra 203 Forfattere Roger Richardsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Heidi Bull-Berg og Lars Vik, SINTEF Teknologi
- en ringvirkningsanalyse med fokus på 2012
- Åpen Rapport Verdiskaping og sysselsetting i norsk sjømatnæring - en ringvirkningsanalyse med fokus på 202 Forfattere Merete Gisvold Sandberg, Kristian Henriksen, Stian Aspaas, SINTEF Fiskeri og havbruk
Verdiskapingen i landbruket i Rogaland
Verdiskapingen i landbruket i Rogaland Landbrukskonferansen 2013 Landbrukspolitisk konferanse, Sandnes, 5. mars Ivar Pettersen En god historie Stor verdiskaping, stor satsing Er det verdt det? Stort potensial
Hvem skal eie norsk matindustri i fremtiden?
1164516 Hvem skal eie norsk matindustri i fremtiden? Oppsummering av «Mat og industri 2012» 17. Oktober 2012 Ivar Pettersen, NILF Norges største industri Nødvendig ledd i leveringskjeden Mat og industri
Havbruks- og fiskerisektoren i Rogaland. Ragnar Tveterås
Havbruks- og fiskerisektoren i Rogaland Ragnar Tveterås Matstrategisk møte i Måltidets hus 23. august 212 Maksimering av fremtidig verdiskaping (BNP) tilsier at ressurser (arbeidskraft, kapital) bør settes
Norsk sjømatsektor har vist seg å ha et svært godt utgangspunkt i en global økonomi.
1 2 3 Norsk sjømatsektor har vist seg å ha et svært godt utgangspunkt i en global økonomi. 4 Marin sektor er i dag bygget opp rundt to fundamentalt forskjellige produksjonskonsepter. Den gamle klassiske
Samfunnsregnskap for TINE. Juli 2017
Samfunnsregnskap for TINE Juli 2017 Kort om oppdraget Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra TINE SA laget et samfunnsregnskap av selskapets virksomhet i 2016. I samfunnsregnskapet beregnes TINEs
Utarbeidet for Landsdelsutvalget i Nord-Norge og Nord-Trøndelag
- Åpen Rapport Havbruksnæringens betydning i de fire nordligste fylkene - verdiskaping og sysselsetting Utarbeidet for Landsdelsutvalget i Nord-Norge og Nord-Trøndelag Forfatter(e) Merete G. Sandberg,
Mat og industri Status og utvikling i norsk matindustri
Status og utvikling i norsk matindustri Utgitt av: Norsk institutt for bioøkonomi NIBIO Ansvarlig redaktør: Sjur Spildo Prestegard Fagredaktør: Stine Evensen Sørbye Samarbeidspartnere: Norsk Nærings- og
Mat og industri Status og utvikling i norsk matindustri
Mat og industri 2017 Status og utvikling i norsk matindustri Mat og industri 2017 Utgitt av Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO, i samarbeid med: Norsk landbrukssamvirke, Forskningsrådet, NHO Mat og
Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal
Akva Møre-konferansen 2012 Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Seniorrådgiver Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Hvorfor en slik analyse Kort
Betydningen av norsk matindustri
Betydningen av norsk matindustri Oppsummering av «Mat og industri 2013» 31. Oktober 2013 Per Christian Rålm, Nilf Bred dokumentasjon av matindustrien: Mat og industri 2013 Viser trender og utviklingstrekk
Hedmarks grønne gull. Margrete Nøkleby Hedmark Bondelag
Hedmarks grønne gull Margrete Nøkleby Hedmark Bondelag NILF rapport: Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet Rapport utarbeidet på oppdrag for FM og FK. Problemstillinger: 1. Beregne verdiskaping
Fiskeri - ringvirkninger i Troms fylke. Thomas Nyrud, Roy Robertsen og Edgar Henriksen
Fiskeri - ringvirkninger i Troms fylke Thomas Nyrud, Roy Robertsen og Edgar Henriksen Innhold 1. Fiskerinæringen i Troms a) Flåten og fiskeindustrien 2. Sysselsetting 3. Skattebidrag 4. Verdiskaping 5.
- en nasjonal og regional ringvirkningsanalyse
A19673 - Åpen Rapport Betydningen av fiskeri- og havbruksnæringen for Norge i 2009 - en nasjonal og regional ringvirkningsanalyse Forfatter(e) Trude Olafsen Merete Gisvold Sandberg,, Kristian Henriksen
Kunnskapsgrunnlag for trøndersk landbruk. Presentasjon NIBIO rapport nr 3, 2017 Steinkjer, Heidi Knutsen, NIBIO Roald Sand, TFoU
Kunnskapsgrunnlag for trøndersk landbruk Presentasjon NIBIO rapport nr 3, 2017 Steinkjer, 20.12.17 Heidi Knutsen, NIBIO Roald Sand, TFoU Sentrale resultater Landbruk er fortsatt Trøndelags største næring
Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013
NILFs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding10.12.2014 Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013 Driftsgranskingene i jordbruket er en årlig statistikk basert på regnskap og opplysninger
INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG INNLEDNING BEGREPSFORKLARINGER OMFANG OG INNRETNING AV ANALYSEN...14
2 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG...3 1 INNLEDNING...11 2 BEGREPSFORKLARINGER...12 3 OMFANG OG INNRETNING AV ANALYSEN...14 4 OMFANG OG VIRKNINGER AV FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGEN I NORGE...16 4.1 FISKERI-
Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014
Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 14.03.2016 11/01319-10 Utarbeidet av Anders Huus Til: Representantskapet og styret i Norges Bondelag Kopi: Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En
Verdiskaping fra jord til bord. om landbruk og matindustri i Vestfold
Verdiskaping fra jord til bord om landbruk og matindustri i Vestfold Selvforsyningsgrad Norge Bestillere: Vestfold Bondelag Vestfold Bonde- og Småbrukarlag LO NHO Fylkeskommunen Fylkesmannen Lansering
Mat og industri Status og utvikling i norsk matindustri
Mat og industri 2017 Status og utvikling i norsk matindustri Mat og industri 2017 Utgitt av Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO, i samarbeid med Norsk landbrukssamvirke, Forskningsrådet, NHO Mat og Drikke,
VERDISKAPINGSANALYSE
NORSK VENTUREKAPITALFORENING VERDISKAPINGSANALYSE DE AKTIVE EIERFONDENE I NORGE SÅKORN, VENTURE OG BUY OUT Basert på regnskapstall for 2013 og utviklingen over tid. MENON BUSINESS ECONOMICS på oppdrag
Samfunnsregnskap for TINE. Samfunnsøkonomisk analyse AS for TINE SA
Samfunnsregnskap for TINE Samfunnsøkonomisk analyse AS for TINE SA Kort om oppdraget Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra TINE SA laget et samfunnsregnskap av selskapets virksomhet i 2016. I samfunnsregnskapet
Samfunnsregnskap Alsaker konsern 2009
Samfunnsregnskap Alsaker konsern 2009 grunnlagsdata fra Statistisk sentralbyrå. NHO etterstreber at modellene og utregningsmetodene som er benyttet er korrekte og oppdaterte, men påtar seg ikke ansvar
Formål LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG. Bakgrunn. Avgrensing. www.tfou.no. www.tfou.no. www.tfou.no. Landbruksmelding for Trøndelag
LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG 2.3.2011 Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling Formål Dokumentere verdiskaping og sysselsetting i primærleddet fordelt på jordbruk, skogbruk og tilleggsnæringer
Regional verdiskaping i norsk sjømatnæring 2010. - med et utvidet leverandørperspektiv
- Åpen Rapport Regional verdiskaping i norsk sjømatnæring 2010 - med et utvidet leverandørperspektiv Forfatter(e) Merete Gisvold Sandberg Kristian Henriksen, Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk Heidi
Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land
Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen
Norge verdens fremste sjømatnasjon
Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:
INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG INNLEDNING BEGREPSFORKLARINGER OMFANG OG INNRETNING AV ANALYSEN...13
2 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG...3 1 INNLEDNING...1 2 BEGREPSFORKLARINGER...11 3 OMFANG OG INNRETNING AV ANALYSEN...13 4 OMFANG OG VIRKNINGER AV FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGEN I NORGE...15 4.1 FISKERI-
Produksjon og ringverknader i reiselivsnæringane
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Analyse, utgreiing og dokumentasjon NOTAT Til: Arbeidslag for reiseliv Dato: 14. august 2008 Frå: Analyse, utgreiing og dokumentasjon Arkivsak: 200705160-4/RSTR Produksjon og ringverknader
Regionale ringvirkninger og økonomiske muligheter innen reststråstoff fra oppdre?snæringen
Regionale ringvirkninger og økonomiske muligheter innen reststråstoff fra oppdre?snæringen Innlegg på konferansen Blå muligheter i Asta0ordene Torsdag 15.september 2014 av Roger Richardsen SINTEF Nord
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Fasit - Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, H09 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 0,, oppgave vekt 0,45, og oppgave 3 vekt 0,45. Oppgave (i) Forklar kort begrepene
Kommunesider for Buskerud
Kommunesider for Buskerud Dette notatet inneholder en side med informasjon for hver kommune i Buskerud. Denne informasjonen er dels offentlig tilgjengelig statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB), dels
Landbruksmeldingens ambisjoner og verdiskapingen - konsekvenser for verdikjedene
Landbruksmeldingens ambisjoner og verdiskapingen - konsekvenser for verdikjedene Rørossamlingen 16. og 17. oktober 2013 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Ivar Pettersen Ambisjoner, verdiskaping og verdikjeder
Verdiskapning og arealbehov i havbruksnæringa. Roar Paulsen 15. desember 2010
Verdiskapning og arealbehov i havbruksnæringa Roar Paulsen 15. desember 2010 Lerøy Hydrotech AS Lokalisering: Møre og Romsdal Hovedkontor på fiskeribasen i Kristiansund N Ansatte: ca 200 stk. Avl og rognproduksjon
Samfunnsregnskap for Nortura. 16.februar 2017
Samfunnsregnskap for Nortura 16.februar 2017 Kort om oppdraget Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra Nortura laget et samfunnsregnskap av selskapets virksomhet i 2016. I samfunnsregnskapet beregnes
Norsk sjømatindustri et globalt kunnskapsnav Med fokus på fiskerinæringen
Norsk sjømatindustri et globalt kunnskapsnav Med fokus på fiskerinæringen Ragnar Tveterås Seminar Fremtidige muligheter innen fiskeriteknologi, 16. august 2012 Den globale kunnskapsnav modellen Miljø attraktivitet
17.2 Oppgave Balansebudsjettering
17.2 Oppgave Balansebudsjettering Resultatbudsjett for 20x9: Salgsinntekt 10 000 Vareforbruk 7 000 Avskrivninger 900 Andre kostnader 1 600 Overskudd 500 Anleggsmidler 6 380 Egenkapital 2 462 Lager 500
Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar
NILF Klaus Mittenzwei 08.05.2013 Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar Norges Bondelag (NB) retter i et oppslag med tittel «Høyre er
Landbruksbasert næringsutvikling i Hedmark
Landbruksbasert næringsutvikling i Hedmark Landbruksmelding, Verdiskapingsanalyse og Mulighetenes Hedmark v/ Haavard Elstrand FMLA Hedmark Kommunesamling næringsutvikling Skaslien, 2. oktober 2013 1 Ny
Rapport. Nasjonal betydning av sjømatnæringen. Samlet verdiskaping norsk sjømatnæring. - En verdiskapingsanalyse med data fra 2014
Mill. NOK - Åpen Rapport Nasjonal betydning av sjømatnæringen - En verdiskapingsanalyse med data fra 204 Forfattere Roger Richardsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Heidi Bull-Berg, SINTEF Teknologi og samfunn
NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor
Regional verdiskaping i norsk sjømatnæring med et utvidet leverandørperspektiv
- Åpen Rapport Regional verdiskaping i norsk sjømatnæring 2010 - med et utvidet leverandørperspektiv Forfatter(e) Merete Gisvold Sandberg Kristian Henriksen, Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk Heidi
Havbruksnæringa Samfunnsfiende eller samfunnsbygger?
Havbruksnæringa Samfunnsfiende eller samfunnsbygger? Inge Berg, Nordlaks Bodø, 22. januar 2010 Nordlandskonferansen NORDLAKS Lokal familiebedrift Helintegrert marin næringsmiddelaktør. Eierskap gjennom
En verdiskapings- og ringvirkningsanalyse med data fra 2015 og 2016
- Åpen Rapport Nasjonal betydning av sjømatnæringen En verdiskapings- og ringvirkningsanalyse med data fra 2015 og 2016 Forfatter(e) Roger Richardsen, SINTEF Ocean Heidi Bull-Berg og Inger Lise T. Grindvoll,
Sjøma&ndustrien en foreløpig diagnose
Sjøma&ndustrien en foreløpig diagnose Ragnar Tveterås FHLs årsmøte, 3. april 2014 Mi= foredrag Jeg snakker ikke på vegne av utvalget idag Men diskusjonen er moevert av Utvalgets mandat Høringer med næringsaktører
FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Fiskeri- og kystdepartementet GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG
SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Fiskeri og havbruk AS Internasjonale prosjekter og rådgivning Postadresse: 7465 Trondheim Telefon: 4000 5350 Foretaksregisteret: NO 980 478 270 MVA SINTEF Teknologi og samfunn
Del 1: Nasjonalregnskapet fortsetter. 3. Forelesning ECON
Del 1: Nasjonalregnskapet fortsetter 3. Forelesning ECON 1310 27.1.2009 Kjernepensum: Introduksjon: Litteraturreferanser Forelesningsnotat 2 (H) Kapittel 2 (B) Øvrig pensum Statistisk Sentralbyrås hjemmesider:
Landbrukets verdiskaping i Buskerud
Landbrukets verdiskaping i Buskerud Ledermøte i Buskerud Bondelag Sundvollen - 22.1.2013 Landbruksdirektør Astrid Aass Buskerud: Landets mest varierte landbruksfylke Jordbruksbedrifter i Buskerud Antall
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 3, V Ved sensuren tillegges oppgave og 3 vekt /4, og oppgave vekt ½. For å bestå, må besvarelsen i hvert fall: gi riktig svar på oppgave a, kunne sette
SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 15/996
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 15/996 TILSKUDDSSATSER BARNEHAGE 2016 Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å bruke kommunale beregninger for tilskudd til drift
Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no
Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Underlagstall for teksten i denne pressemeldingen og andre aktuelle tall for 2010 følger under overskriften Hovedtall på side
Nye tider for norsk matindustri?
Nye tider for norsk matindustri? NILF Seminar 23 april 2010 Agenda Utvikling i norsk matindustri: mindre påvirket av konjunkturnedgangen enn annen industri Utvikling i EUs matindustri: Matindustriens konkurranseevne
Samfunnsregnskap Alsaker konsern 2011. Foto: Jo Michael
Samfunnsregnskap Alsaker konsern 2011 Foto: Jo Michael Innhold: Forbehold og tallgrunnlag fra bedriften Hvordan beregnes bedriftens verdiskaping? Ringvirkninger i tall Sammensetting av underleveranser
Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren
Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet
Kommunesider for Telemark
Kommunesider for Telemark Dette notatet inneholder en side med informasjon for hver kommune i Telemark. Denne informasjonen er dels offentlig tilgjengelig statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB), dels
Et nasjonalregnskap må alltid gå i balanse, og vi benytter gjerne følgende formel/likning når sammenhengen skal vises:
Oppgave uke 46 Nasjonalregnskap Innledning Nasjonalregnskapet er en oversikt over hovedstørrelsene i norsk økonomi som legges fram av regjeringen hver vår. Det tallfester blant annet privat og offentlig
Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Oppland
Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Oppland Presentasjon av resultater fra kartlegging med vekt på Lom /Nord Gudbrandsdal Merethe Lerfald 29.april 2013 Litt om Østlandsforskning Regionalt
Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen
Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen Capia Uavhengig informasjons- og analyseselskap Innhenting og tilrettelegging av data
Totalregnskapet for jordbruket. Litt om NILFs faste oppgaver.
Totalregnskapet for jordbruket. Litt om NILFs faste oppgaver. Forelesning UMB 18.09.2013 Lars Johan Rustad Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning www.nilf.no Fungerende direktør Lars Johan Rustad
Forord. Desember 2017 Erland Skogli Prosjektleder Menon Economics. * For definisjon av «grensehandel» som er benyttet her, se ssb.no.
EFFEKTENE AV ØKENDE NORSK GRENSEHANDEL - TAPTE ARBEIDSPLASSER, VERDISKAPING OG INNTEKTER TIL STAT OG KOMMUNE Forord Menon Economics har, på oppdrag fra hovedorganisasjonen Virke, beregnet ringvirkninger
Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4.
ECON3 Sensorveiledning eksamen H6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,4. Oppgave Hvilke av følgende aktiviteter inngår i BNP i Norge, og med hvilket beløp? a) du måker
Rapport. Betydningen av fiskeflåten. SINTEF Fiskeri og havbruk AS Forskningsbasert rådgivning A Unrestricted
A27818 - Unrestricted Rapport Betydningen av fiskeflåten Analyse av fiskeflåtens bidrag til samfunnsøkonomisk verdiskaping med data fra 2014 Forfattere Ingeborg Ratvik Heidi Bull-Berg, Inger Lise Tyholt
KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015
Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner
Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag
Forfatter: Petter Dybedal Oslo 2003, 40 sider Sammendrag: Fylkesvise økonomiske av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Hovedtrekk i analyseverktøyet Med utgangspunkt i det nylig avsluttede
FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd
VERDISKAPINGSANALYSE FOR DE AKTIVE EIERSKAPSFONDENE I NORGE 2016 Såkorn, Venture og Buyout
VERDISKAPINGSANALYSE FOR DE AKTIVE EIERSKAPSFONDENE I NORGE 2016 Såkorn, Venture og Buyout MENON-PUBLIKASJON NR. 62/2016 Av Gjermund Grimsby og Ragnhild Sjoner Syrstad Innledning I denne analysen studerer
RAPPORT 1. KVARTAL 1995
SAMMENDRAG Fortsatt resultatforbedring Mill. kr Kreditkassenkonsernets resultat etter skatter i første kvartal 1995 utgjorde 738 mill. kroner (380 mill. kroner). Resultatet tilsvarer 1,34 kroner pr. aksje
Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge
Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri
FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG
TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Fiskeri og havbruk AS Internasjonale prosjekter og rådgivning Postadresse: 7465 Trondheim Telefon: 4000 5350 Foretaksregisteret: NO 980 478 270 MVA SINTEF Teknologi og samfunn
Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren
Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal
Historisk verdiskaping fra Norges naturressurser. Analyser for Norsk olje og gass
Historisk verdiskaping fra Norges naturressurser Analyser for Norsk olje og gass Innhold - Historisk verdiskaping fra Norges naturressurser Introduksjon Verdiskaping (BNP) per næring i et historisk perspektiv
NHO. Eiendomsskatt. Utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller. Delrapport 1
NHO Eiendomsskatt Utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller Delrapport 1 April 2014 Eiendomsskatt utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller Innholdsfortegnelse
Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene?
Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Av Johannes Sørbø og Kari-Mette Ørbog Sammendrag Vi ser i denne artikkelen på hvilke rekrutteringskanaler bedriftene benyttet ved siste rekruttering. Vi
Økonomiske resultater
Økonomiske resultater * Sammenlignbare tall for 2010 vises i parentes. Regnskapsprinsipper og forutsetning om fortsatt drift I samsvar med regnskapslovens 3-3a bekrefter styret at regnskapet er avlagt
- Foredlingsindustrien i Rogaland del av ein effektiv matkjede
Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. - Foredlingsindustrien i Rogaland del av ein effektiv matkjede v/ adm. dir Gaute Lenvik NHO Mat og Landbruk Dagens
RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I SVERIGE
M E N O N - R A P P O R T N R. 5 3 / 2 0 1 6 Av Sveinung Fjose, Siri Voll Dombu og Endre Kildal Iversen RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I SVERIGE VIRKNING PÅ OMSETNING Oppsummering
ET HAV AV MULIGHETER
Om Blue Planet AS Etablert i 2004 Non-profit organisasjon for sjømat og akvakulturindustrien Nettverksorganisasjon eid av bedrifter med felles interesse for å utvikle matproduksjon i sjø ET HAV AV MULIGHETER
Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet:
Komite for næring Sak 018/13 Politikk for marin verdiskaping i Nordland Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget slår fast at fiskeri- og havbruksnæringa utgjør det viktigste fundamentet for bosetting
R I N G V I R K N I N G E R A V I N N O V A S J O N N O R G E S T I L S K U D D T I L I N V E S T E R I N G E R I T R A D I S J O N E L T J O R D B R
R I N G V I R K N I N G E R A V I N N O V A S J O N N O R G E S T I L S K U D D T I L I N V E S T E R I N G E R I T R A D I S J O N E L T J O R D B R U K Menon-publikasjon nr. 22/2017. Av Siri Voll Dombu
MAT OG INDUSTRI 2015
MAT OG INDUSTRI 2015 Status og utvikling i norsk matindustri 22. Oktober 2015 Ivar Pettersen Signe Kårstad MAT OG INDUSTRI 2015 Stabil utvikling Tegn til svekket konkurransekraft Stabil produktutvikling,
Regnskapsanalyse Bransjer og Geografi
Regnskapsanalyse 2011-2013 Bransjer og Geografi Analyse av regnskaper for bedrifter i Trøndelag og Nordvestlandet til konjunkturbarometeret 2014 for SpareBank 1 SMN 1 Datagrunnlaget Bedrifter i Møre og
Jobbmuligheter med grønn utdanning Grønn fagdag, Skjetlein, 29. oktober 2013. Halvor Nordli, «Framtidas landbruksutdanning»
Jobbmuligheter med grønn utdanning Grønn fagdag, Skjetlein, 29. oktober 2013 Halvor Nordli, «Framtidas landbruksutdanning» Litt om meg Født 1964, fra Kongsvinger, bosatt på Hamar Utdanna husdyrbruker fra
KRAVSETT FOR MERKEORDNINGEN SPESIALITET
Versjon 06.06.2016 KRAVSETT FOR MERKEORDNINGEN SPESIALITET Spesialitet skal bidra til verdiskaping og mangfold i norsk matproduksjon gjennom å fremheve nye og etablerte produkter med spesielle kvalitetsegenskaper.
INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag... 3 1. Innledning... 7 1.1. Bakgrunn og formål med analysen... 7 1.2. Kort presentasjon av Kysten er klar-regionen... 7 1.2. Referanseregioner... 9 1.3. Innhold i rapporten...
Eksempel på beregning av satser for tilskudd til driftskostnader etter 4
Søk SØK SØK MENY Du er her: Forside Regelverk og tilsyn Barnehage Tilskudd til private barnehager Regneeksempel - tilskudd til private barne... Regneeksempel - tilskudd til private barnehager 2015 Vi har
Totalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU
Totalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU 15.11.2016 Et ledende kompetansemiljø NIBIOs hovedområder er landbruk, mat, klima og miljø 680 ansatte Forskningsstasjoner og nettverk
Regjeringens arbeid med investeringsvirkemidlene i landbruket
investeringsvirkemidlene i landbruket Samling for regionstyrerepresentanter i Innovasjon Norge Siri Lothe, Regjeringens plattform Regjeringen vil; føre en fremtidsrettet næringspolitikk som legger til
De lønnsomme arbeiderne : Tallmateriale og beregninger
November 2011 De lønnsomme arbeiderne : Tallmateriale og beregninger Bjarte Sandal Denne teksten er en gjennomgang av tallmaterialet og beregningene i masterutredningen De lønnsomme arbeiderne. Teksten
Vedlegg til søknad om ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø kommune
Vedlegg til søknad om ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø kommune 1 Innledning I dette vedlegget til søknaden forsøker vi å gi en vurdering av økonomiske og sosiale konsekvenser som støtter opp om vår søknad
FORSIDEBILDE: MOSTPHOTOS.COM
1 FORSIDEBILDE: MOSTPHOTOS.COM 1 NOTAT Matindustriens konjunkturundersøkelse 2015 Anne Strøm Prestvik 2 NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk» «Handbok
Kommunestyre Formannskap
Kommunestyre 8.11.2016 - Formannskap 25.10.16 Trysil kommune skal bidra til å videreutvikle et konkurransedyktig næringsliv med utgangspunkt i lokale ressurser. Hovedutfordring for Trysil Siden 2000 har
Betydningen av fiskeflåten. Fiskeflåtens bidrag til samfunnsøkonomisk verdiskaping, tall fra
OC207A-20 - Unrestricted Rapport Betydningen av fiskeflåten Fiskeflåtens bidrag til samfunnsøkonomisk verdiskaping, tall fra 204-206 Forfatter(e) Roger Richardsen; Signe Sønvisen, SINTEF Ocean Heidi Bull-Berg;